God jul fra alle oss pa Tomb

KONTAKTORGAN FOR TOMB
God jul fra alle oss pa Tomb
NR.
2 • 2011 • 58. ÅRGANG
Åpen julegård s. 22
BANDET
Studentforsøk s. 6
Prosjekt folkevogn s.12
2
INNHOLDSFORTEGNELSE
Leder ...................................................................
3
Styreleder har ordet ...........................................
4
Andakt ..............................................................
5
Studentforsøk .....................................................
6
Biogassanlegget på Tomb ...................................
8
Gjenbruksvogn ..................................................
9
Møkkavogn i ny utgave .....................................
10
Prosjekt fordypning ............................................
12
Bilfag .................................................................
13
Fagtur ................................................................
14
Rakfisk ..............................................................
17
Rapport fra India ...............................................
18
Østebakketjern ..................................................
19
Matservering i gamle dager ................................
20
Åpen julegård ....................................................
22
Jubilanttreff ........................................................
23
Berit slutter på Tomb .........................................
27
Julegavetips ........................................................
28
Tomb-kalender ...................................................
32
Utgiver: TOMB, 1640 RÅDE
Ansvarlig redaktør: Astrid Langmoen Olsen
Redaktør: Kari Mette Sundby
Medarbeidere: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo,
Hanne Tangen
Annonseansvarlig: Einar Østmo
Tlf.: 69 28 30 00 • Fax: 69 28 30 06
E-post: [email protected]
Internett: www.tomb.no
Stoff til Tomb-bandet sendes [email protected]
Gavekonto-nr.: 30001484857
Forsidefoto: Elever i arrangørklassen av Åpen julegård
Foto: kms
Grafisk Design og trykk: Østfold Trykkeri
3
REKTOR HAR ORDET
Astrid Langmoen Olsen - rektor
I en hilsen fra vår styreleder på side 4 sier han at det er mye han kjenner igjen fra tida si på Tomb. Det er mange tidligere elever som sier
det samme, og heldigvis er det hele tiden et kjennetegn som går igjen;
på Tomb blir du sett! Sett på en positiv måte!
På en vegg hos mine besteforeldre hang det et innrammet broderi på
veggen; Gud ser deg. Vi ungene hadde en litt blandet opplevelse av
det; blir vi sett her også – er det ikke noe sted vi kan få oppføre oss
som vi vil? Senere skjønte jeg at dette lille bildet antagelig har vært til
usigelig trøst i mange vonde sorger som rammet mine besteforeldre.
Slavekvinnen Hagar opplever at Gud ser henne og kommer henne til
unnsetning da hun hadde rømt ut i ørkenen. Du er en Gud som ser
meg! Utbryter Hagar. (1. Mos.16.13).
Vi går jula i møte. En høytid til minne om han som ble født i fattigdom av en ugift mor. Fødselen forårsaket massakre av alle guttebarn
i Betlehem, selv ble han flyktning i Egypt den første tiden i sitt liv.
Han er en Gud som vet hva det vil si å ha det vanskelig, være frem-
med i et land, bli utstøtt og sveket. Og allikevel, han er en Gud som
ser meg,!
På Tomb ønsker vi å se elevene, se hvor verdifulle de er, de gode egenskapene, mennesket bak de gode karakterene eller bak det søvndrukne fjeset som forsov seg i dag også…
Vi ønsker å kunne se dem med litt av den kjærlighet Jesus har for
dem. Det er ikke alltid like lett! Så be gjerne om at vi får visdom og
kjærlighet til å se, oppmuntre og sette grenser. De trenger det ene like
mye som det andre!
Vi kan glede oss over
at vi har en Gud som
ser oss!
Jeg ønsker dere alle en
riktig god jul!
Skattefradrag for gaver til Tomb!
Skatteytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner, skattelovens paragraf 6-50. Gaven må være et pengebeløp
og utgjøre minst 500 kr samlet i løpet av inntektsåret. Maksimalt
fradrag for 2011 er 12 000 kr.
TOMB benytter Normisjons innsamlingsprogram, og kvittering
til selvangivelse blir utsendt direkte fra deres hovedkontor.
Dersom en giver har gitt til flere formål i Normisjons regi, vil
dette bli samlet opp på en felles kvittering.
Kvittering for innrapportering av skattefrie gaver ettersendes i
god tid før innleveringsfrist for selvangivelse.
Takk til alle for pengegaver! Og takk til alle faste givere!
Vi på Tomb ønsker igjen å takke for gaver denne høsten!
De er til stor hjelp for oss!
Og tusen takk til alle dere som er blitt våre faste givere!
Dette betyr mye for skolens økonomi!
4
STYRELEDEREN HAR ORDET - Kjære Tomb-venner!
Jeg har gjort meg noen tanker jeg gjerne vil dele med dere.
Dagens Tomb har mye jeg kjenner igjen fra min egen tid på
denne skolen på 60-tallet, men heldigvis ser jeg mye nytt også.
Tomb har fornyet seg og fulgt med i tida, men samtidig
beholdt det solide, den faglige tyngden som både er og skal
være der. Tomb er en stor naturbruksskole, den som utdanner
flest agronomer i landet. Dette er verdifullt for norsk landbruk.
Normisjon eier tre naturbruksskoler, der Tomb er en av dem, og dette er
også spennende i et misjonsperspektiv. Skolene er viktige misjonsarenaer,
og noen av dem som blir kjent med troen, reiser ut for å gjøre tjeneste i
misjon og bistand. I en verden med lite mat på grunn av skjev fordeling,
er også dette svært viktig. Her er rett person på rett plass avgjørende. Ser
vi som eier, ansatte og venner, denne «storheten»?
Økonomi er et hett tema for styret. Å drive privat videregående naturbruksskole er ikke enkelt, så det må følges godt med. Budsjetter må være
realistiske og følges, og regnskapsresultater og rapporter må være gode.
Det er «forferdelig» spennende å være avhengig av politikernes humør og
prioriteringer. Jeg tror ikke tilskuddssatser fra det offentlige følger kostnadsøkningen. Det er tidkrevende for administrasjonen å følge opp krav
til søknader og rapportering.
På Tomb-koppen står slagordet «Tomb – en levende skole!» Og det er
den, selv om åra har blitt mange! Som sagt, er det krevende å følge med.
Det er mye som skal passes på; stor bygningsmasse, inventar, undervisningsmateriell, maskiner og redskap. Både nyinvesteringer og vedlikehold
er nødvendig. Vi har kontroll og oversikt over økonomien, men alle
utfordringene gjør at vi er avhengig av gaver. Tomb har mange gode støttespillere over hele landet som er flinke til å benytte giroen i bladet.
Oppfordringen denne gangen er «å gi en stol», for det trengs nye stoler i
matsalen. Takk til dere alle som gir!
Vi er heldige og har en fin elevflokk på Tomb, elever som velger å
gjennomføre videregående skole på en litt annerledes måte. Mange av
dem bor på internatet, noe som gir dem opplevelser og venner for livet.
Å drive internat krever mye innsats av ansatte, og jeg ser at det i tillegg
legges ned mye verdifull frivillig innsats. Takk til husfarkorpset!
Tomb har mange ansatte – som er dyktige på hver sine felt. Jeg ser hva
dere gjør, ser kvaliteten på arbeidet. Tusen takk til dere alle for det som
legges ned av arbeid og engasjement!
Tomb blir «gammel», og det nærmer seg jubileum. I 2014 er skolen 75
år, og det skal vi feire. Vi skal bruke jubileet til å ta fram historien, men
mest til å se framover; gjøre skolen enda bedre kjent, skape arenaer, knytte kontakter med myndigheter og politikere, og synliggjøre utfordringen
det er å drive en privat videregående skole. Skolen er så heldig å ha en historiekomité som har gjort og gjør en formidabel jobb med å ta vare på
Tombs historie, og nå jobber de fram mot jubileet. Spennende markeringsforslag ligger allerede på bordet, så det lover bra.
I skrivende stund har vi tent to adventslys, og det er pyntet med stjerner
og staker. Det går fort til julefreden senker seg, til vi roer ned og feirer jul,
feirer vår Frelsers komme til jord. «En jul uten Jesus har ingen verdi, det
er som en pakke med ingenting i». Med disse ordene fra en barnesang, vil
jeg ønske alle Tombvenner en fredfull og god jul, der vi lader batteriene
for å ta fatt på alt det 2012 vil bringe med seg av muligheter og utfordringer.
Hilsen Jon K Ødegaard – styreleder for Tomb
5
BONDENS TRYGGE VALG
Våre
forretningsområder
ANDAKT
Juletanker
-Her finner du julen! En stor, fet overskrift slo i mot
meg i et reklamemagasin fra Gøteborg som tidlig i
november dumpet det ned i postkassa. I tillegg til å by
på alt shoppingglade nordmenn kan ønske seg, frister
denne flotte byen på Bohuslänkysten med at en også her
kan finne selve julen. Og tusentalls av nordmenn strømmer over grensen på jakt etter et eller annet. Om det er
selve julen som søkes, er jeg ikke helt sikker på. Reklame
er reklame, ikke la deg provosere, sier jeg til meg selv.
