14
EBARN ET
N
HJOR
LAURDAG 30. MAI 2015 OS & FUSAPOSTEN
OS & FUSAPOSTEN LAURDAG 30. MAI 2015
Sett
frå sida
Stor feiring i Kuvågen barnehage
KENNETH SVENNINGSEN
[email protected]
Selvfølgeligheter og
andre selvsagte ting
Onsdag ettermiddag var det 10-årsfest for tilsette,
born, foreldre, besteforeldre og andre med tilknyting til barnehagen i Kuvågen. Og borna kunne i tillegg ta i bruk flett nye leikeapparat og ein uteplass
med gummidekke.
WENCHE M. ERIKSEN
[email protected]
Tiårsfeiringa for Kulur Kuvågen barnehage vart slått saman med sommarfesten som FAU arrangerer kvart år før
ferien. I tillegg kunne ein feira opninga av eit nytt, flott
uteområde rundt barnehagen.
– Me har investert rundt 3 millionar kroner på opprustinga av uteområdet vårt, og ungane har vore så spente
og utolmodige at dei mest ikkje har kunna venta til opninga i dag, seier styrar Marielle Aanes. Ho inviterer «Os
og Fusaposten» med på ein runde like før festen startar.
På plassen framfor inngangen er det bygd eit funksjonelt og flott amfi i tre. Det har fleire trinn, og er omringa
av solide stolpar. Rundt amfiet og vidare ned mot ei nybygd grillhytte er det lagt nytt og fargerikt gummidekke.
– Tidlegare var det berre grus og sand her, og det samla
seg ofte mykje overvatn når det regna. No er det drenert
og nytt gummidekke er lagt oppå, seier Aanes.
Populært tårn
Ein kan ikkje unngå å leggja merke til det flotte utkikstårnet med sklie som er montert på baksida av barnehagebygget. Med knall blått gummidekke på framsida, ser tårnet svært innbydande ut. Det var også hektisk aktivitet og
mange blide fjes og sjå i og rundt tårnet då me tok turen
bortom.
– Me har også fått laga ny, fin grusveg opp til grillhytta
oppi skogen, fortel Marielle og peikar ut hytta som ligg
godt skjult bak vegetasjonen.
– Og her i Lillehagen, der dei yngste borna held til, har
me fått opp eit nytt, fint klatrestativ og ein sandkasse forma som eit skip med segl, seier styraren og peikar på nokre solide byggverk i tre.
Me tek ein runde og passerer ein fargerik monstervegg,
ein ny ballbane, fleire nye leikedyr, og til slutt må me ned
til den nye grillhytta, der tre kjekke foreldrerepresentantar er i full sving med pølsegrillinga.
Barnehageborna har teke plass i det nybygde amfiet på uteplassen, og stemmer her i med songen «Alle fugler».
Det nye utkikstårnet med sklie såg ut til å vera svært populært
Nøgd med resultatet
Vêrgudane må halda ei hand over barnehagen i Kuvågen, for det kom ikkje ein dråpe ned under opningstalen
til styraren, eller då borna benka seg i det nye amfiet og
stemte i med fleire fine songar, akkompagnert av tilsette.
Det var ikkje berre barnehagestyraren, borna og dei tilsette som kunne feira at det nye uteområdet endeleg var
ferdig, det gjorde også prosjektleiaren frå Kompan Norge
AS, Tommie Nilsen, som har vore sterkt involvert i utforminga av uteområdet.
– Planleggingsarbeidet starta i november 2013, og etter å ha kasta idear fram og tilbake med barnehagen og
eigarane ei tid, landa me på denne løysinga i vinter, fortel
Nilsen.
Arbeidet starta opp rundt påsketider, og onsdag kunne
dei endeleg pusta ut.
– Me har hatt nokre utfordringar, spesielt når det gjeld
gummidekket, for det kan ikkje leggjast når det regnar.
Men det gjekk til slutt det også, smiler han nøgd.
Arkitekten bak Kulur Kuvågen barnehage er Klaus Bo
Christensen frå Bo Arkitekter AS.
Leiaren i FAU, Kent Ove Ness, og barnehagestyrar Marielle Aanes er svært nøgde
med den store opprustinga av uteområdet til 10-årsfeiringa for barnehagen.
Det var mange blide fjes å sjå under feiringa onsdag kveld.
Ei flott marsipankake for å feira at Kuvågen barnehage er 10 år.
Hjelper kreftsjuke born
Etter snorklipping og offisiell opning av den nye uteplassen, kunne store og små benka seg og nyta brus, kaffi, kaker og pølser. Borda bugna av freistande kaker, bollar og
andre godsaker. Og den flotte jubileumskaka skulle vera
stor nok til å metta både dei 109 borna i barnehagen, og
alle dei vaksne som ville smaka.
I ettertid har me fått melding frå styrar Marielle Aanes
at FAU fekk inn nesten 5.000 kroner frå sal av mat og drikke. Som tidlegare år vil pengane gå til barnekreftforeininga i Hordaland.
