God jul!
KONTAKTORGAN FOR TOMB NR. 2 • 2010 • 57. ÅRGANG BANDET God jul! V.I.L.-dager 2010 s. 16 Biogass-åpning s. 8 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Leder ................................................................... 3 Tomb kommenterer ........................................... 4 Andakt .............................................................. 5 Nytt fra gårdsbruket ........................................... 6 Biogassåpning .................................................... 8 Husdyrturer ....................................................... 11 Temadag pløying ............................................... 12 Kviga 2010 ........................................................ 14 V.I.L. dager ........................................................ 16 Skoleskipet Gann ............................................... 17 Kanotur ............................................................. 20 Loppemarked .................................................... 21 Tomb-agronomene – hvor er de? ....................... 24 Minneord Kjetil Vastveit og Robert W Maiklem ........ 26 Norsk-quiz ........................................................ 29 Tomb-kalender ................................................... 32 Utgiver: TOMB, 1640 RÅDE Ansvarlig redaktør: Astrid Langmoen Olsen Redaktør: Kari Mette Sundby Medarbeidere: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo, Hanne Tangen Annonseansvarlig: Einar Østmo Tlf.: 69 28 30 00 • Fax: 69 28 30 06 E-post: [email protected] Internett: www.tomb.no Stoff til Tomb-bandet sendes [email protected] Gavekonto-nr.: 30001484857 Forsidefoto: 3B på hjortefarm-besøk. Foto: Olav D Meisingset Grafisk Design og trykk: Østfold Trykkeri 3 REKTOR HAR ORDET Astrid Langmoen Olsen - rektor Ved oppstart i høst hadde Tomb til sammen 78 søkere til 3. årstrinn Landbruk/agronom. De fleste av disse søkte det ettårige kurset hvor det undervises i alle produksjonsfagene og det i tillegg er innlagt praksis. Dette gjennomføres på 10 måneder, ett skoleår. Kurset ble i sin tid spesialgodkjent av statsråd Hernes. I overgangen til Kunnskapsløftet var vi spesielt oppmerksomme på ikke å miste dette kurset. Tilbudet er en viktig mulighet for de som allerede har tatt studiespesialisering eller har en yrkeskompetanse, men som også trenger landbruksfag fordi de skal drive gård. Politikere fra forskjellige partier vi hadde kontakt med, var tydelige på at vi skulle få beholde dette tilbudet på Tomb. Men etter en tid problematiserte Utdanningsdirektoratet dette, de mener at Kunnskapsløftet ikke gir rom for et ettårig løp. Vi klaget til departementet og etter vel to år fikk vi avslag, dvs. i slutten av februar i år. Argumentet til utdanningsbyråkratiet er at når ungdom har brukt retten sin (dvs. gått 3 år på videregående, eller 2 år med yrkesfag og 2 år i lære), da har de ikke rett på flere år. I tillegg har de også en slik fortolkning av privatskoleloven at når det ikke står at elever kan gå 4 år på private skoler, så har de ikke lov til det. Skattefradra g for gaver til Tomb! Skatteytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner, skattelovens paragraf 6-50. Gaven må være et pengebeløp og utgjøre minst 500 kr samlet i løpet av inntektsåret. Maksimalt fradrag for 2010 er 12 000 kr. TOMB benytter Normisjons innsamlingsprogram, og kvittering til selvangivelse blir utsendt direkte fra deres hovedkontor. Dersom en giver har gitt til flere formål i Normisjons regi, vil dette bli samlet opp på en felles kvittering. Kvittering for innrapportering av skattefrie gaver ettersendes i god tid før innleveringsfrist for selvangivelse. Heldigvis har vi tidligere fått en liten kvote på voksne elever – elever som har brukt opp sin rett. Så vi har fortsatt mange i denne kategorien på Tomb som til våren blir uteksaminert som agronomer. Det er vi glade for, og det vil nok resten av Norge også se verdien av om noen år – til og med byråkratene - når de oppdager hvor stort behovet er i ferd med å bli! PÅ UMB etterlyser de flere studenter fra naturbruksskolene fordi Bondelag- og samvirkeorganisasjoner varsler om mangel på fagfolk. De trenger folk med mastregrader innen landbruksfaglige temaer fra UMB, og som samtidig har bakgrunn fra naturbruksskoler og skjønner landbrukets hverdag og utfordringer. Vi ber alle som er glad i Tomb og ser verdien av at ungdom kan få utdannelse her; ta dette med til politiker-venner og bekjente. Det bør da være mulig i Norge å få lov å gå 4 år i videregående hvis hensikten er å skaffe seg en adekvat utdannelse for det en har tenkt å arbeide med i livet! – og det selv om de ønsker noe så ”forferdelig” som å gå 4 år i privat skole! Takk for støtte, forbønn og omsorg for oss på Tomb i 2010! Vi ønsker en velsignet julehøytid og et riktig godt nytt år! Til dem som har fulgt tett på denne saken: Da kunnskapsministeren på forsommeren lovet at det skulle være mulig å få gå 4 år i privat skole, gjaldt dette elever med utvidet rett pga lærevansker eller kronisk sykdom. I enkelte fylker har de gitt elevene rett til å gå 4 år, men dette gjelder offentlige skoler, og det er langt fra alle fylker som gir denne muligheten. 4 TOMB KOMMENTERER - Nytt skolebibliotek på Tomb Av Anne Nyerød Brundtland Et godt sted å lære – et godt sted å være Biblioteket på Tomb er igjen oppe og går! Og utstyret har vi fått fra Høgskolen i Vestfold! Da vi fikk kjennskap til at Høgskolen i Vestfold skulle flytte inn i nytt læringssenter og skulle kvitte seg med mye brukt utstyr fra det gamle biblioteket, takket vi ja. Vi var så heldige å få overta helt gratis, mye og verdifullt utstyr: Bokhyller, tidskriftshylle, bokrack, bokskap, studiepulter, bord og stoler etc. ( Også peisestua på Tomb har fått nyte godt av dette, i form av sofaer, bord og stoler). Det nye rommet er nå hyggelig innredet. Det er lyst og vennlig og ligger godt tilgjengelig i skolebygget. Arbeidet med å registrere bøker, både faglitteratur og skjønnlitteratur, er godt i gang og teller nå over tusen innførsler. Å bygge opp en fyldig bokstamme, samt et rimelig utvalg av filmer, tar likevel tid, og i en oppbyggingsfase drar vi nytte av velvillig hjelp fra Råde bibliotek, som velvillig hjelper når elever har bruk for fagbøker til oppgaver og prosjekter. Skolebiblioteket som læringsarena Men hvorfor skal vi så ha skolebibliotek? Å kunne tilby bøker og legge til rette for lesing har lange tradisjoner i landet vårt. Men bibliotekvirksomheten har først og fremst sitt mandat i ulike styringsdokumenter knyttet til skoleverket. Opplæringsloven (1998) presiserer at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Et felles internasjonalt dokument IFLA /UNESCOs Skolebibliotekmanifest sier at skolebibliotektjenesten skal støtte opp om skolens målsetting og læreplaner. Med andre ord skal skolebiblioteket aktivt bidra til elevenes læring. Det skal altså fungere som læringsarena. Et konkret tiltak i den forbindelse er at vi nå tilbyr leksehjelp i biblioteket på ettermiddagstid en gang i uka. Det nåværende læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) legger også vekt på en elevaktiv arbeidsmåte, noe som gjentas og understrekes i den såkalte Læringsplakaten. Her sies at skolene skal ”stimulere elevenes lærelyst og nysgjerrighet”, ”stimulere til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning”. Læringsplakaten har også et punkt om at skolen skal ”fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter”. Et skolebibliotek kan være med å bygge opp under slike mål som her er skissert. Selve rommet vil