1. No category

ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR. 4 2015
Statsbygg forvalter 450 fredede eller
vernede bygninger. Hanna Geiran, avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen
hos Riksantikvaren, og Statsbyggs eiendomsdirektør Frode Meinich er godt fornøyd med samarbeidet som sikrer vern
av bygningene. Løsninger som gjør at
bygningene tilfredsstiller dagens behov
sikrer også at de blir brukt.
VERNER
GJENNOM
BRUK
415
08 SIKKERHET BORTE OG HJEMME
På europeiske byggeplasser er sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) en selvfølge. I land utenfor Europa, derimot, er
det ikke alltid tradisjon for at arbeidet på byggeplassen skal
være sikkert og trygt.
10 FRA STUDENTPRIS TIL GJENNOMFØRING?
Statsbyggs studentpriser i arkitektur har fått mye hyggelig
oppmerksomhet både i studiemiljøer og i media. Innimellom utmerker vinnerprosjektene seg spesielt.
22 NYTT OG MODERNE MØTEROM
Selv om bygg vernes og fredes, er det betydelige muligheter for endringer og tilpasninger til dagens behov.
32 VERN, IKKJE VERN
Ved Blindern i Oslo ligg ein langstrekt, raudbrun bygning.
Her held Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo til.
Bygningen er nok ikkje noko forbipasserande legg merke
til. Sjølv ikkje flesteparten av studentane som held til her,
legg særleg merke til han. Likevel er bygningen verna.
36 I 170 ÅRS TJENESTE
Kriminalasylet på Kalvskinnet i Trondheim har vært i
tjeneste for ulike deler av justissektoren i 170 år. Det
ble oppført som «slaveri», og ble i 1895 landets første
kriminalasyl for farlige, sinnssyke kriminelle. I 2003
overtok Norsk rettsmuseum som bruker av bygningen.
Utgiver: Statsbygg
Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders
Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg, Ivan Brodey
og Jeton Kacaniku. Statsbygg ved Marianne
Sømme, Maja Ødemotland, Mette Nordhus,
Gisle Erlien og Eva Kvandal.
Redaksjonen avsluttet: November 2015
Design: Spoon
Trykk: RK Grafisk as
Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss
Opplag: 8400
Foto forside: Ivan Brodey
Korrektur: Slett og rett
Den verna busetnaden på Røros er
med og genererer fleirfaldige hundre
millionar kroner i inntekter årleg. Men
tru ikkje at Røros er eit slags museum!
Sentrum er levande og i bruk.
ANSVARLIG REDAKTØR
Hege Njaa Aschim
VIL DU HA ÅPENT ROM – HELT GRATIS?
Send e-post til: [email protected]
Åpent rom utgis fire ganger i året.
FOTO: IVAN BRODEY
14
Statsbygg: Biskop Gunnerus’ gt. 6,
Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO
Telefon: 815 55 045
Telefaks: 22 95 40 01
Web: www.statsbygg.no
E-post: [email protected]
REDAKTØR
Eva Kvandal
[email protected]
VIL DU HA NYHETER FRA
STATSBYGG VIA E-POST?
Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt
/Nyhetsabonnement/
FØLG OSS PÅ
FACEBOOK, YOUTUBE OG TWITTER
04 leder
ÅPENT ROM NR. 4 2015
På byggeplassen til det nye nasjonalmuseet viser Statsbygg seg som forbilde for byggenæringen når det gjelder både fravær av skader og ulykker,
seriøsitet i bransjen, lave klimagassutslipp og god arkitektur. Blant annet.
Harald
Vaagaasar
Nikolaisen
ADMINISTRERENDE
DIREKTØR I STATSBYGG
Jubileum med
blikket rettet fremover
J
eg er stolt over å jobbe i Statsbygg. Det vet jeg at kollegene mine
Vår glede over å jobbe i Statsbygg handler om mer enn selve byggene.
også er. Og vi har gode grunner til det. Neste år feirer Statsbygg
Stortinget har bestemt at Statsbygg skal være et forbilde i bygge- og eien-
200-årsjubileum. Det er en fin anledning til å vise frem hva vi
domsbransjen. Det er en oppgave vi tar med stort alvor. Vi har markert oss
kan og hva vi står for. Utvalgte bygninger over hele landet vil til
i kampen for å redusere skader og ulykker på våre arbeidsplasser. Som en
høsten være åpne for publikum. Folk kan gå inn og kikke på arkitekturen
betydelig aktør i byggebransjen har vi mulighet til å stille krav som rydder
og få innblikk i virksomheten som holder til der. Statsbygg i 200! vil bli et
opp og setter standarder i markedet. Bygge- og eiendomsbransjen er en
fint jubileum. Samtidig som mange av eiendommene vi forvalter er flotte
av Norges aller største næringer. Når vi bidrar til økt verdiskapning, inno-
og spennende bygg, huser de virksomheter med sentrale samfunnsoppga-
vasjon og seriøsitet innenfor arbeidsfeltet vårt, gir dette gevinster langt
ver. Det er interessant å kikke bakover i historien og se hvilken betydning
utover våre egne prosjekter og eiendommer.
de enkelte byggene har hatt for statsdannelsen.
Statsbygg jobber også med energieffektivisering, miljøvennlige løsninger
og klimaregnskap. Den norske stat har forpliktet seg til å redusere utslippene og der skal vi gjøre en forskjell. Byggebransjen står nemlig for hele
30 prosent av verdens klimagassutslipp. Vår ambisjon er at byggebransjen skal gå fra å være et problem til å bli en del av løsningen for klimaet.
Statsbygg må, som alle andre, ha evne til å endre seg. Det har vi vist gjennom historien og det skal vi fortsette med. Kun et knippe statlige institusjoner har overlevd i 200 år. Som statens redskap må vi forandre oss i takt
med tiden og statens behov. Vårt store fortrinn er kompetansen vår. Fordi
vi har inngående kjennskap til vår bransje, kan vi også se utviklingstrekkene tidlig og starte jobben med å finne gode løsninger. Vårt langsiktige
arbeid med digitalisering av byggeprosessen er et godt eksempel på dette.
Etter flere tiår med sterk økonomisk vekst er det nå en oppbremsing i
statens inntekter. Det får konsekvenser for staten og for oss. Sentralt i vår
strategi for perioden 2016-20 står arbeidet med å redusere statens samlede
utgifter til arealbruk. Statsbygg skal fortsatt være en aktør som strekker
bransjen og bygger høykvalitetsbygg, men vi skal også kunne dekke kundenes behov for lokaler til lavest mulig kostnad. I de fleste land i Europa
ser vi at staten nå reduserer sine arealer. Vår søsterorganisasjon i Finland
skal kutte statens leieutgifter med 100 millioner euro i løpet av åtte år. Som
å takle også slike oppgaver.
Jeg gleder meg til Statsbygg i 200! Jubileet blir en fin anledning til å presentere oss og vise frem noe av det vi har fått til. Samtidig er det en flott
anledning til å rette blikket fremover og mobilisere for utfordringene som
ligger foran oss.
FOTO: KEN OPPRANN
FOTO: TROND ISAKSEN
statens fremste rådgiver i bygge- og eiendomssaker skal vi være rustet til
aktuelt 07
ÅPENT ROM NR. 4 2015
På teGNebrettet
Framover for
FRAM 2 i Tromsø
ARKITEKT: PKA ARKITEKTER
Statsbygg reviderer nå forprosjektet
for tilbygg og utvidelse av dagens
lokaler for FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning.
Her i Fram 2 skal sju av senterets
totalt 20 institusjoner holde til på
9000 m2 over seks etasjer. Godt
samarbeid med brukerrepresentanter er avgjørende når alle leietakeres
ulike behov skal ivaretas. Statsbygg
må også finne helhetlige løsninger
som er gode både for det planlagte
tilbygget og lokalene som er der i
dag, og ta hensyn til en bilvei som til
slutt skal gå tvers gjennom bygget.
I arbeid
Bunnen er nådd,
nå skal vi bygge
oppover!
Tekst: Maja Ødemotland Foto: Helge Skodvin
I jobben som driftssjef har Torild personalansvar for fem driftsledere og en driftstekniker. Sammen sørger de for at leietakeren har fasiliteter som fungerer.
– Vi er kontaktpunktet mot kunden. Nå har vi ukentlige møter med Høgskolen, og målet er at de skal kunne drive sin virksomhet mest mulig hensiktsmessig, sier Torild.
Med to fagbrev i elektrofag og teknisk fagskole i bagasjen, har Torild jobbet
både som elektriker og prosjektleder i entreprenørbransjen, før hun begynte i
Statsbygg i 2011. Da gikk hun rett inn i Høgskolen i Bergens samlokaliseringsprosess, og etter hvert til Statsbyggs hittil aller største eiendom.
– Vi nærmer oss nå overtakelse av over 51 000 kvadratmeter på Campus
Kronstad. Samtidig har vi vært i prosesser med avhending av flere andre
eiendommer. Med ekstra mye å gjøre kan det skje at vi enten må gjøre noen
omprioriteringer eller ta en skikkelig raptus for å komme i mål med de daglige
oppgavene. I denne overgangsfasen er det spesielt viktig med rause kollegaer
som stiller opp ekstra når det trengs.
– Det er ganske unikt hvordan vi stiller opp for hverandre, noe jeg tror gjelder
hele driftsorganisasjonen i Statsbygg. Denne gjengen setter ofte sine personlige
behov til side og deler på belastningen hvis noe uforutsett skjer.
Utfordringer i arbeidsdagen til tross, det er en kjent sak i Statsbygg at de som
jobber på drift ofte har et spesielt varmt forhold til eiendommen «sin». Torild er
ikke noe unntak:
– Jeg bor selv rett ved høgskolen. Når det er mørkt ute og belysningen står
på i og utenfor bygget, fremstår eiendommen som særs vakker til tross for sin
størrelse. Innvendig er dette også et veldig pent bygg som absorberer utrolig
mange mennesker på en god måte, og jeg er utrolig stolt av å jobbe her.
FOTO: KEN OPPRANN
Torild Gudim er sjef for driftsgruppen på det som
i dag er den største eiendommen i Statsbyggs portefølje:
Høgskolen i Bergen, Campus Kronstad.
FOTO: KEN OPPRANN
Drifter Statsbyggs
største eiendom
KlipPET og klart
Nytt tollsted
i Junkerdal
I oktober åpnet Junkerdal nye tollsted. Det
skal bidra til effektiv grensekontroll mellom
Norge og Sverige og beskytte samfunnet
mot illegale varer. Det buede taket er tilpasset både klima og omgivelser. Tollbygningen
ligger helt oppe på høyfjellet og må tåle
store vindstyrker og mye snø. Det er også
bygget slik for at lyset fra bygningen ikke
skal skremme reinsdyr, den ligger nemlig
i et område med reindriftsbeite. En seks
meter høy terrengvoll er også etablert for at
reinsdyrene skal kunne passere tollstedet så
lite forstyrret som mulig.
På byggetomten til det nye nasjonalmuseet er gravearbeidet nå ferdig. Et
13 000 m2 stort og ti meter dypt hull
står klar for neste fase: betong. Nå skal
råbygget opp. Det begynner å reise
seg på nyåret og skal bestå av en kjeller med mesanin og et overliggende
bygg på fem etasjer. Betongarbeidene
vil ta inntil to år. I mellomtiden kan
store og små titte inn på arbeidene
gjennom et hull i gjerdet rundt byggeplassen, eller fra informasjonssenteret
Mellomstasjonen på Vestbanen, som
er åpent hver lørdag kl. 12-16.
FOTO: HÅVARD ANGELL/STATSBYGG. ARKITEKT: UNO ARK OG DESIGN
jobben min
08 statsbygg i utlandet
ILLUSTRASJON: BYGGEENÆRINGENS FORLAG
ÅPENT ROM NR. 4 2015
Alle kan forstå illustrasjonene som brukes på byggeplassen, uavhengig av språkog leseferdigheter.
SIKKERHET BORTE
OG HJEMME
På europeiske byggeplasser er sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
en selvfølge. I land utenfor Europa,
derimot, er det ikke alltid tradisjon
for at arbeidet på byggeplassen
skal være sikkert og trygt.
L
Tekst: Eva Kvandal Foto: Rigmor Leirvik
LOKALE TILPASSINGER
arbeidere» og bærer materialene på hodet på tradisjonelt vis.
De vanlige vernehjelmene gjorde dette vanskelig og lasten
slik de var vant med.
–Vi
– må derfor i større grad tenke praktisk tilrettelegging
land. Verneutstyr er viktig – hjelm, sko, jakker og vester må
når Statsbygg bygger i utlandet. På den måten ska-
leder for ambassaden i New Dehli og har vært regelmessig på
per man ikke bare arbeidsplasser, men trygge ar-
byggeplassen de siste 2,5 årene.
