Introduksjon til kravspesifikasjon for skolenalegg

Kravspesifikasjon for skoleanlegg
Kursmodul 1
Eiendomsdirektør Tore Fredriksen
16. september 2013 – Kuben yrkesarena
VELKOMMEN
100990 – 1.1
2
kl. 09:00
 Velkommen
Program
v/Tore Fredriksen
 Kravspesifikasjonen – ditt ansvar
v/Rigmor Hansen
 Kravspesifikasjonen – sikrer gode læringsarenaer
v/Harald Øvland/Bjørg Novang
 Kravspesifikasjonen – bygg for god drift
v/Tore Fredriksen
 Kravspesifikasjonen – en samlet kravliste
v/Runar Berget
kl. 10:45
Spørsmål
Lunsj
 Kravspesifikasjonen – et aktuelt og «levende» verktøy
v/Tore Fredriksen
 Kravspesifikasjonen – anvendelse i skolens levetid
v/Ketil Asklien, Anna Mosbergvik, Brynjulf Buraas, Thomas Ruud Kleppe
Spørsmål
 Oppsummering/avslutning
v/Tore Fredriksen
kl. 13:00
 Slutt
Kravspesifikasjon for skoleanlegg
Kursmodul 1
Adm. direktør Rigmor Hansen
16. september 2013 – Kuben yrkesarena
INNLEDNING
100990 – 1.1
4
Et skolebygg å være stolt av!
Kuben yrkesarena
5
Nøkkeltall Undervisningsbygg
 Eier og drifter 177 skoler med ca. 750 skolebygg i Oslo
 Ca. 1,3 millioner kvadratmeter, 93.000 elever og ansatte
 Bokført verdi - ca. 15 milliarder kroner
 Investeringer 2013: ca. 3 milliarder kroner
 150 fast ansatte og 40 innleide
6
Investeringsbudsjett 2013 – 2016
(millioner kroner)
2013
2014
2015
2016
3045
3961
2805
1980
Totalt for hele økonomiplanperioden: 11,7 milliarder
7
Byrådets mål for eiendomsforetakene
 Bygge, rehabilitere, vedlikeholde og forvalte miljø- og
brukervennlige formålsbygg
 Bygge enklere og billigere, men med robuste og
kostnadseffektive løsninger
8
Kravspesifikasjon for skoleanlegg
 Hvorfor er kravspesifikasjonen viktig for Oslo kommune og
Undervisningsbygg?
 Hvordan kan kravspesifikasjonen være et nyttig verktøy
for deg i den jobben du skal gjøre i/for UBF?
9
Hensikt med kravspesifikasjonen
 Optimale bygg tilpasset leietakers virksomhet
 Entydige kravspesifikasjoner for byggenes livsløp
 Forutsigbart verdibevarende vedlikehold
10
Hensikt med kravspesifikasjonen
Fokus på:
 Lavest mulig livssyklus- og virksomhetskostnader
 Standardiserte bygg og løsninger
 Bærekraftige og miljøriktige bygg
 Enhetlige modenhets- og leveransekrav
 Erfaringsoverføring
 Strukturert fraviksprosess
11
Bystyrevedtak er innarbeidet i kravspesifikasjonen
Eksempler:
 LCC
 Universell utforming
 Miljøkrav:
 Passivhus
 Klimagassregnskap
 Arealeffektivitet, sambruk og flerbruk er et overordnet mål
for skoleanleggene
 Prinsipper for investeringsprosesser i Oslo kommune
12
Kravspesifikasjonen – ditt ansvar
 En samling styrende dokumenter
 Et effektiviserende støtteverktøy i arbeidet
13
Skoleanlegg
 Kravspesifikasjonen er et resultat av samarbeidet mellom
Utdanningsetaten, som er bestiller og leietaker, og
Undervisningsbygg, som eier av skolebyggene i Oslo
14
Ansvar
 Alle som skal planlegge, prosjektere og bygge skoler skal
ha inngående kunnskap i kravspesifikasjonen
 Kravene kan ikke velges bort uten forutgående
fraviksbehandling
 Undervisningsbygg lager opplæringsprogram
Oslo kommune
Utdanningsetaten
18.09.2013
Gode bygg for læring for alle
Utdanningsetatens virksomhetskrav
Avdelingsdirektør for skoleanlegg Harald Øvland
Seksjonssjef avd. for skoleanlegg, Bjørg Novang
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsetatens rolle
• Konseptvalgsutredninger kostnadsberegninger som
grunnlag for politiske beslutninger  skolebehovsplan
• Overordnet bestilling av skolekapasitet og skoleanlegg
kommer fra politisk foresatte (= Utdanningsetatens fullmakt)
• Utdanningsetaten bestiller skoleanlegg av Undervisningsbygg
og andre, private leverandører
– sikre tilstrekkelig kvalitet, men vurdert opp mot kostnader
– benchmarkingsprosjekt: Undervisningsbyggs prosjekter skal måles mot
prosjekter fra andre leverandører
18.09.2013
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utdanningsetatens krav til leverandør
• Rammer og mål angis i bestillingen fra Utdanningsetaten
• Leverandørs løsninger skal svare på Utdanningsetatens
funksjonskrav – fraviksprosess
