TOMBBANDET - Tomb jordbruksskole

NR 4, DESEMBER 2014 | 61. ÅRGANG
WWW.TOMB.NO
TOMBBANDET
1
EN GRISETE
PRAKSISDAG | SIDE 4
BØNNE- OG
DUGNADSHELG | SIDE 22
GI EN GAVE – SE VEDLAGTE GIRO!
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
Utgiver:
Ansvarlig redaktør:
TOMB, 1640 RÅDE
Astrid Langmoen Olsen
Redaktør:
Kari Mette Sundby
Medarbeidere:
Tor Arne Hustvedt
Einar Østmo
Hanne Tangen
Steinar Bernes
Kate Hofsøy
Tlf:
69 28 30 00
Fax:
69 28 30 06
E-post:
[email protected]
Internett:
www.tomb.no
Gavekontonr.:
30001862185
Grafisk design og trykk:
Forsidefoto:
Østfold Trykkeri AS
Tor Arne Hustvedt
Stoff til Tomb-bandet
sendes [email protected]
Tomb-bandet utgis fire ganger i året.
Forenklet utgave kommer vår og høst.
HVORDAN
DU DEG SELV?
MÅLER
Hvem sammenligner du deg med?
Og hva er viktig for deg å bli målt på?
I småskolen fikk vi et lite stempel dersom frøken
syntes godt om det vi hadde prestert. Vi kunne
velge mellom flere afrikanske dyr, og jeg valgte
ofte en sebra. I storskolen var det karakterer,
rødblyanten til læreren var flittig i bruk.
Som skole har vi et oppdrag i å gi ungdom undervisning, lærdom for videre utdannelse og arbeid,
et grunnlag for selve livet. Dette går langt utover
å gi karakterer, det handler om å bygge karakter.
Utfordringen ligger i å bruke evaluering som gir
elevene mot til å gå videre, i stedet for at de gir
opp. Samtidig måler de seg mot hverandre, og de
vet utmerket godt hvem som gjør det «godt» og
hvem som gjør det «dårlig». På Tomb ønsker vi at
alle strekker seg og bruker evnene sine. Vi har ulike
utgangspunkt. Det viktige er at enhver bruker sine
ressurser - strekker seg mot «stjernene».
Å ivareta den enkelte og oppmuntre til personlig
utvikling, det vil vi gjerne få til! Samtidig må vi
snakke sant, forvente innsats og sette grenser.
Det er nok å ta fatt i!
En episode fra senhøsten på Tomb; en elev med
svært lavt selvbilde «henger over» en skriftlig prøve,
skriver navnet sitt og leverer blank besvarelse. Læreren tar med seg prøven og følger eleven gjennom
praksisøkta senere samme dag. Underveis stiller læreren det ene spørsmålet etter det andre, og gode
svar og resonnement kommer uten videre fra eleven mens han jobber praktisk. Læreren samler sammen
svarene, og det holder til 4+. Det er flere måter å teste kunnskap på.
Mest av alt håper jeg at vi når elevene med kjernen i evangeliet; så høyt har Gud elsket verden at han ga
seg selv …
Guds nåde sammenligner ikke og krever ikke, den er der når jeg trenger den, – hver eneste dag.
Det ønsker jeg at elevene skal få øye på!
Hilsen
2
Astrid Langmoen Olsen – rektor
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
ANDAKT
I DETTE NUMMERET:
4
Nytt fra gårdsbruket
6
Husdyrtur8
Bursdagsfest for en ung 75-åring
10
Geofag – en moderne geografifortelling
12
Skogbrukstur til Vassfaret
14
Årets unge bonde – en Tomb-agronom
16
Flotte plasseringer i skolemesterskap
18
Elever monterer og klargjør traktorer
19
Forbereder Åpen Julegård
20
Marianne og Line Beate i farta
21
Bønne- og dugnadshelg
23
Historiske bilder
24
Jeg ønsker å bruke min julefeiring på å være
takknemlig. Først og fremst til Gud, for at Han kom
og viste oss den perfekte nåde og kjærlighet.
Bjørn Stangebye
– elev i det aller første kullet
25
Ønsker dere en velsignet julehøytid,
full av takknemlighet!
Helge Brundtland takker for seg
28
Nye t-skjorter i Tomb-kolleksjonen
31
Marianne Morfjord
– miljøarbeider på Tomb
Tomb-kalender32
Når man kan leve så godt og i så stor overflod,
gjelder det å minne seg selv på hva jula egentlig
handler om. Den handler om Jesus. Gud som
kom i skikkelsen av et menneske, sårbar og utsatt
– akkurat som oss. For to år siden var jeg på en
julegudstjeneste i Nordfjord kirke hvor det ble sagt
noen ord som brente seg fast; «Evangeliet er ikke
en historie om et søtt lite barn, født i en stall med
noen trivelige dyr i nærheten. Det er en historie
med dypt alvor. Gud kom som menneske, med alle
begrensninger det innebar.»
Fremveksten av kristelige landbruksskoler 26
NYHET 2015
LES MER PÅ
WWW.TOMB.NO
TOMB 75 ÅR – LES VÅRT
JUBILUEMSBILAG
I forbindelse med vår
75 årsfeiring har vi laget et
jubileumsbilag til flere
aviser/magasin. I tillegg er
det distribuert til alle
husstander i Råde, bygda vår.
Du kan lese det på
våre nettsider her:
tomb.no/nytt
NYTT
HØSTEN 2015
STUDIESPESIALISERING*
Herreg
ård
FRA
Tomb
er
historien
Østfoldkys
om en
gamm
el herre
med intern ten som i 1939
gård
ble en
at.
jordbrukss ved
kole
Etter ulike
skolere
fortsatt
former
med internat
er Tomb
men har
blitt
etter hvert . Tomb er mest en videreg
ående
fått flere
kjent for
utdanni
naturutd skole,
Dagens
ngsprog
anning,
210 elever
del av
ram.
undervi
Naturbr
er fordelt
sningen
uk
botfjøs,
på tre
. Roog landbru er størst og
grisehu
utdanni
har tre
s, sauefjø
og et stort
k. Nyere
ngsprog
teknikk
s
ram.
program ulike profiler;
stallanle
og
elevene
hest,
gg hvor
til studiek industriell produks er byggkan ha
og anleggs friluftsliv
med egne
hester,
ompeta
jon. På
dager
gjør Tomb
nse, og
teknikk
Tomb
søker
ell. Et lite
mange
og
spesiskolen
sering
benytte kan alle veier
sagbruk
og anleggs å utvide tilbudet
r mulighe
biogass
føre
og eget
anlegg
teknikk.
ten. I disse
med både
Skoleby
som bidrar
oppvarm
studies
gninger
ing, er
til
pesialiflott landska
og internat
også
av gårdsog skolean en del
er omkran
pspark.
ruvende
Her er
legget.
kroner,
flere hundreset av en gamme
parken;
damme
TOMB
l og
er en del
kilomet
år gamle
r, bruer
ervis med
– og slentre
og stier.
Østfold
av Rådetrær
-samfun
Og i forlenge med
skogsst
og
på!
net.
samarb
ier til å
lsen av
eider med Skolen
ri, jogge,
For alle
forening
sykle
en rekke
skolens
er
skolen
landbru
om kurs og organisasjoner
med alle
ksog
sine dyreavdog hesteinteresse
Blant disse arrangement.
er kommu
elinger
rte elever
bondeen viktig
nen,
og landbru
og uatskilleer
sasjone
ksorgan
r, kirke
lig
og misjon. i-
TIL
VIDERE
GÅENDE
SKOLE
140
210 ELEVE
R
•
NYT
PÅ TOMT
HØSTE B
N
2015
STUDIESPESIALISERING*
Endelig kan du velge
studiespesialisering*
på Tomb. I VG2 og
VG3 kan du velge fag
innen realfag/språk,
samfunnsfag og
økonomi.
WWW.TOMB.NO
Prognosene for årets julehandel er lagt frem;
eksperter spår at vi kommer til å bruke 53 milliarder
kroner i jula, 10 350 kr per nordmann. 22 av de 53
milliardene kommer til å bli brukt på mat og drikke.
Resten på julegaver, julepynt og julekos.
En grisete praksisdag
ANLEGGSTEKNIKK*
ELEVER
- ØVRIGE
BOR PÅ I INTER
NATET
ELLER HYBEL I NÆROM
DAGPEN
DLER RÅDET
ELEVER •
FRA ALLE
LANDETS
FYLKER
LIGGER •
VED KYST
MIDT MELL
OM MOSS EN
FREDRIKS
TAD OG
EN TIMES •
TOG- ELLER
BUSSREISE
– AVGANG FRA OSLO
HVER
• TIME
EN PRIVA
VIDEREGÅE
OFFENTLIG
NDE TSKOL
GODKJENTE,
ETABLERT•
INDREMISJONS
I 1939 AV
SELSKAPET,
I DAG NORMIS
JON
LES MER
VI HAR OGSÅ:
OM TOMB
NATURBRUK BY
GG
TIP
PÅ TOMB VGS KAN
ALLE VEIER FØRE TIL
STUDIEKOMPETANSE!
ANLEGGSTEKNIKK*
Nå kan du velge
anleggsteknikk* etter
VG1 Bygg eller TIP
på Tomb.
Vi har også
byggteknikk og
kjøretøy i VG2.
3
En nyfødt grisunge skal ha
råmelk raskt - og rikelig!
Tekst og foto: Else Marie Villadsen
Ute er det høst med
ruskevær og mørke,
men i grisehuset er
det lys og varme som
møter våre elever. En
praksisøkt i grisehuset
starter i smitteslusa
der alle må rote seg
gjennom utvalget av
overtrekksdresser
og gummistøvler
før dagens arbeids­
oppgaver fordeles.
GRISETE
EN
PRAKSISDAG
Håkon Aamoth, Rakkestad,
steller godt med de nyfødte.
TRAVELT I FØDEAVDELINGEN
Denne høstdagen er det grising, og et
fullt grisehus venter på dagens første stell.
Elevene er kjent med rutinene så de deler ut fôr, måker og strør.
