Hva er en god eldreomsorg? Målgruppen vå vår er: De så sårbare, hjelpetrengende og skrø skrøpelige gamle Med spesiell fokus på på:  Optimal livskvalitet den siste levetid  Demensomsorg  Omsorg ved livets slutt  Uavhengig av oppholdssted, alder eller diagnoser Hva er en ”god” eldreomsorg?  Stein Husebø Husebø En god eldreomsorg Alderdommen > 70 år De siste 20 leveår 100% Trivsel Mosjon Vitaminer Fastlege Familie Venner Forebygge 95% Syk/ frisk Omsorg Pleie Hjemme Sykehus 85% Syk Omsorg/ Pleie hele Døgnet Sykehjem Siste levetid 0 – 2 år TOTAL CARE SJELEN Pall Care KROPPEN PSYKET Tiltagende helseproblemer Kognitiv svikt - 1 – 15 år SOSIALT Robust – midt i livet Noe sviktende helse - 5 – 20 år Hva er en ”god” eldreomsorg? Hva er en ”god” eldreomsorg? Fysiske behov og muligheter Psykososiale behov og muligheter          Mat og drikke Varme Husvæ Husvære (logi) Hygiene Aktivitet Frisk luft Regn og ”vær” Klare mye selv Egen dø døgnrytme        Optimal helse Optimal medisinsk vurdering og behandling Rehabilitering (?) SmerteSmerte- og symptomlindring Omsorg/ hjelp til det som er nø nødvendig Fravæ Fravær av tvang Unngå Unngå unø unødig sykehus         Sosial integrasjon Tilpassete aktiviteter Trygghet Å bli sett Respekt for livshistorie og kultur Sorg som kvalitet Å bety noe for noen Å bli elsket Å bli mø møtt med:      Informasjon og kommunikasjon Forberedende samtaler At noen tar brodden av etiske konflikter Kompetanse Kjæ Kjærlighet 1 Hva er en ”god” eldreomsorg? Hva er en ”god” eldreomsorg? Sjelesorg         Rom for glede og sorg Rom for ”unfinished” unfinished” business” business” Samtaler og liv og dø død Livssyn og religion Meningen med livet ”Min” Min” musikk Mine verdier Mine på pårørende Ressurser og kompetanse      Ensomhet Stillhet Respekt for liv og død Å få dø ”den store død” når tiden har kommet Å bli savnet etterpå etterpå Hva er en ”god” eldreomsorg?           Samhandling = omfordeling av ressurser til hjemmebasert eldreomsorg og sykehjem Kompetanseutvikling eldreomsorg = forskning på på universitetsnivå universitetsnivå Implementering av kunnskap, erfaring, forstå forståelse og holdninger Massiv utvikling av frivillig innsats Omsorgslø Omsorgslønn Nasjonalt og internasjonalt nettverk   Pleiepersonale Lege Flerfaglig Informal caregivers   Pårørende Frivillige       Kunnskap Erfaring Forstå Forståelse Holdninger Prioriteringer Fagutvikling Forskning Hva er en ”god” eldreomsorg? Myter      ”Ingen vil på på sykehjem” sykehjem” ”Jeg vil dø dø med stø støvlene på” på” ”De gamles siste levetid er forferdelig” forferdelig” ”Får sykehusene mer penger, lever vi bedre og lenger” lenger” ”På sykehjem er hender viktigere enn hoder og kompetanse” kompetanse” Hva er en ”god” eldreomsorg? Verdighetsenteret Muligheter  Formal caregivers  14 % i Norge kan forestille seg å gi omsorg til skrø skrøpelige gamle i hjemmet I Sydog Ø stSyd st-Europa mer enn 80 % Stockholm – syndromet Mer enn 65% av sykehjemskandidater bor alene – de har 66-7 alvorlige diagnoser Mer enn 70% lider av demens Hvilke ressurser og hvilken kompetanse? Hva er en ”god” eldreomsorg? Kompetanse:  Utfordringer  Ressurser:      Sentral medisinsk og omsorgskompetanse innenfor palliativ care og eldreomsorg LLV = Implementering av kunnskap, forstå forståelse og holdninger med