Presterer vi bedre med musikk? Innlevert av 5A og 5B ved Buggeland skole (Sandnes, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Er du den typen som allerede benytter deg av musikk til trening og som bruker musikken som læringsstrategi når du skal lære deg mye og huske mye? Eller er du en type som ikke har brukt så mye musikk for å prestere bedre? Uansett kan du ved å lese denne rapporten, få noen idéer som kan hjelpe deg dersom du opplever at treningen er hard. Sett på rolig musikk og sleng deg på sofaen med rapporten! Vi ønsker deg en god lesestund! Prøv å få med deg hva vi har funnet ut! Ansvarlig veileder: Ann Kristin Sandsmark Hansen Assisterende veiledere: Stian Undheim Engelsvoll, Siri Marie Erland, Johanne Reed Hovland Antall deltagere (elever): 52 Innlevert dato: 30.04.2015 Deltagere: Rebecca A., Ramsi B., Knut B., Emily D., Adrian E., Andreas E., Mina E., Erik J., Lars K., Marlen L., Irene L., Tord S., Tonje M., Christian Emil N., Oda O., Elias O., Joakim R., Tiril S., Sondre S., Selma S., Emilie S., Miriam V., Henning V., Magnus M., Magnus Ø., Siri J., Elias A., Torben A., Erik B., Torger B., Sandra E., Cecilie F., Hanna F., Marcus F., Mia F., Line H., Simon H., Sjur J., Sølve N., Alida O., Oliver R., Magnus R., Henrik S., Tiril S., Maria S., Oline U., Kristian V., Marcus V., Evander W., Julie W., Synne O., Sander H. 2 Dette lurer jeg på Presterer vi bedre med musikk? Hvorfor er det slik Hva tror vi? Legg en plan Hva gjør vi for å finne ut om hypotesene våre stemmer? Ut å hente opplysninger Styrketest 1 Løpetest Brettspilltest Hukommelsestest Fotballtester Styrketest 2 Styrketest 3 Balansetest Sykkeltest for lærere Hoppetautest Drilltest Matematikktest Dataspilltester Leseforståelsestest Intervju med en sykepleier, tanten til Torger Intervju med en lege Forsøk på treningssenteret No limitation og intervju med Grete Intervju med musikklærere Intervju med psykolog Intervju med toppidrettsutøvere Lese i bøker og på internett Dette har jeg funnet ut Resultatene i styrketest 1 Hvilke svar gir løpetesten oss? Resultatene på brettspilltestene Hvordan ble resultatene på hukommelsestesten? Resultatene av fotballtestene 3 Resultatene i styrketest 2 Resultatene i styrketest 3 Resultater i balansetestene Resultatene på sykkeltesten Resultater i hoppetautesten Hva skjedde i drilltesten? Resultater i matematikktesten Resultater i dataspilltestene Får folk med seg det de leser dersom de lytter til musikk samtidig? Intervju med en sykepleier, tanten til Torger Hvilke svar ga legen Trygve Nesse, far til Sølve i 5B? Forsøk på treningssenteret No limitation og intervju med Grete Svar fra musikklærere Telefonintervju med to psykologer Svar fra Christian Dahl - Andersen Intervju med Sandnes Ulf - spilleren Vegard Skjørestad Telefonintervju med Torhild Bru Ferkingstad Telefonintervju med tidligere proffsyklist Svein Gaute Hølestøl Telefonintervju med Ole Martin Søndervik Hva sier litteraturen om forskning på dette emnet? Konklusjon Fortell til andre Bruk musikk til trening og som læringsstrategi for å huske mer! Våre opplevelser 4 Dette lurer jeg på Presterer vi bedre med musikk? Vi elever på 5.trinn på Buggeland skole fikk, allerede fra våren i 4.klasse, muligheten til å komme med forslag til hva trinnet kunne forske på. Trinnets sølvfargede forskningspostkasse ble fram til høsten i 5.klasse fylt med flere store og små spørsmål. På Buggeland skole har vi på 5.trinn nettopp arbeidet en del om temaet kroppen. Et av de siste forslagene til spørsmål kom i den forbindelse. En av oss på trinnet lurte på hvorfor vi blir så slitne når vi trener. Er det mulig å gjøre noe for å unngå å bli så slitne, eller kan vi gjøre noe for å bli mer utholdende? Noen av oss har hørt at i treningssammenheng kan det å lytte til musikk påvirke resultatene. Stemmer dette, og gjelder det i oppgaver som krever mer konsentrasjon? Problemstillingen ble derfor: Presterer vi bedre med musikk? Det var den problemstillingen som vi kunne lage flest egne tester til. Vi tenker at vi ogå kan se på om forskjellig type musikk kan påvirke våre resultater. Mange av oss er fysisk aktive i fritiden, og vi liker godt musikk. Det er først og fremst prestasjoner fysisk vi vil studere nærmere. Vi vil også prøve å finne litt mer ut om musikk kan gi bedre prestasjoner i arbeid som krever stor konsentrasjon. Er det faktisk slik som flere ulike forskere mener de har funnet ut, at vi presterer bedre med musikk? 5 Hvorfor er det slik Hva tror vi? Hele trinnet samles. Sammen kommer vi frem til flere hypoteser. Flere av oss mener at dersom vi utfører hard fysisk trening med musikk på ørene, da blir vi kanskje ikke så fort slitne som vi hadde gjort med den samme harde treningen uten musikk. Ved trening med musikk kan vi få tankene over på noe annet, og derfor ikke fokusere så mye på at treningen er hard. Dersom rytmen/pulsen i musikken er rask, kan det påvirke til hurtigere tempo i enkelte fysiske øvelser. Det kommer an på hvilken musikktype som velges, om det vil føre til bedre prestasjon eller ikke. Mye arbeid/trening kan bli mer lystbetont med musikk, og derfor påvirke resultatene i prestasjonene. Noen ganger kan musikken virke forstyrrende, slik at prestasjonene blir dårligere. 