Åpent rom 2015 nr 2
ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR. 2 2015 SMAK OG BEHAG Offentlig arkitektur kan begeistre og opprøre. Gjennom Statsbyggs historie har fokuset på arkitektur, estetikk og kvalitet svingt i takt med konjunkturer og politisk vilje. 215 8 Å BYGGE PENT FOR STATENS PENGER Å fremme god arkitektur er også en av Statsbyggs oppgaver, men den estetiske tilnærmingen har hatt varierende kår opp gjennom tidene. 14 BYGGET SOM ENDRA ALT For femten år sidan var Bjørvika ei eksosfylt bakevje som ingen byvandrar oppsøkte frivillig. Så kom Operaen. 26 ATTRAKSJON I STEIN, GLAS OG BETONG Statsbygg har reist eit nytt tilskot til Norsk Reiselivsmuseum i Balestrand: ein ny bygning, skoren inn i fjellet. Den nye hovudbygningen er ei arkitektonisk perle og kjem til å bli ein turistattraksjon i seg sjølv. 30 SMAK OG BEHAG I et flott gammelt kvartal i Helsingfors ligger en samling ærverdige bygninger i jugendstil. Bare én bygning stikker seg ut: Norges ambassade til Finland. Helsingfors’ innbyggere har kåret den til byens styggeste bygg. 38 ROM FOR ALLE Åse Benedikte Danbolt har ansvaret for at alle Statsbyggs publikumsrelaterte bygg blir universelt utformet innen 2025. Hvordan de ligger an, ser du på nettstedet «Bygg for alle». 42 DEN STORE KLIMADUGNADEN Nytt nasjonalmuseum blir ikke bare Norges største kulturbygg. Det er også med på den nasjonale dugnaden for å redde miljøet. Statsbygg setter klima i sentrum fordi bygg er en del av klimaløsningen. Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg, Ivan Brodey og Jeton Kacaniku. Statsbygg ved Øystein Solvang, Maja Ødemotland, Mirjana Rødningen og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: Juni 2015 Design: Teft Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8200 Foto forside: Ivan Brodey Korrektur: Slett og rett De første femti årene måtte høyesterettsdommerne jobbe hjemmefra. Det var først i 1960 at alle høyesterettsdommerne fikk egne kontorer i huset. ANSVARLIG REDAKTØR Hege Njaa Aschim VIL DU HA ÅPENT ROM – HELT GRATIS? Send e-post til: [email protected] Åpent rom utgis fire ganger i året. FOTO:IVAN BRODEY 20 Statsbygg: Biskop Gunnerus’ gt. 6, Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: 815 55 045 Telefaks: 22 95 40 01 Web: www.statsbygg.no E-post: [email protected] REDAKTØR Eva Kvandal [email protected] VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST? Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt /Nyhetsabonnement/ FØLG OSS PÅ FACEBOOK, YOUTUBE OG TWITTER 04 leIAr ÅPENT ROM NR. 2 2015 Snart er alt klårt til innflytting. Her blir det aktivitetsbaserte arbeidsplassar. Harald Vaagaasar Nikolaisen ADMINISTRERANDE DIREKTØR I STATSBYGG Kontorrevolusjonen D å eg begynte i Statsbygg for to år sidan, fekk eg eit stort kontor i eit Frå midten av juni har eg ikkje lenger eige kontor, men vil sitje saman med hjørne av bygget. Det hadde inga dør ut mot gangen. Om nokon kom 120 tilsette i eit nytt landskap. Det gler eg meg til. Det blir kortare kommu- for å veksle eit par ord med meg, måtte dei gå via forkontoret. Eg nikasjonslinjer, og eg blir tettare på det som skjer. Når vi i Statsbygg tek i fekk sett inn ei dør mot gangen, og det hjelpte jo noko på tilgjenget. bruk aktivitetsbaserte arbeidsplassar, er det fordi vi har tru på det. Samtidig ønskjer vi å hauste eigne erfaringar som vi kan formidle til kundane våre. Etter mi meining er god kommunikasjon og deling av informasjon limet i ein I planlegginga av arbeidsplassar må ein ikkje berre sjå på behovet i dag, effektiv organisasjon. På grunn av måten vi sit på, må mykje kommunikasjon men òg på morgondagen. Korleis jobbar folk om 10–20 år? Det kan vere nyt- mellom kollegaer og leiarar takast på e-post. Alternativet er å gå og leite et- tig å gløtte på vanane til studentane. På høgskolane sit dei og jobbar over- ter folk på kontora, men folk er ikkje på kontoret slik ein var den gongen ein alt der det er nettilgang, gjerne i grupper og på stader der det skjer noko. var avhengig av fasttelefonen, den stasjonære PC-en og permane i hyllene. I dag reknar ein at ein tilsett oppheld seg halvparten av arbeidstida utanfor kontoret sitt. Med andre ord står det mykje kontorareal ledig som kunne vore brukt betre. Det er ikkje noko poeng i at eg, som er så mykje på farten, skal ha stort eige kontor. Når eg er på jobb, ønskjer eg å sjå folk, utveksle beskjedar og vere tilgjengeleg. Statsbyggs nye lokale vil vere inndelte i soner. Det blir ei stille sone der ein kan jobbe uforstyrra. Og så er det fleire soner for uformelle samtalar og kaffi. Den uformelle praten er uvurderleg, ein får avklart ting utan å ha møte, ein sparer tid, og informasjonsflyten blir betre. Vi gjorde ei undersøking internt som viste at det ein sakna mest, var område for uformell prat. Skriveborda vil stå i eit semi-opent landskap, der avdelingar som jobbar mykje saman, kan sitje samla. Og så er det ei eiga møteromavdeling med god kapasitet. Kvar måndag skal leiinga sitje rundt det same bordet og jobbe. Det vil gjere oss meir oppdaterte på kva dei andre driv med, det er lett å dele informasjon, og vi får unna ting. Omlegging til aktivitetsbaserte arbeidsplassar krev at ein tek utgangspunkt i eigenarten og behova til verksemda. Dei same tiltaka fungerer ikkje for alle. Målet er større fleksibilitet og variasjon i måten dei tilsette kan jobbe Nye arbeidsformer er òg ein måte å drive organisasjonsutvikling på, utan nødvendigvis å måtte køyre tunge prosessar og endre organisasjonskartet. Ein opnar opp og spør: Kven har nytte av å sitje nær kven? Det kan vere eg kjem til å sakne eige kontor – ein stad å ha bilete på veggen og små minne i hyllene. Men eg trur gevinsten kjem til å vere mykje større enn saknet. FOTO: JETON KACANIKU FOTO: JETON KACANIKU på, noko som igjen gir større effektivitet. aktuelt 07 ÅPENT ROM NR. 2 2015 jobben min På tegnebrettet Bygg med balanse Rakel Julianne Sævik Remø er assisterende prosjektleder i Statsbyggs byggherreavdeling og jobber for tiden med et vedlikeholdsprosjekt ved Ila fengsel. Etter arbeidstid gjør hun noe helt annet: underviser kollegaene sine i yoga. Utenriksdepartementene i Norge og Nederland har bedt Statsbygg lage et felles kontorbygg for begge lands ambassader i Kenyas hovedstad Nairobi. Sikkerhet vil være en viktig parameter, siden Nairobi har høy trusselvurdering. I tillegg er ambisjonen et grønt prosjekt med kortreiste materialer og lokale løsninger. I april leverte Kristin Jarmund Arkitekter et skisseprosjekt med et forslag til felles ambassade. En beslutning om gjennomføring tas først etter forprosjektet, som er planlagt levert i september i år. Tekst: Maja Ødemotland Foto: Jeton Kacaniku i arbeid En smak av vår egen medisin I disse dager flytter flere statsbyggere ut av cellekontor og inn i åpent kontorlandskap i nylig ervervede 4. etasje på hovedkontoret i Oslo. Aktivitetsbaserte arbeidsplasser vil gjøre det mulig å jobbe i møterom, stillerom eller loungeområder etter behov. Som rådgiver for statlige leietakere er det ofte Statsbyggs rolle å vurdere alternative kontorløsninger. Nå blir det mulig å vise frem ulike arbeidsplasser i praksis, med alt fra cellekontor til «clean desk» representert i Statsbyggs egne lokaler. FOTO: JETON KACANIKU FOTO: JETON KACANIKU Kunsten på plass i Andrea Arntzens hus I nye Andrea Arntzens hus på Høgskolen i Oslo og Akershus ble utsmykningen komplett da to billedvever ble montert i vår. Sykepleiestudentenes nybygg prydes også av en bronseskulptur og en led-vegg som viser tre ulike kunstverk. Utsmykningen er gjort av Kunst i offentlige rom (KORO) og kunsten som er valgt til dette bygget refererer på ulike måter til utdanning og sykepleie. I alle statlige byggeprosjekter settes det av en prosentdel av byggebudsjettet til kunst, midler som KORO disponerer i et kunstprosjekt. FOTO: JOHN TØSSE KOLVIK. KUNSTNER: CHRISTINE ASPELUND Klippet og klart FOTO: MARIUS OLSEN. KUNSTNER: ANNIKA EKDAHL – Det kjekkeste med jobben som assisterende prosjektleder er at jeg får være med i alle fasene i et prosjekt. Jeg får samarbeide med folk i mange forskjellige fagmiljøer og det er spennende å jobbe med fengsler, sier Rakel. – Fengselsprosjektene er spesielle, og det gjør at vi må tenke annerledes. Anlegget er i drift døgnet rundt og folk bor der. Det må vi ta hensyn til når det gjelder byggestøy, og hvis vi sperrer av områder kan det gjøre det vanskelig for de innsatte å komme seg på jobb eller skole. Med strenge sikkerhetsrutiner må alt som skal inn og ut av byggeplassen undersøkes, og det tar tid når lass med bygningsmasse skal passere fengselsportene. – Det er ikke lov å ha med mobiltelefoner og datamaskiner innenfor murene, og det kan være en utfordring når man skal lede et arbeidslag. I fritiden samler Rakel energi ved å trene yoga. – Da jeg begynte med yoga oppdaget jeg at ikke bare ble jeg sterkere og fikk mer overskudd, men at det også var avstressende. Yogainteressen førte Rakel helt til Bali i Indonesia og yogainstruktørutdannelse, og det kan ansatte på Statsbyggs hovedkontor være glade for. Hver mandag etter arbeidstid instruerer Rakel en gjeng kollegaer av varierende fleksibilitet gjennom yogastillinger som «vennlig kriger», «hund som ser opp» og «treets posisjon», slik at de også får en avstressende start på arbeidsuken. ILLUSTRASJON: KRISTIN JARMUND ARKITEKTER AS Norsk-nederlandsk ambassadebygg i Nairobi FOTO: LEIF ØRNELUND/OSLO MUSEUM. ARKITEKT: F. S. PLATOU tema funksjon, arkitektur og estetikk Å fremme god arkitektur er også en av Statsbyggs oppgaver, men den estetiske tilnærmingen har hatt varierende kår opp gjennom tidene. politikk før Åse Kleveland ble kulturminister. Arkitektur tror Statsbygg i dag er mer opptatt av arkitektur enn tilfelle 1 var aldri med i kulturmeldingene før Klevelands «Arki- 3 tektur i tiden» ble lagt frem i 1991, sier han. Selv ble Butenschøn hyret som Klevelands spesialrådgiver. Satsningen førte blant annet til opprettelsen av Norsk Form i 1992, som Butenschøn ledet i ti år. tursatsing var at staten skulle gå foran med et godt eksempel. Etterkrigstidens byggestil, med fokus på å bygge funksjonelt og rimelig, ble satt i gapestokken. Da arbeids- og administrasjonsminister Tove Strand presenterte arkitektkonkurransen for Rikshospitalet, ble seansen holdt i R4 i Grubbegata. Et regjeringsbygg som Butenschøn sier han har «gremtes mye over». Strand, som da hadde overordnet ansvar for Statsbygg, sa om R4 at «slik som dette skal staten aldri bygge mer». – Tove Strand mente at slike bygg ga et uriktig bilde av kvaliteten på offentlig forvaltning, forklarer Butenschøn. – Det viktigste under byggingen av R4 hadde tilsynelatende vært å dokumentere at staten ikke hadde brukt en krone for mye av skattebetalernes penger. Butenschøn ser regjeringsbygget R5 i Akersgata som et stort fremskritt. R5 ble igangsatt under Klevelands arkitektursatsning og har ifølge Butenschøn vakker materialbruk, god detaljering og gir et godt tilskudd til bylivet på gateplan. Statens 13 etasjes kontorbygg på Helsfyr fra 1982 plasserer han i motsatt enda av skalaen. Ifølge Butenschøn var det et viktig poeng at det skulle se billig ut. – Satte Klevelands satsing varige spor? – Det mener jeg. Etter satsingen ble det brukt mer penger var for 25 år siden. ØNSKER MER DEBATT 4 5 Butenschøn ser 90-tallet som et vannskille for statlig arkitektur i Norge. Et formål med Kulturdepartementets arkitek- sentlig hvordan man uttrykker seg i det offentlige rom. Jeg At visse offentlige bygg feires og hylles, handler ifølge Peter Butenschøn i stor grad om at noen har hatt ambisjoner og et ønske å gi noe tilbake til bymiljøet. Hvis man bygger på en 1. Også Stortinget har vært et omstridt bygg. Einar Gerhardsen og Tryggve Bratteli ønsket å flytte parlamentet til et mer tidsriktig bygg. 2. Etterkrigstidens nøkternhet satte den norske funksjonalismen i høysetet. Statens kontorbygg fra 1982 ble rehabilitert for et par år siden. 