God sommer!
KONTAKTORGAN FOR TOMB NR. 1 • 2011 • 58. ÅRGANG BANDET God sommer! Saueklypping s. 8 Traktorgutta s. 14 Ny fullforvogn s. 7 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Leder ................................................................... 3 Tomb kommenterer ........................................... 4 Andakt .............................................................. 5 Nytt fra gårdsbruket ........................................... 6 Ny fullfôrvogn ................................................... 7 Kompetansekurs ................................................ 8 Husdyrtimen ..................................................... 10 Besøk av Lars Peder Brekk .................................. 12 Norgesturne på traktor ...................................... 14 Elevrådslederbytte .............................................. 16 Team AZ ........................................................... 18 Byggeoppdrag i Aserbajdsjan ............................. 20 Skogbruks NM .................................................. 21 Teglverket på Tomb herregård ........................... 24 Hest på markedsføringsoppdrag ......................... 26 Kristendoms-quiz .............................................. 28 Tomb-kalender ................................................... 32 Utgiver: TOMB, 1640 RÅDE Ansvarlig redaktør: Astrid Langmoen Olsen Redaktør: Kari Mette Sundby Medarbeidere: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo, Hanne Tangen Annonseansvarlig: Einar Østmo Tlf.: 69 28 30 00 • Fax: 69 28 30 06 E-post: [email protected] Internett: www.tomb.no Stoff til Tomb-bandet sendes [email protected] Gavekonto-nr.: 30001484857 Forsidefoto: I badestampen. Se side 17! Foto: Byrge Sæther Grafisk Design og trykk: Østfold Trykkeri 3 REKTOR HAR ORDET Astrid Langmoen Olsen - rektor Skoleåret skrider raskt mot avslutning. Vi er inne i tiden for tentamener og eksamener. Midt i alt det daglige vandrer en og annen tanke bakover; hva særpreger året som gikk? Hva fikk vi gitt elevene rent faglig? Hva fikk vi gitt dem av varige verdier, som niste for livet framover? Vi har opplevd elevmiljøet som godt. Aktiviteten rundt de faste torsdagsmøtene har vært bra. Elevene har vært hyggelige og positive. Nesten ingen har klaget på maten (det er det heller ingen grunn til, men ikke alle liker fisk). Mange aktiviteter har elevene selv tatt initiativ til. En nylig gjennomført mobbeundersøkelse gir gode tilbakemeldinger og forteller at elevene trives godt, samtidig som vi ser at det kan jobbes mer med for eksempel klassemiljøet. Alltid vil det være utfordringer. Hver høst og vår har vi møter med alle internatbeboerne. Blant annet snakker vi med dem om holdninger til alkohol og seksualitet. Diskusjon rundt disse tema har de fleste vært med på før, men vi erfarer at samtaler med voksne hvor vi snakker om ansvar, respekt for seg selv og andre, og langtidsvirkninger av valg vi gjør, er nytt for mange. Til Tomb kommer det elever fra hele landet og alle lag av samfunnet. Slik bør det være på en kristen skole. Elevene får grenser, og overtredelser gir konsekvenser – og samtaler! Vi er glade i dem! Ungdom som kommer til Tomb, er formet av ungdomskulturen i Norge. Mange møter her kristne ungdommer, de møter et trygt miljø og har mange muligheter til å velge aktiviteter som både er sunne og utfordrende. Jeg tør å anbefale ungdom internatet vårt! Jeg er ikke blåøyet, jeg vet at ungdom kan gjøre dumme valg, men jeg vet også at det er en solid stab på Tomb som står rundt dem og som videreformidler gode holdninger både på det faglige og menneskelige plan. Skattefradra g for gaver til Tomb! Skatteytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner, skattelovens paragraf 6-50. Gaven må være et pengebeløp og utgjøre minst 500 kr samlet i løpet av inntektsåret. Maksimalt fradrag for 2011 er 12 000 kr. TOMB benytter Normisjons innsamlingsprogram, og kvittering til selvangivelse blir utsendt direkte fra deres hovedkontor. Dersom en giver har gitt til flere formål i Normisjons regi, vil dette bli samlet opp på en felles kvittering. Kvittering for innrapportering av skattefrie gaver ettersendes i god tid før innleveringsfrist for selvangivelse. Rektor Astrid langmoen Olsen sammen med elever på kirkebakken 17. mai. Takk til alle for peng egaver ! Og takk til alle faste givere! Vi på Tomb ønsker igjen å takke for gaver dette vårhalvåret! De er til stor hjelp for oss! Og tusen takk til alle dere som er blitt våre faste givere! Dette betyr mye for skolens økonomi! 4 TOMB KOMMENTERER - Når livets bekymringer presser på Av Tonje Haugeto Stang, sosialrådgiver på Tomb "Har du litt tid?" Det hender det står en elev i døra med bekymringsrynker i panna og et uttrykk som viser at det har tatt litt tid å våge å spørre. Men det blir en prat ut av det - enten der og da eller på avtalt tidspunkt litt seinere. Det virker som elevene på Tomb er takknemlig for at lærerne er "tilsnakkanes", og at det finnes både karriererådgiver og sosialrådgiver på skolen. De fleste er nok glad for at noen har på timeplanen sin at de skal være tilgjengelig for elever som trenger en prat - og til og med gir tilbud om det dersom noen aner at ikke alt er som det skal. Livets bekymringer Det er mange valg som skal gjøres i løpet av årene på videregående. Bare noen av dem handler om hva elevene skal bli. Livets bekymringer handler oftere om andre ting: Venner og kjærester, bosted og hjemmesituasjon, vaner og uvaner, grenser og nye oppdagelser. Livet trykker på, og som sosialrådgiver tenker jeg ofte at jeg er glad jeg ikke er sytten år i 2011. Vi som vokste opp med én TV-kanal, uten internett, med ferieturer i telt på Sørlandet og ikke større utvalg i godtebutikken enn at det var fort gjort å finne det vi skulle ha til lørdagskosen, skal vokte oss vel for å mene at vi vet akkurat hvordan det er å være ung. Vi vet noe. Men jeg er ikke i tvil om at vi levde med mindre press og mer forutsigbare relasjoner enn dagens tenåringer gjør. På Tomb har vi mye sunn ungdom. Mange er vant med å leve tett på naturen, dyr og praktisk arbeid. På skolen lever de i tillegg tett på hverandre - og langt hjemmefra. Det skaper et kaos av gleder og bekymringer. Utfordringer som mange andre ikke får før de starter på studentlivet, får våre elever i fanget når de er seksten. Da kan det være godt å ha noen å snakke med; medelever og voksne. Støtte og profesjonell hjelp Vi har akkurat gjennomført en undersøkelse på skolen vår. Den bekrefter at elevene trives godt og at svært få føler seg mobbet. Det gleder vi oss over - samtidig som vi stadig forsøker å støtte de elevene som sliter med livet av ulike årsaker. Det er ikke friksjonsfritt å være internatskole og elevene våre er i en alder der noen for første gang skjønner at de trenger profesjonell hjelp med livet sitt. På Tomb tror vi at vi kjenner våre egne grenser. Ikke alt løser seg ved lyttende ører og voksen forståelse selv om mye gjør det. Barne- og ungdomspsykiatrien i Moss er en god samarbeidspartner i så måte. Å spille på lag Et godt samarbeid med hjemmet er viktig, og når utfordringene blir store, spiller skolen, eleven selv og hjemmet som oftest godt på lag. Er eleven over atten, må foreldrene finne seg i at de ikke får den informasjonen de innimellom ønsker seg. Taushetsplikten er viktig hele veien. Noen ganger er det helt klart lettere å snakke med noen voksne som ikke er ”dem hjemme”. Og derfor er vi her. Vi som jobber på Tomb, kjenner oss priviligert fordi vi får gå et veistykke sammen med unge mennesker. Faglig og sosialt. Veien er rimelig humpete i ungdomstida – av ulike grunner og på ulik måte. Men for de fleste blomstrer det langs denne merkelige veien – og i etterkant ser de og vi oss tilbake og konkluderer: Det gikk bra! 5 BONDENS TRYGGE VALG Våre forretningsområder ANDAKT Livets vei Hvor går vi? Hva er målet med livet? Lever vi for å hevde oss selv, eller setter vi andres behov foran egne? Hvilken vei er du på? Jeg prøver ofte å følge strømmen. Jeg prøver å bli populær og godt likt – gjennom å kjøpe de tøffe klærne, se de hotte filmene og prate om de kule tingene. Det er enkelt å gjøre alt dette, siden verden rundt oss hele tiden maser om disse tingene. Men det er ikke enkelt å bli fornøyd når man følger strømmen. Jesus fortalte at veien som fører til Livet, er smal, og porten inn til denne veien trang og vanskelig å finne (Matt 7,14). Men det er verd anstrengelsen. For når man først finner den trange porten og går gjennom den, da går man på Livets vei. Og selv om det ikke nødvendigvis er enkelt å gå på denne veien, så gir det mening og en dyp tilfredsstillelse. Jesus sier: ”Den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.”