også ivareta variasjonen i arbeidsmåter: Her kan elever jobbe med fag i sitt eget tempo. De har tilgang både til internett og til faglitteratur på et og samme sted. Kravet om å kunne finne, vurdere og bruke ulike kilder i arbeid med skolefag, er konkret nedfelt i flere fagplaner. Et av kompetansemålene i norskplanen som gjelder generell studiekompetanse, er for eksempel at elevene skal kunne… ”bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider”. Slike krav gjelder også til eksamen i fellesfagene. Vi må derfor trene elevene i slike aktiviteter, og skolebiblioteket kan og bør legge til rette for slik læring. Alt dette betinger jo at elevene har tilgang på bøker. Internett er i dag selvsagt en viktig kilde til kunnskap, også i skolen. Samtidig er det viktig å huske på at fagbøker er kvalitetssikret på en annen måte enn stoff hentet fra internett, og på dette punktet har skolebiblioteket en sentral oppgave i skolesamfunnet. I biblioteket skal de kunne finne faglitteratur som stimulerer til utvidet kunnskap og fordypning i det enkelte fag. Skolebiblioteket som pådriver til leseferdighet og leselyst Kunnskapsløftet opererer med såkalte kompetansemål, med krav om at elever i alle fag skal være i stand til å beherske grunnleggende ferdigheter i alle fag. En av disse ferdighetene er ”å kunne lese”. Kravet gjelder også fag i videregående skole. Nå er det ikke slik at leseferdighet er noe som er fullført en gang for alle etter at lesekoden er knekket. Lesing og leseferdigheter utvikles stadig, gjennom hele livsløpet. Derfor er det så viktig å fremme lesing og oppmuntre og utvikle leselyst. Dette igjen betinger at skolebiblioteket har litteratur for enhver smak, alt fra tegneserier til Harry Potter, krim og skjønnlitteratur for ”viderekomne”. Skolebiblioteket som miljøfaktor Biblioteket skal være et åpent rom, et sted elever trives. De skal kunne sitte i fred og ro ved en av lesepultene og arbeide med skolefag eller jobbe i gruppe ved rundbordet. Det er også lov til å ta seg en kopp kaffe, slappe av med diverse ”duppeditter”, lese Pondus, ”Julakatalogen” eller tidsskrifter. Først og sist må målet være at de til enhver tid skal føle seg velkommen, få hjelp til det de ber om; at skolebiblioteket både skal være et godt sted å lære og et godt sted å være. 5 BONDENS TRYGGE VALG Våre forretningsområder ANDAKT Frihetens gave Jeg hørte en gang en bonde fortelle om en opplevelse fra hverdagen. Han hadde lagt merke til at en av sauene på beite oppførte seg underlig. Den stod stille med hodet bøyd ned innunder seg, mellom frambeina. Det viste seg at sauen hadde satt fast tennene i en floke i ulla på brystet slik at den ikke klarte å få opp hodet på egen hånd. - Og det ble så sterkt for meg, sa bonden; -sauen satt fast i seg selv. Og slik er det jo med oss mennesker også, vi blir så altfor ofte sittende fast i oss selv og trenger hjelp for å komme løs. Det er mange år siden jeg hørte bondens vitnesbyrd nå, men jeg ser fremdeles sauen levende for meg. Vi mennesker har ubegrensede muligheter til å sette oss fast i oss selv, og vi er vel relativt flinke til å benytte oss av dem. Rusproblemer er et typisk eksempel, men kanskje kan vi nevne selvopptatthet, misunnelse og egoisme i samme regla. Felles for alle disse er at det er oss selv det går mest ut over. Vår Far skapte oss til frihet. Gal 5,1: Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Han ønsker ikke at vi skal være slave under noe som helst. Bud og formaninger i Bibelen blir så lett oppfattet som frihetsberøvelse, men de er ment som det motsatte. Gitt oss i kjærlighet av en Far som ikke forlater oss som hjelpeløse får, men ønsker at vi skal leve fritt og godt og evig. Runo Haug - naturbrukslærer Forretningsidé Norgesfôr er en kjede av lokalt eide, frittstående foretak som omsette varer og tjenestter til landbruket og relatert virksomhet. I kraft av nærheten til markedet effektiv produksjon og rasjonell drift, framstår kjeden som en attraktiv partner for kunder, leverandører og ansatte. w w w. n o r g e s f o r. n o Lokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf. 69 28 05 30 6 Hundrevis av rundballer Nytt fra gårdsbruk og fjøs Når en skriver november, er det godt å ha alt i hus. 2010 var et godt år på Tomb; normale grasavlinger, gode kornavlinger og god kornkvalitet, men en slitsom høst med mye regn. Høyet ble berget i juni. Da var det godvær og god tørke. Ønsket fra fjøset om 550 halmballer er etterkommet. En del av rundballene hadde litt høyt innhold av fuktighet og ble tørrlutet. Vi har presset frøhøy og etterveksten på frøenga hos et par av våre naboer. Totalt ble det flere rundballer enn normalt. De ”pryder” fjøsområdet og flere jordkanter og minner oss om at det går med en del fôr og halm for å drifte gården. Rundballepressa som ble kjøpt inn til elevøvinger, har også vært flittig brukt, og resultatet ble enda flere rundballer, de fleste med gras. Pløying Pløyinga har stort sett vært i rute. Å høstpløye er ikke alltid like populært. Under en fagdag for pløying på Tomb, i høst minnet landbruksdirektør Bjønnes om at god pløgsle er viktig, men at man gjerne kan velge vårpløgsle. På Tomb har vi i år planlagt 150 dekar i stubb. Elevene trenger arealer til pløyeøvelser, men mye nedbør og tidlig frost har medført at deler av elevenes øvingsareal også ligger upløyd gjennom vinteren. Dag E. Sandli - driftsleder Storfefjøs Nå har vinteren kommet til Tomb. I fjøset merkes kuldegradene, særlig i kaldføset hvor det er problemer med gjødseltrekk som fryser. Dette medfører mye jobb med utkjøring av møkk for Asbjørn og Tore. I slike tilfeller er det kjekt å ha ”bobcaten”. Det var 16 kalvinger i november, og det leveres for tiden ca 1100 liter melk daglig. Pr i dag er det 55 årskuer og ca 190 kyr totalt. Vi ligger godt an i forhold til kvoten og har stort sett levert elitemelk hele kvoteåret. Melka har bra protein og fettinnhold som gir tillegg i pris. Det ble for lite fôr til fjøset i fjor, og det sliter vi med fortsatt. Det tar tid å bygge opp en buffer, og det er flere dyr som skal ha grovfôret som dyrkes. Vi forsøker å optimere fôret med kraftfôr, og håper på en ytelse på 8500 – 9000 liter i år. Mange høyballer på Tomb i år. 7 Fornøyde sauer i nytt sauefjøs 70 vinterfôra sauer i nytt sauefjøs Alle dyra er for lengst hentet fra Sletterøyene. Det ble hentet 160 sauer og 27 storfe. Vi er fornøyd med avdråtten på sau. Beitene på Sletter gir god tilvekst, og det ble stort sett levert lam med gode slakteresultater. Sauen brukes mye i undervisning, og elevene deltar på det meste som skjer. Det er viktig for oss å ha gode resultater også her. Vi håper etter hvert å komme i gang med inseminering av en del søyer for å forbedre resultatene ytterligere. I år ble det naturlig parring. Vi prøver å planlegge lamming i forhold til en sen påske. Det nye sauefjøset er ikke helt ferdigstilt, men fungerer godt. Det er nå 70 vinterfôra søyer i det nye sauefjøset, en dobling i forhold til tidligere. Kari B Finstad – teamleder fjøs 8 Biogassanlegg på Tomb Tirsdag 26. oktober ble Tomb Biogass offisielt åpnet. Nå skal møkka fra kua på Tomb varme opp både dusjvann i internat og radiatorer i klasserom. Fylkesmann Anne Enger som var tilstede for å åpne anlegget, uttrykte entusiasme både for satsingen og for at dette skjer på en utdanningsinstitusjon som Tomb. -Dette gir unge mennesker kunnskap og videre inspirasjon til å satse på miljøet, sa Enger. Mange innbudte gjester var til stede under markeringen , og det ble en dag full av lovord for miljøsatsing. Energien som