Forgrødens betydning for avling og kvalitet i vårhvete

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1)
Integrert plantevern
Foto: Einar Strand
105
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
106
Forgrødens betydning for avling og kvalitet i
vårhvete
Unni Abrahamsen
Bioforsk Landbruk
[email protected]
I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
et prosjekt med mål om å «Fremskaffe og formidle
kunnskap om betydningen av integrerte tiltak for
utvikling av bekjempingsstrategier mot sjukdommer
i intensive hvetedistrikter». Prosjektet er finansiert
over «Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av
plantevernmidler 2010 – 2015».
Delmålene for prosjektet er formulert slik:
1. Skape møteplasser for diskusjon og demonstrasjon
av integrert kornproduksjon
2. Skaffe kunnskap om, å demonstrere ulike forgrøders betydning for utvikling av bladflekksjukdommer og fusarium i hvete
3. Demonstrere mulighetene for å redusere dosene
av fungicider i hvete ved ulike forgrøder
4. Skaffe datagrunnlag og lage økonomiske beregninger rundt bruk av integrerte tiltak
Bakgrunnen for prosjektet
Det er ønskelig med en stor hveteproduksjon i Norge,
både fordi matmelbransjen skal kunne komponere
gode melblandinger med høy norskandel, og fordi
kraftfôrprodusentene også ønsker stor tilgang på
hvete til kraftfôr. Samtidig har fusariumangrep og mykotoksiner fått stor oppmerksomhet de seinere årene.
Produsenter og kjøpere av kraftfôr krever at kornprodusentene gjør hva de kan for å redusere problemet,
for at en skal kunne kjøpe norsk korn. Hovedårsaken
til toksindannelse i kornet er værforhold i vekstsesongen, men dyrkingsmessige forhold som jordarbeiding, vekstskifte og fungicidbehandling er også av
stor betydning. Det dyrkes hvete på over 20 - 30 %
av kornarealet i et normalår, og i enkelte områder er
hveteandelen på mer enn 50 %.
Sterke angrep av bladflekksjukdommer fører til for
rask modning av kornet og redusert avling. Det gir
også stor risiko for klassifisering til fôr på grunn av lav
hektolitervekt (skrumpne korn). En økonomisk riktig
behandling mot bladflekksjukdommer vil ofte være
rundt kornets skyting. I tillegg vil fokuset på fusarium
og mykotoksiner kunne føre til at kornet rutinemessig
blir behandlet mot sopp rundt blomstring både for å
sikre god kvalitet når det gjelder skrumpne korn og
innhold av mykotoksiner.
Redusert jordarbeiding er ønskelig i mange områder
av hensyn til erosjon, avrenning av næringsstoffer og
konsekvenser for vannkvalitet i bekker og innsjøer,
men det fører til økte problemer med sjukdommer.
En må legge langt sterkere vekt på verdien av vekstskifte for å kunne redusere bruken av fungicider både
mot bladflekksjukdommer og fusarium.
I dette prosjektet innen integrert tiltak har en
fokus på vekstskifte, varsling og valg av dose ved
bekjemping.
Forsøkene
I prosjektet ble det anlagt 5 flerårige felter i 2010.
Feltene ble plassert på Apelsvoll, i Norsk Landbruksrådgiving SørØst (Østfold), Romerike Landbruksrådgiving, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells (Buskerud)
og Norsk Landbruksrådgiving Viken (Vestfold). Feltene
har parseller med hvete, havre, erter (åkerbønne i
Viken) og oljevekster som forgrøder til vårhvete. I
hveten etter de ulike forgrødene ble det behandlet
med stigende doser fungicid i tillegg til ubehandlet.
En brukte VIPS-varsel for å bestemme når behandling
skulle settes inn. Modellene i VIPS for bladflekk-
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
107
Bilde 1. Prinsippskisse av forsøksfeltene i prosjektet «Integrerte tiltak – betydning for sjukdomsutvikling i hvete».
Alle feltene ble gjødslet med ca. 6 kg N/daa i NPKgjødsel før såing. Rett etter spiring ble havren i
tillegg gjødslet med 4 kg N og hveten og oljevekstene
med 8 kg N. Hveten har dermed fått ca. 14 kg N uavhengig av forgrøde, havren 10 kg N, oljevekstene 14
kg N og ertene 6 kg N.
Etter høsting, ble halmen fra hvete, havre, oljevekster og erter/åkerbønne fjernet fra feltet. Feltene
ble behandlet med glyfosat, og seinere på høsten ble
det foretatt en lett harving. På våren ble feltet igjen
harvet før såing. På grunn av mye ugras har enkelte
felt blitt pløyd enkelte år.