Desse tre grillmeistrane er alt i gong med å grilla dei første pølsene i den nye
grillhytta. Frå venstre står Vidar Røykenes, Lars Erik Jansen og Jan Stian Taule.
I Lillehagen, der dei minste borna held til, er det kome nye,
spanande leikeapparat.
15
Spanande dyr og fargerikt gummidekke pyntar opp på uteplas- Tommie Nilsen frå Kompan Norge AS har vore
prosjektleiar for den nye uteplassen.
sen. I bakgkrunnen den nye grillhytta.
Livet er fullt av selvfølgeligheter, og ein heil masse selvfølgelige, selvsagte ting. Det ligger i naturen til selvsagte
ting at de ikke trenger sies. Likevel finnes det folk som får
godt betalt for å strø om seg med dette.
På TV ser du dem til stadighet. Høyt utdannede forskere, politikere, psykologer, leger eller tidligere idrettsutøvere. Felles for dem alle, er at de er hentet inn for å
forklare situasjoner som den gjengse TV-titter med noenlunde brukbart syn og hørsel kan tolke og forstå seg på
selv.
– Ja, her ser vi altså denne båten synke i havet, og de tre
om bord blir her hentet opp fra sjøen med et redningshelikopter. Hva tror du blir viktig nå?
– Jo, nå gjelder det å få på de noe tørt tøy. Deretter kan
det tenkes at de bør flys til nærmeste sykehus for en skikkelig sjekk, seier den skjeggete eksperten på nødsituasjoner i Nordsjøen.
Åh, det var godt å vite. Jeg trodde det var best at de tok
en tur på kino.
På sportsfronten er det allid godt å ha med seg kyndige
kommentatorer med lang fartstid fra idretten vi følger.
– Ja, her ser vi Bjørndalen gå inn til siste og avgjørende
skyting. Hva blir viktig nå?
– No trur eg det er lurt å skyta fullt. For å klara det må
han treffa alle blinkane. Det kan han klara dersom han
skyt godt, og treff det han siktar på. Etter det må han prøva å gå så fort som mogleg i mål. Då gjeld det å få fart på
skia og ha høg frekvens. Dersom han treff alle fem blinkane, og går raskast av samtlege dei siste 2,5 kilometrane,
trur eg han kjem til å vinna, meiner Liv Grete.
I fotballverdenen er selvfølgelighetene så innarbeidet
at en nesten ikke tenker over det når en hører dem.
– Ja, det var et godt skudd, men dessverre fikk keeper
en hånd på ballen. Dersom Moa hadde skutt litt hardere helt oppe i krysset og keeper ikke hadde nådd ballen,
da tror eg det er en god sjanse for at ballen hadde gått i
mål, konkluderer Drillo som ekspertkommentator på den
NRK-sendte landskampen.
Også i jobbsammenheng florerer det med selvfølgeligheter. På seminarer og motivasjonskurs kan en bli helt
imponert over hva folk faktisk tjener penger på.
– I en bedrift handler det om å samarbeide godt og gjøre
hverandre gode. En må utnytte de ressursene en har på
best mulig måte og tenke positivt. Skryt og ros gjør folk
glade, seier mannen med dresskoffertfleis og retro-hornbriller fra 50-talet.
Fyren er jo et geni. Hvorfor har vi ikke hatt slike kurs
før, tenker folket i forsamlingen.
I hverdagen er selvfølgelighetene så mange og så vanlige at en knapt nok reagerer. Tenk bare på den festlige
smaltalken vi så ukritisk og jovialt hiver oss inn i.
– Jaja, så du er ute og går tur du også?
– Jo, en må jo ut og lufte hodet, hehe...
Ja, hva ellers skulle eg ha å gjøre på Liafjellet med turstøvler på beina, nistesekk på ryggen, og en hund i bånd.
Neida, heldigvis ivaretar vi den gode stemningen, og
lar være å svarwe det vi tenker. Smalltalkeren ønsker oss
bare vel!
Og kanskje trenger vi disse selvfølgelighetene. Kanskje
er det slik at det gjør oss godt å høre dem. Kanskje får vi
rett og slett bedre selvtillit.
Jeg tenkte akkurat på det samme som Liv Grete, Drillo og denne eksperten i nyhetssendingen sa. Da må jeg jo
være ganske oppvakt, eller?
Ups. Nå var det like før jeg glemte Kjell Arne Totland.
Hva skulle vi gjort uten hans enorme ekspertise?
– På frokost-TV kunne han for eksempel fortelle meg at
Prins William og Hertuginne Kate såg glade ut da de viste
frem sin nyfødte datter.
Nå kunne det jo virke som det kongelige ekteparet smilte på TV-bildene som ble vist i forbindelse med innslaget,
men om jeg var i tvil, så fikk jeg altså bekreftet mine antagelser fra en skikkelig ekspert :“Ja, de så glade ut”. Tusen
takk, Totland!
(Underteikna ber om orsaking for at «Skråblikk»-spalta
denne gongen kjem i bokmålsform. Eg fann rett og slett
ikkje eit godt nok nynorsk-synonym for “selvfølgeligheter”, som jo var nøkkelordet i heile denne sjølvsagte saka)