6 Legg en plan for undersøkelsen Hva gjør vi for å finne ut om hypotesene våre stemmer? Lage egne tester for fysisk trening med og uten musikk. Lage egne tester for konsentrasjonsarbeid, med og uten musikk. Intervjue fagfolk som lege, sykepleier, musikere, trener og toppidrettsutøvere. Lese i bøker og på internett. Kontakte kjente personer i lokalmiljøet 7 Ut for å hente opplysninger Vi fordeler oss i smågrupper, for å prøve å finne ut om hypotesene våre stemmer eller ikke. I testene vi lager vil vi veksle mellom å spille musikk i første og i andre runde av testen. Grunnen til det er at vi tenker det er mest sannsynlig at deltakerne kan være noe trøtte i kroppen etter å tatt seg helt ut i første runde. Vi veksler på hvem som skriver rapporten, vi prøver å få det til at flest mulig er med på å skrive. Styrketest 1 Noen elever i 5A lager en styrketest. De skal teste 22 medelever. Testen går ut på å stå i 90 graders posisjon i 2 min. I tillegg skal forsøkspersonene ta situps, armhevinger og burpies i 2 min hver øvelse. Løpetest Magnus, Knut og Andreas lager en løpetest. De vil teste om folk løper raskere med eller uten musikk. Alle forsøkene vil bli gjort samme dag med ca 5 minutters pause mellom hver gang. Det er viktig å ha oppvarming først. Vi tenker å teste 12 personer,5 jenter og 7 gutter. Forsøkspersonene skal springe 25m, snu og springe tilbake 25m, 2 ganger i en gymsal. Vi 8 tar selvfølgelig tiden. Brettspilltest Lars og Selma lager en brettspilltest. De lurer på om folk klarer å konsentrere seg nok når de hører på musikk når de spiller. Spillene som skal brukes er sjakk, memory og kulelabyrint. Hukommelsestest Hele trinnet skal utføre en hukommelsestest på familiemedlemmer. Hele trinnet vil vi dele vi inn i tre grupper. Den ene gruppen skal sørge for at familiemedlemmer gjør Kims lek uten musikk. Den andre gruppen skal ha rolig musikk for deltakerne og den tredje gruppen skal høre på rockemusikk mens de prøver å huske flest mulig av bildene. Alle familiemedlemmene skal få se de samme bildene som vi vil legge ut på hjemmesiden. Deltakerne som skal lytte til musikk, får høre den samme sangen. Deltakerne får først se alle de 12 bildene av noen gjenstander i 15 sekunder. Deretter får deltakerne utdelt et ark som de skal notere flest mulig av de 12 gjenstandene. De får 1 minutt på seg. 9 Fotballtester Torger, Henrik, Sander og Elias A. vil utføre to fotballtester. Den ene er en skuddtest og den andre er en test som går ut på å føre ballen mellom to kjegler, sentre til en medspiller og føre ballen mellom kjeglene tilbake igjen. Begge testene skal utføres med og uten musikk. Styrketest 2 Torger, Henrik, Sander og Elias lager også en styrketest. Denne testen går ut på og stå i nitti graders vinkel inntil en vegg med og uten musikk. I tillegg inneholder testen en benløftsøvelse og en balanseøvelse. Styrketest 3 Erik, Sjur, Sølve og Kristian lager også en styrketest. Det er de selv som skal gjennomføre testen. Musikken som skal brukes i testen er UFO og Run Away som begge er i kategorien rask musikk. Vi hadde faktisk en fjerde styrketest, men den kan vi dessverre ikke telle med sier læreren vår. Grunnen til det at vi ikke hadde samlet all informasjon i notatene. Det er veldig viktig at man er nøye i forskning! Balansetest Vi planlegger også en balansetest for hele klasse 5A. To balanseøvelser vil vi 10 gjennomføre. Den ene øvelsen er potetstafett. Den går ut på å holde en skje med en potet/ball samtidig som en skal springe så raskt som mulig uten å miste poteten/ballen. Den andre øvelsen går ut på å stå på et balansebrett med to erterposer på hodet. Sykkeltest for lærere Cecilie, Sandra og Alida lager en sykkeltest for lærere. Testen går ut på at forsøkspersonen først måler hvilepulsen sin og deretter sykler i et minutt. Forsøkspersonen skal så måle pulsen sin igjen. Skrittelleren sjekkes av observatør, før personen igjen sykler i et minutt til.Vi tenker at halvparten av deltakerene starter med musikk, mens halvparten sykler det siste minuttet med musikk. Vi planlegger at halvparten av deltakerene skal sykle med klassisk musikk på ørene, mens den andre halvdelen skal ha rask musikk på ørene. Hoppetautest Hanna og Line planlegger en hoppetautest med og uten musikk. De tenker at den ene halvdelen skal ha kjapp musikk i ett minutt og den andre halvdelen rolig musikk i ett minutt. I tillegg skal deltakerne hoppe tau et minutt uten musikk. 