1. No category

ULIKE RELIGIONER OG LIVSSYN
Hva kan være nyttig å vite i arbeid med alvorlig syke og døende?
Norge blir et stadig mer mangfold samfunn hva gjelder kultur, tro og livssyn. For å kunne gi
den helhetlige omsorgen som det offentlige
offentlig helsevesen har som mål å gi alle pasienter, må
personellet kjenne til/skaffe seg nødvendig kunnskap om de ulike behov som gjør seg
gjeldende mht utfoldelse av tro og livssyn. Ansatte skal vise respekt og legge til rette for
religiøs utøvelse så langt det er mulig, og
og alle pasienter har krav på å få dekket åndelige og
eksistensielle behov.
Disse er særlig viktig å kjenne til i møte med døende pasienter og deres pårørende.
Den følgende oversikten er kort og bare noen utvalgte trosretninger er tatt med.
Forhåpentligvis kan den være til hjelp for å komme i dialog og være litt forberedt i møte med
mennesker med tradisjoner og tro en selv ikke kjenner så godt.
OBS!
Husk at det er stor variasjon innenfor hver religion og hvert livssyn!
Det er helt nødvendig å spørre pasienter
enter og pårørende hva de ønsker og
trenger! Snakk gjerne om dette ved innleggelse, slik at det er tid til evt tilrettelegging eller
forberedelser.
Ta gjerne kontakt med offisielle representanter for tros-/livssynssamfunn,
tros /livssynssamfunn, eller få
prestetjenesten på UNN til å hjelpe dere med å skaffe den nødvendige kunnskapen!
Telefonnummer
er til prestetjenesten på UNN: 26090, 26091 eller 26093
Nyttig nettside: http://www.trooglivssyn.no/doc//STL_Livsfaseriter.pdf
http://www.trooglivssyn.no/doc//STL_Livsfase
ISLAM
Muslimer er den største religiøse minoriteten i Norge og teller ca 150000, hvorav 85 000 er
medlemmer i muslimske trossamfunn).
trossamfunn) De fleste muslimer har sin etniske opprinnelse fra et
annet land (flest fra Balkan, Midt-Østen,
Midt
Nord- eller Øst-Afrika),
Afrika), og tradisjoner og skikker vil
derfor variere sterkt. I Nord-Norge
Norge finner vi moskeer og islamske foreninger flere steder, og
disse kan kontaktes for informasjon og hjelp. I Tromsø har vi to moskeer; Al-Nor
Al
senter og
Islams senter Nord-Norge.
Det sentrale i islam er troen på den ene allmektige Gud, Allah på arabisk, som har skapt og
som opprettholder universet. Muhammed er hans siste profet,
profet, og Koranen ble gitt til han som
en direkte åpenbaring fra Allah. Å være muslim er å akseptere og hengi seg til Allahs vilje, og
leve i pakt med de idealer og normer som Koranen og Hadith (fortellinger om Profetens liv)
angir.
Dødsleie
Det ofte sterkt ønske om enerom for den døende. Det er viktig at familie og venner kan
komme på besøk, og det blir lagt vekt på at den enkelte ikke skal lide og dø i ensomhet. Dette
anses som en religiøs forpliktelse og sentral familieverdi. Noen muslimer ønsker besøk av
imam eller annen representant fra vedkommendes moské/menighet.
Det er svært viktig for mange at den døende får framsi trosbekjennelsen, eller at en annen kan
gjøre det på pasientens vegne.
Etter døden
Når døden inntreffer skal pasienten helst ligge slik at ansiktet er vendt mot Mekka. Sengen
bør derfor plasseres slik i god tid.
For noen er det viktig at pasienten ikke berøres av helsepersonell etter at døden har inntruffet,
men ikke alle muslimer legger vekt på dette. Den døde vaskes og stelles av pårørende
pårø
og/eller
trosfeller så snart som mulig. Moskeene har folk med erfaring som hjelper til med dette.
