1. No category

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Nå er det alvor!
6
'Gå inn for øket utbredelse av «8. MAI»
\,(-4:>' .
...."'~---~~;
."
H~~ i"'"
,
'\T,,]',.,
'L
L
"'~ l'
J'
':}n
....
Ta et skippertak!
.' -~ '"
I
«8. Mab kommer ut i Oslo. - Abonnementpris kr. 16,- pr. år,
lØssalgspris 40 øre. - Annonsepris kr. 0.32 pr. m/m. - Fåes
i kioSkene hver lørdag.
<":lI('ar d
~)
T(l:; :.1 vn . 79
U l l " j l -,; , ' , by,
Den f hv. biskop
har rededreier seg om
vanskeligheter.
vil bli sat.. i
og møtet i
neppe holdes
Kontinentaleuropas skjebne
hencer i en tråd
Vil USA legge om sin strategi
og
forsvare ytterdelene
Norge, England
og Spania?
Stor interesse omkring statsmi.nister Torps besøk i Amerika
Pruris (Privat til «8. mai.)
Etter hva det opplyses i diplomatiske kretser i Paris er
man i det øverste alliert:e hovedkvarter i Paris overoll'dentHg bekymret over den: siste
tids . politiske utvikling i
Frankrike, Belgia, Storbritannia og Italia, Amerikanske
offiserer i Atlant~rhavsmak­
tenes hovedkvarter sier at
mens
faren for klrig med
Russland i dag eir
.
'8tørre'enii";we1i~gang tidlige"re
Hitler feltmar.
sl~all~ som råd-
6. årg.
uenig hete.n
Faren for krig med ssland større mellom
Spania
og USA tiltar
enn noen gang tidli re
SN
En korrespondent til det Engelske blad «Manchester Guardian» skriver fra Indokina:
På en reise traff 1eg en ung
fransk politikommisær som forklarte meg hvorledes man får
fangene i Hanoi til å tale. Han
. sa, at det var bedre å legge
dem i et badekar og sende en
elektriik strøm gjennom dem
enn å gi dem store mengder
saltvann. Den elektriske strøm
angriper nervene, sa han. Hvis
man så i månedsvis hwr arbeidet med dem uten å få dem
til Il gi oppylsninger, er det,
sa han, ikke annet å gjøre enn
å slutte med å gi dem mat og
la dem dØ.
Disse mennesker tror de er
patrioter, sier korrespondenten om de unge opprørere, og
det er liksom umulig å forklare dem at de er under kontroll
av russiske ledere, akkurat som
det for ti år siden ville ha vært
umulig å fm'klare unge franskmenn at den Iranske motstandsbevegelse
ble ledet av
lcommunister
Var det da
så galt?
.
Men nå skal vi ikke glemme
at det er de såkaldte demokrater som driver denne trafikken
i Indokina, demokrater som har
vært med på å forfatte og vedta <menneskerettighetene», Er
det så noe å undres over at befOlkningen i østens land ser
med en viss mistro på de «hvite mennesker og deres imperalisme?
Lørdag 6. septbr.
O
Krigsforbrytere
eller - t
Nr. 30.
siden den annen verdenskrig,
innbiller man seg i de vestewropeiske hovedsteder at det slett
ikke haster med opprustningen.
- helst i september - var
Frankrike og Nor g e, Utenriksminister
Acheson har
imidlertid meddelt at et slikt
møte ikke kan foregå:rør
NATO's faste) sekretariat har
foretatt en grundig underBØkelse av de problemer som
fortsetter
På det Lutherske verdensmøte stillet fhv, biskop Børggrav opp en rekke krav til
velferdsstaten,
bl, a. at den
skal øve Kristi kjærlighet
blant menneskene og at kirken
ikke må bli et redskap for
10rdisk maktpolitikk.
Ja, den tidligere biskop kan
både skrive og tale, men etterleve sine egne ord set: det
ut til at han ikke har tid til i
all sin geschæftighet.
Kristi
kjærlighet stemmer lite med
hans beryktede «Folkedommen over NS». Og her stillet
han kirken til rådighet for
den jordiske maJctpolitikk på
en så ubetinget måte, at det
vil ta tid før selve kjrken
kommer over det.
Riktignok er det så,. at det
le
t r
ikke er mange som nger a
den fhv, biSkop så hØYtidelig,
men når han pre<ker til strid,
så får han finne seg i at noen
tar til gjenmæle,
"
•
,
USA blir betegnet som
"et falskt demokrati"
som bare søker å tvinge sin vilje inn på svakere nasjoner
Falangistpartiet
vil int.ensivere sin
propaganda mot
USA og England
i PariS for å
tekniske
. til bygging av
Madrid (Privat til 8. Mai)
NATO-formål,
N~''\Uc·v.;'''k Times ParisDet er tegn som tyder på
at falllJlgistpartiet har beman at den
rel~l'tlrn·19 tidlig i hØst
sluttet å intensivere sin provil
en proposisj on
paganda mot USA og Engfor Riksdagea, om bemanning I
land.
Ukeskriftet «Juventud»,
d
e fi..mi .. sse" med am"'.
ave ny· .,~_..
. __r
. som er organ for falangistrikanske e~ andre allierte
partiets
ungdomsbevegelse
tropper snalt de er ferdigbetegner i sin siste utgave
bygd etter)ien fore.skre:vne 1..._ _ _ _ _ _ _ _ _ _..-"
USA som «et falsk demokrastandard. I .omatiske Jm-'ettb, som søllrer å tvinge sin
ser interesse~
. •. -.. man seg i den-I ende besø'k i USA, hvor han
vilje på svakere nasjoner
ne forbinde~*elrkt flor stats- vil tIreffe både Truman og
som owrinnelig ble befolket
mirustelr
Torps fOirestå- Acheson.
fra Spania. DlHmed siktes til
I
Ose.,
I
----------------------
Fransk
orientlring
østover?
",
'.
II"F k
Forhandla nger me om ;ran -
energiske tiltak mot kommunist-!
førerne etter de store urolighet-
rike og Sovjet i Sveits"" :~;;Z.; ;,,,:~,::I
de latin-amerikanske landene. England betegnes som
hyklerisk fordi det tross tidligere høytidelige lØfter fortsatt holder fast på «det span&ka Gibrnl~»,
Også den spanske
dagspresse har inntatt en steilere
og ubehageligere holdning
overfor ves1maJkitene, og da
fØrst og fremst overfor USA.
Vår dansk~
kolle;:a
De rettsforfulgte i Danmark har også sitt «8.måilt.
Bladet heter kort og godt
«Revision» og eies og redigeres av vår hØyt aktede
og~motige ve!lln, A. Olesen,
Aabenraa, som også var
gjest ved landsledermØtet
på Toten' i Forbundet for
Sosial Oppreisning.
Han
kjemper en drabelig kamp
mot dem, som i 1945 satte
retten til sidCj for å få hevn
over «samarbeidsmennene»
Han fØlger årvåkent med,
i det som skjer ute og hjemme og er således også helt
og fuUt på linje med det arbeide, som vårt forbuncl o&,
vårt blad utfØrer.
"""
RedaktØr Olesen skriver
i sitt blad: «Arbeidet mot
utrensningens urett er så
v~tig at all mulig kraft må
settes inn, og så må det også i fremtiden regnes med
støtte til det store fellesanliggende, kampen mot
uretten er og må være. Ingen kan på nåværende tidspunkt tillate seg å falle i
søvn eller ha talbØielighet
til mere defensivt arbeide,
Det er imens de fleste av
urettens ofre ennå er i live,
at det må handles».
Om sitt blad og oppslutningen om det som det. vesentlige i kampen uttaler
redaktØr Olesen :
«Revisjon» er jo et pri- .
vat foretagende, Denne
ordning vil også bli vedlikeholdt sålenge bladet
eksisterer. Det .......
er_ .....denne
_ _ _1 -
ta cmenneslCeretttgnetene». Jf;r Frankrike, Belgia, Storbritandet så noe å undres over at benia og Italia. Amerikanske
folkningen i østens land ser
offiserer i AtlanterhavsmakStiftelsen
Okkupasjonshistorie,
mistronorsk
på de
«hvimed en viss
tenes 2014
hovedkvarter sier at
te mennesker. og deres imperamens
faren for mg med
lisme?
Russland i dag eir
..
Hitler feltmar.
sl~all~ SOm rådgiver for den
røde arme
Ved en krig bør Sovjet
gå til et lynangrep på
Vest· Europa, sier han
!
Bonn (Privat til 8. Mai)
Hitlers yngste. feltmarskalk
Schørner, som i
dag bare er 50 år, fungerer
i dag - ifØlge meldinger fra
London - som rådgiver for
den rØde armes generalstab.
Ferdinand
....
..~.'.'
,
større enn noen' gang tidligere
siden den annen verdenskrig,
innbiller man seg i de vestet/Jropeiske hovedsteder at det slett
ikke haster med opprustningen.
Forhandlinger mellom F..ank~
rike og, Sovjet i Sveits'
Opprinnelig VM' det meningen at Vest-Europa skulle
ha minst 100 divisjoner innen
utgangen av 1953, men så ble
tallet redus~rt tijl 80, og man
ble enig om at man ved utgangen av 1952 skulle ha
minst 50 divisjoner. Det~ tall
kan imidlertid ikke nåes etter den holdning Frankrike
og England av økonomiske
grunne'r har inntatit i det siste.
Det tales derfor om
Den franske forsvarsminister går
sine egne veIer og uenigheten mellom
Frankrige og USA er blitt større
Vil. Frankrike melde seg ut av FN hvis USA
blander seg inn i Nord-A,frika spørsmålet t
Paris (Privat til 8. Mai)
Fra fransk side deltok en general og to ~epresentanter for
det franske utenriksdepartement, fra sovjetrusSisk side
en oberst og to fremtredende
diplomater.
Det forlyder på vel underrettøt hold i Paris at innflytelsesrike franske kretser i all
bemmelighet arbeider for at
Frankrike i sin· utenrikspolitikk på ny skal orientere seg Plevens«uad&k:lllelige veninne» ,
i retning av Sovjet-Unionen, frØken Jeanne Skard, har røbet
slik som i tiden fØr den annen at Pleven i regjeringen energisk
har motsatt seg den handlekrafverdenskrig.
tige innenrikSmiIllister Brunes
Den ivrigste talsmann for en
omlegning av Frankrikes utenrikspolitikk er den nåværende
franske forsvarsmiJ::tister Rene
~,-diktatur
Pleven. Edouard Herriot har formulert den nye foreslått politikk
i følgende korte, men avslØrende
setning: «Man må forlhandle
New York (Pttvat til «8. mai»)
med l'USSerne».
Det forlyder fra Buenos Aires
Denne tanlke har vunnet flere
at president Peron etter fru Ev!og flere tilhengere i ansvarlige
franske kretser. Blant tankens ta PerOIlS dØd vil bli utsatt for
tilhengere regner man allerede et nytt hardt press fra. storinduden ledende sosialistiske politiker strien, storfinna.æen og armeen
Jules Moch, landsorganisasjon- for å legge om sin pOlitikk fra en
ens berømte formann, Nobelpris- sosial til en mer moderat kurs.
tageren Leon Jouhaux og MauFru Peron bygget utelUlkJ-
energiske tiltak mot kommunistførerne etter de store urolighetene i Paris den 28. mai.
Allerede idag fører Pleven
en politikk som hM vak,t en
vi,ss
oppmerksomhet. Han
har nemlig truffet en rekke
oppSiktsvekkende - muligens
Forts. side 4.
Som
de diktaturstyrte
land
Schømer ble i 1945 som krigsfaIlie utlevert til Sovjet av amerikanerne. Russerne ble meget
tidlig oppmerksom på hans militære ~valifikasjoner. For kort tid
siden opptrådte han som den
russiske generalstabs «gjest» ved
de store feltmallØvrer og holdt
et foredrag om sine strategiSke
teser, som vakte stor· oppmerksomhet blant russiske offiserer.
Den tidligere tyske feltmarskalk er av den oppfatning
1. at amerikanerne vil legge om
sin strategi, slik at de baserer
seg på å forsvare Europas ytterdeler (Norge, England, Spania) og Nord-Afrika og samtidig
erklærer at de vil b'l"uke atombomber mot Russland ved et
kommunistangrep og
2. at amerikanerne vil se bort
fra alle andre vesteuropeiske
land enn Vest.-Tyskland og slutte en to-sidig avtale med dette
land om tysk arme, opprustet
ved amørikansk hjelp.
Den nye situasjon har gjort
tanken om et nytt m;ø'te i
NATO-rådet aktuell. Blant de
land som har ønsket at et
slikt nyttl møte skulle holdes
RUSSERNE LÆRER LATIN.
Etterat latin i mange år har
vært banlyst fra de sovjetrussiske gymnasier ihar man nå begyndt
å legge kursen om og gjøre studiet av dette sprog obligatorisk
i de hj<iiere skoler. Latin vil således bli gjeninnfØrt i 32 gymnasier i den sovjetrussiske repubIikJk, samtidig som universitetene i Moskva, Leningrad, Karkow og Kiew har innfØrt latin
i en særskilt studiegren så de
som Ønsker det kan spesialisere
seg i [illassisk filologi.
at det avgjørende slag i en
kommende krig vil bli rettet
helt overraskende,
omtrent
som i Pearl HOJrbour.