Kanskje gir de også noen av de ferske mødrene en liten luftetur i
gangen for å få i gang kroppen. Når det ventes over 160 grisunger
i løpet av fem dager og flere allerede er født, betyr det mye jobb i
fødeavdelingen. De daggamle grisungene må få fortennene filt ned
slik at de ikke skader hverandre eller juret til purka, og samtidig gis
de et lite jerntilskudd for å holde seg friske og raske. Likevel er det
alltid tid til litt kos med de nyfødte.
4
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
Andreas og Håkon Bjørnholdt filer tenner.
VEIER SLAKTEGRIS
Stemningen roer seg etter at
frokosten er spist og bingene er
stelt. Og elevene kan glede seg over
tilfredse griser før de går i gang med
andre oppgaver. Det er alltid noe å
gjøre, for samtidig som det fødes nye
grisunger, vokser de andre til og blir
etter hvert store nok for slakt. Elevene
lærer å finne den mest lønnsomme
slaktevekten før de selv veier slakte­
grisene. De som har riktig vekt,
meldes inn for slakt.
Filte tenner utgjør en
forskjell for purkemor.
Andreas Krugerud, Mysen, har lært kunsten å file tenner.
Etterpå gir han jerntilskudd.
WWW.TOMB.NO
Etter hvert er det lunsjtid for elevene.
Da setter faktisk ofte flere av purkene
i gang fødselen. Så når en ny gruppe
elever møter opp etter lunsj, venter
nye spedgriser på stell. Etter at
alle har fått sitt ettermiddagsstell
og grisehuset er rent og ryddig,
får elevene gå til middag. En kort
middagspause senere kommer
elevene tilbake til grisehuset for å
være utover kvelden. Og at de gjør en
god jobb, er det ingen tvil om.
I løpet av kveldene de hadde ansvar
under forrige grisingsrunde, ble det
kun tatt imot fem dødfødte grisunger.
Dette lover godt som rekrutter til
landets svineproduksjon!
5
Tekst:Olav Røyneberg - gårdsdrifta
NYTT FRA
GÅRDSBRUKET
NYTT BYGGSLAG – DUGA
Planen for våren er at vi skal så en
ny kornsort, DUGA, som er en ny
generasjon matbygg. Kornbønder
i Østfold har vært invitert med på
å prøve ut den nye kornsorten, og
Tomb blir en av få produsenter i fylket.
Kornet er dyrket fram med tanke på
smak og næringsinnhold. Vi skal så
120 daa av denne nye sorten som
så langt er et nisjeprodukt. Duga er
et nakenbygg, og grunnen til navnet
«naken» er at skallet ramler av under
tresking. Sorten er gammel og
næringsrik.
I Coop sine butikker er 7 produkter
basert på Duga-bygg lansert under
navnet GULLBYGG nå i høst. Dette blir
et veldig spennende prosjekt å være
med på. Bygg er blitt et mer og mer
populært kornslag. Det brukes både til
baking, i grøt, som ingrediens i supper
og salater og ikke minst som erstatning for ris. Den nye sorten har fått en
del oppmerksomhet i media i høst.
For øvrig sådde vi omlag 100 da med
høsthvete på «Østre møllestykke» i
september, og så langt ser dette fint
ut.
Nina Martine Brtåthen fra Roa – en ivrig saueklipper.
SAUEKLIPPING
Besetningen på Tomb i sommer har vært 75 voksne sau og 130 lam.
Mange er nå gått til slakt, og de beste lamma er tatt ut som livdyr. Vi
satser på samme nivå neste år.
Elevene har i høst igjen vært engasjert i saueklipping, og mange
har også vært så ivrig at de har deltatt i saueklippekurs på
ettermiddagstid og skaffet seg klippesertifikat.
6
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
PLØYING
Det har vært mye elevpløying i høst. Alle elever i
naturbruk har faktisk hatt ei eller flere økter med
pløying. Jeg må få nevne at elevene i hesteklassen
utmerket seg spesielt i år med sin store interesse og
entusiasme. Flere av praksislærerne har vært delaktig
i denne under­visningen. Jeg er stolt av at vi kan gi
god og nyttig undervisning i tradisjonelt jordbruk på
Tomb.
Se for øvrig film fra elevenes pløying på
youtube.com/tombvgs
KVIGER TIL BOSNIA
I oktober sendte vi 6 kviger av
gårde til Bosnia. Nok et spennende
prosjekt vi får være en liten del
av. Geno Global står bak en
større eksport av kviger til dette
tidligere krigsherjede landet. Tor
Arne Slettmoen, daglig leder
i Geno Global, forteller at det
startet med Jusuf Arifagic som er
født og oppvokst i Bosnia. Han
kom til Norge og Østlandet som
en konsekvens av krigen midt
på 90-tallet. Med økonomiske
midler han nå besitter, ønsker
han å satse på mat- og mjølke­
produksjon i hjemlandet. I løpet av
det siste året har han investert i en
bygningsmasse med plass til 600
kuer. Arifagic bygger etter norsk
modell, med norsk besetning. Det er
NRF-kua han vil ha.
Totalt er det hittil sendt 400 kviger
til Bosnia, drektige og ikke drektige.
I slutten av november var det
offisiell åpning av det nye fjøset,
med bl.a. norske representanter
til stede. Forresten er hele
Balkan et fantastisk område for
matproduksjon.
WWW.TOMB.NO
Det er en litt roligere periode, men dagene fylles opp
med mye vedlikeholdsarbeid og drenering av jorder.
Dette året har vi forbedret det lille «kirkejordet» og
et jorde ved husmannsplassen Solbakken, inne i
Jerndalen.
Svein Olstad o
g Asbjørn
Røyneberg sen
viger til
dte
av gårde 6
k
Bosnia i ok
tober.
7
Torbjørn Heim frå Åsgårdsstrand
i geitebingen.
HUSDYRTUR
Tekst: Per Håvar Moe Nevland – husdyrlærar
Foto: Linda S Larsen – elev
ELEVANE FÅR SJÅ BREIDDA
AV NORSK LANDBRUK OG
HUSDYRHALD
Det er viktig å vise elevane våre
at norsk landbruk og norsk
husdyrhald er meir enn det ein
kan finne på Tomb og i Østfold.
Husdyrinteresserte 2. klasseelevar har i haust vore på fagtur
til Brumunddal og Gudbrandsdalen. På fire dagar var me på
ti besøk, og den femte dagen
reiste me til Dyrsku`n i Seljord,
Noregs største landbruksmesse.
Økonomi-deler har traktordeler du sparer penger på
Netthandel: www.okonomi-deler.no
Bestilling telefon: 69 10 23 00
8
Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum - [email protected]
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
Det lønner
seg å ta vare på
miljøet.
Lokomotiv Media - Foto: Mimik
Elevar hentar dyr heim til stølen.
MYKJE LÆRING PÅ FÅ DAGAR
I løpet av desse dagane var me blant anna innom eit
Elevane får på ein slik husdyrtur også
grisenav, eit lite gardsmeieri, tamreinlag, moderne
praktisk trening i å gå gjennom smittesluser
pelsdyroppdrett, nytt trefjøs, lammeprodusent med
Gardbruker, Per Fotland.
på korrekt måte. Noreg har heilt unik
600 vinterfôra søyer, oppdrett av hjort og stølsbesøk
Reime
GjødselvoGneR
dyrehelse i verdsmålestokk. Sanseinntrykka
med mjølkegeit
(inkl. kveldsstell) og litt kulturhistorie i
Reime Agri gjødselvogner er utviklet i tett
på turen var mange; kjensla av å bli biten
freda,
verneverdige
bygningar.
samarbeid med noen av Norges dyktigste bønder.
av ein mink, kjensla å sjå eit dusjanlegg
Derfor har vi lagt vekt på kvalitet som holder og
Vi leverervarte
gjødselvogner
og
for purker, kjensla av nærkontakt meder lett å vedlikeholde.
Dagane
frå morgon
til kveld.
vakuumvogner i størrelsen 4000 – 14000 liter.
reinsdyrslakting oppe på høgfjellet, kjensla
A-K maskiner er forhandler for Reime gjødselvogner.
av å måtte reise seg frå stolen på ein støl
for å hente dyr etter å ha ete altfor mykje
av «verdas beste rømmegraut» - som
elevane uttrykte det. «Learning by doing»,
er eit viktig pedagogisk prinsipp – også på
slike husdyrturar. Det er mykje læring for
eksempel i å oppdage potensiale i mindre
husdyrgardar, der ein kan vere «lykkeleg som
liten». Eller i å trene yrkessosialisering, der
elevane gjennom engasjement og interesse
Jernbanevegen 21 , 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no
utviklar yrkeskulturen gjennom å prate med
bønder.
WWW.TOMB.NO
Det er sunt bondevett
Generasjonsskifte
Veivalgsprosesser
Økonomirådgivning
Telefon: 33 32 11 11
Epost: [email protected]
9
Kjøkkenet laget en flott bløtkake til bursdagsfesten.
BURSDAGSFEST FOR
Tomb har eksistert som skole
i 75 år. Elever har kommet
og gått. Det finnes utallige
historier om hvordan Tomb
har preget elever for resten av
livet. En slik skole må feires!
Jubileet ble markert både for ansatte,
tidligere ansatte og tidligere elever i
sommer, men nå var det dagens elever
som ble invitert til fest – og dette skulle bli
en fest i «tre heile dager til ende», som det
heter i eventyrene.
10
TEATER OG BLØTKAKE
Festen begynte tirsdag 21. oktober.
Gymsalen var gjort om til teater. Med ett
dukket noen av skolens lærere opp i dress
og bløt hatt og var blitt til Johan Wisløff,
Ole Hallesby, Johan Lyche og andre
ildsjeler bak oppstarten av skolen. Så
ble den gamle Tomb-filmen vist. Den ble
spilt inn omkring år 1950 og skapte både
smil og forundring hos dagens tilskuere.