(Matt 16,25) Hvor finner vi denne veien? Hos Gud! Salme 16,11: Du lærer meg livets vei. For ditt åsyn er det en fylde av glede, ved din høyre hånd en evig fryd. Gud ønsker å vise oss hvordan vi kan leve slik Han i utgangspunktet tenkte det: Et liv fylt av ekte glede og en evig fryd. Hva vil skje med livet ditt om du setter av litt tid hver dag til å søke Gud? Tør du å prøve? Jofrid Aurlien – elev i Vg3 naturbruk Forretningsidé Norgesfôr er en kjede av lokalt eide, frittstående foretak som omsette varer og tjenestter til landbruket og relatert virksomhet. I kraft av nærheten til markedet effektiv produksjon og rasjonell drift, framstår kjeden som en attraktiv partner for kunder, leverandører og ansatte. w w w. n o r g e s f o r. n o Lokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf. 69 28 05 30 6 Våronn i jordbruk og park Mye husdyrgjødsel Nytt fra gårdsbruk og fjøs Sein påske og sein våronn sies å henge sammen, og slik ble det i år. Våronnstart ble 25. april. På Tomb er det en stor utfordring å få ut husdyrgjødsla. Godt over 3000 tonn skal spres. Om en synes det lukter forferdelig eller at det minner om penger, litt avhengig av ståsted, så er gjødsla verdifull for jorda. Måten Tomb sprer gjødsla på, bidrar til lite luktplager, og ved å bruke en stripespreder reduserer vi betydelig næringstapet. Miljøriktig å la jorda ligge i stubb Høsten 2010 var ekstraordinær med store mengder regn, og mye av jorda måtte ligge i stubb. Sett fra et miljøsynspunkt er det bra, men det krever litt ekstra jobb å pløye om våren. For å øke tilgangen på grovfôr, har vi sådd et jorde med en blanding av erter, vikke, bygg og hvitkløver som dekkvekst. På samme jorde blir det gjenlegg med litt hvitkløver. Her skal storfe beite når det blir krav om det i 2012. Grønnfôr som dekkvekst Skolen satser på erter/vikke/bygg som grønnfôr. Dette skal høstes midt i juli, rundt normal andreslått. Deretter vil graset etablere seg og bli ei ordinær eng neste år. Det blir spennende å følge med på virkningene av dette og hvordan denne dekkveksten vil fungere. Tomb satser også på 50 dekar mais, men mye tyder på at dette blir siste året. Maisen er ikke så interessant i fôringa som man tidligere har trodd. Verdifull husdyrgjødsel Husdyrgjødsla fra storfe går gjennom biogassanlegget, og det tilsettes matavfall. Gjødsla får en noe annen struktur, og tørrstoffinnholdet er på 5,5 %. Totalnitrogenmengden var 3,8 kg /tonn og mengden ammonium-N 2,4 kg /tonn. Det blir et betydelig tap når gjødsla spres under tørre forhold. Derfor er det ønskelig med fuktig vær. I år har ikke det vært tilfelle. Inntil 14. mai var det én måned uten nedbør og svært tørt. Vi startet derfor vanning av engarealet for å få litt fart på grasveksten og for å få skyllet av husdyrgjødsla slik at man reduserer risikoen for sporer i graset. Svoveltilsettning Det er gjort flere forsøk med svoveltilsetting på enga. Svovel har gitt merkbar avlingsøkning. Effekten varierer med jordtype og best utslag synes å oppnås på lettere jordarter. Gunstig svovelinnhold og N/S-forhold i fôret er viktig for proteinsyntesen i fôret. På Tomb har vi valgt å bruke 25 -50 kg 27-0-0 (4S) / dekar. I praksis er dette å regne som supplement til husdyrgjødsla. Vi tror dette vil slå positivt ut på grovfôrkvaliteten. Rekordtørr våronn Det var en tørr april og mai, men så kom det noen dager med regn fra midten av mai. Det var kjærkomment, spesielt for enga og kornet som ennå ikke hadde spirt. Husdyr Skolen satser mye på husdyr, og dette preger disponeringene av jordveien. På arealer hvor det ikke dyrkes grovfôr, sås ulike kornarter, men med hovedvekt på hvete. Parken Deler av våronna i parken er utført med elever som skal ha praksis. For mange er dette greie arbeidsoppgaver, mens andre synes parken blir litt pinglete. De foretrekker litt større maskiner som brukes i gårdsbruket. Tekst og foto Dag E Sandli – driftsleder 7 – fra oppstart av grashøsting 1. juni i år. Økonomi-deler har traktordeler du sparer penger på Økonomi-deler AS har rimelige deler til følgende traktormerker: Massey Ferguson, Ford, John Deere, CASE/IH, Volvo BM, Fiat, Zetor, Fendt, Deutz, Valmet, New Holland og David Brown. Vi har og deler til Gråtass, Dexta og Major. I tillegg har vi Perkinsdeler. Ny fullfôrvogn Ny fullfôrvogn i fjøset. Tomb praktiserer PMR (partiell mixed ration) til kyrne. Dvs. fullfôr, som er ”lapskaus” av ulike fôrmiddel blanda saman, med tillegg av kraftfôr frå automatar. Oksane får TMR (total mixed ration), dvs. fullfôr som einaste fôr. I vår kjøpte fjøset inn ein ny TKS (Trygve Kverneland & sønner)/BVL (Bernhard van Lengerich) fullfôrvogn (fullfôrmiksar) frå Felleskjøpet. Dette er ein stasjonær vertikalblander på 17 m3 med to snegler. Vogna erstatter 4 utslitte fôrceller (matebord), som elles hadde hatt behov for ein del vedlikehald. Ifølgje fjøsmester Asbjørn Røyneberg er vogna effektiv (motor på 37KW), har enkel programmering og er difor brukarvenleg for avløysarar og andre som måtte stelle i fjøset. Vogna skal ta alle typer fôr; surfôr frå rundballar og plansilo, poteter, gulrøtter og andre fôrmiddel som ein måtte finne på å blande saman. Frå den stasjonære vertikalblandaren går fôret over til Mullerup MixFeeder-vogna som framleis har sine faste turer på fôrbrettet gjennom døgnet. Saman med den lange garantien håper difor fjøset på ein betre kvardag med den nye fullfôrvogna! Per Håvar Moe Nevland - husdyrlærar Vi har verkstedbøker, instruksjonsbøker og delekataloger. Vi har også nostalgibøker, og bøker om traktorhistorie. Besøk: www.okonomi-deler.no Der finner du alltid oppdaterte delekataloger for ditt traktormerke For bestilling ring: 69 10 23 00 nettbutikk: www.okonomi-deler.no Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum - [email protected] 8 Saueklypping – nytt kompetansekurs på Tomb! Med nytt sauehus og dobling av besetningen er antal dyr høgt nok til gjennomføring av eit slikt tilbod. I tillegg putta me dette inn i eit godkjent kursopplegg slik at elevane kunne få kursbevis/saueklypparsertifikat etter endt kurs. Slike kompetansegjevande kurs kan vere nyttig å ha seinare i yrkeslivet. Kanskje blir det produsert nokre framtidige saueklypparar frå Tomb? Den komprimerte undervisninga er ein del av undervisningsåret, og elevane fekk karakter etter endt kurs. Karakteren vil vere ein del av faget ”Prosjekt til fordjuping” på vitnemålet 2. året (VG2). Elevar med saueklypparbevis. Frå venstre: Elise Røisgård Kirkevold, Våle, Sigrid Elise Solberg, Spydeberg, Mona Johansen, Jessheim, Ida Kokslien, Snertingdal, Inger Martha Skjelland, Andebu. Foran: Kari Anne Kisen, Eidskog. Tomb klyppar sauene sine to gongar i året, haust og vår. I staden for å la eksterne folk gjere jobben, tok me i år ei ny vri: Korfor ikkje la elevane gjere heile jobben sjølve? prøva. Kurset var likevel mest praktisk vinkla, der fysiske øvingar med klyppeteknikk