Videre mener han at Pearl
Harbour . under forrige verdenskrig var den eneste 100
prosent riktige aksjon.
Feltmarskalken mener at
Sovjet-Unionen i en eventu- organisasjon, som sorterer direkell krig bør foreta et 'lyn- te under den røde arme,
men
snart angrep på Vest-Europa. bare teller tyslke offiserer. Gene-
Det forlyder videre at den tid- raI Bamler var i sin tid avdelingsligere tyske genera.l Bamler nå sjef i 'admiral Canaris' kontraer leder aven russisk spionasje- spionasjetjeneste i Tyskland.
Militær
i Argentina?
rice Schumann.
virkeligheten har Frallikrike
etter hva det opplyses - aller~e . forhandlet med russerne i
mange måneder, men dette er
skjedd i all hemmelighet og under delkJket aven paraply av dementier. Malll vet _imidlertid på
godt underrettet hold at en
fransk diplomat ved navn de
Beavais
I
-
har hatt langvarige forhandlinger i Sveits med en representant for Mao Tse-tung.
Disse forhandlinger utviklet
seg til en hel u o I fi si e II
kon f e'r ans e mellom øst
Vest i en liten sveitsisk by.
rr..ende på arbeiderbefolkningen,
som Skjenket henne sin fulle støtte, og Peron fulgte hennes råd.
Man tror at han, når han nå står
alene, ikke vil makte å motstå
sksC-ibra.ltllr» . -
Også den spanske dagspresse har inntatt en steilere
og ubehageligere hOldning
overfor vesimaJkitene, og da
fØrst og fremst overfor USA.
I diplomatiske kretser antar
man at denne utvikling skyldes det sakte tempo i de
spans-amerikanske forsvarsforhandlinger. De har nå pågått i fem måneder. I offisielle kretser i Madrid sier
man at det hittil ildkJe er lykkes å oppnå noen forståelse
fordi Washington har nektet
å behandle Sl>ania " som en
likestillet partner eller på like fot med andre auropeiske
land.
I vestlige kretser i Madrid
er man bekymret for Juventuds agitasjon, da. man er
. bange for at det vil vokse opp
en ny slekt i SpaIliia som blir
fientlig innstillet overfor den,
vestlige verden. .
«Norge er et meget lite ledd i
en verden av frie demokratier,
hvor næringslivet i dag stort sett
drives efter ensartede Økonomiske prinsipper. Hvis flertallsforslagene eller deres hovedlinje
og tanlk!egang fØlges, vil Norge
Alene bryte med disse priUlsip..
per og gå over til en dirigeringspolitikk som i de diktaturstyrte
land. Vi tror at vi derved vil Komme til å ligge under i konkurransen i dellll del av verden vi nu
hovedsagelig har handelssamkvem i rekken av de frie demokrater».
med, og vi frykter for at dette
(Fra næringsorganisasjone'1t vi skifter system også vil ~un­
nes fellesuttalelse om regune få vidtrekkende konsekvelllier
leringslovforslagene) .
i det lange lØp for vår plasering
SN
O
En annen tysk general er leder for
en russisk spion. .
organIsaSJ on
.
Fransk orient.~ring østover?
de latin-amerikanske landene. England betegnes som
hyklerisk fordi det tross tidligere hØytidelige løfter fortsatt holder fast på «det span-
Norsk J·ord og de tid.
II·gere NSb
- ø n d er
Under overskriften «TidligeIre NS-bØnder isolerer seg i en
privat fantasiverden.»
har
Høyres pressekontor distrlbuert til landets hØyreaviser en
artikkel som behandlelf~ den
nystartede bondeiorganisasjon
«Norsk Jord». Artikkelen som
en del av avisene sees å ha
gjort bruk av, er dessverre
særdeles missvisende og dertil
holdt i den uforstående og
hatefUIE!\l tone som.kjennetegner de kretser som ennå ik.ke
er kommet ut over 1945-mentaliteten.
presset fra andre grupper i samfUIl11et. En utvei kan han gripe til
for å unngå å komme i hendene
på storfinansen, å aliere seg med
armeen og få i stand et militærI artikkelen sies det om den
diktatur. -SPØrsmålet er da. om ar- nye organisaSjon bl. a. fØImeen vil tillate ham å fortsette gende:
sin sosiale poli~ eller om den
«Denne gruppen har tidligere faktisk kll'e:vet at Bonvil kreve flere bevillinger på bedelagets ledelse skulle gi
kostning av SOSiale tiltak.
dem noe i retning aven
- - ...., . . . . " '....--l.lI'
_
... &'-'
""' ......&&&61
"'oL .. .a".",
at det må handles».
Om sitt blad og oppsiutningen om det som det- ve~
sentlige i kampen uttaler
redaktØr Olesen :
«ReVisjon» er jo et privat foretagende. Denne
ordning vil også bli vedlikeholdt sålenge bladet
eksisterer.
Det er denne
se!vstendighet
uavhengir
a v personer og innflytelse,
fom har vært a vgj Ørende
for, at bladet tross alle tenke:ige vanskeligheter har
kunnet
fØres igjennem,
mens liknende blad med
dertil hØrende «bestyrelser» elter kort tids forløp
har måttet gi opp, hvis man
da kom lengere enn til tegning av kapital. Men bladets private karakter er naturligvis ikke noen hindring for enhver kompe.tent, hva enten han representerer bidragsytere eller andre i saken interesserte, har adgang til å se
hladet3 regnska.p
»
Forholdet er således det
samme i Danmark som i
Norge. Også «8. MAI» er
et privat foretagende, som
er satt igang med innsats
av både kapital og slit av
dem, som da det knep som
verst våget både navn og
rykte og sin.e små skillinger.
m~e~åha~::
:;adetn::
henger fØrst og fremst av
våre lesere. Kan opplaget
Økes, vil også bladet kunne
I bli mere allsidig uten dog
at,test for god, nasjonal
å tape karakteren av et
holdning fØr de igjen ville
kamporgan for rett og rettbeære organisasjonen med
ferdighet, for sannheten
sitt medlemsskap».
fremfor alt.
Uvitende lesere vil av dette
La oss derfor sette våre
lesere som oppgave hver
kanskje få det inntrykk at arisær å skaffe en ny abontikkelen er skrevet på grunnnent innen nyttår.
lag av et inngåelnde kjenn- _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
skap til sakens forhistorie. Så
enkelt: er det imidlertig ikke. muligheter for en utj~Vni~,
Det faktiske forhold er nem- men hittil uten resultat. Etlig at noen av de vedtak og sempelvis heter det i et av
i1etningslinjer som Norges Bondelagets vedtak at det for
Bondelag utferdiget etter 1945 gjeninntagelse av ekskludermed sikte på behandlingen av te N~bØnder bl. a. må forlande tidligere NS-bønder, går ge/> at det må legges fram et
langt uti over hva etterkrigs- ovetl"bevisende materiale som
oppgjørets rettsapparat half viser at innmeldelsen i NS har
-dømt. Diet har vært gjort hatt sin grunn i manglende
gjentagende forsØk fra NS- evner. Videre heter det atl det
bøndernes side på å få Nor- ikke lar seg nekte at det kan
ges Bondelag til å omgjøre virke ubehageJlig å ha .som
disse beslutning€Jr' og å skape
Forts. side 4.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
8. MAI.
2·
- - , Dødgangen
r
RedaktØr
Disponent
Arvid B. Arntzen
P. Gerh. Berge
Utgitt av Interessentskapet «8. Mai»
Midlertidig adr. Kierschowsgt. 5, .oslo. Telefon 37 7696.
T~'ykt
for A.s Sambandstrykk i Viking Boktrykkeri.
-~---~_·~------~·---------------------I
Eo· nødvendie
p
I
samfundsmaskinerief«Intet
er skju!t i mørket som
ikke skal frem ~ lyset}} .
«De glade skattebetalere»s ettermæle
Av sokneprest Arne Godal.
Vår gamle venn
Elias [ som mange nu fåktisk gjør.
Hvordan skal man under
Kremme:rs etterfØlgere, Anth.l Og det er enn mer umoralsk slike forhold få produksjonB. Nilsen & Co, sØker å få al- når det er staten- moralens en opp her i landet? Hvem
.
vokter - som forlanger det. vil risikere sin kapital eller
menheten i tale gJennem en
For næringslivet kan skat- utføre ekstra 'arbeid hvis 2/3
rekke annonser i dagspres- tepresset ofte føles enda av fortjenesten skal gå til
sen. Vi, det ubetinge.de fri~ tyngre. De fleste bedrifter stat og kommune?
ords talsmenn, hør~r lkke. bl som går med overskudd må
Det er dØdgang i samdem, som kan brmge dIsse nu betale ca. 2/3 av dette til I funnsmaskineriet som er divelvalgte ord på annonse- stat og kommune. Hvordan rekte forårsaket av overbeplass, men her gjengir vi alli- kan det da bli nok igjen tH skatning og overregulering
kevel i tiekste:n en av de sen- nyanlegg, utvidelser, forbed- av dem som produse,res.
tenser, som Eftflg. averterer ringer og til reserver for dårVår levestandard avheni den såkaldte konservative lige år?
-.
ger av vår eksport.
presse til glede og hussvaleise:
Det lyder utrolig nu, men
før krigen eksisterte detl iallfall i navnet en forening i Oslos nærhet som kalte t
seg «De Glade Skatteborgeres Forening».
La det være
Bataljonen hadde ordre til å skyte på alle
sagt straks' atl medlemmenes
fly unntatt tyskernes.
kj æreste beskj eHigelse ikke
nettop bestod i å lØpe til kemSom et a~mpo:s til Sverre Hart- fQr norsk rett etter at tyslXierne
neren .med skatten. Den manns ar j"ler om at de norske' var kommet, og også dømt for
skyldte sin eksistens en sunn scyrker i Østfinnmark ved kaPi-1 tyverier fra bataljonen. Underreaksj on overfor andre men- tulasjonen ble sti~t under tysk søkeisene av hva soldatene tok
neskers sure miner, særlig kommando, forteller Vestfinn- med seg ved dimitteringen, var
overfor dem som alltid anså mark Arbeiderblad fØlgende:
meget strellg fra offiserenes side.
det som en personlig foruretBlan,t Varanger bataljons soltelse å bli til stilt en skatteVår
korrespondc!lt
i
V['.~t::;J
,
..
,-.
dater~fra
19'40 verserer også en
seddel.
hatt en samtale med en soldat historie som kanskje gir et bilde
Foreninge'n er nu avgått.
av situasjonen: Da oberstløytnant
ved en stille dØd. Hvorfor?
som var inne til tjeneste i VaranDe fleste! innser at det er ger bataljon i 1940.· - Han for- Ohs skulle overgi bataljonen til
nØdvendig at det avkreves teller at noen dager etter kapi- de fØrste tyskere som kom, spurdem en skatt som står i et tUlasjonen skiftet Varanger ba- te den tyslkie offiser om de som
rimelig forhold til deres inn~ taljon navn til Vå,ranger gren- hadde stjål~t fra bataljonens lasatis og inntekt. Men de rea· sepolitibataljon. Dette sto å lese ger, var bhtt s~tt. D.a hadde
gerer mot en beskatning som på alle bataljonens biler Senere ,Ohs svart at «VI skyter ~e folk
er så hård at den truer de- ffkk en også ordre ~ å ~kyte på for den slags forseelser 1 Norge».
res materielle eksistens, og alle fremmede fly,unntatt tYske.
så urimelig at den krenker
En stund etter at vedJk:ommenDødsfall
deres rettsfølelse. Det samme de soldat var dimittert og komsamfunn som avkrever bor- met hjem, fikk han dimlsjonsTidligere rektor ved As
gerne skatt for å beskytte papirer tilsendt. De var avfattet LandbrukshØyskole,
sivilinderes rettssikkerhet, utplynd- på tysk, med tysk underskrift. geniØr Er l ing St y r i, dØrer nu skatteborgerne så Vår korrespondent -har sett dette de 19. august etter en hjernehårdhendt at disse nu tren- dokument. Det el' et «Ausweiss» blødning, 62 år gammeL
ger beskyttelse mot samfun- med tysk stempel, hvor soldaten
Med IStyris bortgang mistet
net.
får melding om at han er dimit- vår krets en felle som vi dypt
I
For tusener på tusener av tert fra bataljonen. Dette tyske I vil savne. Hans noble tankeprivate skattytere er beskat-j dimisjons-«Ausweiss» er datert gang, hans hjertevarme og
ningen av «den ø've'rste del» 18. juli 1940. Dimisjonen gjelder hans: kompromisslØ!se rettav inntekten nu så hård at' fra 8. juli.
ferdsfØlelse har _
trass i
de ikke lenger er interessert Soldaten beretter-' også at det hans stillfarenhet _ satt dyi å tj ene disse penger. Der- umiddelbart etter kapitulasjonen pe: merker etter seg innen
ved elimineres en pote~sial fore~k nasking. ~~_-:lyYerier fra hele hans strore bekjentskapsinnsats. Det er umoralsk å bataljonens lager.' Straks etter k r e t s . ·
forlange aven fri mann ~t ble det slått hardthed på dette.
Vi takker en falden kamehan skal arbeide gratis for Soldater som hadde nasket noe rat og lyser fred over hans
staten en stor del av året" med seg, ble anmeldt og stillet minne~
SN
O
:redecjørelse
I
•
LØrdag 6. set>t. 1952.
