1. No category

Hva spiste familiene på Haukås
under krigen?
4. trinn ved Haukås skole
Hva spiste familiene på Haukås
under krigen?
1. Valg av problemstilling
Vi fikk i oppgave å lage problemstillinger om noe vi lurte på. Vi skulle lage
problemstillinger om noe som var nær oss eller noe som angikk oss. Vi jobbet
i grupper. Dette gjorde vi 10. April og vi hadde nettopp snakket om at det var
75 år siden Norge ble invadert av Tyskland. Derfor kom der mange forslag til
problemstillinger om krigen.
Vi fikk inn fjorten ark med til sammen 42 problemstillinger.
Lærerne valgt ut 4 problemstillinger som vi kunne velge mellom:
•
Hva spiste folk under krigen?18
•
Hvordan få en papirfly å sveve så godt som mulig? 31
•
Hvorfor er noen venstrehendt og andre høyrehendt? 15
•
Hvorfor gråter og ler man samtidig? 15
Alle fikk stemme på to problemstilliger. Stemmene står med rød skrift bak
problemstillingene). Årets nysgjerrigperprosjekter på
4. trinn ble: Hva spiste folk under krigen og Hvordan får man en papirfly til å
sveve så godt som mulig?
Før vi kunne lage hypoteser måtte vi finne ut hva vi mener med Haukås og vi måtte
finne ut hva de levde av på Haukås rett før krigen startet. Vi måtte også lære litt om
hvor forskjellige matvarer kom fra.
Hva mener vi med Haukås?
Haukås ligger i Bergen kommune, ca 2 mil nord for Bergen sentrum.
Vi blir enige om at vi tar med de områdene som hører til Haukås skole i dag: Hylkje,
Tuft, Sæterstøl, Almås, Haukås, Breistein og Brurås.
Hva levde de av på Haukås rett før krigen startet?
- Industri eller jordbruk?
Det var mest jordbruk her. I boka ”Åsane - før og nå 1” står det at i 1939 var det 13
gårder her på Haukås. På de gårdene var det tilsammen: dyrkingsareal på havre 5
mål, poteter på 27 mål, 78 kyr, 4 okser, 81 sauer, 33 griser, 10 hester, 447 fjørfe.
I tillegg var det 4 gårder på Brurås og så langt vi vet 2 på Hylkje.
Det var nesten 447 høner på Haukås i 1939.
Industri: Det var et ullspinneri på Hylkje. Mange folk kom til fabrikken og ga vanlig ull
og fikk tilbake ferdig garn som du kunne strikke klær av. På Breistein var det flere
garverier der de lagde skinn, møbelfabrikk, trevarefabrikk og butikk.
2.
Hypoteser
Vi malte og tegnet hypoteser om hva vi trodde familiene spiste under krigen på
Haukås. Her er noen av maleriene:
Så jobbet vi i grupper for å bli enige om hvilke hypoteser vi skulle jobbe videre med.
Vi fant ut at vi kunne forske på matvarer og måltider under krigen. Vi skrev ned
vanlige matvarer i en familie. Vi ble enige om jobbe med 17 matvarer.
-
Disse sorterte vi i hva vi trodde var
lette å få tak i (mye)
middels vanskelige å få tak i (mellom)
vanskelige å få tak i (lite)
Matvarer
Mye
Mellom
Potet, gulrot, bær, eple,
plomme, gulrøtter.
Brød, melk, smør,
mel, kjøtt, egg.
Lite
Kaffe, salt, hermetikk, te,
sukker, havregryn.
Måltider
Dette tror vi de spiste til frokost, skolemat, middag og kvelds:
Frokost: Brødmat, syltetøy, sild og egg.
Skolemat: Brødmat, frukt.
Middag: Poteter, gulrøtter, fisk og kjøtt (Sjelden).
Kvelds: Havregrynsgrøt, melk, brødmat, frukt og egg.
3.
Planlegging
For å finne svar på spørsmålene våre ville vi lese i bøker og i Kulturminnegrunnlaget
som læreren fant på nettet. Vi ville intervjue en historiker og noen som levde på
Haukås under krigen. Vi har lagd to skjemaer: En med matvarer og en med måltider
under krigen. Disse skal vi kopiere opp og gi til alle elevene på trinnet slik at vi finner
folk vi kan intervjue. Vi skal ringe til Historielaget og spørre om de vet om noen vi kan
intervjue. Tilslutt skal vi fortelle resten av elevene på trinnet om hva vi har funnet ut.
