HOVEDFUNN Organisasjonslandskap i endring Daniel Arnesen og Karl Henrik Sivesind • Hvordan har sammensetningen av det frivillige organisasjonslandskapet endret seg i Norge gjennom de siste tretti årene? • Hvor stort omfang har betalt og frivillig arbeid i ulike deler av frivillighetsfeltet? • Hvor kommer organisasjonenes inntekter fra? • Har organisasjonenes kontakt med offentlige myndigheter endret seg? Last ned hele rapporten på www.sivilsamfunn.no Arnesen, D. og Sivesind, K.H (2015). Organisasjonslandskap i endring. Rapport 5/2015. Bergen/Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor c/o ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.sivilsamfunn.no [email protected] Følg oss på Twitter (@sivilsamfunn) Følg oss på Facebook «Det har vært en ubrutt økning i idrettsorganiseringen de siste tiårene» «Vi ser en endring fra en hierarkisk «folkebevegelsesstruktur», i retning av et mer todelt organisasjonssamfunn, der det nasjonale og det lokale organisasjonslivet blir mer frakoblet» Omfang og sammensetning • Organisasjonstettheten i Norge er svært høy sett i et internasjonalt perspektiv. Det finnes over 100 000 frivillige organisasjoner på tvers av det lokale, regionale og nasjonale organisasjonsnivået.1 • Det har vært en nedgang i antall lokallag fra 1980 til 2013, mens det har vært en økning av organisasjoner på nasjonalt nivå. Mulige forklaringer på dette er at vi i dag har bedre organisasjonsregistre, samt at medier og internett gjør det enklere å drive aktivitet med et bredt nedslagsfelt. • Nesten halvparten av alle foreninger befinner seg på kultur- og fritidsfeltet. Av disse er det bare idrettsorganisasjoner det har blitt flere av. Bolig- og økonomifeltet har opplevd en vekst som følge av en økning i antall nærmiljøforeninger, mens de mer tradisjonelle organisasjonstypene innenfor velferdsfeltet, samfunnsrettede organisasjoner, arbeidsliv og tro og livssyn, har hatt en tilbakegang. Innen kategorien samfunnsrettede går miljøvern og internasjonale organisasjoner fram, men de utgjør en liten andel av organisasjonene. Figur 1. Andel frivillige organisasjoner fordelt på organisasjonsfelter, 1980-2013. Kilde: Lokallagsundersøkelsen 2009. Hordalandsundersøkelsene. Undersøkelser av nasjonale organisasjoner. Om undersøkelsene • Antallet organisasjonsmedlemmer har samlet sett gått ned de siste tretti årene. Endringene følger samme hovedmønster som for antall organisasjoner, med økning bare i idrett, nærmiljø og internasjonale og miljø. Det har imidlertid vært en kraftigere nedgang i antall medlemmer enn i antall organisasjoner. • Mens hver innbygger i 1980 var medlem av 3,1 organisasjoner, er antall medlemstall pr. innbygger redusert til 2,1 i 2013. Dette reflekterer at både organisasjonsstrukturene og relasjonene mellom organisasjoner og deltakere har endret seg over tid. Noen organisasjoner har blitt mer fokusert på tjenesteproduksjon, mens for andre har frivillige blitt viktigere enn medlemmer. Analysene i rapporten er basert på tre hoveddatakilder: Undersøkelser av nasjonale organisasjoner Gjennomført av universitetene i Oslo og Tromsø i 1983 og 1992, og Senter for forskning på sivilsamfunn for frivillig sektor i 2013. Lokallagsundersøkelsen Undersøkelse av lokale og regionale lag og foreninger i et representativt utvalg av kommuner gjennomført ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor i 2009. Hordalandundersøkelsene Undersøkelse av lokale og regionale lag og foreninger gjennomført ved Senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring (LOS-senteret) i Bergen i perioden 1980 til 1999. Fra hierarki til