Vi fikk se den tidens elever i full fart til
matsalen, og vi fikk se jordbruksredskaper
i aksjon - redskaper som nå bare kan
sees på gårdsmuseet på Tomb. Deretter
vartet kjøkkenet opp med en enorm
bursdagskake - rikelig til 200 elever.
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
Neste dag begynte med innslag fra
lærere på Tomb som en eller annen
gang også har vært elev ved skolen
vår. Lars Skauen, som fortsatt har
timer i hagebruk og gjør en stor
innsats i parken, forundret alle med
å fortelle historier fra den gang han
var elev ved Tomb for 65 år siden.
Deretter kom fjøsmester Asbjørn
Røyneberg og fortalte om kampen
om kjøkkenjentene - 45 år tilbake
i tid. Også yngre medlemmer av
lærerstaben husket både skjemt og
alvor fra sin tid som elev.
Lars Skauen, fortsatt
praksislærer på Tomb,
fortalte om tiden på
Tomb for 65 år siden.
TOMB 75 ÅR I OVERTREKKSDRESSER
Deretter løp 200 elever ut på fotballbanen ikledd hvite
overtrekksdresser for å «skrive» Tomb 75 år. Med hjelp av en
drone og GoPro-kamera laget vi et «flyfoto».
R EN UNG 75-ÅRING
Tekst: Torunn Båtvik
Vg1 teknikk og industriell
produksjon i arbeid med
temaet «utvikling».
I en skolehverdag må en bruke tiden flittig,
så etter lunsj arbeidet alle med oppgaver
der «utvikling» var temaet. Målet var å
filosofere over og dokumentere hvordan
ting har endret seg, og mens noen leste om
kornsorter, googlet andre veteranbiler og
traktormerker.
WWW.TOMB.NO
AKTIVITETSVANDRING
På den siste jubileumsdagen skulle
elevene klassevis gjennom ulike poster
fra teambyggende bruskassestafett
til historie­foredrag om Tomb i årene
omkring 1814.
Det ble fine dager. I gymsalen
lyttet elevene rolig og interessert.
I aktivitetene viste de både glød
og innsatsvilje. Kjøkkenets
kjempebløtkake var perfekt.
Lærerne hadde lagt bort både
rettebunker og kontortimer og
deltok med liv og glød. Sannelig er Tomb
fortsatt en skole vi kan være stolte av.
Badekar som transportmiddel.
11
OMVISNING I DEN GAMLE
SOLBERG-GRUVA. MALMEN
BLE TATT UT VED HJELP AV
FYRSETTING OG KREVDE
STORE MENGDER VED.
GEOFAG – EN MODERNE
GEOGRAFIFORTELLING
12
institutt.
rologisk
o
te
e
m
å
em
Be søk p
mits viser frrstasjon.
S
n
h
o
J
g
lo
væ
le typen
de n gam
Meteoro
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
-
G amme l
generato
r på Dals
foss kraft
verk.
Geofag er et av de yngste
fagene på Tomb. Faget
som alle lurer på hva
inneholder. Er det geografi?
Eller geologi? Ja, det er
det, og mye mer.
Faget var nytt på Tomb i 2008. Det
starter med Geofag 1 på Vg2-trinnet
og fortsetter med geofag 2 på Vg3.
Begge kursene har 5 timer i uka og
inneholder mange ulike emner. Geofag
prøver å forklare prosessene som
foregår både inne i og på jordkula og
over jordas overflate. Det dreier seg
om å forstå hvorfor klimaet endrer seg,
hvordan olje-Norge har vært mulig og
hvordan værmeldingen blir til.
VULKANUTBRUDD, EKSTREMVÆR OG MYE MER
Hovedtemaene på Geofag 1 er jordas oppbygging,
geologi, jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier,
meteorologi og ekstremvær, hydrologi og isbreer,
skred og naturkatastrofer. På geofag 2 jobber
vi videre med havstrømmer, klimaproblematikk,
mineralressurser og olje og gass, fornybare
energikilder, ferskvann, permafrost, skredfare og
værvarsling.
GEOFAGLIG FORSKNING
I tillegg til dette bruker elevene mye tid til geofaglig
forskning. I løpet av 12 uker er de gjennom
4 forskningsprosjekter, hvor de studerer
1) sammenhengen mellom berggrunn, landformer og
geologiske ressurser, 2) klima, 3) hydrologi og
4) hvordan katastrofene påvirker samfunnet. Denne
arbeidsformen krever mye av elevene, men gir også
mye tilbake når de sitter med et ferdig produkt i
hendene.
Mange opplever faget som interessant fordi det
forsøker å forklare mye av det som skjer rundt oss.
Spørsmål som: «er klimakrisen menneskeskapt?» og:
«hva kan vi gjøre for å snu utviklingen?» tas opp på
bred, faglig basis.
ELEVENE MØTER METEOROLOGER OG
HYDROLOGER
På den årlige høstturen i uke 37
(tidligere omtalt i Tomb-bandet) får vi i
praksis se og oppleve noe av teorien
vi jobber med gjennom året. Vi møter
meteorologer som ivrig forteller om
lavtrykk og sykloner, hydrologer som er
ansvarlige for at du og jeg får strøm fra
kraftverket, og vi kan studere hvordan
Jomfruland har blitt formet av isen
og bygget opp av store steinmasser
fraktet fra indre Østlandet.
r
tudere
ne Høyås ms fruland.
r
A
r
re
læ
og
Jo
å
rbro
a nda p
fra Vinte
n
e
steinstr
k
e
r
ll
o
ru
M
å
s
ærne ge bergarter p
Ingrid Kjld
ig man
e
en av v
De fleste på Tomb velger nok andre
retninger enn dette fagområdet for
videre studier, men nylig kom en
elev tilbake til Tomb og fortalte;
«-Nå studerer jeg geologi, og
etter to år med geofag på Tomb
går det helt greit.»
WWW.TOMB.NO
Tekst: Stein Grimsrud
13
SKOGBRUKSTUR TIL VASS
«BERRE LITT IGJEN, VI ER SNART
OPPE» SIER LÆRAREN, MEN DET
ER INGEN SOM TRUR PÅ HAN LENGRE.
Turen opp til fjellet frå innsjøen Nevlingen var
ikkje så bratt og lang då vi studerte kartet?
Vi strevar oss vidare oppover. Det er
plagsomt varmt sjølv om vi er i september.
Det er bratt.
Turen i går, som vart ekstra lang fordi vi kom av stien og
gikk oss bort, sit fortsatt i kroppen og ryggsekken gneg. Vi
går, klatrar og klyv. Dalsidene i Hallingdal er både bratte og
lange. Endelig når vi toppen og passet mellom Raudfjell og
Likkistefjell. Her står også oppslagstavle nr. 16 med rik­holdige
faktaopplysningar om skogbruket i Flå og Vassfaret.
TO DAGARS GÅTUR OG 20 OPPSLAGSTAVLER
Det er derfor vi har lagt ut på denne to dagars gåturen: I alt 20
oppslagstavler med eit innhald som tilsvarar heile VG2-pensum
i skogbruk er fordelt over 18 km skogsti i krevande, men
fantastisk flott natur. Dagen før vi la ut på vandringa, hadde
vi med oss Ola Akervold, tidlegare skogbrukssjef i Flå og eit
vandrande leksikon.
I to dagar har vi jobba oss systematisk gjennom tavlene langs
stien.
FLÅ BJØRNEPARK
Vassfaret er også kjent for bjørn. Derfor starta vi turen i Flå
bjørnepark. Vi hadde med oss Ida Glemminge frå Statens
Naturoppsyn/Rovviltsenteret. Å gjenkjenne rovdyra ut frå skinn
og bein gjekk som ein leik etter eit par timar med henne.
I tillegg gav ho oss eit interessant foredrag om rovvilt­
forvaltninga i Noreg.
14
Vi rakk også å vera sosiale når vi ikkje sprang fjell opp og ned.
På «Vassfarkoia» fyra vi i ovna, lagde middag og hadde mang
ein hyggelig samtale før vi stupte i soveposen, trøtte etter
dagens opplevingar.
Tekst/Foto: LOF
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
Endelig oppe! Frå venstre Rolf,
Ole Jakob, Maja, Caroline
SFARET
BLIR DET FISK TIL MIDDAG?
Å gjenkjenne
rovdyra ut frå
skinn og bein
gjekk som ein
leik etter eit
par timar med
Ida Glemminge
(i midten).
På godfot med Bjørn: Frå v:
Rolf Skogheim Hansen, Trøgstad,
Ole Jakob Åsødegård, Dokka,
Maja Alfredsen, Hedalen,
Caroline Bro Bratterød, Våler
i Østfold.
15
Tomb-agronom Tor Jacob Solberg
er kåret til årets unge bonde.
ÅRETS UNGE BONDE
– EN TOMB-AGRONOM
Tekst og foto: Ole Marius Grønlien
Han fremstår som en
utpreget glad gutt. Selv i
en stor forsamling, kan du
ikke la være å legge merke
til ham; godslig og fornøyd.
Tor Jacob Solberg, nylig
kåret til årets unge bonde –
og Tombagronom fra
år 2000.
16
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
- Selv den sviende tørke, bitende kulde,
piskende regn og lyn, har aldri klart å hindre
at hver dag om våren, sommeren og høsten
vokser livsviktig korn, poteter, grønnsaker,
bær og gras opp av den fruktbare jorda vi
har her i Norge. År etter år…
- Å være en liten brikke i en evig kjede av
mennesker som dyrker naturen, slik at andre
mennesker rundt meg har mat, gjør meg
stolt!
Slik åpnet Tor Jacob et debattinnlegg i fjor
høst. Han begrunnet da på en overbevisende
god måte hvor stolt og glad han var over å
være bonde. Stolt har han grunn til å være
også på egne vegne.
Som 21-åring kjøpte han en stor gård i Skiptvet. Og startet,
om enn ikke helt med to tomme hender, så i alle fall med et
prosjekt som for de fleste så nesten uoverkommelig ut.
Alle bygg måtte restaureres.
Så ble gjort og mere til. I dag har han melkekvote på 425
tonn, robotfjøs, ammekuer og oksefjøs. I tillegg til egen jord
leier han jord fra 10 andre gårder.
