Ny bruk av gammelt antipsykotika?
22 ASCO www.dagensmedisin.no DAGENS MEDISIN 12/2015 TORSDAG 18. JUNI FOTO: ANNE GRETE STORVIK Ny bruk av gammelt antipsykotika? CHICAGO: Tor-Christian Aase Johannessen, lege og postdoktor ved Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen (UiB), forsker på behandling av glioblastom, den hyppigst forekommende og mest dødelige formen for hjernekreft hos voksne. Den rammer rundt 250 personer hvert år i Norge. Dårlige prognoser – Dette er pasienter med særdeles dårlige prognoser, og med en gjennomsnittlig overlevelse på rundt 14 til 15 måneder til tross for behandling med kirurgi, stråling og cellegift. I denne studien ville vi se etter allerede eksisterende legemidler som kan være med på å øke effekten av cellegiftbehandling. Og hvis det er mulig – å se på mekanismene som ligger på bak, forteller Johannessen, som la frem forskningen i form av en poster på ASCO. Han og forskerkollegene ved Kristian Gerhard Jebsen-senteret for hjernesvulstforskning ved UiB har i studien brukt et såkalt shRNA-bibliotek – et bibliotek med tusenvis av korte RNA-sekvenser som skrur av ulike gener i kreftcellene: – Egentlig har vi brukt det til å studere hvilke gener kreftcellene ikke klarer seg uten når de får cellegift. Da vi kunne sammenfatte en liste med gener som kreftcellene måtte ha for å kunne overleve cellegiftbehandling, koblet vi det med en legemiddeldatabase her i USA, sier Johannessen, som for tiden har forskningsår ved UCSF Helen Diller Family Comprehensive Cancer Center i San Francisco. Gjennom databasen kunne forskerne sammenstille sine egne genresultater med en liste over allerede tilgjengelige legemidler som kunne gi de samme genforandringene i kreftcellene. Knockout – I mange legemidler fant vi et stoff som heter tioridazin. Det er et gammelt antipsykotikum som ble laget på 1950-tallet og brukt til å behandle schizofrene pasienter gjennom flere tiår. Vi vet derfor en god del om legemidlet, og hvordan pasientene tåler det over lang tid, spesielt med tanke på bivirkninger. Legemidlet er i dag avregistrert på grunn av bedre egnede legemidler for å behandle schizofreni. I Norge ble dette markedsført som Melleril, og avregistrert i 2005. – Vi begynte med hjernekreftceller i laboratoriet, der vi ga cellegiften temozolomid (Temodal) sammen med tioridazin. Kombinasjonen har en forbløffende effekt: Den slår rett og slett knockout på kreftcellene. Og dette skjer i løpet av timer og døgn i laboratoriet. – Da vi behandlet cellene med tioridazin, så vi at sentrale signalveier i hjernekreftcellene ble hemmet. Disse resultatene tok vi videre, og vi designet en omfattende dyrestudie. Resultatene var oppløftende på mus, som fikk innsatt et glioblastom fra en pasient: Kontrollert mot en placebogruppe og en cellegiftgruppe, var hjernesvulsten hos de musene som fikk kombinasjonen med cellegift og tioridazin, knapt målbar på MR-bilder. – Dette er foreløpig ikke prøvd på mennesker. Dette er helt ny kunnskap. DÅRLIGE PROGNOSER: – Glioblastom er en dyster diagnose der man har ryggen mot veggen – dessverre, sier Tor-Christian Aase Johannessen. Jakter nye behandlingsstrategier Men en studie på mennesker er ikke veldig langt unna. – Formålet med hjernekreftsenteret vårt i Bergen er å ta slike funn inn i fase 1-studier og begynne å gi det til pasienter. Vi vil se om vi kan finne nye behandlingsstrategier utover kirurgi, stråling og cellegift. Studien viser også at tidligere godkjente legemidler kan brukes for helt andre sykdommer. Vi