-Her finner dere julen, omtrent slik utbasunerte de det
en gang, den store hærskaren med engler, til en flokk
gjetere. Eller rettere sagt, de sa det slik: ”I dag er det født
dere en frelser... og dette skal dere ha til tegn: Dere skal
finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe”. Og
gjeterne lette og fant. Det samme gjorde noen vismenn.
De var overbevist om at en ny stjerne på himmelen
kunne lede dem til en ny konge, og da de fulgte sin overbevisning, fant også de Jesusbarnet – de fant ”julen”! En
ny epoke var startet – et vendepunkt i verdenshistorien.
Her finner dere ”julen”, forteller kildene i Det nye testamente! Det var mange aktører med da ”julen” startet, og
alle har de hver sin historie å fortelle rundt Jesu fødsel.
Ut av Matteus- og Lukas-evangeliet stiger Elisabet og
Sakarja og deres lille Johannes. Vi møter Maria, Josef,
gjeterne og vismennene. Og vi møter gamle Simeon
som i mange år har ventet og ventet på denne hendelsen,
og som så til slutt får holde Jesusbarnet fysisk i sine
armer. Aller sist møter vi den 84-år gamle Anna som ble
helt yr av glede av det hun fikk oppleve.
Og når vi nå nok en gang har lest hele denne ”julehistorien” på nytt, kan vi gjøre som mor Maria; hun ”tok vare
på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.”
(Luk,2,18)
Kari-Mette Sundby
Forretningsidé
Norgesfôr er en kjede av lokalt eide,
frittstående foretak som omsette varer
og tjenestter til landbruket og relatert
virksomhet. I kraft av nærheten til
markedet effektiv produksjon og
rasjonell drift, framstår kjeden som en
attraktiv partner for kunder,
leverandører og ansatte.
w w w. n o r g e s f o r. n o
Lokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf. 69 28 05 30
6
Hva mener kua om fleksibel nakkebom?
Alt har ikke blitt til det bedre ved at kua
kommer over i løsdriftsfjøs. Klauvene og
klauvhelsa har hatt en dramatisk forverring, noe klauvskjærerne har fått erfare.
Dårligst stilt er det med bakbeina til
kyrne. Kan det være utformingen av båsfronten og nakkebommen som delvis er
årsaken?
Fjøset på Tomb sto ferdig i august 2003 og var
da et av Norges mest moderne driftsbygninger.
I likhet med mange andre besetninger, har kyrnes klauvhelse blitt dårligere etter innflyttingen.
Dette skoleåret holder fagskolestudentene på
med et miniatyrforsøk, hvor de forsøker å finne
svar på hvorvidt utformingen av nakkebommen
har innvirkning på kuas velbefinnende i liggebåsen.
Kua sier i fra om hun liker liggebåsen, blant
annet ved å gå oppi med beina og stå der og
hjorte eller småblunde. Adferds-studier viser at
1-ÅRIG FAGSKOLE I STORFEHOLD OG
DRIFTSLEDELSE eller
1-ÅRIG LANDBRUKSKURS på
t4QFOOFOEFTUVEJFPHGBHNJMK“
t4UVEFOUFSGSBIFMFMBOEFU
t5JMCVEPNJOUFSOBU
t'MFSFWHTUJMCVEQÌ5PNC
5*1LK“SFU“Z#ZHHU“NSFS/BUVSCSVL)FTUFPHIPW
TMBHFSGBH7H
1ÌCZHHJOHUJMHFOFSFMMTUVEJFLPNQ
5BHKFSOFLPOUBLUQÌUMG
dag
Åpen
.jan.
lør 28
Søknadsfrist: 1. mars
enkelte kuer står inntil 4 timer i liggebåsen i
løpet av et døgn. Det er med andre ord ikke
bare liggekomforten i båsen som er viktig. Når
kua legger og reiser seg, skal hun gjøre det
raskt, uten å være redd for å kile seg fast eller å
skli.
Studentforsøk
gjennom skoleåret
Einar Østmo, Tomb-lærer og en av foreleserne
ved Fagskolen, kastet fram ideen om et studentforsøk, og etter et besøk i Bayern/Østerrike i
vår, ble ideen til handling nå i høst.
Einar forteller at Tomb Fagskole ble invitert av
firmaet
Kraiburg
Elastik,
ned
til
Bayern/Østerrike. Firmaet som lager gummimatter til båser og gangarealer i fjøs. I etterkant
av besøket kom Barbara Benz (produktutviklings-ansvarlig) og Maria Baumgartner (markedsansvarlig for Norge) til Tomb på gjenvisitt.
- Barbara Benz mente vi skulle forsøke, det som
mange har gjort i Tyskland; fjerne den faste
stive nakkebommen med en mer fleksibel innretning. Hennes anbefaling var å benytte en
utslitt brannslange. Melkeprodusenter i Bayern
har brukt dette med stort hell. Benz har doktorgrad i adferd hos storfe, og har en tese om at det
er nakkebommen som hindrer kua i å gå oppi
liggebåsen med alle fire beina. Hun mente at
dette også er problemet i fjøset på Tomb. -I et
lærermøte i august ble det derfor bestemt at
dette skulle være høstens «forsøksaktivitet» for
fagskolestudentene.
- Hva er status quo i prosjektet?
www.tomb.no
www.tomb.no
- Vi er i skrivende stund i ferd med å gjennomføre observasjonsperioden etter ombyggingen.
Professor Knut Bøe ved IHA ved UMB, som er
spesialist i etologi (atferdsstudier av dyr) har
laget et observasjons-skjema for oss. Studentene
Snakk om å putte folk i båser!!
Nei se nå, her ble det en større åpning i
båsfronten!
har tre-timers vakter, fra kl. 06.00 til kl. 18.00,
gjennom fire døgn. I tillegg har studentene
brukt to dager til produksjon av muffer, klemmer og annet verktøy, samt rigget og gjort noe
ombygging inne i fjøset.
Hanne Marie Ruud, Bjørkelangen, tilpasser en
av føringsmuffene for vannslangen på båsskillet. Kuene lot seg ikke forstyrre i noen grad.
7
Torstein Sotrhaug, Tolga, Øyvind Sollien, Fåberg og Hege Hjerpebakk,
Korgen, i ferd med å bore hull for fjærholder-innfestningen.
På betongvangen sees demonterte nakkebom-fester.
Økonomi-deler
har traktordeler du sparer penger på
Økonomi-deler AS har rimelige deler til følgende traktormerker:
Massey Ferguson, Ford, John Deere, CASE/IH, Volvo BM, Fiat, Zetor,
Fendt, Deutz, Valmet, New Holland og David Brown.
Vi har og deler til Gråtass, Dexta og Major. I tillegg har vi Perkinsdeler.
Vi har også hevet frontrøret så høyt som mulig på bås-skillene.
Studentene har virkelig adoptert forsøket og stått på. De fortjener ros,
sier Einar.
- Og dersom det viser seg at kuene kommer lenger opp i liggebåsene?
- Ja, da må vi gjøre ytterligere observasjoner før vi går videre. Vi må se på
sår på hasene, hvordan klauvhelsa har utviklet seg og på reinhold i båsen
etter ombyggingen. Det er mange faktorer som er viktig når vi skal
danne oss et inntrykk og kanskje konkludere. - I følge Rud (kursholder i
”Ku-signaler”), vil en liggeposisjon der juret ligger nær kanten til skrapearealet, føre til en forverring av celletallet på opp mot 50 000. Kan vi
vente en forbedring når det gjelder celletallet? -Dette vil muligens tiden
gi oss svar på, først må vi finne ut om kua legger seg lengre inn i båsen,
fastslår Einar.
- Og hvordan er du selv fornøyd med ombyggingen?
Teknisk er vi ikke i mål, da vi i stor grad har brukt hva vi har hatt for hånden. Muffene eller føringen til vannslangen er for smale, fjærene har for
liten motstand, innfestningen både i veggen og i slangen er ikke optimal,
og muligens skulle føringene ha vært på oversiden av bås-skillene. Som
du forstår, er det fortsatt litt usikkerhet om den endelige utformingen.
Vi får se om det blir noen bedringer, er Einars siste ord i denne omgang.
Tekst: Astrid Langmoen Olsen
Foto: Marius Hinnaland Klever
Vi har verkstedbøker,
instruksjonsbøker
og delekataloger.
Vi har også nostalgibøker,
og bøker om traktorhistorie.