skal produseres, blir omgjort til varmtvann, og fra teknikk-containeren er det så gravd en fjernvarmeledning som går til skolens internat og undervsningsbygninger. Der tas varmen ut i en varmeveksler. En energimåler viser hvor mye energi som tas ut. Det er også mulighet for å produsere elektrisitet ved at gassen driver en vanlig motor med generator. Det er foreløpig ikke lagt opp til slik produksjon på Tomb. Bygging av biogassanlegg Fylkesmann Anne Enger sto for ”avduking” og erklærte Tomb Biogass for åpnet. For å spare inn på fyringsutgifter og redusere CO2 - og metan-utslipp, satser nå Tomb på biogass (også omtalt i Tomb-bandet juni 2010). Det nye anlegget består av to reaktortanker på ca 170 m³ hver, en fórtank på 130 m³, en matavfallstank på 50 m³ og en teknisk container der alt styres fra. Biogassanlegget er plassert nært opp til sluttlageret (gjødselkummen) og fjøset. Reaktortankene består av isolerte plastelementer og er gravd ned slik at bare en meter stikker opp av bakken. Innvendig er det en pvc-duk og en toppduk med vannlås. I bunnen er det lagt rør hvor det sirkulerer varmt vann. Dette for å opprettholde gjæringsprosessen ved 37 grader. Gassen vil samle seg under toppduken og deretter bli tatt ut i et rør som går til gassbrenneren. Kumøkk og matavfall På skolen brukes det årlig ca 6 -700 000 kWh på oppvarming, og det er mest fyringsolje som anvendes. Det totale forbruk på Tomb er ca 1 200 000 kwh. I det nye anlegget regner en med å benytte 2000 m³ kumøkk + 500 m³ matavfall som vil utgjøre ca 6-700 000 kWh pr. år. Ca 20 prosent matavfall skal tilsettes kumøkka for å gi nok gassproduksjon. 9 Fylkesmann Anne Enger og Øyvind Halvorsen fra Innovasjon Norge inspiserer det nye anlegget. Elever sørget for et festlig innslag om biogass og miljø. Fra venstre: Jofrid Aurlien, Gloppen, Ellen Maud Langmoen Olsen, Råde og Ingebjørg Roset, Ål (sittende på halmball). Miljøeffekt av biogass Ved å erstatte fyringsolje med biogass, reduseres utslipp av CO2. På Tomb vil dette utgjøre omlag 180 tonn CO2 årlig. I tillegg reduseres utslippet av metan, som er en farligere klimagass enn CO2, til et minimum. Etter at husdyrgjødselen har vært gjennom et biogassanlegg, blir den tilnærmet luktfri, og næringsstoffene blir lettere tilgjengelig for plantene. Anlegget er et pilotanlegg, og Innovasjon Norge bidrar med 40 prosent av kostnadene. Det er Biowaz som har hatt byggeoppdraget. Tomb har bidratt med mye egen arbeidskraft under byggingen. Biog ass dannes når organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen. Biogass består i hovedsak av metan CH4 og karbondioksyd CO2 10 Kyndig rettleiing i saueklypping Agronomklassane 3A og 3B fekk prøve å klyppe sau under svært kyndig rettleiing då noregsrekordhaldar og mangeårig NM-meister i saueklypping, Caroline Ann Nicole (opprinneleg frå Shetland) var på Tomb for å klyppe sau i oktober. Med seg hadde ho ein person frå Ukraina og ein norsk klyppar - tidlegare Tomb-elev! Henting av sau, og sortering av ull var óg ein viktig del av programmet. Med tre klypparar i sving, er det alltid arbeidsoppgåver for elevane. Mange vart gode og sveitte! Ganske mange elevar frå andre klassar var i løpet av ettermiddagen og kvelden innom for å sjekke ut kva som føregjekk. Tomb klypper sauene sine to gongar i året: om hausten (stimulerer hormonproduksjon og brunst), og om våren, minst 5 – 6 veker før lamming. Bygd som undervisningsfjøs I haust klypte me for fyrste gong i det nye sauehuset som er på ca. 240 m2. Huset er planlagd for ca. 70 vinterfôra søyer på talle og har hittil fungert godt. Sauehuset er bygd som eit undervisningsfjøs, men er samtidig veldig rasjonelt. Dagleg fôring og tilsyn tek omlag 15 minutt. I tillegg kjem strøying og arbeidstoppar som paring, klypping og lamming. Det er mange undervisningsopplegg som etter kvart vil kunne finne stad i sauehuset! Det er lagt opp til fôring på to fôrbrett. I tillegg er det mogleg med utefôring. Førebels har ein berre fôra inne. Dei fleste av rundballane har elevane pressa sjølve – sjølvsagt med bruk av gjæringshemmande ensileringsmiddel (syrebasert). Alt i alt har me fått eit godt og funksjonelt sauehus til stor glede for tilsette og elevar på Tomb! Tekst: Per Håvar Moe Nevland og Tore Bendos Olav Dalset Meisingset frå Surnadal fekk prøvd seg som saueklyppar. 11 Husdyrturar - Med fokus på fag og eit godt sosialt miljø Tomb er ein skule for elevar frå heile landet, og det er difor viktig å sjå dyreslag, besetningsstørrelsar og produksjonsformar som mange elles ikkje får sjå. At elevane får slik kunnskap, er svært viktig, blant anna for ikkje ”å bli blind” på enkelte driftsopplegg. Omlag 65 av elevane på Tomb har i haust vore på ein lengre husdyrtur. Ein tur for ”Prosjekt til fordjuping” – husdyr Vg2 - gjekk til Telemark, der me besøkte mange gardar, geitemeieri (Tine), gardsysteri og Dyrsku´n i Seljord. Vidare har det vorte arrangert to turar for agronomklassane – ein tur for 3A og ein tur for 3B. Mykje kunnskap å finne hjå avlsorganisasjonane Me reiste til Hamar/Stange som er ”avlshovudstaden” i Noreg, og både Geno (Store Ree og Øyer fenotypetestingsstasjon), Tyr, NSG semin og Norsvin besøkte me. Ungoksane, venteoksane og eliteoksane til Geno står på Store Ree i Stange kommune utanfor Hamar Der fekk me sjå sæd- tapping, og fekk prata om tema som sædeksport, kjønnsseparering av sæddosar, SpermVital-sæd og genombasert seleksjon som er på full fart inn i husdyravlen. Dette vil i fyrste omgang kome som eit supplement og hjelpeverktøy til tradisjonell avkomsgransking. Resultatet blir større avlsmessig framgang (større ΔG). 37 besøk På desse 3 turane har me vore på 37 besøk (geit, sau, gris, storfe, hjort, hest og 3 Tine-meieri)! Tusen takk til alle som har ynskja oss velkomen! Sjølv om det faglege alltid står i fokus med lange og intensive dagar, er óg det sosiale viktig på slike turar. På kveldstid diskuterar me fag, spelar spel og lagar middag om me ikkje har ete det tidlegare på dagen. Heimelaga pizza og andre rettar som inkluderar kjøtdeig, blir alltid svært godt – og trivleg å lage. Bilete frå desse turane vil kome på www.tomb.no. Følg med! Tekst: Per Håvar Moe Nevland 3B – eittårig agronomkurs på besøk hjå Geno på Øyer. Foto: Kristian Skjerve, elev i 1-årig agronomkurs. 12 Tema dag: Med fokus på pløying Kjell Mangrud i sving med skrunøkkel for å justere plogen. Ønsker du deg en ny vendeplog, er det svært mange merker å velge i, hele 8 forskjellige skal det nå være på markedet. Men det er ikke plogmerket som avgjør hvor godt arbeidet blir gjort, resultatet av jobben blir bestemt av den som stiller plogen. Kunnskap om innstilling av plogen er det viktigste momentet, og dette var hovedfokus da Tomb i samarbeid med Landbruksrågivning Sør-Øst og Institutt for Plante- og miljøvitenskap, UMB, inviterte til temadag 20. oktober. Vi må si oss veldig godt fornøyd med dagen. Været viste seg fra sin beste side og det var stort oppmøte. Faktisk var F-salen fylt til randen. Våre egne elever måtte ta til takke med å sitte i trappegangene. Ute på feltet var det i tillegg enda flere elever som deltok, som betyr at det var mer enn 120 personer som deltok. Dagen var delt i to hovedbolker, teorigjennomgang før lunsj og praksis etter lunsj. Trond Børresen fra Institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB startet dagen med jordfysiske betraktninger av hva plogen gjør med jorda vår. Ringleder Per Ove Lindemark fortsatte med sopp-problematikk, ugrasbekjempelse og kostnader ved pløying, og kom også med betraktninger rundt vår/høst