NOK HVILE OG MORO
Om han er arbeidsnarkoman?
– Nei, jeg passer på å få meg nok av både hvile, fritid
og moro. Folk skulle bare visst hvor lite jeg kan selv. Til
Bondebladet legger han vekt på hvor viktig det har vært for
ham å ha gode relasjoner til naboer og samarbeidspartnere.
En av dem han trekker fram ved navns nevnelse, er Hans
Kristian Bakke. Jeg kjører maskinene i filler, og Hans Kristian
skrur, flirer Tor Jacob. Samtidig konstaterer han med dypt
alvor at den personlige støtten fra mennesker som Hans
Kristian Bakke har betydd enormt for ham.
Vi som kjenner Hans Kristian Bakke som kollega på Tomb,
har ikke vondt for å forstå Tor Jacobs begeistring for den
naboen.
GOD PÅ LOGISTIKK
– Tor Jacob er utrolig målrettet, og han er svært god til
å planlegge og lage en logistikk for det som skal gjøres.
Når noen kommer for å utføre en jobb på gården, er alt
klart. Ingen dødtid for noen. Har han avtalt å møte noen
for et samarbeidsoppdrag kl. 7:30, er han på plass kl. 7:15.
Dessuten er han god til å motivere mennesker rundt seg.
Det er rett og slett en opptur å jobbe sammen med ham,
sier Hans Kristian.
FAKTA
ÅRETS
UNGE BONDE
Prosjektet «Grønn utdanning»
står bak kåringen – et samarbeid
mellom Norges Bygdeungdomslag,
Felleskjøpet Agri og McDonalds
Norge.
Kåringen skjedde under messen
«Bedre Landbruk» på Lillestrøm
8. november.
Tor Jacob gikk ut som agronom fra
Tomb i 2000. Han er bondegutt fra
Ski. – Foreldrene mine har vært viktige
støttespillere og inspiratorer for å kunne
komme i gang på egenhånd. Også mine
tre andre søsken har de støttet i å starte
for seg selv som bønder. Jeg har mye å
takke mine foreldre for.
VIL HA KOMPETANSEKRAV
– Jeg synes det er veldig viktig med
fagutdanning i landbruket. Etter min
mening burde det være kompetansekrav
knyttet til å være bonde. Likevel; det aller
viktigste jeg fikk med meg fra Tomb var
det faglig-sosiale nettverket jeg bygget
opp der. Det er viktig det, slår den glade
bonde fast.
WWW.TOMB.NO
KJØPTE GÅRD SOM 21-ÅRING
Landbruksutvekling på New Zealand og køståing på vei til
jobb i Oslo ga ham de tankekorsene han trengte for å satse
på en fremtid som bonde i Norge.
17
Eilev Stang Karlsen fra Stavsjø,
Ringsaker og Hildegunn Madsen fra
Manstad, Fredrikstad kommune.
FLOTTE PLASSERINGER
I SKOLEMESTERSKAP
S
GRATI
ALLE 10. KLASSINGER
BLI MED!
TORSDAG 22. (KVELD)
TIL LØRDAG 24.
JANUAR 2015
Eilev Stang Karlsen fra Stavsjø
fikk tredjeplass og Hildegunn
Madsen fra Manstad femteplass i
skolemesterskapet i Vg2 bilfag
- lette kjøretøy, som ble arrangert
under årets utdanningsmesse i
Fredrikstad i november.
Det ble både en lærerik og fin dag da elever på
samme Vg2-nivå i fylket konkurrerte mot hverandre.
Elevene fikk utdelt 5 oppgaver som hver skulle
gjennomføres på 45 minutter. Mellom hver enkelt
oppgave ble det gitt 5 minutters pause.
SMAK AV
LIVET
INTEROGNAT
EN SPENNENDESKOLEDAG
PÅ TOMB VGS KAN ALLE VEIER FØRE TIL
STUDIEKOMPETANSE!
MER INFO OG PÅMELDING PÅ
18
BRUK
NATUR
TIP
BYGG
S
SIATUL DIESP
ISER EING*
WWW.TOMB.NO
*Under forutsetning av offentlig godkjenning
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
Oppgavene bestod av 1. registerreimskift
på en GM X16XEL Opel-motor, 2. girkasse­
kontroll og navn på komponenter, GM F15
manuell transaksel, 3. AC-anlegg, navn på
komponenter og funksjon, - undervisnings­
modell med Delphi-komponenter fra en Opel
Vectra B, 2001 mod., 4. motormåling GM X18XE1
Opel-motor. Bruk av mekaniske måleinstrumenter
og 5. teorioppgave med spørsmål som skulle
besvares.
Under konkurransen ble elevene evaluert av en
dommer. Det ble gitt poeng underveis, og de ble
bedømt på mange detaljer.
Vi gratulerer med flott innsats!
ELEVER MONTERER OG KLARGJØR
TRAKTORER
Tekst: Einar Østmo
MOTIVASJONSSKAPENDE
Hva skal til for god læring? Motivasjon
er alltid en svært viktig faktor. At denne
traktormonteringen har vært motivasjons­
skapende, er det ingen tvil om. Elevene
har fått et eierskap til maskinen, og det
har til tider nesten vært en utfordring å få
fokus på de andre øvingsoppgavene som
skal gjennomføres og løses. Klassen er
inndelt i partier, og alle øvelsespartier er
innom denne «monteringsstasjonen».
DEKKER LÆREPLANMÅL
Firmaet har vist oss tillit ved å gi oss
dette arbeidet, og vi som skole har sett
muligheten til å dekke læreplanmål innen
temaer som montering, hydraulikk og
elektronikk. Samtidig er jobben relevant
i forhold til hva disse elevene eventuelt
kan møte i en fremtidig arbeidssituasjon.
De vet også at de utfører et arbeid som
er til nytte for en kunde. En annen viktig
læringsfaktor er at elevene må forholde
seg til faget engelsk. Alt skriftlig materiale
som følger med, er på engelsk (og litt
japansk).
Siste finpuss.
Foran fra venstre: Thomas
Krågtorp, Saltnes i Råde,
Joakim Paulsen, Manstad i
Fredrikstad, Ottar Kjærsheim,
Sykkylven. Bak traktoren:
Henryk-Andreas Kihle, Ørje.
MANGE ULIKE OPPGAVER
Klargjøring av traktoren har vært å montere ulikt utvendig og
innvendig utstyr som hydraulisk trekk-krok, frontlaster, hjul,
skjermer og førersete. Alt dette var plassert i ulike kasser og
esker. Det spesielle i saken er at traktorskrotten er pakket
og sendt fra Japan i spesiallaget transportramme, mens
frontlasteren er pakket og sendt fra en fabrikk i USA.
Jobben har til tider vært utfordrende både for lærere og
elever. Det finnes ingen monteringsanvisning for traktoren,
mens monteringsanvisningen for lasteren var grei nok.
Leverandøren har vært velvillig og stilt opp. Vi har fått
veiledning og besøk både fra daglig leder, produktansvarlig
og verksmester fra firmaet. Allikevel har vi brukt noen timer
på grubling.
Nå håper vi å få gleden av å gjøre samme jobben flere
ganger i løpet av skoleåret. Den første traktoren ble levert
oss i uke 43, og levert tilbake i uke 49. Neste montering vil
nok gå vesentlig raskere, når vi kjenner de ulike boltetyper
og hvor de skal brukes.
WWW.TOMB.NO
En stor og god gjeng elever startet på
Vg1 TIP, teknikk og industriell produksjon
i høst, totalt 20 elever. Elevene er flinke,
og framdriften i fagene har vært god.
Etter høstferien fikk skolen forespørsel
fra en av maskinimportørene om det
kunne være av interesse for oss, som en
undervisningsøvelse, å klargjøre traktorer
for salg til kunde. Vi sa ja til tilbudet.
Første traktor er nå ferdig klargjort og
levert tilbake til firmaet.
19
FORBEREDER ÅPEN JULEGÅRD
BYGGFAGLEVER LAGER EMNER TIL FUGLEKASSER
Paal Fredrik S. Gulbrandsen,
Spydeberg og Andreas
Skjæveland, Skiptvet har
i år laget emner til om lag
130 fuglekasser.
20
Elevene i Vg1- bygg- og
anleggsteknikk gleder seg til
Åpen Julegård. Denne dagen
kommer snekkerverkstedet på
Tomb til å være fylt opp av barn
som ønsker å snekre sin egen
fuglekasse. Og elevene skal
hjelpe til. Når både hammer og
spiker skal brukes, er det godt
med noen hjelpsomme hender
fra byggfag-elever.
- Det er så hyggelig å se glade
barneansikter og å se deres
stolthet over å ha snekret sin
egen fuglekasse, sier elever som
har vært med på dette før.
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
Vg1-elevene Hauk Halstensrud Varsla fra Eggedal
og Celina Aaslund Vålerhaugen, Råde kapper
emner til fuglekasser.
I løpet av noen praksisøkter i uka før Åpen Jule­
gård har elevene kappet emner til om lag 130
fuglekasser. Seks emner til hver kasse. - Dette
er en del av undervisningen, en øvelse i å kappe
materialer i riktig lengde og å være presis, sier en
av byggfaglærerne. - Under selve dagen opptrer
elevene som gode pedagoger, og det ser ut til at
de alle trives sammen med barna, både de aller
minste og de litt større. Også en fin øvelse!
MARIANNE OG LINE BEATE
I FARTA
FOR AT ELEVENE SKAL
TRIVES OG HA DET BRA
Begge jentene var aktive i miljøet
på Tomb da de selv gikk her, og
nå er arven tatt opp fra fjorårets
miljøarbeidere. I tillegg har de
spedd på med aktiviteter de selv
har tro på. Marianne leder f.eks.
styringsgruppa i Tomb KU som
bl.a. samler elever som ønsker
eller er nysgjerrig på et kristent
fellesskap. Det skjer de fleste
torsdager og kalles TimeOut.
