22 ASCO
www.dagensmedisin.no
DAGENS MEDISIN 12/2015 TORSDAG 18. JUNI
FOTO: ANNE GRETE STORVIK
Ny bruk av gammelt antipsykotika?
CHICAGO: Tor-Christian Aase Johannessen, lege
og postdoktor ved Institutt for Biomedisin ved
Universitetet i Bergen (UiB), forsker på behandling av glioblastom, den hyppigst forekommende og mest dødelige formen for hjernekreft hos
voksne. Den rammer rundt 250 personer hvert år
i Norge.
Dårlige prognoser
– Dette er pasienter med særdeles dårlige prognoser, og med en gjennomsnittlig overlevelse på
rundt 14 til 15 måneder til tross for behandling
med kirurgi, stråling og cellegift. I denne studien
ville vi se etter allerede eksisterende legemidler
som kan være med på å øke effekten av cellegiftbehandling. Og hvis det er mulig – å se på mekanismene som ligger på bak, forteller Johannessen,
som la frem forskningen i form av en poster på
ASCO.
Han og forskerkollegene ved Kristian Gerhard
Jebsen-senteret for hjernesvulstforskning ved UiB
har i studien brukt et såkalt shRNA-bibliotek – et
bibliotek med tusenvis av korte RNA-sekvenser
som skrur av ulike gener i kreftcellene:
– Egentlig har vi brukt det til å studere hvilke
gener kreftcellene ikke klarer seg uten når de
får cellegift. Da vi kunne sammenfatte en liste
med gener som kreftcellene måtte ha for å kunne
overleve cellegiftbehandling, koblet vi det med en
legemiddeldatabase her i USA, sier Johannessen,
som for tiden har forskningsår ved UCSF Helen
Diller Family Comprehensive Cancer Center i San
Francisco.
Gjennom databasen kunne forskerne sammenstille sine egne genresultater med en liste over
allerede tilgjengelige legemidler som kunne gi de
samme genforandringene i kreftcellene.
Knockout
– I mange legemidler fant vi et stoff som heter
tioridazin. Det er et gammelt antipsykotikum som
ble laget på 1950-tallet og brukt til å behandle
schizofrene pasienter gjennom flere tiår. Vi vet
derfor en god del om legemidlet, og hvordan pasientene tåler det over lang tid, spesielt med tanke
på bivirkninger.
Legemidlet er i dag avregistrert på grunn av
bedre egnede legemidler for å behandle schizofreni. I Norge ble dette markedsført som Melleril, og
avregistrert i 2005.
– Vi begynte med hjernekreftceller i laboratoriet, der vi ga cellegiften temozolomid (Temodal)
sammen med tioridazin. Kombinasjonen har en
forbløffende effekt: Den slår rett og slett knockout
på kreftcellene. Og dette skjer i løpet av timer og
døgn i laboratoriet.
– Da vi behandlet cellene med tioridazin, så
vi at sentrale signalveier i hjernekreftcellene ble
hemmet. Disse resultatene tok vi videre, og vi designet en omfattende dyrestudie.
Resultatene var oppløftende på mus, som fikk
innsatt et glioblastom fra en pasient: Kontrollert
mot en placebogruppe og en cellegiftgruppe, var
hjernesvulsten hos de musene som fikk kombinasjonen med cellegift og tioridazin, knapt målbar
på MR-bilder.
– Dette er foreløpig ikke prøvd på mennesker.
Dette er helt ny kunnskap.
DÅRLIGE PROGNOSER: – Glioblastom er
en dyster diagnose der
man har ryggen mot
veggen – dessverre,
sier Tor-Christian Aase
Johannessen.
Jakter nye behandlingsstrategier
Men en studie på mennesker er ikke veldig langt
unna.
– Formålet med hjernekreftsenteret vårt i
Bergen er å ta slike funn inn i fase 1-studier og
begynne å gi det til pasienter. Vi vil se om vi kan
finne nye behandlingsstrategier utover kirurgi,
stråling og cellegift. Studien viser også at tidligere
godkjente legemidler kan brukes for helt andre
sykdommer. Vi holder på med å identifisere hvilke
pasienter i klinikken vi skal ta med i en slik studie.
