Åpent rom 2015 nr 3
ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR. 3 2015 VELKOMMEN INN! Inngangspartiet er publikums første nærkontakt med en bygning. Inntrykket man får vil være med å prege hvordan man oppfatter resten. 315 10 JAKTEN PÅ DE BESTE HODENE Statsbygg er avhengig av flinke hoder. Vi har spurt årets summer interns hva som gjør Statsbygg til en attraktiv arbeidsplass. 14 VELKOMMEN! En femten meter høy granittstein fra Iddefjorden i Østfold gjør inngangspartiet ved Den norske ambassaden i Berlin godt synlig. 20 HVERDAGEN INNENFOR Bak muren rundt Halden fengsel soner både drapsmenn og narkotikahandlere. På innsiden skal arkitektur, kunst og furutrær hjelpe dem tilbake til en ny hverdag. 26 BETYDNINGEN AV FØRSTEINNTRYKKET Inngangen til en høgskole eller universitet er det første som møter nye studenter og ønsker dem velkommen. 38 M ODULAR KJEM FOR Å BLI Dersom du tenkjer modulfengsel? Er det brakker? Skal dei berre dekkje eit mellombels behov? Skal dei flyttast rundt? Då må du tenkje om igjen. Modulfengsel kan ha same kvaliteten som tradisjonelle bygg og har like lang levetid. I tillegg blir det spart tid og pengar. 42 DYRERIKET Det begynte med et fotooppdrag for Åpent rom, og endte med en prisbelønt bildeserie og fotoboken «A Moveable Beast». Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg, Ivan Brodey og Jeton Kacaniku. Statsbygg ved Øystein Solvang, Marianne Sømme, Maja Ødemotland, Mirjana Rødningen og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: Oktober 2015 Design: Spoon Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8400 Foto forside: Ivan Brodey Korrektur: Slett og rett Kvar dag rommar Oslo tinghus rein lykke og botnlaus fortviling. Begge delar skal møtast med verdigheit. FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN 30 Statsbygg: Biskop Gunnerus’ gt. 6, Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: 815 55 045 Telefaks: 22 95 40 01 Web: www.statsbygg.no E-post: [email protected] REDAKTØR Eva Kvandal [email protected] ANSVARLIG REDAKTØR Hege Njaa Aschim VIL DU HA ÅPENT ROM – HELT GRATIS? Send e-post til: [email protected] Åpent rom utgis fire ganger i året. VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST? Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt /Nyhetsabonnement/ FØLG OSS PÅ FACEBOOK, YOUTUBE OG TWITTER 04 leder ÅPENT ROM NR. 3 2015 Staselig inngangsparti i Høyesteretts hus. Harald Vaagaasar Nikolaisen ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG Det viktige førsteinntrykket M an får aldri sjanse nummer to til å gjøre et godt førsteinntrykk, vi som alle andre avhengig av å gjøre et godt førsteinntrykk. Det første heter det. Det kan være i møte med et bygg, et menneske, en møtet med nye kunder og samarbeidspartnere handler i stor grad om å virksomhet. Er hovedinngangen til et bygg vanskelig å finne, bygge tillit og skape en god ramme slik at vi får vist frem hva vi kan tilby. vil det farge vår opplevelse av bygningen for øvrig. Et slapt I praksis kan det være så enkelt som å ha det ryddig i lokalene når kunden håndtrykk er omtrent på samme vis. Førsteinntrykk blir hengende ved kommer og at teknisk utstyr virker i møterommet. Fordi vi er en kompe- og er vanskelige å kvitte seg med. tansebedrift, er det vesentlig at vi stiller med de riktige menneskene i møtet og at de er forberedt. Statsbygg er en kompetansebedrift. Det som fins bak fasaden er det mest verdifulle. Statsbyggs kjerne og kapital er kompetansen. Likevel er Man kan kimse av det og si at førsteinntrykk er overflatisk. Og det er det også. Det er overflaten som bedømmes. Samtidig kan det stikke dypere; rotete kontorlokaler kan leses som en indikator på hvordan det står til med virksomheten for øvrig. Om ansatte kommer slentrende for sent til møtet, kan det oppleves som om at møtet ikke er viktig. Det setter også virksomheten i dårlig lys. Bak fasaden, eller førsteinntrykket om man vil, må det være substans. Statsbyggs store verdi og fortrinn, som setter oss i en særklasse, er at vi har kompetanse i alle ledd som eiendomsforvalter. Både byggfaglig og bransjefaglig. Vi jobber med analyse, planlegging, prosjektgjennomføring og drift, og vi har kunnskap om hele verdikjeden. Statsbygg har dessuten et videre samfunnsansvar, som gjør oss verdifull utover det enkelte prosjekt. Blant annet skal vi jobbe for å bekjempe svart arbeid og sosial dumping og være med å gjøre byggeplassene tryggere. Det ansvaret er en viktig del av vårt oppdrag. Mange i bransjen legger merke til at vi, som den store og dominerende statlige eiendomsforvalter og byggherreorganisasjon, har mange av initiativene som brin- Å bli kjent med kundens natur og behov står svært sentralt i vår virksomhet. Vi hjelper kundene gjennom en bevisstgjøringsprosess og bruker vår faglige tyngde til å utfordre. Målet er at kunden blir i bedre stand til å forstå og spesifisere sine behov. Denne type dynamikk bygger på tillit. Kunden må stole på oss. Og et godt førsteinntrykk er trinn nummer én i prosessen. FOTO: IVAN BRODEY FOTO: TROND ISAKSEN ger bransjen fremover. aktuelt 07 ÅPENT ROM NR. 3 2015 jobben min På teiknebrettet Sjefen for spesialistane Raskare fengselsbygging i framtida Jan Myhre er direktør for Fagleg ressurssenter, som gir råd til resten av Statsbygg om økonomi, jus, arkitektur og tekniske fag. Avdelinga visest nok ikkje så godt frå utsida, for medarbeidarane til Jan jobbar i kulissene. Men kundeperspektivet er like viktig for direktøren, anten kunden kjem utanfrå eller held til på nabokontoret. Tekst: Maja Ødemotland Foto: Jeton Kacaniku – Uansett kvar kundane sit, må ein spørje seg sjølv om kva ein kan gjere for dei. Fagkunnskap er viktig, men kunnskap om kunden er det viktigaste, seier han. Mange ville kanskje meine at ei direktørstilling i seg sjølv er nok jobb, men Jan liker ikkje å leggje vekt på avgrensingar. Så no er han i nokre månader prosjektleiar for eit stort byggjeprosjekt òg: nybygg for Brønnøysundregistera. Han anbefaler andre leiarar av og til å prøve seg ute i felten. – Prosjektleiarjobben gir meg ei innsikt som elles ikkje ville vore mogleg. Å gå ned i materien, møte brukarane og kjenne på prosessane eg elles berre høyrer om, gir meg med ein gong tilbakemeldingar om korleis vi i avdelinga vår bør jobbe i framtida, seier Jan. Med to jobbar kan arbeidsdagane vere lange, men dei må ikkje nødvendigvis vere stressande. Ifølgje han sjølv er ein av nøklane å våge å delegere. – Når ein først begynner som leiar, gjer ein gjerne alt sjølv. Men så ser ein at folk rundt ein gjer ein kjempejobb. Det handlar om å stole på folk og gi medarbeidarane moglegheiter og ansvar. Det å spele på lag meiner eg er god leiing i seg sjølv, seier han. – Det viser seg ofte at når ein gir folk moglegheiter, så kan ein bli overraska over kor mykje godt som kjem ut av det. ILLUSTRASJON: LETNES ARKITEKTKONTOR AS I samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet har Statsbygg utarbeidd eit standardiseringsprosjekt for framtidig fengselsbygging i Noreg, som no er ute på høyring. Standarden inneheld det meste eit norsk høgsikkerheitsfengsel treng, og ein slik mal vil redusere den normalt tidkrevjande fasen der innhaldet i fengselet skal planleggjast. Ein standard kjem likevel ikkje til å gjere at alle nye fengsel i Noreg blir heilt like. Mange av bygningskroppane vil framleis vere individuelle og tilpassa behovet til kvart enkelt fengsel. under arbeid FOTO: TROND ISAKSEN FOTO: HELGE SKODVIN Freda museumsfløy blir ny storstove I Bergen jobbar Statsbygg med å gjere ferdig første fasen av rehabiliteringsprosjektet ved Universitetsmuseet, nemleg ein ny aula, kafé og garderobe i sørfløya. Det eldste museet i landet er freda både utvendig og innvendig, og denne jobben krev høg kompetanse og lure løysingar. I aulaen vil for eksempel alt teknisk anlegg vere skjult, med kammer for luftflyt under golvet og avtrekk kamuflert i spalter i det høge taket. Resultatet blir ei monumental storstove for både Universitetet i Bergen og heile Vestlandet. Klipt og klart I Bjørgvin ungdomseining sonar dei aller yngste innsette i landet. Sidan dei er unge, har det vore eit mål å unngå eit institusjonelt preg. I det nyrehabiliterte bygget finn ein løysingar som tradisjonelt ikkje blir brukte i fengsel. Det er lagt tregolv i områda der dei innsette oppheld seg, og i tillegg gir store glasfelt eit ope inntrykk og slepper inn mykje lys. Det er òg eit fint uteområde med ein eigen ballplass og grønsakshage, og i vennerommet, som er innreidd som i ei vanleg leilegheit, kan dei innsette ta imot besøk. FOTO: NTB/SCANPIX Det første og einaste ungdomsfengselet i Noreg teke i bruk 08 statsbygg i utlandet ÅPENT ROM NR. 3 2015 PLANER MED NEDERLAND Etter planen vil den nye ambassadebygningen i Nairobi være felles for Norge og Nederland. Det er begge parter godt tjent med. Tekst: Eva Kandal Illustrasjon: Kristin Jarmund Arkitekter AS S elve bygningen er fortsatt på planstadiet, men pla- må til for å bygge en velfungerende ambassade. Og ikke minst nene er godt i gang. Kristin Jarmund Arkitekter AS har hun god erfaring med de ulike utfordringene man møter gikk av med seieren i Statsbyggs anbudskonkur- som byggherre i en fremmed kultur. 1 ranse for prosjektering av Norges nye ambassade i Kenya. Deretter fulgte en lengre prosess før det ble besluttet FREMMED KULTUR hvilke funksjoner som skulle inngå i ambassadebygget. Utfordringene med å bygge i fremmede kulturer har også Siden ble det bestemt at bygningen også skal huse Neder- Kristin Jarmund erfaring med. Hun var arkitekten bak begge lands ambassade. Ved å ha felles inngangsparti får man mer bygningene i Katmandu, og erfaringene herfra har hun brukt effektiv arealbruk, og kan dermed dele på felleskostnadene også i dette prosjektet. og sikkerhetstiltakene. – Vi har i forslaget vårt lagt vekt på å bruke materialer og teknikker som bygger på lokal kultur og utforming. Vi ønsker HØYT SIKKERHETSNIVÅ ikke at den norsk-nederlandske ambassaden skal bli et frem- For det er ingen hemmelighet at sikkerhetstiltakene ligger på medelement i Kenya, og erfaring viser at det i tillegg er langt et høyt nivå i Nairobi. Det er noe som Statsbygg må ta hensyn enklere å få tak i dyktige bygningsarbeidere hvis de kan bruke til allerede når tomtevalget skal gjøres, og som er underlig- teknikker de allerede kjenner, sier Jarmund. gende hensyn i alle senere valg. I dette prosjektet har Kris- Bygningen skal ha felles inngangsparti for både Nederlands tin Jarmund løst mange sikkerhetskrav ved elegant å skjære og Norges ambassader med et felles atrium. Denne plassen i bygningen inn i terrenget. midten skal symbolisere vennskap og samhold – et sted der Prosjektleder i Statsbygg, Rigmor Leirvik, er også godt kjent med problemstillingen rundt sikkerheten. Siden 2007 nasjonene møtes i solidaritet. Hvert land skal ha hver sin L-formede ambassade på hver side av atriet. har hun vært prosjektleder for både ambassaden og embetsboligen i Katmandu i Nepal, og nå er hun i sluttfasen av GRØNT FELLESSKAP ambassaden i New Delhi i India. I all ambassadebygging er Både Nederland og Norge er enige i å bruke klimavennlige sikkerheten viktig, og i Nairobi er dette spesielt viktig. løsninger i bygget. Det skal utformes et Grønt dokument som – For å sikre optimal sikkerhet har vi valgt en tomt som setter miljøstandarder som skal følges i alle stadier av bygge- skråner, slik at deler av bygningen nærmest blir bygget inn i prosessen. Også i denne sammenhengen følger landene terrenget, sier Leirvik. Dette er hennes syvende ambassade- hverandre når det gjelder samhold og respekt – respekt for prosjekt, så hun er godt kjent med alle forutsetninger som hverandre og respekt for miljøet rundt oss. 2 1. Felles inngangsparti for både Nederlands og Norges ambassader leder inn til et felles atrium som skal symbolisere vennskap og samhold – et sted der nasjonene møtes i solidaritet. 