Vi delte oss i arbeidsgrupper. Læreren sa hvilke fem grupper vi skulle ha og vi fikk
velge hvilken gruppe vi ville jobbe på. Hver gruppe hadde ansvar for hver sin del av
prosjektet og alle måtte være med å skrive sin del inn i rapporten på google.docs,
men Dominic og Celine T.B. hadde hovedansvaret for rapporten.
Dette var de fem gruppene:
Industri og jordbruk
Martine.
Lese om industri og jordbruk. Lage spørsmål til historiker. Skrive inn i rapporten.
Gårdene
Sara, Ida Terese og Pia.
Skrive om gårdene.
Skrive intervju til gjenlevende fra krigen.
Krigsminner
Jonas, Michal og Troy skal skrive om krigsminnene i rapporten.
Tobias S, Håvard og Ulrik skal lage spørsmål til historiker og gjenlevende fra krigen.
Christer og Sander skal lage en powerpoint som skal vises på torsdag.
Skolen
Oscar, Mia, Matilde og Andrea.
Skal lage spørsmål til elever på Haukås skole under krigen.
Skrive om skolen i rapporten.
Tegne den okkuperte skolen.
Rapportskriverne
Dominic og Celine T.B.
Skal ta bilder.
Skal lage spørreskjemaer.
Skal føre inn svarene i skjemaene under intervjuene.
Skal skrive del 1, 2, 3, 5 og 6 av rapporten.
4.
Forske!
Gårdsgruppen
Vi har funnet litt fakta om gårdene vi forsker på i ”Åsane før og nå, bind 1”.
Tuft
- Navnet kommer trolig av tupt, som betyr tomt.
- Tuft strekker seg rundt Hylkje, og videre vestover forbi Steinestøvegen og opp mot
Veten.
Haukås
- Navnet kommer fra et elvenavn som kalles Haukåselva.
- Haukås strekker seg fra Haukåsvannet til sørfjorden.
- I utstrekningen er gården en av de største gårdene i Åsane.
Almås
- Almås, eller almaas, er nok en direkte avleding av det gammelnorske navnet for treet
alm, nemlig alm. Området har nok tidligere hatt forekomster av alm.
Sætrestøl
- Navnet kommer trolig av at gården har vært brukt som seter for en eller flere
av nabogårdene.
- En av de høyeste liggende gårdene i Åsane. Den strekker seg fra Sørfjorden
til opp mot Veten,ca. 480 moh. Innmarken ligger ca. 200-225 moh.
Hylkje
-
Hylkje kommer trolig av Hylke,som betyr et høyt smalt trekar (Dette kan trolig
sees i forbindelse med utformingen av Hylkjevågen)
Hylkje utgjør to områder.Den ytre delen av Hylkjeneset,og et område mellom
Hylkjevågen og steinstøvegen.
Brurås
- Brurås hører hjemme i blandt de minste gårdene i Åsane. Brurås hører
hjemme mellom de minste og navnet er kansje en konsekvens av at man
måtte krysse Haukåselva for å komme til gården (fra haukås)
Intervju av Harald Brurås om livet på gården,
Brurås, født 1930
1. Bodde du på gård under krigen?
Ja, det gjorde jeg
2. Var det nok mat på gårdene på Haukås under krigen?
Ja, vi levde av det vi hadde på gården. Vi hadde for eksempel nok av melk, egg og
grønnsaker.
3. Hvordan fikk dere tak i noe av det som var lite av?
Rasjoneringskort (eller merker som vi sa) var like viktig som penger.
Med de fikk vi klær, sukker, kaffe og slike ting, men av dårlig kvalitet. Det fantes faktisk
sko som var lagd med fiskeskinn og luer lagd av papir. Luene var ikke særlig gode
regnvær.
4. Delte de som hadde gård mat med de som ikke hadde gård?
Med en gang krigen brøt ut kom det mange fra Bergen. Mellom 25 og 30 mennesker
kom til gården. De lå over alt i huset. Også i skolehuset som akkurat var ferdigbygget
og i bedehuset og musikkhuset var det fullt av folk. Gjennom tunet på Brurås gikk
tyskerne med russerfanger ned til et anlegg. Vi barna pleide å gi mat til de. De hadde
det forferdelig, mye verre enn de norske som var fengslet. De var veldig tynne. De
var dårlig kledd. De ble kjørt hit fra Li i åpne lastebiler vinter som sommer. På føttene
hadde de ofte ikke sko, men bare noen tøyfiller som var festet med litt tau. Dersom
de voksne hadde gitt de gaver kunne de risikere å bli tatt, men tyskerne tok ikke oss
barn. Jeg husker at jeg pleide å hente sild i sildetønna og gå bort til russerfangene
når de marsjerte gjennom tunet. Da ville en av dem ta silden raskt i lommen sin.
