1. No category

Klimaendringene:
Utfordringer sett fra Finans Norge
Mia Ebeltoft
GOVrisk: Dagens diskusjonstema
• Hvilke utfordringer klimaendringene representerer for
dagens erstatningsordninger for naturskade.
• Påvirker erstatningsordningene kommunenes
klimatilpasningsarbeid?
• Kan nye innretninger på erstatningsordninger bidra til at
kommunenes klimatilpasningsarbeid vris i en enda mer
forebyggende retning?
2
Klimaendringenes
påvirkning på
skadebildet
3
Stort problem allerede i dag...
Flomhendelser vil øke med 40 %
Overvannsskader med 100 %,
150%, 200%?
For 3.
gang!
§#æ!
4
Global trend…
1970 - 2013
Naturkatastofer og
ekstremvær øker
i takt med ”manmade”- ulykker
Kilde: Sigma Swiss Re
5
Globalt: Forsikret vs
uforsikret
6
Norge: Naturskader – lovpålagt system
Landbruksdep
Justisdep. (Lov om
Naturskadeforsikring)
Norsk
Naturskadepool /NNP
Statens
naturskadefond
Skader som
ikke dekket av
NNP
Ingen mandat for
å tenkte klima
eller forebygging!
Selskapet utligner ”naturskader” mot NNP
Skadeforsikringsselskap
Forebrygging av naturskader:
NVE og kommunene (ROSanalyse/plan og bygningsloven)
Skadelidte
skadelidte
7
7
To ulike forsikringssystemer
Andre ”klimarelevante skader”
Priset individuelt (konkurranse)
•
•
Vannskader (overvann og tilbakeslag)
Skader knyttet til strømbrudd
•
Bilskader (grunnet nedbør/overvann
og naturskader)
Naturskader:
Solidarisk system – samme ”pris”
•
Norsk Naturskadepool
Naturskadeerstatningsloven
–
§ 1.Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også
forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende
ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade
forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som
skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.
–
•
•
Det enkelte selskapet skal kun betale egen markdesansdel –
utligning via Norsk Naturskadepool (NNP)
–
Obligatorisk medlemskap for alle selskaper som selger
”brannforsikrings” i Norge
Premie settes av NNP styre – basert på historiske data, ikke
prognoser i fremtiden (klimascenarioer).
I dag: 7 promille hav husforsikring.
•
Statens Naturskadefond
•
§ 1.Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for
naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre
seg mot skaden ved en alminnelig forsikring.
Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får
dekket skaden av en forsikring.
Avbrudd (Business Interruption)
•
•
Nytt: Brann grunnet ”tørre” vintre
•
Følgeskader (fuktskader i hus),
brygger, tap av tomt, skader som ikke
er dekket av boligforsikringen eller
NNP
•
8
Norge: vannskader
øker mest.
9
Vannskader har tatt
igjen brannskader…
Kilde: VASK
Vanninntrengning
utenfra
Erstatning i 1000 kr
Tilbakeslag
i ALT
Andel
2008
361402
324305
= 685 707,0
27 %
2009
281260
319310
= 600 570,0
21 %
2010
572773
338594
= 911 367,0
21 %
2011
787751
383266
= 1 171 017,0
33 %
2012
461519
360052
= 821 571,0
26 %
2013
842823
429085
= 1 271 908,0
35 %
Snitt årlig antall
2008-2012
551 255
359 102
Kilde:
http://www.fno.no/Hoved/Statistikk/skadeforsikring/
http://vask.fno.no/
http://nask.fno.no
10
Vannskader vs naturskader
Snitt årlig antall meldte skader
2010-2013
Flomskader NP
10 %
Stormflo - NP
8%
Stormflo - NP
4%
Vanninntrengning
utenfra
59 %
Tilbakeslag/
stopp i avløp.
27 %
Snitt årlig erstatning 2010-2013
Vanninntrengning
utenfra
43 %
Flomskader NP
25 %
Tilbakeslag/
stopp i avløp.