Besøk: www.okonomi-deler.no
Der finner du alltid oppdaterte delekataloger for ditt traktormerke
For bestilling ring: 69 10 23 00
nettbutikk: www.okonomi-deler.no
Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum - [email protected]
8
Biogassanlegget på Tomb
Anlegget har fått ny” look” med fast overdekning over reaktorene.
Da skal vær og vind ikke påvirke reaktorene lengre.
I fjor høst ble et biogassanlegg åpnet på
Tomb, og mange lurer sikkert på
status quo.
Den føreste vinteren ble et skikkelig prøveår.
Selve anlegget var ikke utprøvd i stor skala og i
full drift, så det ble mange tekniske utfordringer og mye å lære for oss som skulle drifte det.
Selv om vinteren var den kaldeste og hardeste
på lang tid, så klarte vi å holde liv i anlegget og
produsere gass. Det som kan være marerittet til
et slikt anlegg, er at man kan få ”koking” eller
at det kan gå surt. Det betyr at reaktorene må
tømmes og at man må starte på nytt for å opp-
arbeide rett bakteriekultur. Man mister verdifull tid som skulle vært brukt til å produsere
energi. Dette har vi heldigvis ikke opplevd. Vi
klarte å levere ca 150 000 kwh til internatet i
fjor vinter, men energiproduksjonen bør ligge
på ca 500 -600 000 kwh i året. Det var mange
tekniske utfordringer som gjorde at vi ikke fikk
den jevne produksjonen vi hadde ønsket i fjor.
Vi har gjort en grundig analyse av hvor anlegget
sviktet og laget en plan for utbedring.
Innovasjon Norge ga oss støtte til å gjennomføre utbedringer som vi så som nødvendig for å få
anlegget til å bli stabilt. UMB på Ås skal snart
gjennomføre målinger på anlegget for å dokumentere driftsdata fra biogassanlegget.
Nå i slutten av november er hoveddelen av oppgraderingen gjennomført. Anlegget har i den
perioden vist gode takter, så dette ser lovende
ut. I november er det levert 20 000 kwh til
undervisningsbygget, og det har dekket varmebehovet denne måneden.
Tekst: Knut Huseby, biogasskomiteen
9
Gjenbruksvogn
Harving på Tombs egen ridebane må
selvsagt foregå med hest, og i den anledning trengte vi større trekk-kraft. For å
kunne dra ei litt bredere harv, hadde vi
behov for to hester og ei forvogn.
Forvogn er ei vogn på to hjul med tilhengerkobling eller trepunktsløsning og
hvor man hurtig kan skifte redskapen
bak (se nedenfor).
Den ene forvogna vår er laget etter gjenbruksprinsippet. Da skolen trengte ei slik vogn, tok
Knut Solberg, som den gang arbeidet i verkstedet, ut sin kreativitet. Det ble ytterst lite innkjøp til denne vogna. Han startet med å lete i
gamle kasserte ting og tang. Hjulene hentet han
fra vår gamle transittbuss, og som gulv i vogna
fant han ut at gammel sklisikker griseinnredning passet utmerket.
Bøylene som setene er festet i, er båsskiller fra
det gamle kufjøset. De utrangerte båsskillene
pusset han opp og sveiset fast til gulvet for å
kunne feste setene i dem. Setene er forresten
gamle klappseter fra den opprinnelige foredragssalen, fra den gang gymsalen ble bygd på
60-tallet.
Forvogna blir som regel benyttet med redskap
med kulefeste. Dette er den første forvogna
som ble anskaffet. Skolen har fortsatt stor glede
av vogna som er i nesten i daglig bruk.
Knut Solberg, en kreativ kar.
Gjenbruksvogna er nesten daglig i drift.
Susanne i Vg2 heste- og hovslagerklassen og Jørgen Kvarme harver ridebanen.
10
Møkkavogn i ny utgave
De to møkkavognene kobles sammen, og så kjøres møkka på komposten.
Bettina synes dette er en grei arbeidsoperasjon.
På Tomb mener vi det er viktig å bruke
hesten til mange arbeidsoppgaver tilknyttet drift og undervisning. I den nye skolestallen er det ikke møkkakjeller under
dyra, og all møkk må derfor daglig fjernes fra stallen. For å unngå å bruke trillebår, ble det kjøpt inn to tipp-containere med hjulunderstell, og disse skyves
rundt i skolestallen som en vanlig trillebår. Når de er fulle av møkk, kobles de
to containerne etter hverandre, og med
hest foran kjøres møkka på komposthaugen, der den tippes (se bilde).
Harver til bearbeidelse av ridebane
Harv innkjøpt fra Amish i USA
På skolen er de to ridebaner. Jørgen Kvarme,
stallmester og lærer, forteller at ridebanen bearbeides med slådd og at all bearbeiding kun foregår med en- og tospann-hest.
- Når vi benytter tospann på ridebanen, kjører
vi nesten alltid med forvogn, forteller Jørgen. På denne vogna (gjenbruksvogna – se tekst
ovenfor) blir det benyttet harv for to hester som
har s-tinder og slåddeplanker bak. Den kan stilles på dybde og kan også stilles etter hvor hardt
slåddeplanken skal jevne. Under transport løftes harva mekanisk opp og går på to bærehjul.
For om lag et år siden dro Jørgen på en 12dagers fagtur til Amish-folket i blant annet statene Indiana og Pennsylvania. Her var han med
på Horse Progress Day og var på en del gårdsog fabrikkbesøk. I den anledning ble det kjøpt
med redskap tilbake til Norge. Det ble bl a
kjøpt en forvogn med diverse utstyr fra
Whitehorse fabric i Pennsylvania. Med denne
kan det kjøres fra én til åtte hester. Det er mekanisk løfte av redskap bak, og det kan brukes
redskaper for kulefeste. I tillegg er plattforma
flyttbar – justerbar – slik at den hele tiden
balanserer i forhold til tyngdepunktet.
11
opp i elektrisk gjerde. I den anledning ble det
kjøpt inn en liten tilhengersprøyte med 150
liters tank og elektromotor som driver sprøytas
pumpe.
Det er to meters spredebom bak, og det er i tillegg en slange på fem meter med sprøytepistol
for punktsprøyting, som for eksempel kan brukes på flekksprøyting og til å sprøyte under
gjerder. I høst er sprøyta benyttet både til nedsviing av eng og til flere kilometers sprøyting av
gras under elektrisk gjerde.
-Så langt er erfaringen veldig bra, sier Jørgen.
-Det er ingen problemer i forhold til hest, og
det er utrolig godt å slippe den tunge rygg-
sprøyta. Trivselsfaktoren er dessuten høy når en
kan jobbe sammen med hest og elever på denne
måten.
Jørgen forteller at det har vært viktig å tenke
nytt i forhold til å kunne bruke hesten til flere
arbeidsoppgaver. Det gjelder privat sammenheng og i arbeidslivet. - Vi ønsker at elever som
senere skal ut i blant annet hestesentre, skal ha
med seg ideer og kreativitet når det gjelder å
benytte hesten til mange arbeidsoperasjoner og
aktiviteter.
Tekst: JK/KMS
Foto: KMS
Bettina kjører hest med forvogn og sprøyte fra Pennsylvania, mens Rebekka svir ned ugras langs
jordkanten.
Susanne demonstrerer Whitehorse forstilling med
mekanisk løfte og fingerharv.
På bildet (ovenfor) vises denne forvogna med
én hest og fingerharv. Fingerharva kan stilles i
dybde og i vinkel. Jørgen forteller at dette er en
lett harv som benyttes når underlaget er løst
eller når det nylig er harvet med S-tind-harv.
Denne harva benyttes også på grusganger i skolens parkanlegg for å bekjempe ugras.
Sprøyting
På beiter blir det gjerne stående igjen
flekker/områder av brennesle og tistler, og vi vet
også at det er uheldig med vegetasjon som gror
12
Case og boble i ”Prosjekt fordypning” i Vg1
kjenner jeg guttene rett, vil det ikke ta lang tid
før traktoren putrer og går!? Dette er moro for
både lærer og elever. I tillegg skal vi gi den en
liten ”ansiktsløfting,” men sitt gamle særpreg
skal den selvsagt beholde.
”Boble”
Prosjekt ”boble” er av en litt annen ”sjanger.”
Den putrer og går allerede, men er plaget av
marksykdommen rust. Dette blir jobben for
TIP- elevene, nemlig å utbedre golv, vegger og
tak i ”kabinen”. Karosseriet er allerede løftet av,
og understellet er testet og funnet i orden??
Vi håper begge prosjekter blir et artig innslag i
skolehverdagen og motivasjon for økt innsats!
