ULIKE RELIGIONER OG LIVSSYN Hva kan være nyttig å vite i arbeid med alvorlig syke og døende? Norge blir et stadig mer mangfold samfunn hva gjelder kultur, tro og livssyn. For å kunne gi den helhetlige omsorgen som det offentlige offentlig helsevesen har som mål å gi alle pasienter, må personellet kjenne til/skaffe seg nødvendig kunnskap om de ulike behov som gjør seg gjeldende mht utfoldelse av tro og livssyn. Ansatte skal vise respekt og legge til rette for religiøs utøvelse så langt det er mulig, og og alle pasienter har krav på å få dekket åndelige og eksistensielle behov. Disse er særlig viktig å kjenne til i møte med døende pasienter og deres pårørende. Den følgende oversikten er kort og bare noen utvalgte trosretninger er tatt med. Forhåpentligvis kan den være til hjelp for å komme i dialog og være litt forberedt i møte med mennesker med tradisjoner og tro en selv ikke kjenner så godt. OBS! Husk at det er stor variasjon innenfor hver religion og hvert livssyn! Det er helt nødvendig å spørre pasienter enter og pårørende hva de ønsker og trenger! Snakk gjerne om dette ved innleggelse, slik at det er tid til evt tilrettelegging eller forberedelser. Ta gjerne kontakt med offisielle representanter for tros-/livssynssamfunn, tros /livssynssamfunn, eller få prestetjenesten på UNN til å hjelpe dere med å skaffe den nødvendige kunnskapen! Telefonnummer er til prestetjenesten på UNN: 26090, 26091 eller 26093 Nyttig nettside: http://www.trooglivssyn.no/doc//STL_Livsfaseriter.pdf http://www.trooglivssyn.no/doc//STL_Livsfase ISLAM Muslimer er den største religiøse minoriteten i Norge og teller ca 150000, hvorav 85 000 er medlemmer i muslimske trossamfunn). trossamfunn) De fleste muslimer har sin etniske opprinnelse fra et annet land (flest fra Balkan, Midt-Østen, Midt Nord- eller Øst-Afrika), Afrika), og tradisjoner og skikker vil derfor variere sterkt. I Nord-Norge Norge finner vi moskeer og islamske foreninger flere steder, og disse kan kontaktes for informasjon og hjelp. I Tromsø har vi to moskeer; Al-Nor Al senter og Islams senter Nord-Norge. Det sentrale i islam er troen på den ene allmektige Gud, Allah på arabisk, som har skapt og som opprettholder universet. Muhammed er hans siste profet, profet, og Koranen ble gitt til han som en direkte åpenbaring fra Allah. Å være muslim er å akseptere og hengi seg til Allahs vilje, og leve i pakt med de idealer og normer som Koranen og Hadith (fortellinger om Profetens liv) angir. Dødsleie Det ofte sterkt ønske om enerom for den døende. Det er viktig at familie og venner kan komme på besøk, og det blir lagt vekt på at den enkelte ikke skal lide og dø i ensomhet. Dette anses som en religiøs forpliktelse og sentral familieverdi. Noen muslimer ønsker besøk av imam eller annen representant fra vedkommendes moské/menighet. Det er svært viktig for mange at den døende får framsi trosbekjennelsen, eller at en annen kan gjøre det på pasientens vegne. Etter døden Når døden inntreffer skal pasienten helst ligge slik at ansiktet er vendt mot Mekka. Sengen bør derfor plasseres slik i god tid. For noen er det viktig at pasienten ikke berøres av helsepersonell etter at døden har inntruffet, men ikke alle muslimer legger vekt på dette. Den døde vaskes og stelles av pårørende pårø og/eller trosfeller så snart som mulig. Moskeene har folk med erfaring som hjelper til med dette. Menn stelles av menn og kvinner av kvinner. Barn stelles på samme måte som voksne. Er de under 8 år, gjelder ikke regelen om at de som vasker må ha samme samme kjønn som den døde. Vaskingen følger et fast rituale som krever god tid. Det skal skje med rennende vann, og trenger derfor et egnet sted og utstyr til dette. dette Obduksjon er i utgangspunktet forbudt i islam, men ved forespørsel om samtykke kan vi få ulike svar. http://www.alkhidmat.no/doden.pdf http://www.islam.no/faq_480_59_2533.aspx http://www.alnor.no KRISTENDOM Den katolske kirke Den katolske kirke er det trossamfunnet som har vokst mest i Norge de siste årene. Dette skyldes først og fremst stor innvandring fra land som Polen og Litauen. Den katolske kirken definerer seg som den samme kirken som Jesus Kristus innstiftet. Dette gjenspeiles i liturgien: Ritualenes innhold og form er uttrykkelig videreført fra de opprinnelige