Forbundet for Sosial Oppreisning beISluttet
under sitt møte på Tot'en å utvide sin organisasjonsmessige vi:rksomhet ved å gi adgang til direkte medlemskap ved siden av
den sympatiserende oppslutning uten medle:mskap, som likesom hittil er bygget på
Økonomisk støtte til Forbundets programmessig fastlagte virksomhet. Dermed har
,Forbundsledelsen imøtekommet et stadig
sUgende krav om en mere fasttømret organisa<Sjon, som kan få sWrre Økonomisk bærekraft til å lØse
de mange oppgaver, som det har satt seg. I den forbinneise
kan det for å avverge misforståelser ikke bare blant, de politisk dømte men også blandt de gjenlevende aktive motstandere være nØdvedig ennå en gang å gjengi noe av ved-tektene' for #orbundel1J: '
«Fbi-bundet for Sosial Oppreisning er en upolitisk OIl'ganisasjon , som uten he:q.syn til vedkommendes personlige po~
litiske innstilling - står åpen for enhver som gir tilslutning
til Forbundets formål.
Forbundets hovedoppgave eir å
lede"'trbeidet :tJor at de politisk straffede og de som ellers
måtte ansees uberettiget rammet av rettsoppgjøret" kan
gjevinne sin rettslige, sosiale og Økonomiske posisjon i
det noa-Iskei samfunn.»
For ytterligere å understreke Forbundets absolutt upolitiske stilling uttalte F!orbundets formann på landsledermøte,t iår: «Jeg. vil gjerne ha slått fast at Forbundet er helt
upOlitisk og at· det står åpent for alle uansett politisk oppfatning»;
Tydeligere kan det vel ikke sies for den, som vil hØre og
forsta. Og det er lett å fastslå, at det blant Forbundet,s
aktive medarbeidere er kvinner og menn av vidt :!lo:rskjelHg politisk grunnsyn de eir nemlig ikke «nazister» som
tåpelige og argumentløse motstandere vil ha det til ~. Det,
som de har felles, er kampen for den usminkede sannhet,
for retltfea-digheten, for sosial oppreisning etter den politiske
ikke bare partipolitiske,fordi alle de politiske partier
delte
den
med gjensidig redselforfØlgelse som ble
satt
igang
'
.
i 45-rusen. ~nne 'rusen· Som ennå plager mange -som har
meget å skjule og sone,.
Forbundets stilling skulle såledelS være helt klar, og selv
de verste skumlere skulle vel ikke kunne finne en plett
Tyske dimisjonspapirer
iI
Varangersoldatene
.
i
I
I
i
i.
1940
I sin fordømmelsesdom over dehjelpelØse? Dog, dette uhyggeliloyale prester under okupasjon- ge Iklapitel i den norske yJrkes
en (~ rundskriv nr. 2. 9. mai historie skal vi ~k:ke rippe opp i
1945 fra Den norske kWkes bis- her.
koper, referert i 8. mai nr. 29
Er vi ikke nu ferdig med bisd. a.) avviker biskopene fra al- kopene og alterboken? ikke ganterbokens ordinasjons.tekster så- skie.
pass meget at det blir nØdvendig Den 8. jan. 1942 fikk Kirkeå be om spalterum i 8. mai, til departementet en henvendelse
en kommentar.
fra Justisdepartementet om å 5ØVi leser i rundskrivet: «D~t er ke å forhindre at folk forØ,vet
Guds ord som ved ordinasjonen slike handlinger at okkupasjonslegger grunnlaget for prestetje- myndigheten kunne dømme dem
nesten ved å formane presten ta ta dØden.
å vdkte den Guds hjord som han Kirlkedepartementet henvendte
lever i blant. Det er Guds ord sig til biskopen med anmodning
som advarer ham mot å være som om å la et eventuelt, av biskopde der vil herske over sine me- ene foreslått sirkulære om slike
nigheter, bruke tvang og skaffe ting opplese fra prekestolen,
sig uredelig vinning».
men fikk bl. a. det svar at «ikke
Ordinasjonstekstens nØiaktige stride mot alterboken som (side
ordlyd, som er hentet fra 1. Pe- 8) pointerer at det fra prekestolters bre-v 5. kap. v. 1-5, lyder en kun må gis meddelelser av
slik: Da ældste blandt eder for- rent kirkelig. Dette er en prinmaner jeg som medældste og vid- sippsa.ki». - Det kan heller ikke
ne om Kristi lidelser som den der lates ute av betraktning av et
og har del i den herlighet som slikt rundskriv kunne bli oppfatskal åbenbares: VOgt den Guds tet som eller brukt som et slags
hjord som er hos eder, og hav moralsk grunnlag for nye dØdstilsyn med den, ikke av tvang, dommer eller som en godkjenmen frivillig, ikke fOtr ussel vin- neIse av de stedfundne uten at
dings skyld, men av villig hjerte, vi har materiale til å bedømme
heller ikke som de der vil over dette.» <Biskop Berggrav).
,
sine menigheter, men saledes at
Herpå svarer minister Skanck-e
I blir mønster for hjorden; og i et brev til Justisdepartementet
når overhyrden åbenbares, Rokal 20/2 1942 bl. a. .... «Det viser
I få ærens uvisnelige krans».
sig at kirkens prester ser det
Biskopene sk:river at presten som en kirkelig sak av stor vikved ordinasjonen advares mot å tighet, når dØdsdommerJi er gitt
bruke tvang. I alterboken leser på grunn av spionas,je, så sette
vi at presten formanes til å vokte alt inn på å utvirke benådning
Guds hjord - ikke av tvang, men for vedkommende unge menn.
frivillig. Altså !IlIOO helt annet,
Det burde jo ut fra ordtalket
Vi forstår også hvorfor ordina- «forebyggelse er bedre enn helsjonsteksten måtte forfuskes .. For hredeise» være en virkelig sak
lenger nede i rundskrivet leser for kirken å være med å forevi - om de loyale prester .-: bygge at unge menn ga sig inn
«Selv tvang de sig inn på men- på disse farlige saker. Det måtte
neslker som de der Ville herske no nettopp være en sak som måtover sine menigheter».
Jeg te kunne gjøres til gjenstand for
kommer i den forbindelse til å din christne kirkes ForbØn.»
tenke på hvordan «kirkefrontens»
Alterbolken sier om dette punkt:
prester under okkupasjonen lot ~Her, (d.v.s. på prekestolen efstille ut vakter ved enkelte kir- ter prekenen) er også stedet for
!ker om søndagen før hØymessen kunngjØreisen av rent kirkelig
og som noterte de kirkegjengere art» ....
som gikk for å høre en loyal
Det gjaldt for biskopen for imprest. Jeg erindrer også hvordan hver pris å undg!'i å redde unge
de misjonsforeninger som hadde menne fra dØden ved å advare
sine møter i presteboligen for- dem mot spionasje. Alterbollæn
svant litt efter litt, og presten stod :i. veien!
visste ikke hvor de hadde sine
«Intet er skjult i mørket som
ikike skal frem i lyset».
møter.
tåpelige og argumenUøse motstandere vil ha det til ~. Det,
som de har felles, er kampen for den usminkede sannhet,
for retrtfelt'digheten,
sosial oppreisning
Stiftelsen norskfo'l'
Okkupasjonshistorie,
2014 etter· den politiske
- ikke bare partipolitiske, fordi alle de politiske partier
delte den med gjensidig redselforfØlgelsesom ble satt igang
i 45-rusen. ~nne~rusen·' som ennå plager mange· 'som har
meget å skjule og sone'.
Forbundets stilling skulle såledelS være helt klar, og selv
de verste skumlere skulle vel ikke kunne finne en plett
eller lyte å peke på. Det har den håndfaste ledelse av Forbun~ets anliggender sørget for.
Hya vårt blad, «8. MAI» angår, ell' forholdet det samme.
«8. MAI» er upolitisk, d. v. s. uaVhengig av all partipolitikk.
I og med atl bladet beskjeftiger seg med samfundsspørsmål,
er det selvsagt politisk. betonet, men det er ikke tilknyttet
noe pOlitisk parti, tvertimot. Alle de el{sisterende.r politiske
pø.rtier har sveket det «fellesprogram», som forØvrig var et
svakt gj enskinn av NiS-programmet, og som vi for en stor
del kunne slutte oss tiil, og de går omkring og ser skinnsykt
på hverandre uten å finne noe samlende uttrykk for hva et
sØkende folk. kre]Veæ og mener.
Uavhengig av partipolitikken og uten adgang til å kunne
gjøre vår innflytelse gjeldede i dagens spørsmål er vi sammen med de andre utstfØtte velsignet fri for ansvar i den
linedans, som idag utfØtres i det" politiske cirkus og som må
ende med forferdelse, hvis det ikke kommer en reaksjon,
en retning midtad i all svimmelheten. Det er om en slik
samling at vi har sagt, at den må komme fra k,refter utenfor yår kreds. Vil' den sØke sannheten og rettferdigheten, så
har. vi divisj.onene å sette inn, når tiden kommer.
Nårvå::rt blad tross dette klare og udisputerlige standpunkt har gitt plass for navngitte innlegg, som har streifetl
inn, på spØrsmålet om et nytt politisk parti, så er delt ut fra
detLgrunnsyn, at ethvert akverdig menneske har krav på
spalteplass for begrunnede meninger. Vi innbyr gjerne til
m~ningsutveksling, men våre egne meninger hevder vi redaksjonelt og må bedØmmes deJretter som frie, ua.vhengige
av partiene, frisinnede og fordomsfrie og uten frykt.
petteskulle vel være åpen tale og avverge misfmståelser
og kan.nestØperier både blant våJre egne, de sympatiserende
utel i folket og de gjenlevende fra galskapen i 1945.
-
private skattytere er beskatningen av «den ø've,rste del»
av inntekten nu så hård at
de ikke lenger er interessert
i å tjene disse penger. Derved elimineres en potensial
innsa ts. Det er umoralSk å
forlange aven fri mann -at
han skal arbeide gratis for
staten en stor del av året,
dimisjons-«Auswclss» er datert Igang, hans hj ertevarme og
18. Juli 1940. DilfUsjonen gjelder hans kompromisslØ,se
rettfra 8. juli.
T4>
ferdsfØlelse har trass i
Soldaten beretfÆ!r også at det hans stillfarenhet - satt dyumiddelbart etter kapitulasjonen pel merker etter seg innen
foregikk nasking'\.gly,verier fra hele hans stiOre bekjentskapsbataljonens lager:'-St~aiks etter krets.
.
ble det slått ihardt:hed på dette.
Vi takker en falden kameSoldater som hadde :n.asket noe rat og lyser fred over hans
med seg, ble anmeldt og stillet minne.
Sverre Hartmann, spør folk ihjel
Sverre Hartmann i Dag- å si: Thi kjennes for rett:
bladet er en slem herre.
Krigen fortsattei !len betydHan offentliggjør doku- ning som var omhandlet i §
menter fra sommeren 1945, 86 «Dlen som i. en krig
slike som helst burde ligge vel hvori Norge deltar .... »_ Og
forvaret. Og så gir Hartmann tyskerne var klar over at de
seg til å spørre. Det er 'det fortsatt var i krig de foch
v~rste av alt.
Hvem ga med Norge.
Det var jo
general Ruge ordre om å stil- netbop derfor del friga den
le 3 norske bataljoner under faiikne norske ,hær og fortysk kommando 14 dager et- synte oss med korn....
ter den totale kapitUlasjon i
Jeg dåre som ikke forTrondheim? Foretrekker ge- stod dette. Jeg trodde at lanneralen fortsatt å tie, tør det det vårt va,r. okkupert fra
kanSkje være andre som kan 1940 til 1945. 1 min enfold
friske litt på hendelsesfor- holdt; jeg meg .til Haagerløpet. Det er ikke alltid klokt konv. som vårt ;Storting ratiå tie for lenge. Altså venter fiserte i 1909. ~
vi enda litt. - «Vi har slikt
slag å gj øre».
Oberst Faye som kommanBEVIS NOK.
derte denne norsk-tyske styrHØr
du vesle venn, kan du
ke har svart Hartmann:
si
meg
noe
eksempel på hundens
Obersten stod ikke under tysk
kommando, han stod tvert- intelli.gens.
om under fylkesmann Gab- - Når tante synger så gneller
riefse;n som igjen stod under Jmnden vår.
tysk kommando. Glimrende
logikk!
Og den gode fylk.esma'nn
Mange mennesker ør så tilivret da og senere - også taksløse at de It>are gidder å
meget senere - for frivillig arbeide.
hverving av norske styrker
under tysk kommando og fikk
Siouxindianørne; har en bønn,
det ganske' Administrasj ons- som mere civiliseite blekansik:ter
t
.