Andre ganger kan det være kommunikasjonen som er et problem. Derfor legges det opp til jevnlige SHA-møter med alle ar-
–Vi
– stiller krav til forbud mot barnearbeid i alle våre kon-
beiderne for å øke kompetansen og forståelsen for hvor viktig det
trakter, sier Rena Flåteteigen Kløvstad, prosjektleder i Stats-
er å ha rutiner som gjør byggeplassen til en sikker arbeidsplass.
og stikkprøver for å sjekke lønns- og arbeids–Vernerunder
–
forhold er også en svært viktig del av arbeidet. I tillegg har
–Enkle
–
tiltak som laminerte SHA-billedillustrasjoner på
byggeplassen er også et effektivt virkemiddel for å minne
om sikkerheten, sier Rena Flåteteigen Kløvstad.
vi et stort fokus på organisering av byggeplassen: adgangs-
Selv om SHA til tider kan være vanskelig å gjennomføre i
kontroll, ryddig byggeplass, kollektivsikring og risikovurde-
samme grad som hjemme i Norge, er det likevel viktig ikke å
ring i forhold til utsatte arbeidsoperasjoner er noen av tilta-
la dette bli en unnskyldning for å slippe unna SHA-kravene.
kene. Alt dette er med på å gjøre byggeplassen sikker og fri
–Med
–
lokale tilpasninger kan vi komme veldig langt med
for ulykker.
5
i SHA-arbeidet i afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske
for å få det til, mener Rigmor Leirvik, som har vært prosjekt-
bygg.
3
styrt med hjelmer med flat topp kunne de fortsette å bære
på. Men av og til må vi tilpasse oss den lokale byggeskikken
beidsplasser. Samtidig er Statsbygg med på å skape
4
2
kunne lett falle av og skade kvinnene, men etter at de ble ut-
ikevel er SHA en verdi som Norge ønsker å fronte
verdier i form av å styrke menneskeverdet.
1
I land som India og Nepal brukes ofte kvinnene som «sjaue-
SHA-arbeidet vårt, avslutter Leirvik.
1. Allmøte med byggearbeiderne er en viktig arena
for å formidle sikkerhet på
arbeidsplassen.
2. De kvinnelige «sjauearbeiderne» tar en pause i
skyggen.
3. Flat topp på hjelmene
gjør det mulig for kvinnene
på byggeplassen å bære
materialene på den måten
de er vant til.
4. Hjelm, synlighetsvest,
vernesko og rekkverk på
byggeplassen er helt i tråd
med hjemlige HMS-regler.
5. Betongstøping er i gang
på taket til det som skal bli
Norges nye ambassade i
New Dehli. Den skal stå
ferdig i juli 2016.
10 aktuelt
ÅPENT ROM NR. 4 2015
Den store fjellhallen heller 37 grader og
byr på en unik ramme for å presentere
historien om Søftestad gruver. Enkle rampeog trappekonstruksjoner sammen med
lyssetting gjør at publikum kan oppleve et
rom det neppe finnes maken til i Norge.
J
ohn Sanden og Peter Brekke Skråvik står bak ett av
vinnerprosjektene som har utmerket seg. De vant
studentprisen ved NTNU våren 2012 for et besøkssenter i en nedlagt malmgruve. Siden da har de fått
så mye oppmerksomhet og støtte at deres prosjekt «Nytt liv
i Søftestad gruver» har tatt viktige skritt mot realisering.
Prisen fra Statsbygg har fungert som et verdifullt kvalitetsstempel. Resultatet kan bli et annerledes og spennende gruvemuseum i Nissedal kommune i Telemark. Prosjektet tar utgangspunkt i en nedlagt jerngruve på østsiden av innsjøen
Nisser, og viser hvordan man med enkle konstruksjoner kan
få fram noe av strukturen i gruveanlegget som lå over bakken, og i tillegg skape ny virksomhet i øverste del av gangene og rommene i fjellet.
FRA STUDENTPRIS
TIL GJENNOMFØRING?
Statsbyggs studentpriser i arkitektur har fått mye hyggelig oppmerksomhet både
i studiemiljøer og i media. Innimellom utmerker vinnerprosjektene seg spesielt.
Tekst: Gisle Erlien Illustrasjoner: John Sanden og Peter Brekke Skråvik
GLEMTE ROM BLIR ATTRAKSJON
Noe av attraksjonen ved prosjektet ligger i de enorme rommene som er sprengt ut i fjellet for å utvinne malm. Man
kommer inn i en diger hall der både gulv og tak skrår 37 grader for å følge malmåra nedover. Sjakter og trapper følger
malmen videre – 1764 trinn fører til bunnen, mer enn 300
meter under hallen. Det meste av dette står under vann, men
hallen er et unikt rom som kan brukes til utstillinger og arrangementer.
Statsbyggs jury uttalte: «Programmeringen er troverdig
og løsningene er praktiske og funksjonelle. Med en nyskapende og eksperimentell tilnærming bearbeides Søftestad
gruver til en moderne turistdestinasjon. Besvarelsen er godt
gjennomført fra plan til detalj. Besvarelsen viser enkle og tilpassede løsninger på komplekse utfordringer. Det arkitektoniske konseptet har funnet en formmessig klarhet som utstråler kvalitet. Blant konkurrerende steder og destinasjoner
vil Søftestad gruver få en egenart og identitet som står støtt.»
12 aktuelt
ÅPENT ROM NR. 4 2015
håkonshallen
operaen
Hardanger tingrett
Falstadsenteret
Grønland politihus
TEMA
Kulturhistoriske
bygninger
ETTER STUDENTPRISEN
Sanden og Skråvik forteller at Statsbyggs studentpris har be-
Hvor godt tilpasset løsningene var skulle snart vise seg i vir-
tydd seriøsitet og tyngde i møtet med kommunen og andre
keligheten: Fordi Sanden og Skråvik i masteroppgaven hadde
aktører; anerkjennelsen fra en av de store aktørene i nærin-
lagt vekt på å skape et gjennomførbart prosjekt kunne de alle-
gen viste at prosjektet fortjente å bli tatt på alvor. Arkitektene
rede høsten 2012 presenterte sine ideer for Nissedal kommu-
ser det også som verdifullt å holde kontakten med Statsbygg
ne. Og kommunen kvitterte med å lage en arbeidsgruppe for
i det videre arbeid, selv om Statsbygg ikke kan engasjere seg
å se hvordan de kunne komme videre. Denne arbeidsgruppen
direkte i prosjektet.
har jobbet kontinuerlig siden da. Resultatene er blant annet:
Rampen fram mot utsiktspunktet henger mellom
furutrærne, og avslutter
museumsvandringen med
en voldsom kontrast til det
mørke dypet man kommer
ut fra: Utsikt over dalen,
innsjøen Nisser og det uteanlegget man har vandret
gjennom.
Arkitekturmuseet
bergen tinghus
HVOR GÅR VEIEN VIDERE?
• Leieavtale med grunneier
Det gjenstår fortsatt mye før prosjektet blir virkelighet, men
• Vedtak i kommunestyret om å starte utvikling med grunn-
ambisjonen er å ha etablert første trinn av anlegget innen 2019.
lag i prisvinnerprosjektet
For å komme dit trengs blant annet nye bevilgninger. Så langt
• Prosjektering er i gang, og forprosjekt avsluttet
har de fått støtte fra Nissedal kommune, Telemark fylkeskom-
• Kostnadsoverslag fra en lokal entreprenør ble innhentet mai
mune og Sparebankstiftelsen. Nå arbeider de for å få enda fle-
2015; tallene bekreftet at prosjektet er realiserbart og gir
re aktører med på spleiselaget, også fra næringslivet. Dersom
mye for pengene
prosjektet lykkes kan det gå slik Statsbyggs jury spådde – at
• Kommunestyret har enstemmig vedtatt å fortsette arbeidet
med hovedprosjektet.
gamle Søftestad gruver skal forvandles til en destinasjon med
egenart og tydelig identitet blant konkurrerende attraksjoner.
Vik fengsel
Kongsvold fjellstue
bastøy fengsel
BERGSKRIVERGÅRDEN
tema: kulturhistoriske bygningar
LØNNSAMT VERN
Den freda Bergskrivergården, i samspel med resten av den
verna busetnaden på Røros, er med og genererer fleirfaldige
hundre millionar kroner i inntekter årleg.
Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ivan Brodey
24
32
Bergmannsgata
15, 7374 Røros
ROLLA TIL STATSBYGG
OPPDRAGSGIVAR
Eigar og forvaltar
Justisdepartementet
ARKITEKT
STOD FERDIG
BRUTTO GOLVAREAL
Ukjend
ca 1780
ca 800 m�
16 tema: kulturhistoriske bygningar
ÅPENT ROM NR. 4 2015
Kva annan norsk kommune med 3500
innbyggjarar har heile 21 kafear og matstader?
REIDUN ROLAND AKTIV LOKALPOLITIKAR PÅ RØROS SIDAN 1960-TALET
B
ergskrivergården er eit av dei bygga flest turistar vil
LEVANDE SENTRUM
sjå og fotografere her på Røros, fortel lensmann Ulf
I tillegg til at Bergskrivergården er eit unikt bygg med sin
Ivan Vintervold, som har arbeidsplassen sin i bygget
eigen historie, er bygget ei brikke i ein større heilskap. Rø-
frå 1793. – Det er særleg den staselege døra og trappa
ros har totalt 110 freda bygg og ei vernesone med 1500–2000
som fangar interessa til turistane. Nokon kjem innanfor òg.
Om eg har tid, gir eg dei ei lita omvising.
bygningar.
gamle gruvesamfunnet i Sør-Trøndelag. Dei første åtte byg-
deleg stolt av lokala som staben på tolv disponerer. Vinter-
ningane blei freda i 1922. I 1980 kom bergstaden Røros på
vold seier han kan føle Røros-sjela i veggene. Bergskriver-
Unescos verdsarvliste.
blei nedlagd i 1977. Direktøren budde i andre etasje. No er
det Statsbygg som har ansvaret for drift og vedlikehald av
bygningen.
Den lokale domstolen «Bergretten» hadde òg tilhald her,
– Kva annan norsk kommune med 3500 innbyggjarar har
heile 21 kafear og matstader? seier ei smilande Reidun Roland, aktiv lokalpolitikar sidan 1960-talet.
Lensmannskontoret sin bygning er flankert av Jernia på
over bygget, som ligg i hjartet av Røros og ber sterkt preg av
den eine sida og G-Sport på den andre, dei òg gamle stase-
røroshistorie. Den som går inn, blir møtt av måleri med rø-
lege trehus.
den første koparmalmen, og koparverkdirektørar.
Ifølgje verdsarvkoordinator Erlend Gjelsvik i Røros kommune er det eit stort poeng at den verna bygningsmassen er i bruk.
Ein politidelegasjon frå London stussa då dei kom på be-
– På Røros har vi ikkje eit nytt sentrum og eit gammalt sen-
søk, fortel lensmannen. Held politiet til her? Eit gammalt tre-
trum. Sentrum er det gamle. Dei verna bygga husar butikkar,
hus med småruta vindauge og blondegardiner?
kafear, bustader, kontor og offentlege servicetilbod.
Vintervold innrømmer at Bergskrivergården har mykje
Røros er eit svært godt eksempel på kva vern kan bety for
«daudplass» og høge fyringsutgifter. Stoltheita over å vere
omdømmet og økonomien til ein stad. Ifølgje verdsarvkoor-
i bygget er likevel sterkare enn det han kjenner på av ulem-
dinator Gjelsvik bidreg kulturminna til inntekter på «fleir-
per, seier han.
faldige hundre millionar kroner i året» om ein reknar med
– Alle som kjem innom, synest vi har det veldig triveleg, og
det blir ein glad av å høyre, legg kollega Kari Schjølberg til.
3
4
5
Men tru ikkje at Røros er eit slags museum! Sentrum er levande og i bruk.
og lensmannen synest det passar at ordensmakta har teke
rosmotiv: forfattaren Johan Falkberget, Hans Åsen som fann
2
Riksantikvaren begynte tidleg å interessere seg for det
Lensmannen, som er fødd og oppvaksen på Røros, er ty-
gården var administrasjonsbygg for koparverket inntil drifta
1
ringverknadene.