multiplikatoreffekt Nasjonalt prosjekt: Frivillighetstjenester Eldreomsorg Nasjonalt og internasjonalt nettverk Opinionsdannelse (opinionsbildning) 2 Strategi Verdighetsenteret Strategi Verdighetsenteret Strategiplan Utarbeide detaljert strategiplan for senterets sentrale satsingsområ satsingsområder med: med:  Mål  Situasjonsanalyse  Oppgavedefinering  Virkemidler  Gjennomfø Gjennomføring  Evaluering Sentrale satsingsområder       Implementering av kunnskap, erfaringer, holdninger og forstå forståelse nasjonalt og internasjonalt Sikre langfristig finansiering Lære for å lære videre Frivillighetstjenester eldreomsorg Opinion og media Nasjonalt og internasjonalt nettverk De gamles siste levetid Etikk - Kommunikasjon  www.verdighetsenteret.no  www.dignityold.com  [email protected]  [email protected] Vanskelige samtaler Svå Svåra samtal Stein Husebø Husebø Hva er etikk? Spø Spørsmå rsmålene:  Hva er ett godt liv?  Hva er en god avgjø avgjørelse for å fremme  Terry Schiabo   ett godt liv?  For mange dø døende er dø døden en befrielse = ett godt liv     15 år i ”Våkenken-koma” koma” Tidligere bullemi, deretter irreversibel (oå (oåterkallelig) hjerneskade Ingen kommunikasjon mulig Lever, fordi hun få får ernæ ernæring via PEGPEG-sonde Foreldre hå håper på på mirakel Ektefelle sier: hun ville aldri ønsket å bli holdt i live i denne situasjonen Han forlanger at ernæ ernæringen blir avsluttet 3 Livsforlengende behandling for våken-koma-pasienter?     Våkenken-koma oppstå oppstår gjennom irreversibel (oå (oåterkallelig) skade av sentrale deler av hjernen Forbedring av tilstanden er i sjeldne tilfeller mulig (F (Förbä rbättring av tillstå tillståndet är sä sällan möjligt) Forbedring er kun mulig i lø løpet av de fø første måneder Ingen har blitt bedre etter ett år PEG-sonde ernæring til våken-koma pasienter?         Aktiv dø dødshjelp er forbudt Disse pasienter er ikke umiddelbart dø døende Mirakel Pårørende ønsker det Vi vet aldri hva pas. selv ville ha ønsket Formodet samtykke  Sorg  Utilitarismus = Nytte og kostnader for:  Pasienter  Pårørende  Helsevesenet  Samfunnet  Ville du ha ønsket at behandlingen ble avsluttet? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvilke etiske argumenter taler mot avslutning av ernæ ernæringen? Hvilke taler for? Etikk – hva legen må forstå Mot: For:  Om du fikk en slik skade?  Autonomi – Paternalisme (Paternalism) (Paternalism)  PliktPlikt-etikk (Kant) – NytteNytte-etikk (Stuart Mill)  Informert samtykke – Formodet pasientvilje  Forberedende kommunikasjon Etiske utfordringer Autonomi  Pasientens rett til selvbestemmelse Paternalisme  Vi vet hva som er best – og bestemmer Myk Paternalisme   ”Forhandlinger” Forhandlinger” med en pasient som ikke helt forstå forstår sine valg Beskyttelse mot umulige valg Plikt-etikk og Nytte-etikk PliktPlikt-etikk (Kant)  Ethvert menneske er et ukrenkelig individ  Ikke misbruk mennesker som middel NytteNytte-etikk (Stuart Mill) Utilitarisme   Hva er nytten av de planlagte tiltak? Vil andre pasienter kunne lide, dersom denne pasienten blir behandlet? 