– Det er spennende at man kan ta i bruk al-
lerede eksisterende legemidler i utprøvende behandling for andre sykdommer, som for eksempel
kreft. Som kjent tar det mange år før et helt nytt
legemiddel kan gis til pasienter. Dette legemidlet
har imidlertid aldri vært brukt i forbindelse med
behandling av hjernesvulster før.
Hadde tatt medisinen selv
– Hvilke reaksjoner får dere på forskningen?
– Dette er, forsiktig sagt, svært interessant. Det
er helt nytt at man setter effekten av et dopaminhemmende legemiddel sammen med cellegift i
hjernesvulstbehandling.
– Hvis du hadde fått diagnosen, hadde du tatt
legemidlet nå?
– Ja. Jeg tror jeg hadde vært såpass frempå at
jeg hadde gjort det. Det er så begrensede behandlingsmuligheter for glioblastom per i dag. Det er
en dyster diagnose der man har ryggen mot veggen – dessverre. Når det gjelder glioblastom må
man være så realistiske å si at vi ikke vil kunne
etablere behandling som kan gi helbredelse på
mange, mange år.
Anne Grete Storvik 450 73 971
[email protected]
Oppsiktsvekkende behandlingsprinsipp
Bæres i ryggsekk
Primærbehandling med TTF bedret den progresjonsfrie overlevelsen og totaloverlevelsen hos
pasienter med de mest aggressive hjernesvulstene
– glioblastom. Dette er et helt nytt behandlingsprinsipp som går ut på at pasientene får elektroder festet til hodet, som igjen er koblet til en
enhet som induserer et lav-volts elektrisk felt som
alternerer med en frekvens på 200 kHz.
Elektrodene skal bæres i minst 18 timer per
døgn, og enheten må bæres i en ryggsekk.
FOTO: ANNE GRETE STORVIK
Prisen for et helt nytt behandlingsprinsipp for
hjernekreft er på 150.000 kroner i måneden.
CHICAGO: Nærmest i «all stillhet», og litt i
skyggen av oppmerksomheten mot immunterapi
under ASCO, la sveitsiske Roger Stupp frem tall
på behandlingsprinsippet Tumor Treating Fields
(TTF).
SKEPTISK: Studiens
førsteforfatter har
tidligere kalt dette
«voodoo», sier overlege Bjørn Henning
Grønberg ved St. Olavs
Hospital.
I den internasjonale fase 3-studien ble 700
glioblastom-pasienter i tolv land randomisert til
enten å få standard strålebehandling og cellegiften temozolomid alene, eller sammen med Tumor
Treating Fields.
Få bivirkninger
De oppdaterte resultatene som ble presentert på
ASCO, var bestilt av de amerikanske legemiddelmyndighetene (FDA), som en bekreftende analyse, etter at foreløpige resultater ble presentert
under ESMO-kongressen i fjor. Bivirkningene var
få og omfattet først og fremst irritert hud, ifølge
førsteforfatter Stupp, som har sitt virke ved University of Zurich i Sveits.
– De fleste hudbivirkningene var milde og ble
lett tatt hånd om av pasienten selv i samarbeid
med legen, sier Stupp, ifølge Cancer Therapy Advisor.
Overlege Bjørn Henning Grønberg ved St. Olavs
Hospital, som fulgte framleggingen av resultatene
på ASCO, sier til Dagens Medisin at han har vært
svært skeptisk til behandlingsprinsippet.
«Voodoo»
– Også studiens førsteforfatter har tidligere kalt
dette for «voodoo», viser Grønberg til.
I denne pasientgruppen er det interessant med
tre måneders overlevelsesgevinst, særlig siden det
var få bivirkninger og de fleste pasientene klarte å
gjennomføre behandling, sier Grønberg, som viser
til prisen på behandlingen: Den er beregnet til å
være rundt 150.000 norske kroner i måneden.
– Dette blir kanskje den største utfordringen,
sier han.
Anne Grete Storvik 450 73 971
[email protected]