Barna vant i fjor
nr. 11 Torsdag 26. mars 2015 Fornyer raskt Trygg utmarsj Får ned frafall Med lave gebyrer og høy utskiftningstakt er Horten og ingeniør Tore Kristiansen fremst i løypa på vann og avløp. Alle sykehjemsbeboerne i Lindesnes går tur hver uke. Her er alle plasser tilrettelagt for personer med sterk utferdstrang og svekket hukommelse. Eid kommune har lite frafall i videregående – takket være målrettet innsats mot fravær i ungdomsskolen. SIDE 6 SIDE 10 SIDE 16 Uavhengig av partier og organisasjoner l A-post Abonnement 29. årgang l Kommunal-Rapport.no Kommunebarometeret 2015 Barna vant i fjor Kommunene ble bedre innen barnevern og barnehage - men har stadig større økonomiske problemer. Det er i korte trekk hva Kommunebarometeret 2015 forteller. Oppdal topper den foreløpige rangeringen. SIDE 4 Foto: magnus Knutsen Bjørke UKAS KOMMENTAR: For første gang har over halvparten av kommunene «tom kasse» SIDE 2 Nysgjerrig på Kommunal Rapports leverandørdatabase? KommunalRapport Se siste side 2 · torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Mening Leder Viktig å måle D et er interessant å se hvordan noen kommuner plasserer seg stadig bedre på Kommunebarometeret, Kommunal Rapports årlige sammenlikning av landets kommuner. Noen ligger an til en langt bedre plassering enn for ett år siden. Denne ukeavisa er viet Kommunebarometeret. Det er en spesialutgave, der journalistikken i hovedsak er basert på foreløpig kommune-stat-rapportering (Kostra-tall) offentliggjort fra SSB for halvannen uke siden. Her er det mange gode eksempler å la seg inspirere av. Her er det mye å lære om hvordan det er mulig å drive bedre. Gjennom denne journalistikken ønsker vi å bidra til positiv utvikling til beste for innbyggerne, og sette kritiske søkelys på det som ikke er like bra over hele Kommune-Norge. Ikke minst i forbindelse med kommunereformen, mener vi måling er nyttig. Målinger kan gi rask oversikt, for eksempel når ulike sammenslåingsalternativer skal utredes. Det kan være et godt verktøy, sammen med langsiktige strategiske vurderinger. Som tidligere år er det innen barnevernet at Kostra-tallene viser en markant forbedring. Færre fristbrudd, flere ansatte og en egen plan for flere barn er gledelig. Samtidig ser vi at andelen nøkkeltall som er forbedret, dessverre er svakere enn i fjor. Forskjellene mellom kommunene er størst når det gjelder kostnadsnivå. Her kan det være mye å hente for flere. Når de endelige Kostra-tallene er kommet i juni, vil Kommunal Rapport invitere til en konferanse der måling – og ikke minst kvaliteten på måling i kommunesektoren – vil bli satt under debatt. Vi mener det er avgjørende å arbeide systematisk for å bli bedre. Det gjelder i kommunene og det gjelder i Kommunal Rapport. Derfor vil vi invitere til en ny arena der politikere og fagfolk kan møtes og diskutere hvordan vi kan måle enda bedre enn i dag. Her vil vi også gjøre stas på den kommunen som kommer best ut på Kommunebarometeret i år, etter at de endelige Kostra-tallene er lagt til grunn. Vi mener det er viktig å kunne strekke seg etter de beste. Etter flere år med klar framgang, viser Kommunebarometeret at Kommune-Norge ikke klarte å forbedre seg NEVNEVERDIG i fjor. Dyrere og ikke lenger bedre Ukas kommentar Ole Petter Pedersen Redaktør i Kommunal Rapport [email protected] Kommunal Rapport publiserer i dag den forelø pige utgaven av det sjette Kommunebaromete ret. Ambisjonen er fortsatt å lage den mest om fattende og mest tilg jengelige målingen av Kom mune-Norge – samtidig som den skal oppleves som faglig relevant. Dette krever konstant forbedring og fornying. Noe av det viktigste som har skjedd i årets utga ve, er at vi har omarbeidet indikatoren for eldre omsorg. I tidligere utgaver av barometeret har vi lagt stor vekt på at flest mulig av de gamle skulle ha plass på sykehjem. Samtidig hadde vi relativt få indikatorer for innholdet i tjenestene. Dette har vi gjort noe med. I stedet for å be lønne kraftkommuner som har flere sykehjems plasser enn de har gamle og syke, belønner ba rometeret nå kommuner som har satt av plas ser til demente, men som hovedsakelig har en hjemmebasert omsorg. I tillegg er nøkkeltallet for dekningsgrad mindre viktig enn før. Å kom me godt ut innen eldreomsorg krever nå innsats på flere trinn i omsorgstrappa og flere grupper ansatte med kompetanse. Slik prøver vi hvert år å forbedre barometeret. Det kan ikke være likt år for år, for da vil det stiv ne i gammel lære og utrangerte ideer. Dessuten utvikles også rapporteringen fra kommunesek toren. I de foreløpige Kostra-tallene som Statis tisk sentralbyrå publiserte forrige uke ligger det flere nye, interessante indikatorer som – så snart det foreligger data for litt mer enn ett år – kan være aktuelle nøkkeltall i framtidige barometre. Lokalt får selvsagt kommunenes plassering på totaltabellen mye oppmerksomhet. Men nasjo nalt er det vel så interessant å vurdere nøkkel tallene samlet – etter det enkle spørsmålet: Blir de fleste kommuner bedre eller dårligere? Noen nøkkeltall er relative og vil normalt slå likt ut i begge retninger. Mens andre, som kostnadene ved å drifte de ulike sektorene i kommunen, kan sammenliknes direkte år for år. Kostnadene er det området hvor utviklingen har vært svakest det siste året. I et stort flertall av kommunene vokser utgiftene mer enn den kom munale prisveksten og kostnadsnøklene i inn tektssystemet skulle tilsi, ifølge våre analyser. I tillegg er det mange andre dårlige økonomitall. Vi ser tegn til at den økonomiske situasjonen begynner å bli kritisk svak i en rekke kommu ner. Ut fra tallene som foreligger nå, har for førs te gang over halvparten det vi kan kalle en «tom kasse» – disposisjonsfondet er tomt eller mind re enn det oppsamlete premieavviket i balansen. Dette er en snikende krise, mindre alvorlig enn klimaendringene, men i verste fall fatal for mange velferdstjenester Mankoen kan komme opp i 5 milliarder kro ner når vi får med alle kommuner i de endelige 2014-tallene. Dette er en snikende krise – mindre alvorlig enn klimaendringene, men i verste fall fatal for mange velferdstjenester. Nettopp en slik utvikling – og mange andre – er det viktig å måle år for år. Barometerets største nytte er kanskje derfor ikke hvem som er num mer 1 eller 2 i år, men at det kan gi et slags svar på spørsmålet: Ble vi dyktigere eller dårligere i fjor? Her ser vi store forskjeller, og de handler ikke om kommunestørrelse. Det er omtrent ingen for skjell på hvordan små og store kommuner kom mer ut. I noen tilfeller skyldes framgangen flaks, i andre tilfeller er tilbakegang resultatet av udyk tighet. Og omvendt. Hadde vi kunnet måle den, ville vi antakelig sett at det var en god sammen heng mellom god ledelse og god plassering i ba rometeret. Uansett: Å måle handler også om å forstå og hele tiden å søke etter å bli bedre. Kommuneba rometeret 2015 viser at mange har en del å gå på. Aktuell FEM spørsmål Meråker går KRAFTIG FRAM på Kommunebarometeret, og det i en tid med store nedskjæringer. Og omstillingen er ikke over, sier rådmann Henrik Vinje. 1 Gratulerer med et voldsomt byks på over 300 plasser på Kommunebarometeret! Henrik Vinje BAKGRUNN I det foreløpige Kommunebarometeret rykker Meråker opp fra 363. til 26. plass. – Det er veldig hyggelig. Det setter vi pris på. Vi har ikke brukt barometeret til utvikling internt tidligere år, men vi bruker Kostra-tall både til å sammenlikne oss med oss selv over tid og med relevante kommuner. 2 Fortell litt om 2014, hvordan har det vært for kommunen? – Vi har gjennom flere år hatt inntektssvikt grunnet færre skolebarn, færre eldre og bortfall av konsesjonskraftinntekter. Det har gjort sitt til at vi har måtte ta ned driften. Det- te begynte vi å merke allerede i 2010. Vi har måtte redusere med 18 årsverk, noe som tilsvarer 18 prosent av vår totale bemanning. 3 Tror du reduksjonen i driften har gitt effektivisering, og i sin tur gode resultater på barometeret? – Jeg ser at barometeret er satt sammen av 123 nøkkeltall, hvorav mye handler om økonomi og Kostra-tall. At effektiviseringen vår kan ha en sammenheng med resultatene, tror jeg nok. 4 Du forteller om økonomiske vanskeligheter siden 2010. Er faren over? – Vi har vært i omstilling gjennom flere år, og må nok fortsette med det. Vi er ikke i mål. Dette er noe organisasjonen merker tydelig, og som alle enheter må være med på også i tiden som kommer. 5 Har innbyggerne merket noe til nedskjæringene? – Jeg tror at de i begrenset grad har merket noe til det, hittil. Dette vil endre seg framover. Nå er det opp til kommunestyret å prioritere på hvilke områder det vil merkes. VEGARD VENLI, 470 69 391 [email protected] FOTO: JARLE HAGEN.NO HILUXtøffeste Takler degene utfordrin Hilux – for de tøffeste Fra den arktiske tundraen til Saharas sand. Hilux har klatret, vadet og krysset i alle slags landskap, i stekende varme og isende kulde. Hilux lar seg ikke knekke og er helt uten sidestykke. Hilux er en fleksibel og røff yrkesbil med firehjulstrekk. Med Hilux Cargo kan du få tilpasset reoler og oppheng etter dine ønsker og behov. Ønsker du en ekstra tøff Hilux har vi Invincible utstyrspakke til D-Cab og X-Cab SR. Spør oss om nærmere detaljer. HILUX X-Cab 4WD fra 260 214,- ekskludert merverdiavgift. Veiledende pris levering Oslo ekskludert frakt, levering og registreringsomkostninger 8 720,- ekskludert merverdiavgift. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Hilux 2,5 D-4D fra 0,83 l/mil, fra 197 g/km, fra 230 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. 4 · Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Flere av nøkkeltallene som gjelder barn, ble bedre i fjor. Blant annet ble bemanningen i barnehagene litt bedre, viser de foreløpige Kostra-tallene. Foto: Magnus Knutsen Bjørke Bedre for barna – men røde tall Framgang innen barnevern og barnehage NULLES UT av dårlige tall for driftsresultater, gjeld og kostnadsnivå, viser Kommunebarometeret. Kommunal Rapport har i år satt sammen Kommunebarometeret av 123 ulike nøkkeltall i til sammen 12 ulike sektorer. Den foreløpige utgaven viser at nøkkeltallene innen barnehage og barnevern ble klart bedre i fjor – mens trenden var den stikk motsatte for tallene innen økonomi og kostnadsnivå. Barometeret, som i hovedsak er basert på de foreløpige Kostra-tallene som Statistisk sentralbyrå la fram sist uke, viser samlet sett at 51 prosent av nøkkeltallene er blitt bedre det siste året, etter vekting. Det er klart svakere enn i fjor, men andelen forbedrete tall er altså fortsatt større enn den som har blitt dårligere (49 prosent). Barnevern bedre Som tidligere år er det særlig innen barnevernet at tallene viser en markant forbedring. Fristbruddene er færre, også over tid. Bemanningen har blitt bedre også i fjor, og over tid har de fleste kommuner klart å gi langt flere barn en utarbeidet plan – et verktøy som setter mål og retning for oppfølgingen. Styreleder Gunnar Toresen i Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) er glad for at tallene går i riktig retning. Han mener sektoren nå ser en langtidsvirkning av økt bemanning de siste årene. Siden antallet meldinger til barnevernet i fjor flatet ut, fikk mange mulighet til å hente inn noe av etterslepet. – Bedring er bra, men det betyr ikke at vi er i mål. Toresen advarer mot å tro at barnevernet kan løse alle oppgaver knyttet til familie og barn spesielt, og peker på at det kanskje er for store forventninger til hva barnevernet skal løse. – Barnevernloven må tydeligere si fra hva barnevernet skal drive med, og hva som ikke er deres oppgaver. Toresen peker på at barnevernloven har svært detaljerte lovbestemmelser uten at de sier så mye om kvaliteten. Ytre faktorer, som frister og dekningsgrad for planer, er det som måles. – Barnevernet må forholde seg til kravene i loven, og gjøre sitt ytterste for å unngå lovbrudd. Men at du har en plan, sier lite om kvaliteten på den. Ikke alt kan sikres gjennom lovbestemmelser. Høyere kvalitet må komme gjennom internkontroll i barneverntjenesten og måten den enkelte ansatte settes i stand til å følge opp i det daglige. Ikke minst må vi lytte til dem det gjelder, barna selv, sier Toresen. Bedre bemanning Både innen barnevern og barnehage er bemanningen blitt bedre. I barnehagene måles oppholdstimer per årsverk, som sank med i overkant av 1 prosent i fjor – omtrent like mye som året før. I tillegg blir arealet i de kommunale barnehagene litt større, det er nå mer enn 10 prosent større enn i private barnehager. Kommunale barnehager har også høyere andel assistenter med utdanning. Samlet øker også andelen med styrere og pedagogiske ledere som har pedagogisk utdanning. Lederen av barnehageutvalget, Ap-politiker Kjell Erik Øie, er glad for at tallene går i riktig retning. – Noe av det viktigste for unger, særlig de yngste, er antall ansatte per barn. I tillegg er det ekstremt viktig med flere pedagoger i barnehagen på styre- og ledernivå. År for år øker andelen barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehagen. Øie mener det er resultatet av en villet politikk, med gratis kjernetid og et prisnivå som folk har råd til. – Dette blir en god sirkel; med flere barn i barnehagen øker integreringen, noe som igjen gir økt bruk av barnehage, mener Øie, som nå er leder for Plan Norge. Sliter økonomisk Kommunebarometeret viser også at en rekke kommuner har stadig større økonomiske problemer. Over halvparten av kommunene som er med i de foreløpige Kostra-tallene, hadde i realiteten en drift som gikk i minus i fjor, viser vår korrigering av netto driftsresultat. Andelen har ikke vært større siden finanskrisen. I tillegg er det vanskelig å holde kostnadene nede. Utgiftene til flere av de viktige tjenestene øker generelt mer per innbygger enn den kommunale lønns- og prisveksten skulle tilsi. Grunnskolen er unntaket; de fleste kommunene har redusert kostnaden. Gjeldsgraden øker nasjonalt, men utviklingen spriker: Kommunene med lav gjeldsgrad ligger omtrent på samme nivå som for fire år siden, mens de med mest gjeld aldri har ligget høyere enn nå. Størrelse slår ulikt ut Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier, slik at totalbildet er at størrelse ikke har noe å si for plassering i barometeret. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg, men her er forskjellene langt mindre. I tillegg er eldreomsorg den sektoren hvor det er minst differanse mellom kommunene øverst og nederst på tabellen. Også i fjorårets barometer var eldreomsorg den sektoren med minst forskjeller. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Her er ulikhetene middels store. Saksbehandling er også et område hvor små kommuner kommer betydelig bedre ut enn store. OLE PETTER PEDERSEN, 900 57 640 [email protected] Torsdag 26. mars 2015 · 5 Kommunal Rapport 123 nøkkeltall ligger til grunn for barometeret For sjette gang rangerer Kommunal Rapport Kommune-Norge. Her forklarer vi hvordan. 1 Hva er egentlig Kommunebarometeret? Kommunebarometeret er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 123 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere – særlig lokalpolitikere – en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, foreløpige tall for 2014. I tillegg har vi hentet offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. 2 Hvorfor gjør Kommunal Rapport dette? Vi ønsker at alle lokalpolitikere skal kunne få et oversiktlig bilde av hvordan kommunen driver. Det er utrolig vanskelig å finne fram i talljungelen, derfor rangerer vi og gir karakterer – for å gjøre bildet lettere å lese. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål og ikke minst la de mindre gode lære av de beste. 3 Hva forteller egentlig slike rangeringer? Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige resultater. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter. Derfor er det viktig å se sammenhenger, og ikke stirre seg blind på tabellplasseringen. Likevel ser vi at en del kommuner klart skiller seg ut, og det er til dels store forskjeller mellom de beste og svakeste kommunene innen hver sektor. Vi ser også at flere klarer å kombinere stram Her skiller det mest mellom de gode og dårlige pengebruk med omfattende tilbud til brukerne. I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi kraftige utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan også ha en god forklaring. Plasseringen på Kommunebarometeret er ikke alltid fasiten. 