1
Barn og unge er
framtidas kompetanse
Kompetansebegrepet er hentet fra arbeidslivet, men har i løpet av de
siste tiårene fått en stadig større plass i utdanningssystemet. Her utdypes
kompetansebegrepets betydning og utvikling i barnehage og skole.
Barnehagen
Barnehagens formål er å ivareta barnas behov for
omsorg og lek og fremme læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling, i samarbeid og forståelse med hjemmet.
Rammeplanen sier at innholdet
i barnehagen skal bygge på et
helhetlig læringssyn der omsorg og lek,
læring og danning er sentrale deler.
Barnehagen er en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen sier at innholdet i barnehagen skal bygge
på et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial
og språklig kompetanse og fagområdene viktige
deler av barnehagens læringsmiljø. Rammeplanen
inneholder ikke kompetansemål, men beskriver sju
fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Fagområdene er i stor grad de
samme som barn senere møter som fag i skolen.
Det er en pågående diskusjon om læring i barnehagen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
og andre har argumentert for at det trengs mer
læring i barnehagen slik at barn blir bedre forberedt
til skolen. Professor Mari Rege ved Universitetet i
Stavanger har også vært en forkjemper for at tidlig
læring er det mest effektive vi har for at barna våre
skal lykkes i arbeidslivet.
Motforestillingene mot et økt læringsfokus i barnehagen har ofte bakgrunn i en bekymring for at det
vide repertoaret som begrepet læring kan romme,
skal bli snevrere og at økt læring i barnehagen skal
redusere barndommens egenverdi. Det er også
en stor skepsis i sektoren for å kartlegge barns
ferdigheter.
NESTE
BARN OG UNGE ER FRAMTIDAS KOMPETANSE
2
Evalueringen av kunnskapsløftet avdekker manglende sammenheng i læreplanverket, og at generell del
og prinsipper for opplæringen i liten grad er del av skolenes lokale læreplaner.
I forarbeidene til Kunnskapsløftet var det en stor
diskusjon om bredden i kompetansebegrepet.
Kvalitetsutvalget foreslo basiskompetanse:
gen. Her er enkelte kompetanseområder utdypet;
sosial og kulturell kompetanse, læringsstrategier
og motivasjon for læring og elevmedvirkning. I
tillegg er også Læringsplakaten som beskriver ulike
kompetanser som skolen er forpliktet til å ivareta,
innlemmet i dette kapittelet.
• lese- og skriveferdigheter samt regneferdigheter
og tallforståelse
• ferdigheter i engelsk
• digital kompetanse
• læringsstrategier og motivasjon (innsats og
utholdenhet)
• sosial kompetanse
Evalueringen av kunnskapsløftet avdekker manglende sammenheng i læreplanverket, og at generell del og prinsipper for opplæringen i liten grad er
del av skolenes lokale læreplaner. Det er ikke gjort
grundige analyser av i hvilken grad kompetansemålene i fagene reflekterer bredden i kompetansebegrepet.
Regjeringen med Statsråd Clemet valgte å definere
den fagovergripende kompetansen som grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet; å kunne
lese, å kunne skrive, muntlige ferdigheter, å kunne
regne og digitale ferdigheter. Ved bare å vektlegge
ferdigheter, kunne dette kritiseres som en smalere
forståelse av kompetansebegrepet.
Den forrige regjeringen med statsråd Kristin Halvorsen pekte i Meld. St. 20 på sosial kompetanse,
evne til innovasjon og kreativitet, kunnskap om
forskjellige kulturer og språk, evne til å takle den
digitale utviklingen samt kunnskap om demokratiske verdier og menneskerettigheter som viktige
kompetanseområder som vil få større betydning i
et framtidig samfunn.
Kunnskapsløftet –
behov for justeringer?
Ny regjering i 2005 med statsråd Djupedal, la til et
nytt kapittel som de kalte prinsipper for opplærin-
Ludvigsen-utvalget har startet en utredning av
NESTE
BARN OG UNGE ER FRAMTIDAS KOMPETANSE
kompetansebegrepet som viser til ulike læreplaner i
Norge og i andre land. Det legger et bredt kompetansebegrep til grunn for sitt arbeid ved å understreke at kompetanse omfatter både kognitive,
praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Ludvigsen-utvalget leverte sin delutredning 3. september 2014. 15. juni 2015 kommer
hovedutredningen.
Petter Aasen, professor i utdanningsvitenskap og
delansvarlig for evalueringen av Kunnskapsløftet
som styringsreform, kritiserer Ludvigsen-utvalgets
delutredning som utflytende og anbefaler utvalget å
støtte seg på nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for
livslang læring som ble vedtatt i 2011. Han mener
at det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er et
godt utgangspunkt for å tydeliggjøre at kompetanse i fag handler om kunnskap og ferdigheter
innenfor fagenes rammer, og i tillegg fagovergripende kompetanser som for eksempel kritisk tenkning
og problemløsning.
