1. No category

Basiskompetanse i
Posten og Bring
Endelig rapport om effekter av opplæring
i grunnleggende ferdigheter
Basiskompetanse i Posten og Bring – Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter
Forfattere: Ørjan Lande Hansen, Kathrine Lønvik og Magnus Fodstad Larsen
© Vox 2015
ISBN: 978-82-7724-215-6
Design/produksjon: Vox
Foto: Bård Gudim
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Innhold
Sammendrag.....................................................................................................................................................................................................4
1
Innledning............................................................................................................................................................................................5
2
Metode og datagrunnlag...........................................................................................................................................................7
2.1 Metodetriangulering...........................................................................................................................................................................7
2.2 Kvantitative data..................................................................................................................................................................................7
2.3 Kvalitative data.....................................................................................................................................................................................8
2.4 Fremgangsmåte for effektmålingen.............................................................................................................................................8
2.5 Metodiske utfordringer .....................................................................................................................................................................9
3
Om effektmåling........................................................................................................................................................................... 10
3.1 Effektbegrep.........................................................................................................................................................................................10
3.2 Om effektmåling.................................................................................................................................................................................10
3.3 Rekruttering og Posten som studieobjekt................................................................................................................................. 11
4
Hvem er kursdeltakerne?....................................................................................................................................................... 12
5
Motivasjon for deltakelse...................................................................................................................................................... 14
5.1 Kursmotivasjon................................................................................................................................................................................... 14
5.2 Ønsket læring...................................................................................................................................................................................... 15
6
Effekter: Grunnleggende ferdigheter............................................................................................................................. 16
6.1 Korttidseffekter ..................................................................................................................................................................................16
6.2 Opplæringen i grunnleggende ferdigheter............................................................................................................................... 18
6.3 Langtidseffekter.................................................................................................................................................................................19
6.4 Selvtillit................................................................................................................................................................................................. 24
6.5 Endringer fra kursstart til kursslutt og ett år etter kurs....................................................................................................... 25
7
Arbeidsrelaterte effekter...................................................................................................................................................... 26
7.1 Arbeidsrelaterte effekter................................................................................................................................................................26
7.2 Øvrige arbeidsrelaterte effekter?................................................................................................................................................ 27
8
Effekter utenfor jobb.................................................................................................................................................................30
9
Konklusjon........................................................................................................................................................................................32
Referanser........................................................................................................................................................................................................33
Appendiks..........................................................................................................................................................................................................33
3
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Sammendrag
Dette er den tredje og siste rapporten fra prosjektet «Basiskompetanse i Posten og Bring».
De to foregående rapportene omhandlet korttidseffektene av kursene. Denne rapporten
presenterer også langtidseffekter, målt ett år etter endt kurs.
Undersøkelsen har tatt for seg to hovedspørsmål:
- I hvilken grad har kurset bidratt til bedring av grunnleggende ferdigheter?
- I hvilken grad har kursopplæringen relevans for de daglige arbeidsoppgavene og for fritiden?
Hovedfunn i rapporten er:
•De viktigste motivasjonsfaktorene for å delta var å bedre sin allmennkunnskap, etterfulgt
av ønsket om forenkling av hverdagen, både på jobb og privat
•Mange av effektene finner sted både på kort og lang sikt
•Deltakerne vurderer seg som bedre i samtlige grunnleggende ferdigheter ved kursslutt.
Samme tendens gjelder ett år etter kurs
•Også bruken av grunnleggende ferdigheter øker, både på kort og lang sikt. Selvtilliten til
deltakerne fortsetter også å være større ett år etter kurset
•Arbeidsrelaterte effekter er knyttet til økt jobbdyktighet, jobbengasjement og bedre
kommunikasjon med kolleger
•Det er ingen endring hva gjelder arbeidsrelaterte handlinger som å ta fagbrev, påta seg
nye arbeidsoppgaver, ønske å lære noe nytt eller delta på flere kurs
•Rapporterte endringer knyttet til privatlivet er blant annet at deltakerne oppgir økt
samfunnsinteresse, og bruker mer tid på hobbyer og på trening
4
1
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Innledning
I 2009 inngikk Posten Norge AS (heretter kalt Posten) og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, en avtale om kurs i grunnleggende ferdigheter, kalt Basiskompetanse i Posten og
Bring. Kursene var en del av programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (heretter kalt BKA)1.
Kursene, som rettet seg mot ansatte i Posten, var av 100 timers varighet fordelt på lesing og
skriving ved bruk av data, samt matematikk. De ble gjennomført i perioden høsten 2010 til
og med høsten 20122 i de største byene og tettstedene i landet.
I prosjektperioden har Vox bidratt økonomisk gjennom BKA-programmet og faglig gjennom
utvikling av læremidler. Selve opplæringen var det kursholdere fra Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) som stod for. Fagkombinasjonen varierte noe fra klasse til klasse, og undervisningen foregikk i all hovedsak på dagtid. Posten dekket 40 prosent av kurstimene som
arbeidstid, mens deltakerne dekket 60 prosent. Mange jobbet ekstra for å dekke inn disse
timene, og lederne ble oppfordret til å vise fleksibilitet for å muliggjøre gjennomføring.
I tillegg til økonomiske og faglige bidrag har Vox også foretatt en effektstudie av kursene
som denne rapporten bygger på. I samarbeidsavtalen med Posten står det blant annet at:
«Vox skal også innhente data, produsere statistikk og dokumentere effekter av prosjektet».
Vi har prioritert å se på deltakerutbytte, både jobbmessig og privat. For å få kjennskap til
dette, har det blitt gjennomført en omfattende datainnsamling med spørreundersøkelser,
dybdeintervjuer og fokusgrupper.
Dette er den siste og endelige rapporten fra prosjektet. Tidligere har det blitt publisert to
delrapporter, Basiskompetanse i Posten og Bring del 1 og 2 (publisert 2011 og 2013), som
fokuserer på korttidseffekter av opplæringen. I denne rapporten ser vi i tillegg på langtidseffekter, hvordan det har gått ett år etter at kursene var ferdige.
1 http://www.vox.no/Basiskompetanse-i-arbeidslivet-BKA/hva-er-bka/
2 Prosjektet ble endelig avsluttet i 2013. Kurs som ble avholdt det siste året, hadde imidlertid en annen organisering og lar seg derfor ikke sammenligne med de
foregående kursene.
5
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Rapporten besvarer to hovedspørsmål:
•I hvilken grad har kurset bidratt til bedring av grunnleggende ferdigheter?
•I hvilken grad har kursopplæringen relevans for de daglige arbeidsoppgavene og for
fritiden?
I tillegg vil rapporten se nærmere på hvem som deltar, og hva som motiverer dem til å melde
seg på kurset.
6
2
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Metode og datagrunnlag
Det krever et godt datagrunnlag å dokumentere effekter av kurs. Analysen bygger på både
kvantitative og kvalitative metoder. Totalt ble det gjennomført 30 kurs, spredt geografisk fra
Trondheim i nord til Kristiansand i sør. Siden det ikke var standardiserte kurs3, var det
variasjoner i de ulike klassene med tanke på fagkombinasjoner og deltakersammensetning
(arbeidsoppgaver, kjønn, etnisitet etc.).
2.1 Metodetriangulering
Å koble kvalitativ og kvantitativ metode kalles metodetriangulering. Det går ut på at man
angriper en problemstilling fra to forskjellige perspektiv for å finne et tredje perspektiv.
(Brannen, 1992). Metodetriangulering baserer seg på ulike typer data, og dermed et rikere
analysegrunnlag. Metoden gir mulighet til å kontekstualisere det kvantitative datamaterialet,
og å utvikle kvantitative hypoteser på grunnlag av de kvalitative funnene.
2.2 Kvantitative data
For å kunne tallfeste funn og si noe om tendenser, har det blitt gjennomført en kvantitativ
spørreundersøkelse. På tre forskjellige tidspunkt mottok deltakerne et spørreskjema, hvor de
blant annet vurderte sine egne grunnleggende ferdigheter og anslo hvor mye de leste, skrev,
regnet og brukte data. De fleste spørsmålene hadde en svarskala fra 1 til 5, der 1 var «svært
dårlig/fornøyd» og 5 var «svært bra/misfornøyd»4.
3 Med «standardiserte kurs» mener vi et fastlagt kursopplegg hvor undervisningsopplegget er likt alle steder med tanke på innhold og fagkombinasjon.
4 På spørsmål om bruk av de ulike ferdighetene er svarkategoriene knyttet til hyppighet og ikke tilfredshet. 1 til 5-skalaen blir brukt, men svaralternativene er knyttet til
frekvens av handlinger. Eksempler på dette er tidsbruk på internett og antall e-poster sendt per uke.
7
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Undersøkelsen ble sendt ut første kursdag (spørreskjema 1), siste kursdag (spørreskjema 2)
og ett år etter fullført kurs (spørreskjema 3). De samme spørsmålene ble stilt hver gang for å
kunne avdekke eventuelle endringer både på kort og lang sikt. Korttidseffekter måles ved
sammenligning av besvarelser fra kursstart og kursslutt, mens langtidseffekter måles ved
sammenligninger av besvarelser ved kursstart med besvarelser ett år etter endt kurs (For
antall besvarelser, se appendiks A).
