Et skråblikk på det norske
Et skråblikk på ‘det norske’ Motivasjon: • Jeg er usikker på hva det norske eller norsk er 20.04.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 2 Hvorfor skal nettopp jeg kunne si noe om ”det norske” • Jeg er norsk • Mine foreldre er norske • Vokst opp i et annet land • Har hytte på fjellet • Utdannet filosof • Går på ski • Forsker på subjektivitet og • Går på jakt • Gift med en odelsjente • Bor i Norge menneskerettigheter Jeg er ikke norsk, jeg er menneske av type hannkjønn. Tror jeg Hva er en nordmann? • • • • • • • • • • Sylfest Lomheim: De fleste som snakker norsk, og i alle fall de som snakker tradisjonell norsk vil forbinde ordet «nordmann» med det man mer presist kan kalle «etnisk nordmann». Det betyr en person som etter historie og tradisjon er av de som har bodd her i landet opp gjennom historien. Ordet «nordmann» betyr altså ikke det samme som norsk statsborger Thomas Hylland-Eriksen:Jeg godtar ikke at det skulle være en beskrivende bruk av ordet «nordmann». Her toner de et ideologisk flagg, enten de vet det eller ikke, sier Hylland-Eriksen Akhenaton Oddvar de Leon: ”Ifølge Språkrådet kan jeg aldri bli etnisk nordmann. Men vi er jo de nye vikingene. Kall meg gjerne svart viking!” Siv Jensen: ”Nordmenn er personer som oppfattes som norske, i det at de er fullt ut integrert og deltar i samfunnet på linje med etnisk norske.” Noman Mubashir: Hvor lenge må man bo i Norge for å kunne kalle seg nordmann? Hvor lenge er man en person med utenlandsk bakgrunn? Erna Solberg: ”Nordmann er enhver som har norsk statsborgerskap” Trond Giske: ”Det er opp til den enkelte å definere seg.” Thorbjørn Jagland: ”Nordmann er en person med norsk statsborgerskap” Bjarne Håkon Hanssen: ”Nordmann er en som er bosatt i Norge med plikter og rettigheter etter norsk lov” Asta Busingye Lydersen: ”Det er ikke farlig å si at jeg er svart. Jeg ser meg i speilet hver dag, og der ser jeg det” Hvorfor er dette viktig? •Globalisering •Ideologisk oppløsning •Hastighet/oppmerksomhet •Virkelige /virtuelle •Multiple perspesjoner av virkeligheten •Kroppen som kanvas •Hybrid identitet •Oppløsning av majoritetskultur som fenomen Henger sammen med spørsmålet om identitet: Hva er identitet? Eller hva er det norske? • • • • • • • • • • Lutefisk og ski? Gråstein og betong? Bjørk og hardingfelle? Bunad og binders ? Fredspris og Quisling? Munch og Nei til Eu? Vadsø og Grünerløkka? Pappapermisjon og Odel? Ja vi elsker og det er typisk norsk å være god Nordmann og andregenerasjons innvandrer? Etnisitet eller identietet? Historisk bakteppe: det ”faste” og det ”flytende” moderne (Z. Baumann) Fast • Visshet • Kontroll • Orden • Stabilitet • Likhet • Fornuft • Trygghet • Enhet • Normalitet Flytende • Tvil • Frihet • Fleksibilitet • Forandring • Ulikhet • Skepsis • Risiko • Mangfold • Variasjon Likhet & Fremmedhet • Normalitet • Persepsjon • Forventning - Strukturell (gruppen) - Antakelse (individuell) • Sympati /Empati / Antipati Men hva er det norske? • • • • • • • • • • Lutefisk og ski? Gråstein og betong? Bjørk og hardingfelle? Bunad og binders ? Fredspris og Quisling? Munch og Nei til Eu? Vadsø og Grünerløkka? Pappapermisjon og Odel? Ja vi elsker og det er typisk norsk å være god Nordmann og andregenerasjons innvandrer? Det norske = Nordmannen? Hvis så: Må nordmannen være et menneske Men: Hva er et menneske? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Karbon basert organisme Flercellet organisme Dyr Pattedyr Intelligent pattedyr Selvbevist pattedyr Kulturelt selvbevist vesen Mulige innfallsvinkler til homo norwegicus • • • • • • • • • Biologiske Kulturelle Språklige Geografiske Etnografiske Folkloristiske Sosioøkonomiske Antropologiske (Idé)historiske Ekte Nordmenn ? 98 e.Kr: • Den eldste skriftlige kilden om samene, skrevet av den romerske historikeren Tacitus. I år 550 e.Kr. skriver grekeren Prokopius om landet lengst mot nord, Thule. 1000 e.kr • finsktallende innvandrer i Nord Norge. Kvener: finsktalende minoriteten som har eksistert i Nord-Norge fra 1720-tallet og framover. 