Line Beate har den samme
rollen i internatrådet der hun,
sammen med en gruppe elever,
legger opp til felles aktiviteter i
internatet. KRIK, kreativ krok,
Årets to nye miljøarbeidere.
Marianne Morfjord (til venstre)
og Line Beate Lersveen.
Marianne Morfjord (nr. to
fra venstre) og Line Beate
Lersveen (ytterst til høyre)
sammen med elever i Vg3
naturbruk.
Tekst: Tonje Haugeto Stang
leksehjelp, turer og «henging i hallen» kan også nevnes av det
jentene er engasjert i, for å være tilgjengelige i miljøet og bidra til at
elevene våre trives. I førjulstiden er de engasjert både i juleverksted
og Åpen julegård – samtidig som de opprettholder en nyere tradisjon:
Pepperkakebaking med premiering av det fineste huset.
Å HA NOEN Å PRATE MED
Selv om det ikke er lenge siden Marianne og Line Beate selv var
elever, merker vi at de forsterker det behovet vi ser for voksen
tilstedeværelse på internatet. Dagens ungdommer har mange
utfordringer, og ofte opplever de hverdagen krevende. Da er det fint
å ha noen å prate med. Eller de vil kanskje bare skravle – med noen
som er litt eldre enn dem. Voksenkontakt må aldri undervurderes,
erfarer vi på Tomb.
HELGETILBUD
Å gi tilbud om aktiviteter for de som er på Tomb i helgene, er også en
oppgave miljøarbeiderne, som jobber to av tre helger, prioriterer. Så
langt har de også dratt i gang hyttetur til Kornsjø og fylt en minibuss
for å reise på konsert i Skien. Til vinteren settes kursen igjen til Hafjell.
Vi er overbevist om at vi i årene framover kommer til å få rapporter
om hva det betyr at Tomb har begynt å engasjere miljøarbeidere.
WWW.TOMB.NO
To miljøarbeiderstillinger på
Tomb ble en suksess sist skole­
år. Vi var derfor aldri i tvil om
at vi også dette skoleåret ville
supplere staben av veletablerte
ansatte med to ungdommer som
kjente miljøet fra innsida fra egen
skoletid - og for ikke så altfor
lenge siden. Marianne Morfjord
(elev 2009-2012) begynte i
jobben ved skolestart, og
1. november var også Line Beate
Lersveen (elev 2010-2013)
på plass. De to jentene kjente
ikke hverandre godt fra egen
skoletid, men nå deler de
jobb og leilighet i tilknytning til
internatet. Det er både de og
vi glade for! Begge kombinerer
kvelds- og helgearbeidet
på Tomb med noen andre
sysler: Line Beate har så vidt
startet på studier. Marianne
tar et års pause fra sine – hun
studerte russisk i Hviterussland
sist skoleår – og tar vakter i
hjemmesykepleien i Råde for å
spe på miljøarbeiderlønna.
21
Øverst fra venstre: Knut Anders Fremmegård, Anders Rogstad, Gunnar Opsahl, Jonas Baggetorp,
Endre Vego, Ole André Åbrekk, Olav Brennsæter, Marianne Morfjord, Janne Øverland
Nederst fra venstre: Martin Dahl, Guro Mong Larsen, Hallvard Sollien, Sidsel Marie Gjerlaug, Merete
Aanesland, Beate Sæthre, Øyvind Sollien, Elen Marie Garshol, Martine Aure og Jofrid Brennsæter.
BØNNE- OG
Av Marianne Morfjord
– miljøarbeider 2014-2015
Det hele startet med noen
tidligere tombsinger sitt ønske
om å komme tilbake og gi
noe til Tomb, som takk for
hva skolen har betydd – både
mens de selv var elever, men
også i etterkant. Det tok ikke
lang tid før vi fant ut at dette
måtte vi gjøre alvor av, og
helga 17.-19. oktober var det
duket for det vi valgte å kalle
bønne- og dugnadshelg.
22
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
BØNNEVANDRING
Og det var nettopp det det ble. En skikkelig
bønne- og dugnadshelg. Vi satte opp en
liste med forskjellige skift i bønnerommet,
og hadde 24-timers bønn for Tomb.
Mesteparten av bønneøktene foregikk
i bønnerommet, mens noen var rundt
på gårdsbruket, på husmannsplassen
Hallingsås eller som bønnevandring og
lovsang i peisestua. I løpet av 24 timer ba vi
blant annet for alle elever og ansatte med
navn, internatet, skolen og gårdsbruket.
DUGNAD I MUSIKKROMMET
Samtidig pågikk dugnaden hele tiden. På
forhånd var det planlagt at vi skulle pusse
opp skolens musikkrom, og her var det
mye å ta tak i. Mange, både tidligere og
nåværende elever, stod virkelig på. Og
resultatet ble helt utrolig! I løpet av helga fikk
vi lagt nytt tak og malt veggene. Det grønne
rommet med hullete tak ble forvandlet til
grått og hvitt - og med helt nytt tak. Alle
jobbet som helter!
Merete Aanesland (elev i
årets kjøretøyklasse) og
Sidsel Marie Gjerlaug.
DUGNADSHELG
Nytt gulvteppe manglet, men det er
nå på plass, takket være spleiselag
fra alle ansatte. En sofa er også
overraskende kommet på plass.
Flere tidligere elever har spleiset på
sofa til oss! Vi er takknemlige!
Gjennom helga ble det også knyttet
nye vennskap, og vi hadde et
flott fellesskap. Helga ble en stor
suksess! To tidligere elever sa
følgende i det de vendte nesa
hjemover; en sånn helg i året
– det klarer vi!
WWW.TOMB.NO
VENNSKAP KNYTTES
I løpet av helga hadde vi også flere
samlingspunkter. På lørdagskvelden
delte rektor Astrid noen ord med
oss, og så delte vi hva «Gud og
Tomb» har betydd for oss. Det som
Tomb står for og gir elever er viktig
- og forandrer liv for mange.
Gunnar Opsahl, Lena og Hallvard Sollien, Fåberg
- begge elever inneværende skoleår.
23
HISTORISKE BILDER FRA DE
FØRSTE ÅRENE PÅ TOMB
24
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
BJØRN STANGEBYE – ELEV
I DET ALLER FØRSTE KULLET
Gården og spesielt
husene var ifølge en av
pionerene på Tomb,
Trygve Haugland, svært
ustelte ved over­takelsen,
og et stort restaurerings
og byggearbeid ble satt i
gang i 1938 og -39.
Tekst: Øivind Landmark
– lærer fra 1961-72
93 år gamle Bjørn
Stangebye, agronom
fra det aller første kullet
på Tomb, 1939 – 1941,
kjøpte seg flybillett og
kom til Tomb under årets
jubileumsstevne og
75-års markering i juni.
Hvordan var det da
du og det første kullet
startet opp?
- Jeg kunne ikke kommet
til et bedre sted!
Jeg gikk på A-kurset
(halvtannetårs agronom­
kurs med praksis i
mellom­liggende sommer).
Teoriundervisningen
var meget god.
Spesielt husker jeg
at Haugland var
inspirerende og fengende.
Mellomliggende sommer
hadde vi praksis­
opplæring – arbeid på
gården og i husdyr­
avdelingene under kyndig
ledelse av gårdsbestyrer
Ragnvald Holt og
lærerne. For meg som
ikke var bondegutt, var
det mye å lære, forteller
Stangebye.
HOVEDBYGNINGEN
– INTERNATET BRANT NED
- Høsten 1940, 27. september,
brant hovedbygningen. Alle på
skolen og folk fra bygda var med
i berging og slukkingsarbeid.
Med hjelp av brannvesen fra de
nærmeste byene ble sidefløyen
med kjøkkenavdeling og spisesal
berget. Vi elevene måtte da bo
i det nybygde hønehuset som
ennå ikke var tatt i bruk. Det var
enkelt, men med godt humør og
fint samhold gikk det bra.
Videre forteller Stangebye:
- Da skolen var slutt våren -41,
ble jeg med Erland Asdahl til
hans hjemgård på Årnes for å
være med å drive den. Senere
jobbet jeg på en grønnsaksgård i
Lier. I årsskiftet 1943-44 kom jeg
med i Mil.org., og mye skjedde jo
i den perioden. (Om dette fortalte
Stangeby detaljert og spennende
i et intervju under festkvelden på
jubileumsstevnet.)
Hvor gikk så veien videre?
-Mesteparten av mitt yrkesaktive
liv har jeg vært ansatt i
Eikmaskin Stavanger, bl.a. som
delelagersjef.
Vi takker Bjørn Stangebye for at
han tok turen til Tomb og ønsker
ham mange gode dager fortsatt!
I dag bor han på Tananger
bo - og omsorgssenter i Sola
kommune, i nærheten av sine
barn.
Så langt vi kjenner til, er han den
siste gjenlevende av det første
kullet som startet i 1939.
WWW.TOMB.NO
Ved hjelp av rullator tok
Stangebye seg frem
på Sola flyplass og
Gardermoen. Derfra fikk
han skyss med en av
lærerne på Tomb. Det
var 75 år siden han første
gang kom til Tomb.
25
FREMVEKSTEN AV
KRISTELIGE LANDBRUKSSKOLER
Tekst: Ivar J. Hauge
– forkortet utgave
Det meste av historien om
Tomb Jordbruksskole starter
ved innvielsen av skolen
30. september 1939. Nå ved
skolens 75-års jubileum kan
det være interessant å se enda
lenger bakover. Private skoler
var ikke ukjent i Norge, heller
ikke private landbruksskoler.
KRISTELIG LANDBRUKSSKOLE - NYE IDÉ?
Var tanken om en kristelig landbruksskole
ny i Norge på den tiden da planleggingen
startet i Indremisjonen? En del interessant
stoff finnes i brevveksling og notater fra bl.a.
jordbruksstudent ved NLH og senere rektor
på Tomb, Johan Lyche.
STRØMNINGER FRA DANMARK
I Danmark hadde den private skoletanken
og det frie skolevesen slått bedre an enn i
Norge. Den danske Indremisjon var alt før
århundreskiftet til 1900 kommet godt på
vei med et variert tilbud av kristelige skoler.