3. Arkitekt Henrik Bull satte sitt preg på Christiania etter at Norge ble selvstendig nasjon. Det var kun penger til å bygge én fløy i det planlagte Regjeringsbygget. 4. Seniorarkitekt i Statsbygg, Gunhild Synnes, trekker frem Høgskolen i Bergen som et moderne eksempel på god arkitektur. Prosjektet har hatt fokus på studentenes aktiviteter, sier hun. 5. Botsfengslet i Oslo var et praktbygg som tilførte byen noe ekstra, ifølge professor Mari Hvattum ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Etter 160 år er bygget ennå i bruk. tomt i sentrum, bør man gi noe som folk synes er hyggelig FOTO: IVAN BRODEY. ARKITEKT: HENRIK BULL og ambisjoner på offentlige bygg, og man anså det som ve2 arkitektur, estetikk og kvalitet ingen særlig fokus i norsk FOTO: JARO HOLLAN. ARKITEKT: HEINRICH ERNST SCHIRMER (H.E.) I følge arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn hadde FOTO: ESPEN BRATLIE/SCANPIX. ARKITEKT: EMIL VICTOR LANGLET Å BYGGE PENT FOR STATENS PENGER FOTO: PAUL S. AMUNDSEN. ARKITEKT: HLM ARKITEKTUR/CUBO ARKITEKTER Tekst: Jan P. Solberg å se på, sier han. Stortinget er et bygg han ser på som svært vellykket. Bygningen er uttrykksfull og karakteristisk. Den nøkterne Høyblokka mener han også har svært mye karakter. Fasaden, med helt like vinduer, forteller mye om likhetsånden og velferdsstatens fremvekst. Operaen beskriver han som fabelaktig. Prosjektet ga dessuten mye mer enn det som var bestilt. Hvem hadde forutsett at ti millioner mennesker skulle komme til gå på taket? – Kan man om arkitektur si at noe er stygt og pent? – I Klevelands arkitekturmelding sa vi at man kan si om noe har ambisjoner om høy kvalitet i forhold til byggets formål. Og så oppfordret vi alle til å diskutere stygt og pent. Det er fint at arkitektur diskuteres, gjerne så busta fyker. Vår største fiende er ikke det stygge, men likegyldigheten, altså folk som mener: Det er vel ikke så farlig hvordan det ser ut? Seniorarkitekt Gunhild Synnes i Statsbygg setter også pris på debatter og engasjement rundt offentlige bygg. Hun skulle gjerne hatt enda mer. – Statens byggeaktiviteter representerer jo samfunnsbygging. Også mindre kjente bygg kan være symboltunge samfunnsinstitusjoner som fortjener fokus på avveiningene som legges til grunn for byggeriet, sier hun. 10 tema: funksjon, arkitektur og estetikk ÅPENT ROM NR. 2 2015 Statlig arkitektur er et uttrykk for hvem vi er som nasjon og ønsker å være. Bygger man noe som oppfattes som viljeløst eller stygt, er det et slags overgrep mot allmenheten. PETER BUTENSCHØN, ARKITEKT OG BYPLANLEGGER Kvalitet i arkitekturen kan ifølge Synnes måles på mange må- rekte fordi vi daglig må gå forbi byggene. Et tv-program kan ter og på flere nivåer. Selv ser hun prosessen i tidlig fase som man skru av. Et maleri av Melgård kan man la være å kjøpe. svært sentral. God arkitektur mener hun søker helhetlige Men en fasade i det offentlige rom kan man ikke beskytte seg svar på komplekse sammenhenger. mot. Det er ekstra ansvarsfullt å bygge i det offentlige rom. – Stort fokus på rask gjennomføring av statlige byggepro- Statlig arkitektur er dessuten et uttrykk for hvem vi er som sjekter kan gå på bekostning av verdifull prosjektering og al- nasjon og ønsker å være. Bygger man noe som oppfattes som ternativvurderinger, sier hun. Mye av kvaliteten ligger nett- viljeløst eller stygt, er det et slags overgrep mot allmenheten. opp i det å avveie og begrunne valg. – Hvorfor blir noen statlige bygg sett på som flotte og andre ikke? – Bør det ta tid når staten bygger? Arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn synes staten er blitt flinkere til å bygge estetisk. For eksempel liker han regjeringsbygget R5 i Akersgata som Statsbygg oppførte i 1994– 1996. Vakker materialbruk, god detaljering og et godt tilskudd til bylivet på gateplan, er hans vurdering. – Ja, gjerne. Statlig bygging er viktigere enn andre byggeoppgaver. Byggene vil stå i hundre år, og da bør ikke proses- – Jeg tror det er forskjellige årsaker. Det handler selvfølge- sen gå for kjapt. Analysene som nå gjøres med regjerings- lig om ulik kvalitet og ulike preferanser for kvalitet. Til dels kvartalet gir svært viktig råmateriale til den offentlige debatt. er det også som med kunst. Det fins en del kunst som ikke er Å ta den debatten er en del av en viktig arkitekturpolitikk. I tilgjengelig før man får litt hjelp, kanskje trenger man å høre 1850-årene handlet den store debatten om Stortinget. Skulle historien bak for å forstå. det være stort og flott som kongens slott eller enkelt og un- Av nyere prosjekter hun selv har jobbet med, trekker hun derdanig. Man valgte det nokså flotte og mente det var vik- frem Høgskolen i Bergen som eksempel på god arkitektur. tig å vise at de folkevalgte ikke stod med lua i handa over- Hun mener prosjektet tar studentenes aktiviteter på alvor; for kongen. man får lyst til å studere og oppholde seg der. For eksempel er Butenschøn legger til at Statsbygg burde hatt langt flere det mange spesialrom og høy kvalitet på fellesarealer tilret- åpne arkitektkonkurranser, som gir idétilfang og mulighe- telagt for sosiale møter eller som mer uformelle studieplas- ter for yngre arkitekter til å vise hva de kan. Slik han ser det ser. Det er mye dagslys, flotte uterom og lett tilgang til byen. behøver ikke konkurranser gi dyrere løsninger. Hvis et forslag overskrider de økonomiske rammene som er satt, er det FRA STYGG TIL PEN Peter Butenschøn mener tid er den viktigste faktoren for at allmennheten skal godta offentlige byggs uttrykk. juryens plikt å si nei. Det ble avholdt flere arkitektkonkurranser på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 1990. Utfordringer sett i et bud- – Noen bygg vokser på deg. Stortinget var nok slik. Einar sjettperspektiv, var at kostnadsrammen ble fastsatt tidlig, Gerhardsen likte ikke Stortinget, både han og Tryggve Bratt- og juryen kunne være mer opptatt av arkitekturen enn av at li ønsket å flytte landets parlament til et mer funksjonelt og prosjektet kunne gjennomføres innenfor de fastsatte ram- moderne bygg utenfor sentrum. Men i dag vil de fleste si at mer. Stortinget er flott og egenartet. Bygninger kan virke provose- I en periode ble antall åpne arkitektkonkurranser redusert rende i samtiden. Høyblokka ble sett på som kjedelig 60-talls, til fordel for andre typer konkurranser for arkitekttjenester. men i dag ser folk kvalitetene i materialbruk og arkitektonisk Nå har imidlertid pendelen svingt litt tilbake igjen. Statsbygg uttrykk. Politihuset på Grønland har fått mye pepper, men har vist at man har økonomisk kontroll på prosjektene, og det jeg anser bygget som ganske flott. Om 20 år tror jeg mange gir rom for mer fokus på estetikk og arkitektur. – Hvorfor engasjerer bygging av viktige offentlige bygg så mange? – Arkitektur er den kulturformen som berører oss mest di- ESTETIKK GJENNOM 200 ÅR Statens fokus på god arkitektur har gått i bølger. Da Norge ble selvstendig i 1814, var vi en lutfattig nasjon. Men på tross av FOTO: JETON KACANIKU vil ha sans for politihuset også. 12 tema: funksjon, arkitektur og estetikk ÅPENT ROM NR. 2 2015 tema: funksjon, arkitektur og estetikk 19 FOTO: IVAN BRODEY. ARKITEKT: PER VIKSJØ FOTO: TROND ISAKSEN. ARKITEKT: EGILL REIMERS ÅPENT ROM NR. 2 2015 svært stramme budsjetter, klarte man å bygge noen flotte og ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. 2 kitektstyrt, ble statsbyggingen jurist- og byråkratstyrt. Hen3 Hvattum kom nylig ut med en bok om Heinrich Ernst voldsomme statlige byggeaktiviteten landet stod foran, iføl- Schirmer som var arkitekt for både botsfengslet i Oslo, Gaustad sykehus og Nasjonalgalleriet. – I dag tenker vi at nyttebygg bare trenger å være praktiske, men den gang tenkte man også at byggene skulle være praktfulle å se på og gi det offentlige rom verdighet, sier Hvattum. Botsfengselet, som stod ferdig i 1851 ble bygget med små midler, men ble et monument i bybildet, ifølge Hvattum. Etter 160 år er fengslet ennå i bruk. Gaustad sykehus var også et praktfullt og monumentalt bygg som tok ansvar både for pasientene og for hvordan man ønsket å bli oppfattet som nasjon, forklarer Hvattum. Også enkle kulturbygg med fine detaljer ble bygget, som Nasjonalgalleriet. Det som nå er Statsbygg, het det første århundret «Statens bygningskyndige konsulent» og stillingen ble bekledd av ledende arkitekter. Ottar Julsrud, forfatter av Statsbyggs jubileumsbok som kommer til høsten, sier at det preget resultatet. En del av byggene som ble reist da, fremstår fortsatt som staslige, slik som universitetet på Karl Johan og Nationaltheatret. Også mange av mellomkrigstidens makt- og signalbygg sikten med reformen var mer statlig styring og kontroll i den ge Julsrud. 1. Mange arkitekter mener at mellomkrigstidens offentlige bygninger har noe ved seg. Bergens tidligere tinghus fra 1933 er et staslig bygg fra denne perioden. 2. Få protesterte da regjeringsbyggene R4 og S-blokka ble vedtatt revet. Byggene ble reist i en tid da fokuset var å få funksjonelle kontorbygg til en billigst mulig penge. 