og ullsortering sto i fokus. Praktisk arbeid utgjorde mesteparten av kurset. Det er viktig å kunne sortere den best betalte fellen (75-80% av ullmengda) frå buk-, lår- og haleull. Handtering av dyr og bruk og vedlikehald av klyppemaskin er andre viktige områder som vart gjennomgått gjennom praktiske øvinger. Ivrige klypparar jobba både ettermiddager og kveld. Seint om kvelden kunne ein sjå slitne og støle elever med eit smil om munnen rusle oppover mot internatet. Den store og dagen var den viktige praktiske prøva: Her måtte elevane vise for Caroline kva dei hadde lært! Norgesmeister som lærar Eit skikkeleg kurs treng ei skikkeleg lærar. Me henta like godt ei av Noregs beste saueklypparar til Tomb, Caroline Ann Nicol, opprinneleg frå Shetland. Ho har vunne NM i saueklypping fleire gongar, og har noregsrekorden for kvinner i antal klypte sau på 9 timar. I tillegg er ho sertifisert instruktør med svært lang erfaring i å halde slike kurs. Med seg hadde ho ei tjukk perm med fagstoff om saueklypping, ullhandtering og ullklassifisering. Her var det lesestoff som elevane måtte kunne før den teoretiske Lammingsvakter Også i år vart det gjennomført vellykka lammingsvakter på Tomb. Denne gongen var det ekstra triveleg i eit nytt og moderne sauehus. Det vart blanda elever frå ulike klasser i grupper som hadde ansvaret for det som skjedde i sauehuset frå kl. 16.05 til kl. 08.00 neste dag. Klassene som deltok i år var faget ”Prosjekt til fordjuping” – agronomi på VG1, Elevane som gjennomførte kurset i år gjekk VG2 Landbruk og gartnernæring og VG2 Hest- og hovslagarfag. Økonomisk var kurset svært vellykka. Tomb slapp å leie inn saueklypparar, og kurset hadde ekstern finansiering. Når det faglege i tillegg er på topp, er dette ein ”vinn, vinn, vinn”-situasjon for absolutt alle parter. klassa i VG2 Landbruk og gartnernæring, faget ”Prosjekt til fordjuping” – husdyr på VG2, VG3 Landbruk 3-årig løp og VG3 Landbruk 1-årig løp. Alt i alt ca. 101 elevar! Å hjelpe til med feilstillingar og dra ut lam (spesielt dei som kjem baklengs) redda lammeliv. Blanding av elever i grupper frå ulike klasser kan vere pedagogisk lurt sidan ein kan lære av kvarandre. Riktig dosering av moderne ensileringsmiddel i rundballane og god kvalitet på talla 9 Tomb best på storfe og sau Elever fra Tomb vant både "storfe" og "gris" i årets "Husdyrtreff", mens Øya, søsterskolen i Trøndelag, vant "sau". For femte året på rad har Tomb vunnet to av tre førsteplasser i ”Husdyrtreff ” – en konkurranse hvor om lag 200 elever fra 16 naturbruksskoler har deltatt. ”Husdyrtreff er et samarbeidsprosjekt mellom Nortura, Geno, Tine og Norsvin. Elevene fikk tildelt oppgaver som er forankret i praktisk husdyrbruk og landbrukssamvirket. Og prisen blir, som tidligere år, utdelt under årets avslutningsfest av en representant fra samvirket. Vinnere av storfe, fra venstre: Bjarne Lunde, Helge Kristian Dahl, Kristian Skjerve, Joakim Røed og Elina Stang. Foto: Olav D Meisingset Bildet er tatt under skoletur i Bregenz i østerriket. kan vere årsaker til færre daudfødde lam i år. Etter fødsel er det svært viktig å gje lamma nok råmjølk. Nyfødde dyr blir født utan immunforsvar. Dei store proteinmolekyla (immunoglobulin) som utgjer det passive immunforsvaret må få passere tynntarmveggen før han lukker seg. Det vart mange flotte lam! Vinnere av "gris", fra venstre: Bjørn Sæther, Mikal Unnerud, Christoffer Trøseid og Preben Prestby. Bak: Husdyrlærer Per Håvar Moe Nevland. 10 Husdyrtime – Tema: Grovfôrkvalitet Det er tre vanlege økonomiske tabbar ein kan gjere i mjølke – og storfekjøtproduksjonen når det gjeld bruk av ensileringsmiddel 1)For liten dosering av eit moderne gjæringshemmande middel. Dette er anten eit syrebasert middel der syra er nøytralisert med natrium for å minimere korrosjon på maskiner eller eit alternativ basert på nitritt/hexametylentetramin. For å sikre maksimal grovfôropptak er det viktig med høg dosering. 2)Kutte ut bruken av ensileringsmiddel. 3)Bruke bakteriepreparat (mjølkesyrebakteriar) som ensileringsmiddel. Slike preparat gir dårleg økonomi. Høgt grovfôropptak og god økonomi Eit økonomisk grovfôr må ha eit lågt innhald av gjæringsprodukt, der mjølkesyre betyr kvantitativt mest. Både feilgjæra surfôr (smørsyre), og kraftig mjølkesyregjæra surfôr er svært uheldig for økonomien. I mange fjøs er mjølkesyrebakteriane i grovfôret eit stort økonomisk problem! Mjølkesyre i surfôret reduserer effektivt grovfôropptaket. Både pga. fylleeffekten mjølkesyre har i vom (dyret blir fortare mett), og at fôret blir mindre smakeleg gjennom redusert sukkerinnhald (mjølkesyrebakteriane forbrukar sukker). I tillegg blir AAT-innhaldet i grovfôret redusert. Resultatet blir betydelege auka kraftfôrkostnad eller redusert produksjon. Det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor plan tek omsyn til dette ved utrekning av kraftfôrmengdene til kvar enkel ku. Effekt på vommiljø Mona Johansen ved si fyrste rundball, som deretter vart raskt pakka inn i plast. I NorFor plan pratar me om basisfylleverdiar for å kunne rekne ut grovfôropptaket. 11 Slåttetidspunkt og mengde mjølkesyre avgjer i stor grad kor mykje fôret metter kua. Har mjølkesyrebakteriane likt seg for godt i surfôrmassen, og likevel ynskjar høg mjølkeyting/tilvekst kjøt, kan eit høgare kraftfôrbruk som forsøk på kompensasjon gi redusert vom-pH og ein favorisering av vombakteriane som bryt ned stivelse i kraftfôr (amylolytiske bakteriar) i forhold til dei vombakteriane som bryt ned NDF (cellulolytiske bakteriar). Dette skjer fordi dei amylolytiske bakteriane har ein ionepumpe som “kaster ut” proton (syre) frå bakteriekroppen. Dette gir høgare vedlikehaldsbehov hjå desse, og mindre effektiv proteinproduksjon i vom. Grovfôrfordøyinga blir fyrst redusert ved lågare vom-pH. Sidan det er dei bakteriane som bryt ned grovfôret som gir mykje av feittet i mjølka (gjennom produksjon av eddiksyre og smørsyre i vom), vil feittprosenten bli redusert. Energiinnhaldet i grovfôret (MJ/FEm pr. kg TS) går ned. Effektivitetskontrollen Effektivitetskontrollen (EK) viser store økonomiske skilnader mellom produsentar med riktig bruk av ensileringsmiddel samanliknar med produsentar som brukar for lite/ikkje ensileringsmiddel. Feil bruk av ensileringsmiddel gir meir mjølkesyre i fôret. Dette reduserer mjølkeinntektene og aukar kraftfôrkostnadene. Td. er det uvanleg store geografiske skilnader når det gjeld frekvensen av anaerobe sporar i mjølka. Syre er best! Det er liten fagleg tvil om kva som skal til for å få eit økonomisk godt surfôr med god gjæringskvalitet (lite mjølkesyre). Det er å bruke rikelege mengder av eit moderne syrebasert middel eller Kofasil LP/Ultra. Syre er best. Bruk av bakteriepreparat er ikkje aktuelt i intensiv drøvtyggarproduksjon med dei krava til økonomi og produktkvalitet som framtidsretta og moderne produsentar har. Den svært gode faglege dokumentasjonen gjer at spesielt syrebaserte middel står i ein særstilling blant ensileringsmiddel. Dette er forlengs akseptert blant fagfolk. Døme på nye forsøk 193 grovfôrprøver av gjæringskvalitet frå Sogn og Fjordane (Arstein, NRL & Sølvberg, Tine Vest) frå 2010 viste at ikkje bruk av ensileringsmiddel eller bruk av bakteriepreparat som ensileringsmiddel gav grovfôr som var økonomisk dårleg eigna i mjølkeproduksjonen. Bruk av maursyrebaserte ensileringsmiddel gav det klart beste grovfôret. I ein annan undersøking av 15500 grovfôrprøvene (5800 med gjæringskvalitet) analysert frå 2007 og til og med 2009 (Kval-Engstad, NRL & Schei, Tine rådgiving) viser same resultat. Bakteriepreparatet SilAll 4x4 fekk dårlege resultat (lågt grovfôropptak, og prøver med høgare innhald av ammoniakk og smørsyregjæring). SilAll 4x4 kom ôg dårleg ut i forsøk i regi av “Landbruk Nord” åra 2008 og 2009. Best ut kom