nettverk? • Stadig færre lokale lag er tilsluttet en organisasjon på regionalt og nasjonalt nivå. Dette vises også ved at andelen nasjonale organisasjoner med lokale og regionale lag går tilbake fra 55 til 30 prosent fra 1983 til 2013. Dette bekrefter en endring fra en hierarkisk «folkebevegelsesstruktur», i retning av et mer todelt organisasjonssamfunn, der det nasjonale og det lokale organisasjonslivet blir mer frakoblet. • De nasjonale og lokale organisasjonene har et noe ulikt aktivitetsmønster. Mens de nasjonale organisasjonene i stor grad retter sin virksomhet mot det bredere samfunnet, retter de lokale foreningene sin aktivitet mot egne medlemmer. 100 % 10 90 % 9 80 % 8 70 % 7 60 % 6 50 % 5 40 % 4 30 % 3 20 % 2 10 % 1 0% 0 Lokallag og foreninger Nasjonale organisasjoner Frekvens lokallag og foreninger Frekvens nasjonale organisasjoner Estimert antall arrangementer Andel som har arrangert aktiviteten Figur 2. Andel lokallag og foreninger og nasjonale organisasjoner som har arrangert aktiviteter og estimert antall ganger i året. «Mens de nasjonale organisasjonene i stor grad retter sin virksomhet mot det bredere samfunnet, retter de lokale foreningene sin aktivitet mot egne medlemmer» Kilde: Lokallagsundersøkelsen 2009. Undersøkelse blant nasjonale organisasjoner 2013. • Organisasjonene benytter internett og sosiale medier til å informere snarere enn å involvere medlemmer, frivillige og andre. På denne måten fungerer den nye kommunikasjonsteknologien mer som et supplement enn et alternativ til tradisjonelle koordineringsmekanismer og deltagelsesformer. Dette betyr at internett og sosiale medier fremdeles nyttiggjøres først og fremst av ressurssterke organisasjoner. Betalt og frivillig arbeid • Omfanget av frivillig arbeid anslås til 142 300 fulltidsårsverk i 2014, mot 114 900 i 2009 og 115 300 i 1998. Foruten en generell befolkningsvekst, kan økningen ses i sammenheng med at de som utfører mest frivillig arbeid både blir flere og bidrar mer. Dessuten inkluderes frivillig arbeid for Den norske kirke fra 2014, fordi den blir mer uavhengig av staten. • Omfanget av nettbasert frivillig arbeid er tredoblet fra 2 400 årsverk i 2009 til 7 400 i 2014. • Den betalte sysselsettingen i frivillig sektor har økt, særlig på velferdsfeltet og i internasjonale organisasjoner. • Kultur- og fritidsfeltet har den største andelen av alt arbeid i frivillig sektor, og det er åtte ganger så mye frivillig arbeid som betalt arbeid. Det frivillige arbeidet er også viktigste ressurs innen samfunnsrettede, bolig og økonomi og tro og livssyn. Det omvendte er tilfellet på velferdsfeltet, hvor omfanget av det betalte arbeidet er nesten dobbelt så stort som det frivillige arbeidet selv om datamaterialet ikke inkluderer ideelle velferdsleverandører. Figur 3. Betalt og frivillig arbeid som andeler av alt arbeid i frivillig sektor. Prosent. 4 Kultur og fritid 20 Velferd Samfunnsrettede 2 3 Religion livssyn 0 Frivillig arbeid 12 9 5 10 20 Noter Dette inkluderer også organisasjonstyper som ikke er med i utvalget til lokallagsundersøkelsene som ideelle velferdsleverandører og borettslag. 1 Om ideelle velferdsleverandører hadde vært inkludert, ville andelen av de offentlige overføringene vært noe høyere i velferdskategorien og totalt. Anslag viser at det likevel er en nedgang i offentlige overføringer totalt sammenlignet med 2004 og 1998. 