2. Arkitekt Kristin Jarmund har løst utfordringen med de høye sikkerhetskravene blant annet gjennom bygningens plassering. Bakre del av bygget skal skjæres inn i terrenget. 10 aktuelt ÅPENT ROM NR. 3 2015 JAKTEN PÅ DE BESTE HODENE Statsbygg er avhengig av flinke hoder. Vi har spurt årets summer interns hva som gjør Statsbygg til en attraktiv arbeidsplass. Tekst: Marianne Sømme Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien D e siste ti årene har Statsbygg samarbeidet med arbeidsgiverne blant norske studenter. Hans erfaring organisasjonen Universum som driver med er at dagens studenter ønsker tryggere rammer når de arbeidsgiverprofilering. I løpet av disse årene entrer arbeidslivet. har Statsbygg klatret ni plasser oppover på listen over de mest attraktive arbeidsplassene for ingeniør- EN ANNEN GENERASJON NYUTDANNEDE studenter i Norge, og ligger nå på 35. plass, men sikter – Generasjonen som er født sent på åttitallet og tidlig på høyere. nittitallet har vokst opp med organisert moro og faste rammer. Internship, trainee-programmer og mentorord- ØNSKER ET MANGFOLDIG ARBEIDSMILJØ ninger blir stadig viktigere fordi disse arbeidstakerne føler –Vi – har mange svært flinke medarbeidere, og for å bevare seg trygge i slike settinger. De liker å lære, men ønsker seg et godt arbeidsmiljø trenger vi mange forskjellige typer et læringsmiljø der de kan få tydelige tilbakemeldinger og ansatte, forteller HR-sjef i Statsbygg, Jan Ombuds- retningslinjer. Dette krever mye av arbeidsgiveren, men tvedt. – Når vi rekrutterer, ser vi hvordan de forskjellige slik jeg ser det er det givende for alle parter. kandidatene vil passe inn med de som allerede jobber i Duraturo kan fortelle at de unge som er på vei ut i arbeids- avdelingen og hva slags kompetanse vi vil trenge mer av livet har langt større forventninger til arbeidsgiveren sin i fremtiden. De vi søker etter skal helst komplementere enn tidligere generasjoner. avdelingen både med hensyn til personlighet og kompe- – Mange unge arbeidstakere ønsker seg goder som ville tanse. I tillegg ønsker vi balanse i kriterier som alder, vært utenkelige for en godt voksen arbeidstaker. Men det kjønn, kulturell bakgrunn og erfaringslengde. Jan Ombudstvedt, HR-sjef i Statsbygg, er svært fornøyd med den store interessen for Statsbyggs Summer Internship. – En av målsettingene for programmet er at deltakerne skal bli attraktive kandidater i fremtidige rekrutteringsprosesser, sier Ombudstvedt. Arild Farestveit Kvittingen (23) Studerer konstruksjon ved NTNU Mats Vormeland Langgård (24) Studerer finans på NHH Alette Malerbakken (23) Siviløkonomistudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus betyr ikke at forventningene må justeres ned. De godene Hva er det morsomste med å være Hva er det morsomste med å være Hva er det morsomste med å være Alder er en spesielt viktig faktor for Statsbygg. Den de unge får, er de villige til å kompensere for ved å jobbe intern i Statsbygg? intern i Statsbygg? intern i Statsbygg? gjennomsnittlige Statsbygg-ansatte er nemlig 49 år og mye, og gjerne til ukurante tider. Her ser vi en generasjon I sommer har jeg undersøkt datagrunnlaget I denne sommerjobben får jeg brukt teori jeg Det tverrfaglige miljøet! I år er det totalt 20 ulike har ti års erfaring fra organisasjonen. som har en helt annen måte å tilpasse seg arbeidslivet på. for vedlikehold og utskifting i livssykluskost- har lært på skolebenken til å løse spennende og studieretninger blant 34 interns. Dette gir en – Ansatte med lang fartstid er veldig bra, sier Ombuds- – Den store interessen for Statsbyggs Summer Intern- nadsanalyser. I dette arbeidet har jeg fått stor varierte arbeidsoppgaver. De ansatte som job- rekke spennende samtaler, og jeg lærer sta- tvedt. – Det er en indikasjon på at folk trives, men det har ship er hyggelig, sier Jan Ombudstvedt. – Ikke bare får stu- tillit fra konstruktive medarbeidere. Oppgaven ber her er veldig imøtekommende og villige til dig noe nytt. I tillegg får jeg bryne meg på et også ført til at yngre arbeidstakere er underrepresentert. dentene relevante oppgaver og utfordringer knyttet til bygger på utdanningen min, men nivået er høy- å lære bort den kompetansen de sitter på. vidt spekter av oppgaver, så jeg får testet mine Dette gjør at vi en periode fremover vil ha ekstra fokus på utdannelsen sin, de får også et godt innblikk i vår virk- ere. Dette gir mye lærdom innenfor kjekke fag. alder i nyansettelser. Flere stillingsannonser vil henven- somhet. Avdelingene på sin side blir kjent med nøye ut- de seg til nyutdannede og andre jobbsøkere i tjueårene. valgte, flinke studenter som snart er jobbsøkere. En av Hva er ditt favoritt-Statsbygg og hvorfor? Mitt favoritt-Statsbygg er Stavern fort. Det ligger Hva er ditt favoritt-Statsbygg og hvorfor? Universum er eksperter på trender blant dagens studen- målsettingene for Summer Internship er at deltakerne Jeg er harding, så jeg vil si Hardanger tingrett på Citadelløya, to minutter med båt fra Stavern i Andrea Arntzens hus ved Høgskolen i Oslo og ter. De vet mye om hvilke egenskaper studentene ønsker skal bli attraktive kandidater i fremtidige rekrutterings- i Lofthus. Byggene er fra 1923, og var bolig og Vestfold. Beliggenheten er fantastisk. Hver som- Akershus. Jeg syns det er et moderne, stilig og fra sin fremtidige arbeidsgiver og hva slags karrieremål de prosesser. kontor for sorenskriveren i regionen. Bygget mer settes det opp forskjellige teaterstykker fascinerende bygg. Samtidig studerer jeg i bygget Hittil har Summer Internship vært en suksess for Stats- er ett av tre sorenskrivergårder som er igjen i med dyktige skuespillere i områdets hovedbyg- ved siden av – noe som har ført til at jeg fikk med bygg. Søkertallet har mangedoblet seg de siste fire årene. statlig eie, og anlegget på Lofthus er det best ning. Da jeg var yngre pleide jeg å besøke stedet meg hele byggeprosessen og har hatt mulighet I 2015 søkte 740 studenter på totalt 34 plasser. bevarte. hvert år. Stavern vekker mange gode minner. til å teste det ut. setter seg for fremtiden. Carlo Duraturo er leder av Universum Nordic, organisasjonen som årlig presenterer lister over de mest attraktive administrative så vel som økonomiske evner. Hva er ditt favoritt-Statsbygg og hvorfor? 12 aktuelt ÅPENT ROM NR. 3 2015 Studiet er veldig teoritungt, så det er motiverende å teste ut alt jeg lærer i praksis. Det morsomste har faktisk vært at vi ble kastet ut i et prosjekt fra starten av. MARIT KRISTINE BJØNTEGÅRD (24), STUDERER MEDIEVITENSKAP VED UNIVERSITETET I BERGEN MARTIN ERVIK (24), STUDERER AKUSTIKK VED NTNU Magnus Nordal Hauken (25) Studerer fysisk planlegging ved NTNU Diana Huynh (22) Studerer statsvitenskap ved Wellesley College Marit Kristine Bjøntegård (24) Studerer medievitenskap ved Universitetet i Bergen Gry Vejlgaard Sundet (27) Studerer eiendomsutvikling ved University of Arizona Fredrik Flatjord Nilsen (26) Studerer helse, miljø og sikkerhet ved NTNU Martin Ervik (24) Studerer akustikk ved NTNU Hva er det morsomste med å være Hva er det morsomste med å være Hva er det morsomste med å være Hva er det morsomste med å være Hva er det morsomste med å være Hva er det morsomste med å være intern i Statsbygg? intern i Statsbygg? intern i Statsbygg? intern i Statsbygg? intern i Statsbygg? intern i Statsbygg? Å bli utfordret med oppgaver som jeg føler jeg I sommer jobbet jeg med rom- og funksjons- Jeg er opptatt av språk og formuleringsevne, og Jeg fikk muligheten til å bli med på tjenestereise Ingen dag er lik! Nye og spennende oppgaver Det morsomste har faktisk vært at vi ble kas- har kompetanse til å gjennomføre, samtidig programmet i forbindelse med nytt regjerings- de ansatte i kommunikasjonsstaben ga meg re- til Berlin! Der skulle vi undersøke om ambassade- gir meg mulighet til å lære hver eneste dag. tet ut i et prosjekt fra starten av, og at vi har som det er nyttig for Statsbygg. kvartal. Den artigste delen av prosjektet er levante arbeidsoppgaver og god oppfølging. Stu- byggene var universelt utformet. Det var interes- Arbeidsoppgavene er utfordrende, og gir meg måttet løse reelle problemstillinger vi ikke har at jeg får besøke alle departementene. Det er diet er veldig teoritungt, så det er motiverende å sant å få et innblikk i hvordan Statsbygg registre- mulighet til å bruke teorien jeg har lært i prak- vært borti før. I tillegg er alle de sosiale sam- Hva er ditt favoritt-Statsbygg og hvorfor? spennende å få komme inn og se statlige ar- teste ut alt jeg lærer i praksis. Årets summer in- rer bygningsmassen for å få en oversikt over hvor sis. Det sosiale, både i avdelingen og mellom menkomstene med de andre internsene veldig Frølageret på Svalbard. Jeg liker det enkle ut- beidsplasser som jeg ellers aldri hadde fått til- terns har blitt en sammensveiset gjeng. Jeg har godt kravene til universell utforming er ivaretatt. internsene, er veldig bra. hyggelig. Sommeravslutningen før fellesferien trykket, som samtidig kan gi ganske fantastiske gang til. fått kunnskap om et nytt fagfelt. Hva er ditt favoritt-Statsbygg og hvorfor? Hva er ditt favoritt-Statsbygg og hvorfor? assosiasjoner. Inngangen er som en portal inn i fjellet. Samtidig er jo formålet veldig kult! var et høydepunkt. Hva er ditt favoritt-Statsbygg og hvorfor? Hva er ditt favoritt-Statsbygg og hvorfor? Det må bli den norske ambassaden i Berlin, som er Frøhvelvet på Svalbard. Dette hvelvet sier mye Hva er ditt favoritt-Statsbygg og hvorfor? Det må bli Arkitekturmuseet, fordi jeg interesser Mitt favoritt-Statsbygg må nok være Student- tegnet av Snøhetta. Jeg ble veldig imponert over om hvor forskjellige Statsbyggs prosjekter kan Som akustikkstudent må jeg si Operaen i Bjør- meg for Statsbyggs kulturbygninger og synes senteret i