2.3 Kvalitative data
Kvalitativ metode ble benyttet for å få mer utdypende tilbakemeldinger om kurset og opplevd læringsutbytte. Konkret ble det gjennomført fokusgrupper med kursdeltakerne og
dybdeintervjuer med lederne deres (se appendiks A).
Hoveddelen i det kvalitative arbeidet var fokusgrupper med deltakerne. Her fortalte de om
kursopplevelsen; fra rekruttering og kursinformasjon til fullføring av kurset. På den måten
fikk man et inntrykk av hele prosessen og utfyllende kjennskap til motivasjon, forventninger,
opplevd behov for kurs - og ikke minst opplevd utbytte av opplæringen.
Fokusgruppene ble gjennomført siste kursdag, altså på samme tidspunkt som spørreskjema 2
ble besvart.
Dybdeintervjuene med lederne fokuserte på arbeidsgiverperspektivet. Temaer som ble tatt
opp, var hvordan opplæringen påvirket det daglige arbeidet og hvilket kursutbytte lederne
så, både for produksjonen og for den enkelte deltaker. I tillegg ga lederne synspunkter på
opplevd behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter på vegne av egne ansatte.
2.4 Fremgangsmåte for effektmålingen
Vårt materiale er basert på deltakernes egne vurderinger av utbytte og effekt. Det gjør at
det er utfordrende å påvise hvorvidt endringer skyldtes kurset. For lettere å kunne knytte
resultater til selve opplæringen, ble det rekruttert deltakere til en kontrollgruppe, som
besvarte de samme spørreundersøkelsene som deltakerne, og til samme tid. På den måten
kunne man lettere belyse hva som ville skjedd med deltakerne hvis de ikke hadde gått på
kurs.
Medlemmene i kontrollgruppen deltok ikke på kurs, men var ellers sammenlignbare med
deltakerne. For hver kursklasse rekrutterte deltakernes nærmeste leder ansatte til kontrollgruppen. Disse var sammenlignbare med deltakerne med hensyn til arbeidsoppgaver,
utdanning, alder, kjønn, morsmål og ansiennitet (se tabell 1). Denne metoden kalles
matching, og skaper et sammenligningsgrunnlag som til en viss grad gjør det mulig å
kontrollere for eksterne påvirkningsfaktorer i analysene (Ringdal, 2001).
Medlemmene i kontrollgruppene har ikke meldt seg på kurs. Det betyr at de, i motsetning til
deltakerne, ikke er motivert for å delta i slik opplæring. En grunn kan være at de ikke har
behov for å bedre sine grunnleggende ferdigheter. Som det vil gå fram av dataene i denne
rapporten, vil deres skår hva gjelder grunnleggende ferdigheter derfor være høyere enn
deltakernes.
8
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
2.5 Metodiske utfordringer
Når man følger respondenter over tid, er det større utfordringer med frafall enn om datainnsamlingen hadde blitt avsluttet siste kursdag (Lynn, 2009). I prosjektet Basiskompetanse i
Posten og Bring har frafallet blant kontrollgruppen vært noe større enn blant deltakerne.
Totalt var det 250 kursdeltakere og 111 personer i kontrollgruppen i undersøkelsen. Spørreskjema 1, som ble distribuert ved kursstart, ble besvart av henholdsvis 207 deltakere og 103
som deltok i kontrollgruppen. Spørreskjema 2 ble besvart av henholdsvis 196 og 84, mens
tallene ett år etter endt kurs var henholdsvis 83 og 41. På tross av frafall er datagrunnlaget
stort nok til å si noe om tendenser og effekter.
En annen utfordring for analysene er at kursene ikke er standardiserte. Enkelte steder har
dataopplæring vært hovedfokuset, mens andre steder vektla man lesing og skriving.
Deltakerne har med andre ord fått forskjellig type opplæring, og kursene har brukt noe ulike
pedagogiske modeller. Analysen kan derfor ikke peke på forhold ved selve faginnholdet som
årsak til noen effekt, men mer effekten av å ha gått på kurs og fått opplæring i grunnleggende ferdigheter generelt.
9
3
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Om effektmåling
Formålet med rapporten er altså å belyse hvorvidt Basiskompetanse i Posten og Bring har
bidratt til bedring av deltakernes grunnleggende ferdigheter og hvilken verdi opplæringen
har hatt med hensyn til arbeidshverdagen og fritiden. Dette innebærer at analysene søker å
dokumentere eventuelle nivåendringer i deltakernes grunnleggende ferdigheter og hvilken
verdi en eventuell endring gir. Vi gjennomfører altså ikke en evaluering av kursets organisering
og innhold, selv om dette i noen grad henger sammen med kursutbyttet.
3.1 Effektbegrep
Vurderingen av kursutbyttet gjør deltakerne selv, og det er derfor her snakk om rapportert og
opplevd effekt. Denne rapporten legger en vid definisjon av effekt-begrepet til grunn:
endringer i kompetanse, handlinger eller holdninger blant kursdeltakerne som ikke forekommer i tilhørende kontrollgruppe.
3.2 Om effektmåling
Det ble ikke brukt noen form for test- eller måleverktøy for å dokumentere endring i ferdigheter i løpet av kursperioden. Begrunnelsen for dette var at testing, i tillegg til spørreskjemaer
og intervjuer, kunne ført til respondenttrøtthet og frafall. Det var også vanskelig å finne et
egnet verktøy for dette.
Hovedfokuset for analysen er rettet mot å avdekke hvorvidt opplæringen har ført til endring i
tidsbruk på lesing, skriving, data og regning, ved kursslutt og ett år etter endt kurs. Flere
undersøkelser viser at effekten av opplæring i grunnleggende ferdigheter ikke nødvendigvis
påvirker kompetansenivået til deltakerne, men praksis i bruken av ferdighetene (Reder &
Bynner, 2009).
10
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Våre analyser bygger på et sett av hypoteser om potensielle effekter av at deltakerne får
bedre grunnleggende ferdigheter. Spørreskjemaet i den kvantitative undersøkelsen (se
appendiks C) og samtaleguidene tar utgangspunkt i disse hypotesene:
•Bedre jobbutførelse: Kurset fører til trygghet i jobben som blir gjort. Det kan igjen føre
til økt trivsel og lojalitet til arbeidsgiver.
•Bedre jobbforståelse: Kurset fører til forståelse av jobben som blir gjort. Kan igjen føre
til økt produksjon, mindre svinn og færre misforståelser.
•Mer aktiv fritid: kurset fører til at deltakerne blir bedre rustet til å hjelpe barn med
lekser og større interesse for å påta seg verv eller å delta i idrett og organisasjonsliv.
•Motivasjon for mer læring: kurset fører til bedrede basisferdigheter, som videre kan føre
til ønske om å tilegne seg mer kunnskap, både på jobbrelaterte og mer fritidsorienterte
områder.
3.3 Rekruttering og Posten som studieobjekt
Gjennomføring av effektmålinger i et stort konsern med en stabil arbeidsstokk, som Posten,
gir gode muligheter til å følge respondentene over tid, sammenlignet mindre foretak hvor
undersøkelsene ofte bærer preg av stort frafall, få respondenter og dermed dårlig representativitet (Ananiadou, K., Emslie-Henry, R., Evans, K., 2004). På den annen side gir størrelsen på
konsernet en utfordring med hensyn til lange kontaktlinjer. Den store avstanden – fra den
sentrale HR-staben i Posten og ut til HR-kontakter, linjeledere og ansatte i den enkelte
terminal – skaper utfordringer med hensyn til frafall og vanskeliggjør en optimal og entydig
informasjonsflyt.
Rekrutteringen til kursene skjedde via HR-kontaktene på de aktuelle kursstedene. Noen uker
før kursstart formidlet de informasjon om og søknadsskjemaer til kurset, som linjelederne
igjen ga videre til sine ansatte. Enkelte steder informerte HR-kontaktene potensielle deltakere
direkte, i allmøter eller morgenmøter på de ulike terminalene.
Det var frivillig å delta, og linjelederne hadde liten påvirkning på hvem som deltok. Det var
derimot linjeledernes jobb å skaffe kontrollgruppemedlemmer. Så snart klasselistene var
klare, gikk de i gang med å rekruttere medlemmer som var tilnærmet lik deltakerne.
11
4
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Hvem er kursdeltakerne?
Totalt var det 250 kursdeltakere og 111 personer i kontrollgruppen (se appendiks A). Tabell 1
på neste side viser demografiske kjennetegn ved begge gruppene, og hvordan de matcher
hverandre.
Som tabellen viser, er kontrollgruppen nokså lik deltakerne. Kjennetegn ved gruppene ligner
mye på BKA-deltakere for øvrig, blant annet når det gjelder utdanningsnivå og alder
(Vox-speilet, 2013).
12
13
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Tabell 1. Stillingstype, utdanning, sivilstatus, kjønn og alder.
Div.