11 Drilltest Mia og Rebecca vil lage en drilltest med og uten musikk, der forskjellige drilltriks testes ut. Drilltriksene har navn som Pannekaka, Florish, Sykkelhjulet og Åttetallet. Matematikktest Elias, Sander og Henrik planlegger å gjennomføre en matematikktest, med og uten musikk, for å se hva som skjer når forsøkspersonen må være konsentrert og rask. Oppgaven blir å regne ut 20 divisjonsoppgaver på gruble.net på pc. Forsøkspersonen skal lytte til rolig musikk og rask musikk og dessuten utføre 20 divisjonsoppgaver uten musikk. Dataspilltester Tonje, Henning, Adrian og Tord vil lage en dataspilltest. De planlegger å bruke spillene Flappy Bird, 2048 og Mario Combat. De tenker å låne fem 4.trinnselever til å utføre forsøkene. Poengene som elevene får med og uten musikk skrives ned. Marcus F. og Evander vil også teste ut hvordan det er å bruke dataspill med og uten musikk. Når oppnår man høyest poengsum? Joakim, Magnus M. og Ramsi vil også lage en dataspilltest som krever konsentrasjon. Det skal brukes et konsentrasjonsspill som ingen av deltakerne i testen har spilt før. Musikken som velges er rock:Rammstein Do Hast Micht og den rolige Morgenstemning av Edvard Grieg. Leseforståelsestest For å finne ut om musikk påvirker folks evne til å huske en tekst de leser, vil Elias, Tiril og Irene bruke en tekst med fem spørsmål til. Maksimal poengsum blir fem poeng, et poeng for hvert riktig spørsmål. Deltakerne skal få 8 minutter til å lese teksten og så mye tid de trenger til å svare på spørsmålene. De tenker å ha 5 forsøkspersoner på testen. 12 Intervju med en sykepleier, tanten til Torger Torger og Sølve vil gjøre en avtale med tanten til Torger, Mari Brueland. Hun er sykepleier. Henne vil de intervjue. Intervju med en lege Julie vil lage intervju til en lege. Sølve vil bruke spørsmålene i et intervju med sin far, legen Trygve Nesse. Forsøk på treningssenteret No limitation og intervju med Grete Tiril gjør en avtale med venninnen til moren, Grete Natalie Storm Johansen, som er trener på treningssenteret No limitation. Sammen blir de enige om at det kan legges opp til en spinningtrening med 14 utøvere uten musikk og med musikk. I tillegg ønsker Tiril å intervjue Grete. Intervju med musikklærere Simon, Magnus R.R., Oliver og Torben går i gang med å lage spørsmål til musikklærere. De tenker at musikklærerne kanskje har gjort seg noen erfaringer om hva musikk kan brukes til, og om de mener at musikken har så god effekt at den faktisk kan føre til at folk presterer bedre i trening og annet arbeid som krever stor konsentrasjon. Intervju med psykolog Vi tenker at vi vil ta kontakt med en psykolog eller to for å høre om hvordan musikk kan påvirke tankene våre. Hva mener en psykolog, har musikk så stor effekt på tankene at den faktisk kan påvirke resultatene i fysisk arbeid eller annet tankearbeid som krever stor konsentrasjon? Vi former spørsmål ut i fra hypotesene våre. 13 Intervju med toppidrettsutøvere Vi håper vi kan få kontakt med en eller flere toppidrettsutøvere for å høre hvilke erfaringer han/hun har gjort seg. Brukes det musikk i treningsøktene og/eller før store 14 konkurranser? Tror idrettsutøveren at musikk uansett fører til bedre prestasjoner? Lese i bøker og på internett Hva kan vi finne om tidligere forskning om emnet? Før vi starter med forskningen vår, vet vi allerede at det er blitt gjort en del forskning med musikk til trening og musikk til eksamenslesing. Likevel bør vi lete etter artikler som kan handle om det vi lurer på. Vi har blant annet lest, på nettsiden til Nysgjerrigper, om en klasse på Storevarden skole som i 2010 forsket på problemstillingen Lærer vi bedre med musikk, eller arbeider vi bare raskere? De fant ut at det var mange unge som likte å lytte til musikk mens de arbeidet med leksene, men det var også mange som syntes at det var forstyrrende med musikken. 15 Dette har jeg funnet ut Resultatene i styrketest 1 I styrketesten klarte 12 av 22 personer å stå i 90 graders posisjon i 2 min. uten musikk. Det var 7 personer som klarte 50 situps på 2 min. og 17 personer klarte 10 armhevinger på 1 min. Alle 22 elevene klarte 10 burpies på 2 min. I styrketesten med musikk viste det seg at færre elever klarte å gjennomføre øvelsene. Musikken som ble brukt var "The fighter" og "Billionare". Vi ble veldig overrasket over disse resultatene. Vi hadde trodd at det var flere som klarte øvelsene bedre med musikk. Det var få personer vi testet, resultatene hadde kanskje sett annerledes ut med flere forsøkspersoner. Det kan hende at resultatene også hadde blitt annerledes dersom personene fikk velge sin favorittmusikk. Hvilke svar gir løpetesten oss? Dårligst med rolig musikk:10 personer, det vil si 83.3% Dårligst med rockemusikk:1 person, 8.3% Dårligst uten musikk: 1 person, 8.3% Best med rockemusikk:7 personer, 58,3% Best med rolig musikk: 1 person, 8.3% Best uten musikk: 4 personer, 33.3% I denne løpetesten viste det seg altså at flertallet, 58.3 % eller 7 personer, klarte det best ved å lytte til rockemusikk. Bare fire personer, 33,3%, klarte det best uten musikk. Resultatene på brettspilltestene I alle tre spillene presterte forsøkspersonene bedre uten musikk. Det kan være flere årsaker til det. Når folk skal konsentrere seg kan nok musikken virke forstyrrende. Det kan også skyldes at forsøkspersonene ikke fikk høre sin favorittmusikk. 