pløying. Siste bolk inne hadde tidligere lektor på Blæstad, Kjell Mangrud, også en av spesialistene på jordbearbeiding, pløying og ploginnstilling. Etter lunsj var det praktisk innstilling av plogen, før inviterte maskinleverandører fikk anledning til å presentere sitt utstyr, i alt fire. Etter en fellespresentasjon hadde alle mulighet til å prøve de ulike plogmerkene. Mange positive tilbakemeldinger i etterkant av arrangementet motiverer til å arrangere flere temadager. Stor velvilje og positiv innstilling fra våre bidragsytere, gjorde det mulig å arrangere en temadag med kvalitativt innhold. Tekst: Einar Østmo - lærer Foto: Olav D Meisingset 13 DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOER OG GJØDSELBEHOLDERE Praktisk stilling av plogen – stor oppslutning og ivrige tilhørere. y Isolerte og uisolerte veggelementer i betong y Plansiloer y Gjødselbeholdere y Spalt til ku og gris y Spalteopplag og støttemurer y Naturlig ventilasjon y Stålbuer og stålplater y Isolerte tekelementer av stål og poluretanskum y Limtrekonstruksjoner y Porter i stål, dører og vinduer Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til levering av produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiske beregninger og bygningstegninger. Storveien 13, Postboks 54, 1806 Skiptvet Tlf.: 69 80 88 20 * Faks: 69 80 88 21 * www.borgenbygg.no 14 Åtte ”ungstuter” på Kviga 2010 Kviger av fem ulike kjøttferaser gikk under hammeren på auksjon på Kongsvinger i november. Tomb Fagskole for Storfehold og Driftsledelese stillte med en gruppe interesserte studenter. Eksteriør og kjøttfylde, lynne og indekser teller på ”Kviga 2010”. Summert sammen får det sin pris når auksjonarius Håkon Marius Kveken slå for tredje gang. Treffpunkt for kjøttfebønder i Norge Auksjonen og mønstringen av kjøttfekvigene er blitt ett av de viktigste faglige treffpunktene for kjøttfebønder i Norge. Oppdrettere fra hele landet inviteres til å by fram de absolutt beste salgskvigene de har. For annet år på rad ble en slik auksjon arrangert for alle kjøttferasene i Norge. Utbudet besto av sju Angus-kviger, fire Limousiner, to Hereford, sju Simmental-kviger og 18 Charlolaiser. Alle 38 ble solgt og til priser som jamt over var mer moderate enn i fjor. Auksjonarius var den munnrappe og underholdende kjøttfebonden, Håkon Marius Kvæken, fra Løten. Avstamning, indekser og eksteriør ble kommentert for hver enkelt kvige av den meget erfarne, og mer sindige, Kristian Heggelund, Nortura. Med sans for kviger: Åtte Tomb-unggutter på Kviga 2010. Liggende foran, fra v: Benjamin Eliassen, Overhalla, Kåre Martin Håkonsen, Nesna. Stående fra venstre: Hans Jørgen Bjerva, Ulefoss, Øystein Haga Kaldahl, Overhalla, Ole Espen Molle Honnemyr, Iveland, Øyvind Eidså, Vennesla, Ola Anders Hage, Lesja, Jakob Volent, Hurum – tidligere elev – nå student ved UMB og undervisningsinspektør Helge Brundtland. 15 Annonse Tomb bladet TOMB T OMB i Fagskole eller videregående Gå fagskole på Tomb! på Tomb? W W W. W W.TOMB.NO T OMB . NO )DJVNROHLKXVG\UKROGRJGULIWVOHGHOVH Tomb tilbyr fagskole i Storfehold og driftsledelse Innhold storfehold Innhold Driftsledelse i landbruk nULJODQGEUXNVNXUVDJURQRPYRNVQH • Fôring og stell av melkeku • Økonomistyring nULJYJVQDWXUEUXNIDJRJHOOHUVWXGLHNRPSHWDQVH og ledelse • Hus til melkekyr • Organisasjon %\JJRJDQOWHNQLNN7HNQLNNRJLQGXVWUSURGXNVMRQ %\JJRJDQOWHNQLNN 7HNQLNNRJLQGXVWU SURGXNVMRQ Melkekvalitet, melking og jurhelse •3nE\JJLQJWLOJHQHUHOOVWXGLHNRPSHWDQVH • Markedsføring • Avl, fruktbarhet, helse og velferd 6SHQQHQGHVWXGLHPLOM¡HOHYHUIUDKHOHODQGHWLQWHUQDW 6SHQQHQGHVWXGLHPLOM¡HOHYHUIUDKHOHODQGHW LQWHUQDW • Rekruttering og kjøttproduksjon på storfe 0RGHUQHIM¡VPHONHURERW Variert og spennende studieår. På Tomb er det kort vei mellom teori og praksis. %HOLJJHQKHW,5nGHPLGWPHOORP0RVVRJ)UHGULNVWDG Gårdsdrifta er en viktig del av undervisningen. ZZZ WRPEQR ZZZWRPEQR I løpet av skoleåret er det både utferder og utplassering. WWW W.TOMB.NO . T OMB . NO a a 1. m : t r is ds f W W W.TOMB.NO n Søk FARMI Søknadsfrist 1. mai 6¡NQDGVIULVWPDL %HRPVNROHEURVM\UH sender fagskolebrosjyre – ta kontakt! [email protected] ViSRVW#WRPEQRWOI – tlf: 69 28 30 00 Se også www.tombfagskole.no Fagprat med studentene Dagen mellom inntransport av kvigene og auksjonen, avholdes fagseminarer og cowboy-fest. TF-studentene fikk med seg mønstringene av kvigene før salg, fagutstillingen som var i lokalet og alle fagforedragene om ammeku. Blant annet tok BB Agros Per Brenne seg god tid til fagprat med studentene. Tidligere på dagen besøkte studentene to nybygde ammekufjøs på Brandval. Ett av dem var Norturas selvbyggerfjøs hos Ragnvald Jahr. Dette er reist av grove granstolper og har innredning av tre. Tekst: Ole Marius Grønlien – faglærer Tomb Fagskole Foto Anne Dahle, student Tomb Fagskole Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift AB Landbruk 1739 Borgenhaugen www.ablandbruk.no 69137502 16 ”GULL VERDT” I uke 43 gjennomførte Tomb en annerledes uke, en uke med fokus på skolens verdier. I år var overskriften ”gull verdt”. Hva er gull verdt i livet vårt, var spørsmål vi stilte da planleggingen startet. Ideene var mange! Biogass er utvilsomt en viktig energikilde, og moro var det når den offisielle åpningen av vårt nye anlegg kunne plasseres i denne uka. For biogass er virkelig gull verdt! Aktivitetsdag Den tradisjonsrike aktivitetsdagen for alle skolens elever ble gjennomført etter lunsj samme dag med klassene 3c og 3d som arrangører. Bilder forteller. Å bruke egne hestekrefter på å trekke traktor blir vi aldri lei på Tomb. Johannes Barmen, Rygge, i rosa dress. Ambulanse, politi og brannkorps Mosseregionens brannkorps stilte villig opp og la en av sine øvelser til uka vår. En realistisk bergingsøvelse skulle iverksettes på Tomb. Elevene ble først presentert i skolens aula for en Tomb-laget film med en tidligere elev i rollen som sjåfør. Han var han den trafikkfarlige sjåføren som setter andres liv i fare. Det ender opp med kræsj i en av skolens traktorer. Der stopper filmen, og elevene blir sendt ut til parkeringsplassen hvor de møter en bil som står med fronten i en traktor. Spenningsnivået er høyt da både politibil, ambulanse og brannkorps inntar Tomb i samme øyeblikk. Etter øvelsen var det tid for debrifing. Spørsmål fra elevene ble besvart, og læringsutbyttet tror vi var stort. En realistisk bergingsøvelse ble gjennomført under V.I.L.-dagene. Ambulanse- og brannkorps-personell samarbeider med å få den skadede ut av bilen. Magnus Halset fra Hobøl benytter dagen til å heie på Norge. Også lærerne hygger seg under aktivitetsdagen. De takker arrangørklassen for all humor og latter dagen brakte med seg. 17 Organdonasjon En av dagene sto organdonasjon på timeplanen. Troels Mathisen i Stiftelsen Organdonasjon bevisstgjorde elvene på hvilken mulighet de har til å melde seg som donorer. Alle har 7 organer som kan gis bort. Flere som ønsker nytt organ, dør mens de står i kø. Mathisen viste blant annet film fra eget liv der han selv mottok organer fra et annet menneske. PROFESJONELT VERKTØY FOR SKOG PARK OG HAGE Mitt forhold til pornografi Prosjektleder i kristenrussen, Morten Eikeli, var også på besøk. Han fortalte om sin tidligere avhengighet til pornografi. Nå holder han seminar rundt samme tema. Engasjerte elever opplevde en god og direkte dialog om hva bruk av pornografi kan medføre, og det ble vist eksempler fra media om bevisst fokus på kropp og sex. Statistikk forteller at ungdom og pornografi er en stor utfordring. Stasjonsdag JONSERED FR 2111 Torsdagen gjennomførte vi en stasjonsdag, der Vg1- og Vg2-elever skulle gjennom fire stasjoner: En zumba-instruktør motiverte til trening – som jo er gull verdt. Rallykjører Eivind Brynhildsen fortalte om egne erfaringer knyttet til viktigheten av motivasjon og holdninger og hadde i tillegg mange gode historier fra livet på og utenfor rallybanen. En tredje stasjon handlet om ”tro og liv” – med vår lokale menighet på besøk, mens det på siste stasjon var organisasjonen Changemaker som hadde fokus på miljø og klimautfordringer. Ukas siste besøk bandt på en måte V.I.L.