Virkning av forgrøder og soppbekjempelse
Der det er dyrket hvete etter hvete i 2014 er det
andre års hvete. Der det var andre forgrøder enn
hvete til hveten i 2014, var det hvete i 2012. Selv om
det i de fleste feltene ikke ble pløyd burde det likevel
være lite planterester fra hvete i overflaten der det
har vært oljevekster, erter/åkerbønne eller havre
som forgrøde siden halmen ble fjernet. Effekten av
ulike forgrøder er først og fremst sjukdomssanerende
effekter og næringsseffekter, - i tillegg til eventuell virkning på jordstrukturen. I disse forsøkene er
halmen fjernet fra forsøksrutene, slik at næringseffekten av planterester først og fremst må komme
fra røtter, stubb og eventuell mineralnitrogen fra
Rhizobiumbakterier.
Avling
Tabell 1 viser resultater i gjennomsnitt for de 5 forsøkene i 2014, og tabellene 2 og 3 viser resultater for
avling og kvalitet i de 4 forsøksårene i gjennomsnitt
for alle feltene. Det er ingen sikre samspill mellom
forgrøder og doser av soppbekjempingsmidler disse
årene, derfor er bare hovedeffektene presentert i
tabell 2 og 3.
Avlingsnivået i alle feltene var betydelig høyere i
2014 enn i de foregående årene, i gjennomsnitt for
feltene noe over 150 kg/daa mer. Avlingene i feltene
i 2014 varierte fra ca. 450 kg/daa til ca. 720 kg/daa
for hvete etter hvete uten soppbekjempelse i de 5
feltene, i gjennomsnitt 599 kg/daa (tabell 1). I gjennomsnitt for alle soppbekjempingene var avlingen 5
prosent høyere der havre var forgrøde for hveten, 2
prosent der raps eller rybs var forgrøde og 7 prosent
der det var erter eller åkerbønne. Det var imidlertid
en del variasjon mellom feltene, både i gjennomsnitt
for de sjukdomssanerende vekstene og mellom disse
vekstene. Forskjellene mellom forgrøder var ikke
statistisk sikker i 2014.
Også mellom år er det noe variasjon i hvilke forgrøder
som har gitt best avling (tabell 2), og mellom steder.
I gjennomsnitt for alle feltene og alle årene er det
ingen sikre forskjeller mellom havre, oljevekster eller
erter/åkerbønne som forgrøde til hvete, men vekstene har gitt høyere avling enn der det var hvete etter
hvete. I gjennomsnitt er denne forskjellen 13 %, med
variasjon fra over 20 % meravling i 2011 til mindre og
usikre forskjeller i 2014. I gjennomsnitt over år har
meravlingene ved andre forgrøder enn hvete vært
prosentvis størst i feltet i Romerike (tabell 4), med
mer enn 20 % meravling ved «andre forgrøder», og
lavest i Viken med under 10 %.
Korn
sjukdommer baserer seg på klimadata fra nærmeste
klimastasjon, såtid, sort, forgrøde og jordarbeiding.
Det blir beregnet en skadeterskel etter kornets utviklingsstadium. Ut i fra dette beregnes tidspunkt for
lønnsom bekjempelse i hver enkelt åker. I forsøkene
har en ikke tatt hensyn til eventuelle angrep av mjøldogg når behandlingstidspunktene ble bestemt.
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
108
Tabell 1. Resultater for de 5 feltene i 2014, samspill mellom forgrøder og soppbekjempingstiltak
Forgrøde
Soppbekjempelse
Hvete
Ubehandlet
599
100
81,1
40,5
1/2 dose
655
109
81,8
42,0
3/4 dose
648
108
81,6
41,6
1/1 dose
659
110
81,7
Ubehandlet
646
108
81,5
Havre
Oljevekster*
Erter *
3.dje års hvete
Avling kg/
daa
Relativ
avling
Hl-vekt
kg
1000-kv.
