HOVEDFUNN
Organisasjonslandskap i endring
Daniel Arnesen og Karl Henrik Sivesind
• Hvordan har sammensetningen av det frivillige organisasjonslandskapet
endret seg i Norge gjennom de siste tretti årene?
• Hvor stort omfang har betalt og frivillig arbeid i ulike deler av
frivillighetsfeltet?
• Hvor kommer organisasjonenes inntekter fra?
• Har organisasjonenes kontakt med offentlige myndigheter endret seg?
Last ned hele rapporten på www.sivilsamfunn.no
Arnesen, D. og Sivesind, K.H (2015). Organisasjonslandskap i endring. Rapport 5/2015. Bergen/Oslo: Senter for
forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Senter for forskning på
sivilsamfunn og frivillig sektor
c/o ISF
Munthes gate 31
Pb. 3233 Elisenberg
0208 Oslo
www.sivilsamfunn.no
[email protected]
Følg oss på Twitter (@sivilsamfunn)
Følg oss på Facebook
«Det har vært en
ubrutt økning i
idrettsorganiseringen
de siste tiårene»
«Vi ser en endring
fra en hierarkisk
«folkebevegelsesstruktur», i retning
av et mer todelt
organisasjonssamfunn,
der det nasjonale
og det lokale
organisasjonslivet blir
mer frakoblet»
Omfang og sammensetning
•
Organisasjonstettheten i Norge er svært høy sett i et internasjonalt
perspektiv. Det finnes over 100 000 frivillige organisasjoner på tvers av
det lokale, regionale og nasjonale organisasjonsnivået.1
•
Det har vært en nedgang i antall lokallag fra 1980 til 2013, mens det har
vært en økning av organisasjoner på nasjonalt nivå. Mulige forklaringer
på dette er at vi i dag har bedre organisasjonsregistre, samt at medier og
internett gjør det enklere å drive aktivitet med et bredt nedslagsfelt.
•
Nesten halvparten av alle foreninger befinner seg på kultur- og
fritidsfeltet. Av disse er det bare idrettsorganisasjoner det har blitt flere
av. Bolig- og økonomifeltet har opplevd en vekst som følge av en økning i
antall nærmiljøforeninger, mens de mer tradisjonelle organisasjonstypene
innenfor velferdsfeltet, samfunnsrettede organisasjoner, arbeidsliv og tro
og livssyn, har hatt en tilbakegang. Innen kategorien samfunnsrettede går
miljøvern og internasjonale organisasjoner fram, men de utgjør en liten
andel av organisasjonene.
Figur 1. Andel frivillige organisasjoner fordelt på organisasjonsfelter, 1980-2013.
Kilde: Lokallagsundersøkelsen 2009. Hordalandsundersøkelsene. Undersøkelser av nasjonale
organisasjoner.
Om undersøkelsene
•
Antallet organisasjonsmedlemmer har samlet sett gått ned de siste
tretti årene. Endringene følger samme hovedmønster som for antall
organisasjoner, med økning bare i idrett, nærmiljø og internasjonale og
miljø. Det har imidlertid vært en kraftigere nedgang i antall medlemmer
enn i antall organisasjoner.
•
Mens hver innbygger i 1980 var medlem av 3,1 organisasjoner, er antall
medlemstall pr. innbygger redusert til 2,1 i 2013. Dette reflekterer at
både organisasjonsstrukturene og relasjonene mellom organisasjoner
og deltakere har endret seg over tid. Noen organisasjoner har blitt mer
fokusert på tjenesteproduksjon, mens for andre har frivillige blitt viktigere
enn medlemmer.
Analysene i rapporten er basert
på tre hoveddatakilder:
Undersøkelser av nasjonale
organisasjoner
Gjennomført av universitetene
i Oslo og Tromsø i 1983 og
1992, og Senter for forskning på
sivilsamfunn for frivillig sektor i
2013.
Lokallagsundersøkelsen
Undersøkelse av lokale og
regionale lag og foreninger
i et representativt utvalg
av kommuner gjennomført
ved Senter for forskning på
sivilsamfunn og frivillig sektor i
2009.
Hordalandundersøkelsene
Undersøkelse av lokale og
regionale lag og foreninger
gjennomført ved Senter for
forskning i ledelse, organisasjon
og styring (LOS-senteret) i
Bergen i perioden 1980 til 1999.
