Nasjonale forventninger til kommunale og regionale planer – og litt

Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Nasjonale forventninger til kommunale og
regionale planer – og litt til…
Terje Kaldager
Kongsberg 2.desember 2015
Planverktøy i Plan- og
bygningsloven
Nivå
Nasjonalt
Regionalt
Lokalt
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Retningslinjer
og føringer
Midlertidig
båndlegging
• Nasjonale
forventninger
• Statlige
planretningslinjer
• Statlige planbestemmelser
• Regional planstrategi
• Regionale planer
med retningslinjer
• Kommunal
planstrategi
• Kommuneplanens
samfunnsdel og
kommunedelplan
Bindende
arealplaner
• Statlig arealplan
• Regional planbestemmelse
(inngår i
bindende planer)
• Kommuneplanens
arealdel
• Reguleringsplan
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tittel på presentasjon
3
Statens organisering…
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tittel på presentasjon
4
Nasjonale forventningers rolle i
plansystemet
•
De nasjonale forventningene peker på oppgaver og
interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene
og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og
bygningsloven i den kommende perioden for å bidra til
gjennomføring av nasjonal politikk.
•
En klargjøring av regjeringens forventninger er ment å bidra til
at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn
nødvendig
•
De bygger på vedtatt politikk formulert gjennom meldinger og
proposisjoner til Stortinget, statlige planretningslinjer mv.
•
De omfatter prioriterte tema, men ikke alle statlige interesser,
oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Grunnlag for rulleringen
Erfaringer med forventningene fra 2011 og
anbefalingene for de nye
– Nyttig med en slikt oversikt - særlig for
planstrategiene
– Bør peke på færre, utvalgte
samfunnsutfordringer
– Regjeringen bør synliggjøre egen innsats
Det politiske utgangspunktet i 2015
– Regjeringens satsing på økt lokalt selvstyre
– Regjeringens satsing på enklere og mer
effektiv planlegging
– Tydelig på statens rolle i planleggingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hovedbudskapene
• Gode og effektive planprosesser
• Bærekraftig areal- og
samfunnsplanlegging
• Attraktive og klimavennlige by- og
tettstedsområder
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Gode og effektive planprosesser
Felles mål
•
Raskere utbygging av bolig, næring og samferdsel
•
Godt kunnskapsgrunnlag og effektive planprosesser
Hva gjør regjeringen?
Forenkler regelverket, innsigelsesforsøket,
tilrettelegger for digitale planprosesser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Gode og effektive planprosesser
Hva forventes av fylkeskommunene og
kommunene?
•
Økt lokalt selvstyre gir økt ansvar
•
Bruker planstrategiene aktivt til å prioritere, og ikke
planlegger mer omfattende enn nødvendig
•
Se sammenheng mellom kommunale planstrategier
og kommunereformen
•
Sikrer godt kunnskapsgrunnlag og tidlig
interesseavklaring gjennom gode prosesser med
berørte parter – aktiv bruk av planforum
•
Tar i bruk mulighetene for forenkling som ligger i
loven
•
Tar i bruk digitale planverktøy
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging
Felles mål
•
Lavutslippssamfunnet 2050
•
Tilpasse samfunnet til klimaendringene
•
Økt verdiskaping, innovasjon og vekst i nye grønne næringer
•
Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene
Hva gjør regjeringen?
Statlige planretningslinjer for klimatilpasning, fylkesvise klimaprofiler, strategi for
bioøkonomi, forenkling av utmarksforvaltningen, veiledning for planlegging i sjø
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging
Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene?
•
Reduserer klimagassutslipp og energibruk gjennom plan og lokalisering
•
Forebygger risiko og sårbarhet i samfunns- og arealplan og byggesak, særlig vekt på
klima
•
Legger til rette for vekstkraft og verdiskaping gjennom kompetanse, innovasjon og
arealer, der viktige natur- og kulturminneverdier ivaretas
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder
Felles mål
•
Tette, levende og sunne byer og tettsteder med nok og varierte boliger
•
Samordning av areal- og transportplanleggingen
Hva gjør regjeringen?
