4
Onsdag 5. august 2015
NYHETER
ØKONOMI
I Etiopia, et av verdens fattigste land, er veksten høy, men fra
svært lave nivåer. Dette har bidratt til at andelen som lever
i ekstrem fattigdom er redusert fra 38 til 29 prosent på fem
år. Her fra hovedstaden Addis Abeba, hvor urbaniseringen er
svært tydelig. Bildet er tatt under Aftenpostens reportasjereise i landet i april i år. FOTO: TORBJØRN KATBORG GRØNNING
Vestens historiske overtak går mot slutten. Verdens raskest voksende økonomier endrer maktforholdet.
Verdens middelklasse vil bli
dobbelt så stor frem til 2030
CAROLINE ENGE
SHAGHAYEGH YOUSEFI
SVEIN EIDE (GRAFIKK)
Den globale middelklassen
vokser, stadig lere mellominntektsland beinner seg
utenfor verdenskartets tradisjonelle sentrum. – Dette
viser at vi er inne i en helt ny
historisk utvikling, sier NUPIforsker Henrik Thune.
I dag bor omtrent halvparten av
verdens middelklasse i USA og Europa. Antall mennesker i middelklassen vil fordoble seg de neste 15
årene, og snart vil lertallet av dem
beinne seg i helt andre verdensdeler enn dagens middelklasse.
– Vesten har rundt 20 prosent av
verdens befolkning, men har lenge dominert verden på grunn av
sin store middelklasse. Dete historiske overtaket er i ferd med å
ta slut. Verdensbildet slik vi lærte det på skolen, vil ikke være til å
kjenne igjen, sier Henrik Thune,
seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institut (NUPI).
Flere forbi Kina
I juni i år nedjusterte Verdensbanken sine fremtidsprognoser
for økonomisk vekst i verden for i
Høy vekst, men fra lave nivåer
Halvor Mehlum, Seniorforsker
professor ved
Henrik Thune
UiO.
ved NUPI.
år og neste år. Dete skyldes først
og fremst efekten lav oljepris og
økte lånekostnader har på en del
land. Likevel kan mange land se
frem til høye vekstrater i årene
som kommer.
Blant de 13 økonomiene i verden
med høyest forventet vekst frem
til 2017 er halvparten afrikanske.
Kina, kjent som en av de «asiatiske tigrene» fordi økonomien har
hat så sterk vekst, faller ned på
tretendeplass.
Etiopia er landet med høyest
forventet vekst, gjennomsnitlig
9,7 prosent pr. år. Til sammenligning vil Norges BNP vokse med
1,2 prosent i 2015, skal vi tro prognosene fra Statistisk sentralbyrå.
For land med et i utgangspunktet lavt BNP, vil en svak økning i
produksjonen få store utslag prosentmessig.
– For noen av landene handler
det om at de har ståt utenfor utviklingen og globaliseringen veldig lenge. Kongo og Etiopia har
for eksempel slit med langvarige konlikter og dyp fatigdom,
mens Myanmar har vært rammet
av sanksjoner, sier Thune.
Likevel er trenden klar: Verdens
økonomiske kraft er i ferd med å
lyte seg fra vest mot øst, og fra
nord mot sør.
– Flere land i Asia og Afrika vil
bli reelle internasjonale aktører,
sier Thune.
Vil påvirke verdenssamfunnet
Han mener dagens internasjonale institusjoner henger eter den
raske utviklingen.
– I dag er det fremdeles seierherrene eter siste verdenskrig
som sitter i de politiske maktposisjonene. Det er et paradoks
at ingen land i Afrika, Latin-Amerika eller en stormakt som India
er med i FNs sikkerhetsråd.
Han tror debaten om å omsete
økonomisk vekst til faktisk politisk innlytelse vil bli sterkere. Når
økonomisk makt lyter seg, er det
naturlig at den politiske følger etter, mener Thune.
Bertil Tungodden, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, er av samme oppfatning.
– Det er ingen tvil om at veksten
i India og Kina påvirker maktbalansen. Samtidig gir den håp
om at store deler av verdens befolkning over tid kan løftes ut av
fatigdom, sier han.
Hvordan fordeles veksten?
BNP er et vanlig mål på velstand,
men sier ingenting om hvordan
pengene faktisk er fordelt. Flere
utviklingsland sliter med å heve
levestandarden på tross av veksten.
– Isolert set betyr økonomisk
vekst at landet får mer ressurser
tilgjengelig. Levestandard bestemmes både av størrelsen på
kaken, og hvordan den deles, sier
Tungodden som jobber med fordelings- og velferdsøkonomi.
Han påpeker at vekst i verste fall
kan føre til større fatigdom i landet, dersom prisene stiger.
Mindre tydelig skille
Seniorforsker Henrik Thune ved
NUPI sier at skillet mellom fatige
og rike land sannsynligvis vil bli
mindre tydelig enn det har vært.
– Den største delen av verdens
fatige vil beinne seg i land med
ganske store inntekter. Spørsmålet om internfordeling vil da
bli viktig.
– Krise for miljøet, bra for Norge
– Når middelklassen vokser, stiger kjøpekraften. Mye av det som
tidligere var eksport, vil da gå til
innenlands forbruk. Det kan føre
til at prisene i verdensmarkedet
vil stige, sier Halvor Mehlum,
professor i samfunnsøkonomi
ved UiO.
Også prisene på råvarer som olje
vil gå opp når det blir lere forbrukere.
– Privatbilismen i verden vil nok
skyte fart. Det er krise for miljøet, men positivt for norsk oljeeksport.
Høyere priser
Mehlum mener vekst utenfor vesten ikke er dårlig nyt for oss, men
at vi må belage oss på dyrere varer.
– Det er ingen motsetning mellom deres og vår vekst. Vi har varer
de ikke har. Men vi vil ikke kunne
få billige klær og elektronikk eter
hvert som de laterlig lavtlønnede
arbeiderne i Asia forhåpentligvis
tjener mer.