Tekst: Gunnar Moslått
I år blir det Case og ”boble”, modell 37 og
68, når elevene i Vg1 teknikk og industriell produksjon, ”mekke-elevene” skal fordype seg
Case
Den førstenevnte har skolen fått i 70-års gave
fra de ”indre trakter” på østlandet, nærmere
bestemt Hemnes i Høland, fra de tre gode
naboene Wennemo x to og Kollerud. Foreløpig
er den ”død,” men da magneten ga fra seg en
syltynn gnist, ble elevene i fyr og flamme; de
kunne gjerne jobbe overtid for å få den gamle
”jernhesten” til å gå. Men da dagen var over og
middagen ventet, så var det viktig å ta ting i riktig rekkefølge. Traktoren måtte nok vente. Men
13
Bilfag tilbake på Tomb
Vg2 bilfag eller kjøretøy som det heter,
har i noen år hatt lokaler utenfor Tomb.
Målet har hele tiden vært å tilrettelegge
lokaler for klassen på Tomb, og nå er de
tilbake. I den ene delen av verkstedet, i
øvingshallen, er de nå på plass. To av
lærerne, Olav Barmen og Kåre Øystein
Høie, har brukt deler av sommerferien sin
på å innrede. Tre fastmonterte løftebukker er satt inn, samt noen tonn bilutstyr.
Nytt lufteanlegg er det blitt, og en del av
det elektriske anlegget er også skiftet ut.
-Selv om lokalet er litt trangt, har vi det
bra, sier Olav Barmen. -Her er det også
litt hjemmekoselig, og elevene har til og
med pyntet opp til jul!
Bilfag-klassen sammen med lærer Olav Barmen, nr to fra venstre.
På kjøretøy har elevene mulighet til
å ha med egne biler, og dette skjer nå
i en turnus. Det er nemlig ikke plass
til alle samtidig. Men det er byggeplaner på gang, og planen er at både
Vg1TIP og Vg2 bilfag skal få større
og bedre forhold. Det finnes ikke
midler til å gå raskt fram, men planen er å starte opp i 2013.
- Atmosfæren er veldig god, her trives vi, sier
elevene mens det blir tatt bilde. – Og så er vi så
fornøyd med lærerne! De er jo så opptatt av at
vi skal lære, de er så gode til å ”lære bort”!
14
Mye kunnskap å hente i Sverige
Les om alt det faglig spennende Tomb Fagskole
opplevde i løpet av fire dager i nabolandet.
understreket blant annet hvor viktig god klauvhelse er for optimal produksjon og ikke minst
for dyrevelferden.
Kalveavdeling med spennende løsning
Videre denne dagen besøkte vi kalveavdelingen
i fjøset på Uddetorp Naturgymnas, som har en
spennende løsning for kalvebinger (se bilde).
Kvelden ble så avsluttet med pizzaspising og
bowling sammen med studenter fra BYS,
Biologiska Yrkesskolan Skara.
Viking Genetics selger sæd over hele verden
Fagskolestudentene foran inngangen til det ærverdige Hamras båsfjøs fra år 1900.
Tettpakket program i fire dager
Årets første tur gikk til Sverige i midten av
november. På fem dager kjørte vi 1500 km og
besøkte 14 forskjellige steder. I tillegg til gårdsbesøk fikk vi med oss 3 flotte foredrag og en hel
dag med fullt program på DeLaval sitt flotte
anlegg på Hamra gård.
Vi har opplevd så mye interessant, men konsentrerer oss her om noen av stoppene på veien.
For de interesserte blir det senere lagt ut rapport
og en presentasjon av turen på
www.tombfagskole.no
God klauvhelse viktig for optimal
produksjon og god helse
Første dagen hørte vi et meget interessant foredrag av veterinær Christer Bergsten, professor
ved SLU i Uppsala og leder av klauvhelseforskningen i Sverige. Bergsten gikk grundig
gjennom de mest vanlige klauvsykdommene og
Viking Genetics i Skara er et selskap som driver
avlsarbeid på storfe i Sverige, Finland og
Danmark. Dette avlsarbeidet foregår på rasene:
Spennende løsning med høyhylle i kalvebingen på Uddetorp Naturgymnas ved Skara.
15
I studieplanen til fagskolen er utferder en fast post. Målsettingen
med slike fagturer er å få innblikk i og ta pulsen på det som skjer
i landbruket både i Norge og utenfor landets grenser. Vi skal oppleve hvordan nye løsninger blir implementert, besøke forskjellige
gårdsbruk, treffe nye mennesker, utveksle meninger og erfaringer
og sist men ikke minst finne inspirasjon til å drive landbruk som
kan møte framtidige utfordringer.
Holstein, Viking Red (sammensatt av SRB, FAY, RDM), Jersey og
DRH. Siden 2008 har selskapet implementert genomic seleksjon i sitt
avlsarbeid, en metode som bruker DNA-markører til å estimere avlsverdier til dyret. Siden genotyping av dyret er mulig på et tidlig stadium, kan
unge okser få beregnet avlsverdi allerede i ung alder. Hvis en bare kan
oppnå brukbar sikkerhet på beregnede verdier, vil det være fullt mulig å
bruke unge dyr som foreldre til neste generasjon og på den måte øke avlsframgangen vesentlig.
Viking Genetics genotyper over 4000 okser årlig, og av disse blir 500
valgt ut til videre testing. Årlig produserer Viking Genetics 4 mill.
sæddoser som selges, ikke bare i Skandinavia, men over hele verden.
Dette var en spennende dag.
Hamra gård
Hamra gård, hovedanlegget til DeLaval, var en imponerende opplevelse.
Her ble vi tatt godt imot av salgssjef Atle Haanshus!
Hamra består av 3 ulike fjøs - totalt med plass til 236 melkekyr, et visningsbygg for melkemaskiner, konferansesenter og mange flotte hus plassert omkring på den store eiendommen. Gustav DeLaval, som kjøpte gården i 1894, ønsket å bygge et perfekt fjøs, i tillegg til melkeproduksjonen,
skulle foregå kontinuerlig forskning og utvikling på melkeseparatorer.
Hans idé lever fortsatt. Hamra er et forskningssenter hvor DeLaval utvikler, tester og evaluerer sine produkter.
Samtidig fremstår bruket som ganske perfekt. Å jobbe for bærekraftig
melkeproduksjon i verden, er DeLaval sin visjon. Det er viktig for dem å
satse i Afrika for å etablere bruk med enkle melkemaskiner, samtidig som
de installerer fjøssystemer i Saudi Arabia for besetning med 16 000 melkekyr.
DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOER
OG GJØDSELBEHOLDERE
y Isolerte og uisolerte
veggelementer i betong
y Plansiloer
y Gjødselbeholdere
y Spalt til ku og gris
y Spalteopplag og
støttemurer
y Naturlig ventilasjon
y Stålbuer og stålplater
y Isolerte tekelementer av stål og
poluretanskum
y Limtrekonstruksjoner
y Porter i stål, dører og vinduer
Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til levering
av produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiske
beregninger og bygningstegninger.
«Passion for milkproduction»
Konsernets entusiastiske personalsjef Karin Erson Ekesdam arbeider også
med rekruttering av medarbeidere til DeLaval, og hun ønsker gjerne
Storveien 13, Postboks 54, 1806 Skiptvet
Tlf.: 69 80 88 20 * Faks: 69 80 88 21 * www.borgenbygg.no
16
fagskolestudenter som søkere! Det er imidlertid én
grunnleggende forutsetning for å kunne jobbe i
DeLaval, og det er «Passion for milkproduktion»,
som personalsjefen så fint uttrykte det.
Växa – privat rådgivningstjeneste
På tilbakeveien til Norge besøkte vi et av de lokale kontorene til Växa Sverige. Växa er en frittstående privat organisert rådgivningstjeneste delt i 6
regioner
som
dekker
hele
Sverige.
Rådgivningstjenesten omfatter fagfelt innen melkeproduksjon, kjøttproduksjon, fôring, avl, semin
(inkludert organisering av seminkurs for produsenter som ønsker å inseminere selv) og dyrehelse.
Växa rådgivning er et privat foretak, og rådgivningen er en betalt tjeneste. Både faglig og økonomisk må dette da ligge på et så høyt profesjonelt
nivå for at produsenten finner det attraktivt.
Tekst: Ewa Wallin – lærer ved Tomb Fagskole
Viking Gentics eliteokser.
Kalvehytter på Viken Nötcenter.
17
Klasseromsundervisning – tema: Rakfisk
Undervisningsverdi
Rakfisk var denne timen brukt som metode for å få ynskja
læring;samt få ny kunnskap gjennom bruk av sansane: Luktesans,
smakssans, syn og høyrsel. Til våren skal elevane gjennom ein
obligatorisk tverrfagleg eksamen i programfaga der geografisk
opphav og lokalprodusert mat blir eitt av svært mange emneområde som elevane kan kome opp i.