24 %
Kilde: Finans Norge
11
Trend
Norge
Erstatningsutbetalinger 2008 - 2013
900
800
700
600
Vanninntrengning utenfra
500
Tilbakeslag, stopp i avløp
400
Flom (NP)
Stormflo NP)
300
200
100
2008
2009
2010
2011
2012
2013
12
Trend
Norge...
Antall meldte skader 2008 - 2013
25 000
20 000
15 000
Vanninntrengning utenfra
Tilbakeslag, stopp i avløp
Flom (NP)
Stormflo NP)
10 000
5 000
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Kilde: Finans Norge www.fno.vask.no og www.fno.nask.no
13
Hvorfor liten fokus hos
kommunestyret?
”Hallo igjen Mia!
Jeg har sjekket ut med etatslederne i byutvikling – og status er:
Klimarelaterte hendelser synliggjøres i liten grad i budsjettene –
bortsett fra VA-etatens budsjett.”
BUDSKAP NR 3:
Vi må synliggjøre de totale kostnadene av klimaeffekten
også i kommunene
14
Totale samfunnskostnader
må synliggjøres
Forsikringsselskapene (private eiendommer,
strømbrudd, brann, motorvogner, kommunale
bygninger, ”avbrudd”…)
 Norsk Naturskadepool
 Statens naturskadefond
 Jernbaneverket
 Statens vegvesen
 Kommunene (veier, bygninger, VA…)
Ekstratilskudd fra Fylkesmannen+ NVE
Rettsaker og tvister om ansvar
Andre økonomiske forhold
…ikke minst hva ”koster” de ikke-økonomiske
kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt?
”undergraver” fokus og diskusjon
15
• Spørsmål: Hvilke utfordringer klimaendringene
representerer for dagens erstatningsordninger for
naturskade?
• Fra et forsikringsperspektiv:
• Svar:
– Naturskader = Ingen. Alle betaler det samme/ingen risikoprising.
Fins ingen ”mandat” for forebygging. Premien settes opp.
– Overvann (og tilbakeslag) = Foreløpig ingen. Prises individuelt.
Kan bli dyrere for de som bor i ”risikoområder”.
16
Klimatilpasningen: Hva er samfunnsoptimalt?
– Hvor bør ansvaret ligge, og pengestrømme gå?
Direkte og indirekte vannrelaterte utgifter
erstatninger
Forsikring
Premier
skader, vedlikehold
og forebygging
Kommune
Skatt & avgift
- egen risiko
- verditap av bolig
- driftstap
- egen forbygging
Regningen ender (uansett) hos borgere og virksomheter!
• Spørsmål:
Påvirker erstatningsordningene kommunenes
klimatilpasningsarbeid?
18
19
20
21
En sovepute for kommuner!
• "Insurers in Norway have suboptimal reasons to reduce
the risk of damage due to natural hazards. Most insurers
appear to be aware of the system trap situation
characterizing this arrangement; however, the
spreading of loss works so well that these insurers
are not incentivized to change the current
arrangement.
• Instead, this functions as a direct disincentive in
adapting the wider society to environmental changes
and thus securing civil protections for Norwegian
Citizens².
Gjuvsland, Kjersti. 2015. Regimes Spreading Moral Hazard? The Case of the Natural Disaster Insurance in Norway.
Submitted 2015.
22
• Spørsmål
Kan nye innretninger på erstatningsordninger bidra til at
kommunenes klimatilpasningsarbeid vris i en enda mer
forebyggende retning?
23
Bruk av skadedata i
forebygging
•
«For å styrkje arbeidet med tilpassinga til klima-endringane i forsikringsnæringa og forsikringsordningane si rolle i
klimatilpassingsarbeidet tilrår utvalet:
– Etablere ein database til offentleg bruk og forsking
med eit samla, anonymisert datagrunnlag over
klimarelaterte skadar frå forsikringsselskapa og
Naturskadepoolen»……
24
For å kunne gjøre tiltak og
prioritere:
Kommunen må vite hvor
problemet er størst
(sårbare området)!25
Hvorfor trenger kommunen
skadeforsikringsdata?
•
NOU2010:10 eit klima i endring foreslå nasjonal database: en oppfordring til
Regjeringen.
•
Kommunene ikke har slik skadedata, og få kommuner systematiserer og benytter
egne skadedata i forebygging.