Tilbake fikk vi ting som de hadde lagd: leker, fugler og ringer lagd av 5 øringer.
5.Hva lekte dere med under krigen?
Jentene pleide å hoppe tau og leke paradis. Guttene lekte andre leker og gikk rundt.
De lekte kattepinn også.
Historiker og historiebokforfatter Kenneth Bratland og Harald Brurås på besøk til
klassen.
Astrid Gangdal er mor til Eric på trinnet vårt. Hun er med i Historielaget sammen med
Kenneth og Harald. Hun jobber også i Statsarkivet og har sendt oss en lenke til det tyske
spionkartet over Haukås.
Astrid sin tante jobbet på et bakeri. Før krigen startet hamstret de vaniljestenger for å ha noe
i stedet for sukker. Astrid har fått vaniljestengene som var igjen da krigen sluttet. Da Astrid åpnet
papiret med vaniljestengene luktet det faktisk vanilje selv omde er over 80 år gamle.
Sara og Pia skriver det som blir sagt under intervjuet. Mathilde har med seg en Ipad
som vi filmer med.
Navn: Harald Brurås
Født: 1930
Bosted under krigen: Brurås
Matvarer under krigen Lett å få tak i Midt i mellom Vanskelig å få tak i
Epler
x
Plommer
x
Fisk
x
Gulrøtter
x
Poteter
x
Sukker
Kjøtt
x
x
Salt
x
Hermetikk
x
Kaffe
x
Brød
x
Mel
x
Melk
x
Egg
x
Smør
x
Te
Havregryn
x
Ingolf Tuft, Midtre Tuft, født 1934
( Han klarte ikke å komme til oss, men Asbjørn Tuft-Olsen som er lærer på skolen vår
intervjuet han for oss. Ingolf er Asbjørn sin svigerfar)
1. Bodde du på gård under krigen?
Ja, på midtre Tuft.
2. Var det nok mat på gårdene på Haukås under krigen?
Ja, det var det. Vi hadde jo maten på gården (Poteter,erter,gulrot,kålrot).
3. Hvordan fikk dere tak i i noe av det som var lite av?
Da måtte vi bruke rasjoneringskort. Da fikk vi litt av ting som det var lite av.
4.Delte de som hadde gård, mat med de som ikke hadde gård?
-Folk som flyttet ut av byen på grunn av krigen fikk mat på gården
-Litt frukt og rabarbra,bær ble solgt i byen
- Alle hadde likt og det var lite behov for å bytte/selge mellom gårdene.
5.Hva lekte dere med under krigen?
-Vi lekte kattepinn. (Asbjørn har tegnet det til oss, men vi skjønner ikke helt hvordan de
lekte det. Det var to trestykker. Lars Herland fortalte at man forsøkte å vippe den ene
delen, men han husker heller ikke helt hvordan de lekte med den.)
-Spirrevippen (spirrevippen er mye det samme som jepper eller jeppepinn).
-noen lekte med tønnehjul og en lang tjukk jernstreng til å styre hjulet med
Ingolf Tuft ga oss en jernstang lik den de brukte til å leke med tønnehjul med.
Navn: Ingolf Tuft
Hvor bodde familien under krigen: Midtre Tuft
Født: 1934
M Matvarer under
L Lett å få takMi Midt i mellom
V Vanskelig å
k krigen
F få tak i
Epler
X
Pl Plommer
X
Fi Fisk
Gulrøtter
P Poteter
X
X
X
X
S Sukker
Kj Kjøtt
X
X
S Salt
X
H Hermetikk
X
K Kaffe
X
B Brød
X
M Mel
X
M Melk
X
E Egg
X
S Smør
X
T Te
X
H Havregryn
X
Sander og Pia sin grandonkel, Jan Atle Farestveit, bodde på Tuft under krigen. Han har
engasjert seg i prosjektet vårt og sendte oss en mail om det han kan huske og har blitt
fortalt. Han ringte til Ingolf Tuft som vi allerede bruker som kilde og har sjekket med han om
han husker riktig. Dette er god tilleggsinformasjon for oss om hvordan det var på gårdene på
Tuft. Vi har tatt med mailen vi har fått fra Jan selv om han ble født under krigen.