• Tekniske løsninger i kravspesifikasjonen er preaksepterte, men
det kan være andre, like gode svar på funksjonskravene
• Nøkkel til suksess: Tett og god samhandling mellom bestiller
og utfører i prosjektene
18.09.2013
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Rammer for forprosjektering
• Arealnorm: funksjonsareal per elev skolen er dimensjonert for
– ved rehabilitering/ombygging må areal vurderes
– livssykluskostnader
• Konseptvalgsutredninger kalkuleres med ovenfra-og-nedprosesser
– må ikke leses nedenfra og opp
– fokus på kapasitet, kostnad og fremdrift: Planleggingsrammen og
elevtall skal være styrende for planleggingen
– ønsker livssyklusperspektiv
• Bestillers godkjenning av forprosjekt som svar på bestillingen
– AMU 1 for å redusere løsningsrisiko midtveis i forprosjektet
– Bestillers vurdering av forprosjekt/styringsdokument før KS2
18.09.2013
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Skoleanlegg 2012
• Del 1: Virksomhetskrav
• Del 2: Inventarskjema
med tekniske spesifikasjoner
• Del 3: Tekniske krav
18.09.2013
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Krav og forventninger til skoleanlegg
• Overordnede funksjonskrav
• Erstattet alle tidligere kravdokumenter
• Krav ved nybygg og totalrehabiliteringer, ellers retningsgivende
• Beskriver
– Politiske og økonomiske rammer
– Utforming av skoleanleggene
• Konkretiseres i Bygg for læring (Standardprogram for nye grunnskoler)
Internett: http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no
18.09.2013
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Krav og forventninger til skoleanlegg
•
•
•
•
•
•
•
•
Tilpasset og inkluderende læringsmiljø
Generalitet, sambruk og flerbruk
Universell utforming
Kunst og kulturaktiviteter
Lokale kulturhus
Positive opplevelser, kreativitet og samfunnsdeltagelse
Arbeidsmiljø fritt for mobbing, vold og rasisme
Bærekraftig utvikling
18.09.2013
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Utformingen av skoleanleggene
•
Skolebygg og uteområder skal tilrettelegge for elevtilpasset
og variert opplæring, samtidig som elevene sikres tilhørighet,
trygghet og ro rundt arbeidssituasjonen
–
–
–
–
–
–
–
Skoleanleggene utformes slik at de fremmer elevenes læring
Det legges til rette for bruk av varierte læringsstrategier
Arealene er egnet til flere typer aktiviteter og ommøbleringer
Det er en kombinasjon av åpne og avskjermede læringsarealer
Spesialutstyrte arealer kan også brukes til andre aktiviteter
God tilgang til fellesmateriell
Utearealene er en del av læringsarealet
18.09.2013
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Standard areal- og funksjonsprogram for
nye grunnskoler – Bygg for læring (2010)
• Vedtatt i Bystyret
• Standard for nye skoleanlegg
• Veiledende for rehabiliteringer
og utvidelser
• En mal for skolebygg som
fastsetter størrelse og funksjon
• MÅL:
effektivisere byggeprosessene
og bygge flere skoler fortere
18.09.2013
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Standard areal- og funksjonsprogram for
nye grunnskoler – Bygg for læring (2010)
• Tre standard skolebygg
– 1-7 skole: 840 elever (120 pr trinn)
– 8-10 skole: 540 elever (180 pr trinn)
– 1-10 skole: 780+60 elever, evt. spesialavdeling/mottaksklasser (60 pr
trinn 1-7, 120 pr trinn 8-10 + 60)
• Krav til fleksibilitet: nye skoleanlegg skal enkelt kunne endre
struktur og utforming
• De generelle læringsarealene organiseres i hjemmeområder
– Standardiseres som en ytre "boks" – rominndelingen skal kunne
"endres av skolen i løpet av en sommerferie uten store kostnader"
18.09.2013
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Brukermedvirkninger
• Hjemmeområdet
klasserom/grupperom/garderober/lærerarbeidsplasser
• Logistikken i bygget
funksjonenes plassering i forhold til hverandre
• Spesialutstyrte rom
bibliotek, musikk, kunst & håndverk, naturfag, mat & helse,
allrom/kantine, kroppsøving, særskilt tilrettelagt opplæring
• Uteareal
skolegård
18.09.2013
Kravspesifikasjonen
– bygg for god drift
Hvorfor er kravspesifikasjonen viktig for
Eiendomsavdelingen?