Deltakere (N=233)
Kontrollgruppe (N=106)
45 år
42 år
55 % M / 45 % K
60 % M / 40 % K
Gjennomsnittlig ansiennitet
16 år
16 år
Andel minoritetsspråklige
40 %
26 %
79 % M / 21 % K
81 % M / 19 % K
Gjennomsnittsalder
Kjønnsfordeling
Kjønnsfordeling minoritetsspråklige
Gjennomsnittsalder minoritetsspråklige
43 år
40 år
Prosent
Prosent
Ledelse
3
4
Salg/marked
3
2
Stab/støttefunksjon
0
1
70
64
Stilling
Produksjon
Distribusjon/transport
Total
25
29
100
100
27
21
Utdanning
Grunnskole
Videregående yrkesfag
31
28
Videregående allmennfag
22
36
Universitet/høyskole
15
9
Ingen fullført utdanning
1
1
Annet
6
5
100
100
Aleneboer u/barn
25
25
Aleneboer m/barn
10
9
Total
Sivilstatus
Samboer / gift u/barn
16
23
Samboer / gift m/barn
50
44
100
100
Total
I tillegg til tradisjonelle bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og utdanning var språkbakgrunn
viktig. Årsaken er at Posten har mange minoritetsspråklige ansatte, og de er også tydelig
representert blant deltakerne (40 prosent).
BKA-deltakere får sjelden tilbud om kurs (Sønnesyn, 2014). Det gjelder også mange av
Posten-deltakerne, som omtalte opplæringen som «etterlengtet»:
Vi har jo følt oss litt oversett av Posten. Derfor er det jo sånn når det endelig kommer et kurs, at man tenker at kanskje blir vi litt verdsatt likevel.
5
14
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Motivasjon for deltakelse
Totalt deltok 250 Posten- og Bring-ansatte på kurs, men hvorfor meldte de seg på?
5.1 Kursmotivasjon
Tabell 2 viser hva deltakerne svarte på spørsmålet «Hva var de viktigste grunnene til at du
valgte å delta på kurset? (Flere kryss er mulig)»5:
Tabell 2. Motivasjon for deltakelse. Prosent. N=195.
For å bedre min allmennkunnskap
73
For bedre å kunne løse mine arbeidsoppgaver
62
For lettere å kunne hjelpe mine barn med lekser og skolegang*
57
For å forenkle hverdagen min utenfor jobb
49
For å sikre jobben min ved framtidige endringer
47
For å bedre mine karrieremuligheter i selskapet
37
For å kunne ta videre utdanning
25
For å kunne bedre mine karrieremuligheter utenfor selskapet
19
For å kunne delta i det sosiale samværet på kurset
19
Fordi jeg ble anbefalt å delta
18
For å få høyere lønn
7
Andre grunner
5
Fordi jeg får fri fra jobben
2
Fordi det var et krav at jeg deltok
2
* Respondenter med barn i skolepliktig alder (6–15 år) utgjør 20 prosent av deltakermassen. I denne gruppen oppgir 57 prosent at «For lettere
å kunne hjelpe mine barn med lekser og skolegang» er en viktig grunn for kursdeltakelse.
5 Svaralternativene var forhåndsdefinert.
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Som tabellen viser, er det «for å bedre min allmennkunnskap» som oppgis som viktigste
motivasjonsfaktor (73 prosent).
Videre følger «for bedre å kunne løse mine arbeidsoppgaver» (62 prosent) og «å forenkle
hverdagen min utenfor jobb» (57 prosent). Deltakerne har både en forventning til kursinnholdet og tanker om hvordan de kan bruke det de lærer.
Tabell 1 viste at kursdeltakerne har lang ansiennitet i Posten. I tillegg er det sterke lojalitetsbånd mellom deltakerne og Posten-konsernet6. 37 prosent oppgir «å bedre karrieremuligheter
i selskapet» som en motivasjonsfaktor for kursdeltakelse, mens 19 prosent mener det er
motiverende å få bedre karrieremuligheter utenfor Posten-konsernet.
Faktorer som «å få fri fra jobben» eller «at det var et krav» har i liten grad vært en motivasjon.
Det er altså det å lære som er i sentrum, og å få oppgradert kompetansen sin.
5.2 Ønsket læring
Tabell 2 viser deltakernes motivasjon for å gå på kurset, men ikke hvilke grunnleggende
ferdigheter de ønsket opplæring i. Dette ble fanget opp i fokusgruppene, som viste at mange
ønsket å lære seg data.
Jeg meldte meg på for å bli oppegående på data. Vi er de moderne analfabetene, har
jeg oppdaget, vi som ikke er oppegående på data.
Hjemme må jeg spørre ungene om datahjelp. Det er greit å kunne litt på egenhånd,
greit å klare seg litt selv…
Bruk av data var noe nytt for mange, og flere nevnte at det først og fremst var «databiten»
som gjorde at de meldte seg på. Mange av de minoritetsspråklige ønsket å bli bedre i norsk.
Når det gjaldt lesing, skriving og matematikk var motivasjonen å gjenoppfriske allerede
eksisterende kunnskaper:
Jeg tenkte at det er fint å få oppgradert litte grann av det en brukte på skolen
Deltakerne er altså motiverte for å lære og fornøyde med å ha fått tilbud om kurs.
6 Gjennomsnittsscore på spørsmålet om lojalitet var 4, 3 i delrapport 1 (Hansen, Larsen, & Lønvik, 2011)
15
6
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Effekter: Grunnleggende
ferdigheter
Dette kapittelet handler om kurseffektene knyttet til grunnleggende ferdigheter. I tillegg til
grunnleggende ferdigheter har vi også valgt å se på endringer i selvtillit i dette kapittelet7.
I forrige rapport om Basiskompetanse i Posten og Bring (Hansen, Larsen, & Lønvik, 2011)
sammenlignet vi effekter mellom norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere. Langtidseffektene som presenteres gjelder alle deltakerne samlet fordi datagrunnlaget fra skjema 3
(ett år etter kurs) ikke er stort nok til å gjøre en sammenligning mellom norskspråklige og
minoritetsspråklige.
6.1 Korttidseffekter
Vi definerer korttidseffekter som endringer som har funnet sted mellom kursstart og kursslutt.
I spørreskjemaet som ble besvart ved kursslutt, var det noen spørsmål som bare ble stilt til
deltakerne (og ikke kontrollgruppen), knyttet til selve kurset og opplevd utbytte av det.
7 Selvtillit er ikke en grunnleggende ferdighet, men hører med i dette kapittelet fordi tidligere rapporter har vist at selvtillit henger sammen med vurdering av
grunnleggende ferdigheter (Hansen, Larsen, & Lønvik, 2011)
16
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
17
Figur 1. Hvor enig/uenig er du i at kurset har …8
Forbedret mine dataferdigheter
69 %
Førte til at jeg bruker mer data enn tidligere
21 %
64 %
Forbedret mine leseferdigheter
19 %
48 %
Forbedret mine skriveferdigheter
46 %
Førte til at jeg leser mer på fritiden
44 %
Forbedret mine muntlige ferdigheter
43 %
0%
24 %
33 %
21 %
31 %
35 %
22 %
23 %
32 %
Førte til at jeg skriver mer på fritiden
17 %
28 %
25 %
38 %
Forbedret mine matteferdigheter
39 %
35 %
20 %
40 %
Enig
10 %
33 %
60 %
Verken eller
80 %
100 %
Uenig
Figuren viser hvordan deltakerne vurderte kursutbyttet umiddelbart etter at det var ferdig.
Både innen data, lesing og skriving oppgir en vesentlig andel av deltakerne at kurset har ført
til forbedringer. Den største endringen gjelder data, både i opplevd kompetanse og bruk.
Færrest opplever å ha blitt bedre i matematikk.
Funnene er relevante for å belyse kurseffektene som blir presentert senere i rapporten. Vil vi
se de samme tendensene når svarene fra kursstart og kursslutt sammenlignes? Vurderer de
seg som bedre til å lese, skrive, regne eller bruke data? Og påvirker opplæringen bruken av
de grunnleggende ferdighetene?
De foregående rapportene om Basiskompetanse i Posten og Bring handlet utelukkende om
korttidseffektene av opplæringen. Rapporten viste at deltakerne vurderte seg som bedre i
samtlige grunnleggende ferdigheter etter kurset.
Tabell 3 viser en oppdatert versjon av deltakernes vurdering av egne grunnleggende ferdigheter ved kursstart og kursslutt. Datagrunnlaget her er større enn i de foregående rapportene,
siden svarene her gjelder for hele kursperioden (2010 - 2012). Figuren viser samme tendens
som delrapport 1 og 2: Deltakerne vurderer seg selv høyere i samtlige grunnleggende
ferdigheter etter kursets slutt, sammenlignet med kursstart. Vurderingen ble foretatt med
utgangspunkt i en fempunkts skala, der 1 var «dårlig» og 5 var «god».
8 Spørsmålet hadde en fempunkts svarskala hvor 1 er «Uenig» og 5 er «Enig». I figuren er 1+2 slått sammen til «Uenig» og 4+5 slått sammen til «Enig».
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Tabell 3. Gjennomsnittlig vurdering av grunnleggende ferdigheter før og etter kurs9.