Fra hierarki til nettverk?
•
Stadig færre lokale lag er tilsluttet en organisasjon på regionalt og
nasjonalt nivå. Dette vises også ved at andelen nasjonale organisasjoner
med lokale og regionale lag går tilbake fra 55 til 30 prosent fra 1983 til
2013. Dette bekrefter en endring fra en hierarkisk «folkebevegelsesstruktur», i retning av et mer todelt organisasjonssamfunn, der det
nasjonale og det lokale organisasjonslivet blir mer frakoblet.
•
De nasjonale og lokale organisasjonene har et noe ulikt aktivitetsmønster.
Mens de nasjonale organisasjonene i stor grad retter sin virksomhet mot
det bredere samfunnet, retter de lokale foreningene sin aktivitet mot egne
medlemmer.
100 %
10
90 %
9
80 %
8
70 %
7
60 %
6
50 %
5
40 %
4
30 %
3
20 %
2
10 %
1
0%
0
Lokallag og foreninger
Nasjonale organisasjoner
Frekvens lokallag og foreninger
Frekvens nasjonale organisasjoner
Estimert antall arrangementer
Andel som har arrangert aktiviteten
Figur 2. Andel lokallag og foreninger og nasjonale organisasjoner som
har arrangert aktiviteter og estimert antall ganger i året.
«Mens de nasjonale
organisasjonene i
stor grad retter sin
virksomhet mot det
bredere samfunnet,
retter de lokale
foreningene sin
aktivitet mot egne
medlemmer»
Kilde: Lokallagsundersøkelsen 2009. Undersøkelse blant nasjonale organisasjoner 2013.
•
Organisasjonene benytter internett og sosiale medier til å informere
snarere enn å involvere medlemmer, frivillige og andre. På denne
måten fungerer den nye kommunikasjonsteknologien mer som et
supplement enn et alternativ til tradisjonelle koordineringsmekanismer og
deltagelsesformer. Dette betyr at internett og sosiale medier fremdeles
nyttiggjøres først og fremst av ressurssterke organisasjoner.
Betalt og frivillig arbeid
•
Omfanget av frivillig arbeid anslås til 142 300 fulltidsårsverk i 2014, mot
114 900 i 2009 og 115 300 i 1998. Foruten en generell befolkningsvekst,
kan økningen ses i sammenheng med at de som utfører mest frivillig
arbeid både blir flere og bidrar mer. Dessuten inkluderes frivillig arbeid for
Den norske kirke fra 2014, fordi den blir mer uavhengig av staten.
•
Omfanget av nettbasert frivillig arbeid er tredoblet fra 2 400 årsverk i
2009 til 7 400 i 2014.
•
Den betalte sysselsettingen i frivillig sektor har økt, særlig på
velferdsfeltet og i internasjonale organisasjoner.
•
Kultur- og fritidsfeltet har den største andelen av alt arbeid i frivillig
sektor, og det er åtte ganger så mye frivillig arbeid som betalt arbeid. Det
frivillige arbeidet er også viktigste ressurs innen samfunnsrettede, bolig
og økonomi og tro og livssyn. Det omvendte er tilfellet på velferdsfeltet,
hvor omfanget av det betalte arbeidet er nesten dobbelt så stort som
det frivillige arbeidet selv om datamaterialet ikke inkluderer ideelle
velferdsleverandører.
Figur 3. Betalt og frivillig arbeid som andeler av alt arbeid i frivillig sektor.
Prosent.
4
Kultur og fritid
20
Velferd
Samfunnsrettede
2
3
Religion livssyn
0
Frivillig arbeid
12
9
5
10
20
Noter
Dette inkluderer også
organisasjonstyper som
ikke er med i utvalget til
lokallagsundersøkelsene som
ideelle velferdsleverandører og
borettslag.
1
Om ideelle velferdsleverandører
hadde vært inkludert, ville
andelen av de offentlige
overføringene vært noe høyere
i velferdskategorien og totalt.
Anslag viser at det likevel er en
nedgang i offentlige overføringer
totalt sammenlignet med 2004
og 1998.
2
8
5
Bolig og økonomi
Betalt arbeid
33
«Den betalte
sysselsettingen
i frivillig sektor
har økt, særlig på
velferdsfeltet og
i internasjonale
organisasjoner»
30
40
Kilde: Lokallagsundersøkelsen 2009. Undersøkelse blant nasjonale organisasjoner 2013.