Ei undersøking gjord av Norsk institutt for kulturminne-
Schjølberg stikk ikkje under stol at bygget er gammaldags
forskning (NIKU) og ECON Analyse AS i perioden 2005–2008
og trekkfullt; vinterstid sit ho med støvlettane på. Men det
viser at 60 prosent av dei som dreg på ferie/fritidsreise til
har Statsbygg lovd å betre. Sjefarkitekt Gisle Erlien fortel at
Røros, gjer det på grunn av kulturminna. Berre hotellover-
det er gjort termofotografering for å sjå kva kjelda til trekken
nattingar og dagsturistar utgjorde i 2005 heile 95 millionar
er, og det vil i første omgang bli gjort tetting i samanføyingar.
kroner i året.
1. Lensmann Ulf Ivan Vintervold er stolt leigetakar
av den freda Bergskrivergården på Røros.
2. Svært mange turistar
stoppar og fotograferer
inngangspartiet. Trappa
er laga av steinhyller. Over
døra er koparverket sitt
monogram. Hovudinngangen mot gata kan av fredingsomsyn ikkje endrast,
men rullestolbrukarar kan
bruke inngangen i det flotte gardsrommet.
3. Politistudent Maren
Døhl Schjølberg og politibetjent Eivind Rian i eit av
dei tre avhøyrsromma som
lensmannskontoret disponerer.
4. Nytt og gammalt møtest
i resepsjonen, der passmaskina har ein sentral plass. I
resepsjonen heng óg eit måleri av Hans Åsen (t.h.) som
fann koparmalmen som førte til grunnlegginga av Røros koparverk i 1644.
5. Politijakker på rekkje og
rad i gangen.
tema: kulturhistoriske bygningar 19
ÅPENT ROM NR. 4 2015
Det er heva over all tvil at den gamle busetnaden og dei kulturhistoriske
minna utgjer ein stor verdi for selskapet vårt.
KRISTIN BENDIXVOLD DAGLEG LEIAR I RØROSMAT
1
3
2
4
1. Røros-kyrkja er eit ynda
fotomotiv for turistane.
2. Røros har eit blømande
næringsliv, og mange bedrifter bruker omdømmet
til staden i marknadsføringa. Dagleg leiar Kristin
Bendixvold i Rørosmat har
famnen full av lokalprodusert mat som blir seld over
heile Noreg.
3. Maren Døhl Schjølberg
med kvalpen Ludvig som
kanskje skal bli narkohund.
Bygningen bak er arkivbygget til koparverket, som no
husar arrestavdelinga til
lensmannskontoret.
4. Koparverket gav
arbeidsplassar og ein tettstad vaks fram 630 meter
over havet.
Ifølgje Gjelsvik er dette berre ein bit av den totale gevinsten
Bendixvold legg til at sjølve bykjernen i Røros består av tid-
som kulturminna gir.
legare gardsbruk. Våningshusa vender ut mot gata, mens
– Rørosmartnan, som går føre seg fem dagar i februar, dreg
gardsromma består av fjøs, låvar og uthus.
aleine inn 100 millionar, ifølgje ringverknadsanalysar. Om
Rørosmat er ei paraplybedrift for 32 lokale produsentar
den gamle busetnaden ikkje hadde vore teken vare på, spørst
som til saman tilbyr 500 ulike matvarer frå Røros-traktene.
det om Rørosmartnan i det heile hadde eksistert.
«Flatbrød fra Røros» og «Rørossmør» er to av dei mest kjende
Generalsekretær i Fortidsminneforeningen Ola Fjeldheim
produkta. Selskapet, som blei starta i 2003, har vakse 30–50
seier dei økonomiske ringverknadene av kulturminne er be-
prosent årleg. Omsetnaden i fjor var på 30 millionar kroner.
tydelege på stader som Røros, som har internasjonalt format
Produkta blir i dag selde til storhushald og i daglegvarebu-
og ofte inngår som del av ein lengre tur som turistar tek. Un-
tikkar over heile Noreg.
dersøkingar viser at folk legg igjen ti prosent i billettlukene
og 90 prosent på anna.
Røros Tweed er ei anna bedrift som gjer det bra. Bedrifta,
som hovudsakleg satsar på ullpledd med motiv, konkurrer
på den internasjonale marknaden og har mellom anna inn-
VEKST I KJØLVATNET
gått samarbeid med arkitektfirmaet Snøhetta og kunstnaren
Vern har ikkje alltid vore i vinden. På 50- og 60-talet var mo-
Bjarne Melgaard.
derniseringtakta svært høg på Røros òg, og mange ønskte å
få rive «den gamle skiten» og leggje fattigdommen bak seg,
STORE VERDIAR I VERN
fortel verdsarvkoordinatoren.
Den danske stiftinga Realdania har i fleire undersøkingar do-
Erlend Gjelsvik beskriv rørosingar som ultrapatriotar som
kumentert at kulturminne gir store økonomiske ringverkna-
er svært stolte av staden sin. Dei aller fleste ser verdien av
der. Undersøkinga «Verdien av bygningsarven» viser mellom
bevaring. Samtidig er det konfliktar på kvardagsplanet, for
anna at byar og strøk med verna bygningar trekkjer til seg
eksempel når nokon ønskjer å skifte vindauge på huset og
både turistar og nye innbyggjarar. To av tre turistar i Ribe,
blir irriterte over regelverk for vern som er med og styrer kva
den eldste byen i Danmark, kjem på grunn av bygningsarven.
som er lov og ikkje.
NIKU/ECON konkluderte med det same på Røros.
– Det er viktig at vi som er innbyggjarar i kommunen, kla-
Analysen frå Danmark viser at vern aukar verdien på bu-
rer å sjå det store biletet, seier han. – Kulturminna er i stor
stader òg. Leilegheiter med høg verneverdi har 18 prosent
grad det vi lever av på Røros. Den gamle bygningsmassen er
høgare kvadratmeterpris enn gjennomsnittet i området. For
kapitalen vår for framtida, og vi må sørgje for å forvalte han
einebustader med høg verneverdi er prisane heile 30 prosent
riktig. Det betyr at næringsutvikling i Røros må skje på pre-
over snittet. Jo fleire verneverdige bygningar som finst i eit
missane til kulturminna.
område, jo høgare er prisen for alle bustadene.
NIKU/ECONs analyse viser at mange assosierer Røros
Ifølgje analysar gjorde av English Heritage gav kulturar-
med «kvalitet». Ifølgje Gjelsvik er mange nyetablerte firma
vsturismen i Storbritannia 26,4 milliardar pund i inntekter
svært medvitne om å bruke Røros-namnet som drahjelp i
i 2011, medrekna ringverknadene i andre sektorar. Kultur-
marknadsføringa.
minne bidreg meir til den britiske økonomien enn både re-
Dagleg leiar Kristin Bendixvold i Rørosmat fortel at bedrifta
klameindustrien og filmindustrien.
frå dag éin har bruka «Røros-omdømmet» for alt det er verdt.
Verdsarvkoordinatoren i Røros kommune ønskjer samti-
– Det er heva over all tvil at den gamle busetnaden og dei
dig å åtvare mot at turisme og økonomisk gevinst blir drivan-
kulturhistoriske minna utgjer ein stor verdi for selskapet
de faktor for vern av gamle bygg. Om det skjer, er han redd
vårt, seier ho.
opplevingane kan miste noko av det autentiske. Verdien av
20 tema: kulturhistoriske bygningar
ÅPENT ROM NR. 4 2015
Røros, som kom på Unescos verdsarvliste i 1980,
har 110 freda hus og ei
verna sone som består av
1500–2000 bygningar.
vern kan og bør målast på mange andre vis, seier Gjelsvik.
neverdige bygg og tradisjonelle handverksfag, ifølgje måleri-
Sakprosaforfattar Ottar Julsrud, som nettopp avslutta arbei-
konservator og forskar Tone Marie Olstad ved Norsk institutt
det med Statsbygg si jubileumsbok, poengterer at kulturmin-
for kulturminneforskning (NIKU).
ne bidreg sterkt til å fortelje oss kven vi er som folk og land.
– På 80-talet fanst det berre eit fåtal målarar i landet som
– Å ta vare på kulturhistoriske bygg er viktig for identite-
meistra tradisjonelle teknikkar som marmorering, sjablong-
ten vår som nasjon. Det kollektive minnet blir styrkt av gam-
måling og ådring (red.mrk.: imitasjon av tre). Situasjonen er
le bygg. Det er ikkje berre festningar som er verde å ta vare
ein heilt annan i dag. Vi treng at staten går i front i arbeidet
på, men også bygg som dokumenterer korleis folk levde og
med dei verneverdige eigedommane og bruker materiale og
blei styrte.
handverkarar av høg kvalitet. At det kontinuerleg blir utført
Bygningar gir òg identitet til lokalsamfunn. Siv Krogh Øst-
restaureringsarbeid som inneber bruk av gamle handverks-
erholm, verksemdsleiar for kultur i Eidsvoll kommune, mei-
tradisjonar, har mykje å seie for å halde kunnskap og tek-
ner Eidsvollsbygningen har enormt mykje å seie for korleis
nikkar levande.
innbyggjarane i kommunen hennar ser på seg sjølve.
– Vi føler vi er med og forvaltar ein nasjonal kulturskatt, og
folk pleier å seie at dei kjem frå «grunnlovsbygda».
Det siste tiåret er vern blitt eit vektig klimaargument òg.
Eir Grytli, professor ved Institutt for byggekunst, historie og
teknologi ved NTNU, seier at ein berekraftig klimarekneskap
handlar om mykje meir enn å samanlikne energiforbruk.
– Med nokre enkle energitiltak kan eit gammalt lafta trehus
Prosjektleiar Tina Juuhl i Alliero avd. Bratfoss restaurering er representant for den yngre generasjonen handverkarar som satsar på restaureringsoppdrag. Mellom anna har
ho vore med på den omfattande restaureringa av Eidsvollsbygningen.
Juuhl seier ein lærer svært mykje av å granske verna og
freda bygg. Gamle teknikkar blir revitaliserte og brukte for
eksempel i oppussing av kafear og restaurantar.
vere langt gunstigare for klimaet over ein 60-årsperiode enn
Juuhl har fleire gonger jobba med verna bygg i Statsbyggs
å byggje nytt bygg med den same storleiken, seier ho. – Gam-
eige og beskriv Statsbygg som ein oppdragsgivar som er opp-
le bygg lek energi, men det finst grep og tiltak som verkar.
teken av kvalitet.
Å tette for trekk gir ofte svært gode effektar og er skånsamt
Også verdsarvkoordinator Erlend Gjelsvik er oppteken av
mot bygget. Det same gjeld etterisolering av kalde golv og
at dei gamle bygga gir mykje kunnskap som er svært viktig
mot kaldt loft.
for å halde gamle handverkstradisjonar i hevd. Røros har
ifølgje han fostra eit internasjonalt handverksmiljø som har
VITALISERER HANDVERKSFAG
gått i bresjen for å utvikle prinsipp og tenking i bygningsver-
Statsbygg forvaltar totalt 450 freda bygg, som treng vedli-
net. Røros har dessutan ein fagskole i bygningsvern, som
kehald og restaurering. Satsinga staten har på vern, har hatt
ifølgje Gjelsvik er ein konsekvens av det sterke handverks-
mykje å seie for fagmiljø som jobbar med kunnskap om ver-
miljøet.
Statsbygg kan
få ei stor rolle
i forvaltninga
av verdsarven
på Røros
Klima- og miljødepartementet (KLD) har
kontakta Statsbygg for å drøfte ei mogleg
forvaltningsoverføring av statseigedommane
på Røros som KLD erverva frå konkursbuet til
Røros koparverk i 1980. Det dreier seg om 49
bygningar, gruver og 53 installasjonar. Tomtearealet er på 5500 mål, og bygningsmassen
på 7700 brutto kvadratmeter. Eigedommane,
som er freda og står på Unescos verdsarvliste,
blir i dag leigde av Museene i Sør-Trøndelag,
som er ansvarleg for drift og vedlikehald.
Ifølgje avdelingsdirektør Margrethe Fløystad
ved Statsbyggs eigedomsavdeling er eigedommane komplekse og treng omfattande
restaurering og vedlikehald. Før ei eventuell
overføring kan skje, har Statsbygg behov for å
kartleggje ei rekkje forhold, ikkje minst økonomiske konsekvensar. Korleis handverksmiljøet
på Røros kan nyttast innanfor regelverket for
offentlege anskaffingar, skal òg kartleggjast. Ei
eventuell forvaltningsoverføring vil tidlegast
skje i 2017.
Møterommet i Finansdepartementet er eksempel på hva som er
mulig i fredete bygg.
Rommet har et røft
og moderne preg.