1100 – 1537: • ”Katolsk ”innvandring” - pilegrimer, prester, munker og nonner. Håndverkere fra England, Nederland, tyskland, etc.…. 1350 -1754: • hanseatisk kontor i Bergen fra 1350 til 1754. Starter norsk eksportnæring 1500 tallet:: • Taterne kommer til Norden 1600-1700 tallet: • Det europeiske borgerskap. Velstående og adelige familier fra England, Tyskland, Frankrike, Danmark, etc. innvandrer til Norge som offiserer, kjøpmenn, og embetsmenn • Arbeidsinnvandring som følge av industrialisering - engelske og tyske glassblåsere. Nederlendere og tyskere rekrutteres til papir- og kruttmøller. • Johan Caspar Cicignon (1625-1696, f Luxembourg). Byplanlegger for Trondheim og Fredrikstad. • Sefardiske jøder hadde innreise- og bosetningsrett til 1814. Fra 1814 totalt innreiseforbud for alle jøder. Fikk bekreftet den tidligere innreise- og bosetningsretten av den norske høyesterett i 1844 1700 og 1800 tallet: • Svensk utvandring til Norge • Askenasiske jøder fikk innreiserett som følge av grunnlovsendring i 1851. Jødiske emigranter fra Polen til Oslo og Trondheim. På første halvdel av 1900-tallet opprettes mindre jødiske samfunn i byer som Bergen, Drammen og Kristiansund. • Christian Heinrich Grosch (1801 -1865 f. København) tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania • Emil Victor Langlet (1824 -1898 , svensk) tegnet Stortingsbygningen. 1900 tallet: • Haakon & dronning Maud • Mellomkrigstiden: østeuropeiske og jødiske kvoteflyktninger. Politiske flyktninger fra Tyskland (Historien fortsetter…… Forakt, misjon, fornorsking, tvangssterilisering, kortskaller og langskaller • "Høns av alle slags farger om hverandre; dette er rotter og Skotter, havde nær sagt hundsfotter, Hjelter, Orknøyinger og Færøyinger, de ere folk som i sannhet ei ere landet til nytte, men til største skade…” (1584 , Sabinus, Bergen) • § 2.Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. (jødeparagrafen i den selvstendige, norske grunnloven av 1814) • "Nordmændene er de to andre racer overlegne, ogsaa i aandelig henseende synes den norske befolkning at være høit begavet, ... finner og kvæner, hvoraf navnlig de første gjør et overmaade usympatisk indtryk ved sit uskjønne og fremmedartede utseende ..." (Etnolog, 1906) Historisk bakteppe for ‘det norske’ • • • • Vikingtiden (793–1066) Fra reformasjon til enevelde (1537–1660) Norge / Danmark «Den evige unionen» eller «400 års natten». startet 29. august 1450 og sluttet 14. januar 1814 Unionsoppløsningen med Sverige(1884–1905) Utviklingen av en identitet Nasjonalromantikken • I Norge knyttes nasjonalromantikken først og fremst til det nasjonale gjennombrudd som fant sted omkring 1840. Norge hadde fått sin frihet - nå måtte man finne fram til et norsk kulturuttrykk. • Den "nasjonale kulturen" ble oppdaget og formidlet gjennom billedkunst, litteratur, konserter og utgivelser • Toppen av den nasjonalromantiske stemningsbølgen kom i 1849. Da ble det holdt en rekke forestillinger og konserter, for et urbant publikum, som dermed hyllet og romantisert norsk bondekultur Idealer og myter • Nasjonalromantikere: Poetisk svermeri, gjerne båret oppe av den poetiske realismen.Opptatt av naturen, hyller den inn i mystikk, svermer for det norske bygdelivet. men mener samtidig at det i sin umiddelbarhet ikke er dannet nok - kunsten må foredles. • Nasjonalrealister: Går inn for å ta bygde- og folkekulturen på alvor, samler inn og skriver ned, og legger fundamentet for folkeminne-granskingen og etnologien i Norge. Bondekultur versus borgerlig kultur «Bondekultur» hev det vortet talt so lengje um, at no trur me på det ordet. Me elskar det. …….Der er tvo kulturar i verda, ålmenn kultur og norsk bondekultur; den ålmenne kulturen er for europæarar og åndsaristokratar; bondekulturen er for oss. • Arne Garborg Fedraheimen 28. juli 1886 Norskhed og dannelse Forskjellen mellom den dannede Embedsmannskulturen og den rurale bygdekulturen fremheves og tydliggjøres embedsstanden og det danske sprog representerte en