4 Hvordan setter redaksjonen karakter? De 5 prosent beste innen hvert nøkkeltall får beste karakter; 6,0. De 5 prosent dårligste får laveste karakter; 1,0. Resten av kommunene får karakter ut fra om deres nøkkeltall ligger nærmest de beste (bedre enn 3,5 i karakter) eller nærmest de dårligste (under 3,5 i karakter). 5 Hvordan er de ulike nøkkeltallene vektet? Grunnskole og eldreomsorg utgjør samlet 40 prosent av barometeret. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent. Vektingen er skjønnsmessig, men må til for å skille mellom de viktige nøkkeltallene og de som er interessante, men relativt sett lite viktige. 6 Hvor ligger de største svakhetene? Noen kan rapportere feil, og andre kommuner mangler data – nå i mars mangler 66 kommuner økonomitall. De lavt vektete sektorene har til dels nøkkeltall hvor det mangler mange data. Ellers er den største svakheten at interessante faktorer ikke blir målt. Vi kan bare ta med data som publiseres hvert år, og som er fordelt på alle kommuner. Andelen forbedrete nøkkeltall Sektorene hvor det er størst og minst forskjeller. Forskjellene er størst hva gjelder kostnadsnivå, og minst innen eldreomsorg. Store forskjeller 2007 54 Middels forskjeller Sosialtjeneste Vann, avløp, renovasjon Barnevern Barnehage Helse Grunnskole Små forskjeller Miljø og ressurser Eldreomsorg Plass Kommune Fylke 1 2 3 4 5 6 KI 1 Oppdal Sør-Trøndel. 23 89 16 53 157 69 101 2 Høylandet Nord-Trøndel. 88 60 168 23 52 129 104 3 Mandal Vest-Agder 40 108 38 224 349 141 93 4 Asker Akershus 2 139 57 277 133 71 103 5 Siljan Telemark 133 247 15 20 289 42 96 6 Sogndal Sogn og Fj. 5 179 268 223 169 34 101 7 Jølster Sogn og Fj. 107 53 70 12 58 8 Ås Akershus 67 91 229 308 155 62 95 9 Nesodden Akershus 17 275 219 296 255 226 95 10 Stryn Sogn og Fj. 4 298 203 307 128 119 95 11 Ål Buskerud 236 76 243 156 31 46 103 12 Moss Østfold 122 66 94 205 344 168 97 13 Oppegård Akershus 6 205 134 396 115 165 98 14 Dovre Oppland 86 349 93 11 24 237 102 15 Sandefjord Vestfold 114 190 14 185 388 7 91 16 Førde Sogn og Fj. 3 15 202 106 229 260 99 17 Hå Rogaland 223 64 232 422 251 25 94 18 Gjerdrum Akershus 206 92 45 423 159 208 95 19 Alvdal Hedmark 18 220 190 373 183 115 102 20 Lillehammer Oppland 30 224 100 211 234 218 98 21 Røyken Buskerud 94 105 65 329 417 66 94 22 Haram Møre og Ro. 151 127 267 389 96 224 94 23 Vestby Akershus 152 120 54 331 338 109 94 24 Skjåk Oppland 159 336 58 55 26 9 113 25 Askvoll Sogn og Fj. 7 72 81 326 131 259 97 26 Meråker Nord-Trøndel. 369 219 110 43 27 27 Våler Østfold 286 344 95 111 189 20 95 28 Lom Oppland 57 231 33 57 42 203 106 29 Os Hedmark 36 44 103 182 98 175 102 30 Eid Sogn og Fj. 22 176 227 203 297 314 91 102 108 1: Grunnskole (20 % vekt i barometeret), 2. Pleie og omsorg (20 %), 3. Barnevern (10 %), 4. Barnehage (10 %), 5. Helse (7,5 %), 6. Økonomi (10 %). KI = Korrigert inntekt; økonomisk handlingsrom hensyntatt befolkning, inkludert eiendomsskatt og utbytter. De øvrige sektorene i barometeret er: Sosialtjeneste (7,5 %), kultur (2,5 %), enhetskostnader (5 %), saksbehandling (2,5 %), vann, avløp og renovasjon (2,5 %) og natur, miljø og ressursbruk (2,5 %). Les en utfyllende metodeblogg i seksjonen Kommunebarometeret på www.kommunal-rapport.no Av de 123 nøkkeltallene som er i bruk i 2015-barometeret, hvor stor andel har blitt bedre det siste året? Hvert nøkkeltall er vektet i tråd med vektingen i barometeret. Hver kommune teller like mye. Kostnadsnivå Saksbehandling Kultur Økonomi 30 på topp, foreløpig rangering 2008 49 2009 52 2010 50 2011 47 2012 52 2013 52 2014 54 2015 51 % 10 20 30 40 50 60 Ny trønderkommune på toppen Oppdal topper det foreløpige Kommunebarometeret – men forskjellene mellom kommunene er litt mindre enn før. Først når de endelige Kostra-tallene kommer i juni, kåres den endelige vinneren. Inntil videre er det Oppdal som troner på toppen av totaltabellen, knepent foran fjorårsvinneren Høylandet og med Mandal og Asker hakk i hæl. Oppdal har spesielt gode tall innen grunnskole og barnevern, og kommer også godt ut innen eldreomsorg, kostnadsnivå og barnehage. Kommunen har dessuten gode tall innen mindre viktige områder som kultur og vann, avløp og renovasjon. Kommunen med knapt 7.000 innbyggere har i flere år ligget godt an på totaltabellen. Ordfører Ola Røtvei (Ap) er naturlig nok glad for å komme godt ut. – Selvsagt er det kjempehyggelig! Vi har dyktige ledere og medarbeidere og er disiplinerte hva gjelder nye tiltak. Økonomistyringen har nok en viss betydning for plasseringen. Røtvei trekker fram bruOla Røtvei, ordkerstyrt evafører i Oppdal. luering av tjenestene som et viktig grep Oppdal har innført i forbindelse med nytt styringssystem. – Vi gikk over til å måle det vi faktisk gjør, ikke bare det som ikke blir gjort. Noe kan likevel forbedres. – Neste år skal vi starte arbeid med å øke kvaliteten innen de- mensområdet. Vi har også en løpende debatt om innholdet i skolen, som er det avgjørende for å ha en god skole. De foreløpige tallene indikerer at forskjellen mellom kommunene er blitt mindre enn i tidligere barometre. Oppdal ligger drøyt 40 prosent høyere i samlet karanter enn Vardø, som foreløpig ligger nederst på tabellen. I fjorårets endelige barometer var differansen mellom topp og bunn godt over 60 prosent. I totaltabellen er kommunenes plassering justert for inntektsnivå. Før denne justeringen er det Bykle som kommer best ut, foran Fyresdal og Oppdal. OLE PETTER PEDERSEN, 900 57 640 [email protected] 6 · Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Vann, avløp og renovasjon – 2,5 % vekt i barometeret Sektoren inneholder 9 ulike nøkkeltall knyttet til ulike deler av vann, avløp og renovasjon. Indikatoren skal gi et bilde av i hvor stor grad kommunen vedlikeholder og fornyer nettene – og om det er sammenheng mellom gebyrene og kvaliteten. Viktigste nøkkeltall: 1. Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing. 2. Gjennomsnittlig vannforbruk per innbygger. 3. Estimert vannlekkasje per tilknyttet innbygger. 4. Andel av husholdningene som har vannmåler. Økte eller sank fornyingen av avløpsnettet? 72 110 246 n Sank n Økte n Som før/uten data Utskiftingstakt Vannledningsnettet Utskiftingstakt avløpsnettet 300 Antall år det vil ta å skifte ut hele avløpsnettet, basert på utskiftingstakten i snitt de tre siste årene. 300 Antall år det vil ta å skifte ut hele vannledningsnettet, basert på utskiftingstakten i snitt de tre siste årene. Til topps på vann og avløp Deler av vann- og kloakknettet fra 1956 er fortsatt ikke skiftet ut. Likevel er det bare hårklippen til ingeniør Tore Kristiansen i Horten kommune det er ETTERSLEP på, ifølge ham selv. HORTEN Trondheim Sør-Trøndelag 17 3,2 6,0 Mange kommuner har nedprioritert utbedring av vann- og avløpsnettet i mange år. Ifølge rapporten «Norges tilstand 2015» fra Rådgivende ingeniørers forening er etterslepet på vann og kloakk i kommunene 110 milliarder kroner. I Horten er stemningen god. – Penger som før gikk i sluket, bruker vi nå på å rehabilitere, oppsummerer Tore Kristiansen, som har nærmere 40 års fartstid i kommunal virksomhet. Til tross for at teknisk etat er slanket med 11 millioner kroner denne valgperioden, kommer kommunen godt ut på årets Kommunebarometer når det gjelder vann, avløp og renovasjon. I år skal i underkant av 3 kilometer av det 155 kilometer lange vann- og kloakknettet rustes opp for til sammen 28 millioner kroner. Fortsetter kommunen i samme tempo, vil det ta 50 år å skifte ut hele nettet. Horten er med dette langt fremme i løypa, sammenliknet med de fleste kommunene i landet (se undersak). Klimautfordringene og ekstremvær lurer imidlertid i bakgrunnen. Så langt oppfyller vann- og avløpsanleggene gjeldende normer, men det blir etter hvert behov for å oppgradere eksisterende renseanlegg på grunn av strengere krav i forurensingsforskriften. Kommunen nærmer seg maks utslippstillatelse. Kostnadene vil være rundt 150 millioner kroner, ifølge kommunalsjef Geir Kjellsen. Levanger Nord-Trøndelag 22 2,7 4,4 4,5 4,3 Ofrer lunsjen for rørene Sømna Nordland 45 1,2 6,0 5,7 5,2 Berg Troms 168 1,0 5,9 1,7 Kautokeino Finnmark 124 5,5 4,5 2,6 200 100 200 217 208 213 185 2011 2012 2013 2014 100 158 159 152 156 2011 2012 2013 2014 Andel fornyet avløpsnett i snitt de siste tre årene 1Utsira 9,5 2Holtålen 6,7 3Enebakk 3,8 4Værøy 3,3 5Øygarden 3,0 6Lebesby 2,2 7Vestby 2,0 8Jølster 1,8 8Lavangen 1,8 10Rollag 1,7 11Horten 1,7 12Halden 1,7 210Skjåk 0,04 210Øyer 0,04 210Kvinnherad0,04 210Storfjord 0,04 214Valle 0,03 215 Tvedestrand0,02 215Hemne 0,02 215Karasjok 0,02 218Askim 0,01 218Rakkestad 0,01 218Stor-Elvdal 0,01 218Nissedal 0,01 Beste kommune per fylke – vann, avløp og renovasjon Pl. Fornying avløpsnett 42 kommuner har oppgitt null fornyelse de siste tre årene. 169 kommuner har ikke oppgitt data i det hele tatt. Alder avløpsnett Vannlekkasje Gebyrer Rygge Østfold 1 6,0 4,5 4,9 Nesodden Akershus/Oslo 2 4,7 4,8 5,2 4,7 Åsnes Hedmark 5 1,9 2,9 5,3 5,2 Sør-Fron Oppland 33 4,4 5,7 4,6 Hole Buskerud 13 1,2 4,9 5,6 4,4 Horten Vestfold 18 6,0 3,7 4,8 5,9 Skien Telemark 121 3,1 3,3 3,8 5,6 Åmli Aust-Agder 60 1,5 5,4 5,6 Farsund Vest-Agder 3 5,0 3,8 5,5 4,8 Hå Rogaland 4 3,7 4,9 4,9 6,0 Kvam Hordaland 15 4,2 5,5 Stryn Sogn og Fjordane 57 Sula Møre og Romsdal 11 6,0 5,3 5,4 5,1 6,0 5,3 4,8 2,8 Tabellen viser den kommunen i fylket som kommer best ut i sektoren i det foreløpige barometeret, med plassering nasjonalt og karakter innen fire av de ni nøkkeltallene. 6,0 = blant de 5 prosent beste. 1,0 = blant de 5 prosent svakeste. I mellomtiden handler det om å få unna små og store propper i rør og kummer fortløpende. Noen kilometer fra rådhuset, i gata der kommunens sjefingeniør vokste opp, legges siste hånd på arbeidet med å utbedre vann- og klo- akknettet fra 1956. Et steinkast unna grøft og guff inntar to anleggsarbeidere lunsjen sin. Dette er ett av flere eksempler på kommunens effektiviseringstiltak. – Det ble litt murring med den nye lunsjordningen i starten, men det har gått greit, medgir Kristiansen. Han anslår én time tidsbesparelse som følge av at arbeiderne ikke lenger kjører til og fra rådhuset i lunsjen. Arbeidsstyrken består i hovedsak av kommunens egne folk. Kommunal Rapport har gjennom en rekke artikler vist hvordan eksempelvis Nannestad kommune har brukt millioner av kroner på eksterne konsulenter på området vann og avløp. Det er ikke tilfellet i Horten. Arbeidet gjøres av dedikerte kommuneansatte, understreker Kjellsen. Billig og langsiktig Samtidig som fornyingstakten er høy, er kommunen blant de billigste når det gjelder hva innbyggerne må betale i avgifter for vann, avløp, renovasjon og feiing. De nye, foreløpige Kostra-tallene viser at fire av ti kommuner krever nå mer enn 10.000 kroner i gebyrer. Horten tar 9.060 kroner. – Hvordan kan kommunen for- Suksessfaktorer i Horten ✦✦Langsiktig planlegging og politisk vilje til å bevilge, hvert år, i henhold til planen. ✦✦Bruker ikke eksterne konsulenter. ✦✦Hyppige kamerakontroller i rørene avdekker lekkasjer. ✦✦Utbedrer fortløpende. ✦✦Ekstra påpasselig med å gi huseiere pålegg om å skifte ut gamle rør. ✦✦Har ansatt én person mer enn nødvendig for å ha overlapping. ✦✦Effektiv lunsjordning. nye i en slik takt når gebyret er såpass lavt? – Vi har en hovedplan fra 1992 og høster nå av langsiktig planlegging. Samtidig har politikerne vært villige til å bevilge hvert eneste år. Det har gjort at vi har hatt muligheten til å følge denne planen slavisk, forklarer Kjellsen. – Det handler også om vår evne til å fremme saker slik at politikerne forstår hva de er med på å vedta. Det tror jeg er en kunst. I Horten har politikerne valgt å høre på fagfolkene. Selv om vi driver etter selvkostprinsippet, skal politikerne bestemme at gebyrene holder et visst nivå. Færre lekkasjer At Horten tetter rør og skifter ut forholdsvis hyppig, gir utslag i statistikken over vannlekkasjer. I fjor var lekkasjeandelen på 18 prosent. Ved vanlig drift er det kommunale vannledningsnettet et distribusjonsnett som leverer rundt 3 millioner kubikkmeter vann til kommunens cirka 9.500 abonnenter. Vannet leveres av Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV). – I begynnelsen av 1990-tallet kjøpte vi 4,5 millioner kubikkmeter vann av vannverket. Nå kjøper vi 2,8 millioner kubikkmeter, til tross for befolkningsvekst. Penger som før gikk i sluket, bruker vi nå til å rehabilitere nettet, forklarer Kristiansen. Bare i fjor lekket 156 millioner kubikkmeter ut i bakken i 229 kommuner, ifølge Kostra-tall Kommunal-Rapport.no har samlet. Fire av seks kommuner har en lekkasjeandel på 30 prosent eller mer. Lekkasjen Kristiansen frykter mest for framtiden, er imidlertid verken vann eller kloakk. – Mangelen på fagfolk blir den største utfordringen. LISA RYPENG, 958 94 574 [email protected] Kommunal Rapport Torsdag 26. mars 2015 · 7 Vann, avløp og renovasjon Horten kommune og ingeniør Tore Kristiansen er blant de flinkeste i landet til å skifte ut vann- og kloakknett. At kommunen er rask med å pålegge huseiere utskifting av gamle stikkledninger er med på å holde effektiviteten oppe. Alle foto: Lisa Rypeng – Gebyrene må opp Kommunene må ha vilje og mot til å skrive ut høyere gebyrer, mener KS-direktør Helge Eide. Millionene i Horten går rett i rørene, istedenfor til dyre konsulenter. I Horten må ansatte spise lunsjen vis-à-vis vann og kloakkrør fra 1956. Det gir ifølge kommunen en tidsbesparelse på cirka en time. Cirka 4,3 millioner av landets befolkning er tilknyttet kommunale vann- og avløpsanlegg. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder fornying av disse. I fjor lå fornyingsprosenten i landet på henholdsvis 0,54 (kloakk) og 0,63 (vann). Kloakkledningsnettet skiftes ut noe raskere enn før, ifølge Kostra-tallene, men fortsatt i en 185-årstakt. Vannledningsnettet tar det 156 år å skifte ut, med dagens takt. Det er grunn til bekymring for både vannforsynings- og avløpsanleggene, ifølge Rådgivende ingeniørers forening (RIF). Bare halvparten av kommunene overholder i dag rensekravene, og mange kommuner sliter med for liten bemanning i forhold til oppgavene. Mye taler for at vi ikke er rustet til å håndtere klimaendringer, konkluderer RIF i rapporten «Norges tilstand 2015». RIF anbefaler blant annet: ✦✦Utskiftningstakten av ledningsnettet må opp, lekkasjer ned. ✦✦Nasjonale planer og økt rekruttering. ✦✦Kommunenes hovedplan for avløp og vannmiljø bør oppdateres. ✦✦Nye metoder for å håndtere regnvann må tas i bruk. ✦✦Bransjen bør omorganiseres i færre og større enheter. – Vann og avløp ligger innenfor selvkostområdet. Det aller viktigste er at kommunen selv tar ansvaret for å skrive ut de gebyrene som er nødvendig for å øke investeringstakten. Det er den virkelige sannhet, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS. Fire av ti kommuner krever nå mer enn 10.000 kroner i gebyrer, ifølge de foreløpige Kostra-tallene. 17 kommuner krever innbyggerne for mer enn 14.000 kroner, og 44 kommuner øker gebyrene med 1.000 kroner eller mer neste år. Før jul i fjor vedtok hovedstyret i KS en sak om vann- og avløpsområdet i kommunesektoren. KS mener staten bør ta sin del av ansvaret, blant annet med å få fortgang i digitalisering av kartverk til bruk i overvannshåndtering i byer og tettsteder. Staten også sikre bedre rammebetingelser for sikkerhetsog beredskapsarbeidet på drikkevannsområdet, samt vurdere momsfritak for infrastrukturinvesteringer, mener KS. Eide påpeker dessuten at staten bør sørge for at utdanningssystemet ikke er en hemsko for rekruttering. LISA RYPENG, 958 94 574 [email protected] 8 · Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune Barnehage barometeret 2015 Barnehager – 10 % vekt i barometeret 7 nøkkeltall er med i sektoren. Det er få gode nøkkeltall om innholdet i barnehagene. Vi bruker i størst mulig grad tall som utelukkende handler om de kommunale barnehagene. Det er til dels stor forskjell på kommunale og private, men siden kommunene selv ikke kan styre for eksempel rekruttering til de private barnehagene, holdes de utenom i nesten alle tilfeller. Vi introduserer et nytt nøkkeltall: Hvor mange av 1-åringene i barnehage er født sent på året? Her har vi satt en nedre grense på 20 barn samlet. Nøkkeltallet er usikkert, og svært lavt vektet. Viktigste nøkkeltall: 1. Oppholdstimer i kommunale barnehager per årsverk, korrigert for alder. 