16 Hvordan ble resultatene på hukommelsestesten? Vi fant ut at den gruppen av deltakere som lyttet til rockemusikk husket i gjennomsnitt 5,4 gjenstander. Forsøkspersonene som lyttet til rolig musikk husket i gjennomsnitt 6,4 gjenstander og deltakerne i gruppen som utførte testen uten musikk, husket i gjennomsnitt 7,1 gjenstander. Det vil si at det var flest som klarte å huske flest mulig gjenstander i gruppen som ikke lyttet til musikk. Kanskje i denne typen oppgave vil det være lettere å huske uten at en hører på musikk. Musikken virker muligens forstyrrende. I denne testen deltok over hundre forsøkspersoner. Resultatene av fotballtestene Det var kun Torger som utførte skuddtesten, og han klarte det bedre med musikk. Torger fikk 15 mål uten musikk og 17 mål med musikk. Henrik var forsøkspersonen på den andre testen, han fikk det dårligere til med musikk. Han mistet kontroll på ballen. Vi kan spørre oss selv om det er musikken som spiller inn eller om det bare er tilfeldigheter. Dersom vi hadde hatt flere forsøkspersoner, hadde vi hatt muligheten til å si noe mer om hvor mye musikk påvirker prestasjonene i fotballtrening. Resultatene i styrketest 2 De tre som deltok i testen fikk bedre resultater med musikk i alle øvelsene. 17 Resultatene i styrketest 3 Erik fikk likt resultat med og uten musikk. Sølve fikk tre sekunder bedre uten musikk. Sjur fikk to sekunder bedre med musikk. Resultater i balansetestene Vi fant ut at i erteposetesten presterte flest best med popmusikk. I potetstafetten klarte flest av deltakerne det best med rolig musikk. Selv om deltakerne her klarte det bedre med musikk, tror vi ikke at alle balanseøvelser passer med musikk. Resultatene på sykkeltesten Vi fikk ti voksne til å gjennomføre sykkeltesten. Alle målte hvilepulsen sin før de startet. Det viste seg at seks av de ti voksne, det vil si 60% av de som syklet, hadde høyere puls etter at de hadde syklet med musikk enn da de hadde syklet et minutt uten musikk. Tre av dem hørte på rask musikk Pinne for landet, mens tre av dem hørte på roligere musikk som Peer Gynt Suite og De fire årstider. Vi trodde på forhånd at det var bare den raske musikken som kunne påvirke til bedre prestasjoner i denne testen, fordi det er lettere å tro at en rask rytme kan føre til mer intens trøing på sykkelen. Tre av de voksne, det vil si 30% hadde høyere puls da de syklet uten musikk. En av deltakerne hadde akkurat lik puls etter sykling med musikk som etter sykling uten musikk. Det merkelige er at 80%, eller 8 av de ti personene, hadde høyere antall skritt/høyere km-stand på måleapparatene etter at de hadde syklet med musikk. Det er mye som spiller inn her. Er alle målingene av puls 18 nøye nok? Vi tror jo at de de voksne som jobber her på skolen er gode til å telle og de er nok også opptatt av å være nøyaktige i forskning! Det er mulig at lærerne var mer trøtte andre gangen de skulle sykle, derfor varierte vi på om deltakerne startet med eller uten musikk. Av de åtte som fikk større uttelling på måleapparatene når de syklet med musikk, startet fire av dem med musikk og fire av dem startet uten musikk. Helt jevnt? Her kan vi konkludere med at flertallet syklet lengst med musikk. Også i denne testen kunne vi gjerne sett det klarere dersom det var flere deltakere. Resultater i hoppetautesten Det ser ut til at de fleste klarte hoppetautesten bedre med musikk. 11 av 18 deltakere klarte å hoppe et større antall hopp med musikk. 2 av de 18 klarte å hoppe like mange hopp uten musikk som med musikk. 5 av 18 deltakere hoppet bedre uten musikk. Halvparten av deltakerne fikk høre klassisk musikk og den andre halvparten fikk høre popmusikk. Hva skjedde i drilltesten? Mia klarte drilltriksene best med musikk, mens Rebecca gjorde det dårligere med musikk. Det var popmusikk de lyttet til, Vacation, Love me like you do. Resultater i matematikktesten Sander klarer flest divisjonsoppgaver uten musikk. Resultater i dataspilltestene I den første dataspilltesten fikk forsøkspersonene høre på tre forskjellige sanger i sjangrene Rock: Heaven´s on Fire - Kiss. 19 Rolig musikk: Silent Wings - Secret Garden og Rask musikk- Popcorn-Crazy Frog. På Flappy Bird gjør forsøkspersonene det bedre uten musikk. Combat gjør de det bedre med rockemusikk. På Mario På 2048 gjør elevene det bedre med rask musikk. I dataspilltest 2 fant Marcus F. og Evander, ut at uten musikk ble poengsummene lavere enn med musikk. De spilte også et wrestlingspill på PS4. Også på det siste spillet fikk begge det bedre til med musikk. I den tredje dataspilltesten ender det med at guttene får best resultat uten musikk, med rockemusikken får jentene best resultat og med rolig musikk får jentene best resultat. Får folk med seg det de leser dersom de lytter til musikk samtidig? I leseforståelsestesten regnes det poeng av antall riktige svar om innholdet i teksten. Gjennomsnittlig poengsum uten musikk blir 3.3 poeng. Å lese teksten samtidig som det lyttes til klassisk musikk (Ode to joy av Beethoven) gir gjennomsnittlig 1.2 poeng. Når deltakerne lytter til popmusikken Fem fine frøkner av Gabrielle blir gjennomsnittlig poengsum 2. Det vil si at flest klarer å få med seg mer av innholdet i teksten uten musikk. 