NYTT OG
MODERNE
I GAMMEL, FREDET BYGNING
Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ivan Brodey
G-BLOKKEN
24
Akersgata 40,32
0180 Oslo
ARKITEKT
STATSBYGGS ROLLE
OPPDRAGSGIVER
Eier og forvalter
Finansdepartementet
Henrik Bull
STO FERDIG
SISTE OMBYGGING
ARKITEKT FOR OMBYGGING
BRUTTO GULVAREAL
1906
2011
BA Arkitekter AS
17 100 m2
24 tema: kulturhistoriske bygninger
S
ÅPENT ROM NR. 4 2015
elv om bygg vernes og fredes, er det betydelige mu-
Et viktig element i det omfattende vernearbeidet som på-
ligheter for endringer og tilpasninger til dagens be-
går, er forvaltningsplanene som hver fredet eiendom skal
hov. Vi befinner oss i Finansdepartementet. Bygnin-
få. Forvaltningsplanene skal være med å sikre at de verdi-
gen i stein fra 1906 oser selvstendighet og stolthet
fulle kvalitetene ved eiendommene pleies på en god måte
og blir sett på som en nasjonalhelligdom.
og ikke skades.
Etter terroranslaget 22. juli 2011 er fredingsarbeidet med
Statsbygg, som forvalter ca. 140 fredede eller vernede eien-
regjeringskvartalet utsatt. Men ifølge Hanna Geiran, avde-
dommer med totalt 450 bygninger, startet arbeidet med å lage
lingsdirektør i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren,
forvaltningsplaner i 2008 og produserer forvaltningsplaner på
blir den såkalte «G-blokken» hvor Finansdepartementet hol-
løpende bånd. Alle skal være ferdig til 2018, men det vil ifølge
der hus, behandlet som om den allerede var fredet.
Frode Meinich fortsatt være behov for endringer eller nye pla-
Likevel har det vært mulig å bygge et moderne møterom
ner dersom det kommer flere verneverdige bygg i porteføljen.
med plass til 40 personer i noe som må regnes som et påbygg.
En forvaltningsplan laget av Statsbygg består av et 15–20
Rommet, som er tegnet av Knut Pedersen i BA Arkitektur, er
siders dokument som beskriver eiendommen og hvorfor den
i tre, glass og betong, og befinner seg på toppen av det som
eller deler av den er vernet. Planen inneholder en rekke de-
var en av de fire lysgårdene i Finansdepartementet. Møte-
taljerte registreringer, men selve dokumentet beskriver en-
rommets vegger er de fire ytterveggene, som er med på å gi
kelt hvordan man skal gå frem når det skal gjøres vedlikehold
rommet et røft og moderne preg.
på vernede elementer.
Planlegging og bygging av møterommet, som stod ferdig i
Ifølge seniorarkitekt Magnus Tenge, som leder dette arbei-
2011, skjedde i dialog med Riksantikvaren, som er en forut-
det i Statsbygg, skal forvalterne kunne bruke forvaltnings-
setning for å gjøre endringer på fredede bygg. Hanna Geiran
planen som et oppslagsverk.
sier hun synes møterommet er blitt veldig fint.
– Vi vet at mange forvaltere og driftsledere ved vernede ei-
– Kontrasterende elementer er valgt. Man har ikke prøvd
endommer er usikre på hvilke tiltak som er lov og ikke lov til
å etterape og late som om rommet alltid har vært her, men
å gjennomføre på en vernet eiendom. Forvaltningsplanen gir
viser at det er en løsning fra vår tid.
nyttige svar der usikkerheten melder seg. Om for eksempel
Geiran sier at Riksantikvaren er opptatt av å formidle at
Larvik fengsel har behov for å skifte ut takstein, kan forval-
vern og fredning ikke er ensbetydende med at en osteklokke
teren lese i forvaltningsplanen at det er en ordinær vedlike-
settes over bygget. Forandringer er fortsatt mulig.
holdsoppgave om det brukes den samme taksteinen som
Og det er nok et budskap mange leietakere i statseide bygg
tidligere er brukt.
setter pris på å få høre. De omfattende landsverneplanene
Forvaltningsplanene vektlegger de aspektene ved eien-
har gitt en betydelig økning i antall fredede og vernede bygg.
dommen som er bakgrunnen for fredningen. For eksempel
at Ila landsfengsel i sin tid var kvinnefengsel.
BRUKSANVISNING
Hanna Geiran hos Riksantikvaren uttrykker begeistring for
Med en kongelig resolusjon i 2006 ble det bestemt at kulturhis-
Statsbyggs forvaltningsplaner og beskriver dem som enkle,
toriske eiendommene som eies av staten skulle kartlegges, ka-
gode og brukervennlige.
tegoriseres og vernebehandles. Alle departementer har siden
Eiendomsdirektøren i Statsbygg sier han gleder seg til når
da gått gjennom sine porteføljer og levert sitt materiale til Riks-
alle forvaltningsplanene er ferdigstilt. Informasjonen skal
antikvaren, som i samråd med sektorene har valgt ut noen eien-
også legges inn i et stort, nytt datasystem kalt Sesam, som
dommer som får status «fredet» (verneklasse 1). Kriteriene for
inneholder alt av informasjon om eiendommene.
utvelgelsen er ikke at byggene er pene eller har spennende ar-
– Om man klikker seg inn på inn på et rom som er vernet, vil
kitektur, men at bygningene bidrar til å fortelle statens historie.
det dukke opp en advarsel på skjermen og man blir bedt om
– Begrunnelsen for vern kan for eksempel være å doku-
å lese forvaltningsplanen. Det tror vi kan være med å hindre
mentere resultatet av en endring i politikk, forklarer senio-
at vernede bygg i vanvare kan bli skadet, forklarer Meinich.
rarkitekt Gisle Erlien i Statsbygg.
Sorenskrivergårder ble ansett som viktig for å bygge ut et
BYGG GIR IDENTITET
landsdekkende rettsvesen. Statsbygg forvalter tre sorenskri-
Statsbygg gjennomfører jevnlig brukerundersøkelser for å
vergårder, som alle er vernet. Utbygging av distriktshøgsko-
kartlegge tilfredshet. For et par år siden ble det gjort en egen
lene var en milepæl i det å gjøre høyere utdanning tilgjenge-
undersøkelse mot dem som holdt til i kulturhistoriske byg-
lig for allmennheten.
ninger. Statsbyggs eiendomsdirektør sier man regnet med
Avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren, Hanna Geiran,
og Statsbyggs eiendomsdirektør, Frode Meinich, utenfor Finansdepartementet.
Bygget ble tatt i bruk ett år
etter løsrivelsen fra Sverige
og behandles som fredet.
26 tema: kulturhistoriske bygninger
ÅPENT ROM NR. 4 2015
Bygg som forteller
Norges-historien
Dette er noen fredede bygninger
i Statsbyggs forvaltning, som hver på
sin måte er med på å fortelle
Norges-historien.
Hardanger tingrett
Kongsvold fjellstue
Hovedbygningen ved Røstad
Vik fengsel
Flødevigen
at disse kundene ville være mindre fornøyde, siden byggene
inn i flere saker enn før. Statsbygg og Riksantikvaren star-
gjerne har dårlig arealutnyttelse og er mindre fleksible, men
tet for tre år siden med månedlige samarbeidsmøter, som
det var faktisk omvendt.
ifølge Geiran er en betydelig forenkling av byråkratiet. I ste-
– I kommentarfeltene kunne vi lese at byggene var viktig
det for å skrive brev til hverandre, møtes representanter fra
for institusjonen og ble sett på som identitetsskapende, sier
Statsbygg og Riksantikvaren rundt et bord, diskuterer sa-
Meinich.
ker og tar avgjørelser på løpende bånd. Ofte er forvaltere og
Geiran trekker frem Finansdepartementet som eksempel
driftsledere med.
på en institusjon med stolte tradisjoner og en sterk identitet
– Samarbeidet fungerer veldig bra, sier hun. – For Riksanti-
knyttet til bygningen. De ansatte ønsker å fortsette å være i
kvaren er det svært nyttig å høre om driftspersonalets erfa-
det gamle bygget, men har samtidig kjent behov for et stort
ringer. Selv får vi anledning til å fortelle om verneverdier og,
og moderne møterom.
kanskje andre forhold ved anleggene enn det driftspersonell
Riksantikvarens avdelingsdirektør legger til at det finnes
mange fine eksempler på at det kan gjøres grep som gir brukerne gode arealer, samtidig som vernet ivaretas.
tenker over til vanlig.
Meinich beskriver møtene som svært effektive. Det første året ble 83 av 87 saker ferdigbehandlet ved møtebordet.
Et par steinkast unna avsluttet Statsbygg nylig rehabilite-
Universell utforming (uu) er eksempel på type saker som dis-
ringen av sentrumsbyggene til Universitetet i Oslo. Prosjektet
kuteres. Ikke sjelden er det bygg med vernerestriksjoner som
er gjort i tett samarbeid med Riksantikvaren. Geiran forkla-
skal uu-oppgraderes, og hensyn må veies opp mot hverandre.
rer at mange nye elementer er satt inn, men ytterveggene og
rammen er gammel. Store saler er inndelt i mindre enheter,
men på en måte som gjør at de gamle salene oppleves som før.
Meinich sier man i hvert fredningstilfelle må finne hva som
er byggenes verneverdi. Det behøver ikke å være hele bygget
og den gamle måten å jobbe på.
Hanna Geiran sier det er Riksantikvarens holdning at alle
kulturminner skal være tilgjengelig for alle.
– Så langt har vi klart å finne lure løsninger, legger Meinich til.
– Vi har klart å få inn heis i Eidsvollsbygningen, som knapt
har elektrisitet, og holder nå på å prosjektere heis i Håkonshallen.
LØSER SAKENE OVER BORDET
I Finansdepartementet er et moderne møterom med plass
til 40 bygd inne i en lysgård. Veggene i rommet var tidligere byggets
yttervegger. Både Frode Meinich i Statsbygg og Hanna Geiran fra
Riksantikvaren er svært fornøyd med løsningen og skryter av det
gode samarbeidet mellom Statsbygg og Riksantikvaren.
Målsettingen er at alle arbeids- og publikumsbygg som
Landsverneplanene og det økte antall fredede og vernede
Statsbygg forvalter, totalt 700–800, innen 2025 skal være
bygg i statens eie medfører at Riksantikvaren må trekkes
universelt utformet.
3
1
2
4
5
1. Hardanger tingrett, Lofthus: Godt bevart sorenskriverbolig som speiler embetets posisjon i samfunnet.
Bygd i 1923.
2. Vik fengsel, Sogn: Det
best bevarte av distriktsfengslene bygget etter loven
om fengselsvesenet fra 1857.
Typetegninger av arkitektene Schirmer og von Hanno.
3. Kongsvold fjellstue, Dovrefjell i Oppdal: Eksempel
på flere hundre års tradisjon med fjellstuer som
nødvendige overnattingssteder for ferdsel.
4. Hovedbygningen ved
Røstad, Høgskolen i
Nord-Trøndelag: Bygget
1901-03 som spesialskole for evneveike. Arkitekt
Lars Solberg og er et tidlig
eksempel på monumentalt
spesialskoleanlegg.
5. Flødevigen, Arendal:
Gammelt akvariebygg. Tidlig eksempel på anlegg for
maritim biologisk forskning.
28 tema: kulturhistoriske bygninger
ÅPENT ROM NR. 4 2015
ESTETISKE
OPPGRADERINGER
Omgjøring av gamle bygninger for å tilfredsstille kravene til universell
utforming (uu), behøver langt fra å forringe det estetiske uttrykket.
Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ivan Brodey
U
u-tiltakene må gjøres i ydmykhet for den arkitek-
vendig for noen, bra for alle». Ved Høgskolen på Lillehammer
turen som er der, og estetikk og funksjonalitet må
er brostein skiftet ut med skiferhelle ved inngangspartiet,
gå hånd i hånd, sier Statsbyggs Åse Danbolt, som er
noe som gjør det lettere for rullestolbrukerne å trille. Men
prosjektleder for «Universell utforming mot 2025».
også funksjonsfriske har uttrykt begeistring; kvinnelige stu-
– Vi starter med å registrere bygget i verktøyet «Bygg for
denter sier det er enklere å gå i høye hæler.
alle» og utarbeide uu-rapport med oversikt over hvilke tiltak
En glassdør ved Norges ambassade i Marokko var vanskelig
som må gjøres. Deretter handler det om å vurdere hvert bygg
å få øye på når den var lukket. I samarbeidet med arkitekten
individuelt og finne gode estetiske løsninger.
fikk Statsbygg glasset kontrastert med pålimt marokkansk
Noen eksempler på hvordan uu-utbedringer kan gjøres
estetisk:
ornamentikk. Døra slipper fremdeles inn lys og man kan se
rommet innenfor.