2. Andel av styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning. 3. Andel av assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning. Øker eller synker andelen av minoritetsspråklige barn som går i barnehage? Stadig flere barn med minoritetsbakgrunn går i barnehage, noe som er positivt for språkutviklingen deres. Flere minoritetsbarn går i barnehage 75 prosent av alle minoritetsspråklige barn mellom 1 og 5 år går i barnehage. ENEBAKK har hatt størst økning. – Vi har ikke gjennomført noen spesielle tiltak. Men vi bosetter jo flyktninger og er veldig opptatt av at de voksne skal gå på norskkurs og bli integrert. Da er barnehageplass for barna naturligvis viktig, sier barnehagekonsulent Julie S. Hagsæter i Enebakk. I Enebakk gikk 88 prosent av barna med minoritetsbakgrunn i barnehage i fjor. Økningen fra 2013 er 22 prosentpoeng. Til sammenlikning går 90 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i Norge i barnehage. Søgne ligger som nummer to i landet når det gjelder økning i antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Her er veksten 18 prosentpoeng fra 2013 til 2014 og andelen 76 prosent. – Den umiddelbare årsaken som jeg kan tenke meg, er at vi hadde en del ledige barnehageplasser i fjor. Når nye barn kommer til kommunen midt i året, har vi mulighet til å gi dem barnehageplass, sier enhetsleder Venke Kristiansen for barnehager i Søgne. – Færre på venteliste Ledig barnehageplass er også år- saken til at Molde er blant kommunene med størst økning i andelen minoritetsbarn. Her er økningen 14 prosentpoeng og andelen 83 prosent. – Vi har fått flere barnehageplasser. Det slår ut for alle grupper. Vi har en generell holdning om at barnehageplass er veldig viktig for barn. Vi har generelt en høy dekningsgrad. 95 prosent av alle barna mellom 1 og 5 år går i barnehage. At nabobarna går i barnehage smitter, sier fagsjef Gro Toft Ødegård. Lærer språk Statistikk fra den norske «MorBarn-undersøkelsen» viser at 3-åringer som ikke går i barnehage, har forsinket språkutvikling dobbelt så ofte som jevnaldrende i barnehage. Forskjellene i språkutvikling mellom 3-åringer som går i barnehage og de som ikke gjør det, er særlig store når det gjelder minoritetsspråklige barn, barn fra lavinntektsfamilier og barn av lavt utdannete mødre. Gode råd Barnehageopptak én gang i året kan ifølge Fafo-rapporten «Hva gjør kommuner utenom barne- INTEGRERES Alle foreldrene skal gå på introduksjonsprogram. Da må barna ha tilsyn Maren Haugland, flyktningkonsulent i Jølster sker at barna skal bli integrert. Selve søknadsprosessen kan også være et hinder. Noen kommuner har innført elektronisk søknad til barnehage. Dette krever i tillegg til norskferdigheter også digitale ferdigheter, tilgang til pc og digital kode. Tinn og Kviteseid foran hager» spenne bein for at minoritetsspråklige barn går i barnehage. Hvis en kommune ikke har løpende opptak, må foreldre som bommer på søknadsfristen eller flytter til kommunen etter at den har gått ut, vente på plass. Rapporten råder også kommuner til å ta hensyn til at lokaliseringen av barnehagen og pris kan være viktig. Holdninger til barnehage og læring av språk spiller dessuten inn. I familier med flere barn under skolealder og der mor «likevel er hjemme», er det ikke uten videre sikkert at barnehageplass til de eldste førskolebarna blir prioritert. Noen foreldre er negative til barnehageplass fordi de ikke øn- 158 Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke Jølster, Røros, Leksvik, Åmli, Eidskog og Nesna er blant kommunene der alle minoritetsspråklige barn i barnehagealder har gått i barnehage de to siste årene. Flyktningkonsulent Maren Haugland i Jølster sier at hun oppmuntrer flyktningforeldre til å søke om plass. – Vi har ingen spesielle tiltak, utenom at vi prioriterer at alle foreldrene skal gå på introduksjonsprogram. Da må barna ha tilsyn, og vi har tilgjengelig plasser i alle de seks barnehagene i Jølster, sier Haugland. Som minoritetsspråklige barn regnes de som har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. BERIT ALMENDINGEN, 480 33 259 [email protected] 233 37 n Sank n Økte n Som før/mangler data Andel minoritetsspråklige barn som går i barnehage 80 70 60 69 50 71 73 75 2011 2012 2013 2014 54 kommuner har oppgitt at alle minoritetsspråklige barn går i barnehage. Slik er de fordelt: Østfold1 Hedmark6 Oppland1 Telemark4 Aust-Agder4 Rogaland1 Hordaland3 Sogn og Fjordane 5 Møre og Romsdal 8 Sør-Trøndelag5 Nord-Trøndelag2 Nordland7 Troms3 Finnmark4 NB: Tellepunktet for antall minoritetsspråklige barn i barnehage og telling av samme gruppe som bor i kommunen, er litt forskjellig. Det er en feilkilde i tallene. På nasjonalt nivå skal dette spille liten praktisk rolle. SLUTT på monopolsituasjonen i kommunal sektor! Kommunesammenslåinger krever i de fleste tilfeller nye avtaler som må konkurranseutsettes, også for lønns- og HR-systemer. Bluegarden har utviklet en guide som sørger for at din kommune befinner seg på riktig side av lovverket. Velg Enklere å følge Lov om offentlige anskaffelser Hvorfor har Bluegarden laget denne guiden? Fordeler for din kommune: Vi vil ha slutt på dagens monopolsituasjon blant leverandører til kommunal sektor, og gi kommunene mulighet for mer innovasjon og høyere effektivisering. Bedre pris Økt innovasjon Tjenester av høyere kvalitet Effektivisering Sjekk vår Konkurranseguide på bluegarden.no 10 · Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Skjermet tur fra syk I Lindesnes er sykehjemmet reservert for urolige sjeler som søker ut, men lett GLEMMER veien hjem. Her får de trygt turfølge og hjelp til å fortsette med sysler de liker og mestrer. VIGELAND Lindesnes skårer høyt på Kommunebarometeret for pleie og omsorg av flere grunner. Én av dem er at alle deres 14 sykehjemsplasser er i skjermet enhet for demente. På landsbasis er 80 prosent av sykehjemsbeboerne demente, mens bare 24 prosent av plassene er i skjermete enheter. Det har lenge vært et politisk mål å gi flere et tilrettelagt tilbud i små og oversiktlige enheter. Skjermer «vandrerne» I Lindesnes er det bare alvorlig demente som får sykehjemsplass. Likevel er demente i klart flertall også i kommunens 24 omsorgsboliger med heldøgns bemanning: 80 prosent. – Demens er den store utfordringen i framtidens eldreomsorg, fastslår Une Aas, leder for omsorgsboligene. Det er de såkalte «vandrerne» som plasseres på skjermet avdeling hos leder Anne Britt Omland. Her er det ekstra høy bemanning og kompetanse om demens. Før de kommer hit, har de fleste hatt omfattende hjemmetjenester, dagtilbud og avlastning på korttidsplass. – Da vi la om fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg på 1990-tallet, var det krig, heftige protester og nesten drapstrusler. Etterpå ble det stille. Erfaringene er veldig gode. Men når det ikke er forsvarlig å bo hjemme lenger, gir vi sykehjemsplass eller omsorgsbolig, forteller helse- og omsorgssjef Jon Buestad. – Når er det ikke forsvarlig å bo hjemme lenger? – Når det mentale svikter, og de ikke klarer å bruke trygghetsalarm, og når de ikke klarer å finne veien hjem. Med dagtilbud kan mange bo lenge hjemme. Men når det blir utrygt på kveld og natt, og pårørende ikke orker mer, må de på sykehjem. Vrien døråpner På skjermet avdeling er beboerne fordelt på to korridorer. Foruten eget rom og bad, har de felles stue, kjøkken, «erindringsrom» og en innelukket sanse- og kjøkkenhage. De ansatte bruker mye av tiden til miljøarbeid. – Vi spiller spill, kaster ball, baker, synger og går på tur. Men det viktigste er å skape trygghet. Det gjør vi ved å sette oss ned og snakke med dem, sier hjelpepleier Judith Larsen. Ved utgangsdøra er dørbryteren plassert så høyt at det skal være vanskelig å finne den. Det stopper noen, men ikke Fritjhof Strømme (81). Han reiser seg fra rullestolen og trykker på knappen når han vil ut og røyke. Personalet hindrer ham ikke, men følger med. Hvor Strømme er, kan de også se på GPS-en han prøver ut, som den første i Lindesnes. Dagens organiserte utflukt går til Kulturtorget et par hundre meter unna. Her blir de møtt av kulturformidler Hanne Thyholdt. Hun forteller det lokale sagnet om «Kråka» og viser fram bilder og ting de drar kjensel på. Brynhild Pedersen (88) er igjen på sykehjemmet. Hun lyser opp når hjelpepleier Beate Danielsen spør om hun vil tørke støv på rommet sitt. Hun rister duken ut vinduet, vrir opp kluten og tørker støv med vante bevegelser. Duken slår krøll på seg, men til slutt ligger den på plass igjen. – Jeg synes det er greit å være her. Jeg tør ikke tenke på å dra hjem igjen, sier Pedersen. TRYGGHET Vi spiller spill, kaster ball, baker, synger og går på tur. Men det viktigste er å skape trygghet Judith Larsen, hjelpepleier «Livsgledesykehjem» Sykehjemmet i Lindesnes er snart ferdig sertifisert som såkalt livsgledesykehjem. Blant annet skal beboerne få fortsette å dyrke sine hobbyer. – Noen har vært glad i å strikke, men får det ikke til lenger. Det kan være veldig deprimerende. Da ser vi på strikkeoppskrifter i stedet, forteller Omland. Ordfører Janne F. Kristoffersen (H) var hjelpepleier i hjemmetjenesten til hun flyttet inn på rådhuset i 2011. Hun er stolt av satsingen på skjermete plasser og hjemmetjenester, og glad dette nå gir uttelling i Kommunebarometeret. At bare alvorlig demente får sykehjemsplass, synes hun ikke det er vanskelig å forsvare. – Jeg får utrolig gode tilbakemeldinger på eldreomsorgen. Folk ønsker å motta tjenester hjemme så lenge som mulig. Det innretter vi oss etter og rigger for framtiden, sier hun. MARTE DANBOLT, 416 58 639 [email protected] Magnus Knutsen Bjørke, foto [email protected] Frithjof Strømme (81) tar seg ofte en tur ut for å røyke. Han er den første i Lindesnes som er utstyrt med GPS. Brynhild Pedersen (88) mener duken må ristes ut av vinduet før hun legger den på nytørket bord. Med litt hjelp gjør hun fortsatt litt husarbeid. Torsdag 26. mars 2015 · 11 Kommunal Rapport Eldreomsorg kehjemmet Eldreomsorg – 20 % vekt i barometeret Sektoren inneholder 14 ulike nøkkeltall. I den grad det er mulig måles mot innbyggere over 80 år. Det er mangler ved dataene, blant annet er det ikke mulig å skille på alder hva gjelder omfanget av praktisk bistand i hjemmet og hjemmesykepleie. Indikatoren er betydelig endret fra tidligere. Før ble kommuner stort sett kraftig belønnet for å ha mange sykehjemsplasser. Nå har vi tatt med flere nøkkeltall fra tidligere deler av den såkalte omsorgstrappa. Viktigste nøkkeltall: 1. Andel ansatte med fagutdanning. 2. Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. 3. Årsverk av geriatrisk sykepleier og ergoterapeut, per 1.000 innbyggere over 80 år (ny). 4. Andel av eldreomsorgen som foregår i hjemmet (ny). 5. Gjennomsnittlig opphold på korttidsplass (dager). 6. Dødelighet (ny). Blir det flere eller færre plasser til demente? 158 176 94 n Færre n Flere n Som før/uten data Andel plasser i skjermet enhet, målt mot antall over 80 år som har sykehjemsplass. Andel plasser i skjermet enhet Antall plasser 5.00010.000 40 30 20 10 0 32 30 32 33 9.968 9.558 9.773 9.868 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 2014 1Horten 122 2Songdalen 111 3Lindesnes 100 3Vestvågøy 100 5Os (Hedm.) 95 6Sørreisa 94 7Råde 93 8Hemne 90 9Lier 90 10Rygge 87 347Midtre Gauldal 348Eigersund 349 Vestre Toten 349Leksvik 351Rissa 352Voss 353Bokn 354Trondheim 355Stjørdal 356Meldal 14 14 12 12 11 11 10 10 8 7 25 kommuner står oppgitt uten plasser i skjermet enhet Beste kommune i hvert fylke – Vi tar snarveien! Med oppmuntrende tilrop går utflukten fra sykehjemmet til kulturhuset glatt. Alle kommer fram i samlet flokk. Fra venstre Frithjof Strømme (81), hjelpepleier Judith Larsen, Aslaug Ågedal (81), praktikant Erika Ødegård og Ragnhild Johannessen (91). – Alle som har behov for heldøgns omsorg på grunn av demens, bør bo i små og hjemliknende omgivelser. Det sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelsen. De foreløpige Kostra-tallene tyder på at andelen sykehjemsplasser i skjermete enheter nå er tilbake på nivået i 2011, det vil si 24 prosent. Andelen sank i 2012, da samhandlingsreformen ble innført. Rugtvedt mener behovet fortsatt er mye større enn tilbudet. – Alle som har behov for heldøgns pleie og omsorg på grunn av demens, vil ha best av å bo i små enheter med hjemliknende omgivelser, og å ha helsepersonell med spesialkunnskap i de- mens, sier hun. – Ettersom det er for få plasser, vil mange måtte flytte fra skjermete enheter til større avdelinger etter hvert som sykdommen utvikler seg. Dette medfører store belastninger, både for personen selv og for pårørende. Omsorgen for personer med langt framskredens demens, bekymrer også professor i sykepleie Øyvind Kirkevold ved Høgskolen i Gjøvik. – Det er mye aktivisering og stimulering. Man glemmer at demens er en alvorlig sykdom, som over tid gir veldig stor funksjonssvikt og også er dødelig. Vi er altfor dårlige på den lindrende behandlingen ved livets slutt, sier han. Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen – Bør bo i små enheter – Det gis mye god demensomsorg. Men alle har ikke like god kapasitet eller kompetanse. Et hovedproblem er at mange som mottar Lisbet Rugtvedt hjemmetjenester, ikke er blitt utredet og diagnostisert, og derfor heller ikke får rett hjelp. Kirkevold mener tallene over skjermete plasser sier lite, fordi det ikke finnes noen klar definisjon på hva som er en skjermet enhet. Fagutdanning Pl. Hjemmebasert Plasser for demente Trygghetsalarm Rygge Østfold 33 2,1 4,8 6,0 3,4 Enebakk Akershus/Oslo 70 3,7 3,1 3,9 6,0 Os Hedmark 44 6,0 2,9 6,0 4,6 Østre Toten Oppland 18 4,6 6,0 4,4 4,8 Øvre Eiker Buskerud 28 3,0 4,0 5,6 3,5 Larvik Vestfold 50 5,1 3,9 2,1 2,5 Vinje Telemark 7 6,0 4,9 5,1 3,9 Risør Aust-Agder 20 4,4 3,8 6,0 Lindesnes Vest-Agder 2 6,0 6,0 6,0 Randaberg Rogaland 1 2,1 6,0 Øygarden Hordaland 5 4,2 3,3 5,2 2,3 Førde Sogn og Fj. 15 3,7 3,7 2,9 3,3 Fræna Møre og R. 19 4,0 3,7 2,7 3,4 Hemne Sør-Trøndel. 3 4,0 6,0 6,0 5,8 Nærøy Nord-Trøndel. 16 4,2 4,1 Brønnøy Nordland 35 4,9 3,1 Harstad Troms 37 3,7 4,1 4,1 4,2 Berlevåg Finnmark 80 6,0 4,9 5,5 5,4 3,6 2,0 4,2 Tabellen viser den kommunen i fylket som kommer best ut i sektoren i det foreløpige barometeret, med plassering nasjonalt og karakter innen fire av de 14 nøkkeltallene. 6,0 = blant de 5 prosent beste. 1,0 = blant de 5 prosent svakeste. 