4 Autonomi Innebærer Ikke:  At de på pårørende kan gi informert samtykke på pasientens vegne  At pasientene (på (pårørende) kan forvente en Alvorlig syke og dø døende Respekt for Pasientens Autonomi   kompetanse, innsikt, forstå forståelse og erfaring At pasientene (på (pårørende) kan forvente en behandling som vil skade dem Legen og fagpersonalet har behandling som ikke har dokumentert effekt   som pasient og pårørende ikke har            Jeg kommer tilbake i morgen klokken 2   Pasient ved klar bevissthet som er i stand til å treffe kompetente beslutninger  Delvis klare og kompetente pasienter som med hjelp kan treffe kompetente beslutninger  Uklare / bevisstlø bevisstløse pasienter som ikke kan treffe kompetente avgjø avgjørelser ”Liten etikk” = Folkeskikk Se i øynene og presentere seg Hilse og sitte ned på på en stol Forklare oppgaven Lytte Oppsummere  De ”store” etiske avgjørelser Ja, Ja, så så lenge de helt eller delvis oppfatter situasjonen og er i stand til å foreta kompetente valg Nei, Nei, nå når disse forutsetninger ikke lenger er til stede Da må må andre se hvilke valg som er i deres interesse og velge for dem Pleiepersonale, lege, på pårørende Formodet samtykke!   Oppsø Oppsøke pasient og på pårørende der de befinner seg Formidle de viktige valgmuligheter de stå står overfor Bruke ”pasientens språ språk” Lytte til de spø spørsmå rsmål pasient og pårørende snakker og tier om Stille kontrollspø kontrollspørsmå rsmål Og omvendt Har pasienter med demens autonomi?  Oppgaver: Forutsetninger: Etikk – Team - Ansvar  Gi dem som bryr seg (på (pårørende, pleiepersonale, andre) informasjon og anledning til spø spørsmå rsmål  Være lydhø lydhør for tvil, skepsis og stillhet  Noen behø behøver tid  Enighet er bra, men dissens (oliktä (oliktänkande) er OK  Legen har ansvaret  R- er forbudt. Dokumentasjon er på påbudt. 5 Alvorlig syke og dø døende - Formidle dårlige nyheter Hva kan pleiepersonalet gjø gjøre?     Sitte ned på på en stol og lytte  Gi pasient/ på pårørende anledning til å føre en samtale om liv og dø død  Spø Spørre hva legen har informert om  Informere legen hva pasient og på pårørende behø behøver informasjon om   Be om å få være med på på neste samtale  Sammen med legen planlegge palliative tiltak    Håp? I dag:         Yrke og arbeid Betale regninger Karriere Lykke Helse Ferie Å komme hjem At våre barn har det bra Uten helse: helse:          Optimal helse Sosial integrasjon Å bli sett Å være elsket Ikke lide unø unødig Meningen med livet? livet? En god dag Verdighet til det siste Å bli savnet Alvorlig syke og døende Spørsmål Hvilken informasjon har du fått om sykdommen/ sykdommen/ situasjonen? situasjonen?  Er du engstelig for hvordan det vil gå med dine barn? barn?  …..Si mer om det.....  Jeg vil gjerne snakke åpent med deg / dere om tiden fremover...? fremover...? Tid Tilstedevæ Tilstedeværelse Deltakere Aldri samtaler uten pasienten til stede Unntak: bevisstlø bevisstløshet (medvetslö (medvetslös), demens, døende Sykepleier med Integrer på pårørende, barn        Tillit Folkeskikk Mot/ fø følelser/ reaksjoner Ta i mot kjeft Neste samtaler Mobilnummer Unfinished business Vaclav Havel     Håp er ikke optimisme. Det er ikke overbevisningen om at noe eller alt vil ende godt, Men bevisstheten om at noe har mening, Uavhengig av hvordan det ender. Herman Hesse   Ved graven til de fleste mennesker  Sørger  Livet godt tilslø tilsløret som ikke ble levet 6 Hvorfor skal vi trene på vanskelige samtaler? Hva er en vanskelig samtale?       