Bergen. Jeg benytter meg av bygget den flotte arkitekturen, og hvor godt den passer være. Dette bygget er faktisk med på å bevare vika. Det er få bygg i Norge, om ingen, som har at museet i Kvadraturen er veldig elegant. Fint hver eneste dag, enten det er for å svømme, spise inn i det nordiske ambassadekomplekset der de verdensarven! Selv om hvelvet befinner seg inne en like gjennomført akustikk som det. Der har at det blir værende når Nasjonalmuseet flytter middag i kantinen, ha kollokviegruppe eller for norske, danske, finske, svenske og islandske am- i fjellet, har det blitt lagt vekt på inngangen, der ingenting blitt overlatt til tilfeldighetene. I til- til Vestbanen. å jobbe i Studentradioen i Bergen. bassadene holder til. utsmykningen gir assosiasjoner til nordlys. legg synes jeg jo at bygget ser flott ut også! 14 tema: førsteinntrykket VELKOMMEN! En femten meter høy granittstein fra Iddefjorden i Østfold gjør inngangspartiet ved Den norske ambassaden i Berlin godt synlig. Tekst: Jan P. Solberg I nngangspartiet er publikums første nærkontakt med en bygning. Inntrykket man får vil være med å prege hvordan man oppfatter resten av bygningen, sier kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen. Ifølge Risåsen ble det inntil 1960-/70-tallet brukt store ressurser på inngangspartiene ved publikumsbygg og offentlige bygg. Man dyrket En femten meter høy naturstein fra Østfold gir inngangspartiet ved Den norske ambassaden i Berlin et monumentalt uttrykk, uten at de besøkende står med lua i hånda. gjerne det monumentale uttrykket med søyler og brede trapper, og meningen var å vise seg frem. førte med seg en demokratisering, og likhetstanken påvirket –1970-tallet – også den offentlige arkitekturen. Byggene skulle helst ikke gjøre noe ut av seg, og inngangspartiene var ikke noe unntak, sier Risåsen. –Det – ble bygd inngangspartier som var så unnselige at det kunne være vanskelig for publikum å finne frem til dem. Da har man gått til den andre ytterligheten. Man føler seg ikke særlig velkommen et sted hvor man ikke finner inngangen. Risåsen mener pendelen de siste par tiårene har svingt litt tilbake. Igjen brukes det ressurser på inngangspartiene, og det er lov igjen å vise seg litt frem, sier han. Det monumentale kan anes, men andre uttrykk er mer fremtredende. NATURSTEIN FRA ØSTFOLD Tverrveggen ved inngangspartiet til Den norske ambassaden i Berlin er integrert del av arkitekturen, og fungerer som blikkfang og markør. Steinen veier 150 tonn, går over fire etasjer og ble fraktet i ett stykke fra Norge. De fem nordiske landenes ambassader er samlokalisert i Berlin. Danskene har mest plass, men ifølge Ole Gustavsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, er det inngangspartiet til Den norske ambassaden besøkende legger merke til. er svært godt fornøyd med valget av kunst foran det norske kansel–Jeg – FOTO: JARO HOLLAN. ARKITEKT: SNØHETTA dekket med en femten meter høy naturstein fra Østfold. Kunstverket er en 16 tema: førsteinntrykket ved gamle NTH i Trondheim eller Norges landbrukshøgskole Snøhetta da bygningen ble tegnet. på Ås, var det som å komme til et slott. Det var med andakt kontorbygg, fortsetter han. – Men den store steinen gjør byg- –I– våre dager er det blitt vanlig å ta høyere utdanning, og ningen til noe annet. At det er granitt som er slipt og skurt bygningsmassen bør gjenspeile det, sier Per Højgaard Niel- av isbre gjennom tusenvis av år, gjør også kunstverket svært sen. – Vi har vært opptatt av likhetsprinsippet, for eksempel symboltungt. Steinen er det største stykke Norge som be- spiser både studenter og ansatte i kantina. Men selv om vi finner seg utenfor landets grenser. har unngått det høytidelige, har ønsket vårt vært å lage en restaurert og innlemmet i den nye bygningsmassen. Højgaard navigasjon ved og i offentlige bygg, sier han. Nielsen ser dette grepet som identitetsbyggende. De gamle jernbanelinjene ligger opp i dagen og vitner om stedets historie. vanskelig å finne dem og forstå hva slags funksjon de har. Det er den veien moderne arkitektur har gått. Når det skjer, NATUREN INN I FENGSELET er arkitektene nødt til å ta andre grep. Åpenhet og likeverd er to viktige stikkord for de siste tiåre- Gustavsen mener kunst kan bidra til å lette navigasjonen. nes offentlige byggeskikk, ifølge rektor Ole Gustavsen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. til rom. Han trekker frem lobbyen ved Skatt Øst i Oslo som vil hevde at Operaen er monumental i material–Mange – et flott eksempel: De blanke ballonglignende kunstverkene bruk og delvis i form. Men bruken av bygget er et glitrende som henger fra det høye taket levner ingen tvil om at det er eksempel på likeverd og folkeliggjøring av kulturlivet. Be- bygningens lobby man befinner seg i. søkende kan gå nesten overalt i bygningen, og man kan spa- LAVERE TERSKEL TIL UTDANNING sere på operataket. At store deler av befolkningen har gått på operataket, gjør Også Høgskolen i Bergen, som sto ferdig i 2014, har et spesi- at mange føler eierskap til bygget, ifølge Gustavsen. Hvem elt inngangsparti. Arkitekt Per Højgaard Nielsen i hlm arki- hadde trodde det om en institusjon som man tradisjonelt har tektur as forteller at man ønsket å lage et inngangsparti som sett på som kulturelitens sted? skilte seg ut fra resten av bygningsmassen. 5 4 Ved Nidarosdomen besøkssenter i Trondheim kan publi- skal ikke være i tvil om hvor hovedinngangen –Besøkende – kum gjennom en glassvegg se skulpturer bli laget. I flere er, og man skal føle seg velkommen. For å unngå et monu- museer kan man på samme vis se hvordan konservatorene mentalt uttrykk, som kan få folk til å kjenne seg små, laget vi jobber. Mens det gamle Rikshospitalet hadde en mur mot et vindfang som ikke går helt ned til bakken. Glippen på 60 byen, har det nye Rikshospitalet en innebygd gågate med centimeter gir inngangen et lite glimt i øyet. Hovedinngan- glasstak hvor kunstopplevelser står sentralt. gen er dessuten den eneste fasaden i den nye delen av anleg- Åpenheten har også trådt inn i rettsbygningene, selv om re- get som har skråtak. Idet man går inn dørene, er det eikespi- lativt nye bygg fremdeles kan ha noe monumentalt over seg. ler som overtar og gir et varmt preg som blir med deg innover. Oslo tinghus har en enorm inngangsdør, søyler og bred trapp. Højgaard Nielsen sier man ønsket å lage et skoleanlegg som Ole Gustavsen sier han liker følelsen av verdighet og høytid gir studenter og ansatte lyst til å komme hit. I ettertid har han som inngangspartiet gir. I lobbyen følges inntrykket opp med hørt fra skoleledelsen at studentene aldri har vært så mye på bruk av solide og fine materialer, interiør og kunst. Keramikk- skolen som nå. platene med gamle lovtekster på, er et verk av Ole Lislerud. tok vi mange grep med farger, eikespiler og –Innvendig – Arkitekten bak bygget, Terje Grønmo, sier han ønsket at benker langs veggene. Vi hadde god dialog med interiørarki- publikum allerede ved inngangspartiet skulle føle at byg- tekten, som innredet med møbler som både er varme å se på ningen huser høytidelige aktiviteter som handler om lov og og gode å bruke og kan flyttes uten at det blir støy. rettferdighet. Samtidig var det hensikten at bygget skulle I tidligere tider var høyere utdanning forbeholdt eliten. Og fremstå som åpent og tilgjengelig; publikum kan gå rett inn bygningene bar preg av dette. Når man ankom hovedbyggene og se seg om. Bygget skal også være en god arbeidsplass for 1. Hovedinngangen ved Høgskolen i Bergen er tydelig, særegen og har glimt i øyet. Blant annet med skråtak og et vindfang som ikke går helt ned til bakken. 2. «Alabasthallen» ved det nye Nasjonalmuseet vil lyse som et fyrtårn og lede folk mot kunsten. 3. Et fengsel er ikke hva det en gang var. Ved Halden fengsel er porten en dør, muren er avrundet og fasaden består delvis av trevirke. 4. De store vindusflatene mot naturen i Halden fengsel kan oppleves som kunstverk i seg selv. 5. At folk kan gå overalt i Operaen, ikke minst på taket, bidrar til å folkeliggjøre en institusjon som tradisjonelt har tilhørt eliten. FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN. ARKITEKT: SNØHETTA De gamle verkstedbyggene til NSB som sto på tomta er viser at folk har et stort behov for å føle trygghet under Kunstverk kan for eksempel tydeliggjøre bruksfunksjonen 3 skole man er glad i og stolt av. til et offentlig publikumsbygg er lett å finne. Undersøkelser –En – del offentlige bygg er mindre tydelige, og det kan være 2 FOTO: TROND ISAKSEN. ARKITEKT: HLM ARKITEKTUR AS/ERIK MØLLER ARKITEKTER Gustavsen mener det er helt avgjørende at inngangspartiet 1 man gikk inn, man følte seg utvalgt. FOTO: HLM ARKITEKTUR AS kan i seg selv oppfattes som et nokså ordinært –Bygget – ILLUSTRASJON: MIR KOMMUNIKASJON AS. ARKITEKT: KLEIHUES+SCHUWERK liet, sier Gustavsen, som var daglig leder av arkitektkontoret FOTO: TROND ISAKSEN. ARKITEKT: HML ARKITEKTUR AS/CUBO ARKITEKTER AS ÅPENT ROM NR. 3 2015 FOTO: TROND ISAKSEN. ARKITEKT FOR RESTAURERINGEN: 4B ARKITEKTER AS ansatte. Mens rettssaler tradisjonelt har mørkt interiør, er New Delhi, og for å komme inn til kontorene, må man gjen- interiøret i Oslo tinghus i lyse, innbydende trematerialer. nom sluser. Også fengsler har fått et mer åpent preg. Halden fengsel – Bygningen er likevel preget av åpenhet og transparens ligger idyllisk til i skogen, og en dør i veggen fungerer som med et imøtekommende mottakelsesrom, sier arkitekt port. Området er riktignok inngjerdet og lukket, men mu- Terje Grønmo. ren er avrundet. er aldri særlig hyggelig å komme til et fengsel, men vi –Det – FOTO: JIRI HAVRAN. ARKITEKT: MEDPLAN AS ARKITEKTER har forsøkt å myke opp det strenge så godt vi kan, forteller FOTO: IVAN BRODEY. ARKITEKT: ØSTGAARD ARKITEKTER AS tema: førsteinntrykket 19 ÅPENT ROM NR. 3 2015 lig norsk byggeri. Kunst er også en måte å vise åpenhet på. Ved Den norske kledning, samt galvaniserte stålplater som alle har ulikt ambassaden i Haag henger det tre verk av kunstneren Victor mønster. Lind som er en rekonstruksjon av deportasjonen av norske Tomta er over 300 mål stor. Bygningene ligger spredt og jøder under andre verdenskrig. På bildene står hundrevis av veiene snor seg gjennom området. Fravær av symmetri er drosjer og venter i Kirkeveien i Oslo, klar til å kjøre jødene noe man legger merke til. til skipet Donau. blant annet har New York Times hatt en artikkel om institusjonen. Bildene henger i gangen ved residensen, hvor man ofte står og venter litt og skriver seg inn i besøksprotokollen. –Bildene – ville ikke vært egnet overalt, men vi har fått til- I fellesrommene er det store vinduer som vender mot bakemelding om at verket fungerer veldig godt i Nederland, naturen. Vinduene fungerer som kunstverk. Motivet kan sier Anne Fredrikke Schrumpf i UD, som har ansvar for inn- være et