g
Protein
%
Opptatt N,
kg/daa
% bladflekk**
13,1
11,7
17
13,1
12,8
7
12,8
12,4
4
41,8
12,9
12,6
3
41,1
12,9
12,5
14
1/2 dose
667
111
81,8
42,5
12,8
12,7
8
3/4 dose
689
115
81,4
42,3
12,6
13,0
4
1/1 dose
693
116
81,7
42,7
12,8
13,3
4
Ubehandlet
629
105
81,3
40,8
13,2
12,4
11
1/2 dose
647
108
81,5
41,9
12,9
12,5
6
3/4 dose
657
110
81,7
42,6
12,9
12,6
3
1/1 dose
666
111
81,8
42,8
12,9
12,8
2
Ubehandlet
665
111
81,6
41,4
13,5
13,2
13
1/2 dose
671
112
81,6
42,2
13,1
13,1
5
3/4 dose
704
117
82,2
42,6
13,1
13,8
4
1/1 dose
706
118
82,0
43,0
13,2
13,9
3
Ubehandlet
597
100
80,8
40,6
13,2
11,8
17
1/2 dose
614
103
81,0
41,0
13,0
12,0
6
3/4 dose
629
105
81,3
41,5
13,1
12,3
4
1/1 dose
625
104
81,6
41,8
13,2
12,3
5
* Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene
** Notert ved BBCH 75-85
Det har vært noen problemer enkelte år med etableringen av erter, og spesielt oljevekster, i feltene,
særlig på leirjord. I tillegg er oljevekstene spesielt
utsatt for skader av innsekter når de dyrkes på et så
lite areal. Dårlig etablering vil virke inn på eventuelle
effekter på jordstruktur og næringsinnhold i stubb og
røtter, men den sjukdomssanerende effekten vil være
lite påvirket. Hvordan en har lyktes med forgrødene
har ikke hatt noen entydig betydning for de oppnådde
meravlingene i feltene, men i SørØst og i Romerike
der en har hatt mest problemer med etablering av
både erter og oljevekster, har forgrødeverdien av
havre vært bedre enn for erter og oljevekster (tabell
3). I Viken har det vært dyrket åkerbønne i stedet for
erter. I tre av de fire årene har åkerbønne vært den
beste forgrøden i dette feltet.
Utslagene for soppbekjempelse var relativt beskjedne
i 2014, og ga 8 – 10 prosent avlingsøking der det var
hvete etter hvete i gjennomsnitt for feltene. For de
øvrige forgrødene økte avlingen med 6 – 7 prosent i
forhold til ubehandlet. Det var også her en del
variasjon mellom felt, og det var bare sikre utslag for
soppbekjempelse i feltene på Apelsvoll, Østafjells og
i Viken. I gjennomsnitt for alle feltene var avlingsøkingen ved å øke dosen ut over en halv dose usikker.
Meravlingene en har oppnådd ved soppbekjempelse har variert de 4 forsøksårene, både hvor
store meravlingene har vært, og hvilke doseringer
av soppbekjempelse som har gitt størst meravling.
Meravlingene var størst i 2011 og lavest i 2014, både
i kg/daa men ikke minst målt i prosent avlingsøking
ved soppbekjempelse. Likeså ga full dose de høyeste
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
meravlingene i 2011. Vedvarende smittepress i 2011
førte til tidlig varsel om behov for behandling, og alle
feltene ble behandlet 2 ganger. Det vil si at der det
i tabellene står ½ dose, så ble det i 2011 behandlet
2 ganger med halv dose. I 2012 var det ingen sikre
meravlinger for å øke dosen ut over ¾ dose. I ett felt
i 2012 ble det behandlet 2 ganger, og i ett felt 2 ganger der det var hvete etter hvete. I 2013 og 2014 var
det ikke sikre meravlinger ut over det en oppnådde
ved ½ dose i gjennomsnitt for forsøkene. Forklaringen på disse forskjellene ligger i værforholdene de
enkelte årene, spesielt hyppigheten av regnvær i juni
– august.
109
Det har ikke vært noen sikre samspill mellom forgrøder og soppbekjempingsstrategi når det gjelder
avling, det vil si at den dosen som har gitt best avling
der det har vært hvete etter hvete, har også gitt best
avling i de øvrige forgrødene.
I 2011 og 2012 var det registrert angrep av rotdreper i
2 av feltene der det har vært hvete etter hvete.
I 2013 og 2014 ble det ikke registrert angrep av rotdreper i feltene. I feltene med rotdreper var hveteavlingene lave – og gevinsten av soppbekjempelse
relativt lav da midlene ikke virker mot rotdreper.
Effekten av forgrøder ble stor i disse feltene.
Avling/meravling kg/daa
Hl-vekt kg
1000-kv. g
2011
2012
2013
2014
Gj.snitt
2011
2012
2013
2014
Gj.snitt 2011-12
2013-14
Hvete
396
451
405
640
473
75,7
79,6
81,7
81,5
79,6
36,0
39,9
Havre
+91
+61
+78
+34
+66
+1,0
-0,1
-0,1
+0,1
+0,2
+2,5
+0,9
Oljevekster*
+111
+39
+59
+10
+55
+1,7
+0,3
+0,1
+0,1
+0,6
+3,4
+1,1
Erter*
+82
+34
+98
+46
+65
+0,9
+0,2
+0,3
+0,3
+0,4
+3,0
+1,4
LSD 5 %
65
34
32
i.s.