For mange er rakfisk noko av den beste maten ein kan tenkje seg. Det å
ete aure som har ligge i månadsvis i eit spann (butt) i saltlake (eventuelt
vakuumpakka), er ei stor glede for mange. Lukta og smaken er lett attkjenneleg. Ein slik oppleving av ekte norsk tradisjonsmat fekk elevane i
Vg2 Landbruk og gartnernæring (2A) i ei vanleg undervisningstime i
klasserommet i byrjinga av desember. Faget var “Forvaltning og drift”, og
temaet for timen var geografisk opphav og lokalprodusert mat.
keordninga “Spesialitet” for unike smaksopplevingar (www.spesialitet.no)
frå KSL Matmerk, og merket “Beskytta geografisk betegnelse”
(www.beskyttedebetegnelser.no), som er ei offentleg merkeordning godkjent av Mattilsynet. Eit læreplanmål er også at elevane skal ha kjennskap
til norske merkeordningar for matvarer.
Tekst: Per Håvar Moe Nevland – lærar som et rakfisk til frokost, middag
og kvelds heime i Valdres nesten gjennom heile jula.
Noregs beste rakfisk
Elevane fekk smake på Noregs beste rakfisk, kåra av fagjuryen under
Norsk Rakfiskfestival, som blir arrangert fyrste helga i november kvart år
på Fagernes. Noregs beste rakfisk kom frå ein av 6 produsentar som er
med i Valdres Rakfisk BA. Desse rakfiskprodusentane har fått både mer-
Elida får trening
i å bruke
fiskeknvien.
Fakta om rakfisk
Rakfisk er fisk som ligg månadsvis medan enzym fyrst bryt ned
lange proteinmolekyl gjennom autolyse, (medan) og bakteriane
omdannar det dei måtte finne av karbohydrat til syre (gjæring).
Resultatet er ei ynskja biokjemisk endring av fisken, samtidig som
lagring kan skje over eit langt tidsrom. Dette var viktig i gamle
dagar. Sjølv om det normalt er trygt å ete rakfisk, blir denne delikatessen frarådd å ete for gravide og folk med dårleg immunforsvar. Listeria monocytogenes og Clostridium botulinum er frykta
bakteriar både i rakfiskproduksjon og i dårleg surfôr.
Matforgiftingsbakterien og mastittbakterien Staphylococcus
aureus bør alle 2.klassingar vere kjent med før tverrfagleg eksamen.
God smak?
Smakssansen
vert utfordra!
18
Til India
Det ble mange ulike opplevelser og sterke inntrykk. En fantastisk tur! Det blir mye ettertanke vel tilbake i rike og velfungerende Norge.
Før avreise hadde vi gruppevis valgt forskjellige
tema som skulle ha fokus under turen. Da vi
kom hjem igjen, var det tid for å sluttføre det
tverrfaglige prosjektet i norsk og naturforvaltning. Arbeidet med temaene religion, misjon,
kultur, dyreliv og politikk ble ferdiggjort og
presentert – og til slutt evaluert med en karakter.
Tekst: Marianne Morfjord og
Janne Øverland, Vg3 naturforvaltning
Å sitte på gulvet og spise med hendene er uvant.
Marianne og Janne forteller fra sin
studietur til India.
Tidlig i høst dro Naturforvaltningsklassen
(Vg3) på studietur til India. Årene før har
turene vært til Madagaskar og Kenya, så dette
var første gangen en gruppe fra Tomb reiste til
India.
I tillegg til å være turister og få omvisning i New
Delhi og på Taj Mahal, fikk vi også oppleve en
helt annen side av India. Vi reiste med nattog
og bil til en fjellandsby ved Himalaya, hvor vi
ble godt mottatt av et par norske misjonærfamilier. De guidet oss videre gjennom hele turen.
Blant annet tok de oss med på fjelltur i
Himalaya, og vi besøkte en teplantasje, et jordbruksuniversitet, et forskningsinstitutt og en
jenteashram (ashram: religiøst hvilested for hinduister). Vi hadde også et to dagers opphold på
en ashram. Vi fikk undervisning om kultur,
miljøutfordringer og landbruk i India, noe som
kom godt med i prosjektoppgavene som skulle
ferdiggjøres når vi var tilbake på skolen igjen.
Det ble nesten ikke tid til å sove, for det var mer
enn nok å se på, spørre om og ta bilder av!
India har en helt annen kultur enn hva vi er
vant med. Å sitte på gulvet og spise med hendene var uvant, men morsomt for de fleste av
oss. Toaletter og sanitærforhold er hva vi i
Norge kaller primitivt, men man blir fort vant
– og lærer å sette større pris på enkle ting hjemme.
En av misjonærfamiliene vi besøkte, har startet
prosjektet ”Hillcraft”. Kvinner som har alkoholiserte og voldelige menn, får her muligheten
til arbeid. Oppgaven er å lage småprodukter
som kort og smykker og som blir solgt videre i
forskjellige land – også i Norge. Besøket på
Hillcraft var nok noe av det som satte dypest
spor i oss alle. Vi fikk møte kvinner som virkelig satte pris på å få være i jobb, og det var sterkt
å høre noen av historiene deres.
19
Prosjekt Østebakketjern
Østebakketjern er lokalisert som navnet seier, på Tombs
austre del. Det ligg idyllisk til bak beitene på Østebakke, godt
gøymd i eit lite dalsøkk.
FARMI
Tømmerkraner og hengere
Med eller uten drift
Tjernet vart kunstig anlagt på 40-50-talet for å vera eit drikkevannsreservoar for Tomb.
I mange år har det vori eit populært turmål for elevar og tilsette på
Tomb.
Naturen går imidlertid sin gang, og det betyr at området rundt tjernet
gror igjen.
Når stiane vert dekka av kratt og småskog, vil færre gå der. Då går gjengroinga endå fortare, og så er vi inne i ein vond sirkel der området etter
kvart blir utilgjengeleg.
Derfor er klasse 2A i gang med eit spennande prosjekt i naturforvaltningsfaget.
Oppgåva er å forenkle tilgangen til tjernet og legge forholda til rette for
å bruke turområdet i alle fire årstider. Etter å ha saumfart området, har
klassen delt seg i grupper. Dei har saumfart området rundt tjernet, teke
bilete, tenkt og er (no?) i ferd med å skrive ein rapport om kva dei har
komi fram til. Til slutt skal gruppene presentere resultatet for resten av
klassen.
Kreativiteten er det ingen ting å utsette på. Her er det forslag om å lage
bålplass, sette opp gapahuk, fjerne vegetasjon og utbetre/ drenere stien
som går dit. Nokre har også foreslått å lage ei lita sandstrand og sette
opp ei brygge.
I neste omgang skal klassen fylle ut søknad om SMIL-midlar, og i tredje
trinn skal dei ut med hakke, spade og motorsag og iverksette forslaga
sine.
Så får vi håpe at Østebakketjern igjen blir ein plass der det blir hyggjeleg å rusle om sommaren, plukka bær og sopp om hausten, gå på skøyter om vinteren og plukke kvitsymre om våren.
Tekst: LOF
Foto: Camilla Røed, elev i Vg2 - naturbruk
AB Landbruk 1739 Borgenhaugen
www.ablandbruk.no 69137502
20
Matservering på Tomb i gamle dager
oppført hva det ble servert til middag”.
Men når vi blar videre og finner nye bøker,
finner vi hver middag frem til hun sluttet i
1973. Alt er håndskrevet med en vakker
kvinnelig håndskrift. Det må sies at det
også etter denne tid ble nedskrevet menyer,
om ikke alltid på samme måten.
Vi finner menyen for en helg høsten 1939:
Fredag den 17.november 1939 besto middagen av stekt småtorsk, poteter, kål og
gulrøtter. Til dessert var det brødpudding.
Dagen etter var det lapskaussuppe med
brød til. Søndag den 19. var det fersk
suppe, kjøtt med poteter og grønnsaker.
Slik seg hør og bør
Historiekomiteen på Tomb kom over de gamle notatene og
protokollene som husmor Signe Tjernes hadde etterlatt. Helt
fra hun kom til Tomb som husmor i 1939 og til hun sluttet,
førte hun notater. Hun var et ordensmenneske som hadde full
oversikt. Vi kan bare glede oss over å se tilbake på alle middagene som ble servert hver dag i alle disse årene.
I en enkel skrivebok står det på første side: ”1939 - Middagsmat ved
Tomb Jordbruksskole, Råde”. Nesten som en unnskyldende merknad
står det under: ”Fra innvielsen 1.oktober til 16.november er det ikke
I sin sirlig førte protokoll tok husmor også
med hvem som hadde spist middag utenom elevene. Noen spiste sammen med elevene, mens andre fikk egen meny. Slik var
det for eksempel onsdag 29.november;
Elevene fikk lettsaltet torsk med poteter og
gulrøtter, etterfulgt av risgryns-pudding
m/rød saus. Denne dagen hadde skolen og
bestyrer
Ly c h e
besøk av
l a n d bruksdirektør Bjanes med følge fra
Landbruksdepartementet. De fikk også
middag, men hadde en litt annen
meny. Det var først spinatsuppe, og
hovedretten var fylt svinefilé. Til dessert
var det eplekompot m/gele og krem.