kirsebærtre eller et berg med fint mønster. kjøp av kunst til de norske utenriksstasjonene. – Nederland å ta naturen og lyset inn, er tiden brakt tilbake til –Ved – har kommet langt i sitt krigsoppgjør. Dessuten ligger Krigs- fengselet, forklarer Per Højgaard Nielsen. – Man ser lyset og domstolen i Haag. Ved å ha Victor Linds bilder på veggen, været som skifter og de ulike årstidene. viser vi at Norge har et åpent forhold til denne skampletten i vår historie. Vi forsøker ikke å feie det under teppet. Det er VISER ÅPENHET MED KUNST FOTO: TRYGVE INDRELID/SCANPIX. ARKITEKT: NILS REIERSEN FOTO: MARIUS OLSEN. ARKITEKT: NARUD STOKKE WIIG AS i seg selv en fin verdi å vise frem. Også i byggingen av det nye Nasjonalmuseet er åpenhet og til- Ifølge Schrumpf bidrar kunsten ved utenriksstasjonene gjengelighet sentrale verdier, ifølge Birgitte Bye, Statsbyggs til å åpne for andre samtaler. Ikke minst får besøkende inn- kommunikasjonsleder i Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum. Det trykk av Norge som en nasjon med et godt kunstliv, sier hun. skal være lett å finne hovedinngangen, og man kan også kom- Kurator Trude Schjelderup Iversen i KORO (Kunst i offent- me inn i museet via biblioteket, som har inngang i Dronning lige rom) mener kunst kan bidra til at brukere og besøkende Mauds gate. Anlegget på den svært sentrale Vestbanetomten ved offentlige institusjoner føler seg mer velkomne. skal dessuten kunne brukes til mye forskjellig. gir gjerne en mer kompleks opplevelse av å være et –Kunst – –Et – museum er ikke lenger bare et museum, forklarer Bye. sted, sier hun. – Statens bygninger kan inneholde de reneste – Man kan ta en kopp kaffe på takterrassen og se utover fjor- skattekamre av bra kunst, og ofte blir kunstverket eller sam- den. Eller sitte i en god stol i biblioteket og lese. Eller man lingen viktige identitetsmarkører for institusjonen og de som kan spise og drikke i borggården. Store deler av anlegget kan arbeider der. brukes uten å løse billett. For å komme opp på terrassen, må Ordningen med utsmykking av det offentlige rom gjør at man ha billett. Nasjonalmuseet forvalter store kunstverdier, flere kan oppleve kunst på et nøyt nivå, ifølge Schjelderup og åpenheten begrenses noe av sikkerhetshensyn. Iversen. Man må ikke bo i Oslo og være jevnlig bruker av mu- På toppen av bygget kommer den store «alabasthallen», som vil lyse i mørket som et fyrtårn og invitere folk til å komme til Norges nye storstue for kunst. 1 3 Åpenheten kan også vises på andre vis. Ikke minst er universell utforming et uttrykk for likeverd og åpenhet i offent- arkitekt Per Højgaard Nielsen. – Vi har brukt trevirke i fasade- Fengselet har fått mye oppmerksomhet internasjonalt, 2 seer og gallerier for å oppleve kvalitetskunst. Når staten bygger, skal en viss prosent av budsjettet gå til kunst. Prosentsatsen er avhengig av «grad av offentlighet». Åpenheten ved det norske samfunnet er også noe utenriks- Fengsler har lav grad av offentlighet, og kravet er at 0,5 pro- stasjonene ønsker å vise frem. Men sikkerhetssituasjonen en sent av byggekostnadene skal brukes på kunst. Under byg- del steder krever bygningsmessige tiltak som kan kollidere ging av kulturhus skal 1,5 prosent av byggebudsjettet brukes med åpenheten. En mur omringer Den norske ambassaden i til utsmykking. 4 5 1. Med bred trapp, søyler og stor dør, signaliserer inngangspartiet ved Oslo tinghus alvor og høytid. Samtidig er det et åpent bygg, der besøkende fritt kan gå inn og se seg omkring. 2. Universell utforming utgjør et viktig element i likeverdstankegangen som preger offentlig byggeri. Selv i den nyoppussede Eidsvollsbygningen, hvor kravene til historisk korrekthet har veid svært tungt, skal en rullestolbruker kunne komme seg frem overalt. 3. Hovedgata ved Rikshospitalet, innbygd og med glasstak, er et eksempel på åpenheten som preger arkitekturen ved mange offentlige bygg. 4. Kunstverket i taket ved Skatt Østs bygg i Oslo signaliserer at det er bygningens lobby man befinner seg i. 5. Hovedinngangen til Deichmanske bibliotek i Oslo er eksempel på det klassisk monumentale. Bygg som huset offentlige institusjoner skilte seg mer ut fra omgivelsene i tidligere tider. HVERDAGEN INNENFOR Bak denne muren soner både drapsmenn og narkotikahandlere. På innsiden skal arkitektur, kunst og furutrær hjelpe dem tilbake til en ny hverdag. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien HALDEN FENGSEL 24 tema: Justisveien 10,32 1788 Halden formålsbygg STATSBYGGS ROLLE OPPDRAGSGIVER INTERIØRARKITEKT LANDSSKAPSARKITEKT Byggherre, eier og forvalter Justisdepartementet Beate Ellingsen Asplan Viak AS ARKITEKT STO FERDIG BRUTTO BYGNINGSAREAL hlm arkitektur as | Erik Møller arkitekter 2009. Første innsettelse mars 2010 27 600 m� 22 tema: førsteinntrykket ÅPENT ROM NR. 3 2015 Den største forskjellen er at det er så åpent og lyst. Med store vinduer ut mot skogen. Det føles som å være midt i naturen. I Kristiansand så jeg ingenting fra cellevinduet. «ERIK» INNSATT I HALDEN FENGSEL E n ung mann møter meg med gulvkos- –Det – er lukta av nyslått, fuktig gress jeg hus- ten i hånda inne i en dagligstue i Hal- ker best fra den aller første dagen her, forteller den fengsel. Han er midt i tjueåra, Erik. Han kom i slutten av juni, overført etter snakker klingende dialekt – og hilser ett år med soning i Kristiansand fengsel. med et varmt og vennlig blikk. idrettsbygget. Det er strongman-konkurranse i år var det storavisen The New –Tidligere – York Times som skrev en stor artikkel om oss, største forskjellen er nok at det er så –Den – og for noen uker siden var dokumentarfilm- Her soner han en dom på sju år. Vi kaller ham åpent og lyst her. Med store vinduer ut mot sko- skaperen Michael Moore innom. Han arbeider «Erik». Han vil være anonym for å ta vare på seg gen, uten gitter. Her føles det som å være midt med en film om europeiske fengsler, og kontras- selv og familien. i naturen. Der nede så jeg ingenting fra celle- ten til USA, forteller Mette Marion Fredriksen. For ett år siden satt Erik i baksetet på bilen som fraktet ham hit. Han husker at han lente vinduet. –Ingenting? – ROM FOR REHABILITERING seg mot sidevinduet da de nærmet seg. Han så så bare havet, langt der ute. Cella var i –Jeg – «Det var ingen kveiler med piggtråd å se, ingen den høye, glatte muren. Sperrestolpene på bil- tiende etasje i en blokk midt i byen. Hvis jeg dødelige, elektriske gjerder, ingen vakttårn be- veien utenfor. Kameraene som følger med på alt presset ansiktet mot det lille vinduet, kunne jeg mannet med skyttere. Ikke noe voldelig, truen- som rører seg. De digre metallportene som lang- se en slags takterrasse et stykke under meg som de eller farlig. Og likevel har ingen fange noen somt åpnet seg – og den massive slusen som de sperret for all annen utsikt nedover. Det var alt. gang forsøkt å rømme», skrev den forbløffede måtte gjennom. Ellers var det bare grått og blått å se. The New York Times-journalisten i sin artikkel. var jo ikke akkurat dette jeg hadde hørt om – det FENGSELET RØPER VÅRE VERDIER den norske virkeligheten ekstrem. Det som for myke fengselet, liksom. Det virket ganske hardt Halden fengsel har 227 celleplasser. Det betyr noen framstår som luksus, er bygget for å skape sett utenfra. Men straks bilen kom gjennom 227 mennesker i en ekstrem livssituasjon, som en hverdag som kan bygge folk opp i stedet for hovedporten og slusen, så åpnet det seg liksom få utenfor murene klarer å sette seg inn i. De å bryte dem ned. opp. Og da så jeg et mer vanlig sted, som ikke er fratatt friheten, men må ikke miste selv- lignet så mye på et fengsel. respekten. –Da – tenkte jeg: Oi, hvordan skal dette bli? Det Med amerikansk fengselsliv som bakteppe, er Teamet fra hlm arkitektur as i Bergen har ikke forsøkt å skjule at dette er et fengsel. Men Kan arkitekturen hjelpe til med det? de har også løftet fram det myke mellom alt våre forteller mye om oss som –Fengslene – det harde. Innenfor murene har de tegnet en En bred stripe er hugget ut i den tette skogen samfunn. Om hvilke verdier vi ønsker å bygge landsby med egen butikk, tannlege, bibliotek, rundt Halden fengsel. En åpen lysning langs på, sier Mette Marion Fredriksen. Hun er drifts- servicetorg og arbeidsplasser for de innsatte. den høye, lysegrå muren som sirkler rundt hele sjef i Halden fengsel, og var blant de første Produktene de lager på verkstedene selges via området. Den skaper en oversiktlig sikkerhets- lederne som begynte før fengselet åpnet våren egen nettbutikk. Det er jevnlig konserter og sone mellom den myke skogen og den harde 2010. Allerede ved åpningen ble det omtalt i arrangementer i fellessalen. På fritiden deler betongen. Time Magazine, som utropte Halden til «ver- cellene dagligstuer med egne kjøkken og pan- dens mest humane fengsel». oramavinduer. UTEN PIGGTRÅD Men betongmuren mangler piggtråd. Den er 1 for de innsatte i dag. Den sterkeste vinner. avrundet på toppen, og på innsiden har mange Nå sitter Fredriksen på spiserommet for de av trærne fått stå. Gjennom store vinduer ansatte og betrakter de nærmeste omgivelsene: FAMILIEBESØK I EGET HUS kan Erik se ut på slanke furustammer og blå- En liten idrettspark med fotballbane, styrke- Det handler om å skape en hverdag som lig- bærlyng. Grønne plener preger mye av uteom- apparater og løpebane, tett inntil skogholtet som ner på den de innsatte en dag skal tilbake til. Et rådene nær fellesbygningene. leder opp til boavdelingene. Musikken ljomer fra sterkt eksempel er besøkshuset – en enebolig på 2 4 3 1. KONTRASTER: Fra utsiden ser det ut som et helt vanlig fengsel. På innsiden er Halden fengsel omhyggelig utformet for å gi de innsatte et mest mulig normalt hverdagsliv. 2. FRODIG: De ansatte ville ha en finere luftegård for de innsatte. Nå er den klar, med blomsterbed og fiskedam. 3. TIL Å TA PÅ: Alexander Grüners vevde tekstiler på varetektsavdelingen viser dikt som er oversatt til blindeskrift, som igjen er bearbeidet til et punktsystem av tråder. 4. STOLTE: Driftssjef Mette Marion Fredriksen og verksmester Kai André Lund er stolte av å arbeide i Halden fengsel, fordi det tar utgangspunkt i at alle mennesker er like mye verdt. 