Før kurs
Leseferdigheter
Etter kurs
Snittøkning
3,4
3,9
0,5
3
3,4
0,4
Matematikkferdigheter
2,9
3,4
0,5
Dataferdigheter
2,4
3
0,6
Muntlige ferdigheter
3,3
3,7
0,4
Skriveferdigheter
De vurderer seg som bedre i samtlige ferdigheter i løpet av kurset, og som vist i figur 1, er
det innen data det er størst økning.
For å forstå nærmere hvordan effektene kan knyttes til kurset, er det nyttig med kjennskap til
hvordan opplæringen foregikk. Analysene av funnene blir derfor gitt i neste avsnitt.
6.2 Opplæringen i grunnleggende ferdigheter
Opplæringen i samtlige ferdigheter, med unntak av muntlig, ble gitt i kombinasjon med data.
Leseopplæringen omfattet blant annet en introduksjon til nettaviser, mens skriveundervisningen
omhandlet e-post og tekstbehandling (word). Når det gjaldt matematikk, var Excel en del av
kursinnholdet. Data har altså vært sentralt gjennom hele kurset, og effektene på lesing,
skriving og matematikk kan derfor ses i sammenheng med effektene innen data.
I fokusgruppene ble det trukket frem som en fordel at opplæringen hadde blitt gjennomført i
kombinasjon med data. Når det gjaldt lesing, uttrykte flere at digitale tekster, som nettaviser,
var mer lettleste og mer tilgjengelige enn tekster på papir.
Også når det gjaldt skriving, opplevde flere at det var en fordel å bruke data, blant annet
fordi de fikk kjennskap til retteprogrammer. I fokusgruppene beskrev flere av deltakerne hva
de mente det innebar å ha gode skriveferdigheter. Noe av det som ble nevnt var å skrive
grammatisk riktig, samt å besvare e-post eller brev uten å få hjelp fra andre.
Matematikkundervisningen foregikk også i kombinasjon med data, først og fremst Excel. Det
var delte tilbakemeldinger om det hadde fungert bra eller ikke. Flere deltakere var usikre på
om det var matematikk eller data det ble undervist i, og noen sa derfor at de ikke hadde fått
opplæring i matematikk:
Vi har hatt om Excel, men ønsket mer oppgaver på den matematikken… Litt sånn
vanlig regning, prosentregning og brøk og sånt…
Som vist i kapittel 5, ønsket flest opplæring i data. Flere ga tilbakemelding om at å få innføring
i ulike dataverktøy, ga en konkret og umiddelbar læring:
Nå kan vi bare trykke, og hvis det går vekk så kan vi jo finne det igjen. Det kunne vi
ikke før. Da var det jo borte. Da måtte vi finne noen som kunne komme og hjelpe til å
finne det tilbake… Nå er det litt gøy å bare trykke og se, se om man kan finne tilbake.
9 Figuren viser snittet av hvordan deltakerne besvarte spørsmålene «På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er ”dårlige” og 5 er ”gode”, hvordan vurderer du dine ferdigheter i…?»
18
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
At de opplever økt mestring i dataverktøy, kan igjen påvirke lesing og skriving i digitale
kanaler.
Det ble ikke gitt spesifikk opplæring i muntlige ferdigheter på noen av kursene. Siden
undervisningen foregikk muntlig og på norsk, fikk deltakerne likevel trening i å forstå det
som ble sagt og å uttrykke seg verbalt. For de minoritetsspråklige handlet økte muntlige
ferdigheter om å bli bedre til å snakke norsk:
Jeg skal si det [kurset] hjalp meg også når jeg snakker, fordi jeg har ikke vært her
så lenge [i Norge], mindre enn fem år. Det hjelper meg fordi jeg lærer nye ord i
kommunikasjon med venner eller kolleger.(deltaker)
Både deltakere og ledere mente at kurset hadde ført til bedre muntlige ferdigheter og økt
trygghet i å snakke norsk:
De tør å si i fra, for eksempel “kan du ta det en gang til, jeg skjønte ikke”. Bare de sier det så er det jo en kjempefordel. (leder)
6.3 Langtidseffekter
I denne delen av kapittelet blir langtidseffektene presentert. Disse framkommer ved sammenligning av besvarelser fra kursstart og ett år etter kurs. Som nevnt tidligere, viser alle funn
som presenteres endringer som kun gjelder for deltakerne, i motsetning til kontrollgruppen
hvor det ikke er signifikante endringer.
Sentrale spørsmål å belyse er: Hvilke endringer skjer etter at kurset er avsluttet? Vurderer
kursdeltakerne seg fortsatt som bedre enn de gjorde ved kursstart eller skjer det en tilbakegang?
På grunn av frafall er datagrunnlaget som ligger til grunn for figurene i avsnittene som følger,
mindre enn datagrunnlaget for tabell 3. Dette medfører at skåren før kurs ikke er identisk i
tabellen og figurene.
6.3.1 Lesing
Figur 2. Hvordan vurderer du dine leseferdigheter?
Figur 2 viser hvordan deltakerne vurderer
seg selv i lesing før kurs, sammenlignet med 5
4,4
ett år etter endt kurs. Som figuren viser, er
4,3
4
4
det en økning i leseferdigheter også ett år
3,7
etter kurs.
3
Et mål med effektstudien er å se hvorvidt
opplæringen i grunnleggende ferdigheter
påvirker bruken av dem, eksempelvis om
deltakerne leser mer enn tidligere. Figur 2
viser at deltakerne bruker mer tid på
nettaviser, både ved kursslutt og ett år etter.
2
1
0
Før kurs
Deltakere (N = 63)
Ett år etter kurs
Kontrollgruppe (N = 40)
19
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
20
Figur 3. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på nettaviser per uke?
45 %
38 % 39 %
40 %
34 %
35 %
33 %
30 %
30 %
30 %
25 %
25 %
22 %
21 %
20 %
15 %
10 %
15 %
7%
5%
0%
Aldri
5%
Mindre enn 1 time
Før kurs (N = 199)
1-2 timer
Etter kurs (189)
3 timer eller mer
Ett år etter kurs (N = 79)
I leseopplæringen ble digitale tekster som nettaviser og e-post brukt i stor grad. Det er derfor
ikke overraskende at andelen som aldri leser nettaviser ble vesentlig redusert i løpet av
kurset. Det er verdt å legge merke til at tendensen fra kursslutt opprettholdes. At tiden brukt
på nettaviser fortsetter å øke, kan tyde på at motivasjonen for å lese digitale tekster vedvarer.
Antakelsen forsterkes ved at undersøkelsen ikke viser endringer i tidsbruk, verken på kort
eller lang sikt, når det gjelder tradisjonelle lesekanaler som papiraviser og bøker.
6.3.2 Skriving
Ett år etter kurset fortsetter deltakerne å
vurdere skriveferdighetene som bedre enn
ved kursstart.
I fokusgruppene var det flere som mente
at opplæringen hadde gjort dem bedre i
skriving:
Jeg sleit med rettskrivingen, så å få frisket opp litt av de greiene der har hjulpet meg bra.
Figur 4. Hvordan vurderer du dine skriveferdigheter?
5
4
3
4
4,2
3,7
3,2
2
1
0
Før kurs
Ett år etter kurs
Deltakere (N=62)
Kontrollgruppe (N=39)
Som med lesing, fortsetter deltakerne å
vurdere seg som bedre i skriving også ett år
etter kurs. Flere var opptatt av å opprettholde skriveferdighetene, og noen hadde konkrete
strategier for å få det til:
Hvis vi skal huske, så må vi skrive mer. Ellers, etter et par-tre uker eller en måned så blir det glemt alt sammen, og vi blir svakere igjen… Må prøve å skrive en halv side eller en
side to ganger i uka, hvis man ikke kan skrive oftere.
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Funnene viser at deltakerne også ett år etter skriver flere e-poster enn ved kursstart.
Figur 5. Hvor mange ganger i uka – utenfor jobb – skriver du e-post?
50 %
40 %
36 %
31 %
30 %
26 %
28 %
22 %
20 %
20 %
12 %
10 %
0%
32 %
Aldri
18 %
16 %
12 %
11 %
10 %
Færre enn 1 gang
1–2 ganger
3–5 ganger
Deltager 1 (N = 198)
Deltager 2 (193)
Deltager 3 (N = 82)
14 %
12 %
Flere enn 5 ganger
For mange av deltakerne var bruk av e-post noe helt nytt, og sitatet fra en av deltakerne viser
at han i løpet av kurset gikk fra utelukkende å skrive på papir til også å skrive e-post:
Jeg synes det var lettere å skrive med blyant og penn [før kurset]. For da hadde jeg kontroll, og det hadde jeg ikke på dette her. Nå synes jeg det [e-post] virker veldig godt, og det er veldig gøy…(deltaker) At skriveopplæringen ble gitt i kombinasjon med data, ser ut til å ha hatt betydning både på
kort og lang sikt. Mens det er en økning i skriving av digitale tekster som e-post, er det ingen
endring med tanke på mer papirbasert skriving, som brev, notater eller lister.
6.3.3 Matematikk
Som nevnt, var det forvirrende for noen at matematikkopplæringen ble gitt i kombinasjon
med data. Deltakerne vurderte seg likevel som bedre ved kursslutt, og som figur 5 viser,
gjelder dette også ett år etter at opplæringen var ferdig.