Eiendomsdirektør Tore Fredriksen
100990
– 1.1
9/18/2013
27
Kravspesifikasjonen
 Forankret i byrådsavdelingen og integrert i kommunens
investeringsregime
 En del av Undervisningsbyggs styringssystem (ProSmart+):
kravdokumenter, maler og skjemaer
28
Livsløpsperspektiv
– gir driftsvennlige løsninger
Kravspesifikasjonen skal ivareta løsninger:
 som enkelt kan tilpasses
endringer bygget
 som gir den laveste kostnaden
i et livsløpsperspektiv
 som gir kostnadseffektiv drift
og opprettholder realverdien
29
Behovet og bruken av byggene endrer seg over tid




Høyere krav til effektivitet
Behov for organisatorisk og økonomisk fleksibilitet
Ny teknologi og måter å jobbe på
Økt fokus på miljø og bærekraft – nye krav
 Teknisk tilpasningsdyktighet
 Fleksibilitet – muligheter til å endre planløsning
 Generalitet – muligheter til å endre funksjon
 Elastisitet – muligheter til å endre volum
30
For å oppnå dette må
 bygningene være
tilpasningsdyktige til endringer
i bruken av bygningen
 bygningene være
tilpasningsdyktige til nye
bygningskrav og bestemmelser
 materialer ha levetid iht.
planlagt forutsatt levetid for
bygningsdelen
31
Eksempel – Tekniske krav
Kap. 3.4 Generalitet og fleksibilitet – reservekapasiteter
 Ved dimensjonering av klimaanleggenes størrelse skal det
regnes 100% samtidighet i alle rom
 Luftmengder i aggregatene skal kunne økes med 15%
 Sjakter skal bygges med 20% reserveplass
 Horisontale føringsveier bygges med 20% reserveplass
 Unngå tekniske installasjoner i innvendige skillevegger
32
Tenk livsløp – ikke bare investering!
 Livssykluskostnader – life cycle costs (LCC) – omfatter alle
kostnader i løpet av en bygnings levetid, dvs. både
kapitalkostnad og alle kostnader til forvaltning, drift og
vedlikehold av bygget
33
Hva er LCC?
Livssyklus
Kroner
Utskifting
Utskifting
Utskifting
Utskifting
INVESTERING
VU
D
F
Vedlikehold
Drift
Forvaltning
Tid
34
Eksempel: Beregning av LCC
Forutsetninger
Areal
10 000 m²
Levetid
60 år
Realrente
5,0 %
Investering
400 000 000 kr
Forvaltningskostnader
100 kr/m²/år
Løpende drift eks. renhold og energi
130 kr/m²/år
Renholdskostnader
90 kr/m²/år
Energikostnader
130 kr/m²/år
Vedlikeholdskostnader
200 kr/m²/år
Årskostnad beregnes til
28 355 221 kr/år
35
Hvorfor beregne LCC?