12 · Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Målinger gir raskt selvbilde Måleverktøy kan gi rask OVERSIKT når ulike sammenslåingsalternativer skal utredes. Bjørn Brox gir Sandefjord topp skår for øko no misk kon troll i sin faste budsjettest i Kommu nal Rapport denne uka. Agen da Kaupang-konsulenten mener kommunen trolig har landets beste økonomistyring og ett av de beste driftsresultatene. Brox bruker Sandefjord som eksempel på nytten av målinger og sammenlikninger når kom muner skal slå seg sammen. – Når vi ser på økonomien, er det ikke rart at Stokke og Ande bu velger å slå seg sammen med Sandefjord framfor Tønsberg, med økonomiske resultater som har brakt dem inn i Robek, sier Brox. Derfor Sandefjord De tre kommunene ble i februar de første i kommunereformen til å søke om sammenslåing. Store brors gode økonomi var en vik tig del av debatten i de to andre kommunene. Med Kommunebarometeret kunne Vestfold-kommunene i sin utredning raskt satt opp sam menlikningen i tabellen ved si den av. Da ville de sett at Sande fjord på årets barometer er sju ende best i landet på økonomi, mens Tønsberg er på 200. plass. Sam let sett kom mer Sande fjord på 15. plass og Tønsberg på 76. plass i år. Måleverktøy kan enkelt og raskt gi et oversiktlig bilde av sto re datamengder. Kommuner kan kartlegge seg selv, sammenlikne seg med andre og se flere kom muner sammen. – Kommunebarometeret og liknende verktøy gir et oversikt lig øyeblikksbilde av økonomi og tjenester og utviklingen de siste årene. Det er nyttig til sitt bruk, men en beslutning om å gå sammen i en ny kommune bør baseres på en strategisk vurde ring av framtidens muligheter, mener Brox. Han mener det er kortsiktig å legge avg jørende vekt på dagens økonomiske situasjon når sam menslåingspartnere skal velges. En kommune som er dårlig styrt i dag, trenger ikke nødvendigvis være det om fire år, påpeker han, og minner om at Tønsberg var et forbilde i styringsteknikk for få år siden. For ti år siden mente mange i Valdres at Nord-Aurdal bare var underskudd og elendighet, men siden er driften endret og resul tatene gode. – Men også i 2005 ville det vært strategisk riktig for Valdres-kom munene å gå sammen, med Fa gernes som motor. I et felles ar beidsmarked er utkanten avhen gig av at det skjer noe i sentrum for selv å overleve. Dessverre vi ser erfaringer fra flere sammen slåingsprosesser at følelser trum fer fakta, sier Brox. Han mener det avg jørende for å få til en sammenslåing er at par tene har tillit til hverandre, klarer å samarbeide og ser et felles mål i en ny kommune. Politikerne må lede Bent A. Brandtzæg ved Tele marksforsking har vært med på å utrede en rekke sammenslåin ger. Instituttet publiserte i fjor høst rapporten Hvordan gjen nomføre en kommunensammes låing? med grunnlag i disse erfa ringene. Brandtzæg var også med i eks pertutvalget for kommunerefor men. – Det er nyttig å ha en struktu rert vurdering på kommunens viktigste ansvarsområder: Tje nesteproduksjon, samfunnsut vikling, myndighetsutøvelse, de mokrati. For å få fram en over siktlig framstilling av sammen slåingsalternativer, kan verktøy som Ny kommune og Kommu nebarometeret være nyttige hjel pemidler. Men de må suppleres med den informasjonen kommu nen har om egen virksomhet. Også Brandtzæg understreker begrensningene til målinger og utredninger. – Politikerne må passe seg for å skyve utredningsarbeidet foran seg. De må komme tidlig i gang med den politiske prosessen, som er den viktigste. De må ten ke langsiktig og strategisk: Hva vil de med kommunen, og hvordan kan det best gjøres? Befolkningsutvikling Kommunene blir bedt om å se 20–30 år fram i tid når de tar stilling til sammenslåing. Man ge ordførere og rådmenn gir ut trykk for at det er vanskelig å fin ne data. Noen bruker scenario er, andre vurderer framtidens muligheter og trusler i en såkalt SWOT-analyse. Uansett metode, er Brandtzæg klar på hva som må være kjernen i framtidsvurderingene: Torsdag 26. mars 2015 · 13 Kommunal Rapport Kommunestruktur Sandefjord 15 114 190 14 Andebu 83 247 136 101 Stokke 78 218 75 175 Tønsberg 76 92 303 127 Barnehage Helse 185 388 363 367 233 317 291 275 Sosialtjeneste Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon 330 225 7 75 223 265 159 169 371 34 29 81 343 352 18 172 274 206 81 289 135 200 69 181 284 84 Totalt Grunnskole Eldreomsorg Barnevern 202 Verktøy for å måle sammenslåing Ny kommune ✦✦Kommunaldepartementets utredningsverktøy. Ble lansert i november i fjor, og kom nylig i en ny versjon. ✦✦Gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for sammenslåing av inntil 14 kommuner. ✦✦Gir oversikt over befolkningsut- vikling, arbeidskraftbehov i ulike sektorer, økonomi, næringssammensetting, næringsliv pendling og tjenesteproduksjon. ✦✦Indikatorene er hentet fra tidligere utredninger. Tallene er i hovedsak fra Statistisk sentralbyrå. ✦✦I den nye versjonen kan kom- munene hente ut nøkkeltallene i et excel-ark, og bruke dem direkte i egne beregninger. ✦✦Tilgjengelig i «verktøykassen» på kommunereform.no. ✦✦Det nyeste verktøyet er en mal for å gjennomføre innbyggerundersøkelser om sammenslåing. Kommunebarometeret ✦✦Kommunal Rapports sammenlikning av landets kommuner. Første utgave kom i 2010. ✦✦Er i år basert på 123 nøkkeltall, de fleste fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database. ✦✦Tallene er samlet i 12 indikatorer på ulike fagområder, inkludert øko- nomi, kostnadsnivå og saksbehandling. I totaloversikten er sektoren vektet, med grunnskole og pleie og omsorg som de tyngste. ✦✦Hensikten er å gi kommunale beslutningstakere en enkel og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunene driver. Derfor er kommunene rangert på de ulike indikatorene. ✦✦Kommunebarometeret er ikke laget som et verktøy i sammenslåingsprosesser, men kommuner som abonnerer kan lage egne sammenlikninger med utvalgte kommuner. gangskostnader og reformstøtte – er innarbeidet. Det er også videreføringen av inndelingstilskuddet, som gjør at sammenslåtte kommuner beholder statlige tilskudd i 15–20 år. ✦✦Viser også endringer i vekstkommunetilskudd, inntektsutjevning og noen av kriteriene i kostnadsnøk- kelen (utgiftsutjevningen). I kostnadsnøkkelen er det i første rekke urbanitetskriteriet, opphopningsindeksen, sonekriteriet og nabokriteriet som gir utslag ved sammenslåing. De to siste krever et eget tallsett fra SSB. Økonomimodellen Stokke-ordfører Erlend Larsens (H) selfie fanger øyeblikket da regjeringen mottar søknaden til «nye» Sandefjord. Fra venstre kommunalminister Jan Tore Sanner, ordførerne Bjarne Sommerstad (Sp) i Andebu og Bjørn Ole Gleditsch (H) i Sandefjord og statsminiser Erna Solberg. Foto: Håkon M. Larsen, NTB scanpix – Befolkningsutviklingen er helt grunnleggende for hele den kommunale virksomheten. Statistisk sentralbyrå (SSB) har befolkningsprognoser på kom munenivå, som dels er med i Kommunaldepartementets Ny kommune-verktøy. – Noen kommuner sliter med å opprettholde folketallet, andre har for stor og rask vekst. Utvik lingen i alderssammensetning er avg jørende for hvordan tjenester som barnehager, skoler, helse og omsorg utvikles. Utsikter til ned gang i folketallet får mange kom muner til å satse på samfunns- og næringsutvikling for å prøve å motvirke SSBs prognoser. Da må de vurdere om nabokommunen er fienden, eller om det er bed re å stå sammen. Det samme gjel der kommuner som må planleg ge for vekst, sier forskeren. Ny kommune Rådgiver Joachim Ramm i Kom munaldepartementet har vært med på å utvikle nettverktøyet Ny kommune. Det er en del av departementets «verktøykasse», og inneholder både historiske data og tall som peker framover. Ny kommune ble først lansert i september i fjor, og kom i forny et utgave i februar. Da hadde det vært 50.000 besøk på siden. – Vi har vurdert nøye hvilken og hvor mye informasjon vi vil ha med. Vi vil ikke drukne brukerne i tall, og grensesnittet skal være enkelt. Det unike med verktøyet er at du kan slå sammen kommuner på kartet og få samlete data for den nye kommunen. – Ny kommune gir selvsagt in gen fasit på hvem man bør slå seg sammen med. Sammenlikninger her kan være en del av en utred ning og et godt utgangspunkt for videre undersøkelser. JAN INGE KROSSLI, 928 86 402 [email protected] ✦✦KS’ beregningsmodell som viser direkte økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåinger, gitt dagens inntektssystem. Kan beregne sammenslåing av inntil sju kommuner. ✦✦De økonomiske virkemidlene i kommunereformen – tilskudd til en- Sammenlikningsmodellen ✦✦KS’ modell for sammenlikning av inntekter og prioriteringer er hittil blitt bruket av de ti største kommunene, men lanseres nå for alle. ✦✦Kopler Kostra-tall med kostnadsnøklene i inntektssystemet. Kostra viser hva en kommune bruker inntektene til, kostnadsnøklene hvor stort utgiftsbehovet er – basert på alderssammensetning, sosiale forhold o.l. Mange innbyggere over 80 år kan forklare store utgifter til pleie og omsorg. Ressursbruk over eller under utgiftsbehovet viser kommunens reelle prioriteringsprofil. Den kan skyldes bevisste valg, men også gi grunn til å diskutere organiseringen av en tjeneste. ✦✦Kan man sammenlikne prioriteringer med inntil tre andre kommuner. I en sammenslåingsprosess kan det særlig være nyttig når tjenestene skal utformes i en ny kommune. Telemarksforskings spørsmål til utredning ✦✦Rapporten Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? inneholder blant annet en rekke spørsmål kommunene bør stille i en utredning. Her er noen eksempler på spørsmål: ✦✦Økonomi: Hva vil en kommunesammenslåing bety for eiendoms- skatt, kommunal prissetting, konsesjonskraft, arbeidsgiveravgift og statlige tilskudd? ✦✦Tjenester: Hva er sterke og svake sider ved eksisterende tjenesteproduksjon i kommunene i dag? ✦✦Myndighetsutøvelse: I hvilken grad skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myn- dighetsutøvelsen? ✦✦Samfunnsutvikling: Hvordan er situasjonen i kommunene når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting? ✦✦Demokrati: I hvilken grad kan en kommunesammenslåing bidra til mer helhetlig og direkte styring av utviklingen i regionen? 14 · Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Kommunene kan spare Dersom Kommune-Norge kommer ned på kostnadsnivået til de 100 som DRIVER BILLIGST innen hver sektor, kan de spare nærmere 20 milliarder. Kostra-tallene viser at de kommunene som driver billigst, har langt lavere kostnader enn resten innen den største kommunale virksomheten; pleie og omsorg. 25.000 kroner per innbygger skiller de som driver dyrest og billigst på området. Sparepotensialet Kommunebarometeret har alltid målt kostnadsnivået i kommunene. I år er beregningen endret til å måle kostnadene korrigert for utgiftsbehovet i hver enkelt kommune. Dermed er det også mulig å gi et grovt bilde av hvor mye dyrere enkelte kommuner driver målt mot de billigste. Ved å anta at alle de kommunene som ligger høyest kan drive like rimelig som den 100. billigste, kan kostnadene kuttes med over 18 milliarder kroner. Det er særlig innen eldreomsorgen at variasjonen er stor. Om alle drev til samme kostnad som den 100. rimeligste – Stryn – kunne utgiftene reduseres med 6,5 milliarder kroner. I sosialtjenesten, hvor det er mye ulik regnskapspraksis og derfor større fare for feil, er sparepotensialet 2,5 milliarder kroner – omtrent det samme som i grunnskolen. Selv justert for utgiftsbehovet i sektoren, noe som skal ta hensyn til befolkningssammensetning og andre lokale forhold, driver større kommuner betydelig billigere enn små. Særlig mellomstore kommuner som Enebakk, Øvre Eiker og Os i Hordaland kom- mer svært godt ut i barometeret, mens det i all hovedsak er kraftkommuner som driver dyrest. Forskjellige behov Kvæfjord i Troms ligger 2,5 ganger høyere enn Engerdal i Hedmark på pleie og omsorg. Den store forskjellen handler ikke om kvalitet eller effektivitet, mener ordfører Torbjørn Larsen (Ap) i Kvæfjord. Forklaringen er at 60 av kommunens 3.100 innbyggere er psykisk utviklingshemmete. Kvæfjord var tidligere vertskommune for en sentral institusjon for psykisk utviklingshemmete. Etter at den såkalte HVPU-reformen var gjennomført i 1991, valgte 120 personer å bli boende i kommunen. Kvæfjord får derfor et årlig statlig tilskudd på rundt 100 mil- lioner kroner i såkalt vertskommunetilskudd. – Er det mulig å drive mer effektivt? – Ikke uten at det går ut over tjenestetilbudet. Vi har tatt mange grep de siste årene for å gjøre tilbudet mer effektivt, sier Larsen. Han mener kommunen nå straffes for at de tok ansvar på 90-tallet. Kvæfjord er nemlig også den kommunen i landet med størst pensjonsutgifter i forhold til inntekt og innbyggere, ifølge ordføreren. Behov for innsikt KS i samarbeid med NHO og næringslivsorganisasjonen Virke ga i fjor ut et beregningshefte for å hjelpe kommunene til å se kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren i sammenheng. Forhold som kan påvirke kostnadene, er ifølge organisasjonene antall ressurskrevende brukere, pensjonsforhold, sykefravær, lønns- og utdanningsnivå, forskjeller i kartlagt bistandsbehov hos brukerne og lengden på hjemmebesøk og antall besøk. Kommunene trenger oversikt over disse forholdene for å kunne vurdere om egen produktivitet og ressursinnsats er på riktig nivå, mener rådgiver Astrid Nesland i KS. Hun har vært med på å utarbeide rapporten. – Kostnadene til pleie og omsorg påvirkes i hovedsak av dekningsgraden på de ulike trinnene i omsorgstrappen, bemanningsnivå og praksis i tildeling av timevedtak. Når kommunene har innsikt i enhetskostnadene for institusjonsplasser og hjemmetjeneste, kan de vurdere om de har dimensjonert tjenesten riktig, og om de benytter de ulike trinnene i omsorgstrappa på en ønsket måte. LISA RYPENG, 958 94 574 [email protected] OLE PETTER PEDERSEN, 900 57 640 [email protected] Pleie- og omsorgskostnadene per innbygger er 25.000 kronere høyere i de kommunene som driver dyrest enn i de som driver billigst. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke 20. april Lærernes hus Oslo Kristin Vinje Leif Lewin Anders Tyvand Petter Skarheim Per Schulz Jørgensen Ragnhild Lied Utdanningspolitisk konferanse: Det norske utdanningssystemet ved en skillevei? Er vårt nasjonale utdanningssystem kun veiledende for kommuner og fylkeskommuner? Må utdanningssystemet i større grad enn i dag ses på som et regionalt prosjekt enn som et nasjonalt? Kan kommunale og fylkeskommunale beslutninger virke hemmende på profesjonsutøvelsen i barnehage og skole? Har lærerprofesjonen endelig nådd gjennom med sine begrunnelser om hva som tjener barns og unges læring og danning best? Hvem legger premissene for utviklingen av utdanningssektoren? Utdanningsforbundet ønsker debatt om hvilken måte det norske utdanningssystemet skal styres på og har invitert en rekke sentrale aktører. Til konferansen kommer direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim og tidligere ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Ole Briseid. Det gjør også professor Leif Lewin fra Universitetet i Uppsala, Anders Tyvad fra KUF-komiteen og Kristin Vinje, stortingsrepresentant fra Høyre. I tillegg kommer leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied og tidligere leder av Børnerådet, Per Schultz Jørgensen. Fra programmet: • Styring og maktforskyving i utdanningssektoren • Alternativ til dagens styringspraksis • Kommunalisering av svensk skole: Hva gikk galt og hvorfor • Hvordan sikre likeverdig kvalitet i det norske desentrale utdanningssystemet? • Barnet i systemets tjeneste Vi tar forbehold om endringer i programmet og nok påmeldte. Foto: Stortinget/Terje Heiestad (Vinje), Univeristetet i Uppsala (Lewin), Stortinget/Terje Heiestad (Tyvand), Jannecke Sanne (Skarheim), privat (Schultz Jørgensen), Tom Egil Jensen (Lied) Tid: 20. april 2015 Sted: Lærernes hus, Hausmanns’ gt 4A, Oslo Konferansen er gratis Påmelding: www.udf.no [email protected] Kontaktperson: Brit Adam, 24 14 20 79 Torsdag 26. mars 2015 · 15 Kommunal Rapport kostnadsnivå 20 mrd. Økte eller sank kostnadene i pleie og omsorg? Antall kommuner hvor korrigerte netto driftsutgifter i pleie og omsorg økte eller sank i fjor, justert for kommunal lønns- og prisvekst (2014-kroner). 95 64 267 Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger, korrigert for beregnet utgiftsbehov i sektoren (kostnadsnøkkelen i statsbudsjettet for 2014) 1 Engerdal 2 Tingvoll 3 Vanylven 4 Fjell 5 Ørland 358 Vestnes 359 Utsira 360 Modalen 361 Balestrand 362 Kvæfjord 10 587 11 392 11 502 11 656 11 816 28 013 28 541 30 545 30 790 35 435 n Sank n Økte n Som før/mangler data Kostnadsnivå – 5 % vekt i barometeret 10.00020.000 Korrigerte netto driftsutgifter til pleie og omsorg, kroner per innbygger Netto utgifter, justert for kommunal lønns- og prisvekst (2014-kroner). 15.442 15,898 15.702 16.062 2011 2012 2013 2014 7 nøkkeltall er med i sektoren, som igjen er lagt betydelig om målt mot tidligere versjoner av barometeret. Nå vurderer vi netto driftsutgifter i 1000 kroner per innbygger innen hver sektor, korrigert for kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Dermed blir det lettere å forklare hvor mye billigere eller dyrere kommunen driver målt mot andre. Viktigste nøkkeltall: 1. Korrigerte netto driftsutgifter i pleie og omsorg, per innbygger. 2. Korrigerte netto driftsutgifter i grunnskole, per innbygger. 3. Korrigerte netto driftsutgifter i barnehage, per innbygger. Kommune barometeret 2015 Bedre enn noen gang For sjette gang analyserer Kommunal Rapport hele Kommune-Norge. Nå kan din kommune tegne abonnement på barometeret, som inneholder en omfattende analyse av innsats og resultater i kommunen - lettlest og forståelig for kommunestyret! Når endelige Kostra-tall foreligger, kåres årets vinner på egen kommunebarometerkonferanse 25. juni! ✦ Over 120 nøkkeltall ✦ 12 kategorier ✦ Rangering og karakter i alle sektorer ✦ Analyse av hvor kommunen skiller seg ut ✦ Nasjonal analyse Pris: fra kr 2.500,- * * Prisen avhenger av hvor stor andel av kommunestyret som abonnerer på Kommunal Rapports ukeavis. Bestill nå – og få økonomibarometeret i morgen! Analysen er basert på Kommunal Rapports journalistiske arbeid knyttet til Kommunebarometeret. Bestill på e-post hos Wencke Røise, [email protected] 16 · Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune barometeret 2015 Grunnskole – 20 % vekt i barometeret Sektoren inneholder 15 ulike nøkkeltall. I stor grad måles resultater i form av prestasjoner på nasjonale prøver og avgangskarakterer på 10. trinn, men vi inkluderer også data om trivsel fra Elevundersøkelsen, fakta om leksehjelp og utdanningsnivå på både lærere og ansatte i SFO. Viktigste nøkkeltall: 1. Frafall i videregående skole. 