ritualene. Ritualene anses altså å være direkte overleveringer fra den første kirke, og det å gjennomføre dem er del av frelsens vei. Tro alene er ikke nok. Ritualene rundt død inneholder sakramenter (nattverd og salving av syke), og er dermed en måte å knytte direkte nærhet til Gud på. Dødsleie. Det er vanlig at katolikker ønsker prest er til stede ved dødsleie. Presten begynner sitt besøk med å tilby den syke å skrifte. Nattverd og sykesalving er to sakramenter som vanligvis gjennomføres ved dødsleie (salving av syke er et sakrament som også gis uten at det er livsfare, og den kan gis mange ganger til en person). Sykehjem/-hus fungerer tilfredsstillende som ramme for ritualene ved dødsleie. Etter død. Vask og stell av liket gjøres av profesjonelle ved sykehuset, og overføring til kiste gjøres av begravelsesbyrået. Det er vanlig å legge en rosenkrans i avdødes hånd. Hvorvidt det holdes syning, likvake eller båreandakt, varierer i ulike katolske miljøer. Båreandakt holdes da som regel i sykehusets kapell, men kan også holdes i hjemmet. Kistelokket bør være åpent. http://www.katolsk.no/ Den ortodokse kirke Norge, og særlig de nordligste fylkene har fått økt tilflytting av russere. De aller fleste av disse har tilknytning til ortodoks tradisjon. Det er vanskelig å beskrive det konfesjonelle særpreg ved den ortodokse kirke, ettersom den ortodokse tro har sitt uttrykk i hele den kirkelige tradisjon, som omfatter Den hellige skrift og den teologiske, liturgiske, kunstneriske og kirkerettslige arv. Den ortodokse tro er ikke formulert som en helhetlig lære, men manifesteres i kirkens liv. Dødsleie. Ved alvorlig sykdom og dødsleie er det ønskelig med en prest. Dersom den døende eller pårørende er aktive i menigheten, har som regel presten blitt underrettet om sykdomsforløpet og tar selv kontakt. Dersom ortodoks prest ikke er mulig å få tak i, kan pasient og pårørende tilbys samtale med prest fra annet kirkesamfunn. På dødsleiet skal ortodoks prest lede den siste nattverd. Dette kan foregå med pårørende tilstede. Det er ønskelig å brenne røkelse, men i henhold til regler på sykehus/-hjem kan dette være er vanskelig å gjennomføre. Sykesalving er også et ritual som gjerne inngår ved dødsleie. Hensikten er å gi den døende velsignelse og styrke. Etter dødsfall. Vask og stell av helsepersonell, evt sammen med pårørende. Det er vanligvis en kort gudstjeneste så raskt som mulig etter døden, ofte inne på avdødes sykerom eller i sykehusets kapell. Denne gudstjenesten kan også utføres som en båreandakt. I noen ortodokse familier er det tradisjon for likvake, - at familien sitter hos den døde de første døgnene etter døden. Det er viktig å prøve å legge til rette for dette i hjemmet eller i institusjonenes kapell/syningsrom. http://www.ortodoks.com/ Den norske kirke Det sentrale i den evangelisk-lutherske kristne tro er Guds kjærlighet gjennom Sønnens (Jesus) komme til jorden og hans død og oppstandelse. Å tro på denne hendelsen gir mennesker frelse og evig liv. Å utføre ritualer er ikke nødvendig for frelse, men de er selvsagt viktige for mange lutherske kristne, særlig knyttet til sykdom og død. Dødsleie Det foreligger ikke noe fast rituale ved dødsleie, men en samtale, bønn, skriftlesning og velsignelse er vanlig. Mange ønsker at en prest er med på dette. Presten kan også forrette nattverd ved dødsleie. Etter dødsfall. Det foreligger ingen rituelle forskrifter for behandling av den dødes kropp. Sykehuspersonell utfører vask og stell. Mange ønsker et rituale som tilsvarer det som er beskrevet i forrige avsnitt. Det er blitt svært vanlig at familie og venner ønsker å se den døde. Dette skjer i et av sykehusets kapeller. Mange ønsker at en prest er tilstede, og gjerne at han/hun ber og lyser velsignelsen. Det er også vanlig med lystenning. I noen familier er det tradisjon for båreandakt, - et litt lengre rituale som inkluderer salmesang og forkynnelse. https://kirken.no/ HUMAN HUMAN-ETISK FORBUND Human-etisk forbund er det største ikke-religiøse ikke religiøse trossamfunn i Norge med ca 83000 medlemmer. Forbundet arbeider for livssynsmessig frihet og menneskerettighetene, og har etablert seremonier for livets fire store overganger; navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Humanetikere