holder på med å identifisere hvilke pasienter i klinikken vi skal ta med i en slik studie. – Det er spennende at man kan ta i bruk al- lerede eksisterende legemidler i utprøvende behandling for andre sykdommer, som for eksempel kreft. Som kjent tar det mange år før et helt nytt legemiddel kan gis til pasienter. Dette legemidlet har imidlertid aldri vært brukt i forbindelse med behandling av hjernesvulster før. Hadde tatt medisinen selv – Hvilke reaksjoner får dere på forskningen? – Dette er, forsiktig sagt, svært interessant. Det er helt nytt at man setter effekten av et dopaminhemmende legemiddel sammen med cellegift i hjernesvulstbehandling. – Hvis du hadde fått diagnosen, hadde du tatt legemidlet nå? – Ja. Jeg tror jeg hadde vært såpass frempå at jeg hadde gjort det. Det er så begrensede behandlingsmuligheter for glioblastom per i dag. Det er en dyster diagnose der man har ryggen mot veggen – dessverre. Når det gjelder glioblastom må man være så realistiske å si at vi ikke vil kunne etablere behandling som kan gi helbredelse på mange, mange år. Anne Grete Storvik 450 73 971 [email protected] Oppsiktsvekkende behandlingsprinsipp Bæres i ryggsekk Primærbehandling med TTF bedret den progresjonsfrie overlevelsen og totaloverlevelsen hos pasienter med de mest aggressive hjernesvulstene – glioblastom. Dette er et helt nytt behandlingsprinsipp som går ut på at pasientene får elektroder festet til hodet, som igjen er koblet til en enhet som induserer et lav-volts elektrisk felt som alternerer med en frekvens på 200 kHz. Elektrodene skal bæres i minst 18 timer per døgn, og enheten må bæres i en ryggsekk. FOTO: ANNE GRETE STORVIK Prisen for et helt nytt behandlingsprinsipp for hjernekreft er på 150.000 kroner i måneden. CHICAGO: Nærmest i «all stillhet», og litt i skyggen av oppmerksomheten mot immunterapi under ASCO, la sveitsiske Roger Stupp frem tall på behandlingsprinsippet Tumor Treating Fields (TTF). SKEPTISK: Studiens førsteforfatter har tidligere kalt dette «voodoo», sier overlege Bjørn Henning Grønberg ved St. Olavs Hospital. I den internasjonale fase 3-studien ble 700 glioblastom-pasienter i tolv land randomisert til enten å få standard strålebehandling og cellegiften temozolomid alene, eller sammen med Tumor Treating Fields. Få bivirkninger De oppdaterte resultatene som ble presentert på ASCO, var bestilt av de amerikanske legemiddelmyndighetene (FDA), som en bekreftende analyse, etter at foreløpige resultater ble presentert under ESMO-kongressen i fjor. Bivirkningene var få og omfattet først og fremst irritert hud, ifølge førsteforfatter Stupp, som har sitt virke ved University of Zurich i Sveits. – De fleste hudbivirkningene var milde og ble lett tatt hånd om av pasienten selv i samarbeid med legen, sier Stupp, ifølge Cancer Therapy Advisor. Overlege Bjørn Henning Grønberg ved St. Olavs Hospital, som fulgte framleggingen av resultatene på ASCO, sier til Dagens Medisin at han har vært svært skeptisk til behandlingsprinsippet. «Voodoo» – Også studiens førsteforfatter har tidligere kalt dette for «voodoo», viser Grønberg til. I denne pasientgruppen er det interessant med tre måneders overlevelsesgevinst, særlig siden det var få bivirkninger og de fleste pasientene klarte å gjennomføre behandling, sier Grønberg, som viser til prisen på behandlingen: Den er beregnet til å være rundt 150.000 norske kroner i måneden. – Dette blir kanskje den største utfordringen, sier han. Anne Grete Storvik 450 73 971 [email protected]
© Copyright 2024