3. Peter Butenschøn beskriver Høyblokka som et av de viktigste politiske byggene i Norge de siste tiårene. Høyblokka uttrykker likhetsregimet og velferdsstatens oppbygging. Byråsjefer, sekretærer og statsråder satt bak vinduer som så nøyaktig like ut. – Det var en statlig byggeboom man ikke hadde sett maken til. Formålet var å bygge funksjonelt, raskt, effektiv. Det ble gjort ut fra statlige regler og de rimeligste anbudene skulle velges. Jevnt over vil jeg si man fikk en intetsigende arkitektur. I utlysningsteksten til regjeringsbygg stod det at man ønsket å bygge «funksjonelle kontorlokaler». Rundt 1980 hadde staten fått dekket mange av sine behov. Samtidig hadde nasjonen mer penger. Dette ga rom for å legge mer vekt på arkitekturen i de offentlige byggene. Men fremdeles ble det reist bygg som ikke gjorde særlig inntrykk på ettertiden, ifølge Julsrud. For eksempel R4 (ferdigstilt i 1988) og S-blokka (ferdigstilt i 1978). Da disse byggene ble vedtatt revet etter terroranslaget 22.07, skjedde det omtrent uten protester. – Derimot har det vært mye debatt om Høyblokka og Y-blokka. Folk har brydd seg, engasjert seg og stått opp for de to byggene, sier forfatteren. Det er gjerne fasade folk tenker på når offentlige bygg debatteres, men Julsrud poengterer at Statsbygg har gjort en fremstår som flotte i dag. Forfatteren trekker frem det gamle fantastisk jobb med å bevare mye av interiøret i de gamle tinghuset i Bergen og Telegrafbygningen i Kvadraturen i Oslo. makt- og praktbyggene. For eksempel i det gamle regjerings- Under arbeidet med jubileumsboken var det en arkitekt som bygget der Finansdepartementet holder til og i Høyesterett. sa: «Nesten alle bygg fra mellomkrigstiden er det noe ved.» – Det er egentlig synd at publikum bare slipper til én dag i Men så kom andre verdenskrig og gjenoppbygging. Statens året og kan se hvor flott det er, sier han. FOTO: JIRI HAVRAN. ARKITEKT: ERLING VIKSJØ monumentale offentlige bygg, ifølge professor Mari Hvattum bygge- og eiendomsdirektorat ble opprettet. Fra å være ar1 BYGGET SOM ENDRA ALT For femten år sidan var Bjørvika ei eksosfylt bakevje som ingen byvandrarar oppsøkte frivillig. Så kom Operaen. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien 16 tema: funksjon, arkitektur og estetikk FOTO: TOM A. KOLSTAD/SCANPIX ÅPENT ROM NR. 2 2015 Dei fleste syntest plasseringa var frykteleg, dei uroa seg for parkering og tilgjenge – og det var mange som heller ikkje syntest det såg fint ut arkitektonisk. Valet av marmor blei ofte kritisert, det var nok å ta tak i. METTE NORDHUS KOMMUNIKASJONSANSVARLEG FOR OPERAPROSJEKTET I STATSBYGG M an bygger ikke en ny opera på et sted den nedlagde ferjeterminalen var det berre svarte same året at dei gjerne ville sjå ei ope- der ingen ferdes, som ingen aner dei rusavhengige som følte seg heime – mens raframsyning dersom det var praktisk mogleg strukturen og utseende på om ti år E18-trafikken i fire filer dundra forbi trafikk- for dei. og som har vært et skjelvende og sur- maskina på Bispelokket like ved. klende sumplandskap fra tidenes morgen. I 1995 forklarte nestleiar i byutviklingskomi- Før operabygget stod der, var det ingen som kunne sjå for seg situasjonen i dag. Slik konkluderte Dagbladets kulturkommen- teen, Grete Horntvedt, at det berre var éin ei- – No kjem det jo knapt eit einaste menneske tator i februar 1997 etter at byrådet i Oslo klart naste aktuell stad for ein ny opera: Vestbanen. på besøk til Oslo som ikkje sørgjer for å ta seg og tydeleg gjekk imot Bjørvika som alternativ «Høyre ønsker en opera nå, og i sentrum, el- ein spasertur opp på operataket. Men vi starta tomt for ein ny opera. Kommentatoren såg no lers kunne vi lagt den i Huken pukkverk på Gro- i hard motvind, fortel Mette Nordhus, som var på Bjørvika-alternativet som daudt og gravlagt rud», forklarte lokalpolitikaren til Aftenposten. kommunikasjonsansvarleg for operaprosjek- og var ikkje åleine. Åtvaringane stod i kø gjen- I 1998 la regjeringa fram ein stortingsproposi- tet i Statsbygg. nom heile 90-talet, då fleire statsrådar og re- sjon der Vestbanen nok ein gong blei utpeikt. – Dei fleste syntest plasseringa var frykteleg, gjeringar i tur og orden rekna hamneområdet «Operahuset har i seg selv et begrenset akti- dei uroa seg for parkering og tilgjenge – og det utanfor sentralbanestasjonen som ueigna for vitetsskapende potensial. Det kan være uheldig var mange som heller ikkje syntest det såg fint det nye operahuset. å velge lokalisering ut fra ønsket om at opera- ut arkitektonisk. Valet av marmor blei ofte kri- Det var kanskje ikkje så rart. Sjølv om arkitek- huset skal ha en ‘lokomotiveffekt’. Resultatet tisert, det var nok å ta tak i. ten Håkon Mjelva allereie på 1960-talet foreslo kan bli at det blir vanskeligere å gjøre opera til- eit operahus i Bjørvika, var staden mot slutten av gjengelig for det bredere publikum», heitte det 1990-talet alt anna enn eit innbydande alternativ. i forslaget frå regjeringa. – Korleis handterte de som kommunikasjonsfagfolk ei slik utfordring? – Vi fortalde om prosjektet så mykje og så ofte For dryge hundre år sidan var området pre- Sidan operahuset opna i april 2008, har over vi berre klarte. Vi sende stadig ut nye presse- ga av eit yrande liv: Her låg Nylands mekanis- 10 millionar gjester gått over marmorbrua og meldingar om framdrift, løysingar og milepå- ke verksted som var det største verftet i Noreg, besøkt bygningen som for lengst er Noregs lar, vi pøste på med gode nyheiter. Vi inviterte med over tusen tilsette. Men mot tusenårsskif- blikkfang i utlandet. 310 000 menneske såg ei kritikarane til å komme til byggjeplassen for å tet var Langkaia blitt ein asfaltørken. Utanfor framsyning i Operaen i 2014. Sju av ti nordmenn sjå sjølve, vi tok kort sagt imot alle som ønskte 18 tema: funksjon, arkitektur og estetikk ÅPENT ROM NR. 2 2015 Erling Fossen. Foto: Ida Wangen – Eit genialt grep Urbanist og samfunnsgeograf Erling Fossen meiner grepet med å gjere operataket til byrom var genialt, men skulle gjerne vridd bygget 90 gradar. Plasseringa av den nye operaen blei ei omstridd sak for fleire regjeringar på 1990-talet. Då vedtaket endeleg kom og Statsbygg reiste Snøhettas bygg i Bjørvika, blei det starten på ei rivande byutvikling i området. No er arbeidet med nye Deichmanske bibliotek i gang side om side med operabygget. å komme. Det var skoleklassar, kunstforeinin- – På kva måte? gar, bransjefolk, turistguidar, Noregs ambas- – Dei tok eit areal frå Oslo, men gav det sam- sadørar i utlandet – vi sa aldri nei. Vi inviterte tidig tilbake ved å skape eit bygg som folket kulturkomiteen på Stortinget fleire gonger. Det kunne gå på. Dei skapte ikkje berre eit hus, dei var titusenvis av gjester innom tomta i løpet av laga ein heilt ny stad i byen. Ein stad der folk byggjeperioden. Då vi arrangerte open dag vå- strøymde til, allereie før bygget var heilt fer- ren 2007, eit år før opninga, var det 24 000 inn- dig. Eg har aldri sett så mange besøkjande på om. På éin dag ... ei byggjetomt. Mette Nordhus tek ein kunstpause. – Kva tenkte du om huset undervegs? – … og det einaste vi kravde til gjengjeld, var – Eg blei heile tida stilt dei same spørsmåla: at alle gjestene måtte skryte av operabygget til Blir dette eit ikon? Blir det eit signalbygg? Eg alle dei kjende! torde ikkje svare ja. Eg sa berre at det blir eit Roar Bjordal blei Statsbyggs prosjektdirektør spesielt bygg. Men Kjetil Trædal Thorsen i Snø- for operabygget i 1999, kort etter at Stortinget hetta klappa meg på skuldra: «Berre vent», sa endeleg fatta vedtak om nytt operahus i Bjør- han. «Berre vent, så skal du sjå. Dette blir bra.» vika. Ni år seinare leverte han bygget. Det blei Og det blei det jo verkeleg. Det skal vi òg tak- ferdig to månader før tida, innanfor kostnads- ke den framsynte og klartenkte juryen for, som rammene som Stortinget hadde sett. ganske raskt såg kva utkast som måtte vinne. – Heilt frå starten konsentrerte vi oss først og I ettertid ser både Roar Bjordal og Mette fremst om det byggfaglege, men det var verke- Nordhus tilbake på ein svært intens periode leg eit spesielt prosjekt. Eg hugsar at vi etabler- gjennom heile byggjefasen. Men Nordhus er te kontor i Skur 49, det var ikkje nokon triveleg glad for at diskusjonane gjekk så høgt. stad å oppsøkje då vi kom ned dit. Og med tan- – Det at så mange hadde ei meining om byg- ke på sjølve operahuset som skulle komme – vi get på førehand, gjorde det lettare å jobbe med hadde jo aldri sett eit slikt bygg før. Folk skulle det. Sjølv om mange var negativt engasjerte, så gå på taket! Det var tankar vi aldri hadde tenkt. var det eit ekte engasjement. Det er betre enn Og eg beundrar framleis Snøhetta-arkitektane ikkje noko engasjement! Og no ser vi jo at en- for nettopp tankane dei la til grunn. gasjementet er blitt til stoltheit. Erling Fossen er dagleg leiar i eigedomsutviklarforeininga Oslo Metropolitan Arena og ein profilert deltakar i debattane om utviklinga i Oslo. – Å gjere taket til byrom er genialt, både fordi folk i byen kan ta i bruk taket, og fordi det folkeleggjer eit kulturuttrykk som blir sett på som relativt elitistisk. Men plasseringa skulle ikkje vore vest–aust, men nord–sør. Det er ikkje spesielt hyggjeleg å gå langs operaen bortover Dronning Eufemias gate eller bak Operaen. Fasaden til Operaen er langt meir attraktiv enn rumpa til bygget. Nøkkelen ligg i å skape eit attraktivt byrom ved utløpet til Akerselva, og der synest eg utforminga til Lambda er respektfull med omsyn til Operaen og kan vere med på å lage eit flott byrom. Det er jo ved utløpet til Akerselva at aust og vest i byen møtest, og om dette blir gjort riktig, kan Oslo bli ein heil by igjen. – Dersom Operaen hadde hamna på Vestbanen i staden for å bli bygd her, korleis trur du Bjørvika hadde sett ut i dag? – Eit scenario er at det ville vrimla med ulike lågterskel kulturtilbod. Det er stadig vanlegare å fylle område som ventar på ny bruk, med temporære kulturtilbod. Heile området kunne blitt ein fristad. Problemet med Oslo er jo at den ekstreme befolkningsveksten skaper eit veldig press på tomteprisane inne i byen. Eit anna scenario er at Bjørvika ville lege brakk og verka som eit åndsforlate tomt rom. Eit tredje scenario er at bygginga av Deichmanske og Lambda hadde blitt kraftig skunda fram. – Dersom vi ser bort frå sjølve arkitekturen og berre ser på effekten av at det kom eit stort kulturbygg til Bjørvika: Kva har det hatt å seie for bydelen at det var nettopp Operaen og Nasjonalballetten som kom hit? – Veldig mykje av debatten gjekk jo på at Bjørvika ikkje måtte bli eit nytt Aker Brygge. Med nærværet av Operaen sikra ein seg veldig effektivt mot det. Plasseringa av monumentale kulturbygg er viktige motorar i ei breiare byutvikling og ein garantist for at området ikkje blir opplevd som eksklusivt og lukka. Mørke stavar av eik er frest ned i dei lyse trappene. Slik aukar kontrasten, og trappene blir enklare å gå i dunkelt lys – både for svaksynte og andre. Eit typisk eksempel på at universell utforming er eit gode for alle. Frå garderoben kan du gå inn på toalettet gjennom ein dunkel passasje med mørke veggplater. For å betre kontrasten langs kantane og gjere det enklare å finne vegen, blei lysstyrken i taket auka betydeleg. universell utforming Finjustert for alle Operaen var føre si tid med universell utforming. No er han blitt endå betre – og har fått prisar for det. Då arkitektkonkurransen blei lyst ut i 2000, var ikkje krava til universell utforming kjende. Men frå 2003 hadde Statsbygg kvartalsvise møte med organisasjonane som representerer blinde og svaksynte, døve, rørslehemma og astmatikarar/allergikarar. Dermed blei bygget justert med plassering av handikaptoalett, teleslynger, leielinjer langs golvet og heis opp til det flate operataket. – Då bygget stod klart, innfridde det alle lovkrava. Men vi såg etter kvart at nokre justeringar måtte til for å gjere den universelle utforminga endå betre, fortel driftsleiar Erik Johannessen. – Nokre trappenaser fekk mørkare eik for betre kontrast og synlegheit, toalettgolva fekk òg ein lysare farge som gjer det lettare å orientere seg. Vi fjerna òg ein del tersklar og gjorde mange av dei store dørene lettare å opne. Tiltaka blir lagde merke til. I fjor blei operahuset tildelt den internasjonale æresprisen, Trophées de l’Accessibilité, for universell utforming av bygg, arkitektur og uteområde, etter å ha blitt nominert av Europarådet. I grunngivinga frå juryen blei det vist til at operaprosjektet var eit unikt eksempel på korleis den tidlege medverknaden frå brukargruppene har bidrege til eit godt universelt utforma bygg. Juryen bestod av franske interesseorganisasjonar for personar med nedsett funksjonsevne. – Men det er viktig å understreke at dette ikkje blir gjort berre for gruppene med spesielle behov, seier Erik Johannessen. – Desse løysingane handlar om å gjere bygget meir brukarvennleg for alle, også dei som arbeider her kvar dag. Høyesterettsdommer Wenche Arntzens vakre og romslige dommerkontor i Høyesteretts hus røper ikke virkeligheten fra byggeåret 1903: De første femti årene måtte høyesterettsdommerne oftest arbeide hjemmefra. Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Foto: Ivan Brodey HØYESTERETTS HUS 24 tema: Høyesteretts 32 plass 1, 0180 Oslo formålsbygg STATSBYGGS ROLLE STOD FERDIG SIST REHABILITERT Eier og forvalter, leier ut bygningen til Domstolene i Norge 1903 1996 ARKITEKT ARKITEKT FOR REHABILITERING Hans Jacob Sparre. Han fikk oppdraget i 1896 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen for den nye Justisbygningen. Da Høyestrett overtok hele bygningen i 1994 ble den fullstendig rehabilitert av 4B Arkitekter. I 2014 ble den påbygget ved Terje Grønmo Arkitekter. FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN ARBEIDSROM MED VERDIGHET ÅPENT ROM NR. 2 2015 FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN 22 tema: funksjon, arkitektur og estetikk H øyreiste bokhyller, klassiske lampeskjermer med rettssaler, de fleste tilhørende det som i dag kalles Oslo ting- grønt glass på messingfot. Massive skrivebord i rett og Borgarting lagmannsrett. mørkt treverk, like gamle som bygget selv. Det er – Da bygget sto klart, disponerte Høyesterett kun den øverste høyt under taket og store vinduer ut mot Høyeste- av disse tre etasjene. De øvrige domstolene hadde resten. Og retts plass. Den daglige arbeidsplassen til dommerne i landets det var i begynnelsen kun justitiarius og justissekretæren (di- høyeste domstol utstråler klassisk, høytidelig verdighet. rektøren) som hadde egne kontorer i Høyesterett. Dommerne Så er da også institusjonen like gammel som grunnloven – satt hjemme hos seg selv på Frogner og Uranienborg og arbei- der Høyesterett i 1814 ble erklært som rikets øverste domstol. det når de ikke møtte i retten. To ganger hver dag gikk retts- Året etter begynte Norges Høyesterett sin virksomhet, som en betjentene sine runder mellom dommernes hjem med doku- uavhengig, tredje statsmakt. menter, og sørget for sirkulasjon. Det var først i 1960 at alle I år markeres dermed 200-årsjubileet, som du blant annet kan se på de nye 20-kronersmyntene. Motivet er én av mes- høyesterettsdommerne endelig fikk egne kontorer her i huset, forklarer Bergby. singløvene som vokter den monumentale trappehallen ved Som nyutnevnt direktør hadde han det administrative an- hovedinngangen på Høyesteretts plass. Her har Høyesterett svaret for restaureringen av Høyesteretts hus fra 1994, da lag- holdt hus helt siden den nye Justisbygningen sto ferdig i 1903, mannsretten og tingretten flyttet ut. Det var aldri aktuelt å mo- signert arkitekt Hans Jakob Sparre. Men arbeidshverdagen har dernisere den mektige bygningen som Høyesterett nå endelig forandret seg mye siden den gang. kunne få disponere i sin helhet. Bygningens opprinnelige renes- – Mange av dagens kontorer – mitt eget inkludert – var opp- sansestil og innredning skulle tas vare på. Dagens idealer om rinnelig rettssaler. Det som i dag er romslige dommerkontorer, åpne kontorlandskap er ikke et nevneverdig aktuelt tema for var altså ikke bygget for det formålet, forklarer Gunnar Bergby. kollegiet som utgjør vår siste domsinstans i saker av særlig prinsippiell interesse. Flere av dommerne takket sågar nei til venti- ARBEIDET HJEMMEFRA lasjon på kontoret da bygningen ble restaurert og overlevert til Direktøren i Høyesterett henter en mappe fra bokhylla, legger Høyesterett i 1996. Direktør Bergby forklarer nøkternt hvorfor: tre gamle plantegninger på bordet og peker på en serie små – Intet ventilasjonsanlegg er hundre prosent lydløst. Og for 1 2 3 1. Høyesteretts Første avdeling – til daglig kalt 1. avdelings rettssal – ligger ut mot Akersgata i tredje etasje. Etter Statsbyggs rehabilitering i 1996 har dette rommet blitt nøyaktig slik det var da Høyesterett tok det i bruk 5. januar 1903. 2. Direktør Gunnar Bergby ved dokumentskapet som ble tegnet av arkitekt Sparre, med skuffefronter som automatisk skyves opp og inn i skapet når de åpnes. 3. Biblioteket har nye lysekroner, tegnet av interiørarkitekt Beate Ellingsen – nøye tilpasset de gamle som henger på andre steder i bygget. Ellingsen har også hatt ansvaret for gardinene. tema: funksjon, arkitektur og estetikk 25 ÅPENT ROM NR. 2 2015 1 3 2 4 5 1. Arkitekt Sparre så på den lange, smale tomten som «en temmelig utaknemlig opgave». Fasaden ble gitt liv ved et kraftig midtparti og en siderisalitt (utspring) på hver ende. 2. Det aller meste av møblementet er fra 1903, og er forbløffende godt tatt vare på. 3. Dørpartiet til Høyesteretts møtesal gjenspeiler verdigheten som institusjonen skal utøve sine oppgaver med. 4. Da bygget var nytt, var det ensfarget, brun linoleum som var i skuddet når det kom til gulvbelegg. 5. Når du kommer fra Høyesteretts plass og inn i trappehallen, møtes du av de to messingløvene som billedhugger Lars Utnes utformet til bygget. flere av dommerne var arbeidsroen et helt avgjørende krite- Ferden går videre tilbake på høyesterettsdirektørens kon- rium. Dermed fikk vi dispensasjon fra Arbeidstilsynet, siden tor. Han løfter en hånd mot det store skrivebordet i massiv eik. kontorene vendte bort fra solen, og dommerne store deler av – Dette var opprinnelig et arbeidsbord i én av rettssalene, dagen er i rettssalene. Gunnar Bergby ser med glede tilbake på og ble tegnet av arkitekt Sparre, akkurat som stolene, lyse- den krevende restaureringsperioden. kronene, skapene og en rekke andre interiørdetaljer. Og man – Vi samarbeidet tett med både Riksantikvaren og Stats- kan si mye om justisvesenets krav til økonomisk nøysomhet, bygg. Både Høyesterett og Riksantikvaren fant hverandre i men det gir seg i alle fall utslag i at ting er tatt godt vare på. ønsket om å bevare mest mulig. Samtidig skulle bygget opp- Dommerstolene i rettssalene er 112 år gamle, fra byggeåret – dateres til en teknisk topp moderne standard med tanke på og alle er i god stand. Det samme gjelder også bordene som brannsikring, lys og ventilasjon. Det bød på store utfordringer, nå er blitt skrivebord. og der må jeg si at Statsbygg strakk seg så langt de bare kunne Gunnar Bergby er en nøktern mann. Han sykler sine fem for å gi Høyesterett en bygning som tar vare på både tradisjo- kilometer til og fra jobb hver dag, året rundt, med matpakke ner og den verdighet som oppgavene våre krever. De gjorde i ryggsekken. Han liker gjennomtenkte løsninger som er byg- en stor og god innsats! get for å vare, og er glad for at Høyesterett har et bygg som gir arbeidet en ramme preget av høytidelighet, verdighet og HØYTIDELIGHET, VERDIGHET OG SERIØSITET En særlig utfordring var å tilrettelegge for universell utforming i den ene fløyen som manglet heis. For Høyesterett var det ikke seriøsitet. Også de mer upraktiske sidene av det gamle bygget, finner han fordeler i: aktuelt å ha et bygg der ikke alle har mulighet til å bevege seg. – Vi har en bygning som ikke var prosjektert bare for dagens Men hvordan setter man inn en heis i et verneverdig bygg, pre- bruk. Den er dessuten lang og smal, det blir mye korridorer. get av marmor, søyler og monumentale løsninger? Folk må for eksempel gå mye med tunge saksbunker, fram og – Her ser du resultatet: En hydraulisk drevet, diskret heis tilbake. Men da tar man én og én sak av gangen, og det er sunt med glassvegger satt midt inn i det store trapperommet, for- å gå! Det er altså ikke bare en vakker bygning. Det er også en klarer Bergby. – Det skal godt gjøres å finne en bedre løsning. som gir deg mye mosjon. Den store salen ut mot Høyesteretts plass var opprinnelig jurysalen til lagmannsretten. I 1996 ble den tatt i bruk av Høyesterett som sete for Høyesteretts annen avdeling og for plenumssaker. Dommerstolene fra 1903 passer ikke like godt for alle, men rettsbetjentene legger på plass puter og små fotskamler før hvert rettsmøte, spesielt tilpasset hver enkelt dommers kroppshøyde. 26 tema: funksjon, arkitektur og estetikk FINSKORENT SAMSPEL MED NATUREN Statsbygg har reist eit tilskot til Norsk Reiselivsmuseum i Balestrand: ein ny bygning, skoren inn i fjellet. Den nye hovudbygningen er ei arkitektonisk perle og kjem til å bli ein turistattraksjon i seg sjølv. Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Ivan Brodey N orsk Reiselivsmuseum ligg i sentrum av Balestrand midt i Sognefjorden. Antikvariske bygningar på kaien, bygde i perioden 1880–1920, dannar grunnlaget for museumsverksemda. Den nye bygningen er skoren inn i fjellet med tilknyting til både Kviknes Hotel og dei antikvariske bygningane. Ein kan godt seie at å plassere reiselivsmuseet i Balestrand er å velje ein av dei stadene der norsk reiseliv oppstod på midten av 1800-talet. Det starta med romantikken og seinare nasjonalromantikken, eit åndeleg straumdrag som var dominerande i heile Norden rundt midten av 1800-talet. Ho stimulerte interessa for det folkelege og nasjonale, og landskapsmåleria til J.C. Dahl gjorde Noreg til turistmål. Norsk Reiselivsmuseum Vestnorsk Reiselivsmuseum blei etablert som ei sjølvstendig stifting i 1986. I 2001 skifta stiftinga namn til Norsk Reiselivsmuseum. I 2009 blei museet konsolidert og blei ein del av Musea i Sogn og Fjordane. Norsk Reiselivsmuseum formidlar reiselivshistoria her i landet frå starten på 1800-talet og fram til i dag. TURISMEN SI VOGGE I 1800-åra blei Bergen og resten av Vestlandet hovudmål for reisande. I 1858 begynte det første dampskipet i rute å trafikkere Sogn og Fjordane. «The scenery of Sognefjord is grand and impressive and beyond any power of language to describe», heiter det i ei av dei uteljelege reiseskildringane som fann vegen herifrå og utover i Europa. Turistane begynte å komme til Noreg om sommaren, og det ikkje berre fjellvandrarar og fiskarar. Det første turistskipet som kom til Bale- NORSK REISELIVSMUSEUM strand, skal ha vore yachten til ein rik engelsk lord i 1872. Fleire andre overklasseturistar følgde, med krav til finare hotell. Mange av dei gamle overnattingsstadene utvikla seg til riktig moderne hotell, praktfulle trebygningar i sveitserstil, med kontinentalt preg. Sjølve «juvelen» var Kvik- Dette bygget bør opplevast, og ein tur til Balestrand er anbefalt når museet opnar. 