Idéer fra det frie skolevesen i Danmark hvor
den grundtvigianske folkehøgskoletanken
hadde slått igjennom, ble hentet hjem til
Norge.
I NORGE
Den første landbruksskolen på
kristen grunn startet på Frekhaug
ved Bergen våren 1917. Det
vestlandske Indremisjonsforbund,
DVI, hadde allerede tre år tidligere
startet folkehøgskole på den gamle
herregården Frekhaug. Skolen ble etter
hvert utviklet til en landbruksskole og
bestod frem til 1946.
I §1 for skolen het det; ”Skulen vil
på kristeleg grunn gjeva kvinnor og
menn praktisk opplæring i småbruk,
avmåta for dei som vil taka fat på
mindre gardsbruk og smånæringar.
Den vil prøva å kveikje hugen slik
at det kan verta glede og trivnad i
yrket”.
Ved andre skoler som Rødde i
Trøndelag og Høgtun folkehøgskole i
Torvikbukt på
Nord-Møre var det også utarbeidet
planer for landbruksskole, men ble
av ulike grunner aldri realisert.
JOHAN LYCHE
– STUDENTEN FRA TORVIKBUKT
Johan Lyche, Tombs første rektor, var
nok inspirert av den nye skoletanken.
Mulig den allerede slo rot i hans egen
oppvekst i Torvikbukt på Nord Møre
hvor Høgtun folkehøgskole ble bygd
på hans fars hjemgård.
Johan Lyche tok sin utdannelse
ved NLH på Ås, og i det kristelige
studentmiljøet på Ås var ofte ideen
26
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
LANDBRUKSSKOLETANKEN
I INDREMISJONEN
Byggingen av folkehøgskoler rundt
i kretsene tok mest tid og ressurser
i Indremisjonens skoleutbygging
på den tiden. Det startet med
Sagavold i Telemark i 1893. Haugetun
folkehøgskole i Østfold kom etter i
1912.
I det nystiftede kristelige student­
laget på Ås fikk de bl.a. besøk
av professor Hallesby på et av
møtene, og han ble tatt med i
samtalen om en landbruksskole.
Etter hvert ble det et møte med
Johan M. Wisløff, generalsekretær
i Indremisjonsselskapet, og Johan
Lyche og Olav Lofthaug ble sentrale i
planene som ble meislet ut.
Lyche arbeidet med en omfattende
saksutredning som til slutt ble over­
sendt hovedstyret og behandlet
26. november 1935.
FØLGENDE VEDTAK BLE FATTET:
”Utskrift av sak 9 i Hovedstyrets møte
den 26.11.1935.
Sak om opprettelse av en kristelig
landbruksskole foranlediget en
lengre debatt, som avsluttedes med
vedtakelse av følgende forslag: Styret
har debattert cand. Lyches motiverte
forslag om opprettelse av en kristelig landbruksskole.
Hovedstyret har den største sympati og interesse for
løsningen av denne oppgaven for vårt kristenfolk. Man
beslutter derfor å meddele cand. Lyche at man var
villig til å forhandle nærmere om realisasjon av denne
oppgave. Forutsetningen må være at man foreløpig
begynte en vinterlandbruksskole i Oslo, men tok sikte
på en alminnelig landbruksskole med gårdsbruk.
Der nedsettes en komité til nærmere å arbeide med
saken.
Etter en tid og noen skjær i sjøen var endelig
saken klar til å kunne offentliggjøres. I 1938 skrev
Johan Lyche i For Fattig og Rik om behovet for
og bygging av en kristelig landbruksskole. Kort tid
etter hadde bladet et opprop fra hovedstyret om å
starte en slik skole. Fra en rekke bønder, banker og
eiendomsmeglere kom det tilbud om overtakelse av
deres gård som skolegård, men så midt i april 1938
kom det en henvendelse fra ordføreren i Råde med
tilbud om å kjøpe Tomb Herregård til landbruksskole.
Herregården hadde over lengre tid vært misligholdt
og vært hyppig i handel, og Råde kommune hadde så
brukt sin forkjøpsrett ved siste salg.
KJØPET AV TOMB HERREGÅRD
Tomb Herregård var en gammel adelsgård og
storgård med 1200 da dyrka jord. Trygve Haugland
syntes at skolegården ble i største laget for
praksisundervisning for elever som kom fra små
gårder på sør- og vestlandet. Men den 12. mai
ble kjøpekontrakten underskrevet, og 1. juni
1938 ble gården overtatt av Det norske lutherske
Indremisjonsselskap. Trygve Haugeland var i
startfasen den eneste ansatte.
Husene var forfalt, og storfebesetningen hadde like før
handelen fått påvist tuberkulose.
Men nå gikk de ivrige kandidatene fra studentlaget
ved NLH til aksjon; Johan Lyche som bestyrer (rektor),
Trygve Haugeland som husdyr- og jordbruksansvarlig
og Olav Lofthaug som hage- og gartneriansvarlig.
Allerede høsten 1939 var personell ansatt, hus bygd
om, hagen ryddet og elever på plass. En kristelig
landbruksskole var i gang!
Hele Hauges artikkel kan leses på
www.tomb.no /om-tomb/tombs-historie
WWW.TOMB.NO
om en kristelig landbruksskole tema.
Studenter i nær omgangskrets til Lyche
på den tiden var Alf Hansen - senere
disponent ved Østfold Slakteri, Trygve
Haugeland - senere lærer på Tomb
og rektor på Lyngdal Jordbruksskole,
Olav Lofthaug - senere lærer på Tomb
og etablerer og rektor på Gjennestad
gartnerskole, Jakob Modalsli - senere
forsvarsråd og fylkesmann, Halvor
Nordbø - senere professor ved NLH
og fylkeslandbrukssjef og Gunnar
Steinsli - senere husdyrlærer og rektor
på Tomb.
27
HELGE BRUNDTLAND
Tekst: kms
Foto: Anne N. Brundtland
Inspektør Helge Brundtland
har valgt å bli pensjonist etter
en lang og innholdsrik periode
på Tomb i nærmere 25 år. Livet
på Tomb startet for familien
Brundtland i desember 1989.
Da flyttet Helge med familie inn i
leiligheten over smia.
Ny skolereform krevde mer undervisning i
allmennfag på Tomb, og det var her Helge
Brundtlands kompetanse passet inn. I første
omgang ble samfunnsfag og kristendom hans
fagområder ved siden av å være rådgiver.
I lærerstaben til daværende rektor Kristian
Mangrud hadde det så langt nesten bare vært
ansatte med landbruksfaglig bakgrunn.
EN NY SKOLE-EPOKE
En ny skole-epoke startet på 90-tallet, og
denne skulle Helge være med å prege på
Tomb. Det passet bra, for Helge hadde helt
fra tiden som lærerstudent vært levende
opptatt av ideologisk skolepolitikk og
friskolenes levevilkår. Så startet da også hans
yrkeskarriere i landslaget for kristen skole. Det
var ingen tilfeldighet at Helge søkte jobb på
Tomb.
28
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
Helge Brundtland på sin
Massey Ferguson 35X, 1964-modell.
– Jeg ville jobbe på en kristen skole.
Friskoler var ofte et tema hjemme
i barndommen, og jeg vokste opp
med mye folkehøyskoleprat. Tomb
kjente jeg for øvrig til gjennom
broren min. Jeg var innom ham
et par ganger da han var elev her,
forteller Helge.
Da Helge og kona Anne kom
til Tomb, flyttet de fra den ene
internatskolen til den andre. Rødde
folkehøyskole i Trøndelag var deres
bosted før de flyttet til Østfold.
Anne var folkehøyskolelærer,
mens Helge jobbet i barne- og
ungdomsskolesammenheng utenfor
skolen. – Vi kunne begge fortsatt
tenke oss å jobbe og bo på en
internatskole, og derfor var det
med stor glede vi flyttet til Tomb.
Anne ble også etter hvert en del av
lærerstaben på skolen.
TAKKER FOR SEG
Riktignok fikk Tomb etter
mange kamper godkjenning
for ettårig kurs på nytt i 2005,
men så fratatt muligheten igjen
senere. – Her kunne jeg fortalt
mange og lange historier om
alle runder vi har hatt med
departement og etter hvert
utdanningsdirektoratet, forteller
Helge. Han er i sitt ess når han
snakker skolepolitikk.
MANGE UTFORDRINGER
Gjennom hele yrkeslivet har
Helge vært med på å innrette
seg etter og få på plass nye
reformer; Reform 94, Reform 97
og sist Kunnskapsløftet i 2006.
- Det har heller ikke vært like greit å forholde seg til avgjørelser
gjort av fylkespolitikere. Når privatskoler søker om nye linjer, er det
alltid en høringsrunde i fylket, og da har det ofte vært noen som
har ønsket å stoppe utviklingsmulighetene våre. Men jeg vil også
berømme alle som har jobbet for oss!
- I 2000 hadde vi for første gang rødruss på Tomb, og det var nok
en ny milepel. Når vi så kunne starte opp med byggfag i 2004 og
mekanikerutdanning i 2005, ble det enda mer interessant å drive
skole. Det har vært helt nødvendig for skolen å tenke nytt. Vi må
ha flere bein å stå på for å møte en ny tid.
Fagskolekurs med ulike navn og av varierende lengde, nytt fjøs
i 2003 og ny stall i 2004 har også vært en del av utviklingen i
Helges tid.
Å VÆRE ET MEDMENNESKE
- Det har vært mange forandringer på Tomb, men den gjennom­
gående innstillingen fra de ansatte om å være et medmenneske,
synes jeg er flott. Med de utfordringer som finnes i dagens
samfunn er det fortsatt et stort behov for internatskoler og skoler
som Tomb.
- Den ideologiske kampen
er fortsatt sterkt til stede
i norsk politikk, og det blir
spennende å se hvilke valg
fremtidens politikere tar, er
Helges avsluttende ord.
Nå skal Helge bruke
en del av sin fritid på
historie, snekring, ved og
veterantraktor fra gården
Søndre Holm i Våle – for tiden
hans yndlingsprosjekt.