Jeg vet noe som mottaker må må få vite Mottakeren ønsker ikke å høre budskapet Jeg ønsker ikke å oppleve mottakerens budskap eller reaksjoner Det aktiverer fø følelser Det treffer min så sårbarhet Det treffer meg       Hvordan forbedres kommunikasjonsadferd?    Ikke gjennom forelesninger Rollespill Roller:  Gjennom livserfaringer  Gjennom kunst og litteratur          Legen Sykepleier Sønn Datter Observatø Observatør Gjennom rollespill Rollespill  Fordi vå våre pasienter og de på pårørende trenger personale som lytter Og de kan lukte hvem som lytter Fordi de som lytter åpner dø dører Når dø dørene åpnes, åpnes himmel og helvete Da må må vi væ være der, fordi himmelen ofte er gjemt bak helvete Forberedende samtaler er nø nøkkelen til etikk Er et spill fra det virkelige livet Det gjelder å leve seg inn i rollen for å lære mye Ikke kritiser de andres roller Reflekter over din egen Jo verre, jo bedre Om du vil læ lære mye: gi gass, lev deg inn i rollen! Samtalen fø føres:     Ca. 5 minutter Deretter drø drøfter dere ca. 10 minutter hvilke erfaringer dere selv gjorde Deretter bytter dere roller Alle spiller alle roller! Din pasient Marie Monsen       87 år, dement, MMSE 14 Pasient på på sykehjemmet siden 1 år Solstrå Solstråle på på avdelingen, aktiv og mobil Datter og sø sønn, datteren besø besøker henne ofte Vil uventet ikke stå stå opp av sengen, og virker syk – 38.5 i feber Legen tilkalles 7 Din pasient Marie Monsen       Din pasient Marie Monsen Legen finner ikke noen årsak: vi avventer 5 dager senere tilkalles legen på på nytt Lårhalsbrudd – innlegges til operasjon Dør på på sykehjemmet en uke etter operasjonen Etterpå Etterpå fremkommer det at hun falt ut av sengen natten fø før legen ble tilkalt Det ble ikke rapportert      De på pårørende er oppbrakt De ber om en samtale Sønnen er jurist, og vil forfø forfølge saken til det siste Datteren har MS og sitter i rullestol Dere deltar nå nå i mø møtet med sø sønn og datter Alvorlig syke og dø døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Etterpå Vandringer Pasient og pårørende – ved dødsfallet Mellom Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Liv og Død Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Stein Husebø Hvor dør vi? (%) 1910 80 80 70  65 60 55 50 40  40 40 SHUS 40  SHJEM 30 20 20 20 5 10 H 18 15  2 0 N D ESP Ro Levealder 49 år 30 % dø døde fø før alder av 20 år Alle familier erfaring med dødsfall hjemme Liket var hjemme til begravelsen 2010      Levealder over 80 år Barn og voksne har sjelden eller aldri opplevd at farmor døde hjemme Få har sett et lik Vi tok livet av dø døden Den flyttet inn på på institusjon 8 Pasienter med samtykkekompetanse     Forklar utredningsutrednings- og behandlingsalternativ Innhent informert samtykke Pasienten avgjø avgjør hvilket alternativ han ønsker Vi avgjø avgjør hvilke alternativ som er medisinsk forsvarlig Pasienter uten samtykkekompetanse  Pårørende kan ikke gi informert samtykke på vegne av pasienten Utfordringen er formodet samtykke  Hvilken avgjø avgjørelse ville pasienten ha tatt? tatt?     