Mange radikale hevder at ka- råd med på planene. General kunne lære ender· av: «O, store
pitalismen er blitt senil og man- Ruge påla samtlige! norske ånd, hjelprneg til at jeg aldri
ge konservative at den er blitt offiserer å avlegge skr. æres- dømmer et anne(menneske før
ord til tyskerne som satte jeg har .gått med,· hans mokkaØdelagt ved statens sørgelige
politikk. Både de radikale og de den fangne norske hær på sinet: i fjorten daVer.
konservative tar feil. Pro duk- frifot. 1. divisj on kommer
sionene er steget mere enn 3 heim fra Sverige i juli, avgir
De katolske biskoPer i USA har
ganger så hurtig som for hun- æresord og blir satt på frifot. vedtatt en uttalelse hvori det hedrede år siden. Det er således håp Nygårdsvold
erklærte' I fra ter: Det er en avskrekkende likfor menneskeheten tross alle vel_London at krigen mellom het mellem situasjonen i dag
Norge og Tyskland var slutt. og .den som preget Rom for 1500
ferdstiltak.
Kapitulasjonen ble beslut- år siden. Barbarene f>ruet utentet av regjeringen Nygårds- fra og i romerriket selv hersket
TIiDSREKNINGA.
vold i TromsØ 7. juni. Sverre: en· forfInet materialisme og moLærarinna i sinåskulen spurde: Hartmann vet godt at denne ralsk forfall. Historiens lære er
- Kan Liv seia meg når påsken kapitulasjon således både var klar for alle, som har Øine å se
kjem?
politisk. og militær. (Se Land- med. Romer'Fikets .forfall innefra
- Jau, fØrste søndag etter Vår-I krigsæegl.)
og den moralske korrupsjon vwr
reingjeringa.
Men alt dette har mindre den egentlige årsak.
Til våre leser e
På grunn av flyttning klarte ,vi. ikl)e å få ut avisen til
den fastsatte tid --,-, og vi tør
heller ikke love, iallfall på
entid,å få den ut så regelmessig som·vanlig.
RETTELSE
Ivår artikkel fra forbundssekretæren er det dessverre komme~ inn en trykkfeil som vi allerede. nå må rette.
Nederst i 5 avsnitt står: «æresbevisU;l og villedende mennesker.»
Dettesk~l være.:
æresbieviste
og villende mennesker.
I
Ul\.i.1\.Il.L,lJi;\i)'Jvut;'u
.LVV
ikke for ussel vindings skyld.
Hvorfor har ikke biskopene
~.Her,
ta.v.s. pa preKeSoOlen e1ter prekenen) er også stedet for
kunngjØreIsen av rent kirkelig
art» ....
Det gjaldt for biskopen for ~n­
hver pris. å undg~. å. redde~ge
menne fra dØden ved å advare
dem mot spiona,sje. Alterbo!læn
stod i veien!
«Intet er Sik,iult i mørket som
il{jke skal frem i lyset».
HØysand i Skjeberg 5. aug. 1952
Arne Godal.
r:.
,-'
\.Tanker og meninger I
fulgt alterbokens ordlYd som
IfØlge de siste forordninger fra
det jo gjøres ved ordinasjonen makthaverne kan man i Ungarn
- og det er jo den biskopene kjøPe en nattkjole eller et sett
henviser til - og erstattet for 'PYiamas bare hvis man samtidig
ussel vindings sklYld med urede- kjØpe'r Stalins samlede verker.
lig vinning? Atter et sitatfusk
for å få menighetene til å tro
Sam Goldwyn, den amerikanske
'" at de loyale prester skaffet sig filmloonge har mere teft enn kuluredelig vinning. Er det ikke så? tur. En dag kom han inn i et av
.
Det er på. Guds ords grunn», sine atelierer og fikk Øie pd ni me•
sier rundskrivet at kirken frem- get smukke, rikt draperte skuehever for· den vordende prest spillerinner som ventet på å komgansTW særlig også at han skal me foran kameraet. - Hva skal
ha omsorg for alle hjelpeløse». de damer forestille, spurte han
Vi skriver fra det tilsvarende instruktøren. - Det er de ni muavsnitt i alterboken .... «med ser, var svaret. - Ni muser? Ni
ret og myndighet at t1ol1kynde muser sa mr. Goldwyn opphisset.
Guds ord, at forvalte de hellige Hør, er De ikke klar over at dette
sakramenter,
at have omsorg er en superfilm. Vil de Øieblikkefor de syke og fattige og hjelpe- lig sørge for at det blir 250.
lØse, at trøste de sorgfulle og veilede de villfarende og ellers ut- Det japanske kommunistparti
fØre alt som hørr til dit kald, har utgitt en serie hemmelige
efter Guds ord og vår kirl1{es ord- hAndbØker i sabotage, kamp mot
ninger».
politiet og annen
revolusjonær
Sp~nia
Tenk så omsorgsfullt å ta med virksomhet. På bokomslagene stod
alle hjelpeløse, skjØnt det ikke titelen «Blomsterløk, dyrking og
Frankfurt (Privat til 8. Mai)
står· i alterboken!
passnin1g», «Mekanisk håndbok»,
Hvordan var de ærede biskopTidsskriftet
Europress er, da «freden brØt lØs?» Hadde «Elemenærlærebok i fo'tstvesen»,
slår til lyd for at de ellIrOpe- den norske prestestand da en «Nyttige og skadelige fugler) og
iske landene snarest mulig ganske særlig omsorg for alle «Sund næring og ernæringsanålyse». Politiet fant disse «læreskaffer seg et eller annet
bøker» ved et tilfelle.
politisk sentralorgan som
med bindende
virkning ame'rikane'rne etter Pent aAmerikanerne gjør sto'!' innsats
kan behandle almen-euro~ gons pla~er vil trekke seg
peiske problemer. I dag er tilbake fra Kontinental-Euro- for d få et slags demokrati etter
-det ikke bare Belgias sak pa til flankene. Det vakuum yankeemønster ut av det feudale
alene når det reduserer sin de eventlUelt vil etterlate bØr Japan og har bl. a. SØkt å ribbe
militære tjenestetid, det er fylles straks av europeiske keiseren for hans guddommeligikke bare Frankrikes sak forsva'r'sstyrker, og det er en het. Keiser Hirihito bemerrker
alene når det innskrenker selvfØlge at ty s k e tropper hertil: Jeg har det lettere enn de
bevilgningene til flybaser.
bØr holde vakt i de;n midtre gamle romerske imperatorer. De
sektor, fra Jylland til Sveits. måtte holde en særlig slave ti.l å
Folkeopinionen i Europa Det er denne sektor som er hviske seg i øret: «Husk, du er
blir forvirret av de mange mestl utsatt ved et eventuelt et menneske». Jeg ha"!' en hel
motstridende poHtiske trek.k, russisk fremstøt. Da Frankri- flokk amerikanere til å minne
de . finnes ingen samordning. ke ikke er særlig forberedt meg om dette hver dag.
I d~nne forbindelse drØftes mener man at det bØr innåpent i politiske kretser spØrs- ledes forhandlinger mellom
Uheld kan ofte bringe held,
målet om muligheten aven Vest-Tyskland og Spania om sier et engelsk ordsprog fra 1732.
amerikansk kursendring. Det et militært samarbeide i tn-I La oss forSØke å være opptimister'
fioreligger en mulighet for at felle aven russisk invasjon. og leve etter det.
Forvi rri ng i nnen folkeop·lnl·
onen I EU ropa
SN
O
I
Min fattige trøst er at jeg
ikke var alene om denne oppfatning. Utenlandske folke'rettslærde synes å befinne
seg i samme begrepsforvirring.
prærer lUluer
stille ut vakter ved enkelte kirIker om sønda.gen fØr hØymessen
og som noterte de kirkegjengere
som gikk for å hØre EID loyal
prest. . Jeg erindre, også hvordan
de misjonsforeruhger som hadde
sine møter i pæsteboUgen forsvant litt efter litt, og presten
visste ikke hvor de hadde sine
møter.
Vi går videre. I henhold til
rundskrivet advares presten ved
ordinasjonen av A å skruffe sig
uredelig vinning. Den tilsvarende
setning i alterboken lyder slt:{,:
D et kreves et politisk sentralorgan
Vil 'det bli et militært
samarbeide mellom
Vesta TY3klaRd
og
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Lørdag -6. sept. 1952.
8. MAl.
Kapitnlasjonsavtalen
Ol:
'
krir:førinr:sproblemet
S. Hartmanns "nye opplysninger" i Dagbladet
og T. Iversens artikkel i Morgenbladet 28·7·52
statlige krigfØring fo.r NIol'ges
vedk. opphØrte pr. 10/6.40. At
dette var tilfelle må nå ansees
som fastslått, uamsett anførslene
i de 2 foran nevnte avisartikler,
jfr. prof. SkeIes erklæring: I folkerettslig forstand var krigen a,v5luttet i og med kapitulasjenen
Om Quisling forgjeves fursØkte
å oppnå en preliminær fredsslutning med T,yskllind, forandrer
det ingenting i denne folkerettslige tilstamd».
. Riktigheten av denne uttalelse
framgår bl. a. av artikler skrevet
i «Rettstidende» nr. 1 og 2/1941
av den tyske fulkerettsekspert 1
Nerge under dkIlrupasjenen. ar
jur. Schiedermayer som selvsagt
har vært helt på det rene med
ekkupantens officielle sYn på saken, jfr. general FaJkenhersts
feran nevnte erklæring som vitne i rettssak. Den bekreftes egså
på den mest overbevisende måte
av det forheld - som er emtalt
i hr. Hartma.n.I1S arti!klklel - at
Navn: .,'
Men størst interesse har artil'klkelens åpne innrømmelse av at
etterkrigsoppgjøret hviler på et
sviikteruie fundament, hvis den
Knut Gj erv j g, Jaren •~,Vekkerur
(skriv med blyant)
Adresse: . . . . . .
(skriv tydelig).
••••••••••
"
J
norske bataljoner var grensevakt
i Øst-Finnmark under tysk kommando etter 10/6-40,. et ferheld
som i likhet med tallrike andre
foreteelser selvfølgelig ville vært
helt uforenelig med fortsatt statlig norsk krigføring.
Værelse
med v.vann, centlralfyring
tilleie i Oslo mot hjelp 2 g. i
uken etter avtale, hos enslig
bestemmelsene. I hvert fall har dame. Vestkant.
rettseppgjøret artet seg nærmest B. mrk. 234 «Helsti tidl. N; S.»
som om Nerge hadde vært krigs- til apt Annonsee:ksp. Hamar.
skueplass egså etter kapitulasjonen.
(Hr. Hartmann sees å kreve
framlagt ferskjellige dokumenter
av betydning fur hel klarleggeise N. S.-mann, 'ugift, nå ansatt
av de faktiske forhold omkring i stiØrre Nordl.firma, sØker
kapitulasjenen. Av særlig betyd- stilling sydpå.
Bill. mrk. «Energisk arning vil det antagelig Være å få
framlagt også oveJ:jklommandoens beids- og salgskraft» nr. 236.
fØlgeskriv ved eversendeiseni av
FRUKTTRÆR,
kapitrulasjonsavta~en 1Jil legasjo~
nen i Stockheim og legasjenens
bærbusker og roser.
(avd. B's) fØlgeskriV av 6/7.40 Bestilling mottas allerede nå.
ved videresendelsen av dekumen- ANDERSENS PLANTESKOLE
tet til den norske regjering i
SKI
London).
F.H.K.
O
DverkommandD i LondDn - ble
kun benyttet til å besette «ingenmannsland» som var l'Ømmet av
tyskerne.
«Geflo.hene Truppenteile» SDm i fØlge serenskriver T. lversens artikkel i Morgenbladet
28/7.52 ikke skulle være omfattet
av kapitulasjonen - ferekom. fkke, bortsett fra en:kelte fly eg
små marinefartøyer (eg. «Wehrmachtsteile»). Krigdeltakelsen av
«geflehene OOruppenteile» under
engelsik kommando. ville ferØVrig
ikke vært noe kriterium på norsk
stlltlig krigfØring, jfr. den kinesiske deltakelse i Kerea.
At det egså etter kapitulasjenen
har vært en slags krigstilstand
mellom den norske stat og Tyskla.nd, sålenge det ikke var sluttet
fled, er en annen sruk.Denne
krigstilstand- «de jure» har sem
bekjent vedvart like til 1952. Det
er ikke mange som har væ),1i OPPmerksomme på nØdvendigheten
av å skjelne mello.m krigstilstand
de jure og de facto, noe- so.m har
hatt IkIonsekvenser feI' donl$tJolbehandlingen av rettsoppgjøret.
Det er av interesse å se at faksimilen av major Neefs kommentarer at general Ruge har presisert everfor den tYske forhandler
at norske yrkesmillitære ~r b~det av æresordet.
Rullegardiner
Jeg har ledig handelsbrev i prima ensfarget eller mønstret
+ 6000.-. Verdifull praksis duk kjØPes ferdelaktig hos
fra kontor- butikk- salgsarb.A. E. NUMME'DAL
produksjon. 40 år. Ønsk.er
tilbud om samarbe1de eller
Tlf. 93 B - Vik i SOgn.
stilling. Er .også inter'essert i PrØver og priset" etter anovertl. lØnnsom hjemmeindumodning
stri.
B. mrk. 229.
Herved bestilles fra HANS
MARTINUSSENISi
FORLAG, Bergen,
ekspl. R. Astrup Nielsen: EVENTYRET OM «SOLBRIS» a kr. 23,00
innb. mot postoppkrav uten ekstra kostninger
for meg.
at krigen Norge _ TYskland
fertsatte etter kapitulasjo.nen, -<
en «kOlIlState.rinlP> som med rette
har vært ansett som nødvendige
grunnlag feI' dOll1S1'e&ultatene.