dei moderne ensileringsmidlane basert på syre. Elles er det slik at sjølv om rundballane både ser og lukter bra, kan mjølkesyreinnhaldet vere altfor høgt. Endå eit forsøk på UMB frå 2009 er Meir enn 12 – 15 g etanol/kg TS gir stor fare for smaksfeil vist som graf i denne artikkelen. Effekten er over 500 kg spart kraftfôr pr i mjøl. Dette gir låg mjøkepris og økonomiske tap. laktasjon. (Kingsrød 2011) Tekst og foto Per Håvar Moe Neveland – husdyrlærer 12 Besøk av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk elever. De brukte anledningen til å overrekke landbruks- og matministeren en liste med elevunderskrifter med budskap om å utvide retten for naturbrukselever til 4 år i videregående skole – og i private skoler som Tomb - nettopp for å kunne bli faglærte bønder (agronomer) og i tillegg skaffe seg studiekompetanse for videre studier. Ut i fra dagens realiteter ser de unge studentene nødvendigheten av å kunne støtte seg på et annet yrke når de skal drive et gårdsbruk. For en del kan dette også være en næring kombinert med gårdsdrift. En annen skoleutfordring ministeren ble møtt med er at det ikke lenger er plass for ettårig komprimert landbrukskurs* i Kunnskapsløftet. Regjeringen ved Utdanningsdirektoratet har innskjerpet tilbudene, og på Tomb håper en nå Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk besøkte Tomb mandag 23. mai. I anledningen ”regjeringen ut i landet” (valgår!) var Tomb et av besøksmålene. Og hyggelig var det! Her fikk statsråden samtale med engasjerte naturbrukselever som blant annet hadde spørsmål rundt framtiden i landbruket, tilskudd, distriktspolitikk, jordvern og importvern. Elevene laget underskriftskampanje for Tomb og naturbruksutdanningen Men det som nok denne gang opptok elevene aller mest, var skoletilbudet til naturbruks- Elever lyttet godt til hva landbruks- og matministeren hadde å si om framtidig landbruk og hadde også mange spørsmål de gjerne ville ha svar på. 13 DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOER OG GJØDSELBEHOLDERE Elever overrakte Lars Peder Brekk en liste med elevunderskrifter. De ba statsråden om å sørge for at naturbruksutdanningen justeres etter de behov morgendagens bønder har. at Landbruks- og matministeren er med på å øve trykk for å få dette på plass igjen. - Er det ikke snart på tide å justere dagens skolemodeller når de ikke er i takt med behovene til norske fremtidige bønder, spurte elevene ministeren, - som lovte å ta med utfordringene inn til sine regjeringskollegaer. Brekk innledet besøket på Tomb med å sette fokus på den globale matkrisen. - Om tjue år er vi en million flere innbyggere i Norge. Skal vi møte denne befolkningsveksten ved at andre produserer maten, eller at vi skal gjøre det selv? Jeg mener vi skal øke den norske matproduksjonen, og da er det utrolig bra at så mange ønsker å gå på Tomb for å lære bondeyrket i praksis. Det er store muligheter for de som ønsker å gå inn i landbruket, sa Brekk til elevene. * Tomb har 22 såkalt ”uten rett”-plasser til voksne som ønsker 1-årig landbruksutdanning ved skolen, men dette er altfor få plasser. Skolen har flere søkere enn plasser. I tillegg finnes Tomb Fagskole som gir ettårig utdanning i storfehold og driftsledelse. Dette kurset er ikke rammet av departementets begrensninger y Isolerte og uisolerte veggelementer i betong y Plansiloer y Gjødselbeholdere y Spalt til ku og gris y Spalteopplag og støttemurer y Naturlig ventilasjon y Stålbuer og stålplater y Isolerte tekelementer av stål og poluretanskum y Limtrekonstruksjoner y Porter i stål, dører og vinduer Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til levering av produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiske beregninger og bygningstegninger. Storveien 13, Postboks 54, 1806 Skiptvet Tlf.: 69 80 88 20 * Faks: 69 80 88 21 * www.borgenbygg.no 14 I 20 kilometers hastighet Norgesturné på traktor 19. juni braker det løs fra Lindesnes fyr etter at traktorene er fraktet dit ned på trailer dagen i forveien. Kursen blir så satt mot Nordkapp. På veien håper vi å få granske det storslåtte mangfoldet i den norske naturen i en hastighet på 20 km/t. I tillegg ønsker vi oss veldig gjerne muligheten til å møte ekte bygder og bygdefolk opp gjennom hele landet. 2 dager på – 1 dag av Det jobbes nesten døgnet rundt. Fra venstre Aleksander Skjauff, Ole Kristian Bruserud , Carl Wilhelm S. Aschjem og Johannes N. Pedersen. Johan Severin Horntvedt sluttet på Tomb i fjor og har dermed ikke vært til stede når bilder har vært tatt. Som noen kanskje har sett eller hørt reiser fem staute, kjekke karer fra Tomb, synes vi, på langs og tvers av Norge denne sommeren. Framkomstmiddelet er noe spesielt, nemlig fem veterantraktorer anno 1950-1964. Det blir mye traktorkjøring, og vi tror også turen vil by på mye sosialt samvær. Samtidig tror vi den vil sette teknikkferdighetene våre på en ganske tøff prøve. Skruing og planlegging Etter snart et år med skruing og planlegging, er fire av fem traktorer nå så godt som klare for avreise. Men det har tatt sin tid, for det var nemlig ikke små operasjoner som skulle til på enkelte av traktorene. Tre av dem har allerede vært demontert for mer omfattende inngrep, og vi “ser fram ti” flere av denne typen inngrep under turen! Planleggingen av veivalg og reiseruter har selvsagt ikke vært lett. Det har blitt mang en sein kveld for å få dette til å gå mest mulig rett opp uten å lage for mye hindringer for andre reisende. Likevel er vi selvfølgelig tilbøyelig for endringer i ruta. Kanskje noen ”der ute” har meninger om hva vi bør få med oss? I grove trekk er det planlagt at vi skal kjøre i to dager, deretter skal vi ha en dag fri. Denne fridagen er Aleksander Skjauff og Johannes N. Pedersen klare for avreise. 15 Gutta og traktorene Carl Wilhelm S. Aschjem i full fart en vinterkveld på Tomb. - Carl Wilhelm Støren Aschjem kjører en Massey Ferguson 35 Bensin fra 1964. Denne fremstår som meget original og er nok den traktoren med størst samlerverdi. - Aleksander Skjauff kjører en Ferguson TEA 20 Bensin fra 1950. Denne har fått ny clutchplate, bremsebånd og lakk, og fremstår dermed som meget god å kjøre. - Johan Severin Horntvedt kjører lik traktor som Aleksander (1953 mod.). Denne er ikke gjort stort med da den fremstår som god og original. - Johannes N. Pedersen kjører en BM Volvo Buster 320 1963 Diesel. Denne traktoren har akkurat fått nye stempelringer og fungerer bra. Dette er den sprekeste traktoren, da dieselpumpen er skrudd opp en smule. - Ole-Kristian Bruserud kjører lik traktor som Johannes, til og med samme årsmodell. Dette er den eneste traktoren som foreløpig ikke er klar for tur. Den har også fått nye stempelringer, men likevel er det trykk i bunnpanna. lagt inn som slingringsmonn, men om noen har gode forslag til hva en kan gjøre på disse dagene (om vi ikke må skru for å komme oss videre), setter vi stor pris på tips. Fra Nordkapp til Bergen Etter ankomst Nordkapp (Norges nordligste punkt) den 15. juli, vil Hurtigruta frakte oss nedover mot Bergen. Derfra går turen videre på tvers, over Norges vakre fjellrike for så å ende opp på Tomb, i flatfylket Østfold. Behov for vaskemaskin og dusj Under turen vil det være noen behov det ville vært fint og fått noe støtte til. Vi vil blant annet ha behov for å vaske tøy og dusje kroppene våre. Noe ekstra mat og en skikkelig soveplass under tak er heller ikke å forakte. Så om noen kan tenke seg å støtte oss eller bare møte oss, setter vi stor pris på om dere tar kontakt. Ønsker dere øvrig informasjon om reiserute, eller bare vil følge med på hva som skjer framover mot og under turen, kan dere lese om oss på www.tomb.no – traktorgutta Hilsen oss traktorgutta: Aleksander Skjauff (Vestfold), Ole-Kristian Bruserud (Vestfold), Johannes N. Pedersen (Nordland), Carl Wilhelm