Det var ingen endringer når det gjaldt bruk
av matematikk. Generelt sett er det en
utfordring å analysere endringer i matematikkbruk fordi det er vanskelig å vise til
eksempler på regning, eller at man regner
mer. Uttrykket «regningens usynlighet»
handler om at man gjør oppgaver som
avhenger av regneferdigheter, uten at man
er klar over at man regner. Regning blir ofte
sett på som komplisert og abstrakt skolematematikk, i stedet for løsning av praktiske
oppgaver i dagligliv og på jobb (Størset,
2013).
Figur 6. Hvordan vurderer du dine
matematikkferdigheter?
5
4
3,3
3
3,5
3,4
3
2
1
0
Før kurs
Deltakere (N = 67)
Ett år etter kurs
Kontrollgruppe (N = 39)
21
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
6.3.4 Data
Som nevnt tidligere, har data vært sentralt i
opplæringen av de øvrige grunnleggende
ferdighetene. Siden økningen i lese-, skrive
og matematikkferdigheter vedvarer, er det
derfor ikke overraskende at tendensen også
gjelder data.
Figur 7. Hvordan vurderer du dine dataferdigheter?
5
4
3
2,4
2
I avsnittene om langtidseffektene på lesing
og skriving kom det frem at det var en
vedvarende økning i lesing av nettaviser og
skriving av e-poster per uke. Dette gjelder
også bruk av internett:
3,2
3,1
3
1
0
Før kurs
Ett år etter kurs
Deltakere (N = 64)
Kontrollgruppe (N = 38)
Figur 8. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på internett per uke?
50 %
47 %
43 %
44 %
41 %
40 %
33 %
30 %
30 %
20 %
17 %
12 %
15 %
11 %
10 %
5%
3%
0%
Aldri
Mindre enn en time
Før kurs (N = 200)
Etter kurs (190)
1 - 2 timer
3 timer eller mer
Ett år etter kurs (N = 79)
22
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Et resultat av at dataferdighetene har blitt bedre, er økt bruk. Deltakerne bruker mer tid på
både nettaviser, e-post og nett-tv:
Figur 9. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på nett-tv per uke?
60 %
56 %
50 %
43 %
42 %
40 %
29 %
30 %
31 %
21 %
20 %
12 %
10 %
0%
7%
Aldri
Mindre enn
1 time
9%
1 time
Før kurs (N = 187)
6%7%
8%
2 timer
Etter kurs (N = 1684)
3 % 4 %4 %
3 timer
3% 2%
5 %4%5%
0%
4 timer
5 timer eller mer
Ett år etter kurs (N =75)
At det også er en økning i tidsbruk på nett-tv, nettaviser, e-post og internett ett år etter kurs,
kan tyde på at kurset har gitt dem tilstrekkelige kunnskaper til fortsette å nyttiggjøre seg av
dem på egen hånd. For mange av deltakerne var data noe de hadde lite kjennskap til fra før,
og resultatene kan tyde på at de har lært nok til at de opplever at de har blitt bedre.
Data har vært ferdigheten de har vært mest interessert i å lære. Det faktum at de også i året
etter opplæringen har brukt data mer enn før, kan tyde på at motivasjonen har holdt seg.
6.3.5 Muntlige ferdigheter
Erfaringer fra fokusgrupper med deltakerne viste at undervisningen bidrar til en større
bevissthet rundt muntlig ferdighetsnivå.
Figur 9 viser at deltakerne vurderer at de muntlige ferdighetene er bedre ett år etter kurset
enn de var før kurset. Det kan virke som om deltakerne tar med seg det de har lært i
kursperioden, både når deg gjelder i jobb og fritid i det påfølgende året.
Et eksempel på det er den daglige kommunikasjonen i jobbsammenheng. Som figur 10 viser,
vurderer deltakerne den som bedre ett år etter kurs.
23
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Figur 10. Hvordan vurderer du dine muntlige
ferdigheter?
Figur 11. Hvordan fungerer den daglige
kommunikasjonen mellom deg og dine kolleger?
5
5
4
4,5
3,9
3,4
4,2
3,8
4
3
3
2
2
1
1
0
Før kurs
Deltakere (N=63)
Ett år etter kurs
0
4,3
Før kurs
Deltakere (N=62)
Kontrollgruppe (N=40)
4,5
4,4
Ett år etter kurs
Kontrollgruppe (N=39)
6.4 Selvtillit
Som vist i delrapport 1 (Hansen, Larsen og Lønvik, 2011), er bedring i grunnleggende ferdigheter nært beslektet med selvtillit. Vi omtaler derfor resultatene knyttet til deltakernes
selvtillit. Endring av denne er derfor inkludert i dette kapittelet.
Figur 12 viser at det er en økning i selvtillit
også ett år etter kurs.
I likhet med endringene i lese-, skrive-,
regne-, data- og muntlige ferdigheter er det
bare en endring for deltakerne, og ikke for
kontrollgruppen. Det kan tyde på at det er
en sammenheng mellom kurs i grunnleggende ferdigheter og økt selvtillit. Dette
underbygges også i den kvalitative delen av
undersøkelsen. Både deltakerne og deres
nærmeste leder, oppgir økt mestringsfølelse
og større selvtillit som et resultat av kurs:
Figur 12. Hvordan vurderer du din selvtillit?
5
4
4
3,5
4,1
4
3
2
1
0
Før kurs
Deltakere (N=66)
Ett år etter kurs
Kontrollgruppe (N=39)
Det har vel gjort mer med det å ha tro på seg selv, og at ting ikke er ikke så vanskelig.
(Deltaker)
De kan få mer selvtillit ut av det [kurset]. Det tror jeg definitivt er en av de viktigste
parameterne.
(Leder)
Både i spørreskjemaene, fokusgruppene og lederintervjuene framheves selvtillit som en av de
tydeligste effekter av kursdeltakelse.
Det å lære en gammel hund å sitte.. det er for så vidt nesten umulig, men her viser det
seg at vi kan lære noe nytt selv om vi begynner å bli godt voksne for å si det sånn.
(Deltaker)
24
25
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
6.5 Endringer fra kursstart til kursslutt og ett år etter kurs
Vår definisjon av «korttidseffekter» er endringer fra kursstart til kursslutt, mens «langtidseffekter»
er fra kursstart til ett år etter kurs. Det er ikke lagt vekt på hva som skjer mellom kursslutt og
ett år etter kurs, men tabellen nedenfor viser hvordan deltakerne i snitt vurderer sine grunnleggende ferdigheter ved de tre måletidspunktene. Med unntak av muntlige ferdigheter
fortsetter snittet å øke ett år etter kurs. Tallene snittene er basert på, varierer imidlertid fra
målepunkt til målepunkt, da det ikke er alle som har besvart samtlige skjemaer.
Tabell 4. Gjennomsnittlig vurdering av grunnleggende ferdigheter før, etter og ett år etter kurs10.
Kursstart
Kursslutt
3,4
3,9
4
3
3,5
3,7
Matematikk
2,9
3,3
3,4
Data
2,4
3
3,1
Muntlig
3,3
3,8
3,7
Lesing
Skriving
Ett år etter kurs
Oppsummering
Som vist, er det slik at deltakerne rapporterer en økning i ferdighetsnivå innen samtlige
grunnleggende ferdigheter. Dette gjelder både på kort og lang sikt. Vi ser også en økt bruk
av ferdighetene.
At deltakerne også ett år etter kursslutt vurderer seg som bedre enn ved kursslutt, kan tyde
på at opplæringen har gitt deltakerne et utbytte som gjør at de kan ta ferdighetene i bruk
også etter at kurset er over.
10 Figuren viser snittet av hvordan deltakerne besvarte spørsmålene «På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er ”dårlige” og 5 er ”gode”, hvordan vurderer du dine ferdigheter i…?»
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
7
Arbeidsrelaterte effekter
Dette kapittelet inneholder de resultater undersøkelsen kan framvise når det kommer til
arbeidsrelaterte effekter av Basiskompetanse i Posten og Bring, utover bedre ferdigheter, mer
bruk av ferdigheter og selvtillit. Temaene vi ser nærmere på, er motivasjon for å påta seg nye
arbeidsoppgaver, jobbmobilitet, deltakelse i mer opplæring og arbeidsmiljøfaktorer som for
eksempel jobbtrivsel.
7.1 Arbeidsrelaterte effekter
Deltakerne vurderer at de er noe mer dyktige i jobben etter endt kurs enn de gjorde før
kurset, selv om de i utgangspunktet scorer høyt (4,2). Som det fremgår av figur 13 vedvarer
det også ett år etter kurs. For kontrollgruppen ser vi ikke denne endringen.
Figur 13. Hvor dyktig er du i jobben din? Kursstart
og kursslutt.
Figur 14. Hvor dyktig er du i jobben din? Kursstart
og ett år etter kurs.