Menn stelles av menn og kvinner av kvinner. Barn stelles på samme måte som voksne. Er de
under 8 år, gjelder ikke regelen om at de som vasker må ha samme
samme kjønn som den døde.
Vaskingen følger et fast rituale som krever god tid. Det skal skje med rennende vann, og
trenger derfor et egnet sted og utstyr til dette.
dette
Obduksjon er i utgangspunktet forbudt i islam, men ved forespørsel om samtykke kan vi få
ulike svar.
http://www.alkhidmat.no/doden.pdf
http://www.islam.no/faq_480_59_2533.aspx
http://www.alnor.no
KRISTENDOM
Den katolske kirke
Den katolske kirke er det trossamfunnet som har vokst mest i Norge de siste årene. Dette
skyldes først og fremst stor innvandring fra land som Polen og Litauen.
Den katolske kirken definerer seg som den samme kirken som Jesus Kristus innstiftet. Dette
gjenspeiles i liturgien: Ritualenes innhold og form er uttrykkelig videreført fra de
opprinnelige ritualene. Ritualene anses altså å være direkte overleveringer fra den første kirke,
og det å gjennomføre dem er del av frelsens vei. Tro alene er ikke nok.
Ritualene rundt død inneholder sakramenter (nattverd og salving av syke), og er dermed en
måte å knytte direkte nærhet til Gud på.
Dødsleie.
Det er vanlig at katolikker ønsker prest er til stede ved dødsleie. Presten begynner sitt besøk
med å tilby den syke å skrifte. Nattverd og sykesalving er to sakramenter som vanligvis
gjennomføres ved dødsleie (salving av syke er et sakrament som også gis uten at det er
livsfare, og den kan gis mange ganger til en person). Sykehjem/-hus fungerer tilfredsstillende
som ramme for ritualene ved dødsleie.
Etter død.
Vask og stell av liket gjøres av profesjonelle ved sykehuset, og overføring til kiste gjøres av
begravelsesbyrået. Det er vanlig å legge en rosenkrans i avdødes hånd.
Hvorvidt det holdes syning, likvake eller båreandakt, varierer i ulike katolske miljøer.
Båreandakt holdes da som regel i sykehusets kapell, men kan også holdes i hjemmet.
Kistelokket bør være åpent.
http://www.katolsk.no/
Den ortodokse kirke
Norge, og særlig de nordligste fylkene har fått økt tilflytting av russere. De aller fleste av
disse har tilknytning til ortodoks tradisjon.
Det er vanskelig å beskrive det konfesjonelle særpreg ved den ortodokse kirke, ettersom den
ortodokse tro har sitt uttrykk i hele den kirkelige tradisjon, som omfatter Den hellige skrift og
den teologiske, liturgiske, kunstneriske og kirkerettslige arv. Den ortodokse tro er ikke
formulert som en helhetlig lære, men manifesteres i kirkens liv.
Dødsleie.
Ved alvorlig sykdom og dødsleie er det ønskelig med en prest. Dersom den døende eller
pårørende er aktive i menigheten, har som regel presten blitt underrettet om sykdomsforløpet
og tar selv kontakt. Dersom ortodoks prest ikke er mulig å få tak i, kan pasient og pårørende
tilbys samtale med prest fra annet kirkesamfunn.
På dødsleiet skal ortodoks prest lede den siste nattverd. Dette kan foregå med pårørende
tilstede.
Det er ønskelig å brenne røkelse, men i henhold til regler på sykehus/-hjem kan dette være er
vanskelig å gjennomføre. Sykesalving er også et ritual som gjerne inngår ved dødsleie.
Hensikten er å gi den døende velsignelse og styrke.
Etter dødsfall.
Vask og stell av helsepersonell, evt sammen med pårørende.