Vi takker for all innsats på
Tomb!
NY
INSPEKTØR
Morten Thomassen
er ansatt som
inspektør etter Helge Brundtland. Morten har nylig fylt 40 år
og har jobbet på Tomb siden
2006. Han, kona Margrethe
og deres tre gutter er bosatt i
Tombs nærmeste nabolag.
WWW.TOMB.NO
MED PÅ MANGE SKOLEREFORMER
Helge har vært med på mange
skolereformer, og han husker
godt da mange stod i kø
for å komme inn på ettårig
agronomkurs for gruppa
«voksne» elever i begynnelsen
av 90-tallet. Kurset skulle
avvikles i 1991, og mange
ønsket å benytte siste mulighet.
- Jeg er fortsatt uenig i hva
politikerne gjorde og hvilke
A4-løsninger de fortsatt velger
for skolen. Alle skal gjennom
den samme «kverna». ”Den nye
skolereformen svikter de voksne
elevene”, skrev en tabloidavis
den gangen, og jeg er helt enig,
sier Helge. – Utdanningsminister
Gudmund Hernes fikk mye
kritikk for sin teoretisering av
yrkesopplæringen – med rette!
29
R
2015
B.NO
W.TOM2015
WW
NYHET
ØSTEN
LES MER PÅ
NYTT
VISNINGSHALL
B.NO
OM2015
W.T
WWHØSTEN
uka gjennom er et av kjennemb, fra dyreavdelingene i den
oleverkstedene i den andre.
et er det mye aktivitet for
evene er med på å bygge
015
Å
015
015
B.Å NO
Å
NO
B.
NO
B.
015
015
015
Foto:
Fredrik Arff
EGEN
STUDIE- NY
SPESIALI- TT
SERING*PHÅ TOMB
Endelig kan du
201velge
5
studiespesialisering*
på Tomb. I VG2 og
SINGER
VG3 kan du velgeAL
fagLE 10. KLAS
S
TORSDAG 22. (KVELD)
I
T
ferdig sin egen undervisningshall, med plassGfor
A
R
innen realfag/språk,
TIL LØRDAG 24.
både teori- og praksisundervisning. Og
alt gir verdiEndelig
kan du velge
samfunnsfag
og
JANUAR 2015
full lærdom innen læreplanmålene i byggfagene.
Nå
studiespesialisering*
økonomi.
Den gamle gårdssmia på Tomb er fortsatt
gleder de seg til endelig å få egen øvelseshall
og
på Tomb. I VG2 og
HØSTE
i bruk. En kveld i uka kan elevene prøve
klasserom.
N
VG3 kan du velge fag
seg i dette tradisjonsrike faget. På dagtid
2015
er lokalene i bruk til sveiseøvelser. Bak
innen realfag/språk,
HØSTE visningen er lagt tilsamfunnsfag
blendeforheng kan vi skimte det blå lyset
Madagaskar. Denne
undervisog
N
H2Ø0STE ningen inngår også som en del av norskfaget, og
fra elektroder som smeltes. Det er prøving
15 N
økonomi.
20
og feiling som må til for å bli god, sier Olav
sluttproduktet er en større semesteroppgave etter
STUDIESPESIALISERING*
STUDIENYTTNYTT
SPESIALIPÅ2015
TOMB
HØSTEN
SERING*
BYGGER
SKRUR
D! BILER
BLI MEEGNE
NYTT
SIN EGEN
PPÅNTYOTMT
ANLEGGSSTUDIESTUDIEÅ TOMBB
TEKNIKK*
SPESIALISPESIALISERING*
SERING*15
UNDERVISNINGSHALL
STUDIEpå universitet og høyskoler.
STUDIENNvelge
SPESIALIYYTTTforbilde av metodikkANLEGGSEndelig
kan du
TEKNIKK*
SPESIALIANLEGGSVI HAR P
SERING*
studiespesialisering*
Å TOMTTOMB
TOMBONTSOA
POGSÅ:
SERING*
TEKNIKK*
BB BESØKER
oppholdet på
er et besøk i
OMUnder
HÅØSTTog
NåMadagaskar
kan du velge
på Tomb. I VG2
Barmen, en av bilfag-lærerne.
Yrende liv skoleuka gjennom er et av kjenne- ferdig sin egen undervisningshall, med plass for
merkene på Tomb, fra dyreavdelingene i den både teori- og praksisundervisning. Og alt gir verdiene enden til skoleverkstedene i den andre.
full lærdom innen læreplanmålene i byggfagene. Nå
I verkstedområdet er det mye aktivitet for
gleder de seg til endelig å få egen øvelseshall og
Antsirabéklasserom.
obligatorisk. Det er den nest største
tiden. Byggfagelevene er med på å bygge
TOMB-CAMP
HÅNDVERK GJELDER FORTSATT
I neste rom, ved dreiemaskinene, møter
E
Den gamle gårdssmia på Tomb er fortsatt
Endelig
Å
KH2Ø0S1velge
RUdu
vi en gruppe
elever og Gunnar Moslått,
RBkan
T5ENNfag
NATU
i bruk. En kveld i uka kan elevene prøve
anleggsteknikk* etter
VG3
kan
du
velge
Å
Endelig
kan
du
velge
G
2B0Y
G
studiespesialisering*
mangeårig
lærer
på Tomb.
-Utstyret
byen
på
Madagaskar,
og
i
1880
etablerte
norske
seg i dette
tradisjonsrike
faget.
På dagtider
1
5
TIP
VG1skole
Bygg
eller TIP
innen
realfag/språk,
studiespesialisering*
er lokalene
i bruk til sveiseøvelser.
gammelt,
men fremdeles
meget Bak
nøyakher. I dag er virksompå Tomb.
I VG2 og misjonærer en norske visningen
blendeforheng kan vi skimte det blå lyset
er lagt til Madagaskar. Denne undervispå ningen
Tomb.
samfunnsfag
og ogfag
på
I OGSÅ:
VG2
Gunnar. I de siste årene har
heten et internasjonalt
tverrkulturelt
kompetanse-norskfaget, og tig, forteller
fra elektroder som smeltes. Det er prøving
VIkan
HARdu
inngår også som en del av
VG3Tomb.
velge
SMAK AV
automatisert,
men
nøyaktighet,
senter. Noen kilometersluttproduktet
utenfor byen
jordog feiling
som må til for
å bli god,
sier Olav
er enligger
større semesteroppgave
etter mye blitt
PÅ TOMB
økonomi.
VG3
kan
duVGS
velge
KANfag
innen
realfag/språk,
Nå forbilde
kan
du
NDEen avog
SPENNE
Barmen,
bilfag-lærerne.
av
metodikk
på fra
universitet
OG EN fingerferdigheter
øye-hånd koordinasjon
bruksskolen Tombontsoa
som
envelge
lærer
Tombog høyskoler.
Vi
har
også
ALLE
VEIER
innen
realfag/språk,
FØRE
K
TIL
RU
RB
TU
NA
Endelig kan du
samfunnsfag
ogvelge
anleggsteknikk*
etterhøst
læres og
trenes best når man har kontakt
tidlig på 60-tallet. Hver
HÅNDVERK GJELDER FORTSATT
TOMB BESØKER TOMBONTSOA
GGvar med på å etablere
Endelig
kan duBY
velge
byggteknikk
og
samfunnsfag
RUK
arbeidsstykket,
sier han.
Tombontsoa.
Ieråret besøk
Bmøter
PÅ TOMB
studiespesialisering*
I neste rom, ved dreiemaskinene,
Under
oppholdet
på Madagaskar
VGSi KANmed
økonomi.TIP og besøker naturforvaltningsklassen
ALLE
VG1
Bygg
eller
TIP
TURMoslått,
A
N
studiespesialisering*
vi
en
gruppe
elever
og
Gunnar
Antsirabé
obligatorisk.
Det
er
den
nest
største
kjøretøy
i
VG2.
økonomi.
pengegave som ble samlet
VEIER FØRE TIL
på Tomb. I VG2 og har elevene overrakt
påenbyen
Tomb.
mangeårig lærer på Tomb. -Utstyret
på Madagaskar, og i 1880 etablerte norske
TIP er
på Tomb. I VG2 og inn i forbindelse med
SIKKERHET
I FOKUS
etmisjonærer
idrettsarrangement
tidligere
gammelt, men fremdeles meget nøyaken norske skole her. I dag er virksomVG3
kan
du
velge
fag
PÅ
TOMB
B
VGS
KAN
Y
G
En
gammel
Opel
står
på
bukker
i
år.
Inntektene
fra
Tomb
Dagsverk
går
også
til
G i gårdstig,
forteller
Gunnar.
I
de
siste
årene
har
heten
et
internasjonalt
tverrkulturelt
kompetanseVG3 kan du velge fag
mye blitt
nøyaktighet,
senter.
Noen kilometer utenfor byen ligger jordinnenVEIER
realfag/språk,
Vipåhar
også
verkstedet.
Altautomatisert,
av bilensmen
seter
og interiør er
jordbruksprosjekter
Madagaskar.
ALLE
FØRE TIL
innen realfag/språk,
fingerferdigheter og øye-hånd koordinasjon
bruksskolen Tombontsoa som en lærer fra Tomb
revet ut.
I en litt friere praksisgruppe bygger
samfunnsfag
og av
NG PÅ
PÅMELDI
OG60-tallet.
byggteknikk
og
INFO
læres og trenes best når man har kontakt
var med på
åMER
etablere
tidligav
på
Hver høst
*Under forutsetning
*Under
forutsetning
samfunnsfag
og I tillegg til undervisning
Å:
elever
og
om en sier
Opel
og
det
faglige
innholdet,
byr
medlærer
arbeidsstykket,
han.til bilcross-bil.
besøker
naturforvaltningsklassen
Tombontsoa.
I
år
*Under
forutsetning
av
offentlig
godkjenning
offentlig
godkjenning.