2. Avgangskarakterer (kalles gjennomsnittlige grunnskolepoeng av SSB). 3. Nasjonale prøver på hvert trinn, vi måler både snittprestasjon og andel som ligger på laveste mestringsnivå. 4. Andel lærere som har høyere utdanning og pedagogisk utdanning. Blir det flere eller færre elever som faller fra på videregående? 127 196 105 Vendel (16) fikk Når fraværet øker, innkaller skoleledelsen på Eid ungdomsskole til møte og legger en plan. Det hjalp Vendel Johansen (16) da hun HOLDT SEG HJEMME stadig oftere. NORDFJORDEID n Færre n Flere n Som før/ikke data Hvaler Østfold 113 2,7 3,5 Bærum Akershus/Oslo 1 6,0 6,0 5,3 4,7 Hamar Hedmark 8 4,2 5,3 6,0 3,8 Lillehammer Oppland 30 5,0 4,5 5,7 2,1 Kongsberg Buskerud 28 4,2 4,1 4,7 2,8 Frafall i videregående skole må forebygges på ungdomsskolen. Eid i Sogn og Fjordane har lyktes med det, og er på Kommunebarometeret blant de kommunene som har lavest frafall. 13 prosent av elevene her har ikke bestått videregående etter fem år, mot hele 50–60 prosent der frafallet er høyest. Eid har en ungdomsskole med 280 elever. Ledelsen har lav terskel for å gripe inn dersom noe utvikler seg negativt. Fravær er de ekstra oppmerksomme på. Slik fanget de opp Vendel Johansen. I fjor førte angstproblemer til at Vendel ofte ble hjemme fra skolen. – Hvis skolen ikke hadde grepet inn, hadde jeg bare fortsatt å være hjemme. Det er fint de tar initiativ og ser hver enkelt, sier hun. Kontaktlæreren, helsesøsteren og skoleledelsen innkalte Vendel og faren til møte. De ble enige om veien videre. Hun fikk kontakt med lege og psykolog. De ble også enige om at Vendela kunne ta seg noen pauser i løpet av dagen når hun trengte det. Det gjør hun fremdeles, og det fungerer godt. – Det gir meg litt mer frihetsfølelse, sier hun. Karakterene er blitt mye bedre, og til høsten venter videregående skole på Eid med kunst og formingsfag. Det gleder hun seg til. Nøtterøy Vestfold 77 4,1 4,1 3,4 3,0 Lærer folkeskikk Nome Telemark 87 3,6 4,6 2,6 4,1 Valle Aust-Agder 51 6,0 6,0 2,6 4,0 Sirdal Vest-Agder 27 4,2 5,0 5,2 1,0 Sola Rogaland 15 5,5 4,5 6,0 2,7 Granvin Hordaland 25 5,4 3,8 4,2 Antall kommuner hvor andelen som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, har gått opp eller ned ved siste måling (2013). elever som ikke fullfører videregående Andel elever som faller fra Antall elever som faller fra 30 20 20 15 10 25,4 24,9 24,8 23,7 0 10 2010 2011 2012 2013 15.613 15.552 15.592 15.010 2010 2011 2012 2013 Tallene for 2014 blir først publisert i juni Kommuner med minst frafall 1 Holtålen10 2 Hyllestad12 3Valle 12 3Eid 13 5 Bærum13 6Fjaler 13 7Askvoll13 8Røros 14 9 Bjerkreim14 10Stryn 14 Kommuner med mest frafall 341Dønna 39 342 Tjeldsund 39 343Hammerfest 42 344Balsfjord 43 345Båtsfjord 43 346 Bø (Nordl.) 46 347Øksnes 48 348Beiarn 48 349Vardø 50 350Hasvik 62 I 78 kommuner er det for få data Beste kommune per fylke – grunnskole Avgangskarakterer Pl. Frafall vgs. Spesialundervisning 3,6 Leksehjelp 5,4 Førde Sogn og Fj. 3 4,2 5,4 4,3 6,0 Halsa Møre og R. 13 5,8 6,0 4,2 4,6 Holtålen Sør-Trøndel. 10 4,6 6,0 4,3 5,2 Lierne Nord-Trøndel. 14 4,8 4,9 5,1 6,0 Bodø Nordland 62 5,2 2,8 5,5 4,4 Tromsø Troms Måsøy Finnmark 80 4,2 3,1 4,7 2,3 297 6,0 3,4 3,1 2,2 Tabellen viser den kommunen i fylket som kommer best ut i sektoren i det foreløpige barometeret, med plassering nasjonalt og karakter innen fire av de 15 nøkkeltallene. 6,0 = blant de 5 prosent beste. 1,0 = blant de 5 prosent svakeste. Når skoleledelsen får høre om mobbing, legger de vekk alt. – Hvis en elev føler at han eller hun blir utsatt for krenkelser, tar vi tak med én gang. Vi slår ned på språkbruk og tolerer ikke kallenavn ungdommene ikke liker. Vanlig, god folkeskikk er det vi prøver å lære dem, forteller rektor Norunn Kjøsnes. Martha Pavelich og Emma Trosdahl i elevrådet mener at også de unge selv er flinke til å inkludere dem som er litt utenfor. Ballbingen brukes i friminuttene av dem som vil være ute. Inne sitter mange og spiller kort eller prater. Alle får være med rundt bordene i hallen. Skolen er dessuten mobilfri. Kommunalsjef Harald Sivertsen legger vekt på at elevene skal høre til en gruppe. Det skaper mer ro, og folk snakker mer sammen. Mye praktisk Også i Eid er det mange elever som synes skolen er teoritung. Rådgiver Peder Felde jobber aktivt for å gi dem en dag i arbeidslivet eller hospitering på de yrkesrettete linjene på videregående. – Da møter de arbeidsgivere som snakker om betydningen av å gjøre sitt beste og å møte opp hver dag. Vi ser at de som har en tung hverdag fordi det er mye teori, blomster i de praktiske fagene, sier Felde. Det jobbes også mye med overgangene mellom de skoleslagene, slik at elevene skal være godt forberedt når de går fra barneskole til ungdomsskole og videre til videregående skole. Kommandolinjene mellom kommunalsjef Harald Sivertsen og rektorene er kort. Samarbeidet mot videregående skoler er godt. Sivertsen forteller kommunen legger stor vekt på at elevene skal tilhøre en flokk og lære å akseptere hverandre. Han mener tilhørighet er den viktigste medisinen mot frafall. – Alle, selv om de har et lyte, skal høre til en gruppe. Selv om du ikke får gode karakterer eller ikke er flink i idrett, skal du høre til, sier han. Kulturoppsetninger inkluderer alle. De får ha forestillinger i Operahuset, og sånt skaper samhold. – Det skal være kjekkere å gå Vendel Johansen (16) fikk hjelp av skolen til å på skolen enn ikke å være der. På skolen skal du ha venner og aktiviteter, og hvis du dropper ut, mister du nettverket ditt, sier Sivertsen. På den videregående skolen i Eid er manglende motivasjon, ofte som følge av feilvalg, og psykiske vansker de vanligste årsakene frafall. – Mange kan tenke at skolen er de andre. Med de fra Eid er vant til å tenke at foreldre, skole og eleven er på samme lag, sier fungerende rektor Torild Natvik. TONE HOLMQUIST, 930 20 261 [email protected] HEIDI HATTESTEIN, foto Torsdag 26. mars 2015 · 17 Kommunal Rapport Frafall i skolen k hjelp mot fraværet redusere fraværet. Rektor Norunn Kjøsnes og rådgiver Peder Felde er opptatt av å gripe inn tidlig når de ser at elever har problemer. Færre elever får spesialundervisning Etter vekst i SVÆRT MANGE ÅR, faller nå antallet elever som får spesialundervisning. Det viser nøkkeltallene i Kostra, som ble publisert sist uke. Andelen elever som får spesialundervisning er ett av 15 ulike nøkkeltall som Kommunal Rapport bruker innen grunnskolen i Kommunebarometeret. Sprikende tall Andelen har falt til 8 prosent i inneværende skoleår, og for første gang på mange år er det under 50.000 elever som får slik undervisning. Utviklingen spriker imidlertid klart mellom kommunene. I blant annet Haugesund, Giske, Hå og Stokke øker andelen kraftig. I kommuner som Namsos, Kvam og Flekkefjord er derimot bruken av spesialundervisning nesten halvert på ett år, ifølge tallene. Av større kommuner er det særlig Skien og Sandefjord som kutter kraftig i spesialundervisningen – mens den øker mest i Stavanger og Arendal. Samtidig blir avgangskarakterene på 10. trinn bedre. Det nasjonale snittet øker, og et klart flertall av kommunene har elever som går ut av grunnskolen med bedre karakterer enn før. Som vanlig er det kommuner i Sogn og Fjordane som dominerer oversikten over hvem som har de beste avgangskarakterene over tid. Litt bedre i SFO Kommunebarometeret viser også at det er noe høyere andel ansatte i SFO med relevant utdanning enn før. Andelen vokser jevnt, men sakte og er nå på 39 prosent – det høyeste som er målt de siste ti årene. Leksehjelp for 1. til 4. trinn er en annen, ny indikator i barometeret. Endringer i regelverket har antakelig bidratt til at færre av de yngste elevene nå får leksehjelp – andelen er nede i 42 prosent etter å ha ligget rundt 50 prosent de første tre årene. I 20 kommuner er det mer enn 90 prosent av elevene på de laveste trinnene som får leksehjelp, viser statistikken. I omtrent like mange kommuner er det nærmest ingen leksehjelp i det hele tatt. Etterspørselen måles ikke, kun det faktiske tilbudet. OLE PETTER PEDERSEN, 900 57 640 [email protected] 18 · Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommune miljø og ressurser barometeret 2015 Miljø og ressuser – 2,5 % vekt i barometeret En sektor hvor vi samler nøkkeltall fra ulike områder, som først og fremst skal si noe om ressursbruk i et energi- og miljøperspektiv. Tanken er å samle flere nøkkeltall som kan indikere om det sløses eller spares på ressursene i kommunen. Viktigste nøkkeltall: 1. Energikostnader per kvadratmeter. 2. Størrelsen på kommunale bygg, kvadratmeter per innbygger. 3. Mengden søppel per innbygger. 4. Andel innbyggere tilknyttet anlegg hvor rensekrav er oppfylt. 5. Finnes det plan med fokus på klima. Ble det flere eller færre innbyggere knyttet til anlegg med oppfylte rensekrav? 75 278 Kommunene må investere milliarder i renseanleggene for å oppfylle utslippskravene. Flaskehalsen er ingeniører og andre fagfolk. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke Rensekrav vil kreve milliardinvesteringer Fire av ti kommunale renseanlegg bryter med rensekravene. I flere kommuner må innbyggerne forberede seg på å ta regningen. Forurensingsforskriften stiller klare krav til kommunale utslipp. I Kommunebarometeret måler vi i hvilken grad innbyggerne er tilknyttet et renseanlegg som oppfyller de statlige rensekravene. De foreløpige Kostra-tallene viser at det er betydelig variasjon: I snaut én av to kommuner er mer enn 75 prosent av innbyggerne tilknyttet et renseanlegg som oppfyller kravene. I tre av ti kommuner er om lag 75 prosent av innbyggerne tilknyttet et kommunalt renseanlegg som ikke oppfyller kravene. Mange innfrir ikke Kommuner som vil innfri statens krav og oppnå flere poeng i Kommunebarometeret, står overfor milliardinvesteringer. 42 av kommunene som er med i den foreløpige Kostrarapporteringen, oppgir at færre enn 5 prosent av innbyggerne er tilknyttet et kommunalt renseanlegg som oppfyller rensekravene. Én av kommunene er Tønsberg, og daglig leder Jørgen Fidjeland ved Tønsberg Renseanlegg IKS kjenner seg igjen i tallene. – De aller fleste innbyggerne er tilknyttet oss, og når vi ikke greier å oppfylle rensekravene, får vi et såpass lavt tall, sier han. Staten stiller ulike krav til kommunene avhengig av hvor de er lokalisert. Tønsberg skulle levert renseeffekt på minst 85 prosent på fosfor. Renseanlegget leverte 83 prosent, og det er årsaken til at kommunen kommer dårlig ut i statistikken. – Jeg håper det kommer frem at selv om vi ikke klarte kravet, er det mye god rensing. Bukken og havresekken Kommune-Norge har ansvaret for drøyt 2.600 kommunale renseanlegg. Blant anleggene som Fylkesmannen fører tilsyn med, oppfyller bare fire av ti statens rensekrav. Det opplyser Miljødirektoratets fagekspert på feltet, Terje Farestveit. – Dette er altfor lavt, mener han. I fjor koordinerte direktoratet en såkalt tilsynsaksjon der de kontrollerte rensingen i Kommune-Norge. I år planlegger de nok et storinnrykk. – Siden i fjor sommer har Fylkesmannen hatt anledning til å kontrollere hvordan kommunene skjøtter sitt ansvar som forurensingsmyndighet. Det gjelder Dårlig Vårt inntrykk er at kommuner som har fått tilsynsansvaret selv, ikke skjøtter ansvaret godt Terje Farestveit, fagekspert om lag 150 kommuner. I forurensingsforskriften åpnes det nemlig for at kommuner på visse betingelser selv kan føre tilsyn med at rensekravene er oppfylt. Fylkesmannen kan da ikke overprøve kommunene, eller blande seg opp i enkeltsaker. – Hva vet dere om kvaliteten der kommunene selv er forurensingsmyndighet? – At den er for dårlig. Vårt inntrykk er at kommuner som har fått tilsynsansvaret selv, ikke skjøtter ansvaret godt. Vi gjennomførte blant annet en undersøkelse i 2010 som viser dette. Vi mener det er problematisk, sier Farestveit. – Dette høres ut som bukken og havresekken? – Ja, dette er et tema som diskuteres i fagmiljøet, og også i organisasjonen her. – Står på folk, ikke penger I Tønsberg må renseanlegget investere 125 millioner kroner for å innfri rensekravene. Det er en investering innbyggerne kommer til å merke for fullt når gebyrene skal kreves inn i 2017, forteller lederen for renseanlegget. – Da begynner vi å betale renter og avdrag. Miljødirektoratets ekspert vet at Tønsberg på ingen måte er alene om oppgraderinger. – Det skal investeres flere milliarder i sektoren for å utbedre renseanleggene, slik at de kan innfri rensekravene, sier Farestveit. – Kommunene kan oppgradere anleggene og sende regningen til innbyggerne. Hvorfor går det likevel tregt? – Det er ikke penger det står på, men folk. Utfordringen er å få tak i ingeniører og fagfolk som kan prosjektere og planlegge utbedringene. Det er her flaskehalsen ligger. VEGARD VENLI, 470 69 391 [email protected] 65 n Færre n Flere n Som før/uten data Andel innbyggere knyttet til anlegg som oppfyller rensekravene 50 40 Andel innbyggere i kommuner som har oppgitt data. 30 20 10 0 Ingen data 32 27 2011 2012 2013 2014 74 kommuner oppgir at alle innbyggere er knyttet til anlegg hvor rensekravene er oppfylt. Slik er de fordelt: Østfold4 Akershus7 Hedmark3 Oppland2 Buskerud2 Vestfold1 Telemark6 Aust-Agder3 Vest-Agder3 Rogaland1 Hordaland2 Sogn og Fjordane 6 Møre og Romsdal 4 Sør-Trøndelag1 Nord-Trøndelag3 Nordland7 Troms4 Finnmark8 Sjekk tabellene på nett Tabellene for det foreløpige Kommunebarometeret legger vi ut, åpent for alle, på www.kommunalrapport.no. Der finner du din kommunes plassering innen de ulike sektorene. Torsdag 26. mars 2015 · 19 Kommunal Rapport Kommune Sosialtjenester barometeret 2015 Flere lenge på Nav – men ikke i Øksnes Litt flere deltok i KVALIFISERINGSPROGRAM i fjor enn året før. Men det hindret ikke en kraftig vekst i antall langtids sosialhjelpsmottakere. Et hederlig unntak er Øksnes, som raskt får folk opp på egne bein. – Vi har en strategi på å hjelpe folk skikkelig med en gang, slik at de slipper å be om penger igjen senere. Det ser vi ut til å lykkes med, sier rådmann Just Hjalmar Johansen i Øksnes. Muskel- og skjelettlidelser er det mye av i fiskerikommunen i Vesterålen. Men også skilsmisser, sykdom, dødsfall og branner får folk til å oppsøke Nav-kontoret i Øksnes for å be om penger, ifølge rådmannen, som før var Navleder. Her er det lett å få gjeldsrådgivning, kommunal bolig eller hjelp med regninger. – Vi pøser ikke på med masse penger. Men vi gir tilstrekkelig hjelp til at folk raskt kommer over i et ordnet liv og kan tjene sitt brød selv. Strategien fører Øksnes til topps på det foreløpige Kommunebarometeret for sosiale tjenester. Her går få lenge på sosialhjelp. De som gjør det, får individuell plan og kvalifiseringsprogram (KVP). I Øksnes går like mange på KVP som på langvarig sosialhjelp. Det typiske andre steder er at én av fem har KVP. – Kvalifiseringsprogrammet er et veldig fint verktøy. I starten tok vi inn for mange. Vi klarte ikke å gi alle gode nok programmer og god nok oppfølging. Men vi er blitt atskillig flinkere etter hvert og ser at det gir effekt, sier rådmannen. Men uansett er det viktig å få flere inn i ordningen, sier tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Han mener økningen i antall langtids sosialhjelpsmottakere henger sammen med innvandring og utviklingen på arbeidsmarkedet, der flere er langtidsledige og færre har rett til dagpenger. Bare én sjanse – Trenger mer utdanning For landet som helhet går utviklingen motsatt vei av det som var meningen da KVP ble innført ved de nye Nav-kontorene fra 2008. Målet var å få ned antall langtids sosialklienter ved å ruste dem for arbeidslivet. Om lag 134.700 personer fikk økonomisk sosialhjelp i fjor, en økning på 6 prosent fra året før. Nesten en tredel – 47.500 – fikk hjelp i mer enn seks måneder, ifølge de foreløpige Kostra-tallene. Bare vel 8.800 personer deltok i kvalifiseringsprogram. Det er litt flere enn året før, men langt færre enn i de første årene med ordningen. En årsak kan være at ingen kan delta i programmet mer enn én gang. De som mislykkes, får ingen ny sjanse. – Dette kan bidra til at sosialtjenesten på Nav blir tilbakeholdne med å tilby programmet til personer de ikke er sikre på vil lykkes. Det hadde vært en fordel om det var mulig å prøve en gang til. TJENE PENGER Vi gir tilstrekkelig hjelp til at folk raskt kommer over i et ordnet liv og kan tjene sitt brød selv Sosialtjenesten – 7,5 % vekt i barometeret Sektoren er vektet litt opp i årets barometer, ettersom sektoren brukerperspektiv forsvant og sosialtjenesten var noe lavt vektet målt mot omsetningen. Kommuner som får sosialklienter raskt videre og som gir et bredt spekter av tjenester, kommer best ut i barometeret. Viktigste nøkkeltall: 1. Gjennomsnittlig stønadslengde. 