Oransje: Krukker for den kresne. Turkis: Det blir en fryd å dekke bordet med disse. I kontrastenes rike Glassblåser Merete Rein inspireres av den vakre naturen hun lever i. Tekst og foto: Irene R. Mjelde V armen slår imot oss når vi nærmer oss den åpne døren inn til Merete Reins verksted. Kanskje ikke så rart, for der putrer og gløder det i oransje bak fire forskjellige ovnsdører. Med raske, presise og konsentrerte bevegel ser forflytter glassmesteren seg mellom innvarmingsovnen og arbeidsplassen, der hun ruller glasspipen frem og tilbake med høyre hånd. Samtidig åpner og former hun vekselvis den til tider lysende, grønne klumpen i enden av glasspipen med ulike verktøy som hun holder i den andre. — På varme sommerdager kryper gjerne kvikksølvet opp til 70 grader her inne i verkstedet, sier Merete, samtidig som hun med fuktig avispapir i håndflaten former utsiden av det som skal bli en skål. – Glasset er formbart ved 600 grader, og innvarmingsovnen holder 1500 grader. Da blir det litt hett om ørene. INNIMELLOM DE ULIKE GREPENE hun gjør for å forme skå len, må glasset innom ovnen. Men kun en liten, godt tilmålt og innøvd tid. Det må ikke bli så varmt og flytende at arbeidet hun hittil har gjort blir spolert. For å legge til dekor og detal jer i glasskålen trenger hun hjelp. Mannen hennes, Håkon Øydvin, er fjelloppsynsmann. Om han har litt fritid, hjelper han gjerne konen i glassverkstedet. Timing er avgjørende, og gjennom ordrer, noen så korte som et eneste ord, vet assis tent Håkon akkurat hva han har å gjøre. Med stødige, raske hender henter han en dose flytende glass fra smelteovnen med en metallspik, som Merete tar i mot og legger som en kontrastfarget kant på skålemnet. I en alder av 42 år sa jeg opp en trygg jobb i fylkeskommunen, pak ket kofferten, og satte meg på toget til Sverige for å bli glasskunstner. MERETE REIN — Det er veldig praktisk å ha sin egen mann som hjelper. Han gjør akkurat det jeg ber ham om, spøker Merete når hun har fått glasskålen på plass i avspenningsovnen. Den skal sørge for gradvis nedkjøling av det ferdige pro duktet. Først neste dag kan denne ovnsdøren åpnes, og et nytt rykende ferskt kunstverk holdes, beskues og tas i bruk. U VARMT: Innvarmingsovnen holder en tempereratur på 1500 grader. 42 | Rett Vest • Juni 2015 | Rett Vest • Juni 2015 43 MERETE VAR FERDIG UTDANNET glasskunstner ved Riksglasskolan i Orrefors i Sverige for syv år siden. I 2012 åp net hun glassblåseri og galleri i et gammelt nøst, med idyllisk beliggenhet nederst på Aurlandsvangen, og med den vakre Aurlandsfjorden som nærmeste nabo. — I en alder av 42 år sa jeg opp en trygg jobb i fylkeskom munen, pakket kofferten, og satte meg på toget til Sverige for å bli glasskunstner. Men det var ikke et enkelt valg. Datteren min, Guro, var 12 år den gangen, og tvillingsønnene mine var 15. Den indre uroen, den ekstreme skapertrangen, sparket meg ut av min rutinemessige, behagelige tilværelse – og inn i det ukjente eventyret. Jeg tok meg selv, mine grunnleggen de menneskelige behov, på alvor. Det er jeg utrolig glad for i dag. «ARBEIDET MED GLASS ER EN REISE som tar deg med til de store høyder og dype daler. Varmt, farlig, hardt, mjukt», har Merete skrevet på nettsiden sin. Hva er det så som fasci nerer henne slik ved glass? — Glassblåsing kalles kunsthåndverkets ekstremsport, og det med rette. Det er kontrastfylt og spennende, og en må være rask og handle i øyeblikket. Det nytter ikke å stoppe opp og tenke seg om, og en må tåle å mislykkes gang på gang. Det er veldig utfordrende. Jeg liker det, smiler hun overbevisende. – Noen er betatt av stein, andre av tekstiler. Mitt materiale er glass. Trønderdialekten hennes røper at Merete ikke alltid har vært bosatt på disse trakter. – I ungdommen gikk jeg ett år på Sogn jord og hagebruks skule. Jeg likte meg så godt at jeg fikk meg arbeid ved skolen og ble værende her i Aurland. Naturen her er kontrastfull og spennende, akkurat som glasset. Vi har snø og is i fjellet, og vi har grønne bakker og skogkledde lier ved fjorden. KUNSTPAUSEN MERETE REIN GLASSBLÅSERI OG GALLERI * Ligger på Aurlandsvangen i Aurland kommune. * Åpnet i 2012. * Glassblåseri der en kan overvære arbeidsprosessen ovenfra, gjennom glassruter. * Galleri med kunstnerens produkter. ATTRAKSJONER I OMRÅDET * Togtur med Flåmsbana * Otternes bygdetun * Fjordsafari på Nærøyfjorden, som står på Unesco sin verdensarvliste * Vandreturer i fjellheimen * Stegastein, utsiktsplattform på veien ovenfor Aurland * Lærdalstunnelen, en av verdens lengste veitunneler * Undredal stavkirke – med kun 40 sitteplasser * Aurlandskoen – en av Norges siste skofabrikker Lunsj: Merete Rein og mannen, Håkon Øydvin, nyter en velfortjent forfriskning på bryggekanten, sammen med familiens firbente venn, Lino. EN LAMPE LYSER PÅ VEGGEN i verkstedet, og Håkon smet ter en etasje opp, der Glassgalleriet befinner seg. – Lampen slår seg på når kunder kommer inn i butikken, forklarer Merete, og peker opp på de store glassrutene som er satt inn øverst på de høye veggene. Gjennom dem kan kunder og besøkende selv studere glassmesteren i arbeidet med å lage det som kanskje blir de res nye pryd i stuen. Merete fortsetter: – Alle årene jeg arbeidet med mennesker, og med jord, dyr og natur måtte være med for at jeg skulle forme meg selv som kunstner. Jeg har arbeidet mye i og med naturen, tett på ele mentene. Nå er denne livserfaringen til inspirasjon i mitt arbeid som glassblåser. • Gløder: Glassmester Merete Rein i arbeid med en ny skål. 44 | Rett Vest • Juni 2015 I stampen: Fargeglade glasskuler. | Rett Vest • Juni 2015 45