24 tema: 32 Holmen, 6898 Balestrand formålsbygg STATSBYGGS ROLLE OPPDRAGSGIVAR BRUTTO BYGNINGSAREAL Byggherre og forvaltar Kulturdepartementet 1810 m� ARKITEKT FERDIGSTILLING Askim/Lantto Arkitekter AS Bygget stod ferdig i 2014. Innredning ferdig sommaren 2015 28 tema: funksjon, arkitektur og estetikk ÅPENT ROM NR. 2 2015 Hovudideen for museet er å bruke fjellet aktivt i muséarkitekturen for å skape ein heilt spesiell attraksjon kopla til opplevinga av norsk natur. Opplevinga av norsk natur sel framleis Noreg som internasjonalt reisemål i dag. INGER MARIE VON DER LIPPE MUSEUMSSTYRAR nes Hotel i Balestrand. Mellom selebre gjester i Balestrand var keisar Wilhelm. – Når han oppheldt seg i Balestrand, var det ombord på eige skip «Hohenzollern». Han besøkte mange når han gjekk – Måten fjellet er utnytta som bygningsmateriale og viser i interiøret, kombinert med bruk av overlys frå takvindauge i publikumsareala, gir romma heilt spesielle kvalitetar, seier ho. i land, men mest var han på besøk hjå sin ven, kunstmålaren professor Hans Dahl, som budde i eit drakestilhus som UTFORDRING låg lengre ut langs stranda. Der var det ei brygge som han og Men det var ikkje berre lett å sage i fjellet. Ved saginga blir følgjet hans nytta når han gjekk i land, opplyser museums- veggskivene ustabile. Dei må derfor stabiliserast. styrar, Inger Marie von der Lippe. 2 1 3 4 – Ei av utfordringane var å etablere ei sikker og gjennom- Idyllen tok dessverre brått slutt ved utbrotet av første førbar løysing som sørgde for stabiliteten både i gjennomfø- verdskrigen då majesteten reiste heim og sosietetslivet et- ringsfasen og permanent, seier senioringeniør Erik Endre frå ter kvart slokna. Norges Geotekniske Institutt (NGI). FJELLET SOM BEREVEGGER nomføring, kostnader, framdrift og eit estetisk uttrykk. Det er viktig med ein balansegang mellom logistikk i gjenIdeen om å sage veggane ut av fjellet kom frå den nyare kon- – Grunnarbeida i dette prosjektet var sjølve grunnlaget for gressdelen av Kiknes Hotell. Steinveggen der er eksponert estetikken då alle flatene er synlege. Vanlegvis er grunnar- i interiøret og har ein stor estetisk kvalitet. Alle likte ideen, beid skjulte for ettertida. Dette blei løyst med at grunnentre- både Statsbygg, museet og arkitekten, og slik starta byggin- prenøren brukte boreaggregat på gravemaskina. Det gjorde ga av den nye museumsbygningen: med diamantwire-saging det mogleg å skjule bergsikringselementa slik at desse ikkje av fjellet. Dette, saman med framifrå arkitektur, leidde til eit er synlege på dei innvendige veggflatene i museet. Samti- bygg som er eineståande og unikt i vår tid. Dette kan arkitekt dig blei stabilitetssikringa utført som del av framdrifta, for- Lars Lantto, frå ASKIM / LANTTO arkitekter AS, stadfeste: klarer Endre. – Hovudideen for museet er å bruke fjellet aktivt i muséarkitekturen for å skape ein heilt spesiell attraksjon kopla til opp- INTERAKTIV UTSTILLING OM REISELIV levinga av norsk natur. Opplevinga av norsk natur sel framleis Nyare museumsforsking viser at i publikumsvurderinga av Noreg som internasjonalt reisemål i dag, seier Lantto. museumsbesøk utgjer opplevinga av sjølve bygningsarkitekturen heile 40 prosent av totalopplevinga. Dei resteran- BRENNANDE ENGASJEMENT de 60 prosenta skal fyllast med ei spennande reise gjennom Inger Marie von der Lippe brenn for museum og har doktor- reiseliv i Noreg. grad i etnologi. Ho fann vegen til Balestrand frå Bergen då – Dei som veks opp i dag, har lært å bruke nye og annleis ho ønskte å prøve noko nytt samtidig som ho tente på ide- lærings- og underhaldningskanalar. Ei enorm utvikling inn- en om nytt reiselivsmuseum. Og ho fekk stillinga som mu- anfor bruk av Internett og sosiale medium har skjedd. Skal eit seumsstyrar. museum i dag nå ut til barn og ungdom, men til godt vaksne Von der Lippe viser oss rundt i det nye bygget der den sis- òg, er det viktig å fange interesse ved bruk av både kjende og te finpussen står att før utstillingsmøblane kan flyttast inn. nye verkemiddel. For å nå den oppveksande slekta må vi ta Ho er stolt av bygget og rosar kreativiteten til arkitekten og omsyn til at dei er ein del av den nye mediekulturen. Museet prosjektleiinga til Statsbygg. vil derfor i stor grad ta dette i bruk, avsluttar von der Lippe. 1. I utstillingsrommet i første etasje kan vi sjå armeringa som er satt inn i borehulla og sementert fast før ein tok til med å skjere i fjellet. Utfall i fjell, slik som dette, støper ein som oftast igjen med betong, men her har ein valt å la det stå ope slik at fjellsikringa er synleg. 2. For å få mose til å gro på dei grove betongelementa på ytterveggen, har desse partia blitt smurde inn med lokale mosesortar som er malne og blanda med yoghurt, øl, sirup og andre godsaker. 3.Knapt nokon stad i Noreg har vore eit så populært reisemål for norske og utanlandske kunstnarar som Balestrand. Fjellet Vindreken, som kvar vinter slepper ned fonna som stengjer riksveg 58 ved Esefjorden, må vere det mest måla fjellmotivet i Noreg. 4. Cooper-huset i Balestrand sentrum er i dag eigd av Norsk Reiselivsmuseum og blei bygd i drakestil i 1906 av den engelske kunstmålaren Alfred Heaton Cooper. SMAK OG BEHAG I et flott gammelt kvartal i Helsingfors ligger en samling ærverdige bygninger i jugendstil – alle elegant utført med dekorative detaljer. Bare én bygning stikker seg ut: Norges ambassade til Finland. Den er i beste fall lavmælt. Helsingfors’ innbyggere har kåret den til byens styggeste bygg. Tekst: Eva Kvandal Foto: Ivan Brodey AMBASSADEN I HELSINGFORS 2417, 00150 tema: formålsbygg 32 Rehbindervägen Helsingfors, Finland STATSBYGGS ROLLE OPPDRAGSGIVER BRUTTO BYGNINGSAREAL Byggherre, eier og forvalter Utenriksdepartementet 1100 m� ARKITEKT STOD FERDIG SIST REHABILITERT ARKITEKT FOR REHABILITERING Retzius & Bjoland Arkitekter 1964 2015 ALA Arkitekter 32 tema: funksjon, arkitektur og estetikk B ÅPENT ROM NR. 2 2015 ygningen er av prefabrikkert betong, dekket med grå Den norske ambassaden, tegnet av arkitektkontoret Retzi- aluminiumsplater, har et repeterende vindusmøn- us og Bjoland, var i så måte helt tidstypisk. Betongelemente- ster og flatt tak, tegnet av et relativt ukjent arkitekt- ne fremstår som nettopp det de er; prefabrikkerte bjelker og firma. Kort sagt, ingen elementer som forbipasseren- prefabrikkerte aluminiumsplater som dekker veggene mel- de flest synes er verken sjarmerende, storflott eller elegant. lom dem. Sammen med aluminiumsplatene fyller store og Og som for å understreke det nøysomme preget er bygnin- like vinduer ut etasjene og bidrar til et beskjedent ytre. 1 2 4 3 5 6 7 STILBRUDD «det er grunn til å tro at den nye ambassaden vil bli betegnet Som et hvileskjær ligger Norges ambassade i yttersvingen av som vellykket så vel arkitektonisk som bruksmessig». 1. Selv om bygningen skiller seg ut med sin 60-tallsstil er både volum og takhøyde respektert i forhold til jugendhusene i nabolaget. Og det er ikke tvil om hvilket bygg som har den beste beliggenheten. bobygningene i rødlig puss er enhetlig utformet, alle deko- HELSINGFORS’ STYGGESTE? 2. Stolene «Kavai» fra LK Hjelle liver opp passasjen. rative med små karnapper og utspring, tårn eller balkonger Lite visste Statsbygg da at bygningen skulle bli kåret til Hel- med ulike ornamenter. Også der ambassadebygget ligger lå singfors’ styggeste bygg noen tiår senere. I 2008 hadde avisen det et jugendhus, eid av den norske stat siden 1922. Men det Ilta Sanomat (Finlands Aftenposten) en leseravstemning som var frem til begynnelsen av 1960-tallet. Det gamle bygget var konkluderte med at «Helsingfors’ styggeste bygning resulterte visstnok i dårlig forfatning, Norge ville samle residensen og noe overraskende i en seier for Norges kasseaktige ambassade». gen plassert på hjørnet av et kvartal som utelukkende består av stilfulle jugendbygninger fra begynnelsen av 1900-tallet. Bygget sto ferdig etter knappe 14 måneders byggeperiode og det ble da omtalt i flere norske aviser. Statsbyggs forgjenger SBED (Statens bygge- og eiendomsdirektorat) skrev at bydelen Eira, kjent for sin jugend- eller art nouveau-stil. Na- kanselliet i en og samme bygning og fortsatt beholde sin flotte beliggenhet i Eira. Helsingfors by gikk med på å rive det DEN STYGGE ANDUNGEN gamle jugendhuset. Grunnen til jumboprisen er kanskje snarere byggets plassering Selv om det var økonomisk vekst på 1960-tallet var Norge enn at bygningen er så stygg i seg selv. Går man nærmere inn på fortsatt et fattig land etter dagens standard. Men et nytt am- detaljene finner man nemlig mange fine og tidstypiske trekk. bassadebygg skulle vi koste på oss, og det skulle være tids- Som de solide vinduskarmene i teak, som den flotte hovedinn- riktig og moderne. Ambassadebygget ble et ektefødt barn gangen med overbygg, som de stilrene etasjeskillerne i betong av sin tid. – støpt av en blanding av knust hvit marmor og hvit sement. Kommer man inn blir man enda mer begeistret over de stil- 60-TALLS STIL rene, enkle detaljene, trappene i svart terrasso og den gode På 60-tallet skjøt ferdighusproduksjonen fart. Prefabrikker- takhøyden som gir rommene en luftig følelse. te betongelementer og bygningsdeler produsert på samle- – Vi har faktisk ofte hatt arkitektstudenter her som gjer- bånd, som i bilproduksjonen, gjorde byggeprosessen både ne vil studere bygningen innenfra, betror ambassadør Jørg billigere og raskere, og bygningsboomen tok til for alvor. I Willy Bronebakk oss. – Det er nemlig ikke så mange klassiske denne perioden ble det viktig å vise frem hvordan bygnin- 60-tallsbygninger som er så godt ivaretatt som denne. gene var bygget. Selv omtaler han ambassaden sin ømt som «den stygge 3. Etter at heisen ble montert i bygget er den elegante trappen i svart terrasso mest til pynt. 4. Statsbygg skal ha universell utforming i alle nye og nyrestaurerte bygg. Her er det rampe ned til publikumsinngangen. 5. Bak en blå glassvegg har Arttori Seppälä fått nytt kontor. Etter 30 års fartstid i ambassaden, hender det han går feil etter ombyggingen. 6. En lang korridor fører til representasjonsdelen. 7. På ambassadør Jørg Willy Bronebakks kontor er det innslag av både norsk og finsk design. Han er tilbake i bygningen etter vel et år i «utlendighet» hos den britiske ambassaden mens renoveringsarbeidet har pågått. Han er strålende fornøyd med både resultatet og samarbeidet med Statsbygg. 