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging,
Intercitysatsingen, belønningsordning for sykkeltiltak, bymiljø- og byutviklingsavtaler,
områdeprogram og pilot- og forbildeprosjekter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder
Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene?
•
Sikrer effektiv arealutnyttelse, utvikler velfungerende knutepunkter, og legger til rette
for kollektivtransport, sykkel og gange
•
Sikrer tilstrekkelig og variert boligbygging
•
Sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljø, grønnstruktur og områder for
lek, idrett og nærfriluftsliv
•
Utvikler levende by- og tettsteder gjennom varierte funksjoner og sosiale
møteplasser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Erfaringer til nå
• Nyttig med en oversikt som fanger de viktigste utfordringene
• Positivt at mer prioriterende enn forrige
• Brukes som sjekkliste i arbeidet med planstrategiene
• Kort og oversiktlig – treffer for politikeropplæring
• Kun ett av flere utgangspunkt for planleggingen
• Motstridende mål
• Ikke konkret nok
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hva nå?
• Forventningene skal legges til grunn for den løpende
planleggingen
• Forventningene skal legges til grunn for planstrategier
• Forventningene skal "regionaliseres"
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tittel på presentasjon
15
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nasjonal politikk inn i regional og lokal planlegging
•
•
•
•
Nasjonal politikk skal legges til grunn
Må formidles tidlig og tydelig inn
Staten skal være en medspiller /partner i planprosessene.
Fylkeskommune og fylkesmann må sette seg sammen og
regionalisere den nasjonale politikken – hva betyr det her i
Buskerud?
• Fylkesmannen må inn i planprosesser der det er viktig. Både
fylkeskommune og fylkesmann har et viktig ansvar for å finne ut
hvor det er viktig.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tittel på presentasjon
17
Regional planstrategi
•
•
•
•
regionale utviklingstrekk og utfordringer,
vurdere langsiktige utviklingsmuligheter
ta stilling til langsiktige utviklingsmål
ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre
regional planlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
3. desember 2015
18
Kommunal planstrategi
• Drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling
– Langsiktig arealbruk
– Miljøutfordringer
– Sektorenes virksomhet
– Kommunens planbehov
• Innhente synspunkter fra relevante aktører gjennom bred medvirkning
• Ta stilling til videreføring eller revidering av gjeldende kommuneplan
• Vurdere om det er behov å igangsette arbeid med arealplaner
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommuneplanprosessen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Statlige planretningslinjer
§ 6–2 Statlige planretningslinjer
Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet eller for
et geografisk avgrenset område.
Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved:
a) statlig, regional og kommunal planlegging etter loven her,
b) enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter loven
her eller annen lovgivning.
•
•
•
markere nasjonal politikk på områder som det er spesielt viktig blir fulgt opp i
planleggingen
primært gjelde selve innholdet i planleggingen, f.eks. mål og verdier som skal
legges til grunn, og hvordan ulike interesser og hensyn skal ivaretas og
avveies
kan være grunnlag for innvending, innsigelse/klage
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
21
Gjeldende RPR/SPR
•
SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014)
•
SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011)
•
SPR for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009)
•
RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995)
•
RPR for vernede vassdrag (1994)
•
RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) – opphevet 26. september 2014
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
22
Revisjonsarbeidet – del 1
•
Høst 2012 – miljøvernminister Solhjell satte i gang revisjon av gjeldende RPRATP som ledd i en helhetlig bymiljøsatsing
•
Bakgrunn for revisjonen
– Eksisterende retningslinjer 20 år gamle
– Ikke oppdatert i forhold til gjeldende politikk
– Ikke oppdatert i forhold til ny virkemiddelbruk
– Adresserte ikke vekstutfordringene i storbyregionene
•
Vår 2013 – varslet i
– Boligmeldingen
– Nasjonal Transportplan
•
September 2013 – sendt på alminnelig høring
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Revisjonsarbeidet - del 2
•
Regjeringsskifte oktober 2013 – Jan Tore Sanner ny kommunal- og
moderniseringsminister – med ansvar for plan
•
KMD opprettet 1.1 2014 – med ansvar for hele PBL. Planavdelingen inngår i
KMD.