;Forholdet er Ik'a.ralkteristiåki feI'
den mental:itet som preget rettseppgjøret (jfr:. pro!. Castberg:
«Nersik livSSl'lll. og samfundsliv»
s. 121 og h.r.adv. Kluge i «Holder
vi mål» s. 13'7).
U.K.'s uttalelse skulle etter
dette gjelde be4"e såblt «:gode
nordmenn», l.llldttelig en: overraskende, men llUnngåelig logisk
konJkilusjon, h$ domspremissene
var riktige i denne henseende.
Hr. Waltzeg hevdeT' - iflg.
T. Iversen _ som resultat- av
slne betraktninger at Haag-konvem>jenen var gjeldende i Norge
etter 9/6.40. I fØlge gjeldende fortolkning av denne (La.ndkrigsMENINGSFELLER!
reglementets §§ 44 og 45) er
ekkUPaSjensområdets rettsstilling Rekonvalesent fra Nordland
som nøytralt overfor de krigfØ- Ønsker et passende arbeide
rande parter foIDrerettslig, aner- sydpå og hus for seg, ~one
kijent. Nerske jurister som deler og to barn.
hr. Waltzogs ~ på. krigfØringS- Handelsbrev,
Landbi. skole,
preblemet synes imidlertid til- avismann. - Helst forretning
dels å ha' sin egen hØYst uerto- eller kontor. Lang praksis.
dokse eppfatning når det gjelder
Bill. merk. Als:idig nr. 232.
praktiseringen av oklkupasjens-.:.-_ _ _ _ _ _ _ _ _ __
SN
I Dagbladet feI' 26/7 har hr.
S. Hif.rtmapn hevdet at den tyske
major Neefs kemmentarer til kapitulasjonsavtalens § 1 «definitivt og do.kumentarisk» bringer
påstanden em den statlige nDrske
kligfØrings opphør pr. 10/6.40 ut
fly verden. Det er imidlertid et
åpenbart misforheld mellom
hans premisser og denne konklusjon idet artikkelen nærmest beviser- det motsatte aV' påstanden.
Det er :imidlertid Iortjenstfullt
å bringe spørsmålet på bane fDr
å skaffe fUll klarhet.
Hr.' Hartmann er på det rene
med at kapitulasjenen var besluttet i regjeringsvedtak, men
Jn('ner på grunnlag av de nevnte
kommentarer Øyensynlig at regjeringen ikke var bundet av kapitulasjonsavtalen, ferdi denne
iklke gjaldt' «Norweger. 1m Auslande». _ Dette er :selvsagt en
uholdbar synsmåte, når det gjeleler Iverksettelsen aven protokollert. regjeringsbeslutning. Det
kan ikIke være tvil om at kapitulasjonenforplilktet Norge, d. v. s.
den nerske stat, regjeringen og
folket. Se Morgenstiernes «statsfDrfatningsrett» bind I, side 62.
General Falkenho.rst - som må
forutSettes å være den mest kompatente representant for Tyskland m. -ho t. det officielle syn på
saken ifølge Oberkosegen .mening med formuleringen av kap.avtalen - har som vitne i Braunschweig erklært at den norske
stat ikke ltadde rett. til å begynne
krig igjen (Arb.bl~ 31/7.47>'
General Ruges .kem~nando-om­
råde o.fnfattet «die gesamten nerwegische Streitkråofte» som er omhand1et li avtalens § 1. Samtlige
disse inngikk således under hovedavtalen li. Trondheim. Denne
ble derfor gjort gjeldende fer
batteriet Graff i 1. divisjon som
tidligere· hadde oppnådd ærefulle
særvillkår- uten avle.vel'ingav våpen
og utstyr. Samtidig ble det sluttet lokal kapitulasjensavtale med
general Dietl ved .fronten i N.Nerge, omfattende også sjøstridskrefter og fly.
Arbeid søkes
Best; I1 ingsseddel
Avdelingssjef
ID. 18,10 - 21,50 - 23,50
24,75 - 25,50 - 27,50 og
34,60.
Sendes mot oppkrav.
Urmaker R. Gjessing,
IDirammen
Bøker der ties om
Håkon Me·yer: «Et annet
Syn», kr. 15,30 - 238 s.
Rob Jo: «Civilt vanvidd og
militær fornuft» kr. 10,00
380 s. ill.
Major Einar Sagen: «Den
neste krig» kr. 4,00.
Fritt tilsendt.
Bestill hos
HEURECA T/W
Maridalsveien 205, Oslo
A. s Sambandslrykkeriet
SØker 2 rom som kan nyt·' es som kontor, helst i Oslo
eller nærmeste omegn. Adgang til telefon særdelIes ønskelig. Godhetsfullt bidra t.dl at dette lwntorspørsmål kan
bli lØst hurtigst mulig. Det vil være av største betydning
bl. a. for avisen. Henv. A/S Sambandstrykkeriet,
Postboks 1407, Oslo.
Noen jurister - som ikke kan
være tilstrekkelig orientert ang
de faiktiSlke fovhold - hevder som
beIk~ent i likhet med tyskeren
Regnsk.kyndig agronom, va_1t med mekanisert jordbruk,
Waltzog (se Mergenbladet f.
får
fra ca. 1. oktober ansett :;Ise, på Skinnarbøl gård (500
28/7) med en teoretisk begrunmål ve[drevet jord). Egen b:;lig. !SØknad med attestav.
neIse at den statlige krigføring
skrifter og lønnsforlangende' sendes Oscar Fr. Egeberg,
fortsatte etter kapitUlasjonen,
SkinnarbØl gård, Vinger.
hvilket altså ikke stemmer med
virkeligheten. Fer flere juristers 1.ma-svøpte, i standardkasser rimelig tilsalgs. Fbrskudd
vedJrommende må oppf'atn:ingen
~~
utvilsomt sees som. resultat av eller etterkrav. - Skriv til BERGiSlVIK - KAPP ønsiketenknJing _ eller oppertuTel.:
Toten 454.
nisme _ i ferbindelse med den :--_ _ _-....._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _1
Våre anerkjendte sau :skinnsfurede stØVlette)r
manglende orientering. Den ble Klipp ut eller.skriv av!
,""'.' .-"
nedsatt i pris.
hevdet og sle rot i lØpet av den
lange tid som hengikk før kapituTil
,
. _ -Herre, i brunt og sort fetitlærkr. 102.lasjonsavtalen emsid.er ble do.kuFORJMJNPEtt, Kie:rschowsgt. 5, Oslo.
Dame, i brun og so:t bokshud kr. 81.mentert 1 en rettssak 22/11.47.
Undertlegnede
Skisko. Herre kr. 60.-. Dame kr. 55.U.K. har i sin innstilling, bilag
Skriv eller ring.
(navn:)
s.114, anført at det var en«:ikke
AlS Fjordane Skofabrikk,
ua.Jm.iImelig mening» at krigen
.
Nordfjordeid.
(adr.:)
var ODDhØrt 9/6.40. Dette syn
Gårdsbestyrer
Fine vinterepler
.-J
Glimt
.-J
Apropos de flyvende talerkener: Hvis det virkelig er så at de
er fly fra en anne1!-planet. må
man Dgså forutsette at beboerne
på denne planet ligger langt f()ff'ut joress i utvikling ogimelligens og forkaster krig ganske enkelt fordi de anser krig for fereldet, uttaler den amerikanske
astronDm E. Brewer
ø.
Herrestøvletter
Damestøvletter
Skisko
y ",\.U~V'...... .u..I..a.:v.l."',u.'V,
...... .s..a.
,...- ~ ... - ,
VV.lI.1.QllV.1..1.1.1.LO,;;aJ.
-
"':' ... _ ....... _ _ .... _ .......,"""""'..;"'.... .1,.
L J...L.LJ.t;.1.15
Llli::>"'l!5:=;'.
& IUll i:)!\.
u..uu
handlet i avtalens § 1. Samtlige
utvilsomt sees som resultat av eller etterkrav.·· Skriv til BERGISIVIK KAPP Apropos de flyvende talerkendisse inngikk således under hoTel.:
Toten 454.
øllSlketenkning - eller opportudet virkelig er så at de
vedavtalen Stiftelsen
i Trondheim.
Denne er: Hvis2014
norsk Okkupasjonshistorie,
nisme - i forbindelse med den
ble derfor gjort gjeldende for er fly fra en annen planet, må manglende orientering. Den ble
batteriet Graff i 1. divisjon som man også forutsette at beboerne hevdet og slo rot i lØpet av den Klipp ut eller ~kriv av!
tidligere hadde oppnådd ærefulle på denne planet ligger langt for- lange tid som hengikk: fØr kapituTil
særvilikår uten avleveling av våpen ut for oss i utvikling ogintelli- lasjonsavtalen omsider ble dokuFORmJNPET, Kie:rschowsgt. 5, Oslo.
og utstyr. Samtidig ble det slut- 'lens og forkaster krig ganske en- mentert i en rettssak 22/11.47.
Undert!egnede
tet lokal kapitulas.ionsavtale med kelt fordi de anser krig for forU.K. har i sin innstilling, bilag
general Diet! ved fronten i N.- eldet, uttaler den amerikanske s.114, anført at det var en«ikke
(navn:)
............................... .
Norge, omfattende også sjØstrids- astronom E. Brewer
ualminnelig mening» at krigen
krefter og fly.
(adr.:)
,.
var opphØrt 9/6.40.
Dette, syn
Nordmenn i utlandet sto naNaturligvis forholder
det seg ikom også til uttrykk i pressen i
turligvis fritt - også uten major slik at studiet av f. eks. jordens 1940. De ayvikende oppfatninger tegner meg herved som medlem av Forbundet for Siosial
Neefs kommentarer til avtalen ~, gjØdsling i visse situasjoner er angående dette viktige SPØrsmål Oppreisning med. en medlemskontingent stor kr.
nemlig til tjeneste som frivillige. mere oppdragende enn studiet av skulle fØrt til den konklusjon at pr. år (minstekontingent kr. 20.00).
IfØlge statsminister Nygårds- moderne kunst, skriver Morgon- det her forelå et problem som
volds radiotale i juni 1940 var det tidningen i en lederartikkel.
i rettsoppgjøret
måtte komme Arskontingenten for 19~52 fØlger vedlagt/ pr. postanv./ pr.
postgiro 15028.
som bekjent kun frivillige som
inn under det internasjonale rettsfulgte regjeringen til England.
Og når vi fØrst holder pr\ med prinsipp at tvil skal regnes til- (NB! Husk samtidig også å bringe medlemsskapet i orden
Frivillig tjeneste under engelsk
Jordbruket så skal vi referere en talte til gode. Dette har imidler- for Deres familie- eller Øvrige husstandsmedlemmer!)
kommando var i fØlge foreliggert.
rn.. rt
e vært
gjort. J.ive.
om er
de avgjØrelser eneste form for ukjent tenker: ForSkjellen mel-I tid. i'.k1k.så
~~,~
:t
lem en ku som drøvtygger kløve1' det l
god""",m sam lige ~r
1952.
norsk krigsdeltakelse etter 10/6. og en pike som gumle'l' på sin tyg- imot fhv. medlemmer av N.S. 40. Den norske bataljonen i gegummi er det kloke uttrykket i i direkte strid med vedk.s egen
Finnmark - som i 1945 en tid· kuens Øine.
forklaring - rettslig fastslått at
(Underskrifti) \
tiltalte har vært på det rene med
fikk sine ordrer fra den norske
ø.
Herrestøvletter ~-I Damestøvletter
Skisko
Vare
anerkjendte sau :skinnsfiorede stØlVlette)r
nedsatt i pris.
Herre, i brunt og sort fetJtlær kr. 102.Dame, i brun og so_t bokshud kr. 81.Skisko. Herre kr. 60.-. Dame kr. 55.Skriv eller ring.
A/S Fjordane Skofabrikk,
SN
O
..............................
Forbundet har yalgt opplysningslinjen
som den eneste farbare vei
På Forbundets !roten-stevne 10. august holdt formanlien Anders Hafskjold fØIgende tale.
På vegne av Forbundet for SosialOpreisning tillater også jeg
meg å ønske dere velkommen til
dette vårt stevne på T!oten.
Frammø,tet her er blitt langt
større enn vi hadde dristet oss
til å håpe, og skrulle noe av ar-rangementet ikliikkeav den grunn,
må de vise overbærenhet med
oss.
Det har gledet oss å kunne
konstatere at det er deltagere her
fra alle landets kanter, like fra
Vestagder i Syd til fiålogaland
i Nord} ~ deriblant mange som
har funnet veien til våre møter
for fØrste gang. Ja i,kJJre.
. bare fra
vårt eget land har vi den glede
å møtes,med meningsfeller i dag.
Også våre naboland. har . sendt
sinereprese~tanter,Qg .. det må
være meg tillatt å si at disses
nærvær i hØY grad øker verdien
av de tiltak vi har gjort i og med
dette ste'vue.