5
5
4
4,5
4,2
4,5
4,4
4
3
3
2
2
1
1
0
Før kurs
Deltakere (N=172)
Kursslutt
Kontrollgruppe (N=79)
0
4,4
4,3
Før kurs
Deltakere (N=70)
4,5
4,4
Ett år etter kurs
Kontrollgruppe (N=39)
26
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
At de vurderer seg høyt i utgangspunktet (både kontrollgruppe og deltakere), må ses i
sammenheng med deltakernes forhold til Posten. De ansatte har høy ansiennitet, og både
deltakere og ledere snakker om en kultur preget av samhold og lojalitet til selskapet:
Altså folkene som jobber i Posten er alltid sultne på informasjon… De er veldig
interessert i yrket sitt. De har yrkesstolthet.(Leder)
Positive endringer i jobbengasjement, jobbdyktighet og selvtillit er funn også i andre BKA<undersøkelser (Econ Pöyri, 2008, Hansen og Fossan-Waage, 2012, Proba Samfunnsanalyse,
2012, Sønnesyn, 2014).
I kapittel 6 kom det frem at det var en økning i selvtillit og kommunikasjon med kolleger. At
disse faktorene ser ut til å henge sammen med «jobbengasjement» og «jobbdyktighet», støttes
av synspunkter som framkom i flere av fokusgruppene:
Vi er litt sikrere på det vi holder på med… Du ser jo enkelte som har litte granne
problemer med lesing og skriving og sånne ting. Det blir fort veldig mye feilplassering av
gods. Det var jo jeg rå på i starten. Jeg plasserte jo godset i hytt og gevær, vet du, for jeg
trodde det sto en ting og så viste det seg at det sto jo noe helt annet.
(Deltaker)
Også lederne bekrefter at deltakerne virker tryggere i jobbutførelsen.
De positive opplevelsene deltakerne oppgir, kan på sikt føre til bedre arbeidsutførelse og økt
motivasjon for mer læring (Reder, S. & Bynner, J., 2009). Flere av deltakerne uttrykte stor
tilfredshet med å ha fått gå på kurs i arbeidstiden og at det i seg selv hadde vært positivt.
Du føler at du blir egentlig tatt litt vare på, blir satt litt pris på av at de sender deg på kurs… Du føler deg litt mer verdt.
Det er godt å komme seg ut. Det er kjempefint, da får vi en brytning i hverdagen… Det
er greie lokaler og et trivelig læringsmiljø.
Sitatene viser at deltakerne opplevde å bli sett og satt pris på, noe som igjen var med på å
øke selvtilliten deres. I fokusgruppene var det flere som trakk frem at kursdeltakelsen opplevdes som noe nytt og et positivt avbrekk arbeidshverdagen.
7.2 Øvrige arbeidsrelaterte effekter?
Kurset har altså påvirket både opplevd jobbdyktighet og jobbengasjement, den daglige
kommunikasjonen med kolleger og selvtillit. Utover dette fant vi ingen arbeidsrelaterte
effekter.
Tidligere BKA-evalueringer (Econ Pöyri, 2008, Hansen og Fossan-Waage, 2012, Proba
Samfunnsanalyse, 2012, Sønnesyn, 2014) finner at kurs i grunnleggende ferdigheter har flere
andre arbeidsrelaterte effekter enn denne rapporten kan framvise. Dette gjelder blant annet å
påta seg nye arbeidsoppgaver, motivasjon for å lære noe nytt, ta fagbrev, bli flinkere i jobben,
søke andre jobber internt og å delta mer i jobbrelatert opplæring.
27
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Selv om disse evalueringene ikke er direkte sammenlignbare med Basiskompetanse i Posten
og Bring-prosjektet, er det grunn til å se nærmere på hvorfor vi ikke finner flere konkrete
arbeidsrelaterte effekter i denne rapporten.
At denne undersøkelsen ikke finner flere effekter på kort sikt, kan blant annet skyldes at det
tar tid å fordøye og ta i bruk læring. Resultatene viser imidlertid at det heller ikke ett år etter
kurs er flere arbeidsrelaterte effekter.
Gjennom fokusgruppene ga noen av deltakerne uttrykk for at kursene i for liten grad var
knyttet til arbeidshverdagen til deltakerne:
Jeg trodde kanskje at det [kurset] dreide seg litt mer om arbeidsdagen vår da. Sånn at vi
skulle lære ting som vi brukte dataen til i forbindelse med arbeid... Men vi får ikke
tilgang til intranetten og sånne ting. (Deltaker)
Mange av lederne vi intervjuet, delte denne oppfatningen:
Jeg har ikke hørt noe som helst om hva er det de skal gå igjennom, hva er opplegget, hva
gjør de nå, hvilke dato er det som skal brukes og så videre og så videre…
Det burde kanskje være en dialog mellom kurs og leder for å kunne jobbe litt videre med
de samme tingene på jobb, kanskje teste ut i praksis eller. … Jeg mener tettere kontakt
mellom arbeidsted og kursdeltager må til hvis det kan gi noen effekt. (Leder)
(Leder)
Tilbakemeldingene viser at det var liten grad av forankring hos linjeledere og terminalsjefer.
Derfor var det vanskelig for dem å vurdere arbeidsrelatert utbytte av kurset, og tilrettelegge
bruk av det de hadde lært i det daglige arbeidet. Det ble ikke lagt opp til at de, i større grad
enn før, fikk oppgaver som krevde at de brukte det de hadde lært på kurset:
De som er på kurs er jo terminalarbeidere, så de sitter ikke på kontoret og den delen. Men jeg har jo snakket med dem, med noen da, og de setter jo pris på å lære seg PowerPoint, Excel, Word og å sende e-mail. (Leder)
Det er jo sånn at faste ansatte i både lager og terminalyrket, det er jo ikke akkurat de høyt utdannede folkene. Og da er det jo selvfølgelig greit at de får litt opplæring i word, pc og mail, men det blir jo privat. (Leder)
I likhet med deltakerne, mente flere av lederne at det å gå på kurs i seg selv var av betydning:
Det er klart at det kan gi et løft at noen lærer noe mer om privatøkonomi eller sånne ting, men det gir ikke sånn sett noe tilbake til Posten. (Leder)
Flere studier viser at forankring og tilpasning til virksomheten er faktorer som bidrar til mer
effektiv læring for arbeidsgiver og arbeidstaker (Bloom, M., 2011, Proba samfunnsanalyse,
2012). De fleste deltakerne har en arbeidshverdag som ikke preges av lesing, skriving eller
databruk. For dem kan det se ut som at det arbeidsrelaterte kursutbyttet i stor grad handlet
om å kunne utføre allerede eksisterende arbeidsoppgaver på en bedre måte (figur 13 og 14),
28
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
ikke å bruke grunnleggende ferdigheter på nye områder. Dette bekreftes av lederne gjennom
spørsmålet om kurset var relevant for deltakerne i deres daglige arbeid:
Nei, i utgangspunktet ikke, hvis ikke de kommer inn i en rolle som verneombud eller tillitsvalgt, leder eller nestleder.
Sitatet viser at kurset har en større arbeidsrelatert effekt hos deltakere som allerede leser og
skriver en del i jobben sin, eksempelvis nestledere, tillitsvalgte eller verneombud. Grunnen er
at disse bruker grunnleggende ferdigheter i langt større grad enn det store flertallet av
deltakerne:
Det at vi har hatt og lært oss dette her med brev og søknader og referater, det har vært veldig bra for mitt vedkommende. For jeg er verneombud, så jeg må kunne skrive notater og skrive referater, det har vært veldig bra for meg…
Oppsummert kan det virke som at det arbeidsrelaterte utbyttet varierer utfra hvilke arbeidsoppgaver deltakerne har, og at det er størst blant de som allerede leser og skriver mye i
jobben.
29
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
8
Effekter utenfor jobb
Kursene er tilknyttet BKA-programmet, og har følgelig fokus på grunnleggende ferdigheter
i jobbsammenheng. Det er imidlertid også andre forhold opplæringen virker inn på, knyttet
til hverdagsliv og fritidsaktiviteter. Kursutbyttet på disse områdene vil bli presentert i dette
kapittelet.
Analysens tilnærming til «effekter utenfor jobb» har vært samfunnsinteresse og samfunnsdeltakelse i form av ulike aktiviteter og engasjement på fritiden. For å få kjennskap til dette,
har vi spurt deltakerne om deres engasjement politisk og innen frivilligheten, om det å påta
seg verv og bruke tid på hobbyer og trening. Deltakere med barn i skolepliktig alder ble i
tillegg spurt om motivasjon og tidsbruk når det gjelder barnas skolegang og fritidsaktiviteter.
Figur 15 viser at graden av deltakernes
samfunnsinteresse har økt i løpet av kurset,
mens den er uendret i kontrollgruppen.
Den økte samfunnsinteressen kan ses i
sammenheng med at deltakerne leser
nettaviser og ser nett-tv oftere enn før
(kapittel 6), siden bruk av disse mediene
også innebærer å lese og/eller se nyheter.
Det man imidlertid kan spørre seg om, er
om dette har ført til økt samfunnsdeltakelse.
Er de mer politisk aktive eller deltar de mer
i organisasjonsliv? Påtar de seg i større grad
verv enn før?
11 På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er ”uinteressert” og 5 er ”interessert”
Figur 15. Hvor samfunnsinteressert er du?11
5
4
3,9
3,6
3,6
3,6
3
2
1
0
Før kurs
Deltakere (N=65)
Ett år etter kurs
Kontrollgruppe (N=40)
30
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
På disse spørsmålene finner vi ingen endringer. Andre undersøkelser viser at denne type
engasjement ikke har stor oppslutning i befolkningen generelt (Wollebæk og Sivesind, 2010),
noe som kan forklare at det er vanskeligere å se endringer i en mindre gruppe.