•
Prioriteringer i regjeringsplattformen:
– Legge til rette for at flere kan reise kollektivt eller bruke sykkel
– Forsterke satsingen på kollektivtrafikk i storbyene
– Legge til rette for effektive kollektivknutepunkter
– Legge best mulig til rette for økt boligbygging
– Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets
behov
– Bygge vei og bane raskere ved å redusere planleggingstiden
•
Nye retningslinjer vedtatt av Regjeringen 26. september 2014
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
24
Hensikt
Hensikten med retningslinjene er:
• å oppnå samordning av bolig-, areal- og
transportplanleggingen
• bidra til mer effektive planprosesser.
• bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat
og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
25
Retningslinjenes mål
•
•
•
•
•
•
•
•
fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet
og effektiv trafikkavvikling.
utvikle bærekraftige byer og tettsteder
legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
fremme helse, miljø og livskvalitet.
fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder
redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige
transportformer. (I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i
persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel
og gange.)
tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet
gode regionale løsninger på tvers av fylkes- og kommunegrensene.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
26
Retningslinjene - hovedpunkter
•
Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes
•
Hovedtrekk i utbyggingsmønster og transportsystem bør avklares i regionale areal- og
transportplaner som trekker langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og
store sammenhengende natur-, landbruks- og friluftsområder.
•
By – og tettstedsutvikling bør skje gjennom fortetting, transformasjon og høy
arealutnyttelse. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for
arealutnyttelse ut over det som er typisk. Dette gjelder også i kollektivknutepunkter.
Fortettingspotensialet bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk.
•
Nye utbyggingsområder bør ligge sentrumsnært og ses i sammenheng med behov for
infrastruktur.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hovedpunkter forts.
•
Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikk skal prioriteres i
planleggingen.
•
Planleggingen skal styrke sykkel og gange som transportform.
•
Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse
transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for
sykkel og gange utredes.
•
Retningslinjene gjelder for også for lokalisering av handel og for besøks- og
arbeidsplassintensive statlige virksomheter .
•
I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, viktig
naturmangfold, overvannshåndtering, god matjord, kulturhistoriske verdier og
estetiske kvaliteter.
•
Statlig plan skal vurderes for viktige samferdselstiltak.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
28
Ny SPR – hva har vi fått?
•
Regjeringen har gitt tydelige signaler om at samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging er et særlig viktig tema for kommunal, regional og statlig
planlegging
•
Retningslinjene fastsetter viktige prinsipper for by- og tettstedsutvikling
•
Samordnet areal- og transportplanlegging er viktig som klimatiltak
•
SPR utgjør et overordnet rammeverk - kommunene vil være sentrale i arbeidet med
å finne de gode løsningene, i samarbeid med regionale og statlige myndigheter
•
En overbygning for statlige tiltak og satsinger
•
SPR utgjør et formelt innsigelsesgrunnlag etter PBL, men samtidig klare politiske
signaler om at innsigelser skal begrenses
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Begreper i SPR-BATP
der det kan være behov for regionalisering
• Kompakte byer og tettsteder
• Langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og
LNF(R)
• Høy arealutnyttelse
• Arealutnyttelse ut over det som er typisk
• Jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov
• Lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset
eksisterende og planlagt senterstruktur og
kollektivknutepunkter
• Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge
lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes
innsigelse eller innvending
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
30
Innsigelser
•
•
•
•
Regjeringen ønsker bedre og raskere planprosesser
Regjeringen ønsker færre innsigelser
Regjeringen ønsker færre innsigelsesmyndigheter
Regionale og nasjonale hensyn skal innarbeides i planene slik at
innsigelser kan unngås
• Det er ikke innsigelser eller ei som er det viktigste, men hvordan
få til gode planer og planprosesser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tittel på presentasjon
31
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tittel på presentasjon
32
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tittel på presentasjon
33
Innsigelsesmyndigheter
Andre kommuner: Saker av vesentlig betydning for kommunen.