På Høgskolen i Lillehammer er søyler tydeliggjort med ma-
Ikke sjelden er det bygg med vernerestriksjoner som skal
gebelte av eikespiler for å forhindre at folk krasjer i dem. Søy-
uu-oppgraderes, og hensyn må veies opp mot hverandre.
lene var opprinnelig hvite, det var også veggene.
Glassheisen som er installert i Høyesteretts hus fyller ikke
En trapp ved Høgskolen i Halden var så dårlig markert at
alle uu-kravene, ifølge Danbolt, men man fikk til en heis som
mange hadde vanskeligheter med å se trinnene nedover når
ikke stjeler for mye visuell plass. Høyesteretts hus fra 1903
man stod på toppen.
er et eksempel på hvordan staten bygde for å vise sin makt.
– Vi valgte å slipe ned trinnene og legge litt mer fargepig-
Residensen til den norske ambassadøren i Washington DC
ment på trappenesene og lakke over igjen, forklarer Åse Dan-
får nå rampeløsning og heis bak en vegg i inngangspartiet for
bolt. – Studentene kommenterte etterpå at trappa var blitt
å lette tilgjengeligheten for rullestolbrukere. Løsningen er
så pen.
ifølge Danbolt svært diskret og ødelegger ikke symmetrien i
Trappemarkering er også god samfunnsøkonomi. Ifølge
den ærverdige bygningen.
tall fra Norges blindeforbund har nordmenn over 3000 uhell
Målsettingen er at alle arbeids- og publikumsbygg som
i trapper eller ved kanter hver eneste dag, som årlig gir 100
Statsbygg forvalter, totalt 700–800, innen 2025 skal være
000 legebesøk, 68 000 bruddskader og 41 000 hodeskader.
universelt utformet. Arbeidet går etter tidsskjemaet. I år om-
Danbolt sier universell utforming skjer etter mottoet «Nød-
gjøres 65 bygg for å tilfredsstille uu-kravene.
I Høyesteretts hus fra
1903 er det installert en
heis som ikke stjeler så
mye visuell plass, selv om
den ikke fyller alle uukravene.
nord
Dette er noen fredede bygninger
i Statsbyggs forvaltning, som
5
hver på sin måte er med og
forteller Norges-historien.
GAMMELT
7
4
STOD FERDIG I
1261
3
8
1
HÅKONSHALLEN
5
Den gamle husmorskolen
ALTA. Godt bevart eksempel på gjenreisningsarkitekturen på 1950-tallet. Statlige husmorskoler var en
nasjonal satsing for bedre folkehelse.
2
9
10 11
Prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) har bygd opp et register
som inneholder alle de statlige eiendommene som er eller har vært viktige for utviklingen og historien til staten. Formålet
med registeret har i første rekke vært å
etablere en vernestatus for statlige bygninger i sivil sektor. Registeret vil også
være et godt hjelpemiddel for utvalgsarbeidet til statlige verneplaner. Registeret
er tilgjengelig på Internett.
6
Røvika ungdomssenter
FAUSKE. Opprinnelig tuberkulosehjem fra 1910,
nå barnevernsinstitusjon. 10 av 17 bygg er fredet for
å vise en del av spesialskolehistorien.
midt
KVADRATMETER
UTEDO, NYRUD
POLITISTASJON
1
FOTO: JARO HOLLAN
OPERAEN
KVADRATMETER
GRØNLAND
POLITIHUS
4
ARKITEKT: TELJE-TORP-AASEN
FOTO: JARO HOLLAN
største bygg
11
48 700
7
8
Munkholmen
TRONDHEIM. Viktig militærhistorisk anlegg bygget
opp på 1600-tallet og utvidet på 1800-tallet.
vest
* TIDSLINJEN VISER ET UTVALG OFFENTLIGE BYGNINGER MED VERNESTATUS I STATSBYGGS PORTEFØLJE SOM HAR FÅTT ELLER SKAL FÅ FORVALTNINGSPLANER GJENNOM LANDSVERNEPLANPROSJEKTET (SE S. 35).
Bergen tinghus
BERGEN. Arkitekturhistorisk og
kulturhistorisk viktig
representant for
tinghusene bygget
i de største byene i
perioden 1930–50.
Arkitekt Egil Reimers’ hovedverk.
sør
9
10
Porsgrunn tollbod
Bastøy fengsel
PORSGRUNN. Gjennomarbeidet og påkostet
nygotisk næringsbygg fra slutten av 1800-tallet.
HORTEN. Komplett skolehjem bygget etter
Vergerådsloven av 1896. Alternativ til fengsel for
de yngste lovovertrederne.
FOTO: JARO HOLLAN ARKITEKT: CHRISTIAN FÜRST
2008
2
FOTO: JIRI HAVRAN
ARKITEKT: HALDOR LARSEN BØRVE
FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN
ARKITEKT: SNØHETTA
STOD FERDIG I
BYGG SOM FORTELLER
NORGES-HISTORIEN
FOTO: JARO HOLLAN. ARKITEKT: EGILL REIMERS
3
NYTT
FOTO: JIRI HAVRAN
FOTO: STATSBYGG
FOTO: JIRI HAVRAN
1
GAMLEHAUGEN, BERGEN
HÅKONSHALLEN, BERGEN
FROGNER HOVEDGÅRD, SKIEN
EIKHAUGEN BARNEHJEM, NYLI GÅRD, ARENDAL
NEDRE GAUSEN, KOMPETANSESENTER, HOLMESTRAND
LARVIK FENGSEL
BASTØY FENGSEL
SEM FENGSEL
BERG FENGSEL
KRAGERØ FENGSEL
JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND
PORSGRUNN TOLLBOD
HØGSKOLEN I AGDER, GIMLEMOEN
STAVERN FORT, CITADELLØYA
SJØMENNENES MINNEHALL, STAVERN
IRAS HUS, TØNSBERG
FLØDEVIGEN, HAVFORSKNINGSINSTITUTT, ARENDAL
OSLO BISPEGÅRD
STATENS ÆRESBOLIG - GROTTEN, OSLO
BREDTVET FENGSEL, OSLO
HØGSKOLEN I HEDMARK, HAMAR
HØGSKOLEN I OPPLAND, LILLEHAMMER
FOLKEHELSEINSTITUTTET I OSLO
NORGES MUSIKKHØGSKOLE, OSLO
POLITIHØGSKOLEN, OSLO
ILA FENGSEL, OSLO
OSLO FENGSEL
HAMAR FENGSEL
GJØVIK FENGSEL AVD. VESTOPPLAND
VARDÅSEN LEIR, KONGSVINGER
OSLO TINGHUS
HØYESTERETTS HUS, OSLO
POLITIHUSET, OSLO
RYTTERKORPSET, OSLO
VIENSENTERET, HAMAR
HØGSKOLEN I ØSTFOLD, SARPSBORG
BYGDØY KONGSGÅRD, OSLO
GIMLEKOMPLEKSET, OSLO
NASJONALGALLERIET, OSLO
BREDTVEDT, KOMPETANSESENTER, OSLO
SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO
HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO
VILLA GRANDE, OSLO
KUNSTAKADEMIET, OSLO
FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO
ARKITEKTURMUSEET, OSLO
MUSEET FOR SAMTIDSKUNST, OSLO
LØREN TRANSITTMOTTAK, OSLO
ÅKER GÅRD, HAMAR
REGJERINGENS REPRESENTASJONSANLEGG, OSLO
REGJERINGSBYGG 6 (R6), OSLO
REGJERINGENS REPRESENTASJONSBOLIG, OSLO
STATSMINISTERBOLIGEN, OSLO
VESTBANEN, OSLO
VILLA STENERSEN, OSLO
BLAKER SKANSE, SØRUM
VICTORIA TERASSE, OSLO
OPERAEN, OSLO
EMMA HJORTSVEI 58, BÆRUM
JUSTERVESENET, KJELLER
GRUBBEGATA 1, OSLO
REGJERINGSKVATRALET, OSLO
SYSSELMANNSGÅRDEN, SVALBARD
LANGNESVEIEN 3B, TROMSØ
HØGSKOLEN I FINNMARK, ALTA
HØGSKOLEN I FINNMARK, BOLIG, ALTA
SAMISK VGS KARASJOK
GRENSEKOMMISARIATET I KIRKENES
GRENSEKONTROLLSTASJON STORSKOG
NYRUD POLITISTASJON
FJELLVEIEN UNGDOMSHJEM
HAMMERFEST TOLLSTED
POLMAK TOLLSTAD, TANA
MOLLISJOKK FJELLSTUE, FINNMARK
JOTKAJAVRE FJELLSTUE, FINNMARK
RAVNESTUA FJELLSTUE, FINNMARK
HØGSKOLEN I HARSTAD
STATENS HUS VADSØ
FINNMARK FYLKESMANNSBOLIG, VADSØ
VAKTMESTERBOLIG, FYLKESMANNEN, VADSØ
NORDNORSK KUNSTMUSEUM, TROMSØ
TRONKA, TRONDHEIM
TRONDHEIM TINGHUS
KRIMINALASYLET I TRONDHEIM
TRONDHEIM FENGSEL, FRIGANGSHJEMMET
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG, TRONDHEIM
HØGSKOLEN I NORD TRØNDELAG, RØSTAD
HØGSKULEN I VOLDA
TRONDHEIM FENGSEL
TRONDHEIM FENGSEL, AVD.LEIRA
SØRE SUNNMØRE TINGRETT, VOLDA
BERGSKRIVERGÅRDEN, RØROS
STATSARKIVET TRONDHEIM
SONGLI FORSØKSGÅRD, ORKDAL
KONGSVOLD FJELLSTUE, DOVREFJELL
RØVIKA UNGDOMSSENTER, FAUSKE
HELGELAND UNGDOMSSENTER
FALSTAD, LEVANGER
STIFTSGÅRDEN, TRONDHEIM
BJØRGAN PRESTEGÅRD, TYNSET
MUNKHOLMEN, TRONDHEIM
GAMLE SYKEHUSOMRÅDET, TRONDHEIM
AUSTRÅTTBORGEN, ØRLAND
HARVASSTUA, HELGELAND
MUNKEGATA 2, TRONDHEIM
MUNKEGATA 4, TRONDHEIM
MUNKEGATA 6, TRONDHEIM
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
AC MØLLER SKOLE, HEIMDAL
HARDANGER TINGETT, LOFTHUS
STATSARKIVET I BERGEN
VIK FENGSEL
HØGSK STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT
HØGSKOLEN I BERGEN
ÅLESUND FENGSEL
ÅNA FENGSEL
SUNNHORDLAND TINGRETT, STORD
BERGEN TINGHUS
STAVANGER TINGHUS
ARKEOLOGISK MUSEUM, STAVANGER
BERGEN BARN-OG FORELDRESENTER
SKÅLAND UNGDOMSBASE, MOI
VILLA RØD OPPVEKSTHJEM, STAVANGER
FOTO: STATSBYGG ARKIVFOTO. ARKITEKT:
RIKSARKITEKTEN v/ INGEBORG KRAFT
30 tema i tall
ÅPENT ROM NR. 4 2015
GAMMELT OG NYTT
Arkitekturmuseet
OSLO. Representativt eksempel på arbeidene til to av Norges fremste arkitekter;
Christian Grosch fra 1800-tallet og
Sverre Fehn fra 1900-tallet.
6
minste bygg
SKE-data­basen
øst
HARALD SCHJELDERUPS HUS
32 tema: kulturhistoriske bygninger
VERN, IKKJE VERN,
VERN, IKKJE VERN
Ved Blindern i Oslo ligg ein langstrekt, raudbrun bygning.
Her held Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo til.
Bygningen er nok ikkje noko forbipasserande legg merke til.
Sjølv ikkje flesteparten av studentane som held til her,
legg særleg merke til han. Likevel er bygningen verna.
Tekst: Eva Kvandal Foto: Ivan Brodey
243, 0373 Oslo
32
Forskningsveien
ROLLA TIL STATSBYGG
ARKITEKT
Eigar med ansvar for sjølve bygningskroppen. UiO står for den daglege drifta.
Grimsgaard og Øien
ARKITEKT BYGGJETRINN 2
STO FERDIG
BRUTTO GOLVAREAL
L2 Arkitekter
1954 (tilbygget i 2006)
15 792,70 m2
34 tema: kulturhistoriske bygninger
ÅPENT ROM NR. 4 2015
Dette er ein bygning som er karakteristisk for 50-talet,
prega av ein nøktern byggjestil. Men bygningen har òg eit
overskotspreg – noko vi kan sjå i detaljar og materialval.