Jan Atle Farestveit, Født 1942, bosted under krigen: hos Johan og Astrid
Brurås på gården Nyland, utskilt fra bruk nr. 2 på Tuft i 1924
Litt om mat under krigen.
I Åsane med mange gårder,var matsituasjonen bedre enn i tettbygde industribygder og byer.
Til Hylkje flyttet mange som hadde hytter eller leide husrom hos bønder. De kunne handle
litt ekstra hos bøndene som kålrabi, poteter, noen egg og litt melk til barn. Mange bønder
hadde robåt som også ble lånt ut, det var mye fisk i fjorden, også steinbit. Skinnet kunne
garves på Breistein, og ble overlær til nye sko fra skomakeren.
Rasjonering kort, ble innført gradvis ettersom det ble mangl på varene:
Mat;
Mel,kaffe,sukker,fett,brød,kakao,sirup,kaffe
erstatning,kjøtt,flesk,egg,melk,poteter,grønnsaker.
Klær:
Tekstiler,sko
Drivstoff:
Bensin,olje(busser,lastebiler,traktorer ble bygget om til å gå på knott,vedfyrt
gassgenerator,Bussene hadde ovn bak,ved i kurv på taket.
Husker bussene,ble brukt i flere år etter krigen til bensin igjen ble tilgjengelig.
Måltidene:
Frokost:Vanligvis melk,surmelk,brød mad sirup,syltetøy,av og til egg på søndager.
de som hadde eksra arbeid,tok med matpakke til nons.
Lunsj: het nons på Hylkje, lite måltid med boller,skiver,saft,kaffe.Spiste det ute om
sommeren under slåtten.
Middag:
Fisk,sild ,makrell,pir,når tilgjengelig. Fiskebåter kom ukentlig til Hylkje kaien.
Ofte sodd(suppe) med saltet kjøtt,flesk,poteter ,kålrabi.potet,kålrabi er meget
nøringsrike.Eller tilgjengelige grønnsaker. Av og til høns/kylling.
Når gris ble slaktet i kjelleren, ble blodet brukt til blodkaker, kjøttet saltet for middags mat.
Til dessert ble ofte rabarbra suppe eller grøt.
Rabarbra er næringsrik, kan plantes over alt, vokser fort, hadde de fleste hager under krigen.
Av og til hadde mine foreldre med hvalkjøtt fra fiskebutikken i Salhus, de fikk fra
hvalstasjonen på Herdla.
Kvelds:
Brødskiver eller restene etter middag,ingen mat ble kastet,det som kastes ble mat til grisen.
Det ble ofte spist havregrynsgrøt,også til andre måltider.
Syltetøy/saft.
På gårdene på Hylkje,også hos oss,var det mye bær og frukt,bestemor var flink til å sylte og
safte,alle måtte plukke.
Rips,solbær,bringebær,stikkelsbær,rabarbra,plommer,eple,kirsebær.Blåbær og tyttebær ble
plukket ovenfor gårdene på Tuft. Der hvor stien går oppover mot Veten.
Håper dette er til litt hjelp
For Pia og Sander i skoleoppgavene.
Sjekket noe med Ingolf, han var enig.
Lykke til, hilsen Jan
Lars Herland, Jonstadhaug 8, Født: 1936
1. Bodde du på gård under krigen?
Nei, vi bodde mellom Haukås og Almås i en hytte vi bygde. Jonstadhaug 8 het det
der.
2. Var det nok mat på gårdene på Haukås under krigen?
Ja, vi sultet ikke. Vi fisket mye i elven etter ørret og vi fisket med stang i sjøen. Det
var bare to robåter i hele området så vi fisket bare fra land. Vi hadde poteter i hagen
(også dyrket vi litt tobakk). Onkelen som bodde like ved hadde et plomme tre. Han
var ganske gniten på plommene. Vi fikk bare lov til å spise de som lå på bakken. Men
når han var vekke ristet vi i treet og spiste de som falt ned på bakken. Vi tok jo ikke
fra treet, sier han og smiler lurt.