økonomi.
offentligi godkjenning.
kjøretøy
VG2.
har elevene
overraktnaturopplevelen pengegave som ble samlet I neste verksted holder Vg2 kjøretøy til, og
økonomi.
på utrolige
Nå kan du velge selvsagt en Madagaskartur
SIKKERHET I FOKUS
inn i forbindelse med et idrettsarrangement tidligere
her skrur
elevene
påstår
egne
biler.i gårds–I dette
ser. Noen av høydepunktene
er nattvandring
i regnEn gammel
Opel
på bukker
i år. Inntektene
fra Tomb Dagsverk
går også til
etter
Å:
ligger mye
god Alt
motivasjon,
forteller
skogen, kanoturer i mangroveskogen
en dukkert
men å høre lydene,
verkstedet.
av bilens seter
og interiørlærer
er
jordbruksprosjektereller
på Madagaskar.
Ytisk
GGkunnskap er én ting,anleggsteknikk*
revet ut. IHøye.
en litt friere
praksisgruppe
Å:e luktene, se fattigdommen
VG1
Bygg
Kåre Øystein
-Unge
bilførerebygger
i eldre
i øynene,
er
noeTIP i Det indiske hav. Besøket på krokodillefarmen med
Nå kan
du eller
velge
elever og lærer om en Opel til bilcross-bil.
I tillegg til undervisning og det faglige innholdet, byr
*Under
forutsetning
av et måltid krokodillekjøtt*Under
ikke
noe uvanlig
på norske
huskesenforutsetning
også
lenge. av
nnet. Under et to ukerspå
langt
opphold
på
Tomb.
Nå
kan
du
velge
neste
verksted
holder Vg2syn
kjøretøy
til, og
selvsagt
Madagaskartur
på utrolige naturopplevel- biler erI jo
anleggsteknikk*
etter
offentlig godkjenning.
offentlig
Y
veier. Ofte
også
i dårlig
teknisk
her skrur
elevene
på egne
biler. –Istand.
dette Mye
ser. Noen avgodkjenning.
høydepunktene er nattvandring i regngaskar
får elevene i naturforvaltningsklassen
G
G
anleggsteknikk*
etter
KAN
mye god
forteller og
lærerfete
skogen, kanoturer i mangroveskogen eller en dukkert pengerligger
Teoretiskeller
kunnskap
er én ting, men å høre lydene,
Ymb
Bygg
GGhver høst anledningVG1
brukes
på motivasjon,
stereo, styling
til å observere
naturTIP
Kåre Øystein Høye. -Unge bilførere i eldre
i Det indiske hav. Besøket på krokodillefarmen med
kjenne
luktene,
fattigdommen i øynene, er noe
Vi
også
VG1
Bygg
ellerseav
TIP
RE
felger, biler
menerher
settes
fokus
ltur.TIL
En studietur til et sted
hvor
80annet.
prosent
påhar
Tomb.
jo ikke
noe uvanlig
synpå
på bremser,
norske
et måltid krokodillekjøtt huskes også lenge.
helt
Under et to ukers langt opphold på
byggteknikk
og
på Tomb.
veier. Oftemotor
også i dårlig
teknisk stand. Mye
Mada
gaskar
får elevene i naturforvaltningsklassen
hjuloppheng,
og styremekanisme.
v artene er endemiske (finnes
kun
på
MadaÅ:
KAN
brukes på
stereo,
styling
fete og
på Tomb hver høst anledning til å observere natur
Å:
Mangepenger
tar lappen
mens
de
går og
i Vg2,
ar)
er
selvsagt
spennende.
på 27 050 kr vi mottok i
kjøretøy
i
VG2.
KAN
felger,
men
her
settes
fokus
på bremser,
og
kultur.
En
studietur
til
et
sted
hvor
80
prosent
av
Nå
kan
du
velge
Vi
har
også
RE TIL
Øvre
beløp
for
skattefrie
kan
glede
seg
over
å
kjøre
rundt
i
en trygg
Nåhar
kan
du
velge
hjuloppheng, motor og styremekanisme.
alle
av artene
er endemiske (finnes kun på Mada- forbindelse med Øivind
Vi
også
RE
anleggsteknikk*
byggteknikk
og etter
Mange
tar lappen
mens
de
går i Vg2,
og
gaskar) er selvsagt
spennende.
bilgaver
de har
ordnet
selv.
STEROPPGAVE
I NATURFORVALTNING
i
2015
er
16
800
kr
YGTIL
G
anleggsteknikk*
etter
Duseruds bortgang.
byggteknikk
og TIP
kan glede seg over å kjøre rundt i en trygg
Yforvaltning
GG innebærer forvaltning
VG1 Bygg
eller
avi natur
kjøretøy
VG2.
bil de harfor
ordnet
selv. gaver som
SEMESTEROPPGAVE
I NATURFORVALTNING
Vi
takker
alle
VG1
Bygg
eller
TIP
kjøretøy
ivern
VG2.
lturlandskap gjennom planlegging,
og innebærer forvaltning av natur
Naturforvaltning
på *Under
Tomb.
g av
forutsetning
av planlegging, vern og
gis i løpet av året til Tomb!
på Tomb.
og kulturlandskap
sel, tuftet på en bærekraftig
anvendelse
av gjennom
015
NO
B.
015
B.
- NO
STUDIESTUDIESPESIALISPESIALISERING*
SERING*
ANLEGGSTEKNIKK*
STUDIEKOMAGASKAR
PETANSE!
-015
*
015
**-
INTERNATLIVET
SKOLEDAG
STUDIEKOMPETANSE!
WWW.TOMB.NO
LEVELSE
ANLEGGSTEKNIKK* OMDIEK
STU
VET MADAGASKAR
ANLEGGSANLEGGSPETANSE!
TEKNIKK*
– OPPLEVELSE
TEKNIKK*
FOR LIVET
**-
ME!MME!
KAN
E!
KAN
ng.
ANLEGGSANLEGGSTEKNIKK*
TEKNIKK*
Takk for gaven
WWW.TOMB.NO
WWW.TOMB.NO
offentlig godkjenning.
tuftet på en bærekraftig anvendelse av
ressursene. På Vg3 naturbruk skjøtsel,
tilbyr Tomb
et
disse ressursene. På Vg3 naturbruk tilbyr Tomb et
Vi der
harnoe
også
RE
TIL i naturforvaltning,
erskurs
av under5-timerskurs
i naturforvaltning, der noe av underVi har
også
g avTIL
RE
*Under
forutsetning
byggteknikk
og av
MME!
E!
g!ng.
av
ng.
gasinet
neder
ratis!
nda316.no
g av
gng.
av
ng.
Husk
skattefrie gaver
/TOMBVGS
/TOMBVGS
byggteknikk og
kjøretøy
i godkjenning.
VG2.
offentlig
Prøv magasinet
kjøretøy
i VG2.
to måneder
VI GRATULERER
MED 75ÅR!
*Under
forutsetning
av
offentlig
godkjenning.
helt gratis!
Tlf. 69 25 24 20
www.agenda316.no
Tlf. 69 25 24 20
*Under forutsetning av
*Under
av
offentligforutsetning
godkjenning.
offentlig godkjenning.
30
www.ventelo.no
www.ventelo.no
TOMBBANDET | NR 4, DESEMBER 2014
/TOMBVGS
/TOMBVGS
NYE T-SKJORTER I TOMB-KOLLEKSJONEN
3 nye motiver på
t-skjorter fra Tomb.
En flott gave til venner,
familie og deg selv!
I tillegg selger vi flotte kaffekrus
– i porselen, med silikonlokk.
Kruset er godt å drikke av.
Pris: kr 75,- + porto kr 100,(Postens portotakst.
Samme takst ved kjøp
av to t-skjorter.)
T-skjortene «Et Tomb-eventyr»
viser noe av mulighetene i livet
og i skole­hverdagen, - og at alle
kan mestre det meste! For noen
ble også årene på Tomb starten
på et slags lite «eventyr».
T-SKJORTE
T-SKJORTE
T-SKJORTE
KJØP I NETTBUTIKKEN
«Arrive in style» taler vel for seg
selv! Vi har størrelsene S, M, L,
XL og XXL.
Pris: kr 125,- + porto kr 35,(Postens portotakst).
Kjøp tre og få den siste for
kr 100,-
CAPS
CAPS
Nye, flotte caps i fargene marine
og sand. Pris: 75,- kr + frakt.
God kvalitet og passform.
Alt kan kjøpes i Tomb-butikken
på vår nettside www.tomb.no
Kan også bestilles ved å sende
en mail til [email protected] eller ved
å ringe 69 28 30 00
Alt kan også kjøpes i
resepsjonen på Tomb.
JULEKOPP
RUS
KAFFEK
WWW.TOMB.NO
Som sist har Bendik Kråvik
Schøien også denne gang
hjulpet oss med motivene.
31
GI EN GAVE
TIL TOMB
Ungdom trenger fortsatt skoler som Tomb!
Vi takker for gaver, små eller store, som
hjelper oss med å holde skolen oppe!
Benytt vedlagte giro eller bruk gavekonto:
3000.18.62185
Kjøp og salg av
landbrukseiendommer
TOMB-KALENDER
TORSDAG 22. – LØRDAG 24. JANUAR
Tomb-Camp
- med overnatting
For alle 10. klassinger! Smak av
internatliv – Spennende skoledag.
Gratis mat og overnatting.
Mer info og påmelding på
www.tomb.no
LØRDAG 24. JANUAR
Åpen dag for nye søkere og foreldre/foresatte
Kl. 11.00 – 14.30
Vi har omsatt mer enn
500 landbrukseiendommer i
det sentrale østlandsområdet
i alle prisklasser.
Går du med tanker om
kjøp eller salg av gårdsbruk?
Ta kontakt!
Odel ingen hindring. Full diskresjon.
JUBILANTHELG 2015
Alle jubilantkull med avgangsår som slutter på 5
Fredag 26. – lørdag 27. juni 2015
FØLG TOMB PÅ
og
WWW.TOMB.NO
LANDBRUKS- OG NÆRINGSMEGLING AS
Tlf. 907 59 065 [email protected]
LANDBRUK- OG NÆRINGSMEGLING
koppanglandbruk.no