 Synliggjøre totale kostnader forbundet med en investering
 Bidrar til mer kostnadseffektive løsninger i bygget, som gir
større forutsigbarhet for drift av ferdig bygg
 Riktig kvalitet på løsningene gjør at unødvendige
vedlikeholdsutgifter unngås
 Lov om offentlige anskaffelser - §6
36
Eksempler Del 3 – Tekniske krav
 B22 Bæresystemer
 B226 Kledning og overflate
 B226.1 Generelt
 Fasaden skal være av bestandige materialer, og det skal være
få fasadefelt med ulike materialtyper av hensyn til
vedlikeholdsintervall
 Utformingen skal ta hensyn til rasjonelt renhold og
vedlikehold
 B226.2 Fasade med teglforblending
 Fasade med teglforblending utføres i henhold til Byggforsk
detaljblad A 542.301
 Pussede teglvegger skal ikke bygges
37
Løsninger for kostnadsoptimal drift som
opprettholder realverdien til byggene
 Flere skoler med kompleks teknikk
 Høye ambisjoner - Energi og miljø
 «Røffe» løsninger tilpasset
brukerne
 Stor og bred eiendomsportefølje
 Stort behov for oppgradering og
vedlikehold
 Begrensede midler til vedlikehold
og rehabilitering
38
Eksempel Del 3 – Tekniske krav
 B44 Lys
 B442 Belysningsutstyr
 B442.2 Valg av armatur (utdrag)
 Innfelt armatur skal benyttes av hensyn til renhold og
inneklima – unntak for kontorer/arbeidsrom for lærere
 Nedhengt lysarmaturer skal ikke brukes i undervisningsrom
 Ved valg av armaturer, og plassering av disse, skal
”vandalsikkerhet” vurderes
 Alle armaturer skal være renholdsvennlige – skal kunne
utføres uten bruk av stige/stillas, så langt det lar seg gjøre
39
Eksempel Del 3 – Tekniske krav
 B23 Yttervegger
 B234 Vinduer, dører, porter
 B234.3 Åpningsbare vinduer
Skal ha følgende funksjoner:
 være innadslående
 være treveis med vaktmestervrider
 kunne settes i sikker lufteposisjon
 ha låsbar barnesikring
Det presiseres at rømning kun skal skje via rømningsdør
40
Helhetlig og tilstandsbasert planlegging og
gjennomføring av FDV
 Generisk vedlikeholdsbase med standard tiltak og
symptomer og kriterier for tilstandsvurdering
 Innlesing av tilstandsrapportene og vedlikeholdsplaner i
FDV systemet (LL3) for alle eksisterende bygg
 Nye og rehabiliterte bygg skal levere digitale
vedlikeholdsplaner for innlesing i LL3
 Vedlikeholdsplaner for hele byggets livsløp
 Enhetlig planlegging og prioritering av vedlikehold og
rehabilitering på tvers av hele porteføljen
41
Standardiserte løsninger
– gir stordriftsfordeler
 Standardisert bygningsmasse –
stordriftsfordeler ved innkjøp av
vedlikeholdstiltak
 Standardiserte løsninger –
stordriftsfordeler ved innkjøp av
servicetiltak
 Standardiserte løsninger –
forutsigbar drift for driftspersonell
 Gir forutsigbare kostnader for drift og
vedlikehold
42
Kravspesifikasjonen sikrer samhandling og
erfaringsoverføring
 Omfangsskjema sikrer at alle er omforent om hvilke deler
av kravspesifikasjonen som skal legges til grunn for et
prosjekt
 Fraviksskjema sikrer at alle er omforent hvilke krav som
ikke tilfredsstilles i et prosjekt
 Sikrer samhandling internt UBF, UDE, Vernetjenesten
Kravspesifikasjonen
– en samlet kravliste
Bli kjent med kravspesifikasjonen, tilhørende
maler/skjemaer og når bøkene benyttes
Seksjonsleder eiendomstjenester Runar Berget
100990
– 1.1
9/18/2013
44
Bokserien
45
Hvordan henger bøkene sammen?
 9 bøker pr i dag som vi har å forholde oss til (noen tilkommer)
 Rekkefølge:
• 1) Overordnede bøker
• 2) Kravbøker for formålsbyggene
• 3) Tekniske bøker for spesialfunksjoner og drift
• Bøkene er bygd opp med hjelpemaler og skjemaer og noen
rutiner spesifikt for virksomhetene
• De tekniske bøkene er bygget opp etter NS3451-2009 – som
også gjenspeiles i Merke- og FDV-leveransen
46
Overordnede bøker
47
Hvilke bøker, støtteverktøy og rutiner gjelder for
Undervisningsbygg?
http://www.kravspesifikasjon.oslo.kommune.no/fkok_skoleanlegg/
 I tillegg til Overordnede krav, FDV, DAK, Miljø og LCC, Merke
48
49
Omfangsskjema
 Definerer omfanget av krav i kravspesifikasjonene som
gjelder for nybygg- og rehabiliteringsprosjekter
 Hensikten er å sikre korrekt omfang og gjensidig forståelse
av bestilling og leveranse i det enkelte prosjekt
 Blir en bindende avtale mellom partene som følger
prosjektet som et saksdokument frem til overtakelse
 Opplæring vil bli gitt som egen opplæringsmodul
 Omfangsskjemaet skal fylles ut når prosjektet starter, jo
tidligere jo bedre
 Eget omfangsskjema for FDV-leveransen.