24 tema: førsteinntrykket ÅPENT ROM NR. 3 2015 Tidligere i år var det storavisen The New York Times som skrev en stor artikkel om oss, og for noen uker siden var dokumentarfilmskaperen Michael Moore innom. METTE MARION FREDRIKSEN DRIFTSSJEF I HALDEN FENGSEL et eget område, der innsatte kan ta imot besøk om hvordan den korresponderer med oss. Der- av familien i opptil 24 timer. for virker den ikke likt på alle. For mange er De sto midt i den ytre slusen, mellom høye murer og nettinggjerder. Driftssjef Fredriksen og verksmester Kai nok kunsten blitt en del av bygget – noe de ikke er den barneansvarlige i fengselet –Det – André Lund viser gjerne rundt. Jeg ser en barne- nødvendigvis reflekterer bevisst over. Mens som i samarbeid med verkstedavdelingen seng inne på soverommet, esker med leker og andre gir uttrykk for at de liker verkene. Vegg- har satt den ut der. De er en del av en fortel- pekebøker i stuen. En skinntrukket hjørnesofa maleriet til DOLK er ett eksempel: Mannen i ling de har laget for barna som kommer inn- står ved det store stuevinduet mot terrassen, fangedrakt som støter en kule som er festet om, forteller Mette Marion Fredriksen med der en grønn tråbil tålmodig venter på neste til hans egen fotlenke. Det vil vi gjerne bruke et lite smil. gjest. Ved tv-skjermen står en PlayStation spill- som logo for fengselet og som varemerke på konsoll. Et pust av det normale, bak meterhøye våre produkter! murer. på vei inn, så froskefamilien har bodd der en stund. Den forandrer seg av og til, så barna kan Ute i hagen møter vi en Irene Nordli-skulptur, avdeling A for å se på den nye luftegården. Den følge med og se at det skjer noe – og få en vel- «Månelyst 2», en vennlig, kaninlignende skap- er planlagt og prosjektert av de ansatte, med komst hver gang. Det var dette med hva fengse- ning som sitter på kne med blikket mot stuen. fiskedam, benker og gode solforhold. Ute sitter let sier om oss da, vet du, om verdiene. Murene Dette er bare ett av elleve ambisiøse kunstpro- ansatte og innsatte og prater i sola. rundt er harde, men den lille froskefamilien er lioner kroner. –Her – ser vi et annet viktig poeng med gode i alle fall en myk velkomst. fengselsbygg: De påvirker også oss som arbei- Hva gjør dette med de som bor her og de som der her. Tenk på de som hver dag må vaske gulv STRUKTUR OG RUTINER jobber i fengselet? Verksmester Kai André Lund der malingen flasser, som må arbeide i mørke, Tilbake i dagligstuen forbereder Erik dagens er ikke i tvil. golde lokaler. Jeg er ikke i tvil om at både besøk på butikken. Han er ordensmann, og –Jeg – tror dette er mye av årsaken til at fengselet arkitektur og interiør skaper stolthet og sam- handler av og til for de andre på gangen. Det fortsatt ser bra ut, etter fem års drift. Mange an- hørighet blant våre kolleger. Og det overskuddet krever en rusletur forbi skogholtet og ned dre opplever tagging og hærverk. Hos oss har det merker også de ansatte, sier driftssjef Fredrik- bakken. Det store området med ulike funk- vært mindre av slikt. Det er få celleknusinger her, sen. sjoner som kan besøkes til faste tider, er nøye sammenlignet med en del andre fengsler. Det er gjennomtenkt. De mange gåturene skaper av- ikke like lett å ødelegge noe som er bygget med VARMEN I DETALJENE brekk og struktur i hverdagen, som et pust så mye omtanke. Vi går tilbake til administrasjonen og kan- av frihet. tina, som ligger på en bro over den indre … fengsel er jo fengsel, understreker –Men – VIL BRUKE VEGGMALERI SOM LOGO slusen. Opp bakken utenfor rusler en mor og Driftssjef Mette Marion Fredriksen var daglig en gutt på fem-seks år. De skal besøke pappa. –Uansett – hvor fint det er, er vi fortsatt inne- leder ved en Steinerskole før hun gikk inn i Hva gjør det med et barn å måtte besøke sin sperret. Men her er vi omgitt av en spesiell at- ledergruppa som skulle starte opp det nye feng- far i fengsel? Hva gjør det med opplevelsen at mosfære, med skogholtene rundt husene og de selet. Hun vet godt hva kunst og kultur kan pappa bor i et ordentlig hus, som nesten kan faste turene vi tar ned til butikken, trenings- gjøre med oss, men er likevel nøktern når hun ligne på et hjem. Jeg husker en liten detalj som rommet og biblioteket. Det er nesten som å beskriver fengselshverdagen. jeg la merke til på vei inn. En liten froskefamilie være på en universitetscampus. Selv om det i dukkeversjon, plassert i et lite hus ved en alltid er noen som følger deg, får du følelsen av vase med markblomster. å kunne gå fritt. –Vi – vet ikke hvordan det hadde vært om kunsten ikke hadde vært her. Kunst handler 2 –Vi – vil at de små skal få en liten opplevelse Fredriksen og Lund reiser seg – vi skal ned til sjekter i fengselet, til en samlet verdi av seks mil- 1 Erik. 3 4 1. VÅR MANN: Terje Djuve er Statsbyggs driftsansvarlige i Halden fengsel, og har sans for den bevisste satsingen på kunst. – Kunstverkene bidrar helt klart til trivselsfaktoren for oss som jobber her, selv om de krever mer arbeid når vegger og installasjoner skal vedlikeholdes. 2. SOM UTENFOR: I besøkshuset finner barna bøker, leker og spill. Her kan den innsatte og familien få en smak av livet som venter utenfor muren. 3. ROM FOR NATUR: Muren ruver fra utsiden – men er bevisst trukket unna bebyggelsen på innsiden. Arkitektene vil ha trær og natur nærmest cellevinduene. 4. MANNEN BAK: Kunst og håndverk har en viktig rolle i fengselet. Her har en innsatt laget en maske av sitt eget ansikt. Inngangen til en høgskole eller universitet er det første som møter nye studenter og ønsker dem velkommen. Hvordan de er blitt ønsket velkommen har variert gjennom tidene. Tekst: Mirjana Rødningen I nngangspartiene i universitetets bygninger har tradi- å gi best mulig distribusjon. Tidligere var de betjente resep- sjonelt hatt to hovedformål: distribusjon og representa- sjonene et naturlig fokuspunkt i inngangspartiene. sjon. Hvordan institusjonen representerer seg selv og sin er det første møtet med universitetet –Inngangspartiet – samfunnsoppgave handler mer om følelser, assosiasjoner eller høyskolen. Hvem inngangen er ment for, hvilken og ønske om identitet enn praktiske innretninger, forklarer funksjon bygningen har eller hvor den er plassert i bybildet kunsthistoriker Bjørn Vidar Johansen. innvirker på arkitektenes grep. De endrer seg også over tid. Han er leder for Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at MONUMENTALE BYGNINGER distribusjonsplanen skal sikre god flyt av mennesker og gi –Klassiske – bygninger fra perioden 1800 til tidlig 1900-tallet, nødvendig informasjon om virksomhetene i bygningen. God da det ble bygget monumentale bygg, er gjerne kjenne- planløsning, passende arkitektonisk utforming og mulig- tegnet av monumentale inngangspartier, sier Gisle Erlien, heter for fleksibel informasjon er grunnleggende faktorer for sjefarkitekt i Statsbygg. FOTO: IVAN BRODEY. ARKITEKT: LUND HAGEM ARKITEKTER BETYDNINGEN AV FØRSTEINNTRYKKET 28 tema: førsteinntrykket ÅPENT ROM NR. 3 2015 –Se – på universitetsbygningene i sentrum av Oslo. Man fyl- ut skillet mellom inne og ute. Vi har lovpålagte krav til uni- les av andakt allerede før man kommer inn i den flotte vesti- versell utforming, slik at hovedinngangen ikke kan ha trappe- bylen og Aulaen, fortsetter han. – I motsatt ende av skalaen trinn, men må være lett tilgjengelig. har vi inngangspartiene til dagens høgskoler og universiteter Terskelen for å komme inn er lav – alle er velkomne! 1 med mye transparens, universell utforming, uten trapper og UTE OG INNE De tre universitetsbygningene i Karl Johans gate var teg- –I– 1960-tallets Blindern er inngangspartiene blitt store, åpne net av Christian Heinrich Grosch. Elleve år etter grunnsteins- arealer med fleksibilitet, hvor studentene også oppholder nedleggelsen i 1841 flyttet hele universitetet inn, og bygnin- seg. Flere praktiske funksjoner er kommet til, forklarer gene raskt ble et landemerke og et symbol på kunnskap i den kunsthistoriker Bjørn Vidar Johansen. – I Niels Treschows unge hovedstaden. hus og Eilert Sundts hus laget arkitekt Leif Olav Moen vesti- Erlien nevner også Urbygningen på Ås fra 1902 og NTH- byler som åpner seg opp mot grøntanlegg og bassenger. Gli- hovedbygningen fra tiden rundt første verdenskrig som tids- dende overgang mellom ute og inne var et ideal. Å symboli- typiske eksempler med monumentalt preg. sere at bygningen er et universitet, derimot, var ikke sentralt Museumslederen peker også på Universitetets Aula på Karl Johans gate som et typisk eksempel på monumental universitetsarkitektur. i etterkrigstidens kunnskapsarkitektur. Dagens inngangspartier ser imidlertid ut til å vende mer tilbake til en idé om universitetsidentitet. arkitekter, Holger Sinding-Larsen og Harald –Aulaens – –I– Lund Hagems informatikkbygning (IFI2), Ole-Johan Bødtker, bruker arkitekturen i en storslått dramaturgi før Dahls hus, har det bevisst vært valgt å la den kunstneriske vi når selve Aulaen. Trapper, repos, større og mindre rom utsmykkingen vise bygningens virksomhet. Her har kunst- med forskjellige lysvirkninger er tatt fra antikkens klassiske nere tatt utgangspunkt i informatikkfaget, sier Johansen. tempelarkitektur. Her er også inkludert praktiske funksjo- Einar Hagem fra Lund Hagem arkitekter sier om inngangen ner, som garderobe under de glitrende lysekronene. At den til IFI2: – Vi har brukt transparens og gjennomsyn i inngangs- monumentale trappen ut mot Universitetsplassen hører til partiene slik at det blir lettere å forstå landskapet bygget ligger i. Grosch’ opprinnelige anlegg ferdig i 1852, og at det øvrige er –Hovedinngangshallen – har dobbel høyde med tilknytning et påbygg ferdigstilt i 1911, er det få som tenker over i dag. til byggets fellesfunksjoner som kantine, biblioteket og de to Han forteller at monumentalitet også preger 1930-tallets funkis- store auditoriene på hver side av inngangshallen. Materia- bygninger på Blindern. Her er inngangspartiene utformet på basis ler og farger er gjennomgående inne og ute. Gjennomsyn og av de opprinnelige planene i 20-tallsklassisisme. Resultatene byg- transparens reduserer skillet mellom ute og inne. ger mer på representasjon enn funksjon, på tross av integrerte garderobeløsninger og benker for studentene. Kunsten kommer inn FØRSTE «HÅNDTRYKKET» I BERGEN som en nærmest ufravikelig del av vestibylenes utstyr. –Inngangspartiet – i et bygg er å sammenligne med det første 2 3 1. I både ombygginger av tidligere bygninger på Blindern og i nybygg fra de siste årene, har inngangspartiene blitt flerbruksareal for studentene på Domus Medica kan man nyte utsikten mens man pugger til eksamen. 