34 tema: funksjon, arkitektur og estetikk ÅPENT ROM NR. 2 2015 Interiøret og kunsten i representasjonsområdet er både norsk og finsk. Stolene «Whole in One» fra norske Mokasser står i stil med bildet «Another Home» av den finske fotografen Elina Brotherus. andungen». Ambassadøren viser rundt både i kanselliet, re- ludere frostlagt bakke, første etasje er i gult som symboli- presentasjonsområdene og i residensen. Hele huset står fer- serer solen idet den stiger over horisonten, og andre etasje dig nyrenovert fra bunn til topp, men 60-talsstilen er likevel er i plommerødt slik himmelen er noen korte timer en kald beholdt. I residensen er det revet et par vegger og vips så kan vinterdag. man se havet fra det tidligere så mørke og innestengte kjøk- I tillegg til fargene er det meste nytt: Noen vegger er åp- kenet. Kansellidelen har fått tiltrengte møterom. Hele byg- net, andre sperret for å gi bedre kommunikasjon mellom de get er universelt utformet. ulike sikkerhetssonene i bygget. Heisen fungerer både som heis og som sluse for å komme seg fra den offentlige til den NORSK KUNST OG INVENTAR 3 2 4 5 begrensede delen. Over alt hvor vi går henger det flotte malerier og i den offi- Resepsjonist Arttori Seppälä har vært gjennom tre ombyg- sielle delen er det både norske og finske møbler og tekstiler. ginger i sin tid ved ambassaden, men ingen så omfattende Nye tepper på kontorene fra Norway Says: Glitrende snøhvitt som denne siste. Han gleder seg over større plass. Før i tiden, med harespor på ambassadørens kontor, brunt med traktor- da ambassaden fortsatt utstedte visum, var resepsjonsom- spor på forsvarsattacheens. rådet på knappe 2 x 2 meter. – Vi legger vekt på å promotere Norge gjennom både kunst – Jeg husker godt da vi fikk et helt polsk sirkus med 20- og design på utenriksstasjonene, sier Bronebakk, og legger 30 artister på besøk. Alle skulle søke om visum til Norge, og til at det også er viktig å trekke vertslandet inn i ambassade- nesten alle trengte hjelp til å skrive. Da kan man si det var bygget. Her finner vi kunst fra både Irma Salo Jæger og Kira trangt her, humrer han. Selv om det er færre besøkende nå, Wager, begge med tilknytning til Finland. og de fleste bare skal ha informasjon og brosjyrer om Norge, er det fint å kunne tilby romslige og delikate lokaler. OPPGRADERT STANDARD 1 Etter restaureringen er det ingen som kan kalle ambassa- Også de nye fargene i ambassadebygget skal fremme nord- den for den stygge andungen lenger. Den tidligere så utskjel- iske verdier. Underetasjen har fått en blåfarge som skal il- te bygningen er blitt en vakker svane. 1. Et romslig møterom har vært etterlengtet. 2. Merethe Luis storkoser seg bak den gule veggen. Selv på en mørk vinterdag er det som om solen skinner. 3. Den blå resepsjonen har fått både benker og betydelig mer plass. 4. Heisen fungerer både som sikkerhetssluse og som – nettopp heis. 5.Jan Nikolai Stolt stikker hodet ut fra kontoret for å følge med på siste del av restaureringsarbeidet: montering av taklamper. 36 tema: funksjon, arkitektur og estetikk ÅPENT ROM NR. 2 2015 OM OFFENTLIG ARKITEKTUR FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN FOTO: IDA WANGEN Peter Butenschøn, Arkitekt og byplanlegger Inger Marie von der Lippe, Museumsstyrer Erling Fossen, Urbanist og samfunnsgeograf Anne Mette Raaholt, Seniorarkitekt i Statsbygg Arttori Seppälä, Resepsjonist Norges ambassade til Finland 1. Vi kan ikke vente at alle liker 1. Nei! Dette er utopisk å tro en 1. Det er viktigere at folk ikke stil- 1. Å like er et flyktig begrep. Som alle nye bygg i samtiden. De er kan oppnå. Det ville trolig også gi ler seg likegyldig til arkitekturen. estetikk og form, er det ikke mulig ofte uvante og utfordrende. Men en kjedelig offentlig arkitektur. Offentlige bygg må ha høy arkitek- at offentlige bygninger kan likes folk bør se at staten som bygg- For å få bygge noe offentlig i dag, tonsk kvalitet, og samtidig ta sjan- av alle. Men det er viktig at offent- herre har hatt høye ambisjoner, finnes det så mange kontroll or- ser, dog uten å være spekulative. lige bygninger og uterom er bruk- 1. Vi har alle et forhold til offentlige bygnin- at det har vært vilje til både å ganer og så mye kvalitetssikring Operaen er forbilledlig i så måte. bare og tilgjengelige for alle. Det ger, både fordi de ofte har en sentral funksjon utfordre konvensjoner, satse på at en må stole på de som arbeider Det samme er Rådhuset som fikk er også viktig at offentlige bygnin- og fordi alle har bidratt med sine skattepen- nyskapende kvalitet, og på den med dette, og håpe de gjør job- kallenavnet geitosten da det ble ger og uterom er tilpasningsdykti- ger. Man kan ikke forvente at alle liker dem måten gi varige og interessevek- ben sin og at de er dyktige nok til åpnet i 1951. Wessel sa Stortinget ge og robuste, slik at offentlige in- alle, men jeg mener likevel det er viktig at kende tilskudd til felles omgi- å se kvalitet. lignet på en fet mann med korte vesteringer står seg over tid. de blir likt av folk flest. Selv om man kanskje velser. ikke har et forhold til det som foregår inne i armer da det åpnet i 1866, og had2. Mangfold, originalitet, kreati- de helt rett. Da var det primært 2. God offentlig arkitektur er in- bygningen, gir den likevel signaler om en stat 2. God offentlig arkitektur gir et vitet, kvalitet, funksjonalitet og sparekniven som fikk siste ordet. kluderende, den er for alle. Gjen- som vil fremstå som moderne og innovativ, bilde av de offentlige institusjo- god logistikk. nom bestandighet i materialvalg slik som det nye musikk-senteret her i Hel- nene som huses der og av kva- 2. Offentlige bygg skal stå i flere og løsninger edles den over tid. sinki. Vi vil gjerne være stolte av de offentlige liteten på arbeidet som utføres hundre år, så materialvalget er vik- Den skaper merverdi utover sin bygningene. innenfor veggene. Slik er offent- tig. Det er også viktig at offentlige tiltenkte funksjon - operaen er et lige bygg kanskje den mest syn- bygg har kunstneriske ambisjoner godt eksempel på dette. I beste lige dokumentasjonen av felles- på vegne av sin samtid. Fordi det fall er den også identitetsskapen- ikke bare til omgivelsene og bygningene skapets idealer – at det spiller en er offentlige bygg er det også helt de gjennom felles symbolverdier. rundt i dag, men også i fremtiden. En of- rolle hvordan det offentlige opp- avgjørende at de har inviterende fentlig byggherre bør kunne se fremover og trer, forvalter sine budsjetter, åpne plasser rundt seg som opp- planlegge hvordan bygningene vil fremstå på sitt mandat og sin makt, og gir fordrer til mangefasettert bruk. lengre sikt. Det er også viktig at de er funksjo- noe tilbake til omgivelsene Det er her det gamle regjerings- nelle og solide, og at de reflekterer felleska- de bygges inn i. kvartalet svikta så grunnleggende. pets eierskap til bygningene. God offentlig arkitektur bør tilpasse seg FOTO: IVAN BRODEY FOTO: IVAN BRODEY FOTO: JETON KACANIKU 1. Er det viktig at offentlige bygninger blir likt av alle? 2. Hva kjennetegner god offentlig arkitektur? 38 bak fasaden ÅPENT ROM NR. 2 2015 Rom for alle Åse Benedikte Danbolt har ansvaret for at alle Statsbyggs publikumsrelaterte bygg blir universelt utformet innen 2025. Hvordan de ligger an, ser du på nettstedet «Bygg for alle». Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Illustrasjon: Bartosz Kosowski T enk tanken nå: Du sitter i bilen, på vei ut i trafikken. Du kommer inn mot et stort kryss, men alle skiltene er borte. Veien har ingen markeringer. Ingen striper eller piler som viser retningen, ingen lys el- ler skilter som hjelper deg. I stedet er det en høy kant på vei inn i rundkjøringen. Klarer du å komme over den, oppdager du at utkjøringsveiene er smalere enn bilen din. Hva gjør du? Scenariet er selvsagt utenkelig. Men for mange er dette virkeligheten som fortsatt møter dem i og rundt mange offentlige bygninger. Har du en funksjonsnedsettelse og skal inn i et konserthus, et skolebygg eller et tannlegekontor, trenger du ikke bare markeringer, kontrastfarger og tydelig skilting. Mange trenger også en heis til høyere etasjer, døråpninger som lar seg passere med rullestol, ledelinjer som peker dit du skal. Det er dette universell utforming (uu) handler om. – Dette er løsninger som er helt nødvendig for noen, og samtidig bra for oss alle, konstaterer Åse Danbolt. Hun er prosjektleder for uu-prosjektet i Statsbygg, og åpner nå nettleseren på sitt kontor med utsikt mot Jernbanetorget i Oslo. ET NØKKELVERKTØY Universell utforming har som mål at nettopp slike offentlige bygg og utearealer skal kunne nås og brukes av alle. Stadig flere oppdager nå at universell utforming gjør det enklere og tryggere å bevege seg både ute og inne, uansett hvem du er. – Her kan du klikke på den funksjonsnedsettelsen som er aktuell for deg, og se hvordan våre publikumsbygg er tilrettelagt, forteller Statsbyggs egen ildsjel på feltet. På skjermen foran seg har hun nettstedet «Bygg for alle», som Statsbygg har drevet og utviklet siden 2008. Her kan publikum selv gå inn og sjekke tilgjengeligheten til alle publikumsrelaterte bygninger som Statsbygg forvalter og drifter. BYGG FOR ALLE Statsbygg har i ti år jobbet systematisk med universell utforming av sine bygg. Den første handlingsplanen for universell utforming ble vedtatt i 2004. I 2008 lanserte Statsbygg nettstedet «Bygg for alle», et verktøy for offentlige forvaltere som vil ivareta universell utforming i eiendomsmassen. Til sammen er det over 1600 bygninger i Bygg for alle, hvorav 733 er Statsbyggs egne. Bygg for alle er tilgjengelig for alle på nettet, og kan brukes for å se tilgjengeligheten til de registrerte byggene. Siden lanseringen har nettstedet hatt over 150 000 besøkende. Statsbygg ønsker samarbeid med andre aktører og inviterer forvaltere til å registrere sine bygg i byggforalle.no. Funksjon: Digitalt forvaltningsverktøy for universell utforming Statsbyggs rolle: Regjeringens mål er at alle landets nye og eksisterende bygg, anlegg og uteområder som er rettet mot allmennheten, skal være universelt utformet innen 2025. Som Norges største sivile eiendomsforvalter er Statsbygg et forbilde i bygg- og anleggsnæringen. Derfor arbeider Statsbygg systematisk for å gjøre alle sine publikumsbygg universelt utformet i løpet av de neste ti årene. – 733 av våre bygninger er registrert i «Bygg for alle», i et system som bygger på de gjeldende kravene til universell utforming. I løpet av 10 år skal alle disse være universelt utformet, forklarer Danbolt. Regjeringen la frem handlingsplan for universell utforming i 2009 og intensjonen er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Statsbygg har forlengst tatt utfordringen, og har arbeidet systematisk med universell utforming siden 2003. Her er «Bygg for alle» et nøkkelverktøy, fordi det viser uu-tilstanden for alle bygg som er lagt inn. Mange av de 1600 byggene som nå er registrert der, tilhører andre offentlige forvaltere – som kommuner og fylkeskommuner. – Dette er et registrerings- og forvaltningsverktøy