2. Andel som går mer enn 6 måneder på stønad. 3. Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde. 4. Antall som får kvalifiseringsstønad, målt mot hvor mange som går mer enn 6 måneder på sosialhjelp. Er det høyere eller lavere andel som går på kvalifiseringsstønad? Antall som får kvalifiseringsstønad, målt mot antallet som går minst 6 måneder på stønad. Just Hjalmar Johansen, rådmann i Øksnes 87 112 BEKYMRET Jeg er litt bekymret for at fattigdomsproblemet i Norge mer og mer vil dreie seg om innvandrere 229 Muskel- og skjelettlidelser er vanlig blant ansatte i fiskeindustrien i Øksnes. Men uansett om det er helsa, ekteskapet eller økonomien som skranter, satser det lokale Nav-kontoret på å få folk raskt over kneika. Foto: Magnus K. Bjørke Bjørn Gudbjørgsrud, tjenestedirektør i Arbeids- og velferdsdirektoratet – Samtidig ser vi at flere arbeidsinnvandrere blir ledige, og at mange flyktninger har lite utdanning og arbeidserfaring. De siste årene har vi sett at en økende andel av sosialhjelpsmottakere er innvandrere. Jeg er litt bekymret for at fattigdomsproblemet i Norge mer og mer vil dreie seg om innvandrere. Her har vi ikke treffsikre nok virkemidler, sier Gudbjørgsrud. Han mener mange kan for lite norsk til å ha nytte av KVP eller andre arbeidsmarkedstiltak etter introduksjonsprogrammet. De som har lite skolegang fra hjemlandet, trenger også mer enn to år på introduksjonsprogram og to år på KVP for å kvalifisere seg for norsk arbeidsliv. Men mulighetene for å få finansiert slik utdanning, er svært begrenset med dagens ordninger, påpeker Navdirektøren. MARTE DANBOLT, 416 58 639 [email protected] n Lavere n Høyere n Som før/uten data Antall på kvalifiseringsstønad mot langtidsmottakere 50 40 Antall som mottar kvalifiseringsstønad målt mot antall som går mer enn 6 måneder på stønad. Utvalg: Kommuner med tall for begge indikatorer de enkelte år. Tall i prosent 30 20 10 0 – Vi har begrensete ressurser både på Nav og i næringslivet. Men vi er blitt flinke til å bruke kvalifiseringsprogrammet. Det er et fint verktøy, mener rådmann Just Hjalmar Johansen i Øksnes. Foto: Trond K. Johansen, Bladet Vesterålen Reglene for kvalifiseringsprogrammet bør endres, slik at de som mislykkes kan få en ny sjanse, mener tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Foto: Magnus K. Bjørke 27 24 21 20 2011 2012 2013 2014 Andel med kvalifiseringsstønad, målt mot antall som går mer enn 6 måneder på stønad 1Siljan 160 2Finnøy 140 3Vanylven 125 4Øksnes 100 5Vågsøy 86 6Haram 85 7Flekkefjord 76 8Lyngen 75 9Tokke 67 9Bindal 67 216Grue 7 217Trysil 7 218Øygarden 7 219Hammerfest 6 220Svelvik 6 221Vestby 5 222Verdal 5 223Stokke 4 224Horten 3 225Kongsberg 2 20 · torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Kommunestyret – 12.03.2015 Rådmann Rolf Lende har sitt siste kommunestyremøte etter å ha vært ansatt i kommunen i 35 år. Han sier sin sanne mening om kommunereformen. Langdrygt i Lund – Dere er helt desorienterte hele forsamlingen. En eldre kar på tilhørerbenken ROPER SIN FRUSTRASJON til politikerne, som burde vært i seng for lenge siden. MOI Kommunestyremøter tar den tiden de tar i Lund. Og årets første møte har mye på dagsordenen. Tilskuerne har kommet for å overvære behandling av kommuneplanen. De må vente fire timer på at behandlingen starter, og den bankes ikke før etter midnatt. Møtet åpnes med besøk fra Fylkesmannen, som orienterer om kommunereformen. En mann er raskt på beina og sabler ned reformen. – At det skal bli mer demokrati i større kommuner, har jeg ikke noe tro på. Skal vi levere samme tjenestenivå med mindre penger om 15 år? Det har jeg ikke noe tro på. Tordentaleren er rådmann Rolf Lende. Han har sitt siste kommunestyremøte før han blir pensjonist, og han sparer ikke på kruttet. Lende blir takket av med blomster, og ordfører Pål Ravndal (KrF) siterer ham på følgende uttalelse: Vi er alle politikere, men noen er folkevalgte. Lund ligger litt bakpå med kommunediskusjonen, men nå skal de i gang. Senterpartiets Magnhild Eia vil helst konkludere før diskusjonen tas. – Jeg foreslår at vi vedtar at Lund kommune ikke skal bli delt. Vi må også slå fast at vi ønsker å bestå som egen kommune, men at vi er med i utredningsarbeidet for å vise at vi ikke er redde, sier hun. Det får ikke flertall. Selv om mange er skeptiske til reformen, vil de gjerne være litt åpne i innledende runder. Planløst planarbeid Kommuneplanen er altså kveldens store sak og publikumsmagnet. Den kommer sent. Folk er trøtte. Kartene er feil. De går seg bort. Og tilhørerne korrigerer altså fra sidelinja. Vesentlige ting mangler, som for eksempel den planlagte vind- parken. Folk får ikke oversikt over kartene på nettbrettene. Hele behandlingen er langt på overtid i forhold til fristen, og krangelen fra kommuneplanutvalget fortsetter inn i kommunestyremøtet. Aps gruppeleder og tidligere ordfører Olav Hafstad begynner med en innrømmelse. – Vi må ta selvkritikk på at tekstdelen i samfunnsdelen ikke henger sammen med arealdelen. Vi vil så mye, sier han oppgitt. – Vi hadde en god start, men så ble det mye rot. Jeg kan ikke stå inne for det vi legger fram her i dag, sier Sigbjørn Hofsmo (Sp). Han mener planen hadde trengt en visjon, og Hofsmo mener den visjonen burde være: Lund kommune, her vil du jobbe og bo. Det får bare Sps stemmer. Høyres Hogne Skjerpe har ledet utvalget, og han ber kommunestyret om ikke å piske seg selv og hverandre. – Vi er en liten kommune. Vi har ikke engang jurist på huset. Noen her snakker som vi skulle vært en stor kommune. Vi må ikke snakke ned det vi har fått til. Det er første gang vi gjør dette. Neste gang blir det bedre, sier han. – Kjempetabbe Politikerne i utvalget har druknet Lund Kommunal Rapport besøker uanmeldt tilfeldig utvalgte kommunestyrer og fylkesting og gir en møtevurdering. Lund kommunestyre Høyres Hogne Skjerpe har ledet kommuneplanutvalget. Han strekker armene i været og innrømmer at dette ikke gikk helt som det skulle. Frperne Jostein Omdal (f.v.) og Svein Zwygart følger med på bekjennelsen. Det gjør også Inger Rasmussen (H) og Magnhild Eia (Sp). Antall saker: 16 saker, to interpellasjoner og en redegjørelse fra fylkesmannen Lengde: 6 timer Ordfører: Pål Ravndal (KrF) Varaordfører: Ragnhild Kjørmo (Frp) Partier: 21 representanter 6 Ap, 5 KrF, 3 Frp, 3 Sp, 2 H, 1 V, 1 uavh. Innbyggertall: 3.263 Møteledelse Karakter ★ ★ ★ ★ ★ ★ Å ha så mange tunge saker i ett møte er ikke bra. Å avslutte et møte klokken 01.00 om natten er også unødvendig. Folk skal opp og på jobb dagen etterpå. Sakslista kunne med fordel vært delt i to møter. Kommuneplansaken burde vært tatt tidligere i møtet av hensyn til tilhørere og politikere. Et pluss for at man ikke bruker talerstol, men bare reiser seg på plassen når man skal snakke. Det sparer tid og skaper en mer dynamisk debatt når politikerne sitter i hestesko. Debatt Karakter ★ ★ ★ ★ ★ ★ Dette er en debattglad gjeng, og motsetningene er mange. De snakker fritt og uten manus. Men de fordyper seg vel mye i detaljer. Kommuneplanbehandlingen ble ren saksbehandling gård for gård. Lokalkunnskapen er så stor at man glemmer det overordnete. Kommuneplanprosessen har gått helt av skinnene, og utvalgsmedlemmene faller hverandre i ryggen for åpen scene. Dokumentene Karakter ★ ★ ★ ★ ★ ★ Det klages på dokumentene fra politikerne, og mangelfulle dokumenter kan jo også være årsak til frustrasjon og misforståelser. Salen Karakter ★ ★ ★ ★ ★ ★ Lund har ikke kommunestyresal. De møtes på Moi hotell, og det fungerer greit. Servering Karakter ★ ★ ★ ★ ★ ★ i innspill. De fleste har handlet om hytter. De har glemt å sette av nok areal til næringsutvikling. Skjerpe er full bekjennelser. Han mener utvalget gikk seg helt bort, og gikk altfor bredt ut. – Det var en kjempetabbe. Det dummeste vi har gjort. Jeg hadde tenkt vi skulle konsentrere oss om de tre tettstedene, sier han, og strekker hendene i været. Unge Hofsmo fra Sp vil altså ikke stå for planen som kommer fra det utvalget han har sittet i. Det irriterer Skjerpe. – Hvis jeg får være så frimodig og si dette her, så måtte jeg mange ganger be Hofsmo forlate de sosiale medier og følge med i mø- tet, sier han. Og han får svar fra ungdommen. – Du klager på meg og sosiale medier. Du som sitter der med papirene dine. Det er vel heller du som ikke følger med i tida, sier Sigbjørn Hofsmo (Sp). For Høyres mann bruker altså ikke nettbrettet. Han printer ut alle papirene. Og når kommuneplanens arealdel skal behandles, er det mange som misunner ham den analoge løsningen. Slik fortsetter diskusjonen rundt den ulykksalige planen. Magnhild Eia (Sp) og Ann Sissel Haukland (Ap) minner vekselvis om at nå må kommunestyret hol- de tunga beint i munnen, så folk blir likebehandlet. Det ene området etter det andre blir tatt ut av planen. Representantene kjenner hver stein og hver grunneier og vet hva som var tenkt gjort med eiendommene i flere generasjoner bakover. Ann Sissel Haukland (Ap) ønsker å sette strek. – Vi har gjort det vi har gjort. Jeg skal stå for mine valg her i dag. La oss komme til saken og behandle. Nattdebatt Klokken halv ett er det tid for interpellasjoner. Og ønsker man å unngå debatt, er det et smart grep å legge dem til leggetid. Litt før ett kastes pressen på gangen, og en ny rådmann blir ansatt etter at alle navn på søkerlista er blitt hemmeligholdt. Bruddene på offentlighetsloven skulle de hatt en debatt om. Men ingen orker det nå. Debatten blir utsatt til neste møte, som er i mai. Hvis noen orker å ta opp vinterens mørke når det livnar i Lund. TONE HOLMQUIST, 930 20 261 [email protected] MAGNUS K. BJØRKE, foto [email protected] Fine rundstykker. Litt nattmat bør man kanskje også tenke på? Totalt Karakter ★ ★ ★ ★ ★ ★ Lund har en liten administrasjon uten jurist og uten folk som jobber kun med planverket. De bruker heller ikke penger på å kjøpe slike tjenester. Det fører til mangelfull saksforberedelser og saksbehandling, noe som igjen vil skape misfornøyde innbyggere. Det er kanskje et moment politikerne bør ta med seg inn i diskusjonene rundt kommunereformen? 22 · torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Lund Veldig sakte stiger innbyggertallet i Lund. Nå er det 3.263 innbyggere – akkurat nok til å miste småkommunetillegget. Nå blir det eiendomsskatt. På Moi ligger også kommunehuset, men det har ingen møtesal. Kommunestyret møtes på hotellet. Moi er det største tettstedet i Lund kommune. Dette er den eldre delen ved elvemunningen. Hvorfor er du lokalpolitiker i Lund? Ann Sissel Haukland (Ap), sykepleier – Jeg er veldig engasjert i skole og helse. Men nå er det økonomien som er mest prekær. Vi innfører eiendomsskatt for å få råd til velferdstjenestene våre. Dette er min andre periode, og jeg tar gjenvalg. Kommunereformen blir spennende. Jeg mener smått er godt inntil det motsatte er bevist. Argumentasjonen rundt lokalsykehus og kommunesammenslåing er ganske lik, og det er to saker vi er oppe i nå. Bodil Heskestad (uavh.), kommunaldirektør – Jeg flyttet hit fra Sandnes før forrige valg, og meldte meg til politikken for å bli kjent i lokalsamfunnet. Jeg ble valgt inn for Høyre, men meldte meg ut etter uenighet om en skolesak. Nå er jeg uavhengig, men til neste valg skal jeg stå på Venstres liste. Jeg har jobbet mye i idretten før. I OL-komiteen og nasjonalt i skiskytterforbundet. Jeg har alltid likt å engasjere meg. Magnhild Eia (Sp), rektor – Jeg har hatt et langt politisk engasjement. Jeg begynte i lokalpolitikken her i kommunen på 80-tallet, da jeg var nyinnflyttet. Jeg har også vært 16 år i fylkespolitikken, og jeg har vært politiske rådgiver for Åslaug Haga da hun var kommunalminister. Vara til Stortinget har jeg også vært. Det viktigste er å gjøre Lund attraktiv for nye innflyttere, ellers blir det forgubbing. Jostein Østrem (KrF), bonde – Jeg brenner for landbruket, og det var det som fikk meg inn i politikken. Men etter hvert har jeg fått et bredere engasjement. Nå er jeg særlig opptatt av helse- og sosialsaker. Dette er min tredje periode. Jeg tar en til på grunn av kommunereformen, men så er det slutt. Jeg er ikke veldig for sammenslåing. Vi er små, men vi får forhandle og få til en best mulig løsning. KommuneSAMMENSLÅING krever gode PROSESSER Kommunereformsamling for formannskapene i Time, Hå, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg november 2014. Prosessledelse ved KS-Konsulent. Vårt mål er å bistå kommunene med gode prosesser og saksutredninger slik at de kan treffe riktige valg for framtida. • Politiske prosesser • Administrative prosesser • Innbyggerdialog FASE 1 FASE 2 FASE 3 Veien fram til vedtak Fra vedtak til oppstart ny kommune Ny kommuneorganisasjon med ny politisk struktur TEMADAG FOR KOMMUNESTYRET • Innhold og virkemidler i kommunereformen • Kriteriene fra ekspertutvalget og vår kommune • Verksted – hva vil vi? FELLESSAMLING FOR SAKSUTREDNING OG DIALOG AKTUELLE REFORMKOMMUNER • SWOT-analyse etter kriterier fra ekspertutvalget • Veien videre – utredninger og dialog med nabokommune(r), plan for innbyggerdialog • Vår kommune opp mot kriteriene fra ekspertutvalget • Sammenlignbar analyse av hver enkelt kommune i aktuelle reformkommuner etter avtalte kriterier • Hva kan vi vinne og hva kan vi tape? • Videre dialog med nabokommune(r) • Evt. forhandlinger mellom aktuelle kommuner INNBYGGERINVOLVERING • Etablering av kommunikasjonsplan – balansert info til innbyggerne • Rigging av møteplasser gode prosessmetoder for dialog • Forberedelse, gjennomføring og videre bruk av resultatene fra innbyggerhøring ENDELIG SAK TIL KOMMUNESTYRET – JA ELLER NEI TIL SAMMENSLÅING Les mer på www.kskonsulent.no | Ta gjerne kontakt med oss | [email protected] 24 · Torsdag 26. mars 2015 Kommunal Rapport Meninger & Kunnskap Aslak Bonde, politisk kommentator Matz Sandman, skribent Sanna Sarromaa, folkevalgt for Venstre i Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune Cecilia Dinardi, advokatfullmektig og barnerettsforkjemper Bjørn Lichtwarck, sykehjemslege og forsker Camilla Sørensen Eidsvold, SV-politiker i Fredrikstad Erik Amnå, professor i statsvitenskap ved Örebo universitet Børre St. Børresen, rektor i Fræna Sigrid Stokstad, seniorrådgiver i Riksarkivet Vi trenger en BEMANNINGSNORM for helse- og omsorgspersonell i sykehjem – for å bli kvitt det uverdige svarteperspillet mellom kommune og stat. Kronikk n Kronikk Aud Bjørn Steinsland Lichtwarck [email protected] I faser av livet er vi alle helt avhengig av andres hjelp og omsorg. Som barn går vi til grunne uten dette. Ingen vil sette spørsmålstegn ved barnets behov for tid, omsorg og kjærlighet. Som alvorlige syke og som skrøpelige eldre i livets siste år vil et stort flertall av oss trenge, pleie, omsorg og kjærlighet av andre i samme grad som da vi var barn. Hvorfor bruker da kommunene eldreomsorgen som salderingspost for sine budsjetter? Kommunene har en årlig høstkonkurranse i budsjettbehandlingene som handler om å betale minst mulig pr. innbygger for denne omsorgen, og der gjennomsnittet for kommunenes forbruk på ulike områder er målet i konkurransen. Målet er å komme ned mot gjennomsnittet av Kostra-tallene for egen kommunegruppe, kanskje helst litt lavere. Da blir det tilsynelatende mer eldreomsorg pr. krone. Se hvor effektivt vi driver, er mantraet for «vinnerne». Kvalitet og tilgjengelig forsking blir i liten grad diskutert. Det blir sett på som mindre vesentlig og direkte forstyrrende i denne kommunale konkurransen. Som alle vet som har litt kjennskap til statistikk, vil et gjennomsnitt hele tiden bli lavere dersom