1. No category

Hånd arthrose
osteoarthritis
Eva Purinszky
Hånd arthrose
Snekker 57 år
Kontorist 54 år
Osteoarthritt - definisjon
Workshop 1994
 En gruppe av overlappende sykdommer eventuelt
med forskjellig etiologi men lignende
biologiske
morfologiske og
kliniske bilde.
 Leddbrusken skades med fibrillasjon,
fissurdannelser, ulcerasjoner i full tykkelse av
leddbrusken

Involverer ledd i sin helhet dvs brusk, subkondral ben,
ligamenter, leddkapselen, synovian, periartikulære muskler.
Historie

For ca. 100 år sedan har man funnet først
forskjell mellom atrofiske og hypertrofiske
leddforandringer ved patologiske og radiologiske
studier

Atrofisk : bruskminskning, periartikulær
osteoporose og erosjoner - inflammatoriske
leddsykdom

Hypertrofisk: bruskminskning, økt sklerose og
bennydanning rundt ledd - osteoarthritt
Epidemiologi

Osteoarthritt er den hyppigste leddsykdom

12,5 % i befolkningen mellom 24 – 75 år
(norsk material: 14,7 % kvinner, 12,8 % menn)

40 % av befolkningen > 50 år
(Cervikal og lumbal columna, hånd, kne ,hofte)
Hånd

20% av befolkningen >55 år har symptomgivende
håndarthrose
(de fleste mennesker >55 år, har radiografisk forendring i minst en ledd i
hånd)
Viktigste riskfaktorer for artrose i hånd
Alder og kvinnlig kjønn
Viktigste riskfaktorer

Familjeanamnese - genetisk predisposisjon

Etnisk ursprung (forskjellige ledd ved forskjellige etniske
grupper)

Trauma

Många repetisjoner av samme bevegelser eller
stor belasting
(arbeidsbelasting)
(visse idrettsaktivitet: boxing, cricket)

Sekundaer til annen sykdom (acromegaly,
hemochromatose)

Muskelstyrke(

Overvekt
M: PIP, MCP CMC1 (3);K:MCP)
(3.12)
Nøkkelfigurer i patogenes

Chondrocytter

Enzymer
Matrix metalloproteinase, aggrecanase

Cytokiner
IL-1, IL-8, GRO alfa….adipokiner

Lipid mediatorer
Prostaglandin E2

Reaktiv Oxygen Species ROS
NO

Mekanisk stress
(?)
Inndeling av hånd osteoarthritt

Idiopatisk

Sekundaer

Ikke inflammatorisk

Inflammatorisk

Progressiv erosiv
Kliniske symptom
Smerter
 Hvordan oppstår smerten??
 Brusk er ikke innervert
 Forskjellige type sensasjoner
 Når melder sig smerten? Belastingsrelaterte, ved visse
bevegelser, økende etter belasting, nattlige smerter
 Referred smerte
 Periartikulær
 Smerte sensitivisering
 Psykososiale faktorer
Kliniske symptom

Stivhet på morgen og etter ro – kortvarig <15 min

Startvansker

Leddhevelse (fast, evt rødme, varmeøkning)

Funksjonsnedsettelse

Svakhet
Undersøkelsefunn

Klinisk

Radiologisk

Laboratorie
Håndarthrose: vanligste lokalisasjoner
Erosiv, nodal, osteoarthritt av hånd
debut rundt menopause
smerte, hevelse, rødme i DIP
spontan bedring av smerter
leddene forblir hovne, stive, deformerte
Rtg undersøkelse
Billeddiagnostikk
Rtg: Bruskminskning,subkondral sklerose, ostefytter,
subkondrale cyster
UL kan måle brusktykkelse i en rekke ledd og man ser tidlige
tegn på artrose med påleiringer
MR ,CT er mindre aktuelle i vanlig klinisk praksis
MR er bedre for bløtdelsdiagnostikk
CT er bedre for skjelettforandringer
Laboratorie funn
SR, CRP, blod rekke normal
 Synovial væske gjennomskinnelig, viskøs
 Biomarkører er ikke i klinisk bruk
 RF? Anti CCP?

(Med stigende alder øker forekomsten av autoantistoffer i
blodet.)
Diagnostiske kriterier
1. Smerte og stivhet i hånd/fingrer

+ Minimum 3 av de neste
2. Fast hevelse i 2 eller flere av 10 selekterte ledd
(2,3 DIP, 2,3 PIP, CMC 1 bilateralt)
3. Fast hevelse av minst 2 DIP ledd
4. Mindre enn 3 hoven MCP
5. Deformitet av minst 1 av de selekterte ledd
Differential diagnose
Inflammatoriske leddsykdommer

RA
Symmetrisk, mest PIP og MCP, RF, anti CCP,
Betennelsesaktivitet (SR,CRP, se-elektroforese)
Almene symptom,
Radiologisk: usurer, periart osteoporose
Differential diagnose
Psoriasisarthritt (DIP ledds
type)
 Hudutslett,
negleforandringer
 Ca. 40 % av pasienter vill
utvikle artritt i andre ledd
 Rtg bilde: ledd nær
bennydannelse med usurer;
typisk avansert psoriasis
forandring: ”pencil in cup”
Ved tvil i dg henvis til spesialist
Forløp, prognose
OA sykdomstilstand med brett spektrum ødelagt ledd i ene enden
 Oftest stabiliserer sig spontant etter at den
anatomiske situasjon ble endret
 Snabb progredierende sykdom er sjelden
 Liten proporsjon progredierer, størst andel
stabiliserer sig liten andel blir bedre
 Med stigende alder økende komorbiditet

Fase - teori
Utviklingsfase
smertefull
Progredierende
smertefull
Identisk rtg bilde
Stabil
smertefri
Behandling

Ikke-farmakologisk

Farmakologisk

Kirurgisk
Ikke farmakologisk








Læring og mestring
Varme
Trening - øvelser
Ved akutt smertefull fase evt immobilisering på kort
tid, orthose
Vekt kontroll
TENS ?
Ultralyd ?
Akupunktur?
Behandling

Kosttillskudd: glukosaminsulfat og
chondroitinsulfat (2001 - )

C, D, vitaminer
Farmakologisk
Systemisk
 Paracetamol
 NSAID
 Kortison
 Opioider ?
Lokal
 Kortison inj
Topikal
 Antiflogistisk krem

Placebo???? (2008)
Farmakologisk
DMOAD?

Lavdose Prenisolon + dyspiridamol + (2008)

MMP-ase inhibitor Doxycyclin ?

Statiner +,-

Zolendronsyre + (2011)

iNOS - (2012)

Adalimubab - (2012)

Strontium ranelate + (2012)
(2011, 2012)
Kirurgisk behandling

CMC 1Trapeziectomi

CMC 1 stivoperasjon

MCP, PIP evt protese
PIP protese gir
begrenset
bevegelighet

PIP stivoperasjon

DIP - stivoperasjon