METTE JAKOBSEN SENIORRÅDGIVAR I STATSBYGG
F
or mange er det ikkje opplagt kvifor akkurat denne
av trappa. Framfor inngangsdøra blir ein nesten nostalgisk.
bygningen er verna, seier seniorrådgivar Mette Ja-
Den vakre, stilreine døra i teak og stål set oss tilbake til ei
kobsen i Statsbygg. Ho er ei av fleire i Statsbygg som
anna tid. Godt handverk og solide materiale – og ikkje minst
har hatt ansvaret for å velje ut og lage oversikta over
godt vedlikehald – gjer at dørpartiet er som eit lite kunst-
statseigde bygningar som har rett på ei form for vern, den så-
Innanfor opnar det store trapperommet med dei karakte-
Som fagekspert meiner ho bygningen har stor verneverdi:
ristiske kvadratiske vindauga seg. Rommet strekkjer seg over
–Dette
–
er ein bygning som er karakteristisk for 50-talet,
tre etasjar, og alle dei 45 små vindauga innramma i teak kan
prega av ein nøktern byggjestil. Men bygningen har òg eit
opnast. På sideveggen heng ein flott vegglampe, også han
overskotspreg – noko vi kan sjå i detaljar og materialval, seier
original frå 50-talet. Trappa som fører oppover i etasjane, har
Jakobsen og utdjupar: – Bygningar blir verna fordi dei fortel
gelender i ei enkel, men tidsriktig utforming.
om ein epoke eller ein funksjon i historia, og denne bygningen seier noko om utviklinga av kontor- og undervisnings-
SOLIDE MATERIALE
bygningar, av arbeidsplassutforming og læringsmiljø. Her
Går ein på baksida av bygningen, kjem det flotte kopartaket
har vi eit godt bevart eksempel frå 1950-talet – det viser seg i
til syne. Tida har gjort det grønt av irr, no ser det nesten ut
arkitektur og kvalitet både utvendig og innvendig.
som eit kunstverk. Mot enden av bygningen bøyer taket seg
Denne bygningen blei oppført i 1954 for Papirindustriens
ned over ein vegg av glasbyggjestein, eit byggjemateriale som
forskningsinstitutt, som ein av dei første bygningane som blei lag-
framleis var forholdsvis nytt på denne tida og styrkjer inn-
de til Gaustadjordene. Her var det både kontor og laboratorium.
trykket av 50-talsfunkis.
40-ÅRSKRISA
og bakanfor finn vi lesesalen. Her er det høgt under taket,
Sjølv om denne bygningen akkurat har runda 60 år, gjen-
og lyset som slepp inn, gjer rommet til ein behageleg stad
nomgår han noko som innanfor kulturminnevernet blir
å studere.
Lyset slepp fint inn gjennom glasbyggjesteinvindauga,
kalla «40-årskrisa». Det er bygningar som er i eit slags in-
–I– mange tilfelle gjer dei solide materiala frå 50-talet vedli-
genmannsland – dei er for gamle til å vere «moderne»,
kehaldet langt enklare enn i mange bygningar av nyare dato,
men enno ikkje gamle nok til å bli sette på som klassika-
seier seniorarkitekt Magnus Tenge i Statsbygg. Han lagar for-
rar. Mens dei gamle universitetsbygningane på Karl Johans
valtningsplanar for bygningar i Statsbyggs eige som har fått
gate oser av opphøgd verdigheit, trass i at dei er både gam-
ei form for vern, og no har turen komme til Forskningsveien
le og lite formålstenlege i forhold til krava vi har i dag, er
3. – Gjennom desse planane skal Statsbygg sikre at det som
Forskningsveien 3 berre gammal. Samtidig er han ikkje ny
er verneverdig i dei ulike bygningane, blir teke omsyn til i
nok til å konkurrere med det nye, flotte Institutt for infor-
vedlikehaldet.
masjonsteknologi (IFI2) på Blindern, med framifrå arki-
I eigedomsporteføljen til Statsbygg er det om lag 140 ei-
tektur i moderne materialar og integrert kunst. I forhold
gedommar med totalt rundt 450 bygningar som er verna. Så
til IFI 2 er Forskningsveien 3 utdatert, lite funksjonell og
langt er det laga forvaltningsplanar for 63 av desse eigedom-
igjen: for gammal.
mane. Når forvaltningsplanen for ein eigedom er ferdig, blir
Nettopp derfor er det viktig å ta vare på denne typen arki-
han lagd fram for Riksantikvaren, som på denne måten kan
tektur, mens vi ventar på at han skal bli gammal nok. Sjølv
forsikre seg om at den kulturhistoriske verdien til eigedom-
om bygningen i Forskningsveien 3 ikkje oppfyller dagens
men blir teken vare på.
på det vi ikkje kan miste utan å bli eit fattigare samfunn.
Driftsingeniør Dag Andreassen i Statsbygg ser fram til å få
forvaltningsplanen for Forskningsveien 3, som er rett rundt
hjørnet.
DET SKJØNNE I DETALJANE
2
verk i seg sjølv.
kalla SKE-databasen, statens kulturhistoriske eigedommar.
krav til funksjonalitet, handlar bygningsvern òg om å ta vare
1
–Sjølv
–
om det er Universitetet i Oslo som står for den dag-
Det er først når ein kjem heilt innpå bygningen at ein skjøn-
lege drifta av denne eigedommen, og mitt ansvar er å følgje
ner kvifor han er valt ut som verneverdig. Inngangsparti-
opp det arbeidet som blir utført, vil ein slik plan likevel for-
et ligg fint i det skrånande terrenget med eit markant trap-
telje noko om korleis akkurat dette bygget skal forvaltast på
peanlegg som leier opp til terrassen som ligg på begge sider
ein forsvarleg og god måte, seier Andreassen.
3
4
1. Den vakre, stilreine inngangsdøra i teak og stål er
nesten som eit lite kunstverk.
2. Alle dei 45 små kvadratiske vindauga som går
heilt opp til øvste etasje
kan opnas. Veggmaleriet
frå 50-talet har tema frå
papirindustrien.
3. Også vegglampa på motsett side av maleriet er original frå 50-talet.
4. Glasbyggjesteinvindauga slepp lyset fint inn i lesesalen.
Lands­
verne­plan­
prosjektet
For å ta vare på dei
kulturhistoriske bygga er
det utarbeidd landsverneplanar og forvaltningsplanar. Førstnemnde gir ei
oversikt over verneverdige eigedommar. Meir enn
13 000 eigedommar og
seks millionar kvadratmeter er kartlagde og valde ut
av Statsbygg i samråd med
Riksantikvaren og skal vernevurderast. Forvaltningsplanane fortel korleis kvart
enkelt bygg skal forvaltast
på ein forsvarleg og god
måte. Prosjektet er av dei
største fredingsprosjekta i
historia til norsk kulturminnevern.
36 tema: kulturhistoriske bygninger
ÅPENT ROM NR. 4 2015
I 170 ÅRS TJENESTE
Kriminalasylet på Kalvskinnet i Trondheim har vært i tjeneste for ulike deler
av justissektoren i 170 år. Det ble oppført som «slaveri», og ble i 1895 landets
første kriminalasyl for farlige, sinnssyke kriminelle. I 2003 overtok
Norsk rettsmuseum som bruker av bygningen.
Tekst: Stig P. Pettersen Foto: Ole Morten Melgård
K
riminalasylet ble bygget som slaveri i Trondheim
NORSK RETTSMUSEUM
og sto ferdig i 1835. Slaveriet var i Norge en avstraf-
I 2003 overtok Norsk rettsmuseum bygningen. Den er nå i tje-
felsesmetode for kriminelle med fengsling og hardt
neste både som kontorer og utstillingslokaler. Selv om det kan
straffarbeid. Byggingen startet i 1833 og var den gang
sies å være et eksempel på rett museum i rett bygning, er driften
en del av Skansevakten militæranlegg. Arkitekt var Ole Peter
ikke helt problemfri, forteller direktør Johan Helberg: – Innekli-
Riis Høegh. Bygningen er i empirestil med halvvalmet tak og
maet i museet er ikke optimalt i forhold til gjenstandene som
kalkpussede murvegger. Huset ble administrativt fredet alt
er utstilt og det er vanskelig å holde varmen om vinteren. Han
i 1933, men er nå fredet som en del av Landsverneplanen for
forteller også at rommene er små, slik at skoleklasser og grup-
justissektoren.
per ofte må deles i to under visningene, og det blir kostbart.
Arkitekturen var preget av den tids tanker om fengsels-
– På den andre siden er huset i seg selv en museumsgjenstand
arkitektur. I hver etasje lå fire sove- og oppholdsrom mot
og en perle i museets samling, sier Helberg. – Vi er et nasjonalt
hvert sitt hjørne. Fangene ble overvåket gjennom kikkhull
museum med vår egen formidlingsstrategi. En tredjedel av for-
i de buede veggene mot et ovalt vaktrom. Kikkhullene ble
midlingen skjer på museet, en tredjedel skjer på nettet og en
kalt judasøyne!
tredjedel skjer ved hjelp av vandreutstillinger over hele landet.
Akkurat nå er de aktuelle med utstillingen «Galskapens fengsel»
KRIMINALASYLET
om de farlige sinnssyke som samfunnsproblem gjennom tidene.
I 1895 ble huset tatt i bruk som landets første kriminalasyl.
Året før ble første etasje ombygget, slik at østre del fikk to
NOE NYTT PÅ GANG?
parallelle korridorer langs midtaksen med inngang til celler
Direktør Johan Helberg forteller også at det er planer om ut-
fra disse. Etter ombyggingen var det rom for 16 pasienter. I
videlse av museet: – Statsbygg har planene klare for å pusse
1900 ble også andre etasje ombygd tilsvarende. Bygningen
opp «Det militære sykehus» som ligger ved siden av muse-
fungerte som landets kriminalasyl inntil pasientene ble over-
et. Denne bygningen ville gitt oss et kjærkommet tilskudd
ført til Reitgjerdet psykiatriske sykehus i 1961.
til museet og vil framstå som mer moderne enn det Krimi-
Bygningen ble siden bruk som korttidsfengsel for promil-
nalasylet gjør i dag. Vi venter bare på klarsignal fra departe-
ledømte, men viste seg raskt lite egnet. Bygget var preget
mentet, legger Helberg til. Også i Statsbygg gleder man seg
av forfall i en lang periode, før det ble overført fra Justisde-
til dette: – Vi ser frem til utvidelse av Norsk rettsmuseum og
partementet til Statsbygg, som i årene 1990 – 92 sørget for at
at de får bedre og mer tilfredsstillende lokaler i nabobygget.
bygningen ble istandsatt. Bygningen ble utleid til Trondheim
Bygningen har stått tom i noen år i påvente av mulig utvi-
politikammer, som brukte den til kontorer og fra 1997 også
delse for Norsk Rettsmuseum, sier eiendomsforvalter Berit
som politimuseum.
Østbyhaug Nervik i Statsbygg Midt-Norge.
1
2
3
4
5
1. Bak gitteret satt først
straffanger og senere farlige, sinnssyke kriminelle.
2. En tredjedel av museets
formidling skjer med hjelp
av denne faste utstillingen,
en tredjedel på nettet og
en tredjedel med hjelp av
vandreutstillinger.
3. Huset er en perle i museets samling, mener direktør Johan Helberg, som
ønsker seg en utvidelse i
nabobygget.
4. Bygningen, som er oppført i empirestil med halvvalmet tak og kalkpussede
murvegger, ligger i Trondheim sentrum.
5. Gjennom judasøynene
kunne vaktene holde et
øye med fangene.
38 tema: kulturhistoriske bygninger
ÅPENT ROM NR. 4 2015
OM VERN AV KULTURHISTORISKE BYGG
1. Hvorfor er det viktig at kulturhistoriske bygninger vernes gjennom daglig bruk?
2. Hva er de største utfordringene når disse bygningene skal tilpasses moderne krav
til arbeidsmiljø og funksjonalitet?
Hanna Kosonen Geiran
Avdelingsdirektør kulturminneavdelingen, Riksantikvaren
1. Det er viktig at bygninger og
til, slik at vi kan bruke våre fre-
anlegg med vern brukes. De el-
dete statlige bygninger på en
dre bygningene har kvaliteter
god måte.
