Verdens middelklasse vil bli dobbelt så stor frem til 2030
4 Onsdag 5. august 2015 NYHETER ØKONOMI I Etiopia, et av verdens fattigste land, er veksten høy, men fra svært lave nivåer. Dette har bidratt til at andelen som lever i ekstrem fattigdom er redusert fra 38 til 29 prosent på fem år. Her fra hovedstaden Addis Abeba, hvor urbaniseringen er svært tydelig. Bildet er tatt under Aftenpostens reportasjereise i landet i april i år. FOTO: TORBJØRN KATBORG GRØNNING Vestens historiske overtak går mot slutten. Verdens raskest voksende økonomier endrer maktforholdet. Verdens middelklasse vil bli dobbelt så stor frem til 2030 CAROLINE ENGE SHAGHAYEGH YOUSEFI SVEIN EIDE (GRAFIKK) Den globale middelklassen vokser, stadig lere mellominntektsland beinner seg utenfor verdenskartets tradisjonelle sentrum. – Dette viser at vi er inne i en helt ny historisk utvikling, sier NUPIforsker Henrik Thune. I dag bor omtrent halvparten av verdens middelklasse i USA og Europa. Antall mennesker i middelklassen vil fordoble seg de neste 15 årene, og snart vil lertallet av dem beinne seg i helt andre verdensdeler enn dagens middelklasse. – Vesten har rundt 20 prosent av verdens befolkning, men har lenge dominert verden på grunn av sin store middelklasse. Dete historiske overtaket er i ferd med å ta slut. Verdensbildet slik vi lærte det på skolen, vil ikke være til å kjenne igjen, sier Henrik Thune, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institut (NUPI). Flere forbi Kina I juni i år nedjusterte Verdensbanken sine fremtidsprognoser for økonomisk vekst i verden for i Høy vekst, men fra lave nivåer Halvor Mehlum, Seniorforsker professor ved Henrik Thune UiO. ved NUPI. år og neste år. Dete skyldes først og fremst efekten lav oljepris og økte lånekostnader har på en del land. Likevel kan mange land se frem til høye vekstrater i årene som kommer. Blant de 13 økonomiene i verden med høyest forventet vekst frem til 2017 er halvparten afrikanske. Kina, kjent som en av de «asiatiske tigrene» fordi økonomien har hat så sterk vekst, faller ned på tretendeplass. Etiopia er landet med høyest forventet vekst, gjennomsnitlig 9,7 prosent pr. år. Til sammenligning vil Norges BNP vokse med 1,2 prosent i 2015, skal vi tro prognosene fra Statistisk sentralbyrå. For land med et i utgangspunktet lavt BNP, vil en svak økning i produksjonen få store utslag prosentmessig. – For noen av landene handler det om at de har ståt utenfor utviklingen og globaliseringen veldig lenge. Kongo og Etiopia har for eksempel slit med langvarige konlikter og dyp fatigdom, mens Myanmar har vært rammet av sanksjoner, sier Thune. Likevel er trenden klar: Verdens økonomiske kraft er i ferd med å lyte seg fra vest mot øst, og fra nord mot sør. – Flere land i Asia og Afrika vil bli reelle internasjonale aktører, sier Thune. Vil påvirke verdenssamfunnet Han mener dagens internasjonale institusjoner henger eter den raske utviklingen. – I dag er det fremdeles seierherrene eter siste verdenskrig som sitter i de politiske maktposisjonene. Det er et paradoks at ingen land i Afrika, Latin-Amerika eller en stormakt som India er med i FNs sikkerhetsråd. Han tror debaten om å omsete økonomisk vekst til faktisk politisk innlytelse vil bli sterkere. Når økonomisk makt lyter seg, er det naturlig at den politiske følger etter, mener Thune. Bertil Tungodden, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, er av samme oppfatning. – Det er ingen tvil om at veksten i India og Kina påvirker maktbalansen. Samtidig gir den håp om at store deler av verdens befolkning over tid kan løftes ut av fatigdom, sier han. Hvordan fordeles veksten? BNP er et vanlig mål på velstand, men sier ingenting om hvordan pengene faktisk er fordelt. Flere utviklingsland sliter med å heve levestandarden på tross av veksten. – Isolert set betyr økonomisk vekst at landet får mer ressurser tilgjengelig. Levestandard bestemmes både av størrelsen på kaken, og hvordan den deles, sier Tungodden som jobber med fordelings- og velferdsøkonomi. Han påpeker at vekst i verste fall kan føre til større fatigdom i landet, dersom prisene stiger. Mindre tydelig skille Seniorforsker Henrik Thune ved NUPI sier at skillet mellom fatige og rike land sannsynligvis vil bli mindre tydelig enn det har vært. – Den største delen av verdens fatige vil beinne seg i land med ganske store inntekter. Spørsmålet om internfordeling vil da bli viktig. – Krise for miljøet, bra for Norge – Når middelklassen vokser, stiger kjøpekraften. Mye av det som tidligere var eksport, vil da gå til innenlands forbruk. Det kan føre til at prisene i verdensmarkedet vil stige, sier Halvor Mehlum, professor i samfunnsøkonomi ved UiO. Også prisene på råvarer som olje vil gå opp når det blir lere forbrukere. – Privatbilismen i verden vil nok skyte fart. Det er krise for miljøet, men positivt for norsk oljeeksport. Høyere priser Mehlum mener vekst utenfor vesten ikke er dårlig nyt for oss, men at vi må belage oss på dyrere varer. – Det er ingen motsetning mellom deres og vår vekst. Vi har varer de ikke har. Men vi vil ikke kunne få billige klær og elektronikk eter hvert som de laterlig lavtlønnede arbeiderne i Asia forhåpentligvis tjener mer.
© Copyright 2024