Å få nye interesser utenfor jobb, kan også være en effekt av opplæring. Undersøkelsen viser
at deltakerne har fått økt motivasjon for å trene i løpet av kursene. Denne endringen finnes
ikke i kontrollgruppen. Undersøkelsen viser også en økning i motivasjon for å bruke mer tid
på hobbyer, men den kan ikke påvise at deltakerne faktisk gjør det.
Undersøkelsen viser også at deltakerne i større grad ønsker å bruke tid på trening. I tidsrommet
for vår undersøkelse ble det ved noen terminaler iverksatt et treningsprosjekt i regi av Posten
med helsescreening av ansatte, med mål om økt trening og lavere sykefravær. Dette kan ha
innvirkning på funnene våre knyttet til trening, uten at vi kan si det med sikkerhet. På den
annen side finner analysen ingen tilsvarende endringer hos kontrollgruppen.
20 prosent av deltakerne hadde barn i skolepliktig alder (6 til 15 år). Motivasjonen for å følge
opp disse økte i løpet av kursperioden og ett år etter kurs. Spørsmålet dekker ikke hvorvidt
de faktisk følger dem opp. På spørsmål som angir tidsbruk med hensyn til leksehjelp, finner
undersøkelsen ingen endring. Den samme tendens finner man når det gjelder å følge opp
barnas fritidsaktiviteter.
Deltakernes tilbakemeldinger tyder på at det er de små endringene i hverdagen som gjenspeiler effektene av kurset. Økende lærelyst, økt selvsikkerhet og glede over å ta i bruk ny
kunnskap er eksempler på dette:
Vi har blitt mye mer selvsikre. Det er mange av oss som sluttet på skolen for mange år siden og etter det har vi ikke gjort noe, bare jobbet. Men nå med det kurset så er
studielysten kommet igjen… Praktisk så vet jeg ikke åssen det går, men viljen [til å lære
mer] er i hvert fall der… (Deltaker)
En har litt mer glede av det [datamaskinen] hjemme, når en vet hvordan greiene
fungerer… (Deltaker)
Før jeg begynte på kurset var jeg egentlig en sovende mann, ikke sant. Men jeg merker at
jeg våknet av kurset, av språket og sånne ting, og snakke og skrive…
(Deltaker)
31
9
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Konklusjon
Denne rapporten har hatt som formål å avdekke om eventuelle effekter av Basiskompetanse
i Posten og Bring oppfyller målene for BKA-ordningen. Med datainnhenting både ved kursstart, kursslutt og ett år etter kurs har undersøkelsen tatt utgangspunkt i to hovedspørsmål:
- I hvilken grad har kurset bidratt til bedring av grunnleggende ferdigheter?
- I hvilken grad har kursopplæringen relevans for de daglige arbeidsoppgavene og på
fritiden?
Rapporten viser at deltakerne vurderer seg som bedre i samtlige grunnleggende ferdigheter,
både ved kursslutt og ett år etter. Opplæringen ser også ut til å ha påvirket bruken av de
grunnleggende ferdighetene, både på kort og lang sikt. Resultatene viser at deltakerne både
leser og skriver mer, først og fremst digitalt, via internett, nettaviser og e-post.
Ovennevnte endringer kan ses i sammenheng med at også selvtilliten har økt. Både deltakerne
og deres nærmeste ledere oppgir at økt mestring i grunnleggende ferdigheter gir bedre
selvtillit.
Når det gjelder arbeidsrelaterte effekter, viser rapporten at det skjer en økning hos deltakerne
både i jobbdyktighet, jobbengasjement og kommunikasjon med kolleger. Imidlertid er det
flere arbeidsrelaterte effekter som dette prosjektet ikke kan dokumentere, men som påpekes
i andre undersøkelser av BKA. Det gjelder blant annet å påta seg nye arbeidsoppgaver og å
ta fagbrev.
For de fleste deltakerne ser kurset ut til å ha gitt en forbedring av ferdigheter, ikke en
endring i bruken av dem på jobben. Unntaket er deltakere som har stillinger hvor lesing,
skriving, regning eller data står sentralt. Funnene i undersøkelsene viser at en mulig forklaring
er at forankringen hos mange av lederne ikke har vært god nok.
32
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Referanser
Ananiadou, K., Emslie-Henry, R., Evans, K. & Wolf, A. (2004). Identifying effective workplace basic skills strategies for enhancing employee productivity and development. Scoping and pilot study report. London: NRDC
Bloom, M. et.al. (2011). Investing in Skills: effective work-related learning in smes. Centre for workplace learning. Canada.
Brannen, J. (Red.) (1992). Mixing Methods: Qualitative and Quantitative Research. Aldershot: Avebury
Dorgan, J. (2009) Adult literacy Policy: A review of the National Adult Literacy Agency. Dublin: National Adult Literacy Agency.
Econ Pöyri. (2008). Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Evaluering, del 2. Oslo: Econ Pöyri.
Hansen, Ø.L., Fossan-Waage, T. (2012). Erfaringer fra bransjerettet samarbeid om opplæring i grunnleggende ferdigheter – En evaluering av prosjekter i samarbeid med Byggnæringens Landsforening (BNL). Oslo: Vox.
Hansen, Ø.L, Larsen, M.F., & Lønvik, K. (2011). Basiskompetanse i Posten og Bring – del 2. Oslo: Vox.
Hansen, Ø.L., Larsen, M.F., & Lønvik, Kathrine. (2013). Basiskompetanse i Posten og Bring – del 2. Oslo: Vox.
Ianke, Pia., m.fl. (2013). Vox-speilet. Voksnes deltakelse i opplæring. Oslo: Vox.
Lynn, P. (2009). Methodology of Longintudinal Surveys. Essex: John Wiley & Sons Ltd.
Proba samfunnsanalyse. (2012). Evaluering av Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Oslo: Proba samfunnsanalyse
Ramberg, Inge. (2009). Muligheter og utfordringer ved bruk av kontrafaktisk analyse i forskningsbaserte evalueringer. Oslo: NIFU
Reder, S. & Bynner, J. (Eds). 2009. Tracking adult literacy and numeracy skills: Findings from longitudinal research. New York: Routledge.
Ringdal, Kristen. (2001). Enhet og mangfold – Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode, Bergen: Fagbokforlaget Størset, Hanne. (2013). Regning i arbeidslivet. Oslo: Vox
Sønnesyn, J. (2014). Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) – en oppsummering av dokumenterte effekter
Wollebæk, Dag & Sivesind, Karl Henrik. (2010). Fra folkebevegelse til filantropi. Frivillig innsats i Norge 1997-2009. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
33
34
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Appendiks
Appendiks A: Mottatte spørreskjema:
Deltakere
Kontrollgrupper
Skjema 1
207
103
Skjema 2
196
84
Skjema 3
83
41
Kvalitativ datainnsamling:
Fokusgrupper
Lederintervjuer
1 + 2 dybdeintervjuer
5
Oslo Bring
1
1
Trondheim
1
2
Bergen
1
2
Stokke
1
1
Oslo Posten
Stavanger
2
2
2 dybdeintervjuer
1
Ålesund
1
2
Kristiansund
1
2
9 fokusgrupper, 4 dybdeintervjuer
18
Bodø
Totalt
Appendiks B: Deltakere og kontrollgrupper:
Antall kurs
Antall deltakere
Antall kontrollgrupper
Antall kontrollgruppedeltakere
10
90
4
26
Oslo Bring
6
51
3
22
Trondheim
3
22
2
13
Bergen
4
37
3
22
Stokke
1
10
1
6
Stavanger
3
18
3
17
Bodø
1
8
1
2
Ålesund
1
5
1
1
Kristiansund
1
9
1
2
30
250
19
111
Høst 2010
Vår 2011
Høst 2011
Vår 2012
Høst 2012
Oslo Posten
18
25
14
22
11
Oslo Bring
17
10
0
15
9
Oslo Posten
Totalt
Deltakeroversikt:
Trondheim
Bergen
Stokke
8
0
7
7
0
18
0
9
10
0
9
10
0
0
0
14
0
4
0
0
Bodø
0
0
8
0
0
Ålesund
0
0
5
0
0
Kristiansund
0
0
0
0
9
84
45
47
54
29
Stavanger
Totalt
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Appendiks C: Spørreskjema del 1
Bakgrunnsinformasjon
Kjønn (sett kryss):
Mann
Kvinne
Er norsk ditt morsmål?
Ja
Nei
Alder:___________
Ansattnummer:___________ (lærer er behjelpelig med ansattnummer)
Enhetsnummer:___________ (lærer er behjelpelig med enhetsnummer)
Fødselsdato:_______________________________
Personnummer:_______________________________ (ikke obligatorisk)
E-post:_______________________________
Hvor mange år har du til sammen jobbet i Posten/Bring:___________
Hva jobber du med?
Ledelse
Salg/marked
Stab/støtte
Produksjon
Distribusjon/transport
Husstand (sett kryss):
Bor alene
Bor alene m/ barn
Samboer/ gift
Samboer/ gift m/ barn
Hvor mange barn har du i følgende aldersgrupper?