 Bedre omfangsskjemaer = mindre fravik, raskere prosess
50
Fravikshåndtering
 Kravene i kravspesifikasjonene kan fravikes der dette er
vurdert, godt begrunnet og godkjent
• Et fravik er et bevisst valg som avviker fra kravene i
kravspesifikasjonene
• Kan være uunngåelige, for eksempel i enkelte rehabiliteringsprosjekter der kravene ikke kan oppfylles på grunn av eksisterende
bygningskonstruksjon eller vernestatus
 For å fravike et krav skal et fravikskjema fylles ut og
godkjennes iht. rutine for fraviksbehandling
• Hensikten er å sikre en bevisstgjøring og god vurdering ved fravik
fra kravene, og en strukturert kvalitetsprosess
 Fravik som er gjengangere forsøkes samlet opp og vil være
gjenstand for senere revideringer av gjeldende bøker
51
Fraviksbehandling – prosess
 Prosjektleder/rådgiver beskriver fravik og fremmer dette i
henhold til gjeldende rutiner (elektronisk)
 Fravikssøknader blir oversendt Drift/Vedlikehold, gruppe med
fagrådgivere (møtes hver tirsdag)
 Alle fravik behandles, godkjente fravik som krever ytterlig
behandling oversendes UDE (hver fredag)
 Fravik behandles i felleskap med UDE hver onsdag
 Tilbakemelding til prosjektene etter onsdagsmøtene
 Prosessen kan ta inntil 14 dager
52
Tilbakemeldinger til oss er svært viktige!
Spørsmål?
100990
– 1.1
9/18/2013
54
LUNSJ
55
kl. 09:00
 Velkommen
Program
v/Tore Fredriksen
 Kravspesifikasjonen – ditt ansvar
v/Rigmor Hansen
 Kravspesifikasjonen – sikrer gode læringsarenaer
v/Harald Øvland/Bjørg Novang
 Kravspesifikasjonen – bygg for god drift
v/Tore Fredriksen
 Kravspesifikasjonen – en samlet kravliste
v/Runar Berget
kl. 10:45
Spørsmål
Lunsj
 Kravspesifikasjonen – et aktuelt og «levende» verktøy
v/Tore Fredriksen
 Kravspesifikasjonen – anvendelse i skolens levetid
v/Ketil Asklien, Anna Mosbergvik, Brynjulf Buraas, Thomas Ruud Kleppe
Spørsmål
 Oppsummering/avslutning
v/Tore Fredriksen
kl. 13:00
 Slutt
Kravspesifikasjonen
– et aktuelt og «levende» verktøy
Forvaltningsrutiner for å sikre kontinuerlig forbedring
og ajourhold
Eiendomsdirektør Tore Fredriksen
100990
– 1.1
9/18/2013
57
Er kravspesifikasjonen hogget i stein?
 Et verktøy for kontinuerlig
forbedring
 Kravspesifikasjon Skoleanlegg
utarbeidet 2007
 3. utgave som nå
implementeres
58
Eierskap og ansvar for forvaltning av
kravspesifikasjonen
 Kravspesifikasjon er en del av
Felles Kravspesifikasjon i Oslo
kommune (FKOK)
 Omsorgsbygg, Boligbygg,
Undervisningsbygg
 Godkjenning i Bystyrevedtak
 Felles kravspesifikasjon – Felles
forvaltning
59
Versjoner – Spørsmål svar – Kontaktinfo
 http://www.kravspesifikasjon.oslo.kommune.no/
 [email protected]
 SOS – tilknyttet hver av bøkene
 Fagansvarlig for bøkene
 Korreksjonslister årlig
 Nye versjoner – hvert 3. år – avhengig av endringsomfang
60
Tilbakemeldinger til oss er svært viktige!
