DEBATT // 35 BERGENS TIDENDE MANDAG 23. MARS 2015 HAVNEN e Bergen havn er en «stat i staten», som kommunen synes å ha gitt opp å styre. Et kongedømme i kommunen BYUTVIKLING BENGT WALDOW Advokat B ERGEN HAVN er den største hindringen for en samfunnsøkonomisk og demokratisk arealutvikling i verdens vakreste by. Bergen havn er dessuten en trussel mot miljøet i byen, noe motvilligheten til å bidra i kampen mot giftlokket viste til fulle. Bergen havn er en «stat i staten» eller mer presist – et anakronistisk og søkkrikt «kongedømme i kommunen» som kommunen synes å ha gitt opp å styre. Hvorvidt havnen er psykopat skal jeg ikke ha noen mening om, men jeg forstår at Njord V. Svendsen på glitrende vis stilte spørsmålet i BT før jul. Uavhengig av diagnosen lever i alle fall havnen sitt liv som en psykopat. Den forfølger sine egne snevre målsettinger uten omtanke for andre – så som borger- nes behov for boliger, atspredelse, levelig miljø og ikke-giftig luft. Havnen tenker kun på å fylle havnekassen, og havnekassen kan i realiteten kun brukes til mer havn. Situasjonen fremstår som absurd når det havnekassen fylles med, er avkastning fra arealer som i sin tid tilhørte borgerne, men nå tilhører havnevesenet. FOR Å VISE hvor absurd det hele er skal jeg stille noen retoriske spørsmål: Kan vi tenke oss at kommunen skulle hatt ansvaret for lufthavnen? Og at det skulle skjedd ved at kommunen overførte arealene som behøvdes til et kommunalt foretak, som kun forfulgte målsettingen om flest mulig flyavganger og mest mulig profitt i lufthavnkassen? Og at lufthavnkassen bare kunne benyttes til lufthavnformål? At arealene til lufthavnen lå midt i hjertet av byen – la oss si i Vågen eller på Dokken? At flygingene var en like stor pest og plage for innbyggerne i sentrum som skipsfarten er i dag? At lufthavnen i Bergen konkurrerte med lufthavnene i Stavanger, Haugesund og Oslo om å få flest mulig flyginger? Ingen ved sine fulle fem klarer å se for seg noe så absurd. Ei heller tror jeg Bergen kommune er nå i den situasjonen at den må slåss om å få kjøpe tilbake arealene fra havnen til full markedspris. at forfatterne bak den nåværende eller tidligere havne- og farvannslover klarte å se for seg den utålelige situasjonen Bergen har havnet i som følge av den havneforvaltningen som loven legger opp til. Bergen kommune er nå i den situasjonen at den må slåss om å få kjøpe tilbake arealene fra havnen til full markedspris. NÅ ER VI heldigvis der at havne- og far- vannsloven er under revidering. Mitt innspill til den prosessen er at det arbeidet bør stanses. Loven bør erstattes og forvaltningen av havnene bør sentraliseres. De dyrebare arealene bør tilbakeføres til kommunene. Da luftfarten kom til landet var det ingen historiske bindinger som la føringer på organiseringen av lufthavnene. Organiseringen av havnene er derimot hemmet av historiske føringer som tilsa at havnene skulle drives som «stater i staten». HAVNE- OG FARVANNSLOVEN er tuftet på tan- kegods fra den tid da seilskutene preget Bergen havn. Den tid er for lengst forbi. Nå preges havnen av forurensning, støy og overvektige cruisebåter og cruiseturister. Dette samtidig som borgere på vei inn i boligmarkedet må sprenge banken for å få seg en fuglekasse i Fana, blant annet som følge av at havnen tviholder på de desidert mest attraktive byggetomtene i byen. EN SENTRALISERT STYRING av landets hav- ner sikrer samhandling mellom havnene, miljøet og en effektiv og økonomisk drift av havnene, hvilket igjen er til beste for skipsfarten. Tilbakeføring av arealene snur maktbalansen mellom borgerne og havnene – de får vær så god leie dem tilbake av befolkningen til markedspris, hvilket selvsagt vil fortrenge tomme containere til fordel for