2. En del av lesesalsplassene har blitt flyttet ut i fellesområdene på det gamle realfagsbiblioteket, innredningen er mer fleksibel og studentorganisasjonenes aktiviteter preger arealene. Det tilrettelegges også for arrangementer og utstillinger. FOTO: JARO HOLLAN. ARKITEKT: HRTB ARKITEKTER AS uten store skiller mellom inne og ute. 3. Inngangspartiet er både sosialt møtested og arena for faglig aktivitet. Realfagsbiblioteket er et godt eksempel. Den opprinnelige arkitekturen fra 1960-årene er ivaretatt, men det er fremfor alt studentenes tilstedeværelse som gir universitetsidentitet. «håndtrykket» man får, forklarer arkitekt Gudrun Molden fra FRA ELITISME TIL DEMOKRATISERING hlm arkitektur. – Det skal også signalisere tydelig hvor man skal Høyere utdanning var forbeholdt eliten i perioden før andre først. Signalet som gis vil være et signal om hva som ventes verdenskrig. Datidens arkitektur ble brukt for å markere eks- innenfor. Inngangspartiet blir en del av den daglige rytmen. gen. Her er det Kronstad plass, det store offentlige byrom- institusjoner rundt om i landet. Statens lånekasse ble oppret- met, som ønsker alle velkommen. Tårnet over inngangen gir tet, og høyere utdanning var ikke lenger eksklusiv. Nå var det et tydelig signal til både byen og nabolaget om hvor hoved- mulig for alle å studere. Parallelt med samfunnsendringen inngangen er. Selve inngangspartiet er lite, men skiller seg utviklet også arkitekturen seg i en ny retning. ut med en særskilt geometri. ble mindre monumentale, og funksjonali–Bygningene – nedleggelsene av resepsjonstjenestene på 1990–Med – teten ble et mer dominerende grep, forklarer Gisle Erlien. tallet, har skilting og ikke minst digitale medier overtatt rol- – Dagens inngangspartier følger arkitektoniske trender: Fa- len som informasjonsbærere. Det ligger store utfordringer i å sadene inspireres ofte av strekkoder, som fasaden til Norges unngå visuelt kaos. Et godt inngangsparti krever streng regi Handelshøyskole i Bergen. Ved inngangspartiet visker man – og oppfølging, konkluderer Johansen. FOTO: FREDRIK H. JUELL. ARKITEKT: LEIF OLAV MOEN Dette har de lagt vekt på ved inngangen til Høgskolen i Ber- I etterkrigstiden ble det bygget flere nye skoler og andre FOTO: YNGVE VOGT. ARKITEKT: LEIF OLAV MOEN klusivitet. LIVETS STORE SCENE Kvar dag rommar Oslo tinghus rein lykke og botnlaus fortviling. Begge delar skal møtast med verdigheit. Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien OSLO TINGHUS 24 C. J. Hambros32 plass 4, 0164 Oslo STATSBYGGS ROLLE OPPDRAGSGIVAR Byggherre, eigar og forvalter Justisdepartementet ARKITEKT STOD FERDIG BRUTTO GOLVAREAL Østgaard Arkitekter AS 1993 23 540 m� 32 tema: førsteinntrykket ÅPENT ROM NR. 3 2015 2 1 2. ARKITEKTEN: Terje Grønmo teikna tinghuset for over 20 år sidan. Han er glad for å sjå at fasaden framleis står seg godt. 3 NYGIFTE: Tom Stenbro og Lisa Norum reiste frå Lørenskog til nabokommunen Oslo for å gifte seg i eit vakkert tinghus. D DELT: Advokatar og medverkande som kjem til rettssalane frå utsida, nyttar atkomsten midt i det store atriet – via heisen eller trappa. Dommarane kjem via eigne korridorar langs fasaden. en tunge, solvarme døra i kanadisk kom ein kar springande forbi oss her ein –Det – –«Gerichtsgebäude»! – Men dette ser kanskje furu opnar seg langsamt mot dagsly- gong, fortel Per Sætre. Han er resepsjonsansvar- ikkje ut som eit tinghus? Spør ikkje meg korleis set. Ein brudekjole og eit breitt smil leg og peiker mot skranken som alle besøkjande eit typisk tinghus ser ut. kjem til syne. Tom Stenbro og Lisa går forbi på veg inn og ut. Norum har nettopp gifta seg i Oslo tinghus og veivde med hendene og ropte «Eg er fri, –Han – blir omfamna av venner og nær familie på den eg er fri!» – før han forsvann ut. Han hadde nok På trappa utanfor står det ein som kan spørjast. breie trappa utanfor det klart største tinghuset fått løfta ein del kilo frå skuldrene sine då ret- Terje Grønmo er på veg inn til eit møte i byg- i Noreg. Kvifor enda dei her? ten blei heva. Mens andre forlét bygningen i po- get som han og kontoret Østgaard Arkitekter litibil, i vissa om at dei skal sitje inne i fleire år. AS teikna for over 20 år sidan. Det blei mange –Vi – vurderte først å gifte oss i utlandet, fortel Tom. –Men – det blei for mykje styr, ikkje minst for venner og familie. Sidan vi bur på Lørenskog, var det rådhuset i Lillestrøm som blei alternati- EIT OPE OG DEMOKRATISK BYGG Per Sætre nikkar, som om han tenkjer på sta- seine kveldar og netter før dei kom i mål. No be- dig nye eksempel han kunne ha nemnt. Men traktar arkitekten fasaden med fagleg ømheit, konklusjonen er den same: takknemleg over at bygget står seg godt og blir –Her – møter vi kontrastar, kvar dag. vet. Men så fekk vi høyre frå fleire at tinghuset teken skikkeleg vare på. –Kva – definerer eit tinghus i Noreg? i Oslo er både finare og hyggjelegare. Dermed TURISTANE VIL INN drog vi hit i staden! Per Sætre har følgt Oslo tinghus sidan byg- nalisere ein open og demokratisk bygning der vår del ønskte vi med dette bygget å sig–For – Tom smiler mot Lisa, og saman smiler dei ningen var ny i 1994. Han blei tilsett då retten alle skal føle at det er lett å komme inn. Ei form mot fotograferande venner. Ein unik augne- framleis heldt til i Grubbegata, og hugsar fram- for nøytralitet, som samtidig kommuniserer blink i liva deira. Ein heilt vanleg dag i ting- leis gleda og begeistringa over å flytte inn i ein det som er varig, det stødige som ber samfun- huset. bygning som var skreddarsydd for eit moderne net. Utan at bygget skal vere autoritært eller rettsvesen. bli oppfatta som nedtrykkjande, understrekar SPRING UT I FRIDOMEN –Her – var det lyst og ope og moderne. For oss Grønmo. Det største teateret i Oslo ligg berre nokre kvartal var det eit heilt utruleg bygg. Om sommaren unna. Men i Oslo tinghus finn du dramascenene kjem det stadig turistar inn her og spør kva dette frå verkelegheita. Bak den mektige inngangspor- er slags hus. Eit galleri? Eit museum? Dei får lyst viktig aspekt i ei byggeoppgåve som –Eit – ten blir nye ekteskap forsegla med tårevåte smil til å gå inn. Og vi har måtta lære oss kva «ting- tinghuset, er å ta omsyn til tryggleiken, med hos byfuten, berre nokre meter unna salane der hus» heiter på tysk. separerte trafikklinjer slik at dei ulike aktøra- andre blir dømde til fengsel og fortviling i ting- –Kva – heiter det? ne i retten har kvar sine vegar som ikkje kryssar retten. Andre igjen går ut frå retten som eit nytt Veteranen innanfor sikring og service i ting- kvarandre. Det handlar òg om å skilje rollene frå menneske – frikjent av dommaren. huset smiler breitt. er typiske trekk for eit tinghus, arkitek–Kva – tonisk sett? kvarandre. Ein dommar skal for eksempel ikkje 1. VIGSELSROM: Vil du oppleve feststemning i tinghuset, er andre etasje staden å gå. Der finn du vigselsromma der stadig fleire par seier «ja». 3. LOVEN: Sirkelforma er eit motiv som pregar heile det indre rommet i Oslo tinghus. På dei bua veggane ser du gamle lovtekster skrivne i stein – speglvendt – for å vise at lova ikkje berre må verte lesen, men også må tolkast. 34 tema: førsteinntrykket ÅPENT ROM NR. 3 2015 BUE: Det indre rommet er omkransa av runde former, som òg rager opp forbi glastaket. Der oppe skin ein blank, bua vegg som eit høgreist landemerke på toppen av huset. mingle med advokatane i pausen. Dette er om- for å gi plass til tinghuset. No arbeider han rett mot åttande etasje. To unge menn ser stille i syn som alle tinghus må ta. over gata, og er svært ofte å finne i ein av dei golvet, så mot døra. Like før ho opnar seg, seier 58 rettssalane. den eine noko til kameraten sin. «OK», seier han –Korleis – er dette løyst her? –I– Oslo tinghus ligg dei tilsette sine kontor –Eg – synest det er ein praktbygning. Han har skjerma i bakkant av bygget, mens rettssalane akkurat den nødvendige verdigheita som eit Så går dei ut av heisen. Rettssalen ventar. vender ut mot Hambros plass. Derifrå kan dom- slikt bygg bør ha. Men det var ein skandale at Dommaren, advokatane, den tiltalte som skal marane forlate rettssalane og trekkje seg direk- utbyggjarane i Ibsenkvartalet fekk byggje like få dommen sin, alle ventar på den heile og fulle te tilbake til kontoret via eigne gangar ute langs høgt som tinghuset! Denne vesle plassen er sanninga. I rommet der inne, der orda kan sidene av bygget – mens dei andre aktørane be- ikkje stor nok for så mange og høge bygg. endre eit liv. veger seg langs ein annan akse midt i bygningen. lågt. «No gjeld det, kompis.» Strafferettsadvokaten set òg pris på den Samtidig, nede i andre etasjen, kjem nok eit romslege plassen framom inngangen, som brudepar ut frå seremonirommet. Dei har gitt RIKARE PÅ DETALJAR løfter seg nokre trappetrinn opp frå torget og kvarandre sitt ja og skal feire dagen. Ute på pla- Oslo tinghus er for lengst hamna på Byantikvaren trikkeskinnene. tået mot Hambros plass står allereie to andre si liste over verneverdige bygningar. Arkitek- plassen bruker eg mest til å røykje –Denne – turen har fått mange godord, både i fagmiljøet og til å slå av ein prat med klientane før vi be- Tom Stenbro og Lisa Norum – no Lisa Sten- og blant bybuarane som passerer bygget i trikk gynner, og summere etterpå før vi går kvar til bro – er eitt av dei. Dei innrømmer at dei ikkje forbi det litt kaotiske knutepunktet som blir vårt. Det er eit uformelt rom, ei slags mellom- hadde så høge forventningar til stemninga i eit kalla Hambros plass. sone som fungerer svært godt framfor den store tinghus på ein fredag formiddag. –Mange – finn nok ein del element i dette byg- inngangsdøra. nygifte par, omgitte av nære venner og familie. –Vi – blei positivt overraska! Seremonien var get som dei elles saknar i moderne, minimalis- eg ikkje er fornøgd med, er heisane. Dei –Det – fin, og det var overraskande mange venner som tisk arkitektur. Denne fasaden er tydeleg arti- går altfor tregt, særleg for meg som alltid er ute hadde teke seg fri for å møte oss her. Det blei kulert og gir betraktaren fleire detaljar å sjå på, i siste liten! ei fin ramme rundt vigsla her. Men vi ser jo at folk gjer det på ulike måtar. Dei to som kom inn seier Grønmo. Det er advokat Benedict de Vibe heilt einig i. Han hadde kontor i eit av husa som måtte rivast EI POSITIV OVERRASKING for å gifte seg rett etter oss, gjorde det i shorts Etter at de Vibe har gått vidare, tek eg heisen og t-skjorte. FOTO: JARO HOLLAN ADVOKATEN: Fleire etasjer over bryllaupsgjestane står strafferettsadvokat Benedict de Vibe klar utanfor rettssalen. FOTO: JIRI HAVRAN HAMAR TINGHUS Arkitekt Willy Olsen i Anderssen + Fremming Sivilarkitekter – Vi ønskte å gi det nye Hamar tinghus eit tydeleg inngangsparti, omgitt av eit bygg som er rakrygga – eit hus som utstråler kraft og verdigheit. Samtidig var det viktig for oss ikkje å gi det eit dømmande preg. Det skal vere eit bygg som alle skal føle seg velkomne til, og vi har derfor kombinert tydelegheita i inngangen med ei dempa form. Det skil seg slik sett frå ein del av dei eldre tinghusa, men vi har teke med oss nokre trekk frå desse – i form av to høgreiste søyler utanfor glasfasaden. Vi arbeidde òg hardt for å gjere trappa på hjørnet til ein kraftfull og tydeleg del av bygningen, noko som var utfordrande. Reguleringsplanen for kvadraturen i sentrum krev nemleg brotne hjørne med 45 gradar, mens vi ønskte å gi trappa ei meir avrunda form. Det fekk vi til slutt gjennomslag for. Saman med ei skiferkledd søyle markerer trappa no ein verdig tilkomst til bygget. TROMSØ TINGHUS Arkitekt Kjell Kristiansen i Lusparken Arkitekter – Mange av dei gamle tinghusa frå 1950- og 60-talet er lukka kontorbygg. Vi ville at Tromsø tinghus skulle vere ein reaksjon, eit bygg som i staden opnar seg mot byen utanfor. Derfor laga vi eit ope, indre torg, med ein stor glasfasade ut mot Skippergata og Fridtjof Nansens plass. På denne måten blir både seremonirommet og den store rettssalen ein del av det utvida byrommet. Og dei som går forbi, får eit blikk inn på kva som skjer i tinghuset. Dei kan sjå resepsjonen, kantina og kontora lenger oppe. Samtidig er tryggleiken teken omsyn til med separate trafikklinjer til rettssalane. Vi har òg brukt tung stein i fasaden for å skape ein kontrast mellom det opne og det lukka. Framfor karuselldøra sette vi eit forhøgd inngangsparti, med ei høg eikedør. Dei høge formene understrekar det høgverdige i rolla tinghusa har i samfunnet. 