61
Videreutvikling av bøkene




Erfaringer fra fraviksbehandling
Forslag til endringer, SOS
Endringer i forskrifter og nasjonale føringer
Tilleggsbøker – Svømmeanlegg, Idrettsbygg, Drift og
vedlikehold
Kravspesifikasjonen
– anvendelse i skolens levetid
En støtte for ulike roller/funksjoner i alle faser av
investeringsprosjekter og drift
Prosjektdirektør Ketil Asklien
100990
– 1.1
9/18/2013
Investeringsprosjekter i Oslo kommune

Bestiller / Utførerrollen
OVERORDNET BESTILLER
Byrådsavdelingen for
kunnskap og utdanning
(KOU)
BESTILLER
Utdanningsetaten (UDE)
OVERORDNET UTFØRER
Byrådsavdeling for kultur og
næring (KON)
UTFØRER
Undervisningsbygg Oslo KF
(UBF)
64
Investeringsprosjekter
 Skolebehovsplan utgangspunkt for
investeringsprosjekter med egne
bevilgninger
• Utdanningsetaten (UDE) er bestiller
 Rehab-prosjekter investeringsprosjekter med
samlebevilgning
• Leietaker/utleier samarbeid om
prioriteringer
Kravspesifikasjon skal være grunnlag for alle prosjektene
Forutsigbarhet også for besluttende myndighet – politikere
Hele eller deler av prosjektet? – Bruk omfangsskjema
65
Investeringsprosessen i Oslo kommune
66
Kravspesifikasjon – Omforent omfang og enhetlig
kvalitet på Oslo kommune sin bygningsmasse
 Pre-aksepterte løsninger
 Klarere utgangspunkt
 Vi forventer en merverdi
ved effektiv prosjektering
 Vi forventer at de som
arbeider i våre prosjekter
kan kravspesifikasjonen
 Økt effekt av rammeavtaler
 Gjentakelse
67
Prosjektgjennomføring – samhandling
Kravspesifikasjonen bør være tilgjengelig og brukes i alle
prosjektmøter
 Teamarbeid
•
•
•
•
•
•
•
Team 4 ++
Drift og forvaltning
Brukermedvirkning
Bestiller
Arkitekt
Prosjekterende
Byggeledelse
68
Kravspesifikasjon i prosjektforløpet
Kravspesifikasjonen
– anvendelse i skolens levetid
Bruk av bøkene fra konseptvalgutredning til byggefase
Byggherrens prosjekteringsleder Anna Mosbergvik
100990
– 1.1
9/18/2013
70
Kravspesifikasjonen – hvordan brukes bøkene i de
ulike fasene?
Konseptvalgutredning
eller kun deler av
denne, f.eks
alternativsanalyse/
mulighetsstudie
Skisser og oppstart
forprosjektering
Inkl. ev. programmering,
forundersøkelser,
brukermedvirkning
Forprosjektering
Inkl. AMU, husleie,
styringsdokument
Detaljprosjektering
Bygging inkl.
overlevering
Bøker som inngår i kravspesifikasjonen:









Overordnede krav
Miljø- og livssykluskostnader
Brukes aktivt i prosjekteringen
Skoleanlegg del 1 – Virksomhetskrav
Skoleanlegg del 2 – Inventarskjema
Skoleanlegg del 3 – Tekniske krav
DAK-manual
FDV-leveransekrav
Legges ved konkurransegrunnlag til entreprenør
Merkemanual
Maler for systemskjema
71
KVU-fasen
Konseptvalgutredning
eller kun deler av
denne, f.eks
alternativsanalyse/
mulighetsstudie
Skisser og oppstart
forprosjektering
Inkl. ev. programmering,
forundersøkelser,
brukermedvirkning
Forprosjektering
Inkl. AMU, husleie,
styringsdokument
Detaljprosjektering
 Fokusområder:







Utnyttelse av tomt
Kostnadseffektive skolebygg og krav fra kravspesifikasjonen
Tilpasningsdyktighet
Universell utforming
Bevaring
Grunnforhold
Tomtens beskaffenhet, ev. byggenes tilstand
 Hvem er involvert?
 Hovedsakelig arkitekt, noen tilfeller også RIB, RIV, og RIE
 Hvilke kravspesifikasjoner er aktuelle?
 Overordnede krav – sier noe om modenhet og leveranser
 Miljø- og livssykluskostnader – LCC-analyse
 Skoleanlegg del 1 – Virksomhetskrav
Bygging inkl.
overlevering
72
Forprosjekt
Konseptvalgutredning
eller kun deler av
denne, f.eks
alternativsanalyse/
mulighetsstudie
Skisser og oppstart
forprosjektering
Inkl. ev. programmering,
forundersøkelser,
brukermedvirkning
Forprosjektering
Inkl. AMU, husleie,
styringsdokument
Detaljprosjektering
 Hva skjer i denne fasen?








Eventuell programmering – videregående, spesialavdeling
Omfangsskjema
Skisser, brukermedvirkning
Forundersøkelser
Forprosjektering m/fraviksbehandling
Regulering
AMU-behandling (Arbeidsmiljøutvalget)
UBF/UDE: Husleieavtale, styringsdokument
 Hvilke kravspesifikasjons-bøker er aktuelle?