20 Intervju med en sykepleier, tanten til Torger Svarene av sykepleieren ble: Hun tror at folk presterer bedre med musikk, men det kan virke forstyrrende eller motiverende fra person til person, spesielt med musikk du liker og som går fort. Hun sier også musikken kan virke motiverende og gjøre treningen kjekkere, en presser seg også mer da. Hun bruker pop og rockemusikk stort sett når hun trener. Hun mener ikke at det er så lurt å bruke musikk til konsentrasjonsarbeid, fordi hun tror det er med på å forstyrre konsentrasjonen, at du blir stressa. Hvilke svar ga legen Trygve Nesse, far til Sølve i 5B? 1. Hvordan jobber hjernen når vi er i aktivitet? Hvilken del av hjernen som er i aktivitet avhenger av hva vi gjør. De ulike delene av hjernen har ansvar for å styre forskjellige aktiviteter. For eksempel blir en del av hjernen satt i gang når vi skal gå, og en annen når vi skal lese. I den aktiviserte delen av hjernen øker energiforbruket, dvs sukkerforbrenningen. I tillegg sendes det signaler mellom hjernecellene. Disse signalene sendes deretter fra hjernen til kroppen ved bruk av lange nerver. Slik kan hjernen for eksempel gi beskjed til en muskel om at den skal trekke seg sammen eller slappe av. Fra andre typer nerver får hjernen beskjed om hva som skjer i og utenfor kroppen. Hjernen 21 styrer alt. 2. Hvordan jobber hjernen annerledes med musikk enn uten når vi er i aktivitet? Musikk kan virke motiverende, skape positive følelser og gjøre at vi presterer bedre. 3. Mange sier at musikk forstyrrer arbeid, er det sant? Jeg tror det avhenger av hva slags arbeid man utfører. Dersom man må konsentrere seg veldig eller skal lære seg noe utenat kan musikken beslaglegge en del av hjernekapasiteten, og på den måten virke distraherende. Ved andre typer arbeid kan musikken gjøre at man ikke kjeder seg, og derfor kan holde på over lengre tid. 4. Vi vet at det blir vanskeligere å danse uten musikk, men blir det da vanskeligere å trene uten musikk? Nei, det tror jeg avhenger av hva man liker. 5. Vi har lest at prestasjonen øker med opptil 20% når du presterer med musikk, er dette sant? Jeg vet ikke, men det høres riktig ut at noen kan gjøre det. 6. Vil det bli et dårligere resultat etter en prestasjon med sakte, stille musikk enn det det vil bli med rask musikk som noen synes er kul? Ja, det tror jeg. 7. Mange idrettsutøvere/kjendiser kjører seg opp med musikk de liker før de skal prestere, vil dette hjelpe på prestasjonen? Jeg tror det avhenger av hva de skal gjøre. 8. Vi har også lest at hvis du hører på musikk før du skal har prøve vil du få et bra resultat på prøven, er dette sant? Det er nok ikke så enkelt. 9. Presterer vi egentlig bedre med musikk, i så fall hvor mye øker det i prosenttall? Ved noen aktiviteter er jeg sikker på at vi presterer bedre med musikk, men ved andre blir nok resultatet dårligere. Forsøk på treningssenteret No limitation og intervju med Grete GRUPPETRENING SPINNING Dato: 27.04.15 Sted: No limitation Antall: 14 utøvere Oppvarming uten musikk. Dette sier utøverne: - Tiden går sent. 22 - Det er ikke godt å trene uten musikk. De hadde 5 intervaller uten musikk, hver intervall varte et minutt og pausen varte 1 minutt. Vi målte hvor lang tid det tok for at hele gruppen kom opp i 85% eller mer av maksimal puls. Alle hadde et belte på seg som målte pulsen. Så kom det opp på en skjerm. Så ble skjermen rød når alle var oppi 85% elle mer av maksimal puls. Etter de 5 første intervallene tok de det samme med musikk. Uten musikk 1. Intervall: 3 stykk kom ikke opp i maks puls. 2. Intervall: 3 stykk kom ikke opp i maks puls. 3. Intervall: alle kom opp i maks puls etter 51 sek. 4. Intervall: 1 kom ikke opp i maks puls. 5. Intervall: 1 kom ikke opp i maks puls. Med musikk 1. Intervall: alle kom opp i maks puls på 43 sek. 2. Intervall: 1 kom ikke opp i maks puls. 3. Intervall: alle kom opp i maks puls etter 33 sek. 4. Intervall: 1 kom ikke opp i maks puls. 5. Intervall: 1 kom ikke opp i maks puls. Konklusjon: Uten musikk var det 8 som ikke kom opp i maks puls tilsammen. Med musikk var det 3 som ikke kom opp i maks puls til sammen. Det viser at på denne øvelsen presterer bedre med musikk! Intervju med Grete Natalie Storm