De pårørende er sentrale informasjonsinformasjonskilder til formodet samtykke Også Også: personale, lege, vennner Mitt Livstestamente, Livstestamente, Formynder Din pasient Gro Harland        89 år, helt dement, hjertesvikt Pasient på på din post siste 3 år Tiltagende appetittlø appetittløs og sengeliggende To må å neder siden: akutt hjertesvikt m Sykehus 9 dager: hjertesvikt bedre Slapp, sengeliggende Sønn på på hjemstedet, datter i Tromsø Tromsø Gro får pånytt hjertesvikt      Sønnen Lars kontaktes Dere forklarer at Gro er døende Han mener hun må må få være på på sykehjemmet Dere også også Datteren Elisabeth ringer og forlanger at Gro sendes til sykehus OLA – DØD 8 ÅR Døde 59 år siden LARS 66 ELISABETH - 52 NILS 41 PETRA - 26 OLA - 24 Vibeke 39 Tre gode spørsmål  gjør dere? NILS – død 39 år GRO 89  Hva Hvilken avgjø avgjørelse ville pasienten ha tatt? (Formodet samtykke)  Hva ville væ være det beste for pasienten?  Du er veldig glad i mor, ikke sant? 9 Palliativ Care = Omsorg ved livets slutt       Immanuel Kant  Pasient og på Smerte og pårørende symptomlindring  Hjemme Kommunikasjon  Sykehjem Etikk  Sykehus Kropp, psyke, sosialt,  Uavhengig av alder og sjel diagnose Døden som en del av  Tverrfaglig teamarbeid livet Ritualer og sorg Husebö, Klaschik. Palliativmedisin  Det som har en pris  Kan erstattes av noe tilsvarende  Det som er hevet over enhver pris  Har sin verdighet Eide Forlag 1998 Håp?  Den eneste verdighet som er uerstattelig,     er den som ikke kan ødelegges av andres likegyldighet Dag Hammarskjø Hammarskjøld      I dag: Yrke/ karriere Hytte/ bå båt Gode forelesninger Bli ferdig med det Komme hjem God mat, tur med hund At mine barn har det bra         Slag, lammet, sykehjemspasient: Besø Besøk/ sosial aktivitet At noen ser meg At noen er glad i meg En god dag Frisk luft og regn Mening Å bli savnet: etterpå etterpå Vaclav Havel     Håp er ikke optimisme. Det er ikke overbevisningen om at noe eller alt vil ende godt, Men bevisstheten om at noe har mening, Uavhengig av hvordan det ender. Det finnes ingen håpløse situasjoner. Håpløshet er forutsetningen for håp. 10 De siste timer og dager Stein Husebø Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og dø døende - överordnade må målsä lsättningar Sykehjem – forventede dø dødsfall før N=107 – Etter N=179 85 90 Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: 77 80 70  I lø løpet av 24 timer: timer: – God smertesmerte- og symptomlindring! – Forberedende kommunikasjon med pasient og på pårørende – Omsorg, trygghet og kompetanse hele dø døgnet 50 Er pasienten dø døende? 30         lider av en irreversibel (oå (oåterkallelig) sykdom med då dårlig prognose er ytterst svak er sengeliggende er i lengre perioder knapt kontaktbar er mer eller mindre orientert for tid og sted er tiltagende ikke interessert i mat og drikke finner det vanskelig å svelge er tiltagende ikke interessert i livet Etter 22 20 19 13 10 0 forventet forberedelse tilstede Husebø. Old and given up for dying? Palliative care in nursing homes. Illness, Loss and Crisis 2004;1:75-89. Når er pasienten døende? Hun eller han: Før 40 – Dokumentasjon og oppfø oppfølging  56 60 Er pasienten døende?   