22
i.s.
i.s.
i.s.
i.s.
i.s.
0,7
0,8
Ubehandlet
399
445
431
635
478
74,3
78,9
81,4
81,4
79,0
35,2
39,1
1/2 dose
+75
+41
+45
+25
+46
+2,7
+0,9
+0,5
+0,3
+1,1
+3,3
+0,9
3/4 dose
+88
+57
+41
+39
+56
+3,2
+1,1
+0,5
+0,3
+1,3
+4,3
+1,2
1/1 dose
+108
+61
+44
+46
+64
+3,3
+1,2
+0,5
+0,4
+1,4
+4,6
+1,4
LSD 5 %
12
13
21
17
8
0,6
0,4
0,4
0,3
0,3
0,5
0,6
Forgrøde:
Soppbekj.:
* Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene
Tabell 3. Avling og proteininnhold i hvete for enkeltfeltene, gjennomsnitt for ulike soppbehandlinger og 4 forsøksår
Avling/meravling kg/daa, 2011-2014
Apelsvoll
SørØst
Hvete
522
Havre
+53
Oljevekster*
Protein %, gjennomsnitt 2011-2014
Romerike
Østafjells
Viken
Apelsvoll
SørØst
Romerike
Østafjells
423
410
481
528
+62
+110
+88
+19
+57
+47
+77
+66
Erter*
+73
+31
+92
+66
P%
6,4
6,7
6,4
1,7
Viken
11,5
10,8
11,3
12,5
11,9
+0,1
- 0,1
+0,2
+0,4
- 0,1
+27
+0,8
+0,3
+1,6
+0,3
0,0
+46
+0,9
0,0
+1,7
+0,7
+0,2
1,0
9,7
i.s.
i.s.
12
Forgrøde:
LSD 5 %
54
28
0,4
* Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene
Korn
Tabell 2. Avling/meravling, hl-vekt/forskjell i hl-vekt, 1000-kornvekt/endring i 1000-kornvekt fro enkeltår og i gjennomsnitt for
4 forsøksår, for ulike forgrøder og doser av soppbekjempingsmidler. Gjennomsnitt for de 5 forsøkene
110
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
Et gjennomsnitt der feltene med angrep av rotdreper
også er med, gir dermed en noe større avlingsøking
for andre forgrøder enn hvete, enn det et gjennomsnitt av feltene uten rotdreper angrep gir (se Jord- og
Plantekultur 2013 s. 116). Likeså gir det noe mindre
meravling for soppbekjempelse i hvete enn det ville
gjort om disse feltene ikke var med i sammendraget.
2014 er siste året i prosjektet, det ble derfor ikke
etablert nye forgrøder dette året. En benyttet derfor
anledningen til å ta avlingskontroller også i 3.års
hvete i feltene. I gjennomsnitt har avlingen ved ubehandlet vært lik avlingen for 2.års hvete. Responsen
på plantevernbehandlinger har i middel for feltene
vært mindre enn ved 2.års hvete. Det er imidlertid
variasjon mellom felt. Spesielt i feltet i SørØst og på
Romerike ga 3.dje års hvete lavere avling enn 2. års
hvete. Sjukdomsnotatene kan ikke forklare denne
forskjellen. Svært rask modning i 2014 kan imidlertid
ha ført til at en f.eks. ikke har registeret tvangsmodning på grunn av vekstfølgesjukdommer.
Kornstørrelse og hektolitervekt
Det var generelt høye hektolitervekter i forsøkene
både i 2013 og 2014, og ulike forgrøder og soppbekjemping påvirket disse relativt lite disse årene. Alle
kombinasjoner av forgrøder og soppbekjempelse ga
hektolitervekter over 79 kg, noe som er grensen for
trekk for matkorn. Det var imidlertid en liten øking
i hektolitervekten ved soppbekjempelse, men ingen
sikker øking for høyere doser ut over en halv. I 2011
var hektolitervektene generelt lave. Dette året var
det mange kombinasjoner av forgrøder og plantevernbehandlinger som ga lave hektolitervekter. Dette
ga grunnlag for trekk eller gradering som fôrhvete. I
2012 var det lave hektolitervekter i noen av feltene,
men ikke så lave at hveten ble klassifisert som fôr.
Forgrødene ga ikke noe sikkert utslag på hektolitervektene i noen av forsøksårene, mens soppbekjempelse ga en betydelig øking (tabell 2). Økende dose
ut over en halv ga en liten, men ikke sikker, øking i
gjennomsnitt for alle forgrødene.