-dagene sammen. Uka startet med et redningsopplegg og avsluttet med et besøk av en rullestolbruker som hadde valgt å kjøre motorsykkel uten sertifikat og på samme tur stikke av fra politiet, en tur som endte tragisk. Vi tror hans og mange andre historier og opplevelser denne uka kan påvirke ungdommers valg. JONSERED LT 2117 JONSERED LM 2153 MD Jonsered profesjonelle gressmaskiner er utviklet med tanke på driftsikkerhet, effektivitet og brukerkomfort. Frontridere, traktorer og gressklippere leveres i en rekke modeller. JONSERED FC 2145 S JONSERED CS 2152 JONSERED BC 2145 Skogsrydderne, Jonsered FC 2145 S og BC 2145, er to spesialmaskiner for skogsryddning, med kort rigg, tommelgass og akselerasjonsrask motor. FC 2145 S har også dekompressjonsventil og katalysator Tomb Dagsverk Uka ble avsluttet med elevenes arbeidsdag, Tomb Dagsverk, til vårt bistandsprosjekt i Aserbajdsjan. Flere bilder fra årets V.I.L.-dager på www.tomb.no For V.I.L-komitèn Morten Thomassen - lærer WHY STAY ORDINARY. Jonsered Divisjon av Electrolux Motor AS Postboks 200, 1541 Vestby. Tlf. 64 98 65 40 Faks 64 98 65 10 jonsered.no 18 Prakis på skoleskipet ”Gann” På vakt Andreas og Benjamin, elever i Vg1 – TIP, lot ikke sjansen gå fra seg da de fikk tilbud om utplasseringsuker på skoleskipet Gann. Fra elevenes logg har vi klippet følgende: Fra 2 – 11. november var vi to uker ombord i skoleskipet Gann. Det var kontaktlæreren vår, Gunnar Moslått, som ga oss denne unike sjansen vi ikke kunne la gå fra oss. Her var vi sammen med masse hyggelige mennesker og ble kjent med mange nye, blant annet studenter fra bibelskolen i Grimstad som også hadde praksisuker samtidig med oss. Båten gikk innom flere kaier, men hovedkaia var Bergen, og der lå vi ei hel helg. Vi var også innom andre mindre steder, små og store havner som ga oss et flott innblikk i livet på vestlandskysten. Dette er blitt til flotte minner for livet! Vi fikk prøvd oss på forskjellige typer vakter. Når vi hadde maskinvakt, som vi hadde flest av, gikk vi faste runder rundt alle motorer for å ta service. Dette skulle gjøres mange ganger daglig. Vi var også fortøyningsvakter, og det innebar å fortøye hver gang vi skulle gå fra kai eller legge til en kai. Når vi hadde bakstørn, var vi med og fikset maten om bord – drikke og mat skulle ordnes. Videre måtte vi være med å vaske bord og gulv. Første dagen startet vi med vakt på ”broa” som det heter, og da var vi oppe hos kapteinen. Der fikk vi styre båten og lese koordinater. 19 Begge fikk vi prøvd oss på alle typer vakter, og vi var på vakt hele tiden. Det var totimers vakter på hver av de forskjellige vaktene. Vi måtte selv sørge for å følge nøye med på en tavle hvor alles vakter stod oppført. Ved hver kai hvor båten ankom, var det stadig elever fra andre skoler som stod og ventet for å gå ombord. I løpet av vår praksisperiode var det om lag 3000 elever på besøk. Det er en del strengere om bord på et skoleskip enn på Tomb, og elevene deltar i mesteparten av arbeidet som gjøres ombord. Én ting til; det var rominspeksjon hver morgen kl 08.00!! Lærer´ns bagettracer som ikke vil gå Andreas M Iversen og Benjamin Iversen Nokolai A. Bjørk og Johannes Barmen på vei mot å løse problemet. Skoleskipet Gann - Norges største skoleskip Base på Buøy, like utenfor Stavanger Har utdannet sjøfolk i over 60 år Videregående skole – maritime fag 127 elevplasser Drives av Unge Sjømenns Kristelige Forening Det hendte en dag da Arne Høyås (lærer) var ute med sin bagettracer, en Peugeot 406, at motoren ga fra seg et siste smell og døde. Kjøretøyelever visste råd. Bilen ble tauet inn til skoles verkstedavdeling på Rygge hvor elever i klasse 2D sto klare for å få den på veien igjen. Med god veileding fra lærerne, tok Johannes og Nicolai en kompresjonsjonstest og fant ut at motoren lakk på tre av fire sylindere. Videre ble det utført en lekkasjetest på de tre sylinderene for å finne ut hvor det lakk. Resultatet viste at det lakk ut igjennom eksosen og at det mest sannsynelig var eksosventilene som var ødelagte. Neste trinn ble da å få toppen ut av motoren, og så startet den møysommelige jobben med å ta ut det ene etter det andre av motorrommet for å komme fram til ventilene. Etter hvert stod bilen med fronten en halv meter over bakken, og mye av den lå i deler på et bord. Da endelig, kunne toppen skrus ut. Lengre har ikke gutta klart å komme, og nå ligger de begge våkne om natta og bekymrer seg over bagetten som ikke vil gå. Og hvordan Arne Høyås kommer seg daglig til skolen uten sin bagettracer, er det ingen som våger å spørre om… Tekst: Kjøretøyavdelingen Foto: Tormod Gaustad 20 Padletur i november - med pizza og pestobakt ørret tilberedt på bål Einar Myhre og Henrik Røraas – godt påkledd på padletur i november Fordypning friluftsliv velges hvert år av noen elever på Vg1. Dette innebærer friluftsaktiviteter både til lands og vanns – og til alle årstider. I høst gikk turen til Vansjø, Østfolds største innsjø med et areal på 36,9 km2 og en samlet strandlinje på ca 250 km. Sjøen er med sine utallige øyer, holmer, skjær og sund et eldorado for friluftsliv, og spesielt godt egnet til padleturer. Turen gikk til en idyllisk leirplass på Tømmerøya hvor vi testet ut både telt, lavvo og gapahuk. Her fikk vi erfare hvor sterk villmarksfølelse det går an å få i relativt sentrale strøk, med flyplassen på Rygge som nærmeste nabo. På matmenyen stod blant annet pizza og pestobakt ørret tilberedt på bål. Alle hender måtte i sving hvis maten skulle bli ferdig, og noen hogg ved mens andre kokte poteter. Det var god stemning i leiren til tross for varierende november-vær. Blant aktivitetene var fisking, artsbestemmelse og dissikering av fisk, orientering, stjernekikking og padlekonkurranse. Tekst: Runo Haug - lærer 21 Loppemarked - engasjement for jordbruksprosjekter i Aserbajdsjan Elevgruppa Team Az var mer enn fornøyde da det endelige resultatet fra loppemarkedet under foreldredagen 23. oktober, viste 24 000 kroner! – Hele beløpet går uavkortet til jordbruksprosjektene i Aserbajdsjan, og dette var fantastisk, sier Katrine Lohne. Hun er et av medlemmene i Team Az som sammen med enkelte ansatte dro i gang loppemarkedet. - Dette var verdt mange planleggingstimer og alt arbeidet med å få lopper både inn i gymsalen og ut igjen, sier hun. Mange elever engasjerte seg i loppemarkedet og stilte villig opp både før, under og ikke minst etterpå med all oppryddingen. - Uten så mye villighet hadde dette aldri gått! Katrine berømmer sine medelever! Dagen var bevisst lagt til årets foreldredag. Mange foreldre gikk flere runder og fant utrolig mye som ”er kjekt å ha”. - Et fint elevtiltak som vi gjerne støtter opp om, var responsen fra foreldre. Ellers var også markedet besøkt av naboer og andre med nese for loppemarked! Malin Therese Tangen fra Halden hygger seg ved kosedyrdisken. Bjarne Lunde og Olav Meisingset, 1-åring agronom, forhandler om pris, og Margrethe Skarsem og Ingunn Steinbru fra samme klasse slår av litt for kjente. Vi anstrenger oss litt