Hver pasienten må må vurderes individuelt Av en lege som kjenner: – Pasienten og sykdomstilstanden – Aktuelle behandlingsmuligheter og prognose  I vurderingen må må det kommuniseres med: – Pasient (om mulig) og sentrale på pårørende – Sentrale medarbeidere   R- er forbudt – Dokumentasjon er på påbudt! Vurderingen må må fornyes om tilstanden endrer seg! 11 Symptomlindring – de siste dager og timer Alle medikamenter kan administreres subcutant, Sykehjem/ Palliativavdeling Antall pasienter/ pasienter/ medikamenter de siste 24 timer (bruk butterfly), også også i sprø sprøytepumpe Før prosjekt n=107, Etter n=179, Pall avd n=148 (i %) 100 Medikament 91 90 80 70 Indikasjon Dosering Døgndose i parentes! 83 Morfin 58 60 50 S-etter 37 40 30 20 9 2 0 morfin scopolamin 7 12 11 haldol 3 Dosering PARACETAMOL Supp Feber, Smerte 0.5 – 1 g X3–4 NOVALGIN Drå Dråper, sc.inj. Smerte, Feber FORTECORTIN Tabl, sc.inj. Appetitt, Almenntilstand   0.3-0.6 mg inntil x 4 (0.6 – 2.5 mg) 0.5 – 2.5 mg x 2 ( 1 – 5 mg) Panikk, angst, uro 2.5 – 5 mg inntil x 4-6 (5 – 10 - ? mg) Morfin til døende sc. Morfin – naive:    0.5 – 1 g X3–4  2 – 16 mg  Døende pasienter – praktisk symptomlindring  Kvalme, forvirring – 60 - ? mg) Dormicum Indikasjon  Haloperidol Midazolam midazolam Medikament  Dødsralling/rossel, sekret, ileus 5-10-? mg hver 4. Time (30 Haldol Døende – andre medikamenter  Scopolamin Pallavd 27 10 0 Smerte, dyspnoe (andnöd) S-f ør Butterfly – når det gir fordeler Tørr munn, munn, svelgeproblemer, svelgeproblemer, usikkert medikamentopptak Alle medikamenter med butterfly Intens opplæ opplæring av leger og pleiepersonale Dokumentasjon Mobiltelefon (V (Vårt nummer: nummer:  Start med 10 (5) mg sc Øk med 5050-100% pr. døgn til pasienten har god effekt Gi ekstradoser inntil x 44-6 Husk tilleggsmedisin Det er de fø første dagene kun effekten som styrer dosering Sedering = Nok Morfin – erfarne:     Behold dosering om bra effekt Øk med 5050-100% av total dø døgndose om mangelfull (bristande) effekt Reduser 2525-50% om overdosert Gi ekstradoser om nødvendig Buttefly subcutant      Legges sc. på på det stedet som gir minst ubehag (bryst, overarm, buk, lå lår) Dekkes med klar folie Skiftes ved lokal hudirritasjon/ infeksjon (som regel 77-10 dager) Bruk buttefly tilkobling – må ikke skylles Gi om mulig alle medikamenter i butterfly (fjern morfinplaster) + pumpe? 12 Palliativ planlegging         Når er pasienten dø døende? Hvem skal det kommuniseres med? Om hva? (Tidsplan, etikk, palliativ plan) Plan for palliativ innsats Smerte og andre symptomer OBS!: Hjertsvikt og dyspnoe (andnö (andnöd) Kontakttelefon (utenom legevakt) Dokumentasjon og oppfø oppfølging    Anna Nilsen lider av langt fremskritt demens og alvorlig hjertesvikt Ved alvorlige, livstruende komplikasjoner skal hun ikke innlegges på på sykehus, se journalnotat Målsettingen er da god palliasjon og ikke livsforlengende tiltak Ring datter Sofia         Kartlegging av nettverk Iverksettelse av informasjon Etikk / sykehus?? Konkret planlegging av symptomlindring: Eksisterende symptomer Sannsynlige symptomer Nødsituasjoner (lungeø (lungeødem) Avslutt alle unø unødige tiltak     Ved akutt dyspnø dyspnø eller smerte: 10 mg morfin sc Ved panikk eller uro: 5 mg Dormicum sc Ved dø dødsralling: 0.3 – 0.6 mg Scopolamin sc Ved spø spørsmå rsmål er legens mobil: 90082904 Hvorfor ikke suge?   