3. Hvordan fikk dere tak i i noe av det som var lite av?
Vi hadde rasjoneringskort. Vi fikk for eksempel melk på rasjoneringskortet. Det var
min jobb å hente melk. Det hentet jeg på Haukås gård. Jeg kunne jo ha hentet det i 5
tiden. Men ofte lekte jeg og glemte det helt. Og da endte det med at jeg måtte hente
melken i stummende mørke. Da var jeg redd. Jeg pleide å synge for å tenke på noe
annet. Vi kjente han som delte ut melken og derfor pleide jeg å få et glass ekstra
med melk. Det var veldig flott for oss.
4. Delte de som hadde gård, mat med de som ikke hadde gård?
Vi fikk egg og plommer fra onkelen og tanten sin gård. Vi pleide å gi mat til russerne,
selv om min mor ikke likte det så godt. Men tyskerne brydde seg ikke om det. Visst
de voksne hadde gitt mat til russerfangene hadde de nok komt i problemer. Jeg og
søsteren min, Elise, gikk mange ganger bort til russerne som jobbet ca. 200 meter fra
der vi bodde. En gang husker jeg at en russer kom bort til meg med en veldig flott
trefugl som han hadde lagd. Han pekte på munnen sin og jeg sprang hjem etter en
bøtte med sild. Men da jeg kom tilbake fant jeg han ikke igjen. Da kom det en annen
russer bort til meg og ville ha maten. Jeg ga den til han selv om det egentlig ikke var
han som skulle ha den. Jeg kunne ikke forklare det til han. Det husker jeg veldig
godt. Vi fikk også mange ringer som vi hadde lagd av 5-øringer.
5. Hva lekte dere med under krigen?
Guttene lekte slåball, kattepinne og hanekam. Jentene lekte papadis. Og så lekte vi
tikken. Det lekte vi mye. Og så sto vi på ski.
Lars Herland blir intervjuet av oss i klasserommet vårt.
Navn: Lars Herland
Bosted under krigen: Jonstadhaugen 8
Født: 1936
M Matvarer under krigen
L Lett å få takMi Midt i mellom
E Epler
x
Pl Plommer
x
Fi Fisk
x X
G Gulrøtter
x
P Poteter
x X
X
X
X
S Sukker
Kj Kjøtt
x X
x
S Salt
X
x
H Hermetikk
X
X
K Kaffe
B Brød
x
x
X
x
X
x
X
x X
M Mel
M Melk
x
X
E Egg
x
X
S Smør
T Te
H Havregryn
V Vanskelig å få tak i
X
x
X
Krigsminner på Haukås
På Haukås var det mange tyskere under krigen. Fra Statsarkivet har vi fått et
spionkart som engelskmennene lagde under krigen. Det kartet viser at det var en
tyskerleir på Myrsæter. Myrsæter ligger rett bortenfor skolen vår. Vi gikk til Myrsæter
med Lars Herland og han fortalte oss hvordan det så ut der den gangen.
Her lå det en tyskerleir. Lars peker mot et område med treningsbane for hestene,
og brakkene for tyskerne og bunkerser.
Det brune huset ble bygd av tyskerne. Der bodde offiserene. De var sjefene over
tyskerne. Der som skiltene er var det et busstopp under krigen. Der opplevde Lars
det som han husker best fra krigen. Bussen kom ikke og han hørte plutselig duren fra
fly. Han så at himmelen ble svart av fly. Han klarte å telle 100 fly (det var enda flere).
Dette var 4. Oktober 1944 da britene skulle bombe ubåtbunkere på Laksevåg, men
de bommet og traff Holen skole i stedet. 61 barn på Holen skole døde.
Lars viser hvor flyene passerte Haukås 4.oktober 1944.
Musikkhuset ble brukt av tyskerne. Lars Herland tror den ble brukt til å lagre
høyballer til hestene. Harald Brurås fortalte at det var mye hester på Myrsæter fordi
det var mange kanoner der. Hestene ble brukt til å flytte og bruke kanonene.
Bedehuset (det hvite huset) ble brukt av tyskerne. Til høyre på bildet var det brakker
for tyskerne og til venstre lå leiren. Litt før busstoppet var det en vaktbu der det alltid
stod en vakt.
Utenfor en av bunkersene på Myrsæter.
Inni bunkersen.
Dette var midt i den tyske leiren på Myrsæter. Her stod det brakker der tyskerne
bodde.
Intervju av Harald Brurås om krigsminner
1.Hvor bodde du?
Svar: på en gård
2.Visste du om Hitler?