S. Aschjem (Østfold), Johan Severin Horntvedt (Vestfold) Ole Kristian Bruserud i Vestfoldbunad. Tre traktorer var med under Tomb-fana i 17.mai-toget i Råde. 16 Elevrådslederbytte Ragnhild ble leder for elevrådet på Tomb i januar 2010 og har gjort en formidabel jobb. Nå skal Michelle få prøve seg i denne gjeve stillingen. Jeg møter dem i et klasserom en torsdag ettermiddag for å finne ut litt mer om jentene og hvordan det er å være elevrådsleder på Tomb. Av Jofrid Aurlien, elev i Vg3 naturbruk/studiekompetanse Ragnhild Gjelseth Alder: 19 år Bosted: Horten i Vestfold Utdanningsprogram: Vg 3 Naturforvaltning Beskrivelse av seg selv med tre ord: Engasjert, snill og litt glemsk Michelle Engel Jegerud Bruk de voksne her på Tomb og ikke være redd for å ta imot hjelp. Rektor og husmor har alltid gode tips å komme med. Michelle, hvilke tanker har du rundt din nye rolle? Jeg synes det er spennende å få lov til å ha innflytelse i det som skjer på Tomb. Jeg går Vg1 i år, og har derfor ikke like mye erfaring fra Tomblivet som elevrådslederne bruker å ha. Dette er en utfordring, men spennende! Er det noe du gleder/gruer deg spesielt til? Jeg gleder meg veldig til å planlegge og gjennomføre sosiale arrangement, slik som maskeradeballet i fjor og skolebryllupet i år. Hva tror du at du kan bidra med på Tomb? Alder: 16 år Bosted: Lørenskog i Akershus Linje: Vg 1 Naturbruk Jeg håper jeg kan bidra til et godt miljø ved å legge til rette for sosiale arrangement for elevene, og gjerne finne på noe nytt. Jeg håper å få satt i gang noe moro – skape miljø! Beskrivelse av seg selv med tre ord: Positiv, livlig og litt surrete Da gjenstår det bare å takke Ragnhild for innsatsen, og ønske Michelle lykke til de neste månedene! Ragnhild, hva har vært det beste med å være elevrådsleder? Å jobbe med maskeradeballet i forrige skoleår, var veldig spennende. Det var gøy å arrangere noe sosialt og morsomt for elevene. Jeg har også lært mye av å være med på skolens styremøter, der vi diskuterer framtida til Tomb og bestemmer hvordan skolen skal drives. På disse møtene har jeg fått bedre innsikt i hvordan Tomb fungerer. Har du møtt noen store utfordringer? Det har nok vært utfordringer, men ingen veldig store. Det er mange flinke voksne her på Tomb, og mye god hjelp å få når man trenger det. Har du noen tips til Michelle, når hun skal ta over som elevrådsleder? Ragnhild Gjelseth fra Horten (i sort) gir stafettpinnen videre til Michelle Engel Jegerud fra Lørenskog. 17 TOMB W W W.TOMB.NO lass p ig ! Led ontakt ta k PROFESJONELT VERKTØY FOR SKOG PARK OG HAGE Innhold storfehold Innhold Driftsledelse i landbruk ,QQKROGVWRUIHKROG,QQKROGGULIWVOHGHOVH Fôring og stell av melkeku •){ULQJRJVWHOODYPHONHNXNRQRPLVW\ULQJ • Økonomistyring Hus til melkekyr •+XVWLOPHONHN\U2UJDQLVDVMRQRJOHGHOVH • Organisasjon og ledelse Melkekvalitet, melking og jurhelse •0HONHNYDOLWHWPHONLQJRJMXUKHOVH0DUNHGVI¡ULQJ • Markedsføring Avl, fruktbarhet, helse og velferd •$YOIUXNWEDUKHWKHOVHRJYHOIHUG • Rekruttering og kjøttproduksjon på storfe 5HNUXWWHULQJRJNM¡WWSURGXNVMRQSnVWRUIH W W W.TOMB.NO Tomb tilbyr fagskolei storfehold i Storfehold driftsledelse TOMB tilbyr fagskole og og driftsledelse W W W.TOMB.NO Gå påTomb! Tomb! Gå fagskole fagskole på JONSERED FR 2111 JONSERED LT 2117 JONSERED LM 2153 MD Jonsered profesjonelle gressmaskiner er utviklet med tanke på driftsikkerhet, effektivitet og brukerkomfort. Frontridere, traktorer og gressklippere leveres i en rekke modeller. Variert og spennende studieår. På Tomb er det kort vei mellom teori og praksis. Gårdsdrifta er en viktig del av undervisningen. 9DULHUWRJVSHQQHGHVWXGLHnU3n7RPEHUGHW I løpet av skoleåret er det både utferder og utplassering. Ledig plass. Ta kontakt! NRUWYHLPHOORPWHRULRJSUDNVLV Vi sender fagskolebrosjyre – ta kontakt! [email protected] SRVW#WRPEQRWOI ZZZWRPEQR – tlf: 69 28 30 00 Se også www.tombfagskole.no JONSERED FC 2145 S Badestamp Elever i ettårig landbrukskurs har laget badestamp i ledige kveldsstunder denne vinteren. Det gamle snekkerverkstedet på Tomb duger fortsatt. Med på bildet er ( fra v.): Johannes Daniel Torp, Bjarne Lunde, Ellef Andreas R Korsbøen, Olav Dalseg Korsbøen og Kristian Skjerve. Mot slutten av skoleåret har det vært flere varme og hyggelige kveldsstunder i parken! Honnør til kreativiteten! JONSERED CS 2152 JONSERED BC 2145 Skogsrydderne, Jonsered FC 2145 S og BC 2145, er to spesialmaskiner for skogsryddning, med kort rigg, tommelgass og akselerasjonsrask motor. FC 2145 S har også dekompressjonsventil og katalysator WHY STAY ORDINARY. Jonsered Divisjon av Electrolux Motor AS Postboks 200, 1541 Vestby. Tlf. 64 98 65 40 Faks 64 98 65 10 jonsered.no 18 Team AZ i Aserbajdsjan Sterke inntrykk Noen ganger kan en få god og hyggelig kontakt uten å snakke samme språk. Barnhjemsbeboer sammen med Line Lersveen fra Sande i Vestfold ( til v.) og Sigrid Elise Solberg fra Spydeberg. Onsdag 4. mai dro medlemmene av Team AZ, noen bygg-gutter og tre lærere til Aserbajdsjan. Målet var først og fremst Sheki – en by nord i Aserbajdsjan i den sørlige delen av Kaukasusfjellene. Der skulle vi i Team AZ blant annet besøke to forskjellige barnehjem og et yrkesopplæringssenter for barnehjemsbarn. Familie og kontakter er viktig i Aserbajdsjan. Det er vanskelig å få seg jobb og et godt liv hvis man mangler dette, og det gjør barnehjemsbarna. Det er veldig vanskelig for dem å få seg arbeid, og mange ender opp på gata. Yrkesopplæringssenteret På yrkessopplæringssenteret lærer barna seg ferdigheter som kan hjelpe dem når de må flytte ut av barnehjemmet og klare seg selv. De lærer å snekre, snakke engelsk, bruke datamaskiner og veve tepper. Yrkessenteret er også en mulighet for dem til å komme litt bort fra barnehjemmet. De blir hentet i en minibuss på ettermiddagen etter skolen og kjørt hjem igjen på kvelden. Da vi besøkte senteret, fikk vi lære å veve av noen av jentene som var der, og vi så at de var veldig stolte for at de fikk lov til å lære oss det. Det var tydelig for oss at senteret var et sted hvor barna likte å være. De ble tatt vare på, og det var voksne som hadde tid til dem. I Sheki er det to barnehjem, et for barn fra to til atten år, og et som de kaller for ”Internatet” hvor barna er fra åtte til nitten år. Mange av barna som bor på internatet har foreldre, men foreldrene klarer ikke å ta vare på dem. Noen ganger er det fordi de er i Russland og jobber. Andre ganger er det rett og slett fordi de ikke har råd til det. Lederen av yrkessenteret fortalte oss om en familie hvor moren bare hadde dratt og faren da satt igjen med tre barn. Han kunne ikke passe på alle og måtte levere to av barna sine til barnehjemmet. Den historien gjorde inntrykk, for hvordan skal man klare å ta et sånt valg? Da vi besøkte barnehjemmene, fikk vi ikke lov til å se rommene hvor barna bodde, men på det ene barnehjemmet fikk vi se kjøkkenet og matsalen slik at vi fikk et lite innblikk i hvordan barna lever. Og for oss som kom fra Norge, så det veldig slitt og stakkarslig ut. Men det er nok ikke materielle goder de savner mest. Det barnehjemsbarna savner mest, er en familie, foreldre og slektninger som kan ta vare på dem. Nytt innsamlingsprosjekt Gatekeeping er det nye prosjektet Tombelevene har tenkt å støtte. Gatekeeping er et tiltak for å hjelpe foreldre med funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede barn slik at de kan ha barna sine hjemme. Da handler det ofte om å gjøre om på huset slik at det for eksempel blir rullestolvennlig, eller hjelpe foreldrene slik at de får hjelp og veiledning om hvordan man skal ta vare på et funksjonshemmet barn. Tekst: Team Az v. Line Beate Leersveen – elev Vg1 naturbruk Foto: Tonje Haugeto Stang 19 Annonse Tomb bladet FARMI Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift På opplæringssenter et lærer