Av det direkte målet for kornstørrelse, 1000-kornvekten, ser en at både sjukdomssanerende forgrøder
og soppbekjempelse har hatt en positiv virkning på
kornstørrelsen i 2014 (tabell 1). Effekten av forgrøder
på kornstørrelsen er imidlertid ikke statistisk sikker.
For soppbekjempelse er det ingen forskjell på dosene
i middel for forgrødene. Men en halv dose har gitt
større korn enn ubehandlet.
I tabell 2 er effekten av forgrøder og soppbekjempelse på kornstørrelse vist i gjennomsnitt av de to første
årene av prosjektet, og de to siste. I gjennomsnitt for
2011 og 2012 ga «andre forgrøder» større kornstørrelse, og oljevekster og erter/åkerbønne ga igjen noe
større korn enn der havre var forgrøde. I gjennomsnitt for 2013 og 2014 var kornstørrelsen betydelig
større der det var hvete etter hvete enn de to foregående årene. «Andre forgrøder» ga også disse årene
noe større korn, men det var ingen forskjell mellom
havre, oljevekster eller erter/åkerbønne.
Effekten på kornstørrelse ved planteverntiltak var
betydelig større i 2011-2012 enn i 2013-2014. For
den første perioden økte den opptil ¾ dose, mens
det i den siste perioden ikke var noen sikker øking
av kornstørrelsen ut over en halv dose. Det ble ikke
registrert angrep av rotdreper i noen av feltene i
2013 eller 2014. Angrep av denne sjukdommen fører
til tvangsmodning og små korn. Dette kan være litt
av årsaken til mindre forskjeller i kornstørrelsen enn
i de to foregående årene. Men hovedforklaringen finner en nok i værforhold og sjukdomsangrep. Tidlig i
sesongen påvirkes antall aks og antall korn i akset av
værforholdene, mens størrelsen av det enkelte kornet
bestemmes i matingsperioden.
Proteininnhold og nitrogenopptak
Hveten i feltene er gjødslet likt, uavhengig av forgrøde, med ca. 14 kg nitrogen/daa alle år. All gjødsla
er gitt om våren. Normalt vil en økt avling føre til noe
lavere proteininnhold i kornet når nitrogengjødslingen
er lik.
Proteininnholdet i kornet har variert mye mellom
steder (tabell 3) og fra år til år (tabell 4). I 2014
var proteininnholdet i kornet generelt høyt, selv om
avlingene var betydelig høyere enn i de foregående
årene. Det var liten forskjell i proteininnholdet ved
ulike forgrøder. I 2013 var det generelt lavt proteininnhold, og i gjennomsnitt for feltene holdt ikke
kornet fra noen av behandlingene kravet til proteininnhold i mathvete. I 2013 var det tendenser til at
proteininnholdet var litt lavere der det var hvete
etter havre eller oljevekster enn der det var hvete
etter hvete. Likeså var proteininnholdet i hveten litt
høyere der det var erter eller åkerbønne som forgrøde i forhold til i hvete etter hvete. I 2011 og 2012,
og i gjennomsnitt for de 4 årene, var proteininnholdet
høyere i hveten etter oljevekster og erter/åkerbønne
enn i hvete etter hvete, på tross av betydelig høyere
avlinger. Havre som forgrøde har i gjennomsnitt gitt
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
proteininnhold på nivå med hvete etter hvete, selv
om avlingene har vært høyere. I forsøkene er halm/
planterester fjernet etter høsting, siden en i dette
prosjektet hadde fokus på sjukdomsutvikling. Dette
kan imidlertid gjøre forskjellene i proteininnhold i
hveten noe mindre etter de ulike forgrødene enn om
planterestene ikke var fjernet.
Soppbekjempelse har i gjennomsnitt ført til større
avlinger men med et noe lavere proteininnhold i
kornet enn for ubehandlet (tabell 4) for alle forgrøder
i 2014, og i de foregående årene.
I tillegg til nitrogenet i kornavlingen, vil det være
noe nitrogen i halm og røtter. I middel for feltene var
nitrogenopptaket lavest i 2013. Også for de fleste av
enkeltfeltene var nitrogenopptaket lavest dette året.
I gjennomsnitt for alle årene var nitrogenopptaket i
kornavlingen over en kg pr. dekar høyere for andre
forgrøder enn hvete i feltene. Stengel og blader blir
fjernet fra feltene etter høsting. I stubb og røtter hos
erter og åkerbønne vil det være et høyere innhold av
nitrogen enn i stubb og røtter hos havre og oljevekster, men vinterforholdene vil kunne gi variasjoner i
hvor mye av dette som er tilgjengelig for neste åres
hvete. I middel for felter og år er det ingen sikker
forskjell i nitrogenopptaket etter andre forgrøder enn
hvete.