Gjestene fikk også kvelds før de reiste
tilbake til Oslo.
21
Julaften 1939
De fleste elevene synes å ha reist hjem, men det var likevel 18 personer
som fikk middag julaften i 1939. Rundt bordet satt ansatte på vakt i husdyravdelingene og elever med lang vei hjem, foruten noen på kjøkkenet.
Den gang som i dag, ble det servert ribbe med poteter og surkål.
Til dessert var det sviskekompot med krem. Litt utpå kvelden var det
frukt og kransekake. Protokollene forteller at det også ble satt frem knask
og marsipan.
BORG MASKIN ANS
ANNOVI
Rimelige
og driftssikre
gjødselspredere
med front- eller
bakmontert
spredeaggregat
Middagsmenyen under frøavlskurs i 1940
Allerede om ettermiddagen den 2. januar, mens elevene fortsatt hadde
juleferie, ble det arrangert et tredagers frøavlskurs med 40 deltakere.
Professor Moen, bestyrer Krosby, konsulent Lund og konsulent Lier var
foredragsholdere. De fikk servert kvelds da de kom. Første dags middag
var kalvefrikasé med eplegrøt som dessert. Andre dag var det kjøttkaker,
poteter og stuet kål med sviskekompott til dessert. Siste dag var det skinkestek, poteter og surkål. Til dessert var det stekte epler.
Pris fra kr 59.200,MOVA storballevogn
AGRIMEC
korntørke
Høsten 2012
planlegges NÅ!
Og slik var det!
Gammel oppskrift på kornkarbonader fra Tomb – stor porsjon!
2 l havrekorn
2 l bygg-gryn
10 l vann
Kokes godt dagen i forveien (til alt vannet er borte)
5 kg rå poteter – rives på råkostjern
20 stk løk – males
20 egg
30 ts salt
8 ts pepper
5 ss potetmel
5 ss hvetemel
10 ss buljongpulver
4 kg kjøttdeig
Alt blandes godt og stekes!
Serveres med brunet løk og brun saus.
Gjerne med rå eller kokte grønnsaker.
Tekst: Ivar J. Hauge
Foto: Arkiv Tomb
Pris fra kr 69.900,FRONTONI TSL
kantklipper/
beitepusser
Pris fra kr 31.500,Vi selger også:
RW landbrukshengere
RW maskintraller
RW dumperhengere
Mova skjærebordsvogner
Annovi selvlastende
ballevogner
Aigner fronthydraulikk
Alfasold mm
www.borg-maskin.no Tlf. 69 11 93 00 Mob. 48 22 70 25
22
Hans har solgt julenek under Åpen Julegård i 17 år
Hans Borgebund har solgt julenek under Åpen Julegård i 17 år, og
han synes det er like hyggelig hver gang. – Vi har faste kunder, og de
fleste kommer mot slutten av dagen, sier han. – Her er god stemning,
og folk er så hyggelige! Hans var elev på Tomb to skolevintre, fra 65
– 67. Senere, i 93-94, var han også student ved Tombs bygdeutviklingskurs. Ikke lenge etterpå var han på plass med julebutikken sin.
På Gillingsrød i Råde, hvor han har sitt lille gårdsbruk, produserer
han alle sine julenek. Med en gammel selvbinder, en førkrigsmodell,
starter han produksjonen tidlig på høsten og setter nekene opp i
”rauk”. Like før salg binder han om nekene med rødt bånd – klare for
salg og klare for vinterens fugler.
Flere bilder fra Åpen Julegård på www.tomb.no
Hans Borgebund har solgt julenek på Tomb i 17 år. Kona Ragnhild er
også med på den årlige tradisjonen.
Elise R Kirkevold, Åpen Julegård-general, håper de besøkende hadde en hyggelig
dag på Tomb.
I alle rom og i alle avdelinger var det aktiviteter, og overalt var det mye mennesker. - En fantastisk dag, sier Elise R Kirkevold, elev og Åpen Julegårdgeneral i Vg3-klassen landbruk, arrangørklassen som siden tidlig i høst har
jobbet med forberedelser til dagen. Lørdag ettermiddag kunne hun og hennes medelever puste lettet ut. - Vi synes arrangementet forløp greit. Noen
utfordringer dukket opp i løpet av dagen, men de klarte vi å løse. Jeg håper
de besøkende, omlag 3500, koste seg og hadde en hyggelig dag, sier Elise.
23
Jubilanter
Å treffe gamle kullvenner er den viktigste programposten under jubilanthelgene, enten en er ung 10års eller gammel 60-års jubilant. Sommerens jubilanthelger ga nok en gang mange hyggelige opplevelser, også for ansatte som var tilstede. Små og
store historier helt tilbake til 1940-50-tallet gir perspektiv og ikke minst pågangsmot for det daglige
arbeidet. Vi håper det i mange år framover vil være
jubilanter som ønsker å møtes på Tomb.
Jubilantstevne og Tombstevne på samme helg
Tombstevnet er lagt til samme helg som jubilantstevnet for
30-, 40-, 50- og 60-års-jubilanter. Jubilantene fikk med seg
”skolens time” ved rektor og inspektør søndag formiddag
før de avrundet jubilanthelgen og deretter deltok på den
flotte gudstjenesten under trekronene i parken.
Ikke alle var tilstede da bildene ble tatt.
Deltakerne var innom jubilanthelgene på ulike tidspunkt.
F
S
F
L
5SF“T QFT
LK
'MJO
L
T“LFFGPML
T
5FOL“LPOPNJ
10 års jubilanter
1. rekke fra v.: Kate Hofsøy, Stavanger, Liv HortemoKristiansen, Ullensaker, Marianne Saastad, Råde, Margrete
Amundrød, Råde, Sidsel marie Gjerlaug, Hamar, Thor Finstad,
Vestby. 2. rekker fra v.; John Olav Aglen, Råde, Bjørn-Tore
Bertnsen, Råde, Helene Koppang Hunsbedt, Skiptvet, Agnete
Svenning Moen, Skaun, Helga Bjerke Borg, Stokke, Kjetil
Grønseth, Stathelle. 3. rekke fra v.: Thor Bjørge Wold, Dokka,
Håkon Degnes, Rakkestad, Lars Olav Freim, lærer, Stein Ove
Hunsbedt , Sira/Skiptvet, Magnus Baggetorp, Oslo, Olav Magne
Seljehaug, Averøy.
.PUPSEFMFSUJMEFnFTUFUSBLUPSNFSLFS
HBNMFPHOZFNPEFMMFS
/PSHFTTU“STUFEFMFMBHFSUJM$MBBT
(PEUVUWBMHJSFTFSWFEFMFSUJM'FOEU$MBBT.''PSE/FX)PMMBOE'JBU
%FVU[;FUPS+PIO%FFSF.D$PSNJDLPH7BMNFU
XXXDGOP
4LJQUWFU 4UBOHF 'MJTB
.FMIVT 'PMMP 4LKFCFSH
,WBMJUFUPHTFSWJDF
24
20 års jubilanter
Sittende foran: Ola Rusaanes (tidl. lærer), Råde, Anne
Kaaen (tidl. husmor), Rakkestad, Lars Kaaen (tidl.
lærer), Rakkestad. 1. rekke fra v.: Solveig Fosse,
Sarpsborg, Monica Gulløy, Skien, Barbro Vøien Aaby,
Nannestad, Jostein Røyrvik, Gloppen, Ragnar Skåtan,
Larvik, Bjørn Olav Berg, Trondheim, Knut Flatebø,
Jondal, Tor Henrik Jule, Steinkjær, Anna Kristin
Kaupang, Tjølling, Liv Kristin Omholt Berrefjord,
Lardal, Karl Petter Degnes, Eidsberg. 2. rekke fra v.:
Geir Gjønnes, Hobøl, Thorbjørn Lund, Rakkestad, Tina
Hauge, Skjeberg, Elin Slette, Enebakk, Gunnar Aanstad,
Askim, Boye Qvarme, Frostad, Jørn I Mustorp,
Rakkestad, Geir Henning Gaustad, Kalandseidet, Tarjei
Gjesdal, Ålgård, Andreas Kvalevåg, Larvik, Hilde Kristin
Gresbakken Jarlvang, Østre Toten. 3. rekke fra v.: Olav
Røyneberg, Tomb, Ole Morten Melbø, Lillehammer, JonRagnar Grandahl, Råde, Ståle Sandbakken, Eina,
Harald Berg, Bøverbru, Torkil Brødholt, Lillestrøm,
Sigbjørn Grøtterud, Tønsberg, Rune Nørstegård, Lora,
Tor Bårnes Slette, Enebakk.