Det er vanligvis en kort gudstjeneste så raskt som mulig etter døden, ofte inne på avdødes
sykerom eller i sykehusets kapell. Denne gudstjenesten kan også utføres som en båreandakt.
I noen ortodokse familier er det tradisjon for likvake, - at familien sitter hos den døde de
første døgnene etter døden. Det er viktig å prøve å legge til rette for dette i hjemmet eller i
institusjonenes kapell/syningsrom.
http://www.ortodoks.com/
Den norske kirke
Det sentrale i den evangelisk-lutherske kristne tro er Guds kjærlighet gjennom Sønnens
(Jesus) komme til jorden og hans død og oppstandelse. Å tro på denne hendelsen gir
mennesker frelse og evig liv.
Å utføre ritualer er ikke nødvendig for frelse, men de er selvsagt viktige for mange lutherske
kristne, særlig knyttet til sykdom og død.
Dødsleie
Det foreligger ikke noe fast rituale ved dødsleie, men en samtale, bønn, skriftlesning og
velsignelse er vanlig. Mange ønsker at en prest er med på dette. Presten kan også forrette
nattverd ved dødsleie.
Etter dødsfall.
Det foreligger ingen rituelle forskrifter for behandling av den dødes kropp. Sykehuspersonell
utfører vask og stell.
Mange ønsker et rituale som tilsvarer det som er beskrevet i forrige avsnitt.
Det er blitt svært vanlig at familie og venner ønsker å se den døde. Dette skjer i et av
sykehusets kapeller. Mange ønsker at en prest er tilstede, og gjerne at han/hun ber og lyser
velsignelsen. Det er også vanlig med lystenning.
I noen familier er det tradisjon for båreandakt, - et litt lengre rituale som inkluderer salmesang
og forkynnelse.
https://kirken.no/
HUMAN
HUMAN-ETISK
FORBUND
Human-etisk forbund er det største ikke-religiøse
ikke religiøse trossamfunn i Norge med ca 83000
medlemmer. Forbundet arbeider for livssynsmessig frihet og menneskerettighetene, og har
etablert seremonier for livets fire store overganger; navnefest, konfirmasjon, vigsel og
gravferd.
Humanetikere regner ikke
ke med noe liv etter døden. Det humanistiske livssyn gir heller ingen
absolutte svar på spørsmål om meningen med livet.
Dødsleie.
Human-etikere
etikere har ingen faste ordninger eller seremonier knyttet til dødsleie.
dødsleie Verdige forhold
og fellesskap rundt døden er det viktigste, og det er viktig å etterspørre familiens tradisjoner.
tradisjoner
Noen steder i Norge tilbyr Human-etisk
Human etisk Forbund samtalepartnere som kan komme til
syke/døende eller deres pårørende.
Etter døden
Stell av den døde gjøres av helsepersonell, evt sammen med familie.
Mange familier følger praksis med at den nærmeste familie samles
amles rundt den åpne kisten for
syning noen dager før gravferden.
http://www.human.no/
HINDUISMEN
Hinduismen er en religion som består av svært mange ulike tradisjoner og skikker, så derfor
er det helt nødvendig med god dialog for
f å gjøre god tilrettelegging.
De fleste hinduer i Norge har sin bakgrunn fra India, Sri Lanka og Bangladesh. I Nord-Norge
finner vi ingen hindu-templer, men nasjonale foreninger/organisasjoner kan være behjelpelig
med informasjon.
Dødsleie
Det er god skikk for familie og venner å komme på besøk hos den syke. De har ofte med seg
blomster, røkelse og religiøse symboler. Å brenne røkelse er vanskelig å gjennomføre på
sykehus/sykehjem pga røykvarslere, samt hensynet til andre pasienter. Men er det kanskje
mulig å legge til rette for at annet rom kan benyttes til religiøse ritualer (kapellet, samtalerom
el.l.)?
En hindu vil helst ta avskjed med livet med åpne sanser. Det er derfor viktig å ha god dialog
med døende pasienter og/eller pårørende om bruk av medisin som kan virke sløvende.