Johansen: Grete sier at hun synes at hun trener andre bedre med musikk. Musikken motiverer. Sekvenser i musikken forsterker motivasjon, som gjør det enklere å være trener. Musikken hjelper deltakerne til å yte mer. 23 Svar fra musikklærere Vi får svar fra sju musikklærere og alle svarer at de mener at de presterer bedre med musikk. Det var vel ikke sjokkerende, de er jo tross alt musikklærere. I tillegg spiller de alle på sine egne instrument. Alle mener også at musikk med høy puls fungerer best til høyintensitetstrening, mens rolig musikk mest sannsynlig er best å bruke til arbeid som krever stor konsentrasjon. De har forskjellig favorittmusikk, men flere tror på forskerne som mener at vi presterer 20 prosent bedre med musikk. Telefonintervju med to psykologer Den første psykologen vi fikk kontakt med var Agnete Nodland ved Gnist-psykologene i Rogaland. Hun svarer at hun tror musikk kan påvirke følelser og gjøre at vi kommer i bedre humør. Vi kan få positive følelser når vi hører på den rette type musikk, som igjen muligens kan føre til at vi får bedre prestasjoner i trening. Nodland mener også det samme som vi tenkt, at musikken kan hjelpe oss med å fokusere på noe annet. Hun tror at musikktypen har noe å si. Det handler om smak. Musikkvalget er viktig med tanke på hvilke følelser som bringes fram. Det vil for eksempel være naturlig å bruke annen musikk til avspenningsøvelser enn til andre mer intense treningsvarianter. Agnete Nodland tror som oss at det blir kjekkere å trene og en glemmer at det er hardt eller langt å løpe dersom en lytter til god musikk. Videre sier hun at musikken kan virke forstyrrende, og da spesielt med konsentrasjonsarbeid. Det vil ikke være gunstig å lytte til teksten i en melodi dersom du skal lese for å få med deg en tekst i en bok. Den andre psykologen vi fikk kontakt med var Tone Sem Langfeldt. Også hun mente at alle våre hypoteser kunne stemme. 24 Svar fra Christian Dahl - Andersen Magnus R. får avtalt et intervju med ishockeyspilleren Christian Dahl-Andersen. Christian er Oilers-spiller. Han trener hver dag, omkring 1-2 timer om dagen, 3o minutter på kampdager. Han sier at han helt klart mener at han trener bedre ved å lytte til musikk. Han liker best å trene til tekno, hip hop musikk og Kaizers Orchestra. Da mener han at han trener bedre. Christian hører på musikk når han trener fysisk, som for eksempel når han løper, trener styrke og spinning. På isen i kamp, da hører han ikke på musikk. Dersom han trener med musikk, har han musikken på hele økten. Han forteller videre at ishockeyspillerne hører alltid på musikk i garderoben før kamp. Da spiller de tekno kjempehøyt. På kampdagen hører han også på musikk hjemme og i bilen på vei til kamp. Dahl-Andersen hører alltid på Dido på fly til kamper, for å sovne. Ellers hører han på musikk i ulike sammenhenger, men ikke fast til noe. Han liker rolig musikk når han skal slappe av. Det er ikke så ofte musikken styrer følelsene, men heller det at han spiller musikk ut ifra hvordan han føler seg. Noen sanger kan gjøre ham glad eller trist på grunn av minnene han har til sangen. Han pleier å høre på musikk sammen med datteren på fire år, Christel, når hun skal legge seg. Da spiller de rolige sanger. Intervju med Sandnes Ulf - spilleren Vegard Skjørestad Torger og Sølve avtaler et intervju med Vegard Skjørestad. En fredagsettermiddag setter de seg på sykkelen, sykler til Vegard og sikrer seg et intervju med ham. Han tror mange presterer bedre med musikk, men det varierer nok fra person til person. Vegard blir mer gira av å trene til musikk. Han forteller at i konurransesituasjon i fotball er det ikke musikk. Musikken blir slått av når vi spiller kamp. Han mener at treningen blir kjekkere nå han blir mer gira av musikken. Vegard Skjørestad bruker musikk i spenningsfilmer og hip hop. Vegard tror det vil være vanskeligere med musikk til konsentrasjonsarbeid, fordi det forstyrrer. 25 Telefonintervju med Torhild Bru Ferkingstad Torhild Bru Ferkingstad har vunnet 4 ganger 100 m stafett i NM, og hun har fått bronse på 200-meter og 100-meter. Hun sier at mange bruker musikk til trening, og mange mener at de presterer bedre med musikk. Hun har sett flere unge menn bruker musikk også før sprintkonkurranser. Musikk reduserer følelsen av tretthet og senker spenningsnivået. Hun har likevel aldri selv brukt musikk i treningen eller før store konkurranser. Hun liker godt å kunne snakke med de andre sprinterne på trening og før konkurranser. Hun liker det sosiale miljøet, dersom hun lytter til musikk, mister hun det sosiale. Torhild mener at musikk kan være ypperlig i trening som sykling, langdistanseløping, boksing og turn. Torhild kunne tenke seg å prøve å trene med musikk. Telefonintervju med tidligere proffsyklist Svein Gaute Hølestøl På telefonen med Svein Gaute Hølestøl, får vi vite en hel del om det å sykle i ritt. Hølestøl