ekstra... NDS er en landsdekkende leverandør av varer og tjenester innenfor infrastruktur, IT-rådgivning, drift/forvaltning, e-handel, programvare og HWWHUPDUNHG9nU¿ORVR¿HUDWYLDOOWLGVNDOY UHEHGUHHQQYnUHNRQNXU renter til å utvikle og levere IT-konsepter og løsninger - som igjen skal tilføre deg som kunde forretningsmessig gevinst. Derfor anstrenger vi oss alltid litt ekstra for våre kunder. Konkurransen er hard, men vi liker utfordringer. Gjennom vilje, motiverte RJK¡\WNYDOL¿VHUWHPHGDUEHLGHUHVNDOYLRSSQnIRUQ¡\GHNXQGHURJ gode verdiskapninger. Undersøkelser viser at 80% av våre kunder EHWHJQHUVHJVRPORMDOH1'6NXQGHU'HWHUHQJUXQQWLOGHW. Moss - Bergen - Trondheim Tlf: 69 27 80 00 e-post: [email protected] - www.nds.no 22 Å være husfar er i all hovedsak en hyggelig jobb for oss ansatte; blide elever som setter pris på at du er der, mulighet for å bli bedre kjent osv. Men det finnes dager husfarvakta kommer ubeleilig, og motivasjonen er noe fraværende. Linjene nedenfor handler om nettopp en slik vakt: Husfar Helge Heen, blid og fornøyd opp internatbakken med postkurven i hånda. Hvilke oppgaver og utfordringer venter under denne husfarvakta, lurer Helge. Så står du der igjen, med rød kurv under armen og deler ut post. Det er november, og gradestokken viser sikre tegn på at høst vil bli vinter. Kurven under armen viser også det. Den er nemlig full av pakker, myke pakker. Julegaver? Neida…: Ullsokker, ullsokker fra bekymrede mødre og bestemødre som tross store avstander, kan føle på kroppen at barn og barnebarn fryser på beina. Geografien hindrer ikke omsorgen å nå frem. Men noe av omsorgen er det altså også husfar som må stå for, og i kveld er det igjen din tur. Før du får satt deg ved middagsbordet, har to jenter vært og spurt om du kan kjøre dem til Råde? - Skal dere rekke et tog?, spør du, men jentene kan fortelle at de er syke… godtesyke! Midt i middagen er en ny elev på besøk, og han trenger en hodepinetablett. Etter middagen kjenner du at en 2-spaltere:Layout 1 07-04-10 19:55 Side 2 4-hjulstrekk MIDJESTYRT ! XK4 160 HD • • • • www.sovde.no Forhandler: Motor: 15,5 hk B&S OHV/AVS Elektrisk start Hydraulisk pedaldrift Mekanisk servo Importør: Søvde AS Et døgn som husfar 23 lang arbeidsdag har krevd sitt og en liten strekk hadde vært utrolig deilig… Målbevist og svært motivert går du mot husfarrommet. Da ringer telefonen. - Kan du låse ut et våpen? Jeg skal på skyting! Jada, klart husfar kan det! Ned på kontoret, hente nøkler og bort til våpenskapet. På vei tilbake til kontoret ringer en ny elev. Låse ut våpen? Jada, det går fint. Og denne stafetten med deg selv foregår til femtemann har fått ut hagla si. Du øyner igjen et håp om en liten lur. Øynene siger igjen som øya på en doven katt mens resten av kroppen blir tyngre og tyngre…piip piiip… TEKSTMELDING: Vi står på Råde stasjon, kan du hente oss? Vi fryser! Kos ☺ Klart du kan, skulle bare mangle, stakkars! De må jo ikke fryse. - Men er det mulig å gi beskjed litt før, mon tro? 20 minutter eller noe? Du hører inne i hodet ditt at den setningen er sagt før, ja faktisk de siste 15 årene. En av gutta i andre etasje har fått med seg at husfar har reist fra internatet en tur og byr nå på gratiskonsert for hele Mosseregionen, med et anlegg som helt sikkert hadde vakt oppsikt på Rockefeller, og som nå dundrer løs på 9,4 kvadratmeter. Etter mye spetakkel er det igjen stille, og endelig kveldsmat. Så er det å gå ned til undervisningsbygget med kringle og kaffe til en eller annen forening som har leid rom, før du fortsetter opp til snekkerverkstedet som fire elever så inderlig trenger for et prosjekt de skal levere morgenen etter. Du rekker en halvtime prat i sofaen før det er på tide med låserunde. Da du igjen er på plass på internatet, har din husfarkompanjong kommet og er klar for nattevakt. Lurer på hvor mange timer søvn han får i natt? Tekst: Helge Heen F S F L 5SFT QFT LK 'MJO L TLFFGPML T 5FOLLPOPNJ .PUPSEFMFSUJMEFnFTUFUSBLUPSNFSLFS HBNMFPHOZFNPEFMMFS /PSHFTTUSTUFEFMFMBHFSUJM$MBBT (PEUVUWBMHJSFTFSWFEFMFSUJM'FOEU$MBBT.''PSE/FX)PMMBOE'JBU %FVU[;FUPS+PIO%FFSF.D$PSNJDLPH7BMNFU XXXDGOP 4LJQUWFU 4UBOHF 'MJTB .FMIVT 'PMMP 4LKFCFSH ,WBMJUFUPHTFSWJDF 24 Tomb-agronomene – hvor er de? Lars Sjøflot: Agronom, maskinfører og professor Som eldste barn på et mjølkebruk i Nord Møre, var det tidlig forventet at gutten skulle gå på landbruksskole og ta over gården. Veivalgene og interessene førte isteden mannen ut i verden for å heve kunnskapen om landbruk. Årene på Tomb Lars Sjøflot kom til Tomb høsten 1953 for å begynne på halvannetårs agronomutdanning. Han hadde da akkurat fylt 18 år og gledet seg til å lære mer om landbruksteknikk. Da han var ferdig på framhaldsskolen, hadde han klart for seg at det kunne være to veier videre i livet; landsgymnas og artium i Orkdal med videre studier ved NTH, eller realskole på Tingvoll etterfulgt av landbruksskole og gardsdrift. Det ble agronomutdanningen som trakk det lengste strået, og faren bestemte at Tomb var skolen. På Tomb møtte Lars solid landbrukskunnskap presentert av kjente lærere som hadde et brennende engasjement; Lars Korvald, Gunnar Steinsli, Sigmund Dale, Ola Foss, Gudbrand Ruud og Marius Nygård er navn som har preget Tomb. Han minnes også Tor Jørgensen som hadde ansvaret for å gi instruksjon i traktorbruk og kjøring. Årene på Tomb resulterte i mer enn bare en god landbruksutdanning. Her traff han sin fremtidige kone, Gerd, for første gang. Hun kom til Tomb sommeren 1954 som elev og lærling på hagebrukskurset, og de giftet seg sommeren 1958. Praksisperioden Etter endt agronomutdanning våren 1955, var det ikke opplagt at Lars hadde lyst til å reise hjem. Han var ennå ikke klar til å ta noen endelig bestemmelse for hvorvidt han ønsket å bruke odelsretten sin for å overta gården, og Gerd trakk ham over til Rogaland. Han fikk stilling som dreng på et større husdyrbruk på Nærbø samme sommeren, og dessuten ventet militæret. Han søkte befalsskole, og tjenestegjorde som instruktør siste delen av tjenesten. Instruksjon likte han godt, og det var nok dette sammen med maskininteressen som styrte veien videre. Etter militæret ville han tilbake til landbruket, og det var maskinkjøring som var ønskemålet. Han fikk jobb hos Torger Nærland i Askim som skulle bygge opp en gras mjølfabrikk, og det ble en spennende tid med grashøsting, transport, tørking og mjølproduksjon. Men det var de store anleggsmaskinene som fristet. Høsten 1957 fikk han jobb som bulldoserfører i Tveit og Nag Maskinstasjon på Jørpeland, men dette ble kun et kortvarig engasjement fordi firmaet ble oppløst til jul samme år. Våren 1958 fikk han jobb på Rogaland Stamsædgård som agronom, men det var maskinkjørering som fortsatt var interesseområdet. Derfor slo han til da Per Nag tilbød han fast jobb som maskinkjører i sitt nystartede firma. Her kjørte han alle typer av anleggsmaskiner og var med på å opparbeide mange byggefelt og nydyrkningsfelt i Strand kommune. 