som gjør det enklere å få oversikt over tiltaksbehov og planlegge riktig, forklarer Danbolt. FULLREGISTRERER OG OPPDATERER – Hvordan fungerer dette i praksis for den som skal registrere sine bygg? – Det er heldigvis enkelt! Du begynner med å legge inn et aktuelt bygg med de rom og arealer som må være universelt utformet for at alle skal kunne bruke bygget på en likestilt måte. Deretter fylles registrerte målingsresultater inn i skjema som kommer opp. Da kan man få opp rapporter som viser uoppfylte krav og hvor disse kravene er hjemlet. Du kan også nøye deg med å bare krysse av for noen uu-indikatorer. Er hovedinngangen uten trinn? Finnes det heis til høyere etasjer? HC-parkering? HC-toalett? Krysser du ja eller nei i disse boksene, har du informasjon som indikerer uu- tilstanden. – Men du kan altså gjøre mye mer? – Absolutt. I Statsbygg fullregistrerer vi våre arbeids- og publikumsbygg, noe som betyr at alle rom, trapper, dører, belysning og andre relevante mål og funksjoner blir registrert, 40 bak fasaden ÅPENT ROM NR. 2 2015 miljø og prosess Plusshus – en milepæl for Statsbygg ILLUSTRASJON: LINK ARKITEKTUR Statsbygg skal ikke bare være en rollemodell på oppgradering til universell utforming. Vel så viktig er det at vi er et forbilde i hvordan vi løser det på hvert enkelt sted. ÅSE BENEDIKTE DANBOLT, BYGG FOR ALLE for å finne ut om bygget tilfredsstiller TEK10 og Norsk Standard. Tiltaksrapportene som da kan tas ut, viser nøyaktig hva Statsbygg skal bygge nye lokaler for Haugaland og Sunnhordland politidistrikt på Stord. Politihuset skal utgjøre 3200 kvadratmeter og skal også huse Statens vegvesen. Samlokaliseringen har både en praktisk og en økonomisk side, og vil dessuten profilere begge etatenes utadrettede virksomhet på en positiv og synlig måte. Det ble først besluttet å oppføre bygget som passivhus, men nå er miljøambisjonen hevet enda ett hakk til plusshus. Det betyr at bygget vil produsere mer strøm enn det forbruker. Dette representerer en milepæl i Statsbyggs miljøsatsing, og er det mest ambisiøse miljøbygget Statsbygg har under oppføring. du må utbedre og hvorfor. Disse tiltaksbehovene er det viktig at vi har bevissthet om når bygg skal utbedres. Da kan disse tiltakene ofte utføres ved ordinære vedlikeholdsoppgaver. Syklende suksess – Altså når noe uansett skal byttes eller endres, så kan det endres til noe som innfrir kravene til universell utforming? ler skifte belysning, så sjekker du tiltakslista – og sørger for å få på plass tilstrekkelig kontrast mellom flater eller riktig belysning. Det trenger ikke koste mer! Det er dessuten god økonomi i å legge til rette for at folk klarer å kommer inn og ut av bygg selv. Alle som har bygg registrert i Bygg for alle, kan når som helst gå inn og registrere hva som blir gjort. På denne måten kan også Statsbygg hente ut en god og oppdatert statistikk for hvordan FOTO: OLAV BREEN/UIA Stadig flere velger sykkel som fremkomstmiddel ved Universitetet i Agder. En av grunnene til det er at Universitetet i samarbeid med Statsbygg har etablert sykkelparkering med takoverbygg ved inngangspartier til flere av fakultetene. Trenden er at flere har kostbare sykler, som man i utgangspunktet ikke ønsker å sette fra seg dersom forholdene ikke legges til rette for det. Det siste tilskuddet er derfor et låsbart parkeringshus med 96 plasser over to plan nær universitetets hovedinngang. Effekten av tiltaket er at flere studenter og ansatte ved universitetet tar i bruk miljøvennlig transport, dvs. de sykler eller går. Dette bidrar til både redusert klimagassutslipp, bedre lokal luftkvalitet og økt trivsel på området. Statsbygg har bidratt med oppstramming av uteareal og lagt til rette for fremtidig tilkobling til sykkelstier for å skille gående og syklende. – Nettopp. Når du uansett skal bytte gulv, male en vegg, el- det står til med universell utforming i norske kommuner. Men for Åse Danbolt handler ikke denne jobben bare om det praktiske. Det handler om noe større. Om verdighet. Det er Klimautslipp i driftsfasen transport- og energibruk bygg derfor hun så gjerne bruker Statsbyggs uttrykk «Bygg med mening». Selv kom hun nettopp tilbake fra en befaring i Austråttborgen – herregården ved Trondheimsfjorden som har vært et 30 kjent landemerke siden 1000-tallet. transport – Austrått er et fantastisk sted som flest mulig må få opplemed rundt til baksiden av bygget, der noen må trekke deg over gresset og deretter baklengs opp en smal steintrapp og inn en trang dør. Det er ikke en god løsning for noen. Men selv om det finnes en klokkeklar norm i TEK10, finnes det ingen universell fasit på hvordan hvert enkelt bygg kan nå målet. – Det er et viktig poeng. Statsbygg skal ikke bare være en rollemodell på oppgradering til universell utforming. Vel så viktig er det at vi er et forbilde i hvordan vi løser det på hvert enkelt sted. Vi skal vise at universell utforming ikke behøver å forringe de arkitektoniske eller verneverdige kvalitetene, men svært ofte kan integreres helt sømløst. Dette krever kloke, kreative hoder hver gang. Og dette er noe av det som gjør arbeidet mitt så spennende. Åse Benedikte Danbolt Prosjektleder for «uu mot 2025», Statsbyggs prosjekt for å gjøre eksisterende arbeids- og publikumsbygg universelt utformet. Utdannet ergoterapeut og interiørarkitekt. Holder på med master i eiendomsutvikling og forvaltning ved NTNU. 28 års erfaring med utforming av boliger, arbeidsog publikumsbygg slik at de er brukbare for mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser. FOTO: ISTOCKPHOTO ve. Men hva skjer om du kommer i rullestol nå? Da må du tas KG CO2-EKV. / M2 / ÅR Nå skal den bli universelt utformet, så langt det lar seg gjøre. energibruk 20 10 0 REMMEN OS ALLÉ Statsbygg feier for egen dør! Hvor skal bygget ligge? Visste du at: • Hovedkontoret har i 1. kvartal i 2015 13 % reduksjon av papirforbruk i forhold til 1. kvartal 2014. • To skjermer og bruk av iPad i eiendomsforvaltningen reduserer papirforbruket. Det hjelper lite å bygge et nullenergibygg, hvis lokaliseringen gir transport med høy energibruk og høye utslipp. Klimautslipp fra transport knyttet til bruk av bygget kuttet 60 % med sentrumsnær lokalisering. 42 miljø ÅPENT ROM NR. 2 2015 Den store klimadugnaden Nytt nasjonalmuseum blir ikke bare Norges største kulturbygg. Det er også med på den nasjonale dugnaden for å redde miljøet. Statsbygg setter klima i sentrum fordi bygg er en del av klimaløsningen. Tekst: Alexandra Klimek urensing som bidrar til å ødelegge kloden. Men vis- Den tar for seg hva statens byggherre og eiendomsforvalter ste du at boligen, kontoret og kjøpesenteret også er kan bidra med for at Norge skal klare omstillingen til et lav- klimaverstinger? Bygg står for en tredel av all klima- utslippssamfunn innen 2030. gassutslipp i verden. Bygge- og eiendomsbransjen har altså et Spørsmålet er hvilke tiltak har størst effekt? Svaret er å se på skikkelig klimaproblem – men er også en stor del av løsningen. miljøpåvirkningen gjennom hele livsløpet til bygget – fra det planlegges, bygges og tas i bruk. Vi regner rett og slett ut hvor KUTT, KUTT, KUTT! mye klimagasser bygget vil slippe ut. Målet er å sørge for lavest Norge har forpliktet seg til 40 prosent utslippskutt innen mulig klimafotavtrykk gjennom hvordan det bygges og brukes. 2030, og det målet kan bare oppnås ved å endre hvordan vi bygger. Statsbygg er en av landets største byggherrer og ei- LANGSIKTIGE AMBISJONER endomsforvaltere, og går nå i bresjen for å kutte klimagas- På kort sikt skal altså statens bygg kutte utslippene med 30 ser så det monner. prosent, men ambisjonene er høyere på lang sikt: Innen 2030 Eksisterende bygg: Etablere sykkelparkeringer og gode garderobefasiliteter Ladestasjoner for elbiler Begrense antall parkeringsplasser Klimatilpasning skal tillegges vekt i drift, vedlikeholds- og oppgraderingsplaner Byggsektoren står for: I tillegg til nytt nasjonalmuseum, skal også det nye sente- skal vi kunne levere bærekraftige nullutslippsbygg. Dette er ret for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Folkehelsein- bygninger med svært høye energiytelser. Energibehovet skal stituttet halvere klimagassutslippene sammenlignet med stort sett dekkes av fornybar energi produsert innomhus eller dagens praksis. Målet skal nås blant annet ved å bruke mer i nærheten. Vi sikter mot at klimanøytrale bygg, som også er lokalprodusert og fornybar energi på eiendommene eller i godt rustet mot klimaendringene. Utvinning av mer enn halvparten av alle primærmaterialer BÆREKRAFTIG Mer enn 1/3 av totalt avfall området. Dette blir foregangsprosjekter for etter hvert å få til lignende klimakutt for alle statlige bygg. Et viktig mål er å oppnå bærekraftig ressursbruk og unngå 265 000 BIFFER materialer som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Statsbygg ferdigstiller mellom 20 og 30 større byggeprosjek- De nye byggene skal utgjøre et positivt bidrag til stedet og ter hvert år. Vårt bidrag til klimadugnaden blir å kutte utslip- fremme gode løsninger for energi og transport, klimatilpas- pene med minst 30 prosent for hvert nybygg framover. Det ning og biologisk mangfold. vil bety at alle høyskoler, tinghus, kulturhus, veistasjoner, Det hjelper lite å bygge et nullenergibygg midt i skogen ambassader og kontorbygg som bygges framover blir en del med store parkeringsområder rundt seg og med dårlig kol- av klimaløsningen. lektiv transport. Dette understreker hvor mye lokaliseringen Dersom alle våre prosjekter som blir ferdigstilt i løpet av har å si for de totale utslippene av klimagasser i forbindelse et vanlig år reduserer de totale utslippene med 30 prosent, med bygg. Statsbygg skal gi gode råd slik at statlige virksom- ville resultatet av Statsbyggs nye miljøstrategi gi en utslipps- heter velger bærekraftig beliggenhet. gevinst på 1 100 tonn CO2-ekvivalenter per år. Dette tilsvarer for eksempel utslipp fra: ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER AS byggs miljøstrategi for de neste tre årene klima i sentrum. Det nye livsvitenskapsbygget på UiO skal være et foregangsprosjekt for miljøvennlige bygg. Klimagassutslippene skal halveres i forhold til dagens praksis ved blant annet riktig materialbruk på livsvitenskapsbygget. Mer enn 40 % av energiforbruket Mer enn 1/3 av klimagassutslippet (Ref: snitt EU, fra «Roadmap to a Resource Efficient Europe”, 2011) Det er ikke nok bare å velge smarte klimaløsninger for nye bygg. Statsbygg har ansvar for eksisterende bygninger på i alt • bilkjøring med 460 biler i ett år 2,8 millioner kvadratmeter og forvalter ikke bare en stor byg- • eller 7 000 kjøreturer fra Oslo til Trondheim og tilbake ningsmasse, men eier og forvalter også betydelige utomhus- • eller produksjon av 265 000 biffer. områder i form av parker, hager og utmark. Derfor er målet at klimagassutslippene fra Statsbyggs eiendommer skal redu- DET NYTTER seres med minimum 15 prosent. For å hente ut potensialet er Klimaendringer er vår største miljøutfordring, og byggenæ- det nødvendig å samarbeide med leietakere. Utomhus områ- ringen kan bidra med mange tiltak som kan gjøre en stor dene skal forvaltes på en måte som ivaretar og fremmer det forskjell. Statsbygg skal være en pådriver og rollemodell for biologiske mangfoldet. Statsbyggs ambisjon er å ha en klima- resten av næringen og tar klimaansvar. Derfor setter Stats- nøytral eiendomsportefølje i 2030 i tråd med klimaforliket. ILLUSTRASJON: RATIO ARKITEKTER AS F ly, biler og fabrikker får med rette mye kritikk for for- 44 i prosess ÅPENT ROM NR. 2 2015 Ansiktsløft i Kirkegata Kunnskapsdepartementet var ett av departementene som måtte flytte til erstatningslokaler etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet i 2011. I dag har de kontorer i en verneverdig bygning i Kirkegata 18 i Kvadraturen i Oslo. noen få hektiske uker etter terrorangrepet. Da det ombygginger. 