regner ikke ke med noe liv etter døden. Det humanistiske livssyn gir heller ingen absolutte svar på spørsmål om meningen med livet. Dødsleie. Human-etikere etikere har ingen faste ordninger eller seremonier knyttet til dødsleie. dødsleie Verdige forhold og fellesskap rundt døden er det viktigste, og det er viktig å etterspørre familiens tradisjoner. tradisjoner Noen steder i Norge tilbyr Human-etisk Human etisk Forbund samtalepartnere som kan komme til syke/døende eller deres pårørende. Etter døden Stell av den døde gjøres av helsepersonell, evt sammen med familie. Mange familier følger praksis med at den nærmeste familie samles amles rundt den åpne kisten for syning noen dager før gravferden. http://www.human.no/ HINDUISMEN Hinduismen er en religion som består av svært mange ulike tradisjoner og skikker, så derfor er det helt nødvendig med god dialog for f å gjøre god tilrettelegging. De fleste hinduer i Norge har sin bakgrunn fra India, Sri Lanka og Bangladesh. I Nord-Norge finner vi ingen hindu-templer, men nasjonale foreninger/organisasjoner kan være behjelpelig med informasjon. Dødsleie Det er god skikk for familie og venner å komme på besøk hos den syke. De har ofte med seg blomster, røkelse og religiøse symboler. Å brenne røkelse er vanskelig å gjennomføre på sykehus/sykehjem pga røykvarslere, samt hensynet til andre pasienter. Men er det kanskje mulig å legge til rette for at annet rom kan benyttes til religiøse ritualer (kapellet, samtalerom el.l.)? En hindu vil helst ta avskjed med livet med åpne sanser. Det er derfor viktig å ha god dialog med døende pasienter og/eller pårørende om bruk av medisin som kan virke sløvende. Mange ønsker at det skal leses høgt fra de hinduistiske hellige skriftene på dødsleiet og helt til døden har inntruffet. Opplesingen kan være i form av lydbok/opptak dersom ikke familie eller venner kan gjøre det. Ideelt sett bør den døende legges direkte på bakken rett før den siste pusten trekkes. Dette skal vise begynnelsen på prosessen der kroppen skal tilbake til de fem elementene i naturen (der jord utgjør ett av dem). Dette kan opprettholdes symbolsk ved at den døende legges pågulvet. Mange pårørende er redde for hva helsepersonellet vil mene om dette, og er tilbakeholdne med å spørre. Etter døden Rett etter dødsøyeblikket bør det tennes et lys. Lyset skal hjelpe avdødes sjel med å finne sin vei i en mørk tunnel som sjelen tidlig i dødsprosessen vil befinne seg i. Stell av døde praktiseres noe ulikt. Et vanlig ønske er at den døde skal stelles av en av samme kjønn. Ofte foretar personalet stellet. Under vaskingen skal den døde være vendt mot øst, mot soloppgangen, og bena vendt mot sør. De pårørende er med på å svøpe den døde i en hvit bomullsdrakt, evt. i fargerik sari (brudeklær) dersom den døde er en gift kvinne og mannen fortsatt lever. Også i den forbindelse med vask og svøping leses det fra tekster i vedalitteraturen. Hinduer ønsker i utgangspunktet ikke at obduksjon skal foretas, men kan akseptere det dersom det er strengt nødvendig. Da må imidlertid organene legges tilbake i kroppen. http://www.hindutemple.no/ http://www.tillerganesha.no/ http://mandir.no BUDDHISMEN Buddhismen er en religion som framtrer på svært ulike måter og inneholder et mangfold av tradisjoner. Utgangspunktet, - Buddhas lære, er det samme for alle buddhister, men praktiseringen av religiøse ritualer og idealer vil være preget av hvilken retning i buddhismen de tilhører, og hvilken kultur de er vokst opp i. Det er stor forskjell fra f.eks folkelig buddhime i Tibet eller Thailand, og til såkalt ”vestlig buddhisme” der filosofi og tenkning ofte er viktigere enn rituell utøvelse (med unntak av meditasjon). meditasjon). Svært mange nyreligiøse strømninger i Vesten er inspirert av buddhismen. De fleste buddhister i Norge med annen etnisk bakgrunn enn norsk, kommer fra Vietnam og Thailand. I Nord-Norge Norge finner vi ingen buddhist-templer, buddhist men nasjonale foreninger/organisasjoner asjoner kan være behjelpelig med informasjon. Buddha er ikke en gud, men ett menneske som nådde oppvåkningen, en tilstand av fullkommen visdom og barmhjertighet, og som satte i gang ”lærens hjul”, dvs utviklet og formidlet buddhistisk tenkning og lære. I buddhismen vektlegges etikk