(fyll inn riktig antall)
0-2 år:
3-5 år:
6-15 år:
16-18 år:
19 år eller eldre:
Ingen:
35
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Hva er din høyeste fullførte utdanning?
(sett kryss)
Grunnskole
Videregående yrkesfag/ fagbrev
Videregående allmennfag
Universitet/høyskole
Ingen fullført utdanning
Annet:
Hva er de viktigste grunnene til at du valgte å delta på kurset?
(flere kryss mulig)
For bedre å kunne løse mine arbeidsoppgaver
For å forenkle hverdagen min utenfor jobben
For å bedre min allmennkunnskap
For å kunne delta i det sosiale samværet på kurset
For å sikre jobben min ved framtidige endringer
Fordi jeg ble anbefalt å delta
For lettere å kunne hjelpe mine barn med lekser og skolegang
Fordi jeg får fri fra jobben
For å bedre mine karrieremuligheter i selskapet
For å bedre mine karrieremuligheter utenfor selskapet
For å få høyere lønn
Fordi det var et krav at jeg deltok
For å kunne ta videre utdanning
Andre grunner:
På en skala fra 1-5, hvor 1 er «dårlig» og 5 er «god», hvordan vil du vurdere din selvtillit?
1 (dårlig)
2
3
4
5 (god)
På en skala fra 1–5, hvor 1 er «dårlige» og 5 er «gode», hvordan vurderer du dine ferdigheter i:
1 (dårlige)
2
3
4
1-2 ganger
3-5 ganger
5 (gode)
Matematikk
Lesing
Skriving
Data
Muntlig språk
Hvor mange ganger i uka – utenfor jobb – skriver du…?
Aldri
E-post
SMS
Lister / beskjeder
Brev / kort
Chat
Facebook / Twitter
Skole / meldingsbøker
Notat / møtereferat
Sjeldnere enn 1 gang
Flere enn 5
36
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Hvor mange selvvalgte kurs (ikke medregnet dette kurset) har du deltatt på i jobbregi det siste året
(truckfører, lederkurs, sikkerhetskurs, førstehjelpskurs, etc.)?
Hvor mange kurs har du deltatt i på fritiden det siste året (kurs innen idrett, språkkurs, it- kurs,
førerprøve, etc.)?
Ingen
1 kurs
2 kurs
3 kurs
Flere enn 3 kurs
På jobb
I fritiden
Fritid
Hvor mange ganger i uka trener du (for eksempel jogging, raske turer, skitur, svømming, fotball,
etc.)?_________
Hvor mange ganger i uka driver du med andre hobbyer (for eksempel musikk, mc, bil, friluftsliv, etc.)?
Aldri
Mindre enn 1 gang
1 gang
2 ganger
3 ganger
Mer enn 3 ganger
4-5 ganger
6 ganger eller flere
Trening
Andre hobbyer
I løpet av de siste 12 månedene, hvor mange ganger har du vært på:
Ingen
1 gang
2-3 ganger
Kino
Bibliotek
Museum
Teater/musikal/revy
Kunstutstilling
Konsert
Ballett-/danseforestilling
Opera
Kulturfestival
Hvis du har barn, hvor mange timer i uka deltar du aktivt i barnas fritidsaktiviteter og skolegang?
(Barnas fritidsaktiviteter kan være idrett, fiske, korps, speider, etc.)
Ikke aktuelt
mindre enn 1 time
1t
2t
3t
4 t eller mer
Barnas fritidsaktiviteter
Hjelp med lekser
På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er «uinteressert» og 5 er «interessert».
Hvor samfunnsinteressert er du?
1 (uinteressert)
2
3
4
5 (interessert)
37
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Er du aktiv innenfor noen av de følgende områdene (kryss av)?
Politisk engasjement (partipolitisk arbeid, fagforening etc.)
Ideelle foreninger (Røde Kors, Amnesty, menighetsarbeid etc.)
Verv innen borettslag, sameie, velforening
FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg) skole
FAU barnehage
Verv innen kultur og idrett
Aktivt engasjert i barnas fritidsaktiviteter
Skolerelatert (klassekontakt, arrangementskomiteer etc.)
Frivillig arbeid (studieforbund, støttekontakt, ungdomsarbeid etc.)
Annen aktivitet:
Mediebruk
Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på følgende medier per uke?
(sett kryss)
Aldri
Mindre enn 1 time
1t
2t
3t
4t
5 t eller mer
Papiraviser
Nettaviser
Ukeblader (Vi Menn, Se&Hør, KK etc.)
Spesialmagasiner (musikk, bil, båt, MC,
sport, interiør, natur etc.)
Bøker (romaner, biografier etc.)
Lydbøker
Tekst-tv
Internett (infosøk, surfing, bestilling av
reiser /produkter etc.)
Sosiale medier (Facebook, twitter,
nettdating, chat, blogger etc.)
Tegneserier
Post- og avisreklame
E-post
Nyheter
Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på følgende nyhetskanaler per uke?
Aldri
TV-nyheter
TV-debatter
Nett-tv
Papiraviser
Radio
Nettaviser
Nyhetsbrev per e-post
Nyheter på mobiltelefon
Mindre enn 1 time
1t
2t
3t
4t
5 t eller mer
38
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
Arbeid
På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er «dårlig» og 5 er «god/godt»:
1 (dårlig)
2
3
4
5 (god/godt)
Hvordan trives du på jobb?
Hvordan er din jobbmotivasjon?
Hvordan er arbeidsmiljøet?
Hvordan fungerer den daglige kommunikasjonen mellom
deg og dine kollegaer?
Hvor dyktig er du i jobben din?
Hvordan er din vilje til å ta på deg nye arbeidsoppgaver?
Hvordan er ditt engasjement på jobben?
På en skala fra 1-5, hvor 1 er «uenig» og 5 er «enig», hvor enig / uenig er du i følgende utsagn; «Jeg har
den siste tiden opplevd …»
1 (uenig)
2
3
4
5 (enig)
avdelingen min som åpen og inkluderende
negativt stress på jobb
å ikke gå på jobb grunnet jobbmessige forhold
å bli sykemeldt grunnet jobbmessige forhold
å få fysiske arbeidsrelaterte skader
å ha manglende kunnskap for å gjøre jobben min på best mulige måte
å ha et dårlig forhold til min nærmeste leder
å ha et dårlig forhold til mine kollegaer
Ca hvor mange avviksmeldinger (for nestenulykker etc.) rapporterer du muntlig eller skriftlig i løpet av
en måned?
Ingen
Færre enn 1
1
2
3-4
5-10
Flere enn 10
Ikke aktuelt
Muntlig
Skriftlig
Ca hvor mange nestenulykker er du involvert i per måned?
Ingen
Færre enn 1
1
2
3-4
5-10
Flere enn 10
Ikke aktuelt
Gjør du noe av det følgende?
Ja
leser selskapets intranettsider?
leser Post- & Bringavisen?
leverer timelister per e-post?
skriver egenmelding ved sykdom selv?
skriver intern e-post?
leser nyheter på informasjonsskjermene?
leser lønnslipp elektronisk?
leser lønnslipp på papir?
leser vaktlister på papir?
leser vaktlister elektronisk?
skriver ut fraktbrev?
Skjemaet fortsetter på neste side.
Nei
Ikke aktuelt
39
BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING
leser sikkerhetsskiltene?
involverer deg i utformingen av sikkerhetsskiltene?
fyller ut transportskjema?
leser informasjonen på avdelingens tavle / whiteboard?
skriver i loggbøker?
Alt i alt, på en skala fra 1 – 5, hvor 1 er «misfornøyd» og 5 er «fornøyd»,
hvor fornøyd/misfornøyd er du med ditt…
1 (misfornøyd)
2
3
4
5 (fornøyd)
Arbeidsliv
Privatliv
Liv generelt
Motivasjon
På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er «uviktig» og 5 er «viktig»,
hvor viktig/uviktig var innspill fra din nærmeste leder for at du meldte deg på kurset?
1 (uviktig)
2
3
4
5 (viktig)
På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er «umotivert» og 5 er «motivert», hvor motivert/umotivert er du for å …
1 (umotivert)
2
3
4
5 (motivert)
delta på dette kurset?
delta på andre kurs på jobben?
delta på kurs på fritiden?
ta fagbrev eller videre utdanning?
utføre nye arbeids-oppgaver?
søke andre jobber i selskapet?
søke jobber utenfor selskapet?
bli kjent med nye kollegaer?
lære noe nytt?
bli flinkere i jobben din?
følge opp barnas skolegang? (hvis aktuelt)
delta i barnas fritidsaktiviteter? (hvis aktuelt)
begynne å trene mer?
bruke mer tid på hobbyer?
administrere privatlivet på en bedre måte?
påta deg verv på arbeidsplassen?
påta deg verv på fritiden?
På en skala fra 1 – 5, hvor 1 er «svak» og 5 er «sterk», hvordan vil du vurdere din lojalitet til selskapet?
1 (svak)
2
3
4
5 (sterk)
40
Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo
Telefon: 23 38 13 00
www.vox.no
[email protected]