Svar: Ja, det gjorde jeg, men det var ikke lov til ha radio eller noe. Det fantes aviser,
men tyskerne bestemte hva som skulle stå i de. (Historiker Kenneth Bratland fortalte
om en ulovlig radio som var i spiret på Salhus kirke. Det fantes illegale (ulovlige)
aviser som fortalte om hva som egentlig skjedde i Norge og i utlandet).
3.Var det fly i luften?
Svar: Ja, det var mye fly.
4. Så du noen med våpen?
Svar: Ja, jeg så mange med våpen.
5. Var du ofte redd under krigen?
Svar: Ja jeg var redd, men jeg var ikke redd for mørke. Vi var vant med mørket for vi
måtte spare på strømmen på gården. Når jeg gikk hjem fra skolen klokka halv seks
på ettermiddagen gikk jeg fem kilometer i mørke. Ved Myrsæter var det tyskerleir og i
vaktboden var det alltid en vakt. Når jeg nærmet meg hørte jeg at vakten sa
”HALT!”(=stopp!). Han lyste på meg. Til og med lommelyktene til tyskerne var
blendet. Jeg husker det blå lyset fra lommelykten. Når han så at det var et barn sa
han ”passieren” (= du kan gå forbi). Jeg ble faktisk ikke redd for det. Når flyalarmen
gikk ble vi redd. Det var uhyggelig.
6. Døde noen du var glad i?
Svar: Ja, det var noen som døde naturlige døder (bestemor, bestefar og onkel). Men
ingen fra min familie døde på grunn av krigen.
Skolen under krigen
Mia sin tegning av hvordan skolen kan ha sett ut under krigen. Gymsalen var på
venstre siden av huset, fortalte Lars Herland oss. Den brukte tyskerne til stall. Skolen
som var helt ny. Den måtte pusses opp etter at tyskerne hadde brukt den. De brukte
2 år på oppussingen, mener Lars på huske.
Intervju av Harald Brurås om skolen
1. Var det skole i hele tatt?
Svar: Ja, det var skole under krigen, men ikke det første halve året etter at krigen
startet. Rett før krigen, mens den nye skolen ble bygget gikk vi på skolen på
bedehuset. Skolen var ferdig rett før krigen startet og skulle innvies 11. april 1940,
men det ble det ikke noe av. Tyskerne tok den nye skolen, bedehuset og
musikkhuset. Først gikk vi på skolen på Breistein og til slutt på Hylkje. Vi hadde ikke
barnehage. Skolen var litt forbi bensinstasjonen. Vi gikk annen hver dag. Siden huset
var for lite til alle elevene var det noen som gikk på formiddagen (fra 8.30 til 12.30)
og noen som gikk på ettermiddagen (fra 13.00 til 17.30).
2. Hvordan var det på skolen under krigen?
Svar: Det var greit. De skrev med blekk. De var på skolen annen hver dag. De sang
når de kom på skolen.
3. Hva spiste du til skolemat?
Svar: Vi spiste en eller to skiver. Smør blandet med poteter, pølse, speke sild, røkt
sild, litt ost eller egg. Vi fikk tran på skolen og ingen drikke. Tranen smakte helt
forferdelig dårlig. Alle fikk et lite glass og læreren gikk rundt og tømte tran i glasset.
Noen tømte tranen i blekkhuset, men det ble selvfølgelig oppdaget.
5. Dette fant vi ut!
Hva spiste de til måltidene under krigen?
Vi har tatt forskjellig farge på Harald, Lars og Ingolf sine svar.
Måltider
Frokost
Harald Brurås Lars Herland Ingolf Tuft
Enkel mat. Melk, Skiver, syltetøy, egg, røyke makrell.
Skiver med ost, syltetøy av tyttebær, blåbær, bringebær og ripsbær.
Brødskive med litt smør pålegg:syltetøy fra egne bær og blåbær
Skolemat
Skiver med smør, pølse, litt ost, egg.
Skiver med ost.
Hadde med brødskiver til niste. Og melk i flaske.
Middag
Lapskaus. Kjøttsuppe. Fisk, poteter og grønnsaker.
Poteter og brun saus. Poteter og fisk. Lapskaus.
Kjøtt eller fisk. Raspeballer. Kjøtt og sodd. Lapskaus.
Kvelds
Grøt. Surmelk. Melk. Skiver. Syltetøy. Røykemakrell.