de som ligger over snittet, nærmer seg det. Det er sannsynligvis én av drivkreftene som gjør at alle nasjonale tall viser en nedgang i antall institusjonsplasser, og særlig sykehjem for de skrøpeligste i denne gruppen. Nedgangen i andelen pasienter over 80 år har vært markant de siste årene, også for brukere av hjemmetjenester. Veksten har i stor grad gått til yngre brukere under 65 år. Det bety at det har vært en omprioritering til fordel for yngre. Dette er godt dokumentert i blant annet Fafo-rapporten Hvordan fordele omsorg fra 2013. En helt fersk rapport om samhandlingsformens konsekvenser fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin og forskingsstiftelsen IRIS bekrefter samme tendens. Som tilskuer til denne merkelige konkurransen har jeg hver høst sett på nært hold hva dette innebærer: Stopp i innleie av vikarer ved sykdom, stopp i deltakelse på kurs og konferanser, 1 time mindre overlapping av vaktene, bort med aktivitører og fagsykepleiere og forslag om nedleggelse av plasser. Det er dette som er virkeligheten på kommunenivå. Så å si samtlige forskingsrapporter de siste årene peker på for lav bemanning og for lav kompetanse som de viktigste årsakene til krisen i eldreomsorgen. Se hvor effektivt vi driver, er mantraet for «vinnerne». Bjørn Lichtwarck er lege med spesialkompetanse på alders- og sykehjemsmedisin Det høstlige Kostra-spillet i kommunene skjer til tross for at helseministeren flere ganger har «tatt inn over seg», som det heter, rapportene og medieoppslagene, og uttalt at eldreomsorgen trenger et løft. Sist på Dagsnytt 18 12. mars lovet han økt innsats på kompetanse, ledelse og nye målinger med kvalitetsindikatorer. Men det som virkelig koster noe, og som styres av kommunene – bemanningen i sykehjem og hjemmetjenester – er han taus om. Tausheten skyldes muligens at dette er kommunenes ansvar, og at det vil koste mer enn de fleste andre tiltakene. Men rammene til kommunene er vel ikke kommunenes ansvar. Det handler jo om nasjonal politikk, økonomiske prioriteringer og statsbudsjetter. Dette svarteperspillet er uverdig. For å komme ut av dette spillet, kan det se ut som det er påkrevd med nasjonale normer for bemanning i sykehjem. Dette vil være et bidrag som monner for å løfte kvaliteten og minske forskjellene. Det er fullt mulig å differensiere bemanningsnormene på ulike typer avdelinger. Innvendingen har vært at dette kan bli sett på som maksimumsnormer. Men det kan vel neppe bli verre enn i dag. Det forutsetter at bemanningsnormene settes så høyt at det ikke bare gir faglig forsvarlig behandling i juridisk forstand, men også god kvalitet i eldreomsorgen. Det er et nivå klart over dagens. Har vi råd til dette? Det er et politisk prioriteringsspørsmål. Det handler om i hvor står grad vi verdsetter denne gruppen syke og skrøpelige eldre. Mener vi at de har samme rettigheter som yngre og som friske eldre til menneskelig kontakt, personlig hygiene som innebærer mer enn dusj én gang i uka, hjelp til å komme på toalettet når det er nødvendig også om natten, fersk tillaget mat, gode helsetjenester, aktiviteter og å komme seg ut i dagslys, ja, da krever det helt klart økt bemanning. Ifølge Dagens Næringsliv lørdag 14. mars i en reportasje som omhandler regjeringens budsjettplanlegging, kan forsvarsminister Ine Eriksen Søreide peke på hva hun vil, så får hun det, som en følge av økt spenning i Europa. Og det i tillegg til en allerede vedtatt gigantbevilgning til nye kampfly. Det betyr det vel at det finnes penger – når det er krise. Gjelder det også i eldreomsorgen? Illustrasjon: Sven Tveit Eldreomsorgen – en salderingspost Torsdag 26. mars 2015 · 25 Kommunal Rapport Lengde på innlegg Maks 700 ord eller 4.100 tegn Skatteinnkreving og kommunereform Når finansministeren sier at skatteinnkrevingen ikke har noe med kommunereformen å gjøre, mister Stortinget muligheten til å vurdere sammenhengen med andre oppgaver. Terje Rolstad, Sarpsborg. Skatteoppkreveransatt Kamp om fylkenes oppgaver «Nye oppgaver til større kommuner» er tittelen på del 2 i regjeringens kommunereform. Men i Stortinget vil kampen stå om fylkeskommunenes oppgaver. Jan Inge Krossli, journalist i Kommunal Rapport Les kronikker, kommentarer og innlegg på debatt.kommunalrapport.no Lederklipp Det mest dramatiske tiltaket Djupedal foreslår er å bøtelegge skoler som ikke følger opp mobbesaker. (…) I en ideell verden skulle det være tilstrekkelig at skoler og kommuner blir minnet om at de er forpliktet til å følge opplæringsloven, men dessverre lever vi ikke i en ideell verden. Det er ikke mulig å utradere alle sosiale forskjeller. Men å legge til rette for at alle barn får det samme offentlige tilbudet på dagtid er ikke bare mulig, men ønskelig. Dagens aktivitetsskole ser ut til å forsterke klasseforskjeller. Slik bør det ikke være. Kommunen (Lund, red. amn.) bør legge seg på en offensiv åpenhetslinje og blant annet sette helt andre normer for når søkere skal få imøtekomme ønsket om at deres navn ikke offentliggjøres. Og Ståle Kongsvik bør som rådmann bidra aktivt til at det blir en velutviklet åpenhetskultur i kommunen han skal lede. Frivillig innsats er ikke velferdsstatens redning Mer frivillighet er nødvendig og bra, men de store visjonene har PROBLEMATISKE SIDER det har vært liten vilje til å snakke om. De kommunale helse- og velferdstjenestene utgjør i mer enn én forstand en hjørnestein i velferdsstaten. Knapt noen andre offentlige tjenester er så frihetsskapende for så mange. Trolig har verden aldri før vært vitne til at så omfattende og komplekse, relasjonelle, kompetanse- og kostnadskrevende goder har vært så gode og så lett tilgjengelige for så å si en hel nasjonal befolkning. Men ifølge mange forskere og politikere er dette en trussel mot «velferdsstatens bærekraft». Spesielt er «eldrebølgen» angivelig en gigantisk trussel. Som Camilla S. Børve peker på i sin innsiktsfulle kronikk i Kommunal Rapport 12. mars, er det behov for en trylleformel. Heldigvis har vi den for hånden: Den frivillige innsatsen. Børves syn, hvis vi forstår henne rett, er at vi ikke er i nærheten av å realisere målet om at 25 prosent av omsorgssektoren skal drives «som ideell virksomhet». For å få til en satsing som monner, trengs en tydeligere strategi og flere ressurser. «Frivillighet er ikke gratis», understreker hun, og etterlyser en vilje til å investere. Vi er enige i at mer frivillighet er nødvendig og bra, men mener samtidig at de store visjonene har noen problematiske sider som det så langt har vært liten vilje til å snakke om. Vår erfaring fra en serie feltarbeid og intervjuundersøkelser i norske kommuner er framfor alt at det er mye friksjon i grenseflatene mellom statlig/kommunalt ansvar og frivillig innsats. Dette er knapt overraskende. Hva er egentlig forskjellen mellom de to, og hvorfor kan de ikke ganske enkelt bare «utfylle» hverandre? I Norge har frivilligheten to ulike historiske ankerfester. Det ene er uegennyttig veldedighet, som er i nær slekt med standssamfunnets hierarkiske rangering av menneskeverd. Veldedighet er i prinsip- pet en form for gavebytte der mottakerens forpliktelse er å være takknemlig. Han eller hun kan bare yte gjengjeld på en måte som understreker at relasjoner handler om personlig avhengighet. Frivillig velferdsvirksomhet synes derfor ofte å balansere hårfint mellom personlig avhengighet på den ene siden, og frihetspotensialet som ligger i at den er «ubyråkratisk» og, derfor ekte og virkelig RESSURS Hundre frivillige på et sykehjem er en gigantisk ressurs, men alle hundre ønsker å bli behandlet skikkelig som enkeltpersoner gjensidig, på den andre. I vestlig politisk filosofi er den allmenne hyllesten av «sivilsamfunnet» ofte uten blikk for avhengighetens negative sider, og ensidig opptatt av at «staten» undergraver vår evne til ekte fellesskap. Det andre ankerfestet har med individualisme å gjøre. I de nordiske landene er velferdsstaten strengt tatt et svar på et individualistisk kulturelt motiv: Befolkningens overordnete ønske om å bli kvitt personlig avhengighet. Fordi de materielle og politiske forholdene lå så godt til rette for folkelig mobilisering fra omkring midten av 1800-tallet og framover, slapp folk i Norge å kjempe for individualismen enkeltvis, og de dannet derfor foreninger i stor skala. For å ivareta sine egne interesser best mulig, sørget medlemmene for at det ble utarbeidet nok vedtekter, regler og prosedyrer til at lederne kunne holdes under kontroll. På omtrent denne måten kan man tenke seg at frivillige fellesskap ble skapt – som fellesskap av folk med liknende interesser som samtidig sørget for å kontrollere hverandre intenst. Effekten av dette ble voldsom fordi dette formatet nærmest direkte ble førende for hvordan offentlig sektor kom til å se ut, framfor alt i kommunene. ten, var et mindre problem – trolig fordi de fleste forsto staten mer som en forlengelse av medlemskapet enn som et truende pyramidalt byråkrati. De kommunale helse- og omsorgstjenestene skaper mange former for frihet på en gang, så det er ikke rart at de oppfattes som dyre- Borgerskap i Norge forstås ikke sjelden som et slags medlemskap i kommunen. I velferdspolitikken skulle alle få tjenester etter behov og uten for mye mas; alle respekterte at personlig avhengighet var verste sort, og innså i tillegg at behovstesting er uverdig og veldig tungvint å praktisere. At veldig mange dermed ble avhengige av sta- bare. Blir de da enda bedre av at mye mer frivillig innsats blir inkorporert? Vi tror det kan være tilfelle, men vi tror samtidig at det er flere store uløste spørsmål. Vi støtter Camilla S. Børves oppfordring om å legge vekt på at frivillig innsats bare kan økes dersom det investeres seriøst. Det er naivt å tro at den kan erstatte vesentlige deler av den profesjonelle, FRIHET De kommunale helse- og omsorgstjenestene skaper mange former for frihet på en gang, så det er ikke rart at de oppfattes som dyrebare. Blir de da enda bedre av at mye mer frivillig innsats blir inkorporert? offentlige omsorgen uten samtidig å svekke frihetsgevinsten den har hatt. Frivilligheten representerer et supplement som kan gi veldig mye ekstra kvalitet dersom den dyrkes på gode måter. Frivillige har ofte massevis av overskudd og sterk vilje til å yte på forpliktende måter, men de vil minst av alt miste sin autonomi. Det betyr at de, som nordmenn flest, vil beholde friheten til å trekke seg tilbake når det passer. Hundre frivillige på et sykehjem er en gigantisk ressurs, men alle hundre ønsker å bli behandlet skikkelig som enkeltpersoner – med andre ord profesjonelt. Nordmenn er sjelden spontane før de blir skikkelig organisert. Heidi Haukelien, Telemarksforsking Halvard Vike, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, og Telemarksforsking Inderøy kommune Best – i lag Inderøy er en livskraftig landbruks- og kulturkommune i sentrum av Innherred – Nord-Trøndelag, med «Best – i lag» som visjon. Kommunen består av tidligere Mosvik og Inderøy kommune som ble slått sammen til en kommune fra 1. januar 2012. Skarnsundbrua knytter Mosvik og Inderøy sammen og er sentral i den nye profilen til Inderøy kommune. Kommunen har et areal på 365 km2 og har ca. 6.800 innbyggere. Inderøy er en velfungerende kommune, med gode tjenestetilbud. Det er ca. 580 ansatte i kommunen fordelt på ca. 430 årsverk. Vi søker ny rådmann Kontakt kommunens rådgiver Ivar Aslaksrud fra UtviklingsPartner AS, tlf. 930 30 194, eller ordfører Ida Stuberg, tlf. 988 11 596. Søknadsfrist 27. april 2015. For fullstendig utlysning og mer informasjon se www.inderoy.kommune.no eller www.upk.no. frantz.no Meninger Innlegg sendes til [email protected] Legg ved portrettfoto. Innlegg kan bli publisert både i ukeavisa og i debattseksjonen i vår nettutgave debatt.Kommunal-Rapport.no 26 · torsdag 26. mars 2015 Meninger Stilling ledig Uklare bestillinger koster dyrt De lave søkertallene til yrkesfag år har UTARMET DET OFFENTLIGE, slik at kommunene mangler god nok bestillingskompetanse. Etter flere år med nedgang i antall søkere til yrkesfag, har trenden endelig snudd. Av de 74.346 elevene som søkte Vg1 ved opptaket i vår, har et beskjedent flertall på 50,5 prosent søkt yrkesfag. Andelen i fjor var 50,3. At nedgangen har stanset er gledelig. Det endrer likevel ikke det faktum at det heller ikke i år er nok søkere til yrkesfagene. Dette er selvsagt et problem for næringene det angår, men så lenge de norske lønnsbetingelsene ligger så høyt over det som er virkeligheten i mange andre europeiske land, kan problemet løses midlertidig med arbeidsinnvandring. Da er problemet større for det offentlige, for det er ikke bare bygg- og anleggsfagene som trenger at ungdommen søker seg til yrkesfag. Det offentlige er landets i særklasse største bestiller av bygge- og anleggstjenester, og også her behøves det fagkompetanse. De lave søkertallene til yrkesfag gjennom flere år har utarmet det offentlige, på det viset at det i dag ikke er tilstrekkelig bestillingskompetanse i kommunene. Ennå er ikke situasjonen kritisk, men det kan den raskt bli, om ikke trenden snart snur ettertrykke- TRENGER KOMPETANSE Det offentlige er landets i særklasse største bestiller av bygge- og anleggstjenester, og også her behøves det fagkompetanse lig. Mer enn bransjene selv, er det kommunene som i dag har et skrikende behov for fagkompetansen yrkesfag og lærlingordningene leverer. I min egen bransje er bestillingskompetansen helt avgjørende for et godt resultat, og dette gjelder også de andre bygg- og anleggsfagene. Er bestillingen uklar eller kompetansen hos bestilleren fraværende, er det vanskelig selv for seriøse aktører å yte sitt beste. Samtidig åpner det opp for useriøse aktører. Den store taperen når dette skjer, er bestilleren – altså det offentlige, eller med andre ord: Du og jeg. Hva kan så gjøres med dette? Et viktig budskap å få fram til alle elever, foreldre og rådgivere er at en yrkesfaglig utdanning på ingen måte er en så smal og enveiskjørt gate som mange av elevene – men kanskje først og fremst foreldrene deres – later til å tro. Yrkesutdanningen rekrutterer ikke bare til to, men faktisk til tre grupper. I tillegg til selve faget behøver både byggherrene og planleggerne kompetansen som kun den yrkesfaglige utdanningen kan gi. Dette betyr at valgmulighetene etter endt yrkesfaglig utdanning er mange, samtidig som arbeidsmarkedet er det aller beste. Privat sektor eller offentlig sektor, fagarbeider eller kontorarbeider, eller for den saks skyld videreutdanning; alle dører står åpne for de elevene som er så smarte at de velger yrkesfag. For vår alles del får vi håpe at dette neste år er langt flere enn de 37.545 som tok et riktig valg i år. Annonser på KommunalRapport.no Første papirutgave etter påske kommer 16. april. Husk at du også kan annonsere ledige stillinger på Kommunal-Rapport.no Askøy kommune søker Rådmann Kontakt Ivar Aslaksrud, Utviklingspartner AS, tlf. 930 30 194 For fullstendig utlysning se www.askoy.kommune.no eller www.upk.no Søknadsfrist: 7. april 2015 frantz.no NORDRE LAND KOMMUNE – ÅPEN- OFFENSIV - ANSVARLIG Nordre Land kommune har ca. 6.700 innbyggere og ligger sentralt i Oppland fylke, ca. 14 mil fra Oslo og kort vei til Lillehammer og Gjøvik. Administrasjonsstedet er Dokka. Kommunen har godt utbygd skoleverk med videregående skole med mange studieretninger. Kommunen har full barnehagedekning og byggeklare tomter. Stedet har et rikt forenings- og organisasjonsliv. Det er gode muligheter for friluftsliv med lett adkomst til fjell og innsjø. Vil du være med å skape et ekte landsbyliv i Nordre Land? Vi søker: ENHETSLEDER FOR OMSORG OG REHABILITERING og ENHETSLEDER FOR FAMILIE OG HELSE Nordre Land kommune har ledig to utfordrende og spennende stillinger som enhetsledere for hhv. Omsorg og Rehabilitering og Familie og Helse. Vi søker synlige og tydelige ledere som er trygge i lederrollen, og har evne til å inspirere og motivere sine medarbeidere. Vi tilbyr interessante og varierte arbeidsoppgaver med muligheter for faglig- og personlig utvikling i et godt arbeidsmiljø. Kommunen er organisert i en to-nivå modell for ansvar og myndighet. Enhetsleder har det faglige og administrative ansvaret for virksomheten i egen resultatenhet, og rapporterer direkte til rådmannen. Enhetsleder for Omsorg og Rehabilitering vil ha ansvar for ca. 270 ansatte fordelt på ca.140 