barnehjem sbarna for eksempe l å veve. Regine Førrisdal fra ivrig samtale med Hobøl i ba barn som ville prøv rnehjemse ut engelsken sin. I hovedstaden Ba ku møtes gammelt og nytt. AB Landbruk 1739 Borgenhaugen www.ablandbruk.no 69137502 20 2 dagers arbeid betyr faktisk en forskjell Tømrerelever på byggeoppdrag i Aserbajdsjan Bjørn Olav Elvestad og Anders Tvete-Berger, begge Råde, lager fôrhekk til en bonde i Aserbaidsjan. løpte” midler, og bonden kan nå glede seg over ny fôrhekk til kuene og en ny kalvebinge. For bonden; en i utgangspunktet umulig investering. For elevene; en drøy praksisdag. For å sitere en av våre elever: Her gir jeg kun to dager av mitt liv, og så betyr det en så stor forskjell for denne familien. Tekst: Helge Heen – en av reiselederne Foto: Fagan Agayev En undrende aserbajdsjansk bonde Våren 2010 arrangerte vi på Tomb, det vil si elevgruppa Team Az, det første vårløpet til inntekt for prosjekter i Aserbajdsjan. Løpet går i korte trekk ut på at elevene løper runder på ca 650 meter. I forkant henter den enkelte inn sponsorer (besteforeldre, tante, mor, far, medelever osv) som betaler et fritt valgt beløp for hver runde elevene greier å løpe. Denne våren løp elevene inn over 70 000 kroner. Et stykke opp i internatbakken står en fattig azerbaidsjansk bonde, for øvrig første gang utenlands, og bivåner det hele. Nysgjerrig spør han Fagan (vår kontakt i Aserbajdsjan) om hva dette er for et arrangement. Fagan forklarer det hele, og bonden blir stum og undrende. Så spør han seg selv: Hva er det som får ungdom i et fremmed land langt mot nord til å løpe for meg? Hvorfor i all verden skulle disse ungdommene hjelpe han og andre fattige bønder i ubetydelige Aserbaidsjan, var hans spørsmål. Fôrhekk og kalvebinge Denne våren, ca ett år etter, har byggfagelevene hos oss vært hos denne samme bonden. Det ble kjøpt inn materialer, verktøy og spiker for ”inn- Kombinert himling og gulv. Her vil det lagres høy, halm og annet vinterfôr. Det mangler ikke på innsatsvilje fra snekkerelevene. Matpause sammen med aserbajdsjanske venner (nederst til høyre). 21 Tøff konkurranse i skogbruks-NM Halvor Stavdal vart beste elev individuelt i motorsagkonkurransen på Mo og Jølster vgs i Sogn. Dei øvrige deltakarane våre gjorde også ein flott innsats: Fem elevar blant dei åtte beste står det respekt av! Ida Kokslien, fra Vg2 Heste- og hoveslagerklassen, vart nr 2 i indviduell klasse jente, og jentelaget fra Tomb - to deltagende lag - vart nr 1! Christoffer Trøseid tok 4. plass i individuell klasse gutt, Michael Unnerud 5. plass og Ole Jørgen Jensen 7. plass! Dei to laga frå Tomb vann motorsagkonkurransen i kvar sin klasse. Likevel heldt det ikkje til samanlagtsiger totalt sett i år: Ute i skogen, den siste dagen i tevlinga, var det laget frå skogskulen på Saggrenda som trakk det lengste strået og dermed representerer Norge i EM. Konkurransen har hardna til dei seinare åra, og nivået er stigande. Motorsagtevling er spanande både for utøvarane og publikum som følger med og tel poeng etter kvart som øvingane skrid fram. Det vert tevla både individuelt og i lag. Like fram til kvistefinalen var det klart at Tomb-elevane låg heilt i tet med Halvor og Ida i ”ledertrøyene”. Marginane var små, og for Ida sin del gjekk dei i feil favør under kvistinga. Litt færre medaljar enn i fjor la ingen dempar på humøret. Vi hadde ein flott vestlandstur med masse sosialt samvær og ein trivelig stopp med middag hos familien Jorde på vegen heim til Tomb. Tekst: Lars Olav Freim - skogbrukslærar Gutelaget frå Tomb. Frå venstre: Torgeir Jorde, Ål, Halvor Stavdal, Skien, Christoffer Trøseid, NordOdal, Ole-Jørgen Jensen, Halden og Mikal Dæhli Unnerud, Spydeberg. Vinnar i individuell klasse, Halvor Stavdal fra Skien. Jentelaget frå Tomb. Frå venstre: Trine Kjærnes Andersrød, Råde, Elise Kirkevold, Ramnes, Anne-Helene Sommerstad, Andebu, Inger Martha Skjelland, Andebu og Ida Kokslien Snertingdal. 22 Tomb Fagskole Et fagstudium som gir kunnskap og ideer Det har vært en vår med mange utferder for Tomb Fagskole. Hensikten er at studentene skal få kunnskap og ideer når de ser og opplever noe de ikke har erfart tidligere. I løpet av våren har skolen gjennomført tre overnattingsturer, samt flere dagsutferder. Den første var en firedagers tur til Sverige, og midt i mars en åtte dager lang tur til Tyskland og Østerrike. Turene ga ekstra mange fagopplevelser for de spesielt interesserte. Hovedtemaet for turen til Sverige var fôring og melkesystemer, mens temaet for turen i mellom-Europa var i hovedsak klauvhelse og gulvunderlag. I den forbindelse hadde studentene omvisning på Kraiburg Elastik, firmaet som blant annet produserer gummimatter for gangareal og liggebåser. Roar Aspås i ivrig diskusjon med fagskolestudent Øyvind Eidså om mykheten i liggebåsen og varigheten i gummien. Butler utfôringsmaskinen fra Wasserbauer. Tidsstyrt maskin som legger grovfôret inntil fôrhekken samtidig som den strør ut kraftfôr. Tyskland/Østerrike På reiseruta i Europa var skolen innom Wasserbauer, et firma som produserer ulike typer fôringsutstyr. Det ble også tid til et kveldsbesøk hos Siloking som lager fullfôrblandere. Den største oppturen var for mange å komme til Claasfabrikken som produserer grashøstingsutstyr. Av fjøsbesøk var studentene innom både store og små bruk. Et av de mest fascinerende var et løsdriftsfjøs for 13 melkekyr oppe i alpene. Her gikk all fôring på høy og kraftfôr. Det største fjøset hadde 120 melkekyr. Det var også interessant å besøkte testfjøs, hvor ulike innredninger som liggebåser, fôrhekker, gangareal osv., ble testet ut. Turens ene søndag ble brukt til et par timers fottur hvor hovedfokuset var hvordan skog i Bregenz kunne brukes til å beskytte bosetninger og infrastrukturer. Ved valg av riktig treslag, klarte en effektivt å sikre de bratte skråningene. Under flyturen hjem kom det et sukk fra Byrge: ”Dette ble en kostbar tur Einar (lærer), for nå vet jeg hva jeg må kjøpe til drifta.” 23 Sverige Turen til Sverige var også tettpakket. I ettertid er det nok besøket på Avan gård som gjorde mest inntrykk. Gården er et AS, som er heleid av VXA, rådgivningsselskapet for landbruket i Halland. Ledelsen av drifta er svært bra. Vi fikk også vite at det nå er ansatt to personer som kun skal jobbe natt for å gjennomføre melking nummer tre i døgnet. Dette mente de skulle øke overskuddet i driften. Et foredrag om hvor viktig ledelse også er i landbruksdrift, forsterket nytteverdien av besøket ytterligere. F S F L T T F S 5 QF LK 'MJO L TLFFGPML T 5FOLLPOPNJ Tekst og foto: Anne Dahle, student Tomb Fagskole På fôrbrettet i et nytt lausdriftsfjøs for 13 kyr i Østerrike. Merk bjelke dimensjonene i taket. Dette fjøset skal tåle et snøras som gjemmer huset. .PUPSEFMFSUJMEFnFTUFUSBLUPSNFSLFS HBNMFPHOZFNPEFMMFS /PSHFTTUSTUFEFMFMBHFSUJM$MBBT (PEUVUWBMHJSFTFSWFEFMFSUJM'FOEU$MBBT.''PSE/FX)PMMBOE'JBU %FVU[;FUPS+PIO%FFSF.D$PSNJDLPH7BMNFU XXXDGOP 4LJQUWFU 4UBOHF 'MJTB .FMIVT 'PMMP 4LKFCFSH ,WBMJUFUPHTFSWJDF 24 Teglverket på Tomb Herregård Tekst: Ivar J. Hauge, tidligere lærer på Tomb – nå medlem i Tombs historiekomité På Tomb er det et sted som bærer navnet Teglverkslunden eller Verkenslunden. Navnet forteller at det har ligget et teglverk der. I århundrer ble det drevet teglverk på Østlandet. Mye erfaring var høstet, men det var presten – senere prosten D. Pihl som utga den første lærebok i teglverksdrift i 1802. Da han senere var prost på Hedemarken drev han sitt eget teglverk. Boken gir en oversikt over teglverksdrift og bygninger samt produksjon av teglstein, takstein og rør. Det var forøvrig mange haugianere som startet teglverk på denne tiden. Trolig lå teglverket på Tomb nede helt til Christian Sissener kjøpte Tomb i 1874. På disse årene hadde det skjedd mye innen teglindustrien. Det gjaldt