Frivillig innsats 2014.
Organisasjonenes økonomi
•
Frivillig sektors økonomiske aktivitet øker, men ikke mer enn den norske
økonomien. Velferdsfeltet har desidert størst økonomisk omfang målt i
driftskostnader (selv om ideelle velferdsleverandører ikke er inkludert i
datamaterialet), etterfulgt av arbeidslivsorganisasjonene, kultur- og fritidsfeltet og
samfunnsrettede organisasjoner.
•
Det er relativt små endringer i fordelingen av driftskostnader mellom
organisasjonskategorier. Kultur og fritid, utenom idretten, går tilbake, mens
samfunnsrettede organisasjoner går fram.
•
Omtrent to tredjedeler av inntektene i frivillig sektor er egengenererte, mens en
fjerdedel er offentlige tilskudd og gaver.2 Gaver og innsamlinger utgjør 6 prosent
og sponsing og reklame står for 4 prosent av inntektene.
•
Andelen egengenererte inntekter, gaver og sponsing øker, mens overføringer fra
det offentlige går ned i 2013 sammenlignet med 2004 og 1998.
Figur 4. Inntektsfordelingen i frivillig sektor.
Kultur
21
43
Samfunn
Økonomi
28
35
Velferd
7
0%
Off. tilskudd
11
25
14
40 %
Gaver og sponsing
8
44
19
15
20 %
25
44
34
23
12
67
23
3
Religion
Totalt
38
23
18
21
60 %
Salg og delt. avgifter
80 %
100 %
Medlemskontingent
Kilde: Lokallagsundersøkelsen 2009. Undersøkelse blant nasjonale organisasjoner 2013.
«Andelen
egengenererte
inntekter, gaver og
sponsing øker, mens
overføringer fra det
offentlige går ned».
«Endringene
i de frivillige
organisasjonenes
deltakelse i statlig
nedsatte råd, styrer
og utvalg indikerer
at de korporative
strukturene gikk
tilbake allerede tidlig
på 1990-tallet»
Offentlig myndighetskontakt
•
Det har vært en betydelig nedgang i andelen organisasjoner som deltar i statlige
råd, styrer og utvalget på alle organisasjonsfelter, noe som gjenspeiler at de
tradisjonelle korporative strukturenes utstrekning har gått tilbake.
•
Andelen nasjonale organisasjoner som har regelmessig kontakt med offentlige
myndigheter går noe tilbake fra 1983 til 2013. De organisasjonene som har slik
kontakt tar i større grad kontakt med Stortinget og departementene enn før.
•
Organisasjonene arbeider ikke nødvendigvis mindre med politisk rettet
arbeid, men benytter seg i større grad enn tidligere av et bredere spekter av
strategier for å øve politisk innflytelse. Man har gått fra å vektlegge tradisjonell
lobbyvirksomhet via saksrettede aksjoner til internett og sosiale medier.
Sentrale referanser
Folkestad, B., Christensen, D.A., Strømsnes, K. og Selle, P. (2015). Frivillig
innsats i Noreg 1998-2014. Rapport 4/2015. Bergen/Oslo: Senter for
forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Sivesind, K.H. (2007). Frivillig sektor i Norge 1997-2004. Frivillig arbeid,
medlemskap, sysselsetting og økonomi. Rapport 10/2007. Oslo:
Institutt for samfunnsforskning.
Sivesind, K. H., Lorentzen, H., Selle, P. & Wollebæk, D. (2002). The Voluntary
Sector in Norway – Composition, Changes, and Causes. Report nr.
2002:2. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra http://www.
socialresearch.no/Publications/Reports/2002/2002-002
Sivesind, K. H., Lorentzen, H., Selle, P., Wollebæk, D., Sokolowski, S. W. &
Salamon, L. M. (2004). Norway. I L. M. Salamon, S. W. Sokolowski
& Associates (red.), Global civil society: Dimensions of the nonprofit
sector, Volume II (s. 261-275). Bloomfield, CT: Kumarian Press.
Rapporten er finansiert av
Kulturdepartementet gjennom
prosjektet «Senter for forskning
på sivilsamfunn og frivillig sektor».
Senteret er et samarbeidsprosjekt
mellom Uni Research
Rokkansenteret og Institutt for
samfunnsforskning