Havresuppe eller havregrøt.
Havregrynsgraut. Byggmjølsgraut.
Konklusjon:
Til frokost spiste alle skiver med syltetøy som de hadde laget selv. De som hadde
gård hadde flere typer pålegg og noen ganger egg til frokost.
Til skolemat hadde alle skiver og alle fikk tran. De som kom fra gård kunne også ha
kjøttpålegg eller egg på skrivene og melk å drikke.
Til middag fortalte alle våre kilder at de spiste sild og poteter. Alle spiste lapskaus.
De som bodde i hytte hadde lapskaus med buljong men uten kjøtt. På gårdene
hadde de lapskaus med kjøtt og med kraft som de hadde laget selv. Der hadde de
også ofte sodd, en suppe med saltet kjøtt, flesk, poteter og kålrabi. I hytten der Lars
bodde spiste de poteter og brun saus uten noe annet til, mens de hadde kjøtt til
poteter og brun saus på gårdene. På hytten fisket de mer i elva og i sjøen og spiste
derfor flere typer fisk. På gårdene hadde de nok av kjøtt og de hadde kanskje ikke så
mye tid til å fiske. Harald fortalte at de fisket av og til i sjøen, men det var mest på
gøy. Det var ikke ofte de fikk noe, sa han.
Til kvelds har alle fortalt at de spiste grøt. Harald fortalte også at de kunne ha skiver
med pålegg til kvelds.
Matvarer under krigen
Vi delte alle skjemaene i fire bunker: de som bodde på Haukås (3), de som bodde i
Bergen by (7), de som bodde på landet andre steder på Vestlandet (9) og en fra
Levanger i Trøndelag. De fra Haukås delte vi i gårer og hytter også.
Vi satt i grupper: Haukås (gårder), Haukås (hytte), Gårder på Vestlandet, Bergen by,
Levanger. Læreren leste en og en matvare og gruppene leste hva de hadde på
skjemaene. På de tre plakatene vi brukte i starten plasserte vi matvarene på Haukås
på riktig plass. For å sjekke om svarene var sannsynlig sjekket vi med hva de svarte
på de andre gårdene på Vestlandet. I Levanger var det ganske like svar som for
hytten på Haukås. I Bergen by så vi helt tydelig at hadde de mye mindre enn både
hyttene og gårdene på Haukås. Mange av de hadde ikke mye av noe. Erling DeiszRassmussen som bodde i byen(Troy sin oldefar) fortalte at ”alle barn som bodde i
byen fikk komme på gård gjennom Røde Kors.” Han var i Hardanger. Han fortalte
også at han husker at de lagde kaffe av erter og te av furunåler.
Etter hvert som vi leste skjemaene som vi har fått inn satte vi matvarene på riktig plass.
Familier på Haukås med grønn skrift. Der det var annerledes for en familie som
bodde i hytte på Haukås, er skriften rød.
Matvarer under krigen Lett å få tak i
Midt i mellom
Epler
X
Plommer
X
Fisk
X
Gulrøtter
X
Poteter
X
X
Sukker
Kjøtt
Vanskelig å få
tak i
X
X
X
Salt
X
Hermetikk
X
Kaffe
X
X
Brød
X
Mel
X
Melk
X
X
Egg
X
X
Smør
X
Te
X
Havregryn
Bær
X
X
Konklusjon:
De siste veldig mye poteter på Haukås og andre steder på Vestlandet. Sild, gulrøtter,
kålrabi, rabarbra og bær spiste familiene på Haukså også mye av. Siden det var så
mange gårder på Haukås spiste familiene på Haukås mer kjøtt, egg og melk enn det
som var vanlig ellers og mye mer enn de som bodde i Bergen by. I Bergen hadde de
hadde lite av alt, også poteter. De som ikke bodde på gårder spiste lite fett siden de
spiste lite kjøtt og drakk lite melk. Smør var det vanskelig for alle å få tak i. Derfor tror
vi at selv om barna som bodde på Haukås under krigen hadde nok å spise så var
mange tynne etter krigen.
6. Fortell til andre!
Vi har fortalt til både søsken, foreldre og venner om det vi har funnet ut etter hvert.