Overordnede krav
Miljø- og livssykluskostnader
Skoleanlegg del 1 – Virksomhetskrav
Skoleanlegg del 2 – Inventarskjema
Skoleanlegg del 3 – Tekniske krav
Bygging inkl.
overlevering
73
Overordnede krav – bruk i forprosjekt
 Innledende kapittel sier noe om overordnede krav mht.:
•
•
•
•
•
Miljø/LCC – med videre henvisning til eget dokument
Tilpasningsdyktighet
Bevaring
Universell utforming
Krav til drift og vedlikehold
 Definerer modenhets- og dokumentasjonskrav i de ulike fasene
 Bruke dokumentasjonskrav som
utgangspunkt for å lage en omforent leveranseplan
74
Eksempel leveranseplan – utdrag…
75
Miljø- og livssykluskostnader – bruk i forprosjekt
 Gir retningslinjer for hvordan prosjektet skal utarbeide:
• Miljøprogram/miljøoppfølgingsplan – henvisning til mal
• Nybygg: Klimagassregnskap (referanse og prosjektert)
• LCC-analyse – metoder for beregning
 Definerer miljøkrav
• Klima og energi
• Materialer
• Avfall
 Definerer beregningstekniske krav for LCCog alternativsanalyser
76
Eksempel på krav i Miljø-og livssykluskostnader
Kap. 2.2.2 Materialer
Kap 2.2.2.1 Innhold av farlige stoffer
 Det skal ikke benyttes materialer og materialsammenstillinger som bidrar
til sykdomsfremkallende eller sjenerende inneklima iht. TEK § 9-2.
 Produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som finnes på
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sin liste over prioriterte stoffer
(Prioritetslisten og stoffer på Kandidatlisten (REACH), se www.klif.no, er
uønsket og skal ikke benyttes. Det skal søkes miljøvennlige alternativer
(substitusjonsplikten).
 Eksempel på tilføyd tekst i beskrivelse til entreprenør:
Som dokumentasjon av kravene i TEK-10 § 9-2 og substitusjonsplikten skal
BREEAM sjekkliste A20 fylles ut av TE.
(Det henvises til DIBKs nye veileder om temaet: http://dibk.no/no/Tema/Miljo/Nyheter-miljo/Unnga-helse--og-miljoskadeligestoffer-i-bygg/ )
77
Skoleanlegg del 1 – Virksomhetskrav – bruk i forprosjekt
 Kravene i dokumentet er funksjonskrav stilt av Utdanningsetaten
 Prosjekteringsanvisning for løsninger i forprosjektet







Kap. 2 – Krav og forventninger
Kap. 3 – Bygg for læring – standardprogram for nye grunnskoler
Kap. 4 – Standard arealskjema
Kap. 5 – Prinsippskisser for hjemmeområder og fellesområder
Kap. 6 – Funksjonskrav relatert til elever og ansattes arbeidsmiljø
Kap. 7 – krav til IKT
Kap. 8 – Eksempler og standard utforminger
 KRAV ved nybygg og totalrehabiliteringsprosjekter
 RETNINGSGIVENDE ved mindre rehabiliteringer og vedlikehold
78
Skoleanlegg del 2 – Inventarskjema – bruk i forprosjekt
 Del 2 er en inventarliste med tekniske spesifikasjoner
 Inndelingen pr. rom iht. arealer definert i
standard arealskjema
 Listen viser krav til:





Overflater (vegg, gulv, himling, dører)
Audio, VVS, EL, IKT
Fast inventar
Løst inventar
Læremidler
 Listene er ikke uttømmende. Inventaret må tilpasses
det enkelte prosjekt og er å betrakte som et minimum
79
Skoleanlegg del 3 – Tekniske krav – bruk i forprosjekt
 Innledende kapittel med overordnede tekniske krav mht.:




Akustikk
Energi og vann
Generalitet og fleksibilitet – reservekapasiteter
Bygningskonstruksjon og bygningstekniske
hjelpearbeider
 Våtrom
 Inventar og kunst
 Tekniske krav, inndeling iht. bygningsdelstabell NS 3451
 Brukes som utgangspunkt når Teknisk beskrivelse skal
utarbeides til et konkurransegrunnlag for entreprenør
 Fraviksbehandling – søknad om fravik er som oftest basert på
dette dokument
80
Detaljprosjekt
Konseptvalgutredning
eller kun deler av
denne, f.eks
alternativsanalyse/
mulighetsstudie
Skisser og oppstart
forprosjektering
Inkl. ev. programmering,
forundersøkelser,
brukermedvirkning
Forprosjektering
Inkl. AMU, husleie,
styringsdokument
Detaljprosjektering
Bygging inkl.