2 8 5 Bolig og økonomi Betalt arbeid 33 «Den betalte sysselsettingen i frivillig sektor har økt, særlig på velferdsfeltet og i internasjonale organisasjoner» 30 40 Kilde: Lokallagsundersøkelsen 2009. Undersøkelse blant nasjonale organisasjoner 2013. Frivillig innsats 2014. Organisasjonenes økonomi • Frivillig sektors økonomiske aktivitet øker, men ikke mer enn den norske økonomien. Velferdsfeltet har desidert størst økonomisk omfang målt i driftskostnader (selv om ideelle velferdsleverandører ikke er inkludert i datamaterialet), etterfulgt av arbeidslivsorganisasjonene, kultur- og fritidsfeltet og samfunnsrettede organisasjoner. • Det er relativt små endringer i fordelingen av driftskostnader mellom organisasjonskategorier. Kultur og fritid, utenom idretten, går tilbake, mens samfunnsrettede organisasjoner går fram. • Omtrent to tredjedeler av inntektene i frivillig sektor er egengenererte, mens en fjerdedel er offentlige tilskudd og gaver.2 Gaver og innsamlinger utgjør 6 prosent og sponsing og reklame står for 4 prosent av inntektene. • Andelen egengenererte inntekter, gaver og sponsing øker, mens overføringer fra det offentlige går ned i 2013 sammenlignet med 2004 og 1998. Figur 4. Inntektsfordelingen i frivillig sektor. Kultur 21 43 Samfunn Økonomi 28 35 Velferd 7 0% Off. tilskudd 11 25 14 40 % Gaver og sponsing 8 44 19 15 20 % 25 44 34 23 12 67 23 3 Religion Totalt 38 23 18 21 60 % Salg og delt. avgifter 80 % 100 % Medlemskontingent Kilde: Lokallagsundersøkelsen 2009. Undersøkelse blant nasjonale organisasjoner 2013. «Andelen egengenererte inntekter, gaver og sponsing øker, mens overføringer fra det offentlige går ned». «Endringene i de frivillige organisasjonenes deltakelse i statlig nedsatte råd, styrer og utvalg indikerer at de korporative strukturene gikk tilbake allerede tidlig på 1990-tallet» Offentlig myndighetskontakt • Det har vært en betydelig nedgang i andelen organisasjoner som deltar i statlige råd, styrer og utvalget på alle organisasjonsfelter, noe som gjenspeiler at de tradisjonelle korporative strukturenes utstrekning har gått tilbake. • Andelen nasjonale organisasjoner som har regelmessig kontakt med offentlige myndigheter går noe tilbake fra 1983 til 2013. De organisasjonene som har slik kontakt tar i større grad kontakt med Stortinget og departementene enn før. • Organisasjonene arbeider ikke nødvendigvis mindre med politisk rettet arbeid, men benytter seg i større grad enn tidligere av et bredere spekter av strategier for å øve politisk innflytelse. Man har gått fra å vektlegge tradisjonell lobbyvirksomhet via saksrettede aksjoner til internett og sosiale medier. Sentrale referanser Folkestad, B., Christensen, D.A., Strømsnes, K. og Selle, P. (2015). Frivillig innsats i Noreg 1998-2014. Rapport 4/2015. Bergen/Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Sivesind, K.H. (2007). Frivillig sektor i Norge 1997-2004. Frivillig arbeid, medlemskap, sysselsetting og økonomi. Rapport 10/2007. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Sivesind, K. H., Lorentzen, H., Selle, P. & Wollebæk, D. (2002). The Voluntary Sector in Norway – Composition, Changes, and Causes. Report nr. 2002:2. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Hentet fra http://www. socialresearch.no/Publications/Reports/2002/2002-002 Sivesind, K. H., Lorentzen, H., Selle, P., Wollebæk, D., Sokolowski, S. W. & Salamon, L. M. (2004). Norway. I L. M. Salamon, S. W. Sokolowski & Associates (red.), Global civil society: Dimensions of the nonprofit sector, Volume II (s. 261-275). Bloomfield, CT: Kumarian Press. Rapporten er finansiert av Kulturdepartementet gjennom prosjektet «Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor». Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom Uni Research Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning
© Copyright 2024