og innsikt i livets vilkår, og mye av rituell aktivitet har som mål å fordype hver enkelts visdom og stadig forbedre livsførselen. Dødsleie For buddhister er ikke døden livets endelige sluttpunkt, men et kapittel i en syklus som går over i et annet. Likevel er selve dødsøyeblikket viktig, og det legges vekt på at det kan omgis av fred og en god atmosfære. Det vil derfor være ønskelig med enerom enerom den siste tida, at det kan tennes levende lys, evt. brennes røkelse, og at blomster og bilder av Buddha kan få en sentral plass i rommet. Buddhister ønsker å ta avskjed med sinnsro og klarhet. Dette betyr at mange vil unngå sløvende medisiner så langt det et er mulig. For noen buddhister vil det være ønskelig at en buddhistmunk eller en annen representant for trossamfunnet skal tilkalles for å velsigne og resitere fra de hellige skriftene både før og etter at døden er inntruffet. Etter døden For noen buddhister hister (f.eks vietnamesiske) er det viktig at den døde får ligge i ro de første 72 timene etter døden har inntruffet. Begrunnelsen er at det et tar sjelen tre døgn å forlate kroppen, og under denne frigjøringsprosessen er enhver berøring av kroppen smertefull. smertefull Dette er vanskelig å få til i en institusjon, institusjon, så her er det viktig å gå i dialog for å finne best mulige alternativ. Noen vil ta sin kjære med hjem, og andre kan leve med at de får noe avkortet tid. Kanskje er det aktuelt å bruke et kapell eller syningsrom, - der kan pårørende få mer tid sammen med den døde enn på avdelingen. Det finnes ingen faste regler for stell av døde, og ofte foretas det av helsepersonellet. I en del familier er det imidlertid et ønske om å være med på dette eller gjøre det selv. Det finnes ingen religiøse innvendinger mot obduksjon, men dette bør tas opp på en åpen og god måte. Mange buddhister vil stille seg positiv til organdonasjon da dette kan hjelpe medmennesker og vise respekt for livet. http://www.buddhistforbundet.no/ JØDEDOM I Norge bor det ca. 1200 jøder, de fleste i Oslo og Trondheim der vi finner synagoger og jødiske menigheter. De som er mest aktive i menighetene tilhører den ortodokse retning av jødedommen. Mange av de andre vil regne seg som mer sekulære eller ikke-praktiserende, ikke men like fullt jøder som er bevisst sin kultur og tilhørighet. Det er nemlig ikke bare de som aktivt praktiserer jødedommen som regner seg som jøder, men etnisitet og opphav er også viktig. Den som er født av en jødisk mor kan regne seg som jøde. Fordi jøder i uminnelige tider har opplevd forfølgelser og undertrykking, bor jøder spredt i store deler av verden. Det betyr at språk og kultur er mangfoldig. Jødedommen hviler på troen på den ene Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud som gav Loven til Israels sraels folk. Loven, eller Toraen (1.-5. (1. 5. Mosebok ) utgjør sammen med profetene og skriftene, jødenes hellige skrift. Disse tilsvarer Det gamle testamente i den kristne bibel. I Toraen finner jøder fortellingene om verdens og folkets tilblivelse, samt de lover lov og forskrifter Gud har pålagt dem, og for en praktiserende jøde er det viktig å leve i pakt med disse. Dødsleie Når døden er nært forestående fremsies trosbekjennelsen av den døende eller en av de andre tilstedeværende. Dette er et viktig rituale. Etter døden Stell av den døde foretas ofte av familie eller i samarbeid med helsepersonell, begravelsesbyrå eller noen fra synagogen. Rituell renselse må foretas før gravlegging. Noen vil legge vekt på at den døde stelles av noen av samme kjønn. Menighetenee i Trondheim og Oslo har egne begravelsesselskap som tar hånd om medlemmene når de dør. Jøder viser stor respekt for den døde kroppen. Det er vanlig at det tennes lys ved hodegjerdet, og at det leses fra Salmenes bok. Den døde skal helst ikke etterlates alene, så noen familier vil sitte likvake eller ønske å ta den døde hjem til begravelsen finner sted. Jøder er generelt tilbakeholdne med hensyn til obduksjon. De mener det er lite respektfullt overfor den døde, og at kropp og sjel hører uadskillelig sammen. En del har likevel akseptert obduksjon fordi det kan komme andre til hjelp. Plikten til å bevare og redde liv får da forrang. http://www.dmt.oslo.no/ http://www.dmt.trondheim.no/
© Copyright 2024