Soppbekjempelse har også ført til bedre nitrogenutnyttelse selv om proteininnholdet er noe lavere. Noe
over en halv kg nitrogen ekstra er blitt tatt opp i
kornavlinga ved soppbekjempelse i gjennomsnitt for
forsøksårene. Når plantene har blitt holdt friskere,
har de hatt større evne til å ta opp nitrogen.
Tabell 4. Proteininnhold/endring av proteininnhold og opptatt nitrogen i kornavlingen/endring i opptatt nitrogen i 2011, 2012,
2013 og 2014 i gjennomsnitt for 4 forsøksår, for ulike forgrøder og doser av soppbekjempingsmidler. Gjennomsnitt for de 5
forsøkene
Protein %
2011
2012
2013
Opptatt N i kornet kg/daa
2014
Gj.snitt
2011
2012
2013
2014
Gj.snitt
Forgrøde:
Hvete
11,9
11,1
10,5
13,0
11,6
7,1
7,4
6,3
12,4
8,3
Havre
+0,3
+0,3
- 0,2
- 0,2
+0,1
+1,7
+1,2
+1,1
+0,4
+1,1
Oljevekster*
+1,0
+0,6
- 0,1
0
+0,4
+2,5
+1,1
+0,9
+0,1
+1,2
Erter*
+0,9
+0,4
+0,2
+2,2
+0,4
+1,9
+0,8
+1,7
+1,1
+1,4
LSD 5 %
0,5
i.s.
i.s.
i.s.
0,2
1,3
0,7
0,6
i.s.
0,5
12,9
11,7
10,8
13,1
12,1
7,6
7,7
6,9
12,4
8,7
Soppbekj.:
Ubehandlet
1/2 dose
- 0,5
- 0,2
- 0,3
- 0,1
- 0,3
+1,1
+0,5
+0,5
+0,4
+0,6
3/4 dose
- 0,4
- 0,4
- 0,4
- 0,3
- 0,4
+1,3
+0,6
+0,4
+0,5
+0,7
1/1 dose
- 0,4
- 0,5
- 0,5
- 0,2
- 0,4
+1,6
+0,7
+0,5
+0,7
+0,8
LSD 5 %
0,2
0,2
0,2
0,2
0,1
0,3
0,3
i.s.
0,4
0,2
* Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene
Korn
Beregnet opptatt nitrogen viser hvor mye nitrogen
som er fjernet med kornavlingen. Det var stor forskjell mellom feltene alle årene på hvor mye nitrogen
som ble tatt opp i hveteavlingen, selv om det blir
gjødslet likt (ikke vist i tabell). Og det er stor variasjon mellom år. I alle felt har imidlertid nitrogenopptaket vært høyest i 2014. I gjennomsnitt for forgrøder
og soppbekjempelse varierte opptaket mellom feltene fra 8,8 til 17 kg/daa i dette året. Kombinasjon
av høye avlinger og høyt proteininnhold har ført til at
det i ett av feltene ble tatt ut 3 kg nitrogen mer pr.
dekar i kornavlinga enn det det ble tilført, og i to av
feltene ble det tatt opp like mye som det ble tilført.
111
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
112
Sjukdomsangrep
Værforholdene har stor betydning for hvor tidlig en
får angrep av bladflekksjukdommer, og hvor gode
forhold en får for videre utvikling av sjukdommene.
Figur 1 viser nedbør på Ås i juni – august i årene 2011
– 2014. I 2011 var det hyppig med regnepisoder gjennom store deler av vekstsesongen. I 2012 var det en
periode med få dager med nedbør i juni, og det forsinket sjukdomsutviklinga. I juli var det igjen værforhold som ga sjukdomsutvikling. I 2013 ble kornet sådd
svært seint, og nedbørsepisoder i begynnelsen av juni
hadde liten betydning for sjukdomsutviklingen. I juli
og august i 2013 var det lange perioder uten regn.
I 2014 ble feltene sådd tidlig, de fleste i slutten av
april. Det var tørt mye av juni og juli, og få perioder
med hyppige regnepisoder. Regn i begynnelsen av
august ga noe sjukdomsutvikling i slutten av sesongen,
men hveten ble høstet i slutten av august.