Mange ønsker at det skal leses høgt fra de hinduistiske hellige skriftene på dødsleiet og helt til
døden har inntruffet. Opplesingen kan være i form av lydbok/opptak dersom ikke familie eller
venner kan gjøre det.
Ideelt sett bør den døende legges direkte på bakken rett før den siste pusten trekkes. Dette skal
vise begynnelsen på prosessen der kroppen skal tilbake til de fem elementene i naturen (der
jord utgjør ett av dem). Dette kan opprettholdes symbolsk ved at den døende legges pågulvet.
Mange pårørende er redde for hva helsepersonellet vil mene om dette, og er tilbakeholdne
med å spørre.
Etter døden
Rett etter dødsøyeblikket bør det tennes et lys. Lyset skal hjelpe avdødes sjel med å finne sin
vei i en mørk tunnel som sjelen tidlig i dødsprosessen vil befinne seg i.
Stell av døde praktiseres noe ulikt. Et vanlig ønske er at den døde skal stelles av en av samme
kjønn. Ofte foretar personalet stellet. Under vaskingen skal den døde være vendt mot øst, mot
soloppgangen, og bena vendt mot sør. De pårørende er med på å svøpe den døde i en hvit
bomullsdrakt, evt. i fargerik sari (brudeklær) dersom den døde er en gift kvinne og mannen
fortsatt lever. Også i den forbindelse med vask og svøping leses det fra tekster i
vedalitteraturen.
Hinduer ønsker i utgangspunktet ikke at obduksjon skal foretas, men kan akseptere det
dersom det er strengt nødvendig. Da må imidlertid organene legges tilbake i kroppen.
http://www.hindutemple.no/
http://www.tillerganesha.no/
http://mandir.no
BUDDHISMEN
Buddhismen er en religion som framtrer på svært ulike måter og inneholder et mangfold av
tradisjoner. Utgangspunktet, - Buddhas lære, er det samme for alle buddhister, men
praktiseringen av religiøse ritualer og idealer vil være preget av hvilken retning i buddhismen
de tilhører, og hvilken kultur de er vokst opp i. Det er stor forskjell fra f.eks folkelig
buddhime i Tibet eller Thailand, og til såkalt ”vestlig buddhisme” der filosofi og tenkning ofte
er viktigere enn rituell utøvelse (med unntak av meditasjon).
meditasjon). Svært mange nyreligiøse
strømninger i Vesten er inspirert av buddhismen.
De fleste buddhister i Norge med annen etnisk bakgrunn enn norsk, kommer fra Vietnam og
Thailand. I Nord-Norge
Norge finner vi ingen buddhist-templer,
buddhist
men nasjonale
foreninger/organisasjoner
asjoner kan være behjelpelig med informasjon.
Buddha er ikke en gud, men ett menneske som nådde oppvåkningen, en tilstand av
fullkommen visdom og barmhjertighet, og som satte i gang ”lærens hjul”, dvs utviklet og
formidlet buddhistisk tenkning og lære. I buddhismen vektlegges etikk og innsikt i livets
vilkår, og mye av rituell aktivitet har som mål å fordype hver enkelts visdom og stadig
forbedre livsførselen.
Dødsleie
For buddhister er ikke døden livets endelige sluttpunkt, men et kapittel i en syklus som går
over i et annet. Likevel er selve dødsøyeblikket viktig, og det legges vekt på at det kan omgis
av fred og en god atmosfære. Det vil derfor være ønskelig med enerom
enerom den siste tida, at det
kan tennes levende lys, evt. brennes røkelse, og at blomster og bilder av Buddha kan få en
sentral plass i rommet.
Buddhister ønsker å ta avskjed med sinnsro og klarhet. Dette betyr at mange vil unngå
sløvende medisiner så langt det
et er mulig.