30 års jubilanter
1. rekke fra v.: Tom Olav Syverstad, Skjeberg, Ola
Bruholt, Anne Helene Kvam, Rennebu, Elise Lunde,
Finnøy, Anne Gerd Gjevre Pedersen, Fredrikstad, Ellen
Berven Worren, Tønsberg, Ånund Susort, Fredrikstad,
Åse Marie Rusaanes (tidl. lærer), Råde, Ola Rusaanes
(tidl. lærer), Råde. 2. rekke fra v.: Jan Gunnar Tvete,
Onsøy, Arild Melås, Orkdal, Tore Sætra, Enebakk,
Harald Lunde Finnøy, Johs. Hagen, Østre Toten, Oluf
Maurud, Ringsaker, Hallvard Sundsli, Kristiansand,
Aslag Lajord, Vang i Valdres.
3. rekke fra v.: Gunnar Moslått, Tomb, Svend Arild
Uvaag, Eidsberg, Dag Arild Aarthun, Levanger,
Erlend Stangeland, Sannes, Per Hafnor, Røyse, Nils
Raddum, Østre Toten, Per Ole Wiersholm, Råde,Tellef
Hodnebrog, Grimstad, Steinar Løsnesløkken, Sel, JanErik Sundby, tidl. lærer og rektor, Tomb.
25
40 års jubilanter
1. rekke fra v.: Jon Flesjå, Trøgstad, Tormod
Kjeldsen, Ulefoss, Ragnhild Komperød, Skjeberg,
Øivind Landmark (tidl. lærer), Råde, Randi Bleka
Strangstadstuen, Gjøvik, Randi Dahlen, Svinndal,
Kristen Gederaas, Stjørdal, Jan Andersen, Sem, 2.
rekke fra v.: Christen Seieerstad, Aurskog-Høland,
Kjell Nes, Ombo, Jostein Holberg, Bergen, Thor
Ringsbu, Rekdal, Nils Lindhjem, Larvik, Jan Helge
Helgøy, Hjelmeland, Ole-Jakob Ingeborgrud, Nes i
Akershus. 3. rekke fra v.: Rasmus Husveg, Varhaug,
John Kiserud, Spydeberg, Magnar Stokka, Mavik,
Håkon Skarseth, Rudshøgda, Olav Moskvil, Borre,
Anders Herrebrøden, Aurskog-Høland. 4. rekke fra
v.: Kåre Kjøndal, Sarpsborg, Vidar Enger, Trøgstad,
Halvor Gjestrud, Notodden, Nils Å Jegstad, Vestby,
Per A Hanedalen, Andebu, Elstein Skavhaug,
Verdal, Gunnar Moslått, Tomb.
50 års jubilanter
1. rekke fra v.: Leiv Haga, Notodden, Jens H Due,
Aremark, Anton Svartrud, Trøgstad, Astrid
Roligheten, Kvelde, Steinar Sundby, Ullensaker,
Magne Muan, Meldal, Sverre Haug, Tyristrand,
Endre A Oseland, Stavanger. 2. rekke fra v.:
Kolbjørn Fløystad, Hurum, Alf H Hovland, Våler i
Østf., Lars Paulshus, Våler i Østf., Sigmund Gravir,
Tønsberg, Guttorm Bårnes, Kvelde, John Sundby,
Verdal, Asbjørn Ronglan, Levanger. 3. rekke fra v.:
Jens Bjørnstad, Halden, Harald Henriksen, Horten,
Jostein Aasgaard, Aremark, Aksel Stavnheim,
Vigrestad, Ole H Dahle, Isfjorden, Leif Kjølsvik,
Skogn, Ole L Ljøkjel, Orkdal. 4. rekke fra v.:
Kolbjørn Angell, Meløy, John Aarstad, Trøgstad,
Nils Chr Hafnor, Våler i Østf., Hans Jakob
Aanstad, Våler i Solør, Ole Hjalmar Wennemo,
Aurskog-Høland, Per J Gisnås, Rennebu.
26
60 års jubilanter
Kolbjørn Angell fra Meløy har en hyggelig prat om
gamle dager med Guttorm Bårnes fra Kvelde og
kona Solveig Marie, som var kokke på Tomb da
Guttorm var elev. Og slik gikk det ☺!
1. rekke fra v.: Gunnar Kraggerud, Reinsvoll, Lars
Haugen, Gvarv, Ole Flugstad med kona Eli,
Lillehammer. 2. rekke fra v.: Inge Wold,
Fredrikstad, Leif Jørgensen (bak), Svelvik, Knut
Holth med kona Astrid (til venstre), AurskogHøland, Arne Bjørndal med kona Astrid, Andebu.
Tomb-singere 1957 – 1959 har årlige treff
3.-5. juni 2011 var vi på nytt samlet til treff. Vi har hatt jevnlige samlinger siden vi sluttet på Tomb, sier ”guttegjengen”,
som nå begynner å bli ganske voksne.
Denne gangen var 16 fra elevkullet + ektefeller samlet. Vi synes det var
særdeles hyggelig.
Vi bodde på Ullershov Gård, i Nes på Romerike, og besøkte bl a. gamle
Nes Kirkes ruiner og museet Gamle Hvam. Høydepunktet var orienteringen og omvisningen i Påls juletreskog, som nå også omfatter produksjon av konglefrø. Lørdag kveld var vi invitert til Marit og Pål til
grilling med påfølgende kaffe og mimring. "Tomb-kvartetten" deltok.
Søndag avsluttet vi med Gudstjeneste i Ullensaker Kirke med omvisning og kirkekaffe.
Arrangementet oversender kr 3600 som gave til Tomb.
De som deltok denne gang var : Åsmund Brenne, Kjell Buer, Olav
Bøhn, Pål Furuseth, Sigmund Holt, Harald Jahren, Willi Lunn, Jan
Liberg, Steffen Næss, Einar Stokstad, Kjell Stangeland, Anton Stavran,
Arne Solbrekke, Leif Sætre, Sigurd Søndenå og Einar Valsø, alle med
ektefeller.
Hilsen Jan, Pål og Harald
27
Slutter på Tomb - Berit Hissingby startet med punsjemaskin for 30 år siden
30 år på reise i datautvikling
Varierte arbeidsoppgaver
Flere ben å stå på
Da Berit Hissingby startet på Tomb i 1981, 32
år gammel, var det som ”sykevikar” for Jorunn
Ommedal, mangeårige regnskapsfører på
Tomb. – Hun ga meg en grundig innføring i
jobben, sier Berit. Utviklingen har vært enorm
både i regnskapsavdelingen og i de andre avdelinger disse 30 årene. Fra de første årene minnes
hun den stor punsjemaskinen hvor hver enkelt
konto og hver ansatt hadde sitt eget kort med
magnetstripe. Dette ble så satt inn maskinen for
hvert bilag som ble ført. Dette var en stor utfordring for skuldre og armer, minnes Berit.
Trivselsturer med elever, skoleturer både i innland og utland har det også blitt. – Det var få
kvinner som var ansatt på Tomb, men etter
hvert mange elevjenter, og dermed var nok
dette en av grunnene til at jeg fikk være med på
så mye.
PR- arbeid ble også Berit involvert i. Hun har
hatt mange dager på ”stand” med kyllinger og
gjettekonkurranser for å reklamere for skolenes
studietilbud.
Jeg mener skolen bør ha flere ben å stå på –
utover den videregående skolen. Tomb
Kompetansesenter ble opprettet med Tomb
Fagskole, og videreutvikling her kan bli ett
alternativ; flere korte kurs og event flere
fagskole-tilbud.
Dette krever mye administrasjon, og til nå har
dette arbeidet blitt utført i tillegg til min vanlige jobb på Tomb. Dette ser jeg er helt urimelig
og mener at dersom det skal satses mer på
Kompetansesenteret, må en få på plass nye kvalifiserte medarbeidere. Et økonomisk spørsmål
selvfølgelig, men økonomiske utfordringer har
Tomb hatt før – og har klart det !
”Altmuligmann”
Innimellom vikariatene i regnskapsavdelingen
jobbet Berit også med det som den gang ble
kalt EDB-undervisning, i tillegg til å være personlig ”altmuligmann” for Kristian Mangrud
da han var rektor. -Dette var noen kjempefine
år, og det var kun fantasien og økonomien som
satte stopper for hva vi kunne få til.
-Den første Mac-maskinen kom til Tomb, og vi
lagde selv lay-out til Tomb-bandet før vi sendte
det til trykking, husker Berit. - Det var masse
jobb og mye moro fire uker i året på kveldstid
for oss som holdt på med dette. Hadde vi ledig
spalteplass, så tegnet Jan Erik (Sundby) en morsom tegning som vi satte inn!