1 2 3 4 etter hvert ble klart at departementet skulle bli i Kir- kegata 18 frem til nytt regjeringskvartal står klart, var det be- NORSK NYBAROKK hov for å modernisere lokalene som hadde stått uforandret Kirkegata 18 er et moderne stålbygg med betongdekker og siden 1990-tallet. murte yttervegger. Bygningen er oppført i nybarokk stil med For å tilfredsstille kravene til moderne lokaler har gårdei- detaljer og elementer av jugend. Den norske nybarokken var er Oslo Pensjonsforsikring, i samarbeid med Statsbygg, gjen- inspirert av norsk 1600-talls arkitektur, som Austråttborgen nomført både innvendig oppgradering av kontorarealer og av og hovedbygningen på baroniet i Rosendal. Denne stilen er tekniske installasjoner. Hele bygget er også sanert for asbest preget av tunge, sluttede former med tilhuggede steinfasa- og andre miljøgifter. Alt i tett samarbeid med Byantikvaren der, og i dekoren kan man se jugendelementer fra klassisis- og Norsk institutt for kulturminneforskning – NIKU. men og nasjonale detaljer. Det er ikke bare-bare å gjøre endringer i en gammel bygård fra begynnelsen av 1900-tallet. Kirkegata 18 er ikke fredet, FASADER men likevel ønsker Statsbygg å ta vare på de antikvarisk ver- Særpreget er intakt selv om fasaden har gjennomgått enkelte difulle arealene slik at byggets arkitektoniske kvaliteter ikke forandringer opp gjennom årene. Inngangspartiet på hjørnet, blir endret eller svekket. Eiendommen er regulert til spesial- som opprinnelig var åpent, har fått inngangsdører. Bygnin- område, og bygningen er vernet som kulturminne gjennom gens tak, et asymmetrisk saltak, er endret ved at fem arker plan- og bygningsloven. og takoppbygg for heiser har kommet til. De fleste av vindu- FOTO: HANS INGE BJØRMYR og statlige virksomheter. Bygningen har gjennomgått flere FOTO: JETON KACANIKU Norges Automobilforbund, NSB Reisebyrå, diverse banker skapsdepartementet i Kirkegata 18 i løpet av kun FOTO: HANS INGE BJØRMYR S tatsbygg leide inn lokalene og installerte Kunn- FOTO: HANS INGE BJØRMYR Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Hans Inge Bjørmyr og Jeton Kacaniku 1. En prototyp ble laget av snekkermester Per Bjerke as på Hakadal. 2.Annar Dambuen freser og høvler vindusrammer på Per Bjerke as, avdeling i Trysil. 3. På Sollihøgda trefabrikk pågår malearbeidene. 4. Fasaden med nye vinduer. ene i gatefasadene ble skiftet ut på slutten av 1990-tallet med CENTRALBANKEN nyere vinduer utført med aluminiumsprofiler og isolerglass. Bygningen ble oppført i to byggetrinn i årene 1915-22 som I fasadene mot Kirkegata og Tollbugata er det kun de ori- hovedkontor for Centralbanken for Norge. Den var en av ginale vinduene i byggets buede gatefasade som er bevart in bygningene som var med på å endre Kvadraturens karakter i situ. Disse vinduene er knyttet til byggets mest påkostede starten av forrige århundre til å bli Oslos svar på «City», med og representative arealer med verneverdige interiører. I til- hovedseter for rederiene og de store bankene i nærheten av legg er enkelte originale vinduer i byggets trapperom bevart. Norges Bank og Børsen. Centralbanken var en fellesbank for utenbys forretnings- TILBAKEFØRING AV VINDUENE banker, men den måtte gå i likvidasjon som ble avsluttet 1935. – Utskifting av vinduer har bidratt til å oppfylle myndighete- Waldemar Hansteen og Henrik Bull var arkitektene bak nes krav i forhold til energikrav og ressursbruk og til at Kirke- Centralbankens hovedkontor i Kirkegata 18. Henrik Bull full- gata 18 fortsatt er et funksjonelt bygg. Bytting av de uorigina- førte arbeidene etter Hansteens død. le vinduene med nye vinduer som utvendig er tilnærmet lik Etter at den opprinnelige bankdriften ble avviklet, har de de originale som har gått tapt, har bidratt til å bevare byggets statlige institusjonene Statsarkivet i Oslo og Riksantikva- antikvariske verdier, sier Tittin Hals Østigård i DARK Arki- ren holdt til i bygget, i tillegg til andre virksomheter som tekter AS som har vært ansvarlig søker på vegne av gårdeier. 46 hva er egentlig? den første skissen 47 ÅPENT ROM NR. 2 2015 ILLUSTRASJON: BREDO GREVE/FOTO UTLÅNT AV NHH ÅPENT ROM NR. 2 2015 Hva er egentlig……TFM? TFM er den mest besøkte siden på Statsbyggs internett. Siden er så populær at den har fått sin egen snarvei fra forsiden. Men hva står TFM for? Tid for moro? Teknikker foran mål? Tips for miljøaktivister? Åpent rom har spurt TFM-ekspert Dagfinn Nordal i Statsbygg. Tekst: Eva Kvandal Bygningsmassen var anslått til nærmere 6.000 kvadratmeter, mens antall ansatte ikke var beregnet til mer enn 25. –Dagfinn, – er det ofte du finner tid for moro her i Statsbygg? –Ja, – vi har det jo litt gøy på jobben av og til, men hvorfor spør du meg om det? Fra nasjonalrealisme til betongbrutalismen –Er – det ikke du som driver med TFM da? Tid for moro? nei da har du nok misforstått. TFM står –Ha-ha, – for tverrfaglig merkesystem. –Tverrfaglig – merkesystem? Og det skal liksom være så populært…? –Det – er nok mer nyttig. TFM er et felles merke- P Tekst: Eva Kvandal system for komponenter i Statsbyggs bygningsmasse. Det vil si at alle de tekniske delene eller komponentene som finnes i en bygning, får sin å slutten av 1800-tallet startet planene om å etablere spesielle kode. Når en bygningskomponent el- en handelshøyskole i Norge og handelsstanden i Ber- ler annet utstyr som inngår i en bygning har fått gen ivret for å legge den til – nettopp Bergen. Oslo had- sitt unike kodenummer, skal dette fysisk mer- de fått universitetet og Trondhjem hadde NTH, så det kes. Du har kanskje sett at det henger en liten skulle bare mangle om ikke Bergen fikk sin del av høyere utdannelsesinstitusjoner. merkelapp på ventilene som er festet på røret i Entusiasmen for prosjektet var stor i Bergen, så stor at den lo- taket på kontoret ditt? kale skipsrederen Haakon J. Wallem ga en tomt i Breiviken utener TFM-koden til akkurat den type ven–Det – til som er brukt på ditt kontor. Du kan si det er ventilens ID-merking, slik som hundene får operert inn i øret. ID-brikke gir informasjon om ei–Hundens – eren. Hva slags informasjon får vi på dette for sentrum til formålet. Så ble det arkitektkonkurranse som seg hør og bør. Den ble vunnet av arkitekt Bredo Greve i 1922, samme arkitekt som hadde tegnet den ærbødige NTH-bygningen. Forslaget hans var et storslått anlegg i klassisk akademisk stil og skulle inneholde en hovedbygning med aula, laboratoriebygning, gymnastikkbygning, rektorbolig, internatbygning, økonomibygning og portnerbolig. I tillegg var det planlagt en fotballbane og to tennisbaner. FOTO: UTLÅNT AV NHH ILLUSTRASJON: LINA RAKNES –Ja, – når du sier det så… Men så kom de harde 30-åra med økonomiske nedgangstider ID-merket? finner vi en lokaliseringskode, en system–Her – og planene måtte skrinlegges. Arkitekten selv døde i 1931, men kode og et komponentnummer. Taklampen på kontoret ditt slutter å virke. Da bygg som først var ute og laget dette systemet, debatten om nybygget var på ingen måte lagt død, og planene –Den – første sier hvor i bygningen vi finner ak- blir det sendt en beskjed til system- og driftsan- men nå ser vi at flere og flere store byggherrer til Greve var fortsatt aktuelle. I 1938 ble det opprettet en plan- kurat denne delen, systemkoden er basert på legget om at det er armaturen på lampen som er følger etter med merking etter vårt system. Både komité som gikk inn for Greves vinnerutkast. Norges handels- bygningsdeltabellen i Norsk standard og det ødelagt. Den som har ansvaret for elektriske in- Vegvesenet, universitetene og Forsvarsbygg, for høyskole, som ble opprettet i 1936, hadde i mellomtiden flyttet tredje, komponentnummeret, forteller hva stallasjoner går da inn i informasjonsdatabasen å nevne noen. Men det er viktig å få med seg at inn i et tidligere bolighus i sentrum. komponenten brukes til. Kombinasjonen av lo- for drift og vedlikehold. Her kan man finne infor- dette systemet er laget for entreprenører og de kaliseringskode, systemkode og komponent- masjon om akkurat denne delen så vi kan kjøpe som jobber med drift av bygningene. nummer er unik for akkurat den bygningsde- en ny eller noe tilsvarende. Å finne en lik kompo- len. Og i TFM finner du hva alle disse tallene og nent er enkelt fordi den har dette ID-nummeret. Da krigen kom ble planene om nybygget i Breiviken nok en gang lagt på is og ble ikke tatt frem før i 1959. Men da hadde tiden løpt fra Bredo Greves klassiske stil. I stedet ble det ny kon- –Tid – for moro, men bare for drift, da? kurranse, vunnet av bergensarkitektene Nic. Brøndmo og Paul –Ja, – det er moro for drift. Ikke minst fordi de Lambachs. Vinnerutkastet «Uglereir» ble bygget etter datidens –Det – hørtes jo enkelt ut. Men har alle bygnin- sparer mye tid og penger på å ha et felles merke- gjeldende paradigme – strukturalismen eller betongbrutalis- –Dette – hørtes komplisert ut… ger samme merkesystem? system. Uten det hadde det nesten vært umulig men. Til stor glede for studentene, som mente den opprinneli- da. I praksis fungerer det omtrent slik: –Nei – begynner å nærme seg – ja. Det var Stats–Det – å skaffe nye deler. ge tegningen var kjedelig og tradisjonell. bokstavene på ID-brikken står for. Statsbygg har bygget på Handelshøyskolen to ganger siden anlegget sto ferdig i 1963. Arkitektmodell av Nic. Brøndmo og Paul Lambachs. Returadresse: Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 Oslo 120 jubilanten Volda lærarhøgskule 120 år FOTO: STATSBYGG Volda lærarhøgskule blei etablert i 1895. Skolen var frå starten av eit privatdrive lærarseminar, men blei offentleg skole frå 1924. I 1994 blei skolen slått saman med Møre og Romsdal distriktshøgskole Volda og blei til Høgskulen i Volda slik vi kjenner han i dag. Sjølv om skolen tilbyr både lærarutdanning, humanistiske fag og samfunnsfag, er han nok mest kjend for medieutdanninga. Statsbygg forvaltar alle skolebygningane, frå den gamle verneverdige hovudbygningen frå 1922 til det nye Berte Kanutte-bygget frå 1998. Vi gratulerer!
© Copyright 2024