For noen buddhister vil det være ønskelig at en buddhistmunk eller en annen representant for
trossamfunnet skal tilkalles for å velsigne og resitere fra de hellige skriftene både før og etter
at døden er inntruffet.
Etter døden
For noen buddhister
hister (f.eks vietnamesiske) er det viktig at den døde får ligge i ro de første 72
timene etter døden har inntruffet. Begrunnelsen er at det
et tar sjelen tre døgn å forlate kroppen,
og under denne frigjøringsprosessen er enhver berøring av kroppen smertefull.
smertefull
Dette er vanskelig å få til i en institusjon,
institusjon, så her er det viktig å gå i dialog for å finne best
mulige alternativ. Noen vil ta sin kjære med hjem, og andre kan leve med at de får noe
avkortet tid. Kanskje er det aktuelt å bruke et kapell eller syningsrom, - der kan pårørende få
mer tid sammen med den døde enn på avdelingen.
Det finnes ingen faste regler for stell av døde, og ofte foretas det av helsepersonellet. I en del
familier er det imidlertid et ønske om å være med på dette eller gjøre det selv.
Det finnes ingen religiøse innvendinger mot obduksjon, men dette bør tas opp på en åpen og
god måte. Mange buddhister vil stille seg positiv til organdonasjon da dette kan hjelpe
medmennesker og vise respekt for livet.
http://www.buddhistforbundet.no/
JØDEDOM
I Norge bor det ca. 1200 jøder, de fleste i Oslo og Trondheim der vi finner synagoger og
jødiske menigheter. De som er mest aktive i menighetene tilhører den ortodokse retning av
jødedommen. Mange av de andre vil regne seg som mer sekulære eller ikke-praktiserende,
ikke
men like fullt jøder som er bevisst sin kultur og tilhørighet. Det er nemlig ikke bare de som
aktivt praktiserer jødedommen som regner seg som jøder, men etnisitet og opphav er også
viktig. Den som er født av en jødisk mor kan regne seg som jøde.
Fordi jøder i uminnelige tider har opplevd forfølgelser og undertrykking, bor jøder spredt i
store deler av verden. Det betyr at språk og kultur er mangfoldig.
Jødedommen hviler på troen på den ene Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud som gav Loven
til Israels
sraels folk. Loven, eller Toraen (1.-5.
(1. 5. Mosebok ) utgjør sammen med profetene og
skriftene, jødenes hellige skrift. Disse tilsvarer Det gamle testamente i den kristne bibel. I
Toraen finner jøder fortellingene om verdens og folkets tilblivelse, samt de lover
lov og
forskrifter Gud har pålagt dem, og for en praktiserende jøde er det viktig å leve i pakt med
disse.
Dødsleie
Når døden er nært forestående fremsies trosbekjennelsen av den døende eller en av de andre
tilstedeværende. Dette er et viktig rituale.
Etter døden
Stell av den døde foretas ofte av familie eller i samarbeid med helsepersonell, begravelsesbyrå
eller noen fra synagogen. Rituell renselse må foretas før gravlegging. Noen vil legge vekt på
at den døde stelles av noen av samme kjønn.
Menighetenee i Trondheim og Oslo har egne begravelsesselskap som tar hånd om
medlemmene når de dør.
Jøder viser stor respekt for den døde kroppen. Det er vanlig at det tennes lys ved hodegjerdet,
og at det leses fra Salmenes bok. Den døde skal helst ikke etterlates alene, så noen familier vil
sitte likvake eller ønske å ta den døde hjem til begravelsen finner sted.
Jøder er generelt tilbakeholdne med hensyn til obduksjon. De mener det er lite respektfullt
overfor den døde, og at kropp og sjel hører uadskillelig sammen. En del har likevel akseptert
obduksjon fordi det kan komme andre til hjelp. Plikten til å bevare og redde liv får da forrang.
http://www.dmt.oslo.no/
http://www.dmt.trondheim.no/