Når jeg :- som på forrige årsmøte ble valgt til nestformann --~
i dag er den som hilser dere vel·
kommen, så har dette sine tragiske årsaker i det vår kjære og avholdte formann dØde av hjerte-
slag i vår. Det er flere av våre
staute foreglmgsmenn innen våre rekker vi må savne i dag, dØden gjort sin hØst. Jeg åpnet landsledelsens møte i går med
noen minneord om tre av Dem:
Vår Ikjære formann Hroar Hovden, vår fremragende videnskapelige medaft>eider dr. Gustav
Smedal og redaktør Nils Vikdal,
- skaperen av «8. mal». Jeg vil
ikke gjenta dette i dag, men jeg
benytter anledningen til å sende
- såvel disse tre jeg har nevnt
- som alle de. andre som har
faldt bort i våre rekker siden
siste årsmøte, - en takJklens tanke fra hver av oss, og lyser fred
over deres minne.
Det er med stolte fØlelser jeg
ser utover en forsamling som denne, når fe. g vet at hele denne fo.rsamling står bak oss i det arbeide
vi driver, - det giren -tro og tillit til det fremtidige arbeide. Ja ~ .. dere omkring selv, - er
det ikke en forsamling av prektige
mennesker?
De fle. ste av dere er dØmt for
landssvik, _ slilki ser altså en forsamling av landsforædere ut. Ja jeg synes jeg må si det for det
kunne være noen av dere som er
i tvil. - Nei, her finnes ikke
landsforrædere eller landssvikere,
- vi er bare dømt for det, for at
I
andre som kanskje hadde større dømt, Og" jeg mener at de aller
svin på skogen skulle slippe.
fleste, ja den alt overveiende del
Det er blitt sagt, - og gjentatt av dem som etter 1945 er dØmt for
gang på gang at vi sIkIal angre, landssvik er urettsmessIg dØmt.
_ og at vi skal glemme. Nå er jo
Vi som gikk inn i Nasjonal Samdette tilbakelagt, og det er ikke Ung gjorde såvisst ikke dette
nØdvendig å rippe opp igjen i for
egen personlig vinnings
det som hare kan skape uhygge. ~~ld. - Nei vi gjorde det for
Da vil jeg spørre. Hva er det vi det vi mente at vi på den måten
skal angre? Skal vi angre at vikUiIline gjøre større inb:lsats for
satte våre evner og våre krefter folk og land. og at vi kunne kominn for å gjøre vårt til at folk og rne gjennom de· 5 okkupasjonsland skulle komme best mulig årene med så liten nØd, det har
gjennom en oikkupasjonstid. Skal medlemmer av Nasjonal Samling
vi angre at vi Vkke i likhet med an- den største delen av æren for.
dre rømte fra de thele? Skal vi anForbundet for Sosial Oppreisgre at vi var medlemmer av et ning forsøker gjennom opplysning
parti som gikk inn for nasjonal å skape et grunnlag for at de som
samling? Eller skal vi glemme at er urettmessig dØmt for landssvik
vi er dømt for landsforræderi? siklal få dette stemplet fjernet.
Skal vi glemme at vi satt i såkaldt
Det er en vanskelig vei for oss
varetekt hvor vi nesten ikke ft'klk å gå opplysningens vei i dag. Det
mat. Skal vi glemme at mange går vel Mli å si at den alt overveiav våre meningsfeller ble kastet ende del av pressen nekter oss
ut av sine stillinger og embeter spalteplass og de har helt ensidig
og fratatt gods og leiligheter og skrevet mot oss nu i syv år. Og
i dag så å si er henvist til fatig- det er de selvsamme ruviser som
lkassen? Skal vi glemme våre me- så å si daglig skriver om vår deningsfeller som sitter inne? ~ mokratiske styreform hvor vi
Nei slikt glemmer man ikke.
har tale og tn1{Jkefrihet.
Men hva er det så Forbundet
Tross avisene har det vært mufor Sosial Oppreisning vil? Jo det lig å legge tingene slik tilrette at
ligger i navnet. Vi vil at samfun- det er påtageUg at det har sjkjedd
net Sikal gi sosial oppreisning til en svingning i opinionen. Alt for
dem, som er urettmessig dømt en god tid siden var det lykkes å
for landssvik etter 1945. Vi vil at få fram så meget av faktisk stoff
samfunnet Så vidt mulig Slkal læ- at folk begynte å undre seg. I
ge de ~r og skader som etter- dag vet alle at menigmanns opp1',xigsoppgjøret har skapt, slilk fattning ligger i en annen gate
at folket kan leve sammen i for- enn for 5 - 6 år siden. Og i dag
drageli.ghet. - Jeg sa urettmessig finnes det ~kke så få som åpent
I
Nordfj ordeid.
Prima nysalta U er - Klippfisk - Sild
levert til handlende og forbr _lkere i tønner innveiet netto
90 kilo f01: den lave pris hen·oldsvis kr. 120.- og 140.-.
Prima skinn og benfri klippfisk
leveres i kasser a cirka 60 en kilos pakker.
Leveres handlende og f Jrbrukere rimelig.
Om kort tid kan påie .nes kjØpt ny Isterfetsild.
Tele:fon no. 1630.
Telegra'J."1adr. Havneraas, Kr.-sund N.
Otto Ottesen.llla-vneraas
AlS
Kristiansund N.
innrømmer at de dessven'e var etterkommere og mot vårt land kommer vi fortsatt til å true sOOrført fullstendig på villspor, og å gjøre våre synspunikter gjelden-l tinget. Vi holder akkurat på med
som åpent erkjenner ettel1klrigs-1e, selV' om dette vil ta tid og. en framstilling om de dØmtes
oppgjøret som den la.ndsulYkke velde vanskeligheter. Vi vet at I gjeninntakelse i arbeidslivet, og
det er.
finne~ vi os.s. i. uretten s~m er den e~ d:t meni~g~n Stortinget
Nettopp på dette område kan overgatt oss, sa kommer Vl selv skal fa nar det 19Jen trer samvi. merke synbare resultater av til å betrakte oss som medsikyl- I men. Ennå er det nemlig litt for
Forbundets opplysningsvirksomhet åige. I dag kreves det av oss at I stor forskjell på de store ord fra
og disse resultater vil Øke etter- vi er positive og setter all vår Stortingets talerstol og på den
hvert som Forbundet greier å evne og vilje inn for å nå våre pl'8i1diske gjennomfØring av det
skaffe mere stoff fra arkiver og mål.
sem blir sagt, til at vi kan gå
andre kilder om det som virkelig
Fra Forbundets side har vi med på å holde oss i ro. Og vi
skjedde,. men som for enhver pris ment på sta,dig å forsere virksom- akter å komme med skrivelser på
prØves holde sikdult.
heten, og vi lar oss ikJkIe avvise. nytt og på nytt, der vi mener
Våre myndigheter prøver i før- Selv ikike om vi fra StOltingets uretten er for stor. I stortingsste rekke å holde ro omkring retts- talerstol, som tilfellet var i
oppgjøret. Det skal skrives minst januar i år, _ blir beskyldt for debatten ville mindretallet ga
mulig og helst ikke snakkes om å vær~ kverulanter og for å true inn for å diskutere oppgjørets
det lengere. Og betegnende for det hØye Ting. Stortingsmann grunnlag, og ære være dem for
hvordan de tar det var stortings- Lindberget, som var komiteens det. Og 8 modige var det som
debatten i januar i år, hvor de ordfører refererte aven skrivel- torde stemme fOr mindretallets
pratet i langt inn. på to dager se vi sendte stortinget fØr storuten å iklomme inn på sakens tingsdebatten:
forSlag. Det var jo ikke mange,
kjerne. Riktignok var det noen få
«Forbundet vil derfor så sterkt men dec betegner liJk~vel et lySuntakelsei- som forsøkte å lede det kan henstille til stortingets punkt. Vi trukker disse for det
debatten inn på det riktige plan, representanter å slutte opp om mot de la for dagen i den henmen de ble sablet ned av den sto- mindretallets syn. Srr{der det, vil si kt a• klarlegge tingene. Det pere majoritet. Det ble sagt at det- Forbundet tilby seg etter evne å
te skulle være den siste debatt yte sin aktive medvirkning til det ker 1 et hvertfall frrumover.
om denne sak og nå slk.ulle det arbeide som eventuelt blir tatt
Vi har som sagt valgt «O})pbli ro, - i det hele landssvik- opp~ Skjer det derimot ikke, vil l~'sningslinjen» i F~rbundet, idet
oppgjøret nå var avviklet på en vi 'allerede nå ha sagt fra at vi vi mener det er den som fØrer
storstilet og værdig måte.
kommer til å fortsette vår kamp fram, og den akter vi også å 1101Ikke er det vi som tror på den for sannheten og retferdigheten
store verdigheten og på at det nå med Økte krefter.»
de fram4Jled, slik som det ble beskulle bli stille om dette, - Så
«Jeg synes de ihvertfall ,klUn- stemt på Romsdalsmøte i 1950 Olt
heIt uten ansvar for vår egen og ne spart seg for å true Stor- som senere ble bekreftet under
landets ære er vi gamle NS-folk tinget». Sier Lindberget.
Frol"møte i fjor. I Samsvar herikke. - Vi vet hva vi har å fare
Ja føler Stortinget seg truet når med har det vært oss om å gjøre
med, og vi vet også at det er i vi skriver at vi vil fortsette vår
Vål plilkt mot oss selv, mot våre kamp for sannhet
og rett, da
Fort. side 4.
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
8. MAl.
4
Forts. fra side 1.
ukonstitusjonelle
tiltak
etter at Washington hadde
gitt beskjed om at den innstillet sine bebudede kJØP av
fransk krigsmateriell. I stedet for å innstille produksjonen for å avklare forrholdet, har Pleven på eget ansvar gitt ordre til at rustningsfabrikkene skal arbeide
videre. Han akter ei; finansiere
produksjonen
forelØbig
gjennom lån fra Frankrikes
Bank, til tross for at nasjonalforsamlingen
ikke
har
vedtatt tilsvarende 'bevilgning og saken ikke har
vært endelig drøftet innen
regjeringen.
Bak d~n fransk-amerikanske strid om amerikanske
kJØP står en, dyptgåe1!-de
uenighet
om
v å pen t yper.
•
VI
LandsledermØtet på Toten avgjorde det) gamle diskusj onstema:
medlemsskap eller ikke-medlemsskap i F1orbundet.
Så å si enstemmig ble
det vedtatt å ordne seg med
et fastl medlemsskap, og
alt' med det samme beslutningen falt tegnet ca. 300
a v de møtende seg.
En behØver ikke i denne forbinneIse å komme
inn på den uhyre lettelse
som medIesskapeIt innebærer for Forbundets videre utbygging og administrasj on.
At ordningen kunne gjennomføres understreker på
en demonstrativ måte årsberetningens uttalelse om
at man endelig har vunnet
bukt med forsiktigheten og
hos
tilbakelholdenheten
dem som anså det tJryggest
å holde seg selv i ba,kgrunnen, selv om. de i sine hjerter fullt ut sympatiserte
med dem som var gått aktivt inn for oppreisningen.
Gang på gang har F1orbundets sentral-ledelse i løpet
av den senere tid hatt anledning til å !konstatere at
det ufjelge spØkelse som
heter «møte- og medlemsskrekk» er manet! ned igjen
under jordens overflate.
Det har naturligvis i mange tilfeUe kunnet forntåes
at de,t har rådd en viss
«mørker-redsel». Den· behandling som «rettsståten»
hadde gitt gode og opp~
ofrende norske landsmenn,
var aven slik art at det ikke var til å forbauses over
at den kunne fØre med seg
sjokkerende
ettervirkninger.
Nå er lammelsens tid
forbi. Nå er man kommet
helt og holdent over på det
positive plan. Idag knyttelS
de mange enkelte ledd i
den kj ede som skal danne
ringen om vår egen, vår
slekts og vårt lands ære og
anseelse. I den kjeden må
det ikke være noe ledd som
svikter. Dertil er oppgaven
for stor og for alvOil'lig. Den
har bud til alle og enhver,
- ikke bare dem som direkte er rammet av etterkrigsoppgj øret, men alle dem
alle medlemmer!
under Forbundets merke.
Vær klar over at Forbundet for Sosial Oppreisning
er stiftet i full åpenhet og
ærlighe:t, at det ikke har
noen som helst pOlitiske eller fordektige hensikter,
at det ene og alene tilstreper gj ennom sann og vederheftig opplysning i legale former å arbeide for
sannheten og rettferdigheten. Ingen myndighet idettel
land kan gå til angrep på
Forbundet uten samtidig å
si at del gir en god dag i
både sannheten og, rettferdigheten. Og denslågs erklæringer vil man nok betenke seg på - selv i dagens Norge. Til overmål har
Justisdepartementetls Lovavdeaing i 1949 uttrykkelig
meddelt at det ikke kan
reises noen innvending mot
den virksomhet som Forbundet har tatt opp dermed er sakens juridiske side i orden, Forbundets
opplysningslinje er uangripelig.
Etl hensyn som man også
har hørt fØrt i marken, har
vært hensynet til «de andre», Faktisk skammet enke~tc ssjg for å vise «de andre» at man tok vare på sin
perwnlige ære. De påla seg
selv å spllle rollen som den
forkuede og undertrykte.
Idag er dette hensyn falt
bort på den enkle: måten at
det nettopp er «de andre»
som ettlerhvert har tatt til
å få en riktigere oppfatning
av forholdene, og som derfor nå fiorstår at etterkrigsoppgjøret helst burde vært
ugjort, FØlge:ig er det _
når det gj elder. de.n brede
almenhets, oppfatning _
ingen som he~s{ grunn til
å fØle noen forlegenhet
ved å opptre offentlig som
en ærlig mann. Idag har
vi mer i ryggen enn: vi kanskj e selv er på det rene med.