2 ganger, i 2012 og i 2013 ble 1 av feltene behandlet 2
ganger. I 2012 ble i tillegg hvete etter hvete behandlet 2 ganger i ett felt der de øvrige forgrødene ble
behandlet en gang. Feltet som ble behandlet 2 ganger
i 2013 var sådd i begynnelsen av mai, og var kommet lengre i utvikling i nedbørsperioden i juni enn de
øvrige feltene det året. I 2014 ble feltene behandlet
med soppbekjempingsmidler ved blomstring. I 2 av
feltene var det da beregnet behov for bekjempelse
der det var hvete etter hvete, mens det for andre forgrøder var beregnet behov en del seinere. I de øvrige
feltene ble det beregnet behov noe etter blomstring
for hvete etter hvete, og svært seint eller ikke behov
i de andre forgrødene. Feltene skulle behandles
med soppbekjempingsmidler seinest ved blomstring
uavhengig av varsel. Behandling etter blomstring
ville i de fleste tilfeller i 2014 kommet i konflikt med
behandlingsfristene på grunn av svært rask modning.
I forsøksfeltene behandles feltene med soppbekjempingsmidler etter beregninger av sjukdomsutvikling i
VIPS. I 2011 førte det til at alle feltene ble behandlet
Figur 2 viser noterte angrep av bladflekksjukdommer i
slutten av sesongen for de enkelte årene, i gjennomsnitt for de 5 feltene. Det er stor variasjon fra år til
Nedbør, mm
Nedbør 2012, Ås
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Nedbør, mm
Nedbør, mm
Nedbør 2011, Ås
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Nedbør, mm
Nedbør 2013, Ås
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Nedbør 2014, Ås
Figur 1. Nedbør i perioden 1. juni – 31 August på ås i 2011, 2012, 2013 og 2014. Lokale byger kan ha gitt noen flere/færre nedbørsdager på de ulike forsøksstedene, men i hovedsak var forholdene på Ås representative for Østlandet disse årene.
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
Det var notert gjennomsnittlig noe høyere angrep
av sjukdommer i feltene i 2012 og 2013 enn i 2014,
og klart sterkest angrep i 2011. Dette stemmer godt
overens med registrerte meravlinger. I gjennomsnitt
over de 4 forsøksårene er det notert lavere sjukdomsangrep (ca. 5 %) der det er andre forgrøder til hveten
enn hvete. Likevel har en i forsøkene ikke kunnet
påvise et samspill mellom forgrøder og soppbekjempelse. En ser av figur 2 at kurvene for de ulike forgrødene er nokså like de enkelte årene, men de ligger på
litt ulike nivåer. Det er sikker forskjell i angrepsgrad
mellom hvete etter hvete, men ikke mellom de andre
forgrødene.
Avlingsverdi
Hvete betales etter sort, etter proteininnhold og
etter hl-vekt. Salgsverdien for kornet i forsøkene
er beregnet ut i fra avling i kg/daa og tillegg og
trekk for protein for henholdsvis mat- og fôrhvete
og hl-vekt (mathvete). Grunnprisen som er brukt i
beregningene for mathvete er kr 2,93 (Zebra), og for
fôrhvete kr 2,63. I figur 3, 4 og 5 er netto avlings-
% angrep av bladflekksjukdommer seint i sesongen
50
2011
45
2012
2013
2014
Gjennomsnitt
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Ubeh 1/2 3/4 1/1
dose dose dose
Ubeh 1/2 3/4 1/1
dose dose dose
Ubeh 1/2 3/4 1/1
dose dose dose
Ubeh 1/2 3/4 1/1
dose dose dose
Hvete
Havre
Oljevekster
Erter/åkerbønne
Figur 2. Angrep av bladflekksjukdommer i % av bladareal på de øverste bladene notert i slutten av sesongen i gjennomsnitt for 5
felt for årene 2011, 2012, 2013 og 2014, samt gjennomsnitt for alle årene.
Korn
år hvor sterke angrep det har vært av bladflekksjukdommer. Det er også forskjell i hvor tidlig angrepene
har kommet (ikke vist). I 2014 var det kun helt seint i
sesongen det var noe angrep i alle feltene. Variasjonen i notert angrep i 2014 var fra 2 til ca. 30 % der
det var ubehandlet hvete etter hvete. Det var dårlig
sammenheng mellom beregnet behov for bekjempelse, notater for angrep, og oppnådd avlingsøking ved
behandling i 2014. Dette kan skyldes flere forhold.
Notatene er ikke gjort til nøyaktig samme utviklingsstadium i de ulike feltene, og det er forskjellige personer som gjør notatene. Likeså vil angrepene utvikle
seg videre etter det siste noteringstidspunktet. I 2014
gikk modningen svært raskt i slutten av sesongen,
både på grunn av varme og tørke. Angrep som kom i
slutten av sesongen, fikk antagelig gjort lite skade.