årsverk og et budsjettansvar på ca. 90 millioner kroner. Omsorg og Rehabilitering er et stort tjenesteområde som inkluderer kommunens sykehjem, hjemmetjenester og tildelingskontor. Enhetsleder for Familie og Helse vil ha ansvar for ca. 70 ansatte fordelt på 50 årsverk og et budsjettansvar på ca. 40 millioner kroner. Familie og Helse er en stor enhet med mange avdelinger og stor variasjon i fagområder; enheten består av lege-, ergo- og fysioterapi-, barnevern-, helsesøster- og PP-tjenester, psykisk helse og bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Stein Wikholm, anleggsgartnermester og styreleder i NAML, Norske anleggsgartnere – miljø og maskinentreprenører Nærmere informasjon om stillingene ved rådmann Jarle Snekkestad, tlf. 900 24 620. Søknadsfrist: 13.04.2015 For fullstendige utlysningstekster og elektronisk søknad, se vår hjemmeside: www.nordre-land.kommune.no/ Stilling ledig Hå kommune ligg i Rogaland fylke 40 kilometer sør for Stavanger Lufthavn Sola. I dag har kommunen omlag 18500 innbyggarar. Folketalet er i sterk vekst. Tettstadane Nærbø, Varhaug, Vigrestad, Brusand, Ogna og Sirevåg har vakse fram kring dei 6 jernbanestasjonane, i tillegg til det store satsingsområdet i Stokkalandsmarka. Rådhuset med kommuneadministrasjonen er på Varhaug. Dei mest profilerte offentlege anlegga er kunst- og kulturinstitusjonen Hå gamle prestegard med freda Obrestad fyr og det interkommunale Jærmuseet med Vitengarden. Friluftsfyret Kvassheim ligg og i Hå. Basert på steinbukken i kommunevåpenet og arbeidet med ny kommuneplan 2014 – 2028 har vi vedtatt ny visjon: Me løfter i lag. Hå kommune skal nå tilsette ny: Økonomisjef Økonomisjefen vil få ei spanande og sentral rolle i utviklinga av Hå kommune. Kommunen er i sterk vekst, har god økonomi og styring. Kommunen står føre mange viktige investerings- og utviklingsprosjekt. for at heile organisasjonen utviklar økonomikompetanse, både i tenestene og i det politiske arbeidet. Me treng ein økonomisjef som er med og løfter i lag. Økonomisjefen skal sikre god økonomistyring på tvers av områder og einingar i kommunen og ha ansvar Meir om stillinga finn du på www.mercuriurval.no eller www.ha.no Spørsmål kan rettas til Mercuri Urval v/Knut Olav Olsen, tlf. 975 59 042 eller Arvid Bø på tlf. 975 59 045. Rådmann Anne Berit Berge Ims kan óg kontaktas på tlf. 992 69 387. Meld di interesse ved å leggje inn CV og søknad på www.mercuriurval.no. Søknadsfrist: 12.04.2015. Alle førespurnader til Mercuri Urval vert handsama konfidensielt, om ynskjeleg óg overfor oppdragsgjevar til søknadsfristen er ute. Leis mer om stillinga ved å scanne QR-kode. Mobiltilpasset Torsdag 26. mars 2015 · 27 Kommunal Rapport Journalist Journalist Journalist Journalist Journalist Markedsdirektør Uavhengig av partier og organisasjoner Vi arbeider etter Vær Varsom-plakatens etiske normer. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes kontakte oss. Klager i presseetiske spørsmål behandles av Pressens Faglige Utvalg (PFU). Sjefred./adm.dir. Nyhetsredaktør Debattredaktør Britt Sofie Hestvik bsh@ kommunal-rapport.no 951 45 480 Ole Petter Pedersen ole.petter@ kommunal-rapport.no 900 57 640 Ragnhild Sved ragnhild@ kommunal-rapport.no 932 87 840 Journalist Jan Inge Krossli jan@ kommunal-rapport.no 928 86 402 Tone Holmquist tone@ kommunal-rapport.no 930 20 261 Journalist Vegard F. Venli vegard@ kommunal-rapport.no 470 69 391 Marte Danbolt marte@ kommunal-rapport.no 416 58 639 Henning Aarset henning@ kommunal-rapport.no 930 27 726 Journalist/desk Journalist/desk Terje Lien terje@ kommunal-rapport.no 902 86 413 Britt Glosvik britt@ kommunal-rapport.no 911 78 694 Berit Almendingen berit@ kommunal-rapport.no 480 33 259 Fotograf Magnus K. Bjørke magnus@ kommunal-rapport.no 926 02 648 Lisa Rypeng lisa@ kommunal-rapport.no 958 94 574 Abonnementsansv. Wencke Røise wencke@ kommunal-rapport.no 930 01 959 Fred Scharffenberg fred@ kommunal-rapport.no 920 10 705 Salgssjef Eivind Sydtskow eivind@ kommunal-rapport.no 913 00 045 Tlf. 24 13 64 50 redaksjon@kommunal-rapport.no Stillingsannonser og abonnement: Wencke Røise Produktannonser og ilegg: Eivind Sydtskow Vaktsjef denne utgaven: Ragnhild Sved Folkevalgt Brigt Kristensen (70) Hvor: Bodø Rødt Hvor lenge: Fem perioder som vara og to som fast i kommunestyret i Bodø Tar du gjenvalg? Nei Brigt Kristensen (Rødt) får av og til lyst til å kaste kjedelige kommunedokumenter i veggen. – Men det er mye kunnskap i dem, sier han. – Etter snart 28 år som folkevalgt; hvilken sak har engasjert deg mest? – Her må jeg få nevne tre saker. Den første er kampen om eldremilliarden i 1990–91. Kommunen brukte halvparten av de øremerkene midlene til andre ting. Vi klarte å snu saka, og debatten som fulgte, førte til rammeøkning. Den andre er NATO-jubileet i 1999. Kommunen skulle være med på en stor hyllest til NATO, som på den tida slapp bomber over Jugoslavia. Vi fikk kommunen til å dempe festen. Den tredje må være da vi fikk snudd saka om hyttebygging i strandsona ved Saltstraumen. – Hva er den viktigste saken for deg som lokalpolitiker akkurat nå? – Å få full aktivitet i alle de kommunale byggene. De som trenger det mest, får minst. Men konserthuset Stormen er i full drift. 11,8 prosent får Miljøpartiet De Grønne i en meningsmåling InFact har gjort i Nesodden kommune for Akershus Amtstidende. Nesodden var ifølge pollofpolls.no De Grønnes beste kommune ved stortingsvalget i 2013. Partiet er nå det tredje største i kommunen etter Ap og Høyre, ifølge målingen. Det var den litt sjeldne kombinasjonen av Ap, Høyre, Frp og Venstre som utgjorde flertall ved konstitueringen sist. Om det blir en mer tradisjonell fordeling etter valget, vil De Grønne være i vippeposisjon. NY jobb – Hvordan har du holdt ut i lokalpolitikken så lenge? – Det er nok kontakten og det gode samspillet mellom folk. Og så er det lærerikt. Av og til får jeg lyst å hive kommunepadda (iPaden, red.anm.) med alle dokumentene i veggen. Men det er mye kunnskap i de kjedelige dokumentene. Når jeg får kombinert det å grave i papirer med mobilisering av folk, da svinger det. – I 2011 fikk Rødt 6,4 prosent i Bodø. Hva er det som gjør at partiet har så stor oppslutning akkurat her? – Bodø er bare på 5. plass i Nordland. – Men på landsbasis ...? – Det er vel slik at vi klarte å ta litt av rommet da SV begynte å slite. Nordland har en lang radikal tradisjon, og vi er flinke til å aksjonere utenfor kommunestyret. – Hva er ditt beste råd til de som blir valgt til høsten? – Hold kontakten med folk, dra fornuften ut av dokumentene, les mellom linjene, still spørsmål. – Hvem er ditt politiske forbilde? – Oi. Det må bli Nordahl Grieg. Han hadde et globalt, internasjonalt engasjement og kjempet for den nasjonale selvråderetten. Og så dro han en rød tråd fra bondestanden og over i arbeiderbevegelsen. Britt Glosvik, 911 78 694 [email protected] Ståle Kongsvik (48) blir ny rådmann i Lund. Han er nå økonomisjef i kommunen. Tidligere har han blant annet vært rådmann i Lindesnes. Flere ansettelser finner du på KommunalRapport.no Tips oss om ansettelser! Ny rådmann Ole Magnus Stensrud (50), begynte som rådmann i Skien 1. januar Skal være klar til påske Fakta ✦✦Lønn: 1,3 millioner kroner ✦✦Arbeidsavtale: Åremål ✦✦Fallskjerm: Nei ✦✦Sivilstand: Gift, barn på 18 og 20 år ✦✦Praksis: Assisterende helse- og sosialsjef og senere kommunaldirektør i Ullensaker, rådmann i Kragerø siste 12 år. ✦✦Utdanning: Økonom, master i endringsledelse fra BI ✦✦Bosted: Kragerø ✦✦Innbyggere i Skien: 53.728 – Hva er det beste med å være rådmann? – Det er en veldig spennende jobb. Du får være med og forme et samfunn. Det er en kjempestor lederutfordring, ikke minst fordi det er en politisk styrt organisasjon. Det er en meningsfylt jobb. – Hva er det første du har tatt tak i i Skien? – Å bli kjent med en veldig stor organisasjon. Selv om jeg har vært rådmann i en kommune rett i nærheten, trenger jeg å komme rundt i avdelingene, møte de tillitsvalgte, alle utvalg og råd, partiene og etter hvert næringsliv og frivillige. Til påske bør jeg være oppdatert. – Du ønsket deg nye utfordringer. Hva er den største du står overfor nå? – Å møte innbyggerne helhetlig. Vi må bli mer resultatorientert kontra oppgaveorientert. – Hvordan jobber du med politikerne? – Det er politikerne som skal bestemme, jeg skal legge til rette for at de skal se bildet. Også Skien er en kommune som har lånt betydelig. Jeg har sett fantastiske anlegg som har gode tilbud til innbyggerne, men det er brukt for mye penger. Jeg skjønner det er politiske utfordringer her, og jeg vet det blir ytterligere press når det er valg, men det er heldigvis bred politisk enighet om å sette tæring etter næring. – Hvordan vil innbyggerne merke strammere økonomi? – Det som skal komme til nå, kommer ikke i tillegg til det vi Ole Magnus Stensrud anbefaler engasjement på siden av jobben. Selv har han stort utbytte av å sitte i KommIT-styret. Ellers bruker han gjerne fritida på toppturer. Foto: Privat har fra før. Konsekvensen vil være økt omstilling, og at noe skal bort. – Hvordan merkes det at det er akkurat du som er rådmann? – Jeg er en markert leder som gir mye av meg selv. De vil nok se meg her, og merke at jeg har stayerevne. Jeg vil ta fatt i de viktige tingene og holde fast i dem stund. – Hva er dine tre beste råd for god ledelse? 1 Være raus 2 Være snill 3 Være målbevisst – Hva mener du Kommunal Rapport bør sette på dagsordenen? – Politisk styrte organisasjoner, og faglig orientering om hva det betyr når det kommer nye oppgaver. – Hvordan forholder du deg til sosiale medier? – Jeg bruker sosiale medier be- visst som rådmann, min profil er åpen og jeg er åpen om meg selv og hva jeg holder på med. De jeg leder og andre vet hvem jeg er. Som far har dette blitt et bra medium også, men jeg skiller på hva jeg legger ut hvor. – Hva gjør du på fritida? – I Kragerø har jeg båt liggende ute hele året. Jeg fisker sjøørret, og kan leve mange uker på halvannen time på sjøen. Dessuten har vi fantastiske skiområder i Telemark. Jeg har begynt å gå toppturer og å kite. Det gjelder å skaffe seg noen slike rom. – Hvilken bok vil du anbefale? – Pikettys «Kapitalen i det 21. århundre». Det er en veldig tykk bok. Jeg leste den i vinterferien. Det var artig. Det var den første fagboka med tema økonomi jeg har lest på fritida. BRITT SOFIE HESTVIK, 951 45 480 [email protected] KommunalRapport Utgitt av KS ved heleiet selskap Kommunal Rapport A/S Godkjent opplag: 9.792 Abonnentspris: 1.995 kroner · Trykk: Nr 1 Trykk AS Tlf 24 13 64 50 God påske Neste utgave av Kommunal Rapport kommer 16. april. Nærmere 9.000 personer mottar hver dag vårt nyhetsbrev! Bestill gratis nyhetsbrev på Kommunal-Rapport.no [email protected] Retur: Kommunal Rapport P.B. 1940 Vika 0125 Oslo Budsjettest For 25 år siden Stålkontroll i Sandefjord Tøff rammestyring skal gi fortsatt LAVE UTGIFTER de neste fire årene. Karakter ★ ★ ★ ★ ★ ★ Sandefjord er antakelig den norske kommunen med best økonomistyring. Netto driftsresultat i 2013 var 9,2 prosent av årets driftsinntekter, ett av de beste resultatene i landet. Netto lånegjeld utgjør bare 13 prosent av årets inntekter. Kommunen har et disposisjonsfond (frie driftsreserver) på 19 prosent av et årsbudsjett. Dette er blant de beste nøkkeltallene i landet, på nivå med kraftadelen. Og det er i en lutfattig kommune. Sandefjord har blant de laveste frie inntektene i landet. Kommunen har ikke innført eiendomsskatt. Hvordan får man til noe slikt? Rådmann Gisle Dahn gir noen svar i økonomiplanen for 2015– 2018. Det viktigste ser ut til å være tøff rammestyring av etatene. De neste fire årene vil demografikostnadene i Sandefjord (økt antall barn og eldre) øke med 54 millioner kroner, skriver han. Men etatene får bare kom- pensert 40 prosent av de økte utgiftene. Resten må spares inn ved effektivisering. I tillegg legger rådmannen inn 22 millioner årlig i uspesifiserte rammereduksjoner. På denne måten tvinges etatene til omtrent 0,5 prosent årlig effektivisering. Økonomiplanen gjøres opp med omtrent 3 prosent netto driftsresultat. Det er 1 prosentpoeng høyere enn de nye anbefalingene fra staten. Hvis resultater teller, så kan man forstå at Stokke og Andebu valgte Sandefjord framfor Tønsberg. Samlete behovskorrigerte netto utgifter i Sandefjord var omtrent 300 millioner kroner lavere enn i Tønsberg i 2013. Sandefjord drev tjenestene omtrent 180 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 i 2013. Pleie og omsorg ble drevet 50 millioner kroner billigere. De lave pleiekostnadene kommer godt fram i planen. Rådmannen er flink til å sammenlikne enhetspriser i Sandefjord med andre kommuner basert på Kostra-tallene. Målstyring Nøkkeltall Sandefjord kommunekassen 2013 Netto lånegjeld i % av inntekter 13 Disposisjonsfond i % av inntekter 18,9 Eiendomsskatt per innbygger Antall innbyggere 44.976 Netto driftsresultat % 1,3 2010 2,1 2011 7,5 2012 9,2 2013 Budsjettest Bjørn Brox Bjørn Brox er cand.polit. og bedriftsøkonom og arbeider som konsulent GODE RESULTATER Hvis resultater teller, så kan man forstå at Stokke og Andebu valgte Sandefjord framfor Tønsberg Tidligere testet ★★★★★★ Hjartdal Karakter ★ ★ ★ ★ ★ ★ ★★★★★★ «Det er kommunens mål å maksimere innbyggernes velferd over tid», skriver rådmannen i sin innledning, men han forteller ikke hvordan dette skal skje i Sandefjord. Det er svært lite målstyring i denne økonomiplanen. Det er ingen klare kvalitetsmål for noen tjenester. Det er ingen klare mål i det hele tatt. Innenfor barnehage blir det oppgitt seks «hovedmål». Det er uforpliktende slagord som «mangfold» og «positiv selvoppfatning». Skolen skal sørge for ★★★★★★ Asker, Ås, Kongsvinger Lund, Bergen, Odda, Sørreisa, Lørenskog ★★★★★★ Bømlo, Ålesund, Re, Hamar, Alstahaug, Moskenes, Bodø, Sund, Namsskogan, Høylandet ★★★★★★ Vardø «høyt læringsutbytte», men hva det betyr i praksis, får vi ikke vite. Det er åpenbart mange gode resultater i tjenestene i Sandefjord kommune. Sandefjord kom på 31. plass i Kommunebarometeret for 2013, så vidt slått av Bærum og Asker. Det er flotte saksbehandlingstider i barnevernet. Det er en god beskrivelse av kommunaltekniske tjenester i økonomiplanen. Levetiden på asfalten på veiene er 25 år, men det vil gå 56 år mellom hver reasfaltering av kommunale veier med det foreslåtte budsjettet. Det vil koste 17 millioner å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på asfaltering. Det vil gå mer enn 100 år før vannledninger kan byttes ut. Kommunal Rapport 24. mars 1990 6 rette? Foto: Høyre Enkelhet Karakter ★ ★ ★ ★ ★ ★ Planen er grundig, men altfor lang og detaljert. Planen er på 200 sider. Den skiller ikke mellom politiske/strategiske saker og administrative bagateller. Må vi vite at en ny buss til ambulerende psykiatritjeneste i Saturnusveien vil koste 40.000 kroner ekstra? Planen mangler dessuten alternative løsninger. Politikerne burde få noen valgmuligheter, ellers er det jo administrasjonen som bestemmer. Hvorfor skal veiene forfalle i Sandefjord? Samlet vurdering 1 Hva heter 23-åringen som er Høyres ordførerkandidat i Tromsø? 2 Hvor holdt Senterpartiet sitt landsmøte forrige helg? 3 I hvilket fylke er det flest kommunalt eide biler, sett bort fra Oslo? 4 Hvor ligger Kilden teater- og konserthus? 5 Hvilken bro har det lengst neste spennet etter Hardangerbrua? 6 Hva heter kommunesenteret i Frogn? Karakter ★ ★ ★ ★ ★ ★ Send oss ditt budsjett til vurdering! ! [email protected] Denne planen viser en måte å få til god økonomistyring på. Neste år bør planen inneholde noen alternative løsninger og mindre administrative detaljer. 1. Kristian Størback Wilhelmsen 2. I Haugesund 3. I Hordaland 4. I Kristiansand 5. Askøybrua 6. Drøbak Økonomisk kontroll Vekk med fylkeskommunen! Det var budskapet som arbeidsutvalget i Høyre presenterte for sentralstyret i forrige uke. Forslaget slo ned som en bombe blant sentrale Høyre-politikere, og ble en het potet for sentralstyret senere i uka. Arbeidsutvalget skal nå utrede saken på nytt. 80.000 leverandører fakturerte kommunene for til sammen 85 milliarder kroner i 2013 Skaff deg viktig styringsinformasjon! – Hvilke bedrifter leverer til hvilke kommuner? – Hvor mye har leverandør x fakturert kommune y? – Hvilke bransjer kommer leverandørene fra? Kontakt oss på epost: [email protected] Leverandørdatabasen er et abonnementsprodukt fra
© Copyright 2024