produksjon, men særlig innen brenningsteknikken. Teglverksmannen Michael Falch hadde arbeidet i nedre Glommaområdet i mange år. Her hadde det blitt etablert en lang rekke teglverk, ikke minst takket være nettopp Falch. Han hadde utviklet nye og mer økonomiske brennemetoder. Teglverk på 1850-tallet Godseier Sissener hadde store utviklingsplaner for Tomb Herregård. Som kunnskapsrik agronom ville han drenere gården med lukkede grøfter. Han ville selv produsere teglstein til sine store byggeplaner og han ville ta i bruk nye metoder for fremstilling av takstein. Godseier Sissener restaurerte det forfalne teglverket fra Teilmanns tid. Hva som var igjen og hva som måtte restaureres er usikkert, men et kart fra 1882 viser industrianlegget. Da James Røder Teilmann kjøpte godset Tomb i 1847 etter grevinne og enkefru Sommerhjelms død, anla han park med hjortehegn, gravde ut dammer med svømmende fugler og et meieri for å skaffe penger til sitt store forbruk. Det var trolig i denne perioden på 1850 tallet at Teilmann bygde opp sitt første teglverk på Tomb. Rundt 1858 gikk det dårlig med økonomien på Tomb, og mye tyder på at teglverket også strandet. Om å drifte et teglverk Forutsetningen for å etablere et teglverk var at det var god tilgang på fin og ensartet leire. Så å si all leire i Østfold er gammel sjøbunn. Særlig ved de store elveløpene og innenfor grunne fjorder finnes det store leirforekomster. Innerst i Krokstadfjorden ligger det til rette for å finne fin og ensartet leire. Kirkejordet ble valgt ut som råstoffkilde. I ettertid bærer også topografien på jordet merker etter stort masseuttak på nord-østsiden. Produksjonen av teglvarer skjedde bare sommers tid. Hvor mange som arbeidet i teglverket var selvsagt avhengig av verkets størrelse. Men en vanlig arbeidsstokk på et mindre verk som Tomb var opp mot åtte mann. Teglverket ble ledet av en teglmester, men det var ofte en egen brennemester. Produksjonsprosessen i teglverk besto av fire enheter. Det ene var et hus for leirmøllen med eltetrommel, det andre var produksjonsbordet, det tredje var tørkehusene og det fjerde og vanskeligste var brennovnen eller brennovnene. I tillegg var det selvfølgelig et stort behov for god leire, tilgang på vann og ganske store mengder ved til brenningen. Behovet for ved var ganske stort og var en av grunnene til at teglverk og sagbruk ofte ble koblet sammen. Sommer og vinter i Verkenslunden hvor det gamle teglverket lå. I dag er området fredet, men det kan brukes som beiteområde. 25 Rester fra det gamle teglverket på Tomb. Her sto trolig leirmølla. Leiruttak og leirmølle. Leira ble tatt ut fra Kirkestykket. Forsenkningen i terrenget ut mot Kirkestykket bærer tydelig merke etter masseuttak. Det var et par mann som spadde opp leire. Den skulle ligge og tørke før den ble kjørt inn til leirmøllen. Grunnen til at leira skulle være tørr var at da kunne den males helt støvfin. Når den da ble tilsatt vann kunne massen eltes til en sammenhengende grøt med konsistens etter behov. Det var de samme karene som kjørte med hest eller trillet tørr leire til leirmølla. Leirmølla var et stort rundt hus. I midten sto det en eltemaskin med skovler eller kniver og en bom tvers over. I hver ende av bommen ble det spent for en hest med skokler. Dette var identisk med en drivmaskin eller hestevandring. På golvet der hestene skulle gå i ring ble det lagt ut innkjørt tørr leire som hestene skulle gå og fintråkke. Den fintråkka leira ble skuffet opp i eltemaskinen og tilsatt riktig mengde vann. Så begynte hestene å dra eltemaskinen. Dette pågikk til massen var ensartet og tykk. Når teglmesteren var fornøyd ble massen tatt ut og trillet inn i produksjonsbygningen. Her var teglarbeiderne klare til å forme produktet. Til teglstein ble det brukt treformer som leirmassen ble trykket inn i og til slutt banket så det ikke ble hulrom. Så ble formene trillet til tørkehuset. Rester av brennovnen i nordenden av teglhuset. Det var et overbygd hus uten vegger. Her ble formene åpnet og teglsteinen lagt sirlig til tørk i reoler. Reolene var som regel strødd med fin sand så de ikke skulle klistre til underlaget. Det var viktig at ikke sollyset tørket ut overflaten. De ble sagt at teglvaren måtte ha samme fuktighet tvers igjennom. Ellers ville den sprekke under brenning. Produksjon av takstein var en vanskeligere produksjon. Da ble leirmassen kjevlet utover i passe tykke flak. Så ble taksteinen skåret etter en mal. Deretter ble den lagt i sandstrødde rammer som ga den rette krumningen, og deretter kjørt ut i tørkehuset. Knasten på toppen av taksteinen ble satt på tilslutt. Teglvarene ble som regel merket med et navnstempel. Produksjonen av teglrør skjedde på to måter. Den gamle måten var at leira ble kjevlet ut i en viss tykkelse. Deretter ble et stykke på en fots bredde skåret til og leirstykket ble rullet over til et rør og avskåret. Det ble brukt en rørgaffel med fire tinder til å håndtere rørene når de skulle flyttes til de sandstrødde tørkereolene. Når de store jordene på Tomb skulle grøftes gikk det med mange rør. Da ble det snart laget en rørmaskin som ble håndsveivet. Rørmaskinen kunne også være hestedrevet. Leirmassen ble nå presset mot et munnstykke eller dyse. Røret kunne så kappes i en fots lengde. Prinsippet hadde visse likheter med en kjøttkvern. Tekst: Einar Østmo Teglrør funnet på Tomb. Røret må være enda eldre enn fra teglverktiden i Verkenslunden. Det er håndlaget og muligens fra begynnelsen av 1800-tallet. Referanser og kilder: Kart over Tomb Herregård 1882 Lærebok om teglverk av D. Pihl. København 1802 Ruiner i terrenget i Verkenslunden, Satelittfoto Teglindustriens historie. Hans Zakariassen m.fl. Tombs historie. Flere utgivelser og forfattere. 26 Hest på markedsføringsoppdrag Mange kan tenke seg å lære mer om hest på videregående. På Tomb er det for tiden plass til 37 elevhester – hester som elever kan leie stallplass til på skolen. Henrik Tislevold (under) fra Stokke forteller gjerne om skoletilbudet. Elever ved Revetal ungdomsskole forsøker seg på ”stå på planken”. To hester, en shetlandsponni og en nordsvensk, vakte stor oppmerksomhet i skolegårder i Vestfold da Jørgen og hesteklassen hadde PR-stunt på ”andre siden fjorden” i april. Ved de fire skolene Sande, Revetal, Hof og Hvittingfoss fikk Tomb låne skolegårdene til å presentere både hest og skolens øvrige utdanningstilbud. Mange er nysgjerrige på hest, og ekstra spesielt blir det når nordsvenske Träss på nærmere 1000 kilo stiger ut av hestevogna. Denne rolige hesten under Jørgens kommando er med på leken og har ingen problemer med å gjennomføre en ”stå på planken”-konkurranse (se bilde), i runde etter runde. Vinnerne er de som holder balansen lengst. Premier er drikkeflasker og sukkertøy med Tomb-logo. 2011 Noen effekter fra stallens lærverksted etterlater også et minne om Tomb. Ellers er det å få ri litt, børste litt og ikke minst snakke med Tombs egne elever som er interessant for den som er ungdomsskoleelev og grubler på hvilken vei i ”videregående” det kan være lurt å velge. Mange kjenner Tomb over det ganske land, men mange er også ukjent med skolen. I de fylkeskommunale videregående skolene kommer elevene av seg selv. Ved de private er det annerledes; alle må markedsføre seg for å få elever! Det skjer ved å sende ut skolebrosjyrer, møte elever på skolemesser, bruke nye medier som nettsider, facebook osv., men antakelig først og fremst ved at tidligere elever anbefaler Tomb. Ved spørreundersøkelser viser det seg at veldig mange sier de søkte Tomb fordi noen anbefalte skolen! SØNDAG 26. JUNI kl 12.00: Parkgudstjeneste Taler: Oskar Skarsaune, prof. ved Menighetsfakultetet Sangere: Tomb Kammerskor Liturg: Gyda Hesla Kantor: Børge Sandal Barneopplegg i parken v. Guro og Torill under deler av gudstjenesten