moderne, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk byutvikling. For inspirasjon: Look to the skies – organiser havnene slik lufthavnene er organisert. Navnet skal dere få gratis – Havinor. STØY: Havne- og farvannsloven er tuftet på tankegods fra den tid da seilskutene preget Bergen havn. Den tid er for lengst forbi. Nå preges havnen av forurensning, støy og overvektige FOTO: ROAR CHRISTIANSEN cruisebåter og cruiseturister, skriver advokat Bengt Waldow. Vinnarfylket som ikkje torer satse SOGN OG FJORDANE RANDI FØRSUND Filmskapar, Leggbit AS VI LES PÅ KOMMENTARPLASS i BT 17.3. om fylket som tapar kampen om arbeidsplassar og vitale funksjonar. Alt frå flyplassar, AMK-sentral og høgskule til snøggbåtruter og vidaregåande skular. Medan oljealderen har gått fylket hus forbi, har dei vore meir opptekne av at sjukehusa aldri skal rikkast. Sogn og Fjordane kan forgå, berre sjukehusa står der dei alltid har stått. Det spreiddbygde fjordfylket har ingen lokal hovudstad som dreg fylket framover. Kampane går blodraude om kven som er sjefhovudstaden: Florø eller Førde. Kva med Sogndal og Leikanger? Florø veks aldri inn i himmelen. Sjølv ikkje under den mest utbytterik sildefisketida, der det lokale slagordet lydde slik: Dra til Kinn og bli rik! Siste 40 åra har bygdebyen Førde utvikla seg med eksplosiv kraft. Omlandet til Florø og Førde har blitt endå skrinnare. Det morosame er at Førde kyrkje er blant kyrkjene i Bjørgvin bispedøme som kan skilte med mest oppmøte. Annleisfylket stoppar ikkje her. SOGNDAL HAR KONKURRERT på sidelina fordi dei gjekk frå saft til kunnskap og vidare til byråkratisk høgborg, om vi inkluderer Leikanger eit hopp lenger ut i fjorden. Så har dei alle sin flyplass å kjempe for: Førde, Florø og Sogndal. Samt den nyleg oppgraderte, og likevel blant dei mest nedleggingstrua, flyplassen til nordfjordingane i Gloppen. Sogn og Fjordane er eit lett bytte for oslomakta fordi fylket har lange tradisjonar med å liggje i strid med seg sjølv. Samarbeid er eit framandord som ikkje finst korkje på sognemål, sunnfjordsk eller nordfjordsk. Sogn og Fjordane vil gjerne hauste, men ikkje så. For det kostar pengar. Dei vil hauste med ein gong. Denne tanken dominerer satsingsmodellane deira innan til dømes reiseliv. I Sogn og Fjordane er det tallause reiselivsråd, kvar fjordakjeft har sin. Stryn samarbeider ikkje med ytre Nordfjord, Nærøyfjorden er framleis høg på seg sjølv etter at dei vart med i gildt lag som verneverdig område. INNOVASJON NORGE SI avdeling i Sogn og Fjordane er av regionane som har satsa mest på reiseliv. Etter fleire tiår med omfattande satsing sit verdas vakraste reisemål att med tomme svarte fjordar og nedleggingstrua snøggbåtar som dagleg går mellom verdas mest frårømde fjordfylke og Bergen. Førre veke skreiv Sogn Avis at frå mai blir snøggbåtruta erstatta av ein mindre båt. Skulle ikkje Innovasjon Norge si satsing bidratt til at ein måtte trappe opp ved byrjinga av turistsesongen framfor å trappe ned og aller helst pakke saman? Kva har dei tallause reiselivsmillionane Innovasjon Norge har svidd av eigentleg gått til? Tener altfor mange altfor mykje for å gjere altfor lite? Kven stiller krav til resultat? I staden for turistar langs verdas vakraste fjord ser vi bringebærtunnellar, poteter og fiskeoppdrett. Olje og reiseliv krev omfattande satsing for å møte samtidas krav og utvikling saman med betydeleg omstilling i annleisfylket. Men å få Sogn og Fjordane til å satse blir som å tvangsfôre ein anorektikar. Har du debattinnlegg? Hovedinnlegg kan være inntil 3500 tegn. Redaksjonen forbeholder seg retten til valg av publiseringsplattform, forkorting og redigering av innsendte innlegg. Delta i debatten på bt.no/ meninger E-post: [email protected]