FOTO: TROND ISAKSEN
FOTO: IVAN BRODEY
har, som for eksempel stor tak-
2. Riksantikvaren ønsker å bi-
høyde og romstørrelser man
dra til god bruk av fredete byg-
ikke tar seg råd til i dag. Mange
ninger og vår erfaring er at vi
av dem er monumenter med
alltid finner løsninger. Mange
betydning for mange. En byg-
statlig eide bygninger har blitt
ning som brukes blir tatt vare
restaurert de siste ti årene, og
på og vedlikeholdt. Bygnin-
det er mange eksempler på
ger kan være en viktig del av
gode løsninger for brukere og
identiteten og «varemerket» til
forvaltere.
en virksomhet. Det er et mål
Frode Meinich
Eiendomsdirektør Statbygg
Anne Mette Raaholt
Seniorarkitekt Statsbygg
Ulf Ivan Vintervold
Lensmann Røros og Holtålen
Eystein Slettebø
Eiendomsforvalter Statsbygg
Riksantikvaren jobber tett
at våre kulturminner, også de
med Statsbygg og konsulen-
som staten eier, kan oppleves
ter for å finne løsninger. Vern er
og være i «daglig drift». I an-
ikke til hinder for nye funksjo-
dre land ser vi at eldre institu-
ner, universell tilgjengelighet
1. Tomme hus forfaller. Det har
1. For meg har kulturhistoriske
1. Dette gjør at man har tettere
1. Daglig bruk gjør at de kultur-
sjonsbygninger restaureres og
osv. Vi har i felleskap funnet løs-
alle som har arvet hus brått fått
bygninger størst mening i den
fokus på bygningens tilstand og
historiske eiendommene får sys-
tas i bruk, blant annet for sta-
ninger for blant annet vvs-tiltak,
erfare. Slik er det også med kul-
grad de evner å være gode ram-
raskt kan utbedre mangler eller
tematisk tilsyn og drifts- og ved-
tens formål. Dette er også noe
universell tilgjengelighet og nye
turhistoriske eiendommer. De
mer for livene vi til enhver tid
skader som oppstår. Bruk av var-
likehold. Bygningene har også
Riksantikvaren ønsker å bidra
funksjoner eller ny bruk.
må brukes og varmes opp for
lever. Kvaliteten på våre fysiske
me og ventilasjon er positivt for
godt av å være normalt klimati-
ikke å forfalle. I tillegg er det slik
omgivelser er viktig. Kulturhis-
bygningsmassen. Det at en of-
sert og ventilert.
at ingen har råd til at mange kul-
toriske verdier representerer en
fentlig etat bruker en fredet kul-
turhistoriske bygninger skal stå
viktig del av kvalitetsbegrepet, de
turhistorisk bygning gjør at selve
2. Det er flere utfordringer knyt-
som tomme skall og museer i seg
er identitetsskapende og bidrar til
bygningen med sine kvaliteter
tet til det å tilpasse kulturhisto-
selv. Ved bruk blir man nødt til
stedstilhørighet. Vern gjennom
blir «vist frem» for publikum.
riske eiendommer til moderne
å prioritere drift og vedlikehold.
bruk gir mening og er god res-
Det blir totalt sett også mye ri-
sursbruk. Det kan bidra til spen-
2. Det tar tid, det er en tung saks-
funksjon er strenge. Antikvaris-
meligere enn å vedlikeholde
nende koblinger mellom fortid og
gang med for eksempel søknad
ke restriksjoner til gjennomfø-
tomme bygg og i tillegg finansi-
nåtid og har potensial til å forløse
til Riksantikvaren, samt at det er
ringer i vegger og etasjeskillere,
ere mer moderne lokaler andre
nye verdier.
utfordrende å tilpasse arbeids-
gjør at det er krevende og kost-
miljø og funksjonalitet på grunn
bart å tilfredsstille moderne krav
2. Å gjøre gode og balanserte ver-
av restriksjoner. I slike bygnin-
til inneklima. Det kan også være
2. Ofte er de fantastisk miljøska-
divalg i videreutvikling av kultur-
ger er det gjerne mye «dødareal»
en utfordring å installere sprede-
pende i seg selv. Men det pleier
historiske bygninger med respekt
som trapper og gangareal som
nett for IKT.
å være en utfordring å gjøre dem
for fortid og åpenhet for framti-
gjør at husleien kan bli høyere
universelt utformet og energi-
dig potensial. Å legge til rette for
enn den hadde behøvd å være.
effektive. Med litt ekstra innsats
at våre fysiske omgivelser stadig
I tillegg gir dårlig isolasjon høye
pleier vi alltid finne gode løsnin-
kan danne rammer for nytt inn-
fyringsutgifter.
ger. Men vi må av til inngå noen
hold på nye premisser og gjen-
kompromisser.
nom det bidra til kulturbygging.
steder for å huse virksomheten.
bruk. Krav til arbeidsmiljø og
FOTO: IVAN BRODEY
FOTO: IVAN BRODEY
FOTO: TROND ISAKSEN
som nyere bygningsmasse ikke
40 bak fasaden
ÅPENT ROM NR. 4 2015
Rom for verdensarven
Den norske vikingtidssamlingen er en viktig del av verdens
kulturarv. Et nytt museum på Bygdøy skal bli et ledende globalt
senter for formidling av kunnskap om vikingtiden. Arkitektkonkurransen vekker stor interesse i inn- og utland.
Tekst: Sissel Fantoft Illustrasjon: Bartosz Kosowski
P
å slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det
lig måte, og hvis inngrep i eksisterende bygg kan forsvares
funnet tre vikinggraver i Østfold og Vestfold. De inne-
med at det bedrer sikkerheten for samlingen kan dette være
holdt Tune-, Gokstad- og Osebergskipene, som hadde
mulig, i tett dialog med Riksantikvaren, sier hun.
ligget begravd i om lag 1000 år. Sammen med øvrige
ikoniske funn utgjør skipene en vikingtidssamling som det ikke
Kunnskapen til de ansatte ved Kulturhistorisk museum
har vært god å ha i arbeidet med utlysningsteksten.
finnes maken til. I 2013 bestemte regjeringen at samlingen skal få
– Det er jo de som kjenner samlingen best og vet hva som er
utvidede lokaler på Bygdøy. I september i år utlyste Statsbygg en
nødvendig for å skape et spennende vikingtidsmuseum. Det
åpen plan- og designkonkurranse for et nytt vikingtidsmuseum.
finnes store muligheter for å skape et moderne museumsan-
Seniorarkitekt Anne Mette Raaholt er en av forfatterne av
legg som kan gi et bilde av vikingtiden på en mer helhetlig
konkurranseprogrammet sammen med blant annet prosjekt-
måte. Dagens museum er veldig statisk, mens målet for det
leder Lasse Kwetzinsky. Hun har hendene fulle med å svare
nye anlegget er å sette samlingen i en større kontekst ved å
på spørsmål fra arkitekter.
bruke vår tids moderne teknologi og muligheter, sier Raaholt.
– Flere hundre arkitekter har allerede meldt sin interesse, mange fra arkitektkontorer utenfor Norge. Det til tross
VURDERES ANONYMT
for at vi krever at løsningsforslagene i utgangspunktet skal
Det er litt av en begivenhet i arkitektkretser at Statsbygg ut-
leveres på norsk, men vi har også åpnet opp for svensk og
lyser åpne konkurranser.
dansk, forteller hun.
– Det er ikke ofte det skjer, men i samarbeid med eier, som
er Universitetet i Oslo, bruker, som er Kulturhistorisk muse-
GAMMEL OG NYTT
um, Kunnskapsdepartementet og prosjektledelsen i Stats-
Dagens Vikingskipshus er tegnet av Arnstein Arneberg, som
bygg kom vi frem til at en åpen konkurranse er egnet i dette
vant en arkitektkonkurranse i 1913. Det ble oppført i tre etap-
tilfellet, forteller Raaholt.
per mellom 1926 og 1957. Bygningens eksteriør og området
rundt bygget er fredet som en del av Bygdøy kulturmiljø.
Juryen består av ni medlemmer fra henholdsvis Statsbygg,
Universitetet i Oslo, Norske Arkitekters Landsforbund og
– Vikingskipshuset skal gis en fremtredende og verdig plass
Norske Landskapsarkitekters forening, samt en konservator
i det nye museumsanlegget. Det er en utfordrende og spen-
fra British Museum som er spesialist på vikingtiden. Juryen
nende oppgave for arkitektene å finne en funksjonell måte
mottar bidragene anonymt.
å kombinere gammelt og nytt på, sier Raaholt.
– Alle innsendte bidrag vurderes på samme grunnlag, og
I konkurranseteksten heter det at hele eller deler av viking-
arkitekter som er ferske eller har liten erfaring med tilsva-
tidsamlingen kan omplasseres midlertidig eller permanent
rende prosjekter kan alliere seg med underkonsulenter for å
innenfor tomten.
styrke tilbudet sitt om de vinner plan- og designkonkurran-
– Vårt overordnede mål er å sikre samlingen på en best mu-
sen, sier Raaholt.
Anne Mette
Raaholt
Seniorarkitekt ved Faglig ressurssenter i Statsbygg. Medforfatter av
programmet for den åpne
plan- og designkonkurransen for nytt vikingtidsmuseum.
Utdannelse: Diplom i
arkitektur ved NTNU 1988.
Mellomfag kunsthistorie UiO.
Har tidligere jobbet
som fagsekretær i NAL og
er godt kjent med konkurransegjennomføring derfra.
Ansatt i Statsbygg
siden: 2008.
42 bak fasaden
ÅPENT ROM NR. 4 2015
FOTO: RAGNAR HARTVIG. INTERIØRARKITEKT: METROPOLIS
miljø og prosess
Vi vet at vi gjør det vi kan for å sikre samlingen, og er så heldige
at vi har ressursene som trengs for å ivareta kulturskattene. Det
som er så fint i Statsbygg er det tverrfaglige samarbeidet med
kompetanse på mange ulike felt.
Fra kontor
til kontor
Statsbyggs hovedkontor i Biskop
Gunnerus gate i Oslo har utvidet med
nok en etasje. Her er det tenkt miljø
fra start til slutt, med blant annet lys
med bevegelsessensorer og bord
av drivved. Også i rivefasen var det
tenkt miljø: alt materialet er selvsagt
nøye kildesortert og det som kunne
gjenbrukes ble nettopp det – til egne
bygg! De gamle skilleveggene som
tidligere sto i fjerde etasje er fraktet
til campus Evenstad ved Høgskolen
i Hedmark for å gjenbrukes i
kontorene der. Med tog, selvfølgelig.
ANNE METTE RAAHOLT, SENIORARKITEKT, FAGLIG RESSURSSENTER
vil vi lage en web-utstilling slik at alle kan studere forslagene. Ved utgangen av mars 2016 håper vi at juryen er klar med
sin avgjørelse. Juryen har fått en premiepott på tre millioner
kroner som de står fritt til å fordele til første- andre- og tredjeplassen, samt noen innkjøp hvis de ønsker det, forteller hun.
Rangeringen av de tre vinnerne vil offentliggjøres, og hvis
det er grunnlag for det inviteres alle tre til videre forhandlinger.
– Da lager vi et nytt konkurransegrunnlag som basis for
forhandlingene, og først da skal deltakerne levere pristilbud
på prosjekteringstjenesten, samt dokumentere at de har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å påta seg oppdraget.
SIKRES FOR FREMTIDEN
Det overordnede målet for prosjektet er å sikre den unike vikingtidssamlingen for fremtiden.
– Dagens løsning er ikke hensiktsmessig, og trengselen av
besøkende er en stor utfordring, forteller Raaholt.
Vikingskipshuset er en av Norges største attraksjoner, og
besøkes hvert år av drøye 400 000 mennesker. Etter utvidel-
sen forventes nærmere en dobling i antall besøkende. Håpet
Norge har verdens rikeste arkeologiske samling fra
vikingtiden, med vikingskipene fra Oseberg, Gokstad
og Tune som de mest kjente
objektene.
kitekter i fellesskap skal levere løsningsforslag.
Skipene har i mer enn 80
år vært utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy.
Regjeringen bestemte i
2013 at skipene fortsatt skal
være lokalisert på Bygdøy. I
tillegg skal resten av Kulturhistorisk museums vikingtidssamling flyttes hit.
Statsbygg har på oppdrag
fra Kunnskapsdepartementet utlyst en åpen plan- og
designkonkurranse for arkitekter og landskapsarkitekter om å levere et helhetlig
løsningsforslag hvor eksisterende Vikingskipshus tegnet av Arnstein Arneberg i
1914 skal være en sentral del.
Det nye anlegget blir tre
ganger større enn det eksisterende museet, og vil fylle
totalt 13 000 kvadratmeter.
Det nye vikingtidsmuseet vil tidligst kunne åpne
i 2021.
er at disse vil fordeles jevnere utover hele året.