Forbundet er på fre(mrr..arsj . Bli med på den
marsj en. La ikke andre
gj Øre arbeidet, for deg. Gj Ør
ditt du også. Alle monner
drar. Sltå ikke t den tro at
det bare er en liten innsats
du kan gjøre
at «det
greier se\g» uten deg. Idag
har vi bruk for alle. og vi har mestl bruk for dem
som medlemmer. Det sikrer
mer enn noe Forbundet
tyngde og slagkraft.
Nettopp for å få alle med
oss har vi satt l11edlemskontingenten til· kr. 20.00 pr.
kalenderår. Det er et belØp som vel de( fleste evner
å avse uten større savn.
Kan og vil noen yte me'r,
står det selvsagt fritt for å
gj Øre det, og vi håper jo
også på at de 80m ser seg
utvei til det, vil hjelpe oss
utover
minimumskontingenten. Men nlMn betingelse er dette naturligvis ikke.
Sett ut frasY;,.1spunktlet
medlemsskap ?r et medlem
l1l3d sine 20 kroner oss like
velkomne som den som yter
det mangedobbelte.
Som en subsidiær ordning har man opprelttholdt
det som man hjttil har kalt
ellen sympati$~,rel1de oppslutning» gjennom Økonomisk støtte 'lten direkte
medlemsskap. Vi sier takk
til enhver som ,er med og
SN
På grunnlag av Lisboa-konferansens vedtak i februar hadde
den franske regjering gitt de
franske rustningsbedrifter ordrer
på fremstilling av krigsmateriell
for 137 milliarder francs -----< som
deretter skulle dekkes av USA.
Oppdragene omfattet 13 tonns
tanks, fly, kanoner, ammunisjon
og jeeps. FØrst i midten av juli
tok amerikanerne forbehold om
at de bare ville betale for bestemte lettere våpen, og den 17. juli
fikk man fra Washington beskjed
om at de franske våpen måtte
være billigere enn tilsvarende
amerikanske hvis amerikanerne
skulle betale for dem.
Franske ingeniØrer og teknikere har i mellomtiden bevist at
deres våpentyper er bedre enn
ti1warende amerikanske, og oåde
engelske og belgiske nederlandsk
fagfOlk har bekreftet franskmennenes påstand.
Det er i denne situasjon Pleven
har funnet å måtte handle på
eget ansvar. Han regner med to
muligheter. Enten vil amerikanerne begynne å betale for' våpnene allikevel - fØr eller senere,
om ikke annet så etter presidentvalget
eller de vil konsentrere seg om
Nå bli r
ei; hjelpe Vest-Tyskland med
å ruste opp,
hvilket ette·r
Plevens mening bør oppfordre Frankrike til å skaffe seg
sikkerhet bt'ide ved å forsere
sin opprustning selv og ved
å sØke kontakt med russerne
Norges undergang som
rettsstat
I vår opplysningsartikkel med
ovenstående overskrift - inntatt
i nr. 30 for 15. august s. 4 er det (ved et hendelig uheld)
falt ut setninger og ord som i
en viktig artikJkel av denne art
bØrkomm.e med for å fylle sin
hensikt:
I. Noe over halvparten ned i
1. spalte skal stå:
«De uangripelige juridiske fØIger av erobringen og suverænitetsskriftet ble:
a. FSiktisk og rettslig IkrigsopphØr - uten fredsavtale - ifØlge
enstemmig folkerett!
b. _ Landets nye suveræn opphØrte - eo ipse --'- å være .tienje» av det norske folk!
c. Befolkningen var ennog juridisk løste fra sitt bånd til det
tidligere
«suveræne»
Norge.
(Svensken Kleen om erobring).
d. Suverænitetsskiftet medførte, at den· utØvende, lovgivende
Jg bevilgende ma.'k:t ble overfØrt
';il den' nye suveræns stedfortrejer i Norge, Reichskommissar,
(med egen forvaltning).
e. Befollknången var forpliktet
;il - i henhold til frivillig ved;att lov - å yte den nye suveræn all sin støtte og bistå ham
med alle landets resurser. (Jfr.
også The Bellots\ rules vedtatt
av International Law Association
i Varsava 1928.)>>
Il. Det annet sted, hvor uhellet
har vært ute begynner med siste
linje i fØrste SlPalte - altså nederst i fØrste spalte side 4. Her
skal det hete: «Derfor ble intet
foretatt innen Norges. forvaltning
uten suverænens faste vilje og
vitende med ham
som eneste
ansvarsha vende! ! Derfor gjør
prof. Castberg oppmerksom på,
at ethvert angrep på forvaltningen blir et angrep på suverænen
selv. De norske forvaltere som
verktØY var sakeslØse og uangripelige.
Det ubrytelige lovfestede krav
>om ble stillet innen all offentlig og halvoffenitlig forvaltning
var: Samarbeide med denl nye
suveræn på lovens grunn
samt: Ro og orden i landet for
jette samarbeide». Osv.
O
Fransk orientering
'Lørdag 6. sept. 1952.
Forsvaret og den
«Gode nasj onale
holdning»
Generalinspektøren for
den
norske hær averterer f. t. etter
sersjantaspiranter. De, som idag
er 24--25 år gammel, må framlegge attest for «god» nasjonal
holdning, utstedt av lellSlffiannen,
politi eller to offentlige tjenestemenn. Om dette skriver Ester
Torp bl. a. i Morgenbladet:
«Det må antas at det norske
folk i sin alminnelighet nu er
ferdig med rettlSoppgjØ!'et og
Ønsker å hØre minst mulig om
det.
Det skulle derfor synes
overflØdig at de militære myndigheter konsekvent ripper opp
i det igjen i store offentlige
annonser. Særlig er dette uheldig overfor ungdommen idet
eventuell biterhet da blirl10ldt
vedlike også hos dem som var
barn under d!clrupasjonen.
Er det frontkjempere som
var 16-18 år i 1945 og hvis
politiske innsikt og vurderingsevne de militære myndigheter
synes å tillegge stor viktighet,
~~
__________,___
og
__ .......:,..:; .................... !..........
.r ..... ·...
.....__
~~_
omgangskrets. Vær med og
overbevis den om hva som
EXKONGENE
Hvor er de, de store og de små
Det fortelles om exkiong Faruk Habsburg tilbringer livet mest på
av Egypt, at han på et forholds- reiser mellem USA, Canada og
vis tidlig tidspunkta av sin lØpe- Frankrike. EXkong Peter av Jubane skal ha sagt: ·Om noen år goslavia bor i England og exkoilli
vil det finnes bare fem konger i Edward av England, nå hertug
verden og det er hjerter konge, av Windsor, har fast adresse i
ruter !ronge, spar konge, klØver New York.
konge og kongen av England.
Vi skal avholde oss fra å spå,
men vil heller søke å besvare
spørsmålet om hvor exkongene
flyveren og
Sydpolsfareren,
befinner seg.
som nå bor i Fjære, har skrevet
I det Egypt som Faruik nyss
en bok med titlen «Slik var det».
forlot, bor fortsatt Simon Il av
Boken er skrevet etter oppfordSachsen-Coburg-Gotiha, sønn av
ring av skipsreder Rudolf Olsen
Boris III av Bulgaria. Det var
og
går til en reki1æ .av landets
også der Emanuel Il av Italia
·
d
Ellers er det rederier, som har kjØPt den til
dte
en
sme ager.
. b'bl' tek
De vil ..... ' d
Schweitz og Portugal, som deler I ~kIPS ~. 10 ene.
n
.....e es
exkongerne mellem seg. Carol av Ikke bh å få i bokhandelen. BoRomania bor i Estoril i Portugal, ken som er ganske omfangsrilk
mens hans sønn Mikael, som: et- og rikt illustrert, er en selvbioterfuIgte ham på tron~n, holder grafi, men omfatter bare 25 år
av Trygve Grans liv. Den har
til i Schweiz, Umbertino Il, som
ved en folkeavstemning måtte derfor fått undertitlen «Frll,Jtryp
oppgi Italias trone etter bare en til flyver» og omha.ndler guttemåneds regjeringstid, er bosatt i dagene i Bergen, hans ungdom
Portugal. Der finner man også da han var landslagspiller i fotden spanske tronpretendent, her- ball, sjøgutt og deltager i Scotts
tugen av Barcelona; Don Juan, tragiske sydpolsferd og slutter
mens hans far AlfOlIllS XIII dØde med en skildring av Grans Nordi landflyktighet i Roma. Konge sjØflyvning. Det er en frisk bok
Leopold av Belgia, som riktig- som nok vil forsvare sin plass i
nok ikke, er tvunget til å opphol- skjpsbibliotekene. Det er beiklagede seg utenlands, tilbringer det lig at boken ikke vil bli å få i
meste av året i Schweiz. Over- handelen, men vi vet jo alle
hodet for Romanofferne, storher- hvorledes sundene er lukket for
tug Vladimir, som hersket i Russ~ oss som ble i landet og tok vare
på dets interesser i en vanskelig
land, bor i Spania, mens' otto av
tid.
Trygve Gran
Norsk jord
Forts. fra side 1.
medlem en tidligere NSmann, og at slike folk selvsagt ikke inntil videre må betros tillitsverv.
Når N'orges Bondeilag endog
vegrer seg ved å omgjøre slike bestemmelser, kan man
ikke anse det som alvorlig
ment at Norges Bondelag vil
gjeninnta de tidligere NS-bØnder. ForØvrig kan det vel heller ik.k.e være riktig at et forbund som Norges Bondelag
:nntar som medlemmer folk
som det selv stempler som
landsforredetr'e. '
Når «Norsk Jord» i formålsparagrafen har satt at det
nye bondeforbund sk.al tuftes
på de idee~ og det glrUnnsyn
I I
Da hertugen av Edinburgh 00-
sØkIte Helsingfors under olympiaden, la han en krans på marskaLk Mannerheims grav og en på
de finske heltegraver.
Men hva gjorde nordmennene
da den finske folkehelt dØde? De
gjorde intet og de ville heller ikke ha besØk av ham, denga,ng
han ennå levde. De stempler· see
selv. Og enda var ilkrke Norge i
krig med Finnland, noe som England var i hvert fall på pSipiret.
Men englenderne har råd til å
hedre endog en motstander, som
er tapper og som kjempet for sitt
lands frelse.
Vi nordmenn har meget å lære,
ikke minst når det gjelder internasjonal høflighet.
DE TYSKE
FRON~SOLDATER
Ilene aU!KeVe! - IS:Jr euer senere,
den kjede som skal danne
om ikke annet så etter president- ringen om vår egen, vår
valget
eller de vil konsen- slekts og vårt lands ære og
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
1Irere seg om
anse'else. I den kj eden må
det ikke være noe ledd som
li hjelpe Vest-Tyskland med
svikter. Dertil er oppgaven
å ruste opp,
hvilket ette,r
for stor og for alVIOirlig. Den
Plevens mening bør oppfordhar bud til alle og enhver,
re Frankrike til å skaffe seg
- ikke barel dem som direksikkerhet både ved å forsere
te er rammet av etterkrigssin opprustning selv og ved
oppgj
øret, men alle' dem
et søke kontakt med russerne
som mener at: «rettsstaten
_. mot en eventuell tysk fa're.
Norge» betyr annet og mer
Det er også inntruffet en an- enn det uthulte og tilraknen nokså merkelig episode i Pa- kede begrep sQm man ope'ris, som viser FranJkrikes vaklen- rerer med idag. I dette øyede holdning. Den nye marskalk blikk fylkes alle æresbevisJuin sa i en tale for en tid siden te og villedende mennesker
at Frankrike ville ta under ')verveieIse å melde seg ut av FN hvis oppfordret marskalken til å frem«visse makter» - dermed mente komme med denne oppsiktsvekhan USA blandet seg inn i kende uttalelse.
Nord-Afrikas anliggender. OffiI Paris taler man
politiske
sielt fikk han en skrape fra kretser i dag åpent om «den nye
statsminister Pinay for denne tyske fare» og spØr om det er
uttalelse, men det hevdes i Paris så at Tyskland skal bli europeiskll
at det var Pinay selv som hadde eller Europa skal bli tysk.
l1l3d sine 20 kroner Oss like
velkomne som den som yter
det mangedobbelte.
Som en subsidiær ordning har man;'oppretttholdt
det som man ll:ittil har kaltp
«(den sympatislrende oppslutning» gjenfiom økonomisl~ støtte
,lten direkte
medlemsskap. Vi sier takk
til enhver som',e1" med og
rydder veien for oss for
stein og stengsler. Ja, vi
sier båd.e takk og ære.
gripelige.
Det ubrytelige lovfestede krav
30m ble stillet innen all offentlig og halvoffenitlig forvaltning
var: Samarbeide med denl nye
suveræn på lovens grunn
samt: Ro og orden i landet for
jette samarbeide». Osv.
omgangskrets. Væ,C med og
overbevis den om hva som
nå er det mest effektive og
som lover den beste iØsning.