Døende pasienter: I lø løpet av 24 timer Palliativ plan  Plan for Palliativ Care Fordi blind suging i munn og svelg fører til: til: mer irritasjon, irritasjon, mer slim, slim, mer blø blødning Fordi det egentlige problem sitter i luftrø luftrøret = trachealsug Fordi trachealsug krever spesialkompetanse, spesialkompetanse, og er mer enn veldig plagsomt  Unø Unødige medikamenter = Alle som ikke bidrar til økt livskvalitet den tiden pasienten har igjen å leve      Intravenø Intravenøs væ væske eller ernæ ernæring Sug Oksygentilfø Oksygentilførsel Livsforlengende behandling Fysioterapi? Mobilisering? Dekubitusprofylakse? Døende – hvorfor ikke Surstoff? Syrgas? Fordi: Fordi: Surstoffmettningen (syremä syremättnad) ttnad) i blodet ikke øker uten en tett sittende maske  Knapt noen ønsker å dø med en slik maske  Målsettingen ikke lenger er å forlenge livet  Morfin er den beste behandling for dyspnoe/andnö dyspnoe/andnöd hos døende  Hovedfokus ikke lenger bør være surstoff… surstoff….. Syrgas… Syrgas….  13 For       Henge opp drypp til døende? Mot: Mot: Lindre tørste Ikke gi opp Pårørende forlanger det Forebygge nyresvikt Forebygge delir Bedre effekt av medikamenter        Lindrer ikke tørste Munnstell, Munnstell, fukting av lepper, lepper, munn svelg er oppgaven Vi bør fokusere på forestå forestående død Nyresvikt er bra! bra! Kateter er ikke nødvendig… dvendig… Lungeø Lungeødem ikke nødvendig Naturen har gode løsninger Døende - nødsituasjon?     Legevakt? Legevakt? Sykehus? Sykehus? Operasjon? Operasjon? Gjennoppliving? Gjennoppliving? Unødige medikamenter    Om døden er nær forestå forestående, ende, hvorfor skal vi forlenge den? Bare gi behandling som pasienten har nytte av Massive bivirkninger TestTest-spø spørsmå rsmålet, let, har legen forstå forstått det eller ikke: ikke:  Ble det gitt diuretika? diuretika?  Ble det gitt morfin? morfin? Hvor ofte? ofte? Unødige andre tiltak       Er det mulig å krenke de døende mer? mer?   Nødvendige tiltak       Forberedelse Ta i mot kjeft Smerte og symptomlindring Basale behov (vann, mat, hygiene, omsorg) Kjæ Kjærlighet Retten til ikke å bli holdt i live for enhver pris       Evaluere dø dødsfallet Ritualer nå når noen dør Pårørende Barn Mot Avmakt Dekubitusprofylakse? Dekubitusprofylakse? Fysioterapi? Fysioterapi? Laboratorieundersø Laboratorieundersøkelser? kelser? Røntgen? ? ntgen CT? Operasjoner? Operasjoner? Transport? TOTAL PAIN TOTAL CARE SJELEN PSYKET KROPPEN SOSIALT 14 Mine håp – når dere møter døende pasienter      Ta et skritt tilbake – se hva som skjer Tilby og gjennomfø gjennomfør palliative tiltak beslöjade Snakk med – og lytt til – pasienter og pårørende Når dø døden er et bedre alternativ for pasienten enn livet – la pasienten dø dø med verdighet Tiden fø før, ved og etter dø dødsfallet, er for pasient og på pårørende en hellig tid Sykdom, sorg og kjæ kjærlighet - Hva kan vi læ lære av barn? De siste dager og timer Stein Husebø Husebø Victor      5 år – Leukodystrofi Sykehuset: Vi kan ikke gjø gjøre mer Foreldrene vil at han skal ha det best mulig hjemme Døende - familien og legen er rå rådlø dløse To sø søsken, 7 og 3 år Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Victor -2 Hvilke rå råd trenger de? Hva kan vi gjø gjøre for:  Victor?  Foreldrene?  Søsken?  Oss selv?  