FOTO: RAGNAR HARTVIG. INTERIØRARKITEKT: METROPOLIS
til et webhotell. Så snart som mulig etter innleveringsfristen
Fakta
Konkurransen er lagt opp slik at arkitekter og landskapsar– Vi anser det som svært viktig at også utomhusområdet inkluderes i en tidlig fase. Vi har jobbet mye med selve konkurranseprogrammet og tydelig presisert de viktigste bedømmelseskriteriene, som er gjennomførbarhet, helhetlige grep,
arkitektonisk kvalitet, kulturminnehensyn, utstillingskonsept og miljøløsninger. Vi har et ansvar for å ta vare på kulturskattene på best mulig måte, og det er et ansvar vi kjenner på når vi utlyser en slik konkurranse. Vi mener at vi gjør
det vi kan for å sikre samlingen gjennom byggeprosjektet.
Det fine med å jobbe i Statsbygg er nettopp det tverrfaglige
samarbeidet i prosjektene som inkluderer mange ulike felt,
sier Raaholt.
En fornuftig ressursbruk er også et viktig moment i den
endelige løsningen.
– God økonomistyring er viktig. Vår oppgave er å forvalte felles ressurser på en best mulig måte. Målet er ikke først og fremst
å tegne et grensesprengende bygg, men å sikre den fantastiske
samlingen på en god og forsvarlig måte. Det skal bli spennende
å se hva slags forslag som kommer inn, legger hun til.
FOTO: FAGBOKFORLAGET
Fristen for innlevering er 2. desember.
– Konkurransen er heldigital, og alle bidrag leveres anonymt
Statsbygg mellom to permer
Fra sjø til land
I jubileumsåret 2016 utgir Statsbygg boken som tar leseren med gjennom sin 200 års
historie, fra den spede begynnelsen som «Bygningskyndig med Hensyn til Offentlige
Bygninger og Anlæg», en bistilling som bergverksmannen Christian Ancher Collett
ble tiltrodd, til dagens vidtspennende virksomhet innen bygging, drift, rådgivning og
innovasjon. Boken Bygg med mening vil komme for salg i landets bokhandlere.
God lesning!
På gulvene i den nyrenoverte fjerde etasjen i Statsbyggs hovedkontor er det lagt et
mykt heldekkende teppe. Den litt ubestemmelige fargen skyldes kanskje teppets opphav (for her kan vi virkelig snakke om oppHAV): Teppet er nemlig laget av drivgarnrester
fra Stillehavet, plukket opp på stranden eller levert inn av fiskere på Filippinene, og
videreforedlet av Interface. Bra for både fisk, sjødyr og Statsbygg-ansatte. Vi lever
som vi lærer, og tenker miljø fra A til Å.
44 i prosess
TESTING AV
GJØDSELSUG!
Statsbygg er i ferd med å bygge nytt veterinærbygg for
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og
Veterinærinstituttet på Ås. Her skal både friske, småsyke
og alvorlig syke dyr behandles, og smittestoffer skal
forskes på. Slike oppdrag blir det nyvinninger av.
Tekst: Mette Nordhus Foto: Statsbygg
S
mittekonseptet har vært førende for
i systemet. Og gjødselen er ofte blandet med
hvordan bygget må planlegges. Like
mye strø og høy. I de første testene så vi at gjød-
viktig har det vært at smittestoffer
sel sammen med mye høy var et problem som
ikke skal slippe ut til luft eller vann.
kunne føre til at systemet gikk tett. Dette har vi
For å få til dette er det bestemt at gjødsel, urin
løst ved å bruke gulvsluk uten innsnevring, det
og spylevann fra områder med smittede dyr
vil si med samme dimensjon fra gulvluken og
skal desinfiseres ved koking før det slippes ut
helt fram til kokekarene. Testene har også vist
i avløp eller benyttes som gjødsel. Og det vil si
at sugetrykket for fjerning av gjødsel fra produk-
at gjødsel må transporteres i lukket system fra
sjonsdyr må være betydelig høyere enn for hest.
dyrestallene til kokekarene.
Det skal etableres ca. 45 sugepunkter for hest
og ca. 25 for produksjonsdyr. Et sentralt spørs-
NY LØSNING
mål er hvor mange sug som kan benyttes sam-
Løsningen blir å installere et vakuumanlegg som
tidig. Foreløpig ser det ut som det kun kan være
skal suge gjødsel fra hestestallene og fra båsene
ett hos hestene og ett hos produksjonsdyrene.
for produksjonsdyr. Dette er ikke hyllevare. Det
Hvis flere skal benyttes samtidig krever dette
fins noen få gjødselsvakuumanlegg for hest i Eu-
flere separate rørsystemer.
ropa, men ingen for produksjonsdyr.
Statsbygg har derfor etablert et testanlegg på
SIKKERHETEN I HØYSETET
en bygning på NMBU. Røranlegget er montert
Testene er utført med kontinuerlig sug og
utenpå bygningen og samlet rørlengde er ca. 90
sjokksug. Sjokksuget kan sammenlignes med
meter. Der er det gjort tester i flere omganger.
vakuumtoaletter på fly og tog. Testene viste
Flere metoder og ulikt utstyr har vært testet. Det
tydelig at kontinuerlig sug fungerte best. Men
har blitt tilkjørt gjødsel fra ulike dyr – det er jo
kontinuerlig vakuumsug, mens man skyfler
stor forskjell på gjødsel fra kyr og fra hest. Gamle
gjødsel fra båsene, er ikke ufarlig, og sikkerhe-
fôrrester og strø er blitt tilført i ulike mengder, og
ten må være i høysetet slik at hverken dyr eller
alt er blitt sendt gjennom testanlegget.
mennesker kan bli sugd fast i sluket.
UTFORDRINGER UNDERVEIS
dere. Men når anlegget er vel på plass vil det
Gjødsel er tungt å løfte på, og det har vært en
forhåpentlig bli et eksempel til etterfølgelse
premiss at gjødselen skal kunne skyfles ned
over hele verden.
Dette og mange flere spørsmål må utredes vi-
1
2
3
1. Rørene gjødselen ble suget gjennom under testen
var på 90 meter, og montert utenpå et hus.
2. Det er gjort forsøk med å
tilsette ulik mengde høy og
strø til gjødselen for å teste
hvor mye anlegget tåler.
3. Cecilie Hansen (NMBU),
Søren Stensholt (Statsbygg) og Tomm Johnsen
(fra firmaet Alfsen og Gundersen) er klare for første test.
46 hva er egentlig?
ÅPENT ROM NR. 4 2015
ÅPENT ROM NR. 4 2015
den første skissen 47
Hva er egentlig … BIM?
Statsbygg er glad i litt magi i hverdagen. Her finner man prosjekter med navn som
Sesam Sesam og Sim sala BIM. Åpent rom har snakket med en av Statsbyggs magikere,
senioringeniør Diderik Haug, om Sim sala BIM – eller bare BIM som han kaller det.
Tekst: Marianne Sømme
–Hva
–
er Sim sala BIM?
sala bim? Det er et trylleord som man bru–Sim
–
ker i eventyr. BIM, derimot, står for bygningsFOTO: UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN
og informasjonsmodell, og er en digital 3D-modell som brukes i planleggingen, byggingen og i
driften av et bygg.
–Så
– det er en tegning?
tegning er todimensjonal, og består av
–En
–
streker og symboler. En BIM viser hele figuren: hvordan den ser ut og hva det er. Datamodellen skiller seg fra blyanttegningen ved å vise
formen i 3D og å ha innebygget informasjon. I
tillegg kan den enkelt oppdateres gjennom hele
livsløpet til bygningen. Fra melk
til museum
kan vi ikke ta æren for det. Utviklin–Dessverre
–
gen av BIM begynte som et samarbeid mellom
fly-, bil- og bygningsindustrien på slutten av
nittitallet. Kort fortalt ga fly- og bilbransjen opp
samarbeidet etter en tid, mens byggebransjen
fortsatte. Det førte til IFC - den åpne løsningen
ILLUSTRASJON: LINA RAKNES
som BIM bruker til å kommunisere med i dag.
–Åpen
–
løsning?
vil si et fritt system som gjør at de forskjel–Det
–
lige dataprogrammene kan snakke med hverandre. Vi kan sammenligne det med mobilnettet: alle som har Telenor-abonnement kan ringe
de som har NetCom. Ellers hadde det blitt fryktelig vanskelig å få tak i folk. Graver vi i historien finner vi at
Arkeologisk museum i Stavanger
en gang var byens største meieri.
F
Tekst: Eva Kvandal
FOTO: JIRI HAVRAN
–Har
–
Statsbygg funnet opp dette selv?
rue meieri ble etablert i 1892 som Stavangers andre
meieri, og lå opprinnelig på Nytorget. Stavanger var
da fortsatt en småby, men hadde vært i sterk vekst
siden tidlig på 1800-tallet på grunn av både silde-
–Hvorfor
–
er det viktig å bruke BIM?
utforming, inneklima, klimautslipp, sikkerhet,
utslagsgivende. Når slike ting skjer, er det fint
gjør oss bedre! BIM hjelper med å
–Teknologi
–
helse, arbeidsmiljø og mye annet. Skal vi takle
å vite at det er ganske mye billigere å rive en vir-
og skipsindustrien og alle næringene som fulgte med den-
planlegge, bygge og ikke minst drifte bygget.
det, og enda flere nye krav i morgen, er det lurt
tuell betongmur i en 3D-modell, enn å rive den
ne industriveksten. Et bynært landbruk la alt til rette for at
nyklassisistisk stil. I 1971 hadde Frue meieri vokst seg ut av
Statsbygg bruker BIM for å øke kvaliteten på
å få datamaskinene med på laget. De gjør mye
faktiske muren etter at den er støpt.
Stavanger kunne vokse i stor skala, og befolkningen trengte
bygningen på Våland også. Den ble solgt til staten, og i 1978
våre bygg. Vi viser også bransjen hvordan dis-
av jobben for oss.
melk! På begynnelsen av 1900-tallet hadde Stavanger hele
begynte planleggingen av å bygge om meieriet til Arkeologisk
tre meierier som konkurrerte om kundene.
museum i Stavanger. Statsbygg fullførte første byggetrinn i
se prosessene kan bli bedre og mer effektive.
–Men
–
angående trylling…?
fisket og seilskutehavnen. Senere kom hermetikkindustrien
–På
– hvilken måte gjør BIM jobben for oss?
vil jo påstå at det er ren magi å se hva vi
–Jeg
–
Frue meieri, som var det største av de tre, foreslo i 1908 å
1991 (arkitekt Louis Kloster) og andre byggetrinn i 1994 (ar-
–Så
– du mener all denne BIM-bruken er effektiv?
man jobber i BIM, ser man konflikter på
–Når
–
kan få til med dagens teknologi! Men god gam-
kjøpe de to andre. Slik ble det, men allerede i 1914 var det be-
kitektene Hoem Kloster og Schjelderup). Nå skal bygningen
–Dagens
–
prosesser og krav er langt mer kom-
et mye tidligere tidspunkt. For eksempel kan
meldags sim sala bim, det driver vi ikke med i
hov for større lokaler. I 1930 sto det hypermoderne Frue mei-
legge på seg igjen. Denne gangen etter tegninger av Tupelo
pliserte enn før. Vi må ta hensyn til universell
målefeil eller plassmangel inne i vegger være
Statsbygg. Ennå.
eri ferdig, tegnet av arkitektene Kavli og Krogseth i nøktern
Arkitektur/Narud Stokke Wiig AS med forslaget Strata.
Det nye stormeieriet tok imot
mer enn 12 millioner kilo melk
i året, og var blant de første i
landet til å bruke overskuddsmelken til å lage iskrem. På
1940-tallet annonserte Frue
meieri at: Vi anbefaler spesielt: Krem – iskrem – fløte
– melk – flaskemelk og alle
sorter meieriprodukter. Gjør
et forsøk og De blir fornøyet!
Returadresse:
Statsbygg
Postboks 8106 Dep
0032 Oslo
200
jubilanten
Noregs Høgsterett begynte verksemda i 1815.
Som den øvste domstolen i Noreg har Høgsterett
heile landet som rettskrins. Det følgjer av Grunnlova § 88 at «Høiesteret dømmer i sidste Instans».
Høgsterett held til i Høyesteretts hus (den gamle
Justisbygningen) i Oslo, som blir forvalta og drifta
av Statsbygg. Domstolen blir leidd av ein høgsterettsjustitiarius og har i tillegg 19 dommarar. Noverande høgsterettsjustitiarius er Tore Schei.
Statsbygg gratulerer!
FOTO: IVAN BRODEY
Høgsterett 200 år