25 Studietiden på Høgskolen På vårparten 1961 fikk han besøk av Knut Herje som hadde vært på Tomb samtidig med Lars. Han nærmest kommanderte Lars til å begynne på NLH på Ås, da han mente dette måtte være framtiden for ham. Utfordringen ble da å skaffe seg artium som var et inntakskrav, men lysten til å lære mer var vekket. Høsten 61 og våren 62 ble en travel tid. Han hadde full jobb som maskinkjører, tok korrespondansekurs, og samtidig ble Gerd og Lars foreldre til sitt første barn. Men de kom igjennom, og Lars begynte på Ås høsten 1962. Han studerte på jordbruksavdelingen med spesialfelt landbruksteknikk. Målet for Lars gjennom studietiden var at han skulle tilbake til anleggsbransjen som leder i et entreprenørfirma, og derfor ble temaet for hovedoppgaven kanalisering, grøfting og nydyrkning av hjemgården på Nordmøre. Samtidig med arbeidet med hovedoppgaven, fikk han jobb som vitenskaplig assistent ved landbruksteknisk institutt, LTI, med utsikt til utdanningsstipend fra NLVF. Forskerutdanningen I Norge var det behov for kunnskap om ergonomi og arbeidsbelastninger. På denne tiden rapporterte helsevesenet om mange mennesker med muskel- og skjelettskader, og i tillegg fikk man også større og større fokus på sikkerheten. Derfor var miljøene ved NLH som jobbet med undervisning og informasjon mot landbruket, svært sentrale i den strategiske tekningen om hvor man skulle bygge opp kompetanse. Lars Sjøflot fikk dermed tildelt et fire års utdanningsstipend i ergonomi og arbeidsmiljø som skulle føre fram til en universitetsgrad. I tillegg fikk han stipendier til studieopphold i både USA og Vest-Tyskland. Da han var ferdig med utlandsoppholdet, la forholdene seg veldig godt til rette, og han gikk i fra stillingen som viten- skaplig assistent til førsteamanuensis. Han ble leder for forskningsprogrammet ”Arbeidsmiljøet i landbruket” som var finansiert av midler fra jordbruksavtalen og NLVF. Da det delvis var næringen selv som gav penger til programmet, fikk han veldig god kontakt med næringen og de praktiserende bøndene. På bondelagsmøter og i forsøksringene traff han svært mange Tomb-agronomer rundt omkring i bygdene. På slutten av 1970 tallet hadde han permisjon i fra LTI og var en periode på 80-tallet forskningssjef i NLVF. Dette var svært spennende år, og han hadde mange interessante og spennende oppdrag for maskinbransjen og traktorprodusenter, spesielt Valmet i Finland. De siste årene på 1980-tallet var han instituttleder for LTI, en ren administrativ stilling som førte til at han var borte fra sitt fagområde. Da LTI ble nedlagt i 1989, ble Lars med sine kreative egenskaper satt inn på nye og voksende fagområder. Derfor ble det fiskeforskning og fiskeoppdrett som ble hans gjøremål en kort periode i begynnelsen av 1990-årene. Samarbeidsprosjekter i tidligere Øst-Europa Den siste tiden av sin yrkesaktive periode arbeidet Lars med det vi vil definere som hjelp til selvhjelp. Da jernteppet falt, Sovjetsamveldet kollapset og de tidligere kommunistregimene gikk i oppløsning, var det et stort sug etter vestlig kunnskap, opplæring og kapital. Lars ble engasjert i et landbruksrettet arbeid i Ukraina tidlig på 1990-tallet, og dette førte til at det ble opprettet et Øst-Europakontor ved NLH. Ukraina-prosjektet kom ikke i mål, men derimot gikk det mye bedre med et prosjekt som ble rettet inn mot Baltikum. Her var det en helt annen driv og mentalitet enn det var i Ukraina, og prosjektene gikk svært godt. Midt på 1990tallet var det flere miljøer ved NLH som arbei- det innenfor utveksling av kunnskap og utdanningsprogram, og ledelsen ved høgskolen så det formålstjenelig å slå sammen miljøene. Dette førte til at Øst-Europa-kontoret ble lagt inn til Nordagric sin administrasjon, og de siste årene fram mot pensjonsalderen arbeidet Lars i Nordagric sin tjeneste. Daglige gjøremål Som pensjonert mann, setter Lars sitt engasjement fortsatt høyt, og i dag bruker han mye tid og innsats for Norsk Landbruksmuseum som ligger lokalisert sentralt på UMB sitt område. Mye av tiden går med til å arbeide med UMB sine Historiske Samlinger. Han er også aktiv i Pensjonistakademiet ved UMB. Der treffer han en annen aktiv Tomb-venn, Ivar Hauge, og får jevnlig oppdatering om hva som skjer på Tomb. Lars har gjennom årene også bidratt med kunnskap og innspill på Tomb. Han er brukt både som sensor og foreleser og hatt øvinger med elevene i sjekklista om ergonomi rundt og i traktorhytta. Han har også vært medlem i skolens styre i to perioder. Tekst: Einar Østmo Kjøp Tomb kalender 2011 Kjøp Tomb kalenderen for 2011! En kalender med nye og gamle bilder fra Tomb, hvor du kan følge med på hva som skjer i løpet av året. Vi er noen elever i UB, en elevbedrift, som har laget kalenderen. Kalenderen koster 110 kr inkl porto. 10 % av overskuddet går til elevenes Aserbajdsjan- prosjekt. For mer informasjon og bestilling: [email protected] 26 RØDEIK plantet til minne om Kjetil Vastveit og Robert W Maiklem Det ble en flott minnemarkering da ei rødeik ble plantet denne stille og solfylte høstdagen, tirsdag 26. oktober. Familie, venner, ansatte på Tomb og flere var til stede da Oddbjørg, Kjetils kone og Sara, Roberts forlovede, tok spadetak med jord og fylte inntil den flotte eika som skolens gartner, Lars Skauen, hadde hentet på Nøtterøy til denne dagen. Parken på Tomb har et rikt utvalg av løvtrær, men rødeika manglet. Nå er den på plass. Rødeika håper vi blir et stort og flott tre som kan være et symbol på vår takknemlighet og respekt for de som omkom, og samtidig minne oss om hvor skjørt livet er. Ved eika ble det lest et minneord over Kjetil – på engelsk, av hensyn til våre britiske gjester. I tillegg holdt broren til Robert, Julian, et rørende minneord over sin bror, som han kunne fortelle var i sitt livs lykkeligste periode da han brått ble revet opp. Etter turbulente år hadde han mye å glede seg over. Planene var mange og spennende for familiegården han hadde tatt over – der han også vurderte å sette opp et biogassanlegg. I tillegg hadde han truffet en flott kvinne, Sara, som han snart skulle gifte seg med. Livet var godt for Robert denne flotte sommerdagen i Norge som skulle få en slik tragisk slutt. Utdrag fra minneordene ved treplantingen Tirsdag 6. juli 2010 var en varm og god sommerdag. En god dag til å få litt luft under vingene. Med gjester fra England som var her for å se på biogassanlegget, ble det først én tur med flyet for Kjetil, og så en tur til. Og det var på denne turen det skulle gå så galt. I forkant av ulykken var alt som normalt. Kjetil var i sitt vanlige, gode humør. Alle med tilhørighet på Tomb kjente godt smilet hans - og begeistringen over det han likte. Han elsket å fly. Han var dessuten så trygg og sikker i alt han gjorde. Han tok gjerne med seg gjester opp i flyet sitt. På denne dagen ble det avgang og landing på skolens jorder. Det hadde han gjort så mange ganger før. Men denne gangen endte flyturen brått og hardt i åkeren her på Tomb, og to mennesker mistet livet; Kjetil Vasstveit – og Robert William Maiklem fra England. Familien var viktig for Kjetil, Tomb var viktig for Kjetil, og det var også flyvingen. Å fly gav Kjetil en egen frihetsfølelse. Han var en dyktig flyver, og han trivdes med gode venner i flymiljøet. Han tok ingen unødven- 27 dige sjanser, og derfor er det så uforståelig det som skjedde. Kjetil døde mens han gjorde det han likte, i åkeren på Tomb som han selv hadde sådd, og hjemme hadde han familien som han elsket over alt. Robert og hans far og bror var i Norge for å se og lære mer om biogassanlegg, og denne dagen var det altså biogassanlegget på Tomb som skulle besøkes. Kjetil var ikke på jobb, men hadde sagt ja til å ta imot gjestene på sin fritid. Kjetil var veldig engasjert i biogassanlegget og jobbet mye ekstra for å få anlegget i gang. Kjetil tok ethvert praktisk problem som en utfordring. Han lette etter løsninger og kunne jobbe utrolig hardt. Kjetil fant som regel en god løsning på det meste. Han var en praktisk kar med kreativitet og nysgjerrighet. Han skrudde og ordnet, reparerte og fikset og hadde evnen til å fokusere på løsninger og finne dem. Tomb hadde en stor plass i hjertet til Kjetil, og han har betydd utrolig mye for Tomb; for gården, for skolen, for kolleger og ikke minst for mange elever. Kjetil og kona Oddbjørg møttes da hun kom til Tomb som elev i 1994, og de to feiret bryllup på Tomb i 1997. Kjetil var en stødig, kjær og god familiemann og en utrolig flott pappa for barna Stine, David og lille Ida. Kjetil var kjent som en kar med mye humør og latter, en som hadde ærlighet, sannhet og rettferdighet som rettesnor. Og han eide håpet. Troen på Jesus var der, tydelig og nær og var en viktig del av Kjetils liv. Vi lyser fred over Kjetil Vastveit og Robert William Maiklem sitt minne. Tomb takker hjertelig Oddbjørg og barna for minnegaven ved Kjetils båre: kr 33 650 kroner! Oddbjørg, Kjetils kone og Sara, Roberts forlovede, planter en rødeik til minne om sine kjære. 