Timeplan på isoporplate
Timeplanlegging på isoporplate og fargede
papirlapper festet med knappenåler, er et annet
minne fra den noe enklere skolehverdagen på
Tomb. - Den gang var denne oppfinnelsen fra
Sigmund Dale mer enn god nok, og den var
praktisk og forståelig for alle, sier Berit som
kommer på den ene hendelsen etter den andre
gjennom 80-, 90- og 2000-tallet.
Fra økonomimedarbeider til
økonomileder
- Fra 1994 har jeg vært økonomimedarbeider
på full tid og har hatt ansvar for kontorfunksjonen på skolen. Det har vært utfordrende og
lærerikt bl.a. med tre forskjellige rektorer og en
”gammelrektor” å forholde seg til, sier hun.
Både oppgaver og ansvar økte med årene for
Berit, som etter hvert fikk ansvar som økonomileder.
Privatskoler er ”kuet”
-Skolen har utviklet seg i takt med nye skolereformer og ny friskolelov, men jeg har problemer
med å akseptere den store forskjellen på private
og offentlige skoler når det gjelder regelverk og
økonomiske realiteter. Når privatskoler er
”kuet” slik de er i dag, gir det lite forutsigbarhet, og det er vanskelig å planlegge langsiktig.
En privatskole som Tomb er altfor utsatt for
hvilken regjering som styrer landet, fastslår
Berit. Hun gir imidlertid honnør til Kristne
Friskoler Forbund (KFF) som gjør en fremragende jobb for privatskolene overfor departement og regjering.
Tomb-venner
- Utrolig mange tidligere elever og Tombvenner
støtter skolen med forbønn og penger, sier
Berit. -Dette er så flott! Cirka åtte hundre tusen
kroner i året er utrolig bra, men her er også mye
å ”gå på”. Å ”selge” skolen til dagens elever og
jubilanter bør prioriteres. Gaveinntektene
gjennom årenes løp har dessuten gjort meg
ydmyk for hva vi bruker penger på i den
daglige driften. Vi forvalter givernes penger.
Berit avslutter ikke før hun får takket alle hyggelige og dyktige kollegaer som hun har satt pris
på gjennom årenes løp. - Sammen har vi taklet
og delt ulike oppgaver av både sorg og gleder.
Med så mange dyktige
ansatte som Tomb har, bør
skolen fremdeles være et fyrtårn for utdanning. Jeg gleder meg til å følge med fra
sidelinjen!
Hele Tomb sier også tusen
takk til Berit!
28
Det er vi som bygger
fjøsene der alle trives
Kjøp årets kuleste T-skjorte
eller en julekopp!
Kjøp i Tombs nettbutikk eller ta en telefon til Hanne i
resepsjonen
– 69 28 30 00!
T-skjorta finnes i to flotte farger,
er å få i alle
størrelser og har god bommulskvalitet
Pris T-skjorte: Kr 150,- inkl frakt.
Julekoppen er god å drikke av
(ikke for tykk) og har god hank.
Se www.fjossystemer.no
for våre løsninger.
Personalia
Den har også et flott Prøysen-sitat:
Den fyste gong hu skinte så laga hu
ei bru imilla seg og himmel´n og ei
krubbe og ei ku.
Flott julegave og fine kopper til
daglig bruk både i advent - og juletida!
Pris julekopp: Kr 100,- inkl frakt
Velkommen
til Kate Hofsøy som ny økonomileder på Tomb.
Kate er født og oppvokst i Sarpsborg. Hun har tidligere jobbet i firmaet Peterson i Sarpsborg. Kate tok
over stillingen da Berit Hissingby gikk av med AFP i
høst.
”Zita” – HongMei Luo
er ny renholder på Tomb.
Her bor hun sammen med mann og barn.
Velkommen begge to!
Alt kan bestilles i Tomb-butikken på våre nettsider (www.tomb.no)
eller kan bestilles på tlf: 69 28 30 00.
29
Annonsér i Tomb-bandet!
Noe å selge? Tomb-bandet dekker
nesten alle kriker og kroker i Norge.
Nærmere 4 500 abbonenter over hele
landet.
Ta kontakt !
Telefon: 69 28 30 00
E-post : [email protected]
Gavetips
Hei, mine gamle elever!
Jeg har et gavetips: til deg sjøl, en
slektning eller en kjenning!
Gi meg et vink, så skal jeg sende boka.
200,- kr. koster den nå, d.v.s.
150,- til Tomb, 50,- til meg for porto.
Tel. 95872545,
e-post: [email protected]
Postadr. Romemyra 68A,
7091 Tiller.
Gi en stol i julegave til Tomb!
Det er på høy tid å skifte ut alle stolene i matsalen.
Dagens stoler er etter mange års bruk utslitte.
Prisen er om lag 500 kr for en stol som skal tåle en
”trøkk” og vare i mange år.
Vi spør nå våre Tomb-venner om å gi en stol.
Det er planlagt å kjøpe inn stoler i første
halvår 2012. Vedlagt finnes en giro som kan
benyttes. Tusen takk for gaven!
30
BYGG, TIP og NATURBRUK
PÅ TOMB
‡nULJQDWXUEUXN
VWXGLHNRPSHOIDJNRPS
9J+HVWRJKRYVODJHUIDJ
DU
MDQX
U
¡
/
DJ
cSHQG ZZWRPEQR
ars
VHZ
st: 1. m
Søkna
‡%\JJRJDQOHJJVWHNQ
‡7HNQLNNRJLQGXVWUSURG
‡3nE\JJLQJWLOJHQHUHOOVWXGLHNRPS
dsfri
Tlf 69 28 30 00 el [email protected]
www.tomb.no
www.tomb.no
Vi anstrenger oss litt ekstra...
NDS er en landsdekkende leverandør av varer og tjenester innenfor
infrastruktur, IT-rådgivning, drift/forvaltning, e-handel, programvare og
HWWHUPDUNHG9nU¿ORVR¿HUDWYLDOOWLGVNDOY UHEHGUHHQQYnUHNRQNXU
renter til å utvikle og levere IT-konsepter og løsninger - som igjen skal
tilføre deg som kunde forretningsmessig gevinst.
Derfor anstrenger vi oss alltid litt ekstra for våre kunder.
Konkurransen er hard, men vi liker utfordringer. Gjennom vilje, motiverte
RJK¡\WNYDOL¿VHUWHPHGDUEHLGHUHVNDOYLRSSQnIRUQ¡\GHNXQGHURJ
gode verdiskapninger. Undersøkelser viser at 80% av våre kunder
EHWHJQHUVHJVRPORMDOH1'6NXQGHU'HWHUHQJUXQQWLOGHW.
Moss - Bergen - Trondheim Tlf: 69 27 80 00 e-post: [email protected] - www.nds.no
31
✃
Tomb ønsker alle
venner en velsignet
julehelg og et godt
nytt år!
Tidlig vintermorgen på tomb
Har du flyttet eller skal flytte? Send oss din
adresse slik at du fortsatt kan motta Tombbandet. Vet du om tidligere elever som ikke
mottar Tomb-bandet? Gi oss et tips!
Tlf: 69 28 30 00 eller [email protected]
FAST GIVER TIL TOMB
Vil du bli fast giver? Tomb trenger faste givere!
Fyll ut svarkortet, klipp det ut og send det til TOMB.
Du kan også ringe ringe eller sende en e-post. Tlf: 69 28 30 00 – e-post: [email protected]
❏ Jeg ønsker å bli fast giver til TOMB
Jeg vil gi kr ………………
❏
❏
1 gang i året – måned: ............................
4 ganger i året
❏
❏
❏
Jeg ønsker å benytte avtalegiro (skjema for avtalegiro blir tilsendt)
2 ganger i året
Hver måned – 12 ganger i året
Navn:
.......................................................................................................................................................................................
Adr:
.......................................................................................................................................................................................
Tlf.:
E-post
.................................................... ..............................................................................................................................
Skattefradrag: Mer informasjon side 3
Svarsending 4749
0093 Oslo
B
RETURADRESSE: TOMB, 1640 RÅDE
Gi en gave til TOMB!
Bruk vedlagte giro eller bruk gavekonto:
3000.14.84857
TOMB-kalender
Lørdag 28. januar:
Åpen dag for nye søkere
17. mai:
Fest i aulaen på Tomb
Lørdag 16. juni:
Avslutningsfest skoleåret 2011 - 2012
Lørdag 23. – søndag 24. juni:
Jubilanthelg I for 30-, 40-, 50- og 60-års jubilanter
(alle med avgangsår med siste siffer 2, eks 1972.)
Søndag 24. juni:
Tombstevnet
Fredag 17. – lørdag 18. august
Jubilanthelg II for 10- og 20-års jubilanter
(alle med avgangsår med siste siffer 2, eks 2002.)
Følg med på www.tomb.no