har vunnet NM fem ganger. Han har deltatt i mange internasjonale ritt. Han har spesielt gode minner fra Ringerike Grand Prix. Han har vært proffsyklist. Svein Gaute har også deltatt to ganger i OL, den første gangen i 1996 i Atlanta og den andre gangen i Sydney i år 2000. Svein Gaute Hølestøl er far til Joakim i syvende klasse på skolen. Vi tenkte at det derfor var interessant å høre med en toppidrettsutøver som faktisk bor her på Bogafjell som vi bor! 26 På det første spørsmålet om han mener folk presterer bedre med musikk, svarer Hølestøl både ja og nei. Musikken kan være aktuell for å gire seg opp, komme i godt humør og for å slappe litt mer av før konkurranse. Men han mener at det ikke er så gunstig å lytte til musikk i konkurransesituasjon i sykling. Da gjelder det å være fokusert på oppgaven. Han selv har aldri lyttet til musikk i konkurranser, men i treningssammenheng da har musikken fyrt ham opp. Han forteller også at idrettsutøvere kan bruke musikk for å skjerme seg fra pressen eller fra folk generelt rett før et ritt. Hølestøl har brukt forskjellig type musikk til trening, men musikk med rask rytme. Han forteller at han brukte samme kassett i ni år, da mest rockemusikk. Han mener at folk kan prestere bedre dersom musikken blant annet kan skjerme dem fra støy fra andre. Telefonintervju med Ole Martin Søndervik Ole Martin Søndervik ble i år Norgesmester i styrkeløft i sin vektklasse. Han har NM-sølv fra før. Han har også i mange år trent judo på høyt nivå. Han sier at han har brukt musikk i to sammenhenger; både for å få trening til å bli kjekkere, men også i forkant av konkurranser for å rydde vekk andre tanker, for å bli mer fokusert. I kondisjonstrening har han lyttet til musikk. Søndervik har ikke lyttet til musikk når han konkurrerer. Men han sier at musikken har hatt mye å si for ham rett før konkurranser. Musikken kan gire en opp, og det tror han er med på å påvirke at prestasjonene blir bedre. 27 Ole Martin har også sprunget halvmaraton, og da har han lyttet til musikk. Han nevner likevel at dersom en har headset på, da tar ikke andre kontakt med en. Da kan musikken føre til at treningen blir mer asosial. Han har sett mange bruke musikk i trening, for eksempel i vektløfting. Det er et poeng at folk bruker sin egen favorittmusikk. Hva sier litteraturen om forskning på dette emnet? 28 Vi har lest flere artikler i aviser, tidsskrifter, i bøker og på internett. Blant annet leser vi en artikkel som Terje Avner publiserte i desember 2014. Der skriver han om kirurger som lytter til musikk mens de opererer. Han viser til et britisk legetidsskrift British Medical der det nevnes at kirurger ved University Hospital of Wales uttaler at det er helt vanlig at det spilles musikk i operasjonssalene verden over. De mener at musikk og medisinsk velvære hører sammen. Musikk har god effekt på pasienter, men de mener også at musikken har god påvirkning på kirurgenes prestasjoner. Kirurgenes undersøkelser i operasjonssaler over hele verden endte opp med en toppliste og dette bør du unngå av musikk- liste. Den sangen som er på topplisten er Staying Alive av Bee Gees. Den sangen som står øverst på unngå-listen er Another One Bites the Dust av Queen. Rundt 80% av operasjonsteamene som deltok i undersøkelsen mente at musikk bidrar til at teamet har bedre kommunikasjon sammen. Spenningsnivået blir redusert og effektiviteten forbedres. Det er mange artikler å finne som taler for at musikk kan gi bedre prestasjoner i ulikt arbeid. Flere av artiklene er på fitnessblogger og sportsklubbsider på internett der de viser til undersøkelser som er gjort ved ulike universiteter rundt om i verden. En av dem er følgende som vi fant på Family Sports Club sin nettside: Forskning utført ved Brunel University academic viser at hører du på musikk du liker, kan din prestasjon under trening øke med opptil 20 prosent. Musikken medførte at følelse av trøtthet ble redusert og evne til å utføre motorisk vanskelige oppgaver økte. Dr. Karageorghis sier derfor at hver enkelt av oss bør lage sin egen spilleliste som kan høres på under trening, for å få optimalt utbytte. I våre hukommelsestester har vi sett at flere presterer bedre uten musikk når de skal konsentrere seg og huske noe. Det finnes likevel artikler som sier det motsatte. Mange kjenner til teorien om Mozart-effekten som går ut på at klassisk musikk bidrar til å fremme prestasjoner. Musikkterapeut, psykoterapeut og spesialpedagog sier at musikken har mange bruksområder i eksamenstiden. Det gjelder både på å komme i gang med lesingen, at det blir mer lystbetont, men også at en kan finne memoreringsteknikker sammen med musikken. 