36 tema: førsteinntrykket ÅPENT ROM NR. 3 2015 OM DET VIKTIGE FØRSTEINNTRYKKET Åge Solberg Driftsleder, Oslo tinghus du er på vei inn til et bygg som viss symbolverdi. Måten det rommer en statsmakt. signaler om hva som foregår 2. Jeg er veldig svak for Høyeste- bak disse dørene. Selv er jeg retts hus. Det er et vakkert bygg! driftsleder i Oslo tinghus, som Der møter du Riksløven og våpen- har noen svært høye og mektige skjoldene over dørene utenfor, inngangsdører. Det er mye før du går inn og ser løven som sterke følelser i sving i retts- skulptur. Dette synes jeg er et salene her, og denne inngangen flott og verdig inngangsparti for har en viss dempende effekt, vår høyeste domstol. Ole Gustavsen Rektor ved AHO Geir Thomas Risåsen Kunsthistoriker Terje Grønmo Arkitekt 1. I Statsbygg gleder vi oss over å 1. Det aller viktigste i mine øyne 1. Inngangspartiet ved et offentlig 1. Det er vanskelig å svare kort ha bygg med mening. Inngangs- er at inngangspartiet er tydelig. bygg er gjerne publikums første og konsist på et slikt spørsmål, partiets viktigste egenskap er Det oppleves veldig frustrerende nærkontakt med bygget. Første- fordi ulike situasjoner kan kreve å symbolisere formålet til virk- å måtte lete etter inngangen. Det inntrykket bør derfor gi et signal ulike svar. Men hovedinngangen somheten. Tenk bare på forskjel- fins mange måter å lage tydelige om hva slags bygg man er i ferd til en offentlig bygning bør være lene på 50-tallets sosialdemokra- inngangspartier på, både klassiske med å gå inn i. Inngangspartiet godt synlig, den bør være lett å tiske og unnselige inngangsparti og moderne. Når man nærmer bør uttrykke noen av de verdiene finne og lett å bruke. Inngangen til H-blokken i Regjeringskvar- seg Peterskirken i Roma, griper og kvalitetene som institusjonen til en bygning gir et signal: Den er talet, og sammenlign med Midt- bygget fatt i deg på den andre som holder til der står for. Man det første du møter, og bør derfor bygningen til universitetet i siden av broen. De færreste bygge- bør skjønne hva slags aktiviteter søke å formidle noe av det byg- sentrum (1852). De voldsomme prosjekter har anledning til å som foregår bak veggene. ningen ønsker å være. søylene som danner inngangen anlegge plasser foran, men mye til universitetets aula vekker for- kan gjøres med arkitektur, bruk 2. Jeg har ikke oversikt over alle 2. Fysikkbygningen ved Univer- ventning om noe stort. av materialer, lyssetting etc. Statsbyggs eiendommer, men sitetet i Oslo, signert arkitektene hvis vi snakker om offentlige Bryn og Ellefsen, fanger stadig 2. Oslo tinghus er min favoritt. 2. Jeg liker veldig godt Operaens bygg generelt, har jeg stor sans min interesse. Denne bygningen Det er de flotteste dørene du kan inngangsparti. Man går over en for Universitetsbiblioteket på definerer sentralaksen på Blin- tenke deg, og symbolikken er liten bro og forlater byen, og en Blindern. Bygget er flott, tilgjen- dern-platået og avslutter denne klar: Domstolen er høyere enn annen verden åpner seg idet gelig og moderne, med høye, mot det åpne parklandskapet. Den deg, og du må underordne deg man går inn døren. Inngangs- mørke søyler og store glassflater. markerte inngangen er plassert i dens beslutninger. Når du passe- partiet ved Oslo tinghus er også Byggets inngangsparti åpner opp, denne aksen, og flankeres av to til- rer den indre delen av inngangs- flott. En åpen plass foran og en og man får tydelige signaler om nærmet kvadratiske blokker. Når partiet, opprettholdes følelsen stor og ærverdig inngangsdør at dette er et kunnskapsbygg. du går inn her, kommer du til et av opphøyethet ved at du kan se som ikke levner noen tvil om at Som besøkende får man en følelse gjennomgående sentralrom hvor himmelen gjennom glasstaket. det er her man skal gå inn. av å bli invitert inn i kunnskapen. Foucaults pendel henger i sentrum. FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN FOTO: GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN FOTO: SCANPIX FOTO: AHO FOTO: TROND ISAKSEN slik jeg ser det. De viser også at partiet til et slikt bygg ha en er formet på skal sende noen 1. Foruten å være en dør inn og ut av bygningen, hva er de viktigste egenskapene til inngangspartiet i et offentlig bygg? 2. Har du et favorittinngangsparti blant alle Statsbyggs eiendommer? Beate Bomann-Larsen Regiondirektør, Statsbygg region øst 1. I mine øyne skal inngangs- 38 bak fasaden ÅPENT ROM NR. 3 2015 Modular kjem for å bli Dersom du tenkjer modulfengsel? Er det brakker? Skal dei berre dekkje eit mellombels behov? Skal dei flyttast rundt? Då må du tenkje om igjen. Modulfengsel kan ha same kvaliteten som tradisjonelle bygg og har like lang levetid. I tillegg blir det spart tid og pengar. Tekst: Mirjana Rødningen Illustrasjon: Bartosz Kosowski M odulfengsel kostar litt mindre enn tradisjonelle bygg og kan leverast raskare. Slike bygg kan vere permanente på lik linje med andre bygg. Modulfengsel er meint å vare i 25 år pluss, men vi forven- tar at dei kan stå mykje lenger, seier Statsbyggs prosjektleiar Jenny Furseth. Statsbygg har allereie begynt så smått med modulfengsel. Det er modulbygg på Trondheim fengsel (15 plassar), Kongsvinger fengsel (15 plassar), Bergen fengsel (30 plassar) og eit internat på Trandum i Ullensaker kommune. Internatet består av areal til bruk for personar som har fått avslag på opphald i Noreg, og som derfor skal sendast ut. Statsbygg har oppført to modular, og no er det behov for éin til. Modul 3 er under planlegging. –Vi – er òg i gang med planlegging av to prosjekt på oppdrag frå Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Det eine er eit modulfengsel som skal plasserast på Ullersmo, og det andre skal vere i tilknyting til Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg. Som ein del av en plan for å ta igjen vedlikehaldsetterslepet i Kriminalomsorga, er det behov for etablering av erstatningsplassar, forklarer Furseth. GIR INNSPARINGAR av dei openberre fordelane med modulbygging er at det –Ein – kan gi store innsparingar. Vi slepp unna med kortare riggetid og drift av riggen, og dette sparer vi ein god del kostnader på. I tillegg har vi betydeleg kortare programfase rett og slett fordi byggjeprogrammet allereie er ferdig definert i modulane, seier Furseth og held fram: – Og til slutt vil kortare gjennomsnittstid i byggjefasen og forenkla byggjeprosessar gi ytterlegare innsparingar. Fakta SINTEF Byggforsk har sett seg inn i omfanget av modulbygg i Noreg, intervjua sentrale aktørar i modulbygg-prosjekt og gjort ei heilskapsvurdering av modulbygg knytt til produkt, prosess og generelle erfaringar samanlikna med plassbygde løysingar. Det kan ikkje givast eit eintydig ja-/nei-svar på om modulbygg er like godt som eller betre enn plassbygde løysingar. Bygging med bygningsmodular er krevjande og skil seg vesentleg frå plassbygging. For å oppnå eit modulbygg med god kvalitet må det stillast svært strenge krav til spesifikke delar av prosjekteringa. Det må brukast profesjonelle aktørar i alle fasane av prosjektet. Modulbygg har både avgrensingar og moglegheiter. Dersom aktørane i prosjektet har god kompetanse på bygging med modular, kan det gi mange fordelar framfor tradisjonelle, plassbygde løysingar. Men det er like fullt prosjektavhengige faktorar, som bygningstype, lokalklima, logistikk og økonomi, som bør avgjere kva byggjemetode som blir vald. (Rapport frå 2014 på oppdrag frå Husbanken: Modulbygg – like godt som plassbygde løsninger?) 40 bak fasaden ÅPENT ROM NR. 3 2015 miljø og prosess Standardisering av fengsel fører til innsparingar i planleggingsfasen. Vi slepp å planleggje bygga på nytt kvar gong vi skal til med eit nytt prosjekt. JENNY FURSETH, PROSJEKTLEIAR I STATSBYGG 96 CELLER FIKS FERDIG Dei nye fengselsbygga skal vere på om lag 5700 kvadratmeter med tre etasjar og skal innehalde 96 fengselsceller med tilhøyrande funksjonar som dekkjer krav til skole, program og arbeid. Bygga skal vere delvis eller heilt bygde opp av modular. Fasadane skal ha ein arkitektonisk utsjånad tilpassa både ILLUSTRASJON: CAMPUS ÅS. ARKITEKT: PG CAMPUS ÅS omgivnadene og eksisterande bygningsmasse. CELLENE ER LIKE Modular er prefabrikkerte, og blir monterte på staden der dei blir kopla til infrastruktur og der fasadane blir kledde. Cellene er standardiserte med seng og sitjegruppe i tillegg til bad og toalett. Dette gjer at entreprenøren kan prefabrikkere parallelt med å byggje på byggjeplass, noko som gjer byggjetida meir effektiv. av fengsel fører til innsparingar i plan–Standardisering – leggingsfasen. Vi slepp å planleggje bygga på nytt kvar gong vi skal til med eit nytt prosjekt. I dette tilfellet er prosjektet nye modulfengsel, seier Furseth, og føyer til at det er fleire aktørar som ser gevinsten i å ha standardiseringar og rettleiingar. Mellom anna utarbeider domstolane ein arealrettleiar for tinghus, med rom for individuelle forskjellar, men standardiserte behov og krav. Dette gir store tidsinnsparinforklarer Furseth. Jenny Furseth (40) Statsbyggs miljøarbeid på Campus Ås BRUKEN AV MODULAR HAR AUKA Utdanna sivilarkitekt ved NTH/NTNU. I alle Statsbyggs byggeprosjekter utarbeides det en periode, da det ikke forelå registreringer av materialbruk. Veterinærbygget blir passivhus. Det betyr at bygnings- miljøoppfølgingsplan. Denne planen inneholder hvilke Det har derfor vært gjennomført omfattende miljøkart- kroppen prosjekteres og bygges for å minimere behovet miljømål som gjelder i det enkelte prosjektet og en plan legging for å avdekke om byggene inneholder spesialav- for romoppvarming og kjøling. Bygget skal etterleve krav for hvordan disse målene skal nås. For Campus Ås hand- fall eller annet farlig avfall. Miljøkartleggingen har dannet til passivhus, og vil prosjekteres for å oppnå energimerke ler disse miljømålene om energi, materialbruk, klima- grunnlag for rivemetode og kildesortering av avfall, og B i NVEs energimerkeordning. gassutslipp, avfall, utslipp og rensing. Statsbygg følger har gitt føringer for mulig gjenbruk av materialer. gar og kuttar kostnadene, fordi programfasen blir kortare, Bruken av bygningsmodular