Misjonstorg. Aktiviteter i parken for barna. Salg av mat og kioskvarer. kl 15.30: Seminar Tema: Misjon og bistand – hvordan slå følge med de fattige? Innleder: Knud Jørgensen – Førsteamanuensis - og et aktivt liv i misjonens tjeneste Dersom dårlig vær, legges arrangementet til Tomb aula. Velkommen til en opplevelsesrik søndag! Veibeskrivelse, se: www.tomb.no Arrangør Tombstevnet: Tomb i samarbeid med SMM (Samarbeid Menighet og Misjon i Borg bispedømme; Det norske Misjonsselskap, Normisjon, Misjonsalliansen, Den norske Israelsmisjon, Himalpartner, Areopagos, Råde menighet og Borg bispedømme.) foto: fredrik Arff 27 28 Kjøp årets kuleste T-skjorte i Tombs nye nettbutikk! Nå kan du kjøpe sommerens t-skjorte! Den finnes i to flotte farger, er å få i alle størrelser og har god bommulskvalitet. T-skjorta kan bestilles i den nye Tombbutikken på våre nettsider (www.tomb.no) eller kan bestilles på tlf: 69 28 30 00. Pris: kr 150,- inkl frakt. På nettsiden kan du bestille flere Tomb-effekter; både krus, boxer-shorts, drikkeflasker og bøker om Tomb! Det er ennå igjen noen eksemplarer av Gunnar Steinslis bok om Tombs historie. ”Tomb 70 år” (utgitt til Tombs 70 års jubileum i 2009) av Ivar J Hauge og Jan-Erik Sundby er også til salgs. Jorddyrkingslære, en gammel lærebok fra 1855 bearbeidet av Ola Foss, er fortsatt på lager. Kristendoms-Quiz Riktig svar finner du (i liten skrift) nederst på neste side. 1. Historien om den barmhjertige samaritan er såkalt særstoff, og står dermed kun i et av evangeliene. Hvilket? a) Lukas evangeliet b) Matteus evangeliet c) Markus evangeliet 2. Da ny apostel skulle utvelges etter Judas stod det mellom to. Valget ble Mattias. Hvordan skjedde dette? a) De kastet lodd b) Apostlene fikk selv velge c) Maria og Marta foreslo Mattias Personalia Tor Jørgensen Tor Jørgensen som jobbet i gårdsbruket på Tomb i nærmere 40 år, døde 25. mars i år, 86 år gammel. Tor og hans familie har i alle disse årene og i tiden etter at Tor ble pensjonist, vært Tombs gode og nære nabo. Tomb takker hjerteligst for minnegaven på kr 10 150,- Slutter Cecilie Godager, Kari Jegstad Finstad, Tore Bendos og Bjørnar Frønes har sluttet eller slutter på Tomb i løpet av første halvår 2011. Vi takker alle for innsatsen og tiden på Tomb! Velkommen til Svein Olstad fra Sør-Fron som har startet som instruktør i fjøset etter Tore Bendos. Han og familien har nylig flyttet til Tomb. 29 3. Hvilke profeter fra GT regnes som de "fire store"? a) Esekiel. Sakarja, Daniel, Jeremia b) Daniel, Jeremia, Mika, Jona c) Jesaja, Jeremia, Esekiel, Daniel a) Sakkeus b) Taddeus c) Bartolomeus 7. Hva er pinsens liturgiske farge? 4. Hvor gammel ble Noah? a) 950 år b) 540 år c) 130 år 5. Hvordan lyder Bibelens siste vers? a) "Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne boken." b) Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle. c) Han som gir dette vitnesbyrd, sier: "Ja, jeg kommer snart." Amen. Kom, Herre Jesus! a) Rød b) Fiolett c) Grønn 8. Pinsens språkunder blir ofte sett i sammenheng med en fortelling fra Det gamle testamentet? Hvilken? a) Syndefallet b) Babels Tårn c) Moses mottar de 10 bud på Sinai, Noahs ark 11. I Filippi ble Paulus og Silas kastet i fengsel. Hva skjedde da de midt på natten ba og sang lovsanger for de andre fangene? a) Det brøt ut jordskjelv. b) De ble kastet inn i det innerste fangehullet, og fikk føttene låst fast. c) En engel stod med ett frem og et lys strålte i rommet. 12. Hvem var den første kongen i Israel? a) David b) Saul c) Abraham (dere trodde han var konge…?, Han er jo vår felles stamfar.) 13. Bergprekenen i Matteusevangeliet er Jesu tale til disiplene. Her finnes mange kjente bibelvers. Hvilket av disse 4 finner a) Det er den første høytiden i kirkeåret. man ikke i Bergprekenen? b) Den første kirkebygningen ble reist i pinsen. 9. Hvorfor kalles pinsen ”kirkens fødselsdag”? c) 3000 mennesker kommer til tro på pinsedagen og danner grunnlaget for de første menighetene. a) Herrens bønn; Fadervår. b) Om døperen Johannes. c) Huset bygd på fjell. 10. Pinse kommer av fra det greske ordet pentekoste. Dette viser til et tall, og hva betyr dette i den bibelske tradisjon? a) 30 dager fra 1. påskedag til 1. pinsedag b) 40 dager fra 1. påskedag til 1. pinsedag c) 50 dager fra 1. påskedag til 1. pinsedag Fasit: 1a, 2a, 3c, 4a, 5b, 6a, 7a, 8b, 9c, 10c, 11a, 12b, 13b 6. Hvem er mannen i treet? 30 BYGG, TIP eller NATURBRUK PÅ TOMB? Noe n Søknadsfrist: 1. mai f nULJQDWXUEUXN9J9J9J plass å ledige er PHGHOXWHQVWXGLHNRPS ta ko nt a k t 9J+HVWHRJKRYVODJHUIDJ ! %\JJRJDQOHJJVWHNQ 7HNQLNNRJLQGXVWUSURG )DJVNROHLVWRUIHKROG 3nE\JJLQJWLOJHQHUHOORJGULIWVOHGHOVH VWXGLHNRPS ,QWHUQDW t 1-årig landbruksutdanning www.tomb.no www.tomb.no Vi anstrenger oss litt ekstra... NDS er en landsdekkende leverandør av varer og tjenester innenfor infrastruktur, IT-rådgivning, drift/forvaltning, e-handel, programvare og HWWHUPDUNHG9nU¿ORVR¿HUDWYLDOOWLGVNDOY UHEHGUHHQQYnUHNRQNXU renter til å utvikle og levere IT-konsepter og løsninger - som igjen skal tilføre deg som kunde forretningsmessig gevinst. Derfor anstrenger vi oss alltid litt ekstra for våre kunder. Konkurransen er hard, men vi liker utfordringer. Gjennom vilje, motiverte RJK¡\WNYDOL¿VHUWHPHGDUEHLGHUHVNDOYLRSSQnIRUQ¡\GHNXQGHURJ gode verdiskapninger. Undersøkelser viser at 80% av våre kunder EHWHJQHUVHJVRPORMDOH1'6NXQGHU'HWHUHQJUXQQWLOGHW. Moss - Bergen - Trondheim Tlf: 69 27 80 00 e-post: [email protected] - www.nds.no 31 Tomb ønsker alle sine venner landet over god sommer! Foto: Ida C Thorp Romset ✃ Har du flyttet eller skal flytte? Send oss din adresse slik at du fortsatt kan motta Tombbandet. Vet du om tidligere elever som ikke mottar Tomb-bandet? Gi oss et tips! Tlf: 69 28 30 00 eller [email protected] FAST GIVER TIL TOMB Vil du bli fast giver? Tomb trenger faste givere! Fyll ut svarkortet, klipp det ut og send det til TOMB. Du kan også ringe ringe eller sende en e-post. Tlf: 69 28 30 00 – e-post: [email protected] ❏ Jeg ønsker å bli fast giver til TOMB Jeg vil gi kr ……………… ❏ ❏ 1 gang i året – måned: ............................ 4 ganger i året ❏ Jeg ønsker å benytte avtalegiro (skjema for avtalegiro blir tilsendt) ❏ ❏ 2 ganger i året Hver måned – 12 ganger i året Navn: ....................................................................................................................................................................................... Adr: ....................................................................................................................................................................................... Tlf.: E-post .................................................... .............................................................................................................................. Skattefradrag: Mer informasjon side 3 Svarsending 4749 0093 Oslo B RETURADRESSE: TOMB, 1640 RÅDE Gi en gave til TOMB! Bruk vedlagte giro eller bruk gavekonto: 3000.14.84857 TOMB-kalender Velkommen til jubilantstevner 2011: Jubilanthelg for 30-, 40-, 50- og 60-års jubilanter: Lørdag 25. – søndag 26. juni Tomb-stevnet søndag 26. juni – se nedenfor 10- og 20-års jubilanter: Fredag 12. og lørdag 13. august (Brev sendt jubilanter – mer info: www.tomb.no eller på tlf: 69 28 30 00) Velkommen til Tomb-stevnet 2011 søndag 26. juni kl 12.00: Parkgudstjeneste Taler: Professor, Menighetsfakultetet: Oskar Skarsaune. Sangere: Tomb Kammerskor. Liturg: Gyda Hesla. Kantor: Børge Sandal. Barneopplegg under deler av gudstjenesten kl 15.30: Seminar Tema: Bistand og misjon ved Knud Jørgensen, Areopagos Se egen annonse s 27 Åpningsfest Søndag 21. august starter et nytt skoleår med åpningsfest kl 15. Åpen Julegård Lørdag 3. desember Åpen Dag for nye søkere Lørdag 28. januar 2012 Følg med på www.tomb.no
© Copyright 2024