Internasjonal kontekst
Ludvigsen-utvalget har bestilt en forskningsgjennomgang av en forskergruppe ledet av Ola Erstad
ved Universitetet i Oslo: Om fremtidens kompetansebehov - En systematisk gjennomgang av internasjonale og nasjonale initiativ.
Denne gjennomgangen viser at det er vanskelig
å sted- eller tidfeste hvor og når internasjonale
initiativ om 21st century skills og fremtidige kompetansebehov oppsto. Grunnen er at slike initiativ
springer ut av mer overordnede perspektiv på
forholdet mellom samfunnet og de utfordringene
vi må forholde oss til i fremtiden. Dermed er det et
relativt sammensatt bilde som avtegner seg, med
ulike interessenter, aktører, organisasjoner og ulike
initiativ som ligger til grunn for de initiativ om fremtidens kompetansebehov vi ser i dag.
Et viktig utgangspunkt for alle relevante initiativ er
deres betraktninger om kunnskapssamfunnet. Disse diskusjonene representerer utgangspunktet for
3
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) beskriver
formelle kvalifikasjonskrav og krav til læringsutbytte
på ulike nivåer/ tidspunkter i utdanningssystemet,
inkludert avsluttet grunnskole og videregående
opplæring. Formålet med NKR er å vise progresjon
og sammenheng til arbeidsliv og samfunnsliv og gi
grunnlag for sammenligning og mobilitet på tvers
av land. Følgende kompetansedefinisjon er lagt til
grunn i rammeverket:
Kompetanse er å kunne anvende
kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk
tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
dagens perspektiver og diskusjoner om fremtidskompetanser. Overgangen fra industrisamfunn til
kunnskapssamfunn indikerer viktige skifter i måten
vi betrakter kompetansebehov, endring, innovasjon
og utdanningens rolle i samfunnet på. Utdanningen blir et enda sterkere virkemiddel for å kunne
håndtere overgangen til en ny samfunnsformasjon
basert på foredling og utvikling av kunnskap i ulike
sektorer av samfunnslivet.
OECD lanserte Skills Strategi i 2012. Bakgrunnen
for strategien er at kompetanse alltid har vært en
fordel - om ikke en nødvendighet – i arbeidslivet. I
dag er det å ha dyktige arbeidstakere avgjørende
for land som konkurrerer i en avansert økonomi.
Kompetente arbeidstakere er både mer produktive, gir økt produktivitet og styrker grunnlaget for
bærekraftig vekst.
I løpet av de siste fem tiårene har balansen mellom de ulike delene av arbeidslivet og hva slags
ferdigheter som kreves, vært skiftende. Yrker, både
NESTE
BARN OG UNGE ER FRAMTIDAS KOMPETANSE
4
tradisjonelle og nye, trenger ansatte med høyere
kompetanse. Denne trenden forventes å fortsette,
men arbeidsgivernes behov for spesifikke ferdigheter er i stadig endring - og er vanskelige å forutsi.
OECD rapporten Skills Strategy Action Report
Norway bruker begrepet karriereferdigheter som
betegnelse på hva som er viktig for å håndtere i
et stadig mer mangfoldig arbeidsliv med mange
muligheter og stadige valg. Det anbefales å utvikle
karriereferdigheter i alle deler av utdanningssystemet. Følgende karriereferdigheter vektlegges:
Selvinnsikt
•å kunne identifisere sine interesser og behov
og kjenne sin kompetanse
•å ha god forståelse av hvem man er som person, og hvilke styrker og svakheter man har
•å være bevisst på hvilke krav og forventninger
man har til arbeidslivet
Valgkompetanse
•å ha evnen til å ta gode valg
•å ha kunnskap om forskjellige måter valg kan
tas på, bevissthet om hvordan man selv tar
valg, og bevissthet om hvilke valg som kan
være hensiktsmessige i en bestemt situasjon
Kjenne sine muligheter
•å ha kjennskap til hvilke muligheter som finnes, hva disse mulighetene kan innebære, og
hvordan man kan gripe mulighetene
Ferdigheter i å håndtere overganger
•å kunne håndtere utfordringer knyttet til overganger, for eksempel fra utdanning til arbeidsliv, fra én jobb til en annen eller fra arbeidsliv
tilbake til utdanning
Som et ledd i Skills Strategy har OECD utviklet
prosjektet Education and Social Progress (ESP).
Prosjektet skal belyse betydningen av sosiale og
emosjonelle ferdigheter for å oppnå et godt liv i bred
forstand. Prosjektet tar sikte på å forstå hvilke læringsarenaer som former de ferdighetene som er viktige for individuell trivsel og samfunnsmessig vekst.
Prosjektet fokuserer på:
• Et bredt perspektiv på fordelene av å ha
høy kompetanse, som bedre jobber, sunnere livsstil, aktivt medborgerskap, tryggere samfunn og bedre livstilfredshet.
• Betydningen av sosiale og emosjonelle
ferdigheter som utholdenhet, fleksibilitet og
tilpasning i utviklingen av barns muligheter
for å lykkes i livet.
• Rollen familie, skole og samfunn spiller
som læringsarenaer i utviklingen av barns
kompetanse.