Avinor AS: Luftfartsanlegg drevet av Avinor. (SD)
Biskopene/bispedømmerådene: Kirker og kirkegårder (KKD)
Direktoratet for mineralforvaltning: Massetak, bergverk (NHD)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Planer knyttet til virksomheter som håndterer farlige stoffer, transport av farlig gods, brannsikkerhet, herunder tuneller og
underjordiske anlegg (JD)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: - Sivilforsvarsdistriktene: tilfluktsrom (JD)
Fiskeridirektoratets regionkontor: Fiskeri, tang- og tarehøsting (FKD)
Forsvarsbygg: Forsvarets interesser (FD)
Fylkesmennene: Forurensning/vannmiljøkvalitet/klima/miljø-, naturmangfold, friluftsliv og landskapshensyn (MD), helsemessige forhold herunder miljørettet helsevern (HOD). Barn
og unges interesser (BLD/KD). Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (JD). Jord- og skogbruk (LMD)
Fylkeskommunene: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapshensyn/friluftsliv regionale planinteresser/planfaglig kvalitet (MD), fylkesveger (SD), havbruksinteresser (FKD)
Mattilsynet: Fiskesykdommer, drikkevann (HOD)
Oljedirektoratet: Etablerte og planlagte landanlegg og rørledninger for petroleumsvirksomhet knyttet til utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel (OED)
Politidistriktene: Kriminalitetsforebygging (JD)
Luftfartstilsynet: Støyhensyn ved lufthavnsdrift og reglene om luftfartshinder (SD)
Kystverket: Havne- og farvannsforvalting, utnyttelse av sjøområder, kaianlegg, sjøverts transport (FKD)
Jernbaneverket: Jernbaner, jernbanetransport (SD)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Energi-, skred-, vassdrags- og grunnvannsspørsmål (OED)
Områdestyrene for reindriftssaker: Reindrift (LMD)
Riksantikvaren: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser (MD)
Sametinget: Samiske kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser (MD) Samisk kultur og næringsutøvelse
Statens vegvesen: Riksveger, vegtransport (SD)
Kommunalog moderniseringsdepartementet
Statsbygg:
Bygge- og eiendomspolitikk og samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur (FAD)
Tittel på presentasjon
21 innsigelsesmyndigheter
12 departementer
34
Innsigelser er nødbremsen
• Kystverket reviderer temaveiledere
• Kystverket og Forsvarsbygg reviderer interne rutiner
• Mattilsynet og jernbaneverket flytter innsigelsesmyndigheten fra
lokalt til regionalt eller statlig nivå
• Klima- og miljødepartementet, Jernbaneverket og Kystverket
definerer nasjonale og viktige regionale
hensyn /innslagspunktet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tittel på presentasjon
35
Samordningsforsøket
• 3-årig prosjekt fra høsten 2013
• Mål: mer effektiv og målrettet behandling av plansaker
• Fra starten: Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, SørTrøndelag og Nordland
• Fra 2015: Buskerud, Oppland, Telemark, Vest-Agder, Møre- og
Romsdal og Troms
• Fylkesmannen kan avskjære innsigelser som er motstridende eller
mangelfullt begrunnet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tittel på presentasjon
36
Erfaringer med samordningsforsøket
•
•
•
•
•
•
Tettere kontakt mellom fylkesmann og innsigelsesmyndighetene
Fylkesmennene organiserer dette forskjellig
Økt fokus på at eventuelle innsigelser skal begrunnes godt
Få innsigelser er til nå avskåret
Alle berørte statsetater blir ikke trukket inn i planprosessene
Planforum er fortsatt viktig
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tittel på presentasjon
37
Forenkling av plandelen av plan- og bygningsloven
• Loven fungerer i all hovedsak godt
• Potensialet for å redusere behandlingstiden er størst i de store
kommunene (50-300.000)
• Det er mange små endringer som må til – pluss god
prosessforståelse
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tittel på presentasjon
38
Forenklingstiltak under vurdering
• Dispensasjonsbestemmelsene
• Parallell behandling av plansak og byggesak
• Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler
• Endring og oppheving av planer
• Oppstartmøter for private planinitiativ
• Økt bruk av områderegulering
• Bedre harmonisering og mer effektiv samordning mellom
plan- og bygningsloven og tilgrensende regelverk
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
39
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Takk for oppmerksomheten!
www.planlegging.no