kulturell elite. interesse for den opprinnelig "norske" bygdekulturen, som et nasjonalt symbol. Trass i denne prosessen, fortsatte man fra urbant hold å se skjevt til bønder og deres livsstil og kulturelle uttrykk. Ideal Bonden Ekte bonde Folkekultur versus urbankultur leserinnlegg om NRKs folkemusikk sendinger på 1930 tallet: • "Det kan godt hende at de lyder (eller ulyder), som frembringes på disse instrumenter engang har stått høit i kurs hos de gamle nordmenn, men nu synes sikkert de fleste, at det er en lidelse å høre på denne monotone låt, som mest av alt minner om den musikk negrene i det innerste Afrika frembringer på sine "instrumenter". Det er bare trommene som mangler." Likeledes kunne bondestanden vise en tilsvarende forakt for "klassisk" musikk eller urbane kulturuttrykk. Om Eivind Groven, spelemannen som ble symfoniker, ble det i hjembygda sagt: "Ja, Eivind, han er inne i byen og driv med noko janitsjar". Natur = Kultur ? Friluftskultur Da turistene oppdaget Norge «Lugten og stanken er næsten uutholdelig.» «Damene stort seet heller ikke videre vakre.» «Egnen er yderst vild og rædsom». • Engelske turister var blant de første fjellvandrere. " • Anten er han spikande galen, elder so er han engelskmann", lyder et gammelt ordtak som sier mye om synet på dristige reiser, dessuten om hvor de første turistene kom fra. Norge i dag? Oljeøkonomi Makt Utdanning- ulikhet - forandring Arbeidsliv Likestilling -likhet –solidaritet Klasseskiller Velferd Fattigdom-helse Familie Generasjoner - Aldring Geografisk og sosial mobilitet By og land hand i hand Etnisitet Religion og livssyn Medier Kulturell pluralisme Forbrukersamfunnet Det nasjonale godhetsregimet Innovasjon og nyskapning Fra storfamilie til kjernefamilie Klasse (skiller) • Økonomisk • Kulturelt • Helse • Etnisitet • Utdanning • Geografisk Oljeøkonomi Utdanning- utjamnning -likhet ?? Makt og demokrati • • Maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende organer er vesentlig i det norske demokratiet. Tredelingen av makt mellom uavhengige organer som kan kontrollere hverandre hindrer maktkonsentrasjon og maktmisbruk. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: • én person har én stemme • frie og hemmelige valg • valg mellom konkurrerende partier • valgt lovgivende forsamling • flertallsbeslutninger i folkevalgte organer • Rettsliggjøring av det politiske Velferdstaten Universialismeprinsippet • Tanken om at staten hadde ansvar for folks sosiale trygghet og velferd hadde vunnet fram i alle europeiske land i mellomkrigstiden. Sosialforsikringsordninger var innført i landene og utvidet til å innebefatte flere samfunnsområder. Staten skulle være garantist inntektssikring og helse- og omsorgstjenester. Slike modeller ligger til grunn for de Skandinaviske velferdsstatene, blant dem den Norske velferdsstaten. Velferdsstatens økonomiske grunnlag • Velferdsstaten finansieres ved skatter og avgifter, da hovedsakelig over den generelle lønnsbeskatningen selv om det finnes skatter som er mer spesifikke som medlemsavgifter og arbeidsgiveravgift til folketrygden. Velferdsstatens utfordringer • Mens velferdsstaten historisk sett har ekspandert i forhold til omfanget av velferdsgoder har også kostnadene knyttet til velferdsstaten økt betydelig. Eksempler på utfordringer er eldrebølgen, høy arbeidsledighet og høyt sykefravær. Fattigdom og helse Generasjoner og aldring • Generasjonskløft? • Språk • Sosial kodekser • 68ere Geografisk og sosial mobilitet • Klassereisen • Fra dannelse til velstand Innvandring • Faser • Konsekvenser • Menneskesyn • Makt • Opinion Religion og livssyn • Statsreligion • Pluralisme • Oppslutning • Verdi og norm relativisme? Mangfold og pluralisme • Etnisk • Kulturelt • Sosialt • shoppe flerkultur • Cafe latte • Kulturell utvikling Forbrukersamfunnet Norge i dag??? Hva med Fremtidens Norge og Nordmann??????? kanskje vi heller skal spørre hva med fremtidens verdensborgere? 20.04.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 42 Takk for meg!
© Copyright 2024