Fordi det var så spennede. Vi bestemte oss for å lære de andre på trinnet om det vi
oppdaget i forskningen vår. Torsdag 30. April hadde vi guidet gåtur til krigsminnene
på Myrsæter. Det var tre guider til hver gruppe. De fortalte til 6-7 elever hver. Vi
brukte spionkartet fra krigen som kart fra skolen for å vise hvor brakkene og husene
var i tyskerleiren. Noen hus er der fremdeles. Brakkene er ikke der. 8 elever var igjen
på skolen og lagde krigsmat som de andre fikk når de kom tilbake fra turen.
Tobias viser hvor vi er på spionkartet fra krigen.
Sander og Troy forteller sin gruppe om hvor tyskerleiren var under krigen.
Celine, Dominic og Christer sin gruppe står der som vakthuset var. Der stod det alltid
en vakt. Folk måtte vise grensepass når de skulle gå forbi. Stien til høyre går inn til
der tyskerleiren og brakkene var.
Jordet på andre siden av veien hørte til Haukås arbeidsgård. Lars Herland fortalte
oss at det cle dyrket poteter på hele jordet.
Huset til sjefen til de som jobbet på Haukås arbeidsgård. Her hentet Lars Herland
melk til familien.
Sander, Mathilde og Christer forteller om hva vi har funnet ut. Her snakker de om hva
vi har funnet ut om måltidene under krigen.
Vi spiser krigsmat: Lapskaus med ekstra mye poteter. De fleste likte faktisk
lapskausen.
Mathilde serverer potetlefser med sirup. Det var det flere som sa at de spiste dette
som kaffemat under og etter krigen.
Kilder:
Åsane – i fortid og nåtid, bind 1 av Frode Fyllingsnes
Åsane – i fortid og nåtid, bind 4 av Kenneth Bratland
Åsabuen nr. 24, 2015
Kulturminnegrunnlaget for Haukås, Byantikvaren 2013
Norske gardsbruk, Hordaland Fylke 2
Kenneth Bratland, Historiker
Astrid Gangdal, Statsarkivet
Kilder som bodde på Haukås under krigen:
Harald Brurås, Født 1930, bosted under krigen: Brurås ved Haukås
Ingolf Tuft, Født 1934, bosted under krigen: Midtre Tuft på Haukås
Lars Herland, Født 1936, bosted under krigen: Jonstadhaugen 8 på Haukås
Jan Atle Farestveit, Født 1942, bosted under krigen: Tuft
Vi har bare tatt intervjuene av disse med i rapporten. Dersom vi skulle tatt alle
intervjuene med hadde rapporten sikker blitt på hundre sider!
Andre kilder:
Erling Deisz-Rassmussen, Født: 1921, bosted under krigen: Bergen
Erling Rasmusen, Født: 1923, bosted: Strandgaten og Solheimsgaten, Bergen
Leif Amundsen, Født: 1940, bosted under krigen: Skrivergaten, Bergen
Eli Hosøy, Født 1940, bosted under krigen: Sandviken
Ruth Jørgensen, Født: 1928, bosted under krigen: Lien
Geir Bruvik, Født: 1939, bosted under krigen: Ytre Arna
Valborg, Mestad i Evanger
Gunvor Haukås, Født: 1919, bosted under krigen: Bruvik, Osterøy
Svein, Født: 1941, bosted under krigen: Tengelfjorden
Eva Djupvik, Født 1939
Berge Litland, Født: 1935, bosted under krigen: gård på Osterøy
Karin Mathea Fjeldstad, Født: 1939, bosted under krigen: Ask
Nansi, Født: 1938, bosted under krigen: Minde
Reidun, Født: 1936, bosted under krigen: Lavangen
Kilder som ikke levde under krigen, men som hørte mye om den:
Knut Leknes, Født 1945
Jens Jørgen Jensen, Bergen
De som vi har snakket med var barn under krigen. Vi vet at det er umulig å få vite
hele sannheten om hvordan familiene på Haukås hadde det under krigen. Men vi har
fått vite litt av hva de husker i dag om hvordan det var under krigen. Harald Brurås sa
tilslutt i intervjuet. ”Jeg har bare fortalt dere hvordan jeg opplevde det som skjedde
under krigen på Haukås”.
Vi takker alle som har hjulpet oss med dette prosjektet. Tusen takk!
Forskerne på prosjektet:
Jonas Emil E.
Ulrik R.
Celine T.
Martine L.
Andrea Victoria
Sara-Marie P.
Pia
Sander Johan
Ida Terese
Håvard
Oscar Andre C.
Mathilde
Michal K.
Mia Elin H.
Christer F.
Tobias B.
Troy