overlevering
 Detaljprosjektering av UBFs rådgivere:
 De samme kravdokumentene som gjelder i forprosjektet gjelder i
denne fasen (videre detaljering av løsninger fra forprosjektet)
 Detaljprosjektering av totalentreprenør:
 Aktuelle kravdokumenter inngår i konkurransegrunnlaget
81
Byggefase
Konseptvalgutredning
eller kun deler av
denne, f.eks
alternativsanalyse/
mulighetsstudie
Skisser og oppstart
forprosjektering
Inkl. ev. programmering,
forundersøkelser,
brukermedvirkning
Forprosjektering
Inkl. AMU, husleie,
styringsdokument
Detaljprosjektering
Bygging inkl.
overlevering
 I gjennomføringsfasen vil aktuelle kravdokumenter som
inngår i konkurransegrunnlaget til entreprenøren være
gjeldende, enten som kontraktsdokumenter eller som
veiledende dokumenter
Kravspesifikasjonen
– anvendelse i skolens levetid
En støtte for ulike roller/funksjoner i alle faser av
investeringsprosjekter og drift
Seksjonsleder Brynjulf Buraas
Driftskoordinator Thomas Ruud Kleppe
100990
– 1.1
9/18/2013
83
Kravspesifikasjon for skoleanlegg
- en støtte i alle faser av drift og vedlikehold
Spørsmål:
 Hvorfor er kravspesifikasjonen viktig for Drift og
vedlikehold?
 Hvordan bruker Drift og vedlikehold kravspesifikasjonen?
 Hvordan bidrar kravspesifikasjonen til samhandling?
84
Hvorfor er kravspesifikasjonen viktig for Drift og
vedlikehold?
 Kravspesifikasjonen har et begrenset og definert utvalg av
gjennomprøvde og solide teknisk løsninger/materialvalg
som forlenger levetiden, reduserer slitasjen og forenkler
vedlikeholdet
 Kravene i FDV-, Merke- og DAK-manual bidrar til mer
effektiv og forsvarlig drift samt at det blir enklere å finne
frem
 Drift- og vedlikeholdsplaner fra byggeprosjekter og
leverandører – importeres inn i Landlord og ORRA
85
Morsom prosjektering – krevende drift?
86
Nøktern og funksjonelt?
87
Slik vil vi ha det
88
Hvordan bruker Drift og vedlikehold
kravspesifikasjonen?
 Ved inngåelse av nye rammeavtaler
 I kommunikasjon med utførende og leietaker
 Omfangsskjema
 Ved planlegging, bestilling, utførelse og kontroll av driftog vedlikeholdstiltak
89
Hvordan bidrar kravspesifikasjonen til samhandling?
 Erfaringsoverføring i kommunikasjon mot nye byggeprosjekter
 Drift og vedlikehold kan og bør kobles inn i utviklingsfasen
 Direkte kontakt underveis i prosessen med fravik
 Tenk på hvordan man ser for seg å bruke og vedlikeholde det man
bygger
 Vi bygger veldig mye bra skoler, men er løsningene bra?
90
Oppbrett er bra?
91
Hva skjer om man står på denne?
92
Er denne i veien?
93
Enkel tilgang?
Spørsmål?
100990
– 1.1
9/18/2013
Oppsummering/avslutning
Eiendomsdirektør Tore Fredriksen
100990
– 1.1
9/18/2013
96
Oppsummering
 Kravspesifikasjonen for Skoleanlegg omfatter bygging,
forvaltning, drift og vedlikehold av alle skolebygg i Oslo
 Kravene og modeller for gjennomføring av prosjekter er
forankret i det kommunale systemet
 Kravspesifikasjonen skal følges av alle!
 Omfangsskjema regulerer hvilke deler av kravspesifikasjonen
som skal benyttes i det enkelte prosjekt
 Fraviksskjema regulerer hvilke krav som er godkjent å fravike i
det enkelte prosjekt
97
Opplæring – kursplan – høsten 2013
 Kurs 1 – Innledende prosjektfase
uke 42/43
 Overordnet kravspesifikasjon, LCC og miljø
 Kurs 2 – Støtteverktøy
uke 42/43
 Omfangsskjema
 Fraviksbehandling
 FDV-manual, Merkemanual og DAK-manual
 Kurs 3 – Skoleanlegg
uke 45
 Virksomhetskrav (del I) og Inventarskjema med
tekniske spesifikasjoner (del II)
 Kurs 4 – Skoleanlegg
uke 45
 Tekniske krav (del III)
Det vil i tillegg bli mulig å shoppe kursmoduler som passer inn i prosjektfasen
98
Avslutning
 Følg med på nettsidene www.fkok.no
99