FrammØtet på 'Iotenstevnet var «forferdende stort»,
skreiV Oppland Arbeiderblad
dagen etter. Det var en
ufrivillig innrØmmelse. La
oss bare ytterligere sette.
oss i respekt og «forferde»
de kretser som ennå står
oss imot. La Forbundets
medlemstall bli et kanonsmell i myndighetenes ører.
Det vil de· ikke kunne
unngå å hØre.
Men
de~ som idag
ruver mer for ~s: enn noe
~lmet, det er å f~ utbygd
var medlemsfyiking, slik at
,'ku også virkelig blir en
....ampkraftig fylktng som
det står age a V.
Tegn deg der for alt i
denne dag sd'm medlem.
Send selkretariatet navn og
aaresse og angi hvilket belØp du tegner deg for som
kontingent. Virk også: i din
SN
O
i det igjen i store offentlige
annonser. Særlig er dette uheldig overfor ungdommen idet
eventuell biterhet da blir holdt
vedlike også hos dem som var
barn under dldtupasjonen.
Er det frontkjempere som
var 16-18 år i 1945 og hvis
politiske innsikt og vurderingsevne de militære myndigheter
synes å tillegge stor viktighet,
så må det kunne finnes andre
og mindre støtende måter enn
offentlige annonser å hindre
disse fra å tre inn i den norske
hær som sersjanter, i hvert fall
idag.
Annonsetekster og attestformer som ellers har overlevet seg selv bØr snarest korrigeres., idet de som nu benyttes
neppe er egnet til å fremskaffe
den respekt og tillid som det
idag mer enn noensinne må antas å være nødvendig for de
militære å få opparbeidet.»
Forbundssekretæren.
------ _... --
--~--:
--;-. ..
-'-;-.~o
.... '"
gjeninnta del tidligere NS-bØnder. ForØvrig kan det vel heller ikk.e være riktig at et forbund som Norges Bondelag
~nntar som medlemmer folk
som det selv stempler som
landsforredetre.,-'
'Når «Norsk Jord» i formålsparagrafen har satt at det
nye bondeforbund skal tuftes
på de ideell' og det glrunnsyn
som Grunnloven av 1814 gir
uttrykk for, så er det ut fra
det syn at det idag er ting
som kan ~de på at Grunnloven er helt bortglemt av
dem som styrer og steller både i det offentlige styringsverket og i engere sammenslutninger.
Det kunne nok ellers være
adskillig annet å bemerke til
HØyres Pressekontors artikkel. Vi foretrekker imidlertid
å
avvente
begivenhetens
gang.
Anders Hafskjold.
I
krig med Finnland, noe som Eng_
land var i hvert fall på papiret.
Men englendeme har råd til å
hedre endog en motstander, som.
er tapper og som kjempet for sitt
lands frelse.
Vi nordmenn har meget; å lære,
ikke minst når det gjelder internasjonal høflighet.
DE TYSKE FRON~SOLDATER
har valgt tidligere feltmarskalk
Albert Kesselring til formann for
sin sammenslutning StalheIm.
Kesselring avsoner for tiilim en
dom på livsvarig fengsel i Werl
i Westfalen. - Tror noen at disse soldater går inn 1 hæren under vestalliert ledelse uten at deres egne førere fra krigens tid
blir lØslatt?
KVIKT.
Hva for ei dame var det j(li
så deg sammen med i går?
- Min søster.
-.. Natt;søster?
I
Forts. fra side 3.
det vedtatt at vi skulle arbeide Jernskap. På møtet 9. aug. ble
Vi som var medlemmer ~v Na- vært medlem av et politisk parti, meningsfeller å slå ring om
La dere ikke skremme av motå samle inn så meget av faktisk yidere med denne sak. Det er det vedtatt å innføre
ordning sjonal Samling ble jo av det nye og det er jo de fleste av oss dømt avisen og at en hver gjør sitt stande~ Øyeblik!kelige overmakt.
materiale som det har vært over· '1ok mulig at kildene ennu strøm- med medlemskap, og - alle for- Demokrati fra tat .. stemmeretten for.
til at den i tiden framover må - Bare den sak er tapt som man
'kommelig, både av innenlandsk
og kanskje ikke minst av utenlandsk oprinnelse. Vi har nemlir;
prøvd å holde kontakt med de
land som har vært borte i noenlunde tilsvarende situasjon som
vårt eget, og fra tid til annen kan
vi notere os viktige meldinger som
kan bidra til en øket klarlegging
av den holdning som våre norske
myndigheter inntok fØr og etter
den 9. april 1940.
Som en liten prØve på utenlandsk stoff har vi til dette stevne
latt oversette og stensilere noen
hundre eksemplarer a,v en nylig
utlwmmen bok: Brev til ledere av
den frans:ke motstandsbevegelse,
Er ikke alle eksemplarer revet
bort er den å få kjøpt i forbundets bokstand. Den er skrevet av
en hØyere hjemmefrontmann i
Frankrike som har fått igjen fornuftens bruk, og den har atskillig å si til mange her hjemme i
Norge.
Nå - for å· vende tilbake til
mitt egentlige emne - så har
dere jo set i «8. mai» at Forbundet har hatt oppe tanken om å
fa bistand til å vurdere vårt innsamlede stoff gjennom n!ijtrale,
utenlandske stats- og folkerettseksperter. Vi har i den anledning
vært i kontakt med folk med internasjonalt ,kjente navn, og på
landsledelsens møte 9. april ble
ner så pass rikelig at det er foridlig å gå til en slik forfØyning
,om vi må rgne med vil bli nokså
:wstbar. Men nettopp av den
~runn bør det til gjengjeld straks
treffes de forberedelser som er
':1Ødvendige, slik at man står fer'lig rustet når man finner at tiden
er inne. Jeg vil nevne at vi i sakens anledning har sendt SOOrtinget et brev hvor vi anmoder
~tortinget å oppnevne en komite
30m sammen med oss kunne a'rbeide med saken. Vi mener det
her kan sies å være to parter og
vi mente på den måte å kunne
komme til den mest objektive
'Øsning. Den 28. juni f~kk vi svar
fra Stortingets
presidentskap
som meddelte oss at de hadde
sendt skrivelsen over til Justisdenartementet og at man ikke kunne si noe nærmere fØr departe-·
mentets uttalelse forelå. Det er
':{ianskje å frYkte at statsråd Gunjersen ikke nettopp blir overbe~eistret for å samarbeide med oss.
Men det får stå sin prøve. Vi
har i et hvertfa11 framsatt vårt
forslag åpent og ærlig for å få
den best mulige lØsningen.
lImtil nå har Forbundet vær.t
organisert uten fast medlemskap.
SpØrsmålet har vært debattert
på landslUØtene både i 1950 og
1951, men det ble da framholdt
visse betenkeligheter ved med-
r.old tl\t i betraktning tror jeg
dette er det riktige nå. For det
fØrste byr' det på mange vanskeligheter å administrere en sammenslutning der man ikllæ har
faste medlemmer å bygge på, det
I:'Ur en fastere konsistens i det
hele når man fØrst vet hvem og
hva man har å regne med.
Jeg vil håpe at den appell vi
med det fØrste må sende ut gjennom «8. mai», vil bringe oss et
stort antall medlemmer. Det er
ikke dermed meningen å stenge
ute de som av forskjellige grunner ikke synes de kan! eller vil
være medlemmer, vi Ønsker dem
apsolut som bidragsytere. Vi er
t3lkknemmelig for en hver støtte.
Men som saken nå ligger an vil
man yte oss dobbelt stØtte ved å
stå som medlem.
Det har ikke vært til å unngå
at det er blitt stillet spørsmål
om politisk aktivitet i forbindelse
med Forbundet.
I Forbundets lover § 1 heter det
klart og trdelig at Forbundet
skal være UPOlitisk, og dermed er
i grunnen alt sagt om den ting.
Forbundets oppgave er gjennom
opplysning å fjerne landssvik8templet vi har fått.
Men dette hindrer selvsagt ikke oss som står tilsluttet Forbundet å ha vår politiske oppfatning og mening.
I
i 1945, og ble også med det fra-
tatt ansvaret for h~ som skjedde
i den tiden. Nå er~det mange av
oss som har fåt~; tilbake stemmeretteIll men de ga oss intet
parti vi kiunne stebune med.
.
Det er jo et brennende
ønske
vi har og som ~verskygger alt
annet og det er at det som skjed\, eter
t
d e f Ør og under og
okkupasjonenJ skal tas opp til nØktern
granskning av menn som li:kke
er innhabile. Et parti som ville
gå inn for det ville sikkert få alle våre stemmer.
Vi hadde ventet at Stortinget
ville gått inn på' en realitetsde,
batt om grunnnrinsippe!tlJe
for
,
landssvik da det Skulle ta saken
opp i januar. Men det. v~tet det
s~g ,vel for, - ~t VI fikk hØre
Vil Jeg nærmest betegne som svaela. Det ble framhevet av mange
Tingmenn at landssvik er en stygg
forbrytelse som . burde straffes
strengt. - Ja visst er landssvik
en stygg forbrytelse, - etter vår
mening er det en så stygg forbrytelse at den straffes bare på
en måte, og den kan i hvert fall
ikke betales med en bot på noen
100 eller noen 1000 kr.
Men det vi iklke fikk hØre under
debatten var, ihva det var som
var landssvik. Det kan i etthvert
fall ikke være landssvik å ha
Forbundet skal ikikJe danne noe
politisk parti, og jeg tror heller
ikke at det er riktig at vi som er
rammet av oppgjøret er med på
det i dag, Det ville sikkert bli
kalt «ny-nastistiSkl parti», og det
ville vel ikke forundre oss om
dagens makthavere i et slikt tilfelle ville arrestere lederne.
Men blir det et parti som tør
gå inn for en nØktern gransking
av etterkrigsoppgjøret og grunlaget for det, ~ helst et parti
som holder på grunnideene i vår
grunnlov av 1814. Ett slikt parti
ville vi selvsagt støtte med våre
stemmer.
,Forbundets viktigste Irontaktmiddel innad har vært avisen
<,8. mai». Det er den eneste avis
oom beredvillig har stillet spalteplass til Forbundets rådighet. ~
Aktuelle try:kningsvanskeligheter
og ønsket om å kunne bringe
avisens redaksjon nærmere sentrum har fØrt til at man i lØpet
av sommeren har truffet forberedelser til at avisen allerede inneværende hØst blir overfØrt til
Oslo såvel hva redaksJ'on som
trykking angår. Vi har det håp
at denne overflytting vil innebære både redaksjonelle og tekniske
muligheter for avisen. «8. mai»
er i dag av den aller største betYdning for Forbundets virksomhet og jeg vil henstille til alle
I
få best mulige eksistens-betingc!ser.
FØr jeg slutter vil jeg gjerne
ha sagt at vi som er hen~t til
å tilbringe resten av livet i dette
sam.funn - vi må arbeide for il
få samfunnet slik at vi kan trives i det. Vi må al'lbeide for at
samfunnet igjen tuftes på Grunlovens ideer fra 1814, - og at
vi igjen :I:1ål" et rettsslWlfunn som
skaffer den enkelte tro og tillit
ikke bare på dagen men også på
framtiden.
Jeg vil bare få lov til å slutte
med en appell til dere alle:
Vær klar over at et sterkt og
arbeidsdyiktig Forbund for Sosial
Oppreisning betyr at omverdenen
fØr eller senere' må erkjenne vår
påstand om at vi-·aldri et Øyeblikk
har sveket vårt land.
Vær' klar over at bare derigjennom har vi sjangsen for å
knnne renvaske oss for det skamlø5e landssvikstempel og nå fram
tll rettslig, Ølronomisk og-sosial
oppreisning.
Unlat derfor ikke noen anledning til å spre oppJy,sIling om
Forbundet og dets virksomhet.
- Støtt opp om Forbundets opplYsningsvirksomhet, - Øk dets
slagkraft, - gi det de Økonomiske vilkår det må ha for å kunne
gjøre innsatsen der den virker
mEst efektivt.
~fir
oPP.
La så denne sam.~enkcmsten
::.cr på Toten blf en oppm.untring
for sentralledelsen. Og jeg håper
at de inntrykk dage'l vil gi dere
hri!l~er med seg en øke~ tro og
tillit
til at Vi'.
er pa' rett. "Cl·.
'
•
Det kan være sant n~1"
at tl'\Ml
dUI arbeider for oss, -- men noe
bpr vi nOik skyve på, __ O",
he1Qt
t
..,
'Y'å vi væ·re med å styrE, det så
fl ~ c tar den riktige 'reien.
Vi har en historisk mis~O!.l i dag
y i &om sokner til F,rbul!tlct. og
dE-Tl misjon har vi ikke lov til
å ~vikte. Da svikter vi sannhetcn
e.g H'tferdigheten, _ Det er ba.re
gjennom 5anhet og rettferdighet
v· kan ha muligheter for å kur:ne
vinne over de makter som en',3.
ttår oss t, mo.. Får vt ført denne
kampen lykkelig til ende, _ fØrst
da får vi oppfyldt dl.' pliktel' vi
1\,11' satt mot oss sel'!, mot de
kur-mende slekter o'S mot vål'
nor,:;ke historie.
Jeg \il slutte med noen ord av
Biørl'stjerne BjØlT.sotJ:
.
«Vær glad når faren veier,
hver evne som du eier
,TO større sak,
Q.~ss tyngre tak,
og desto større seier.