Når ingenting mer kan gjø gjøres – er det uendelig mye vi kan tilby Victor – den siste timen:        Fulminant lungeø lungeødem 60 mg morfin iv 20 mg Dormicum iv 0.6 mg Scopolamin iv Mål: Å lindre Forkorte livet? Aldri: Aktiv dø dødshjelp A deep distress has humanised my soul William Wordsworth 15 Hva kan vi lære av barn? Livet er Underveis utenkelig   uten   kjærlighet   og sorg Hva kan vi lære av barn? Forberedelse     Far Eg e så så lav i hvite! Døende alenemor, sø sønn på på seks år Trø Trøst – og mangel (brist) på på trø trøst  Jeg skal ha på på meg treningsdrakten  Hverdagstema/ Hjemme/ Skole Hva kan vi lære av barn? Når katastrofen er der  Du må må hjelpe frø frøken… ken…..  Hvem ringte?  Det er så så fint her…… her……      Snakke om det vi ikke kan snakke om Slipp sorg og smerte lø løs…… Profesjonell eller menneske? Etterpå Etterpå og oppfø oppfølging Monika Optimisme/ Realisme/ Må Mål Det gode liv De vonde tankene Drø Drømmer og hå håp Detaljene Kursendring – Vanskelige samtaler – Vanskelige valg Hva kan vi lære av barn? Avskjed Skal du dø dø, bestefar?  Når Jesusen kommer og henter deg, hvordan få får han deg opp i himmelen?  Du må må komme inn og se bestemor. Hun er så så fin…… fin……  Nå synger vi ”God Natt Sangen” Sangen”  Avmakt: Å være der  Hva kan vi lære av barn? Den døde        Hent barna! Følelser, drø drømmer, tro og ferie Alle reaksjoner er normale Tid til den dø døde Ritualer Ta henne hjem Bilder 16 Når kan vi forvente ”sterk sorg”? = ettersamtaler Sorgens oppgaver Å ta inn over seg at noen er borte  Å tillate, ta seg tid til og bearbeide tapets smerte      Å tilpasse seg omgivelser hvor den tapte ikke lenger finnes  Å gjenvinne krefter til nye følelsesmessige investeringer  Kjennetegn på ”sterk sorg” Selvmord Et barns dø død Avdø Avdøde etterlater ingen barn Plutselig, uventet dø dødsfall Den etterlatte har tidligere opplevd store tap Traumatiske relasjoner mellom avdø avdøde og etterlatte Alvorlige psykososiale problemer i avdø avdødes omgivelser fø før og etter dø dødsfallet    Hjelp ved sterk sorg Manglende sorgreaksjon etter tapet,  Ekstreme sorgreaksjoner, som gå går langt utover det vi kan forvente i vå vår kultur,  Manglende utvikling i sorgarbeidet,  Vedvarende, sosial isolasjon eller fysiske og psykiske sykdomsreaksjoner - som depresjoner eller smertetilstander  Selvø Selvødeleggende atferd (selvmordsforsø (selvmordsforsøk, alkoholalkohol-, medikamentmisbruk)  Hva kan vi alle gjøre?        Kriseplan/ forberedelse/ forberedelse/ skole Øyeblikkets magi Liv og død som en del av hverdagen Egne reaksjoner og følelser Astrid Lindgren: Brø Brødrene Løvehjerte, vehjerte, Mio min Mio Ritualer Nærhet / distanse  Å gi mulighet til åpne, forberedende samtaler  Å tilfø tilføre informasjon for sorgens reaksjoner og oppgaver  Å være en samtalepartner fø før, ved og etter dø dødsfallet  Å foreslå foreslå og etablere kontakt til profesjonell hjelp nå når sterke sorgreaksjoner forventes  Å bidra til at den sø sørgende få får kompetent medisinsk vurdering og behandling ved behov Når pasienten dør….  Evaluering av den siste tiden/ dø dødsfallet Rutiner og ritualer Møte med på pårørende Ettersamtaler (drama, konflikter, behov) Tre minutter i rommet Minnestund  Vi tenker på på deg i dag…… dag……..      17 Kjærlighet og sorg Hva kan vi lære av barn?         Kjæ Kjærlighet Sorg Kommunikasjon Følelser Trø Trøst Drø Drømmer Lek Meningen med livet Alt! Det er ingen behandling som overstiger håp, ingen innsats eller terapi som er så betydningsfull, som forventningen – i morgen skjer det noe vidunderlig 18