28 Ola Foss med egen bok: SKOLEBYGGEREN – med misjon og politikk som hobbyer Tomb-agronom og tidligere Tomb-lærer Ola Foss har skrevet bok til sin 90 års dag. I boka ”Skolebyggeren – med misjon og politikk som hobbyer” skriver han om sitt eget livet, blant annet fra sin oppvekst og skolegang og om sin yrkesutdanning på Tomb i krigsåra, der han også fant tilbake til sin barndoms Gud. Den som er interessert i Tomb-historie, kan også lese om den første 9-årsperioden på Tomb og om beinharde økonomiske kår for skolen. Det var ingen tilskudd fra staten den gangen. Rektor Korvald og den gang husdyrlærer Steinsli måtte hver måned ta en tur i fjøs og grisehus for å se om det var dyr som kunne slaktes/selges så en kunne få penger til å lønne personalet med. Ola Foss endte opp på NLH, Ås, og derfra kom han tilbake til Tomb som lærer/lektor i 1953. Det var på den tiden at Tomvennaksjonen kom i gang og skolens venner ble oppfordret til å gi 100 kr i 5 – 10 år. Korvald sammen med en sangkvartett av elever og Ola Foss, reiste land og strand rundt og oppfordret folk om: 1. Forbønn for skolen. 2. Elever til skolen. 3. Penger til skolen. Skolen overlevde også disse årene, og Tombvennaksjonen hjalp godt til med det! Tittelen Skolebyggeren henspiller på at forfatteren med sin familie reiste til Madagaskar for å forestå oppbygging av landbruksskolen Tombontsoa Mer om dette og igjen spennende år både på Tomb og senere på Øya videregående skole i Melhus, kan altså leses i den nye boka som først og fremst er skrevet for hans etterkommere, men også for andre interesserte. Den selges tilsendt fra forfatteren for 250,- kr pluss porto. 25 prosent av boksalget går til hans tre ”hjertebarn”, Tomb, Tombontsoa og Øya. For øvrig kom det inn 10 000 kroner til hver av Olas hjertebarn til hans 90 års dag i oktober! Tomb takker hjertelig for gaven! Ola Foss har skrevet bok til sin 90 års dag. Åpen Julegård Barn og voksne strømmet til Tomb lørdag 4. desember. Omlag 4800 besøkte Åpen Julegård som hadde aktiviteter og opplevelser i hopetall å by på. Klasse 3A, årets arrangørklasse, og alle skolens elever gjorde en flott innsats både før og under arrangmentet! 29 Norsk Quiz Riktig svar finner du (i liten skrift) nederst på siden. 1. Hvilke språk er skandinaviske? a) Norsk, svensk og finsk b) Norsk, svensk og dansk c) Svensk, dansk og finsk 2. Hvilket av de tre skandinaviske språkene har mest engelsk påvirkning? 3. På 1800-tallet, etter unionstiden med Danmark, var det særlig 2 personer som jobbet for å få et norsk språk. De var….? a) Wergeland og Welhaven b) Aasen og Knudsen c) Asbjørnsen og Moe 4. Hva het nynorsk og bokmål før 1929? a) Noregsk og boksprog b) Nynorsk og riksmål c) Landsmål og riksmål 5. Hvor mange prosent(ca) av Norges befolkning bruker nynorsk i dag? a) 5 % b) 10-15 % c) 15-20 % 6. Hvor mange av elevene på Tomb bruker nynorsk som skriftspråk? a) 3-5 b) 6-10 c) 11-15 7. Ibsen er én av ”de fire store”. Hvem er de andre tre? a) Bjørnson, Kielland og Lie b) Bjørnson, Skram og Garborg c) Bjørnson, Asbjørnsen og Moe 8. ”De fire store” hadde sitt gjennombrudd i perioden vi kaller…..? a) Romantikken b) Realismen c) Naturalismen 9. Hvilke tre forfattere har fått Nobels litteraturpris? a) Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun og Sigrid Undset b) Bj. Bjørnson, Henrik Ibsen og Amalie Skram c) Henrik Ibsen, Sigrid Undset og Jens Bjørneboe 10. Hvilken forfatter har skrevet disse romanene; Kimen og Fuglane? a) Knut Hamsun b) Jens Bjørneboe c) Tarjei Vesaas 11. Hvilken forfatter fokuserer på filosofi i sine bøker? a) Erlend Loe b) Lars Saabye Christensen c) Jostein Gaarder 12. Hvem har skrevet ”Romjulsdrøm”? a) Torbjørn Egner b) Alf Prøysen c) Inger Hagerup Fasit: 1b, 2 dansk, 3b, 4c, 5b, 6c, 7a, 8b, 9a, 10c, 11c, 12b 30 BYGG, TIP eller NATURBRUK O gså PÅ TOMB? tilbu d Søknadsfrist: 1. mai om: Fags nULJQDWXUEUXN9J9J9J s to r f k o l e i eh PHGHOXWHQVWXGLHNRPS dr if ts old og ledel 9J+HVWHRJKRYVODJHUIDJ se %\JJRJDQOHJJVWHNQ 7HNQLNNRJLQGXVWUSURG %HOLJJHQKHW5nGH 3nE\JJLQJWLOJHQHUHOO(OHYHUIUDKHOHODQGHW VWXGLHNRPS ,QWHUQDW t 1-årig landbruksutdanning www.tomb.no www.tomb.no Nye på Tomb Ewa Wallin startet i høst som husdyrlærer, hovedsakelig i Tomb Fagskole. Hun bor sammen med sin familie på Ås og jobbet tidligere i datterselskapet til Norsk Sau og Geit, NSG Semin A/S som driver med kunstig sædoverføring på sau og geit. Ewa er utdannet sivilagronom i husdyrbruk fra universitetet i Warzawa. Ewa er utdannet i Polen, men har hatt det meste av sin yrkeskarriere i Norge. Velkommen til Tomb! 31 ✃ Tomb ønsker alle sine venner landet over en velsignet jul og et godt nytt år! Foto: Kristian Skjerve, Voss, ettårig agronomkurs Har du flyttet eller skal flytte? Send oss din adresse slik at du fortsatt kan motta Tomb-bandet. Vet du om tidligere elever som ikke mottar Tomb-bandet? Gi oss et tips! Tlf: 69 28 30 00 eller [email protected] FAST GIVER TIL TOMB Vil du bli fast giver? Tomb trenger faste givere! Fyll ut svarkortet, klipp det ut og send det til TOMB. Du kan også ringe ringe eller sende en e-post. Tlf: 69 28 30 00 – e-post: [email protected] ❏ Jeg ønsker å bli fast giver til TOMB Jeg vil gi kr ……………… ❏ ❏ 1 gang i året – måned: ............................ 4 ganger i året ❏ Jeg ønsker å benytte avtalegiro (skjema for avtalegiro blir tilsendt) ❏ ❏ 2 ganger i året Hver måned – 12 ganger i året Navn: ....................................................................................................................................................................................... Adr: ....................................................................................................................................................................................... Tlf.: E-post .................................................... .............................................................................................................................. Skattefradrag: Mer informasjon side 3 Svarsending 4749 0093 Oslo B RETURADRESSE: TOMB, 1640 RÅDE Gi en gave til TOMB! Bruk vedlagte giro eller bruk gavekonto: 3000.14.84857 TOMB-kalender 2011 Lørdag 22. januar: Åpen Dag for nye søkere Åpent fra kl 11.00 - 14.30. Fra kl 11.00: - Felles informasjon om skoletilbudet Fra kl 11.30: - Åpne avdelinger: - Bygg- og anleggsteknikk - Teknikk og industriell produksjon - Stall og hest Kl 13.00: - Gratis Tomb-burger og lørdagsgrøt Velkommen til jubilantstevner 2011: Lørdag 25. – søndag 26. Juni 30-, 40-, 50- og 60-års jubilanter Tomb-stevnet søndag 26. juni. 10- og 20-års jubilanter: Fredag 12. og lørdag 13. August Tomb-stevnet 2011 Søndag 26. juni: Tomb-stevnet 2011 Åpningsfest Søndag 21. august starter et nytt skoleår Følg med på www.tomb.no
© Copyright 2024