i Noreg har auka i omfang dei siste åra, ifølgje Husbanken. Rask byggjetid og god prosjektøkonomi har vore nokre av årsakene til det. Det finst mange standardiserte bygg som er bygde i modular: Charlottenlund helse- og velferdssenter og Fjell sykehjem, begge i Trondheim, barnehagar rundt om i landet, som Jåttå i Stavanger og Pynten barnehage i Oslo. I tillegg blir det bygd bustader for vanskelegstilte personar og diverse standardiserte kontor. No er tida kanskje kommen for modulfengsel. Bruken av prefabrikkerte bygningsmodular har fleire fordelar. – I tillegg til at vi sparer tid og kostnader, går produksjonen føre seg innandørs i tørt klima, og vi er ikkje vêravhengige, understrekar Furseth. Har tidlegare mellom anna jobba som arkitekt hos Reiulf Ramstad Arkitekter og vore avdelingsleiar hos Young Fehn. Over åtte års erfaring som prosjektleiar. Jobba i Statsbygg sidan 2009. BREEAM-sertifisert. I Statsbygg har ho jobba mellom anna med regjeringskvartalet, trafikkstasjon i Molde, Løren ankomsttransitt og BUF-prosjekt. Jobbar no med nytt tinghus i Drammen og modulfengsel. KLIMAGASSUTSLIPP opp disse målene gjennom prosjekteringen og utførelsen for å sørge for at målene for prosjektet oppnås. RENSING AV BYGGEGROPEN Prosjektet har et mål om å redusere klimagassutslippet I august i år startet utgravingen av byggegropen for det med 20 prosent i forhold til et nytt referansebygg. RIVEARBEIDER store veterinærbygget. Før oppstart av gravearbeidene For å gi plass til det vel 60 000 kvadratmeter store ble det etablert et sedimentasjonsanlegg for rensing av AVFALL veterinærbygget, bygget for veterinærutdanning og Ve- lensevann og overflatevann fra anleggsområdet. Det Statsbygg har et mål om 80 prosent kildesortering på bygge- terinærinstituttet, har det vært nødvendig å rive 30 bygg er laget et overvåkningsprogram for den lokale bekken plass. Alle entreprenørene har ansvar for å kildesortere sitt og installasjoner. Dette er bygg oppført over en lengre gjennom hele utgravingsperioden. avfall og rapportere avfallsmengder til Statsbygg. 42 i prosess HAVLÆRSKILPADDE: Arten har skinn i stedet for hardt skall, men er verdens tyngste skilpadde. Rekorden på 916 kilo er tyngre enn bybilen Mitsubishi Mirage. DYRERIKET Det begynte med et fotooppdrag for Åpent rom, og endte med en prisbelønt bildeserie og fotoboken «A Moveable Beast». Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Foto: Helge Skodvin/Moment/INSTITUTE ELG: Slik har du garantert aldri sett skogens konge før. Du vet kanskje at den heter «Alces alces» på latin? «Alces» betyr «overlegen». Og elgen mister ikke verdigheten, selv når den svever over Bergens tak i en container – dekket av plast. 44 i prosess INDISK MUNTJAK: Muntjaken er et lite hjortedyr fra de store skogene i Sørøst-Asia. Skremmer du en av disse, hører du fort hvorfor arten har fått tilnavnet «bjeffehjort». ÅPENT ROM NR. 3 2015 SEBRA: Mange har spurt hvorfor sebraen har striper. Forskerne tror de har svaret: I sola gir dette varme og kalde felter i pelsen, og en mikroturbulens som kjøler ned huden. H østen 2013 tok bergensfotografen Helge Skodvin padder, løver, sjimpanser og kenguruer – på vei fra monter bilder fra Naturhistorisk museum i hjembyen. til magasin. Reportasjen i Åpent rom skulle vise lokalene til den Som dokumentarfotograf iscenesatte han ikke selv noe zoologiske samlingen, som Statsbygg hadde fått av det som skjedde, men arbeidet hardt for å være på rett ansvaret for å pusse opp. sted til rett tid. – Da jeg hadde fått et bilde eller to, skjønte jeg at det kunne Resultatet har vakt begeistring langt utenfor landets gren- være noe mer her, forteller Skodvin. Han ble fascinert av ser: Foruten publisering i Time Magazine, Neue Züriche Zei- stedet, og bestemte seg for å komme tilbake. Snart begynte tung og tolv sider i magasinet Intelligent Life, fikk bildeserien konservatorene å pakke dyrene ned i kasser, med alle skjøre førsteprisen i Pressefotografenes Klubbs kåring Årets bilde i deler grundig emballert og beskyttet. En vanlig flytteprosess, 2014 i kategorien norsk dokumentarfoto samt en førsteplass med svært uvanlig flyttegods. Skodvin fulgte den med sitt i fagfotograf-konkurransen Gullsnitt. mellomformatkamera og stadig flere ruller med film. – Men det gjeveste var nok å bli nominert som én av ni Nå er disse scenene blitt den prisbelønte fotoserien «A finalister til Leica Oskar Barnack Award, en av de aller Moveable Beast», preget av Helge Skodvins våkne blikk for gjeveste fotoprisene internasjonalt, selv om jeg ikke vant, det uventede midt blant oss. forteller Helge Skodvin. – Jeg er veldig glad i hverdagens surrealisme. For mange «A Movable Beast» stilles ut fram til 1. november i det som handler fotografi om å finne og dokumentere de ekstreme tidligere var kafeen på museet, som Statsbygg har pusset opp delene av verden, gjerne på den andre siden av kloden. For for anledningen. meg handler det om å fotografere det normale og hverdagslige, sier trebarnsfaren – som bor bare to hundre meter unna 3. september kunngjorde regjeringen at det ville komme en de zoologiske samlingene i Bergen. startbevilgning på 40 millioner kroner i statsbudsjettet for Den omstendelige flytteprosessen tok halvannet år. Skodvin var innom et tresifret antall ganger. Han fotograferte skil- 1 2016. Dermed kan Statsbygg gjenoppta arbeidet med å restaurere resten av bygningen. 2 3 1. GIRAFF: Det er mye som er rart med giraffen. Tunga, for eksempel, som er en halv meter lang, og har så tyktflytende spytt at den kan spise torner uten å stikke seg. 2. HVITT NESHORN: Dette er den største neshornarten som finnes, og får alltid ha maten sin i fred. Mest fordi den spiser planter som er giftige for alle andre beitedyr. 3. HØNSEHAUK: Det finnes mellom to og tre tusen par med hønsehauk i Norge. Kun denne her er observert mens den griller marshmallows. 46 hva er egentlig? ÅPENT ROM NR. 3 2015 den første skissen 47 ÅPENT ROM NR. 3 2015 Hva er egentlig … SKE? FOTO: ANDERS B. WILSE/OSLO MUSEUM Forkortelser er elsket og hatet. Sjefarkitekt Gisle Erlien i Statsbygg kan flere forkortelser enn de fleste, men gjør hva han kan for å unngå å bruke dem. Tekst: Øystein Solvang –Hva – er din favorittforkortelse? Jeg liker ikke forkortelser fordi de er –Ingen. – ekskluderende. Jeg tror at 95 prosent av forkortelser er uforståelige for folk flest. Tullinløkka –Hvorfor – brukes det så mange forkortelser da? –Fordi – det er lettvint, og kanskje vi ofte gjør det ubevisst. Jeg ble selv forvirret over alt stam- Tilbake til start? mespråket da jeg begynte å jobbe i Statsbygg. –Synes – du SKE er en fin forkortelse? T men det står for noe som er viktig for både –Nei, – Norge og folk flest! –Javel?!? – –Skru – klokka litt over et tiår tilbake. Det fantes ingen samlet oversikt over verneverdige statlige bygg og hvilke vedlikeholdsbehov de hadde. Derfor ble prosjektet Statens kulturhistoriske FOTO: TROND ISAKSEN ILLUSTRASJON: LINA RAKNES Tekst: Eva Kvandal ullinløkka, den lille plassen som er omkranset av Nasjonalgalleriet, Universitetet i Oslo og Historisk museum, har en rik fortid som altmuligplass. En gang i tiden tilhørte den plassen Ruseløk- ka og var en del av bymarken i Christiania. I 1837 kjøpte staten Tullinløkka av hoffintendant Claus Tullins enke, og gjorde tomten til lekeplass for byens barn og unge. De hadde MIDLERTIDIGHETEN KOMMER eiendommer, altså SKE-prosjektet, satt i gang base. Mange av byggene har senere blitt fredet, form for vern som følge av prosjektet. Bygnin- nemlig ikke lov til å oppholde seg i byens øvrige parker I 1883 kom første midlertidige installasjon: paviljonger til Nor- av staten i samarbeid med Riksantikvaren i slik at felles kulturarv bevares for kommende ger som forteller noe viktig om statens historie – de var forbeholdt voksne. Selv etter at bygningene ges første riksmesse. Noen syntes paviljongene var så flotte at 2003. Det har ført til den mest omfattende kart- generasjoner. er blitt fredet – blant annet Høyblokken i regje- rundt ble oppført, fortsatte byens barn å bruke plassen til de burde beholdes, men de måtte vike plass for Historisk muse- ringskvartalet, Operaen, Håkonshallen, fjell- fotball om sommeren og skøytebane om vinteren. I 1886 um. I 1938 ble en liten midlertidig bensinstasjon anlagt i forbin- stuer, stabbur og båthus. ble plassen delt i to, og Norges Geografiske Oppmåling ble delse med at plassen skulle brukes til parkering. Den sto helt til bygget på den ene delen, Skulpturmuseet (nå Nasjonalgal- 1994. I 2005 kom den midlertidige oppblåsbare kunsthallen til ut- –Registreres – fortsatt verneverdige bygg? leriet) på den andre. Men på plassen mellom var det fort- stillingen «Kyss frosken». Galleribygget ble stående helt til 2011. enkelte registreringer, men i hovedsak er –Kun – satt stor aktivitet. I tillegg til ballspill, ble det nå tillatt med Samme år anla Statsbygg en liten park her, også den midlertidig. leggingen av sitt slag her i landet. –Alt – dette takket være SKE? –Overdriver – du nå? Men dropp forkortelsen og si det rett –Absolutt! – –Dette – har vært et av de største fredningspro- ut: Statens kulturhistoriske eiendommer! sjektene i norsk kulturminneverns historie. Såkalte registranter ble sendt ut fra Lindesnes til –Er – Statsbygg med? jobben gjort. Takket være prosjektet har staten «Velociped-Ridning» (altså sykling) mellom kl. 06 og 08, Mens vi venter på en varig løsning, brukes plassen til det den Nordkapp på befaring. De la viktig informasjon –Mer – enn 2300 av våre eiendommer er blitt re- blitt langt mer bevisst på å bevare egne kultur- og i 1890-årene samlet demonstrantene seg her, med blant opprinnelig ble brukt til: lek og samlingspunkt, sist under Kultur- om 8500 statlige eiendommer inn i en data- gistrert i databasen. Vel 450 av dem har fått en minner. annet Bjørnstjerne Bjørnson i spissen. natt i år. Da kunne vi se Beau Geste danse med en gravemaskin. 1 2 1. I 1907 var Tullinløkka barnas lekeplass. 2. Etter flere perioder med ulik bruk av plassen, er den igjen et sted for lek og underholdning. Returadresse: Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 Oslo 30 jubilanten Nordnorsk kunstmuseum 30 år! FOTO: IVAN BRODEY Museet er ungt, men kulturen er gammal. Sidan oppstarten i 1985 har museet hatt eit spesielt ansvar for å spreie kunnskap og interesse for biletkunst og kunsthandverk i landsdelen, spesielt kunst med tilknyting til Nord-Noreg. Nordnorsk Kunstmuseum er det einaste kunstmuseet av denne størrelsen nord for Trondheim. I vår markerte det seg òg som det nordlegaste kunstmuseet i verda med den nye avdelinga på Svalbard. Hovudbasen i Tromsø ligg i ein tidlegare post- og telegrafstasjon. Her har han vore sidan 2001. Statsbygg bygde om huset etter teikningar av TeljeTorp-Aasen Arkitektkontor og forvaltar bygningen. Vi gratulerer!
© Copyright 2024