•
KOSTRA viser få skader – og forsikringsselskapene har alle.
•
Kommunen etterlyser selv disse dataene
– (Men forsikringsselskaper har så langt sagt nei pga personvernhensyn.)
26
Pilotprosjektet i regi av
Finans Norge
Mål:
• ”Teste muligheten for, og avklare
nytten av at kommunene får tilgang
til skadedata fra forsikringsbransjen
• Finansiert av:
– Finans Norge og
– Framtidens Byer (Klima- og
miljødepartementet)
• Ni pilotkommuner + Oslo i høst
• Forskere: Vestlandsforskning og
NTNU Geo
27
Pilotprosjektet i regi av Finans Norge
Prosjektets hovedkonklusjon :
”Nyttig for kommunene å få tilgang til forsikringsnæringens skadestatistikk. Dette styrker kommunenes arbeid for å forebygge
vannskader og naturskader på følgende områder:
Generelt
Styrker samarbeidet med forsikringsnæringen og innad i kommunen
Får frem kunnskap om risikoområder man ikke var klar over
Styrker samarbeidet mellom viktige aktører både innad i kommunene og på nasjonalt nivå Fører til kompetansedeling og
nye nettverk mellom sentrale aktører
Arealplanlegging
Styrker kunnskapsgrunnlaget for lokalisering av ny utbygging til områder med minst mulig risiko for naturskade og
vannskade (?)
Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av sikringstiltak
Utbygging og drift av vann og avløp
Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av drift, vedlikehold, utbedring og nyinvesteringer
Styrker grunnlaget for samarbeid innad i kommunen, særlig mellom vann/avløps- og planavdelinga
Offentlig infrastruktur
Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av sikringstiltak
Beredskap
Styrker kunnskapsgrunnlag for Risiko- og sårbarhetsanalyser
28
Hvordan benytte skadedata i nasjonal / kommunal risikostyring?
Type forsikringsskadedata som er
av interesse for de ulike offentlige
aktørene
+ til forskning (NVE, DSB,
met.no. Sintef/NTNU,
NBMU , Vestlandsforsk
NVE = Flom + skreddata
DSB= Kunnskapsdatabase
MDIR=?
Fylkesm= alle?
Historiske skadedata fra
forsikringsselskapene
Regional / Fylkemann
(høring / innsigelse+ rådgivende
for kommunene +, fylkes risiko og
sårbahetsanalyse/ROS)
Lokal/kommuner (Teknisk/VA + plansektor,
arealplanlegging, ROS, VA-plan,/investering/drift,
bygg- og eiendomsforvaltning)
VA-sektor: Overvann +
tilbakeslag
Plansektor: NatCat + overvann
Spørsmål:
Kan dataene legges under
Kartverket ?
29
Nasjonal/Dept +
direktorater
Innhente (og utlev) av data
Finans
Norge (?)
Aktuelle ”offentlige
myndigheter”
Info:
Hver av de 428 kommuner og sektor har individuelle
databaser. De største byene har avanserte GIS-verktøy som
gjør det lettere å importere skadedataene.
Kommunene henter store datamengder fra SSB og KOSTRA.
Forsikringsdata hos Statens kartverk betyr at man følger
statlige retningslinjer for kartfesting av data slik at
kommunene enkelt kan bruke data i sine ulike GIS systemer.
Budskap:
Trenger en nasjonal risiko- og skadedatabase.
•
Fra pilot til hovedprosjekt? Hvem tar ballen?
•
Premisser:
– Kommunene må tydeliggjøre ”nytteverdien”
– Nasjonale myndigheter og kommunens interesseorganer (KS og Norsk
Vann) må viser sterkere interesse
– Forsikring kommer ikke til å finansierer eller ta ballen videre (alene)
30
“Estimates of future losses are hampered by low quality historical
data. We must measure losses better!”
EU expert working group on disaster damage and loss data:
“Guidance for Recording and Sharing Disaster Damage and Loss Data”
Towards the development of operational indicators to translate the Sendai
Framework into action.
Public authorities, universities/research institutions, UN/UNISDR and insurance.
(Joined and worked together in end of march 2015)
31