29 Konklusjon Etter flere måneders arbeid med forskningsprosjektet vårt, er det nå på tide å konkludere. Hva har vi funnet ut om det vi lurte på? Vi har samlet alle resultatene på alle våre tester, vi har studert svarene fra fagfolk og toppidrettsutøvere og vi har lest flere artikler om tidligere forskning på emnet. Det viser seg at i flere av testene våre er det flere deltakere som presterer bedre med musikk. Det er også flere deltakere som presterer bedre uten musikk i flere av testene. Det er spesielt i testene som krever høy grad av tankearbeid eller konsentrasjon at flere deltakere klarer å få bedre resultater uten musikk. Likevel er det eksempler på deltakere som har klart å prestere bedre med musikk i konsentrasjonsarbeid. Det er også eksempler på deltakere som har klart det bedre uten musikk eller med rolig musikk i høyintensitetstrening. I tester som krevde høy intensitet; løpetesten, styrketest 2, sykkeltesten og hoppetautesten var det flest deltakere som presterte bedre med musikk og da flest med musikk med rask rytme. I planleggingsfasen tenkte vi egentlig at det beste ville være om alle deltakerne i de ulike testene var om de fikk høre på sin favorittmusikk. Etterhvert som vi kom i gang med tilberedelsene, fant vi ut at vi ikke kom til å rekke å legge inn alles favorittsanger. Vi tror nok at mange hadde prestert enda bedre om de fikk høre sin yndlingsmelodi. Det hadde vært interessant å gjennomføre en av testene på ny, men denne gang med hver deltakers favorittsang. Det må bli etter at vi har levert rapporten. 30 Vi har studert svarene fra sykepleieren, legen og psykologene. Alle mener at alle våre hypoteser kan stemme. Likevel er det mye som spiller inn. Om en presterer bedre med musikk eller ei avhenger av hvilket type arbeid og hvilken type musikk personen liker. Musikken kan være motiverende og føre til bedre prestasjoner, men den kan også virke distraherende og føre til dårligere prestasjoner. Alle toppidrettsutøverne vi har vært i kontakt med har tro på at det å lytte til musikk når en trener og før en konkurransesituasjon, kan føre til bedre prestasjoner. Det er nettopp derfor flere av dem nettopp bruker så mye musikk i treningen sin. Noen av dem nevner også at musikken kan skjerme dem fra støy fra andre. Da er det lettere å fokusere på hvordan en skal planlegge hva en skal gjøre under konkurransen. Andre mener at musikken kan føre til at de ikke får så mye kontakt med andre utøvere. Alle toppidrettsutøverne vi var i kontakt med mener også at alle hypotesene våre kan stemme. Vi kan likevel ikke si helt klart ja eller helt klart nei på spøsmålet vårt; Presterer vi bedre med musikk? Dette er personavhengig. Men det er mye som peker på at treningen kan bli kjekkere, og du kan blir mer utholdende dersom du lytter til din favorittmusikk til fysisk trening med høyt tempo. Det kan svare seg å droppe musikken eller finne rolig musikk til konsentrasjonsarbeid. Nyere forskning viser at noen typer musikk kan hjelpe en med å memorere viktig kunnskap. Siden mange toppidrettsutøvere mener de presterer bedre med musikk til øvelsene, hvorfor ikke la dem lytte til sin favorittmusikk i konkurranser i fremtiden? 31 Fortell til andre Bruk musikk til trening og som læringsstrategi for å huske mer! Det er mye som tyder på at du presterer bedre i fysisk trening dersom du lytter til din favorittmusikk. Ny forskning viser også at musikk kan brukes som læringsstrategi for å huske mye, for eksempel ved eksamenslesing. Musikken kan gjøre deg mer utholdende ved at du flytter tankene vekk fra at treningen er hard og slitsom. Hjernen og tankevirksomheten styrer mye. Musikken kan gjøre deg mer motivert som igjen gir deg gode følelser og dermed fører til at du presterer bedre. Treningen eller konsentrasjonsarbeidet blir kjekkere! Velg riktig musikk for deg tilpasset til arbeidet som skal utføres. Du har ikke noe å tape dersom du prøver å bruke musikk mer. Det kan faktisk hende at du blir i bedre form og at du husker noe bedre. Vi på 5.trinn kommer iallefall til å bruke mer musikk i flere sammenhenger! Vi vil fortelle alle om det vi har funnet ut! 32 Våre opplevelser Vi har hatt det veldig kjekt når vi har forsket. Grunnen til det er at vi har fått bestemme selv hva vi ville forske på. Vi har også fått lage våre egne tester og prøve dem ut! Vi har kontaktet toppidrettsutøvere og fagpersoner som vi kjenner. Det er utrolig mye vi har lært: om rapportskriving, hypoteser, planlegge nøye, notere alt, kunne fortelle om det vi har funnet og mye mer! 33 Vedlegg Påmelding til sykkeltest Registreringsskjema for sykkeltesten Registreringsskjema for hoppetautesten Refleksjoner etter hoppetautesten Intervju med musikklærere Intervju med Christian Dahl-Andersen Spørreskjema til idrettsutøvere Spørreskjema til psykologer Vedlegg på Internett 34 Påmelding til sykkeltest 35 Registreringsskjema for sykkeltesten 36 Registreringsskjema for hoppetautesten 37 Refleksjoner etter hoppetautesten 38 Intervju med musikklærere 39 Intervju med Christian Dahl-Andersen 40 Spørreskjema til idrettsutøvere 41 Spørreskjema til psykologer 42
© Copyright 2024