I gjennomsnitt for feltene i 2014 var det notert 17 %
angrep av bladflekksjukdommer på ubehandlet hvete
etter hvete i slutten av sesongen. Det var det laveste
angrepet som var notert i forsøksårene.
% angrep på øverste blader
113
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
114
verdi i gjennomsnitt for forsøkene de enkelte årene
presentert. Utgiftene for plantevernmidler er trukket
fra. Beregningene er gjort på grunnlag av avling og
kvalitet i hvert enkelt forsøk, og det er brukt priser
og prisgradering for 2014 for avlingene alle årene. Det
er ikke tatt hensyn til eventuelle forskjeller i behov
for nedtørking eller falltall. Det er heller ikke regnet
med tapt avling ved nedkjøring ved soppbekjempelse.
I figurene er også utbetalingspris for kornet presentert, det vil si kornprisen i kr/kg korrigert for eventuelt tillegg og trekk for hektolitervekt og protein.
dert som fôrhvete. Proteininnholdet var relativt høyt,
og mange kombinasjoner av forgrøder og plantevernbehandlinger ga grunnlag for tillegg i pris på grunn av
høyt proteininnhold. Trekkene på grunn av lav hektolitervekt var imidlertid større, og utbetalingsprisen i
gjennomsnitt for felt og behandlinger var lav i 2011.
Soppbekjempelse hadde størst betydning for prisen
pr. kg korn i 2011, da den hadde størst betydning for
hektolitervektene.
Figur 3 viser effekten av de ulike forgrødene på det
økonomiske resultatet for de enkelte forsøksårene, og
i figur 4 effekten av soppbekjempelse. Figur 5 viser
kombinasjonene av forgrøder og plantevernbehandlinger i gjennomsnitt for alle årene.
I 2012 var det i gjennomsnitt for forsøkene mer beskjedne tillegg og trekk for protein og hektolitervekt,
men det var stor variasjon fra felt til felt i både proteininnhold, hektolitervekt og dermed utbetalingspris
pr. kg korn. Lønnsomheten for gode forgrøder var noe
mindre enn i 2011, og også for plantevernbehandlinger.
Både forgrøder og spesielt soppbekjempelse hadde
større betydning for økonomien i 2011 enn i de øvrige
årene. Det var vedvarende sjukdomspress i 2011 og
hektolitervektene var gjennomgående lave. I en del
kombinasjoner av forgrøder og plantevernbehandlinger var hektolitervektene så lave at hveten ble gra-
I 2013 var det bare ubehandlede ruter i et av feltene som oppnådde avregning som mathvete der det
var hvete eller havre som forgrøde, de behandlede
rutene for disse forgrødene ble avregnet som fôr på
grunn av lavt proteininnhold. Skjerpingen av kravet
til protein som ble innført før 2014 sesongen har ført
3
2500
Netto salgsverdi kr/daa
2.95
Utbetalingspris kr/kg korn
2.9
2000
2.8
1500
2.75
2.7
1000
2.65
Kr pr. kg korn
Netto salgsverdi kr/daa
2.85
2.6
500
2.55
2.5
2011
2012
2013
Erter
Rybs
Havre
Hvete
Erter
Rybs
Havre
Hvete
Erter
Raps
Havre
Hvete
Erter
Rybs
Havre
2.45
Hvete
0
2014
Figur 3. Figuren viser netto avlingsverdi for hvete i kr/daa og utbetalingspris i kr/kg etter ulike forgrøder i gjennomsnitt for de
5 feltene i 2011, 2012, 2013 og i 2014. Avlingsverdi er beregnet ut i fra avlingsstørrelse, tillegg og trekk for hl-vekt og protein og
fratrukket utgifter til plantevernmidler (se tekst).
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
115
3
2500
Netto salgsverdi kr/daa
Utbetalingspris kr/kg korn
2000
2.9
2.85
2.8
1500
2.75
2.7
1000
2.65
Kr pr. kg korn
Netto salgsverdi kr/daa
2.95
2.6
500
Korn
2.55
2.5
2.45
2011
2012
2013
1/1 dose
3/4 dose
1/2 dose
Ubeh
1/1 dose
3/4 dose
1/2 dose
Ubeh
1/1 dose
3/4 dose
1/2 dose
Ubeh
1/1 dose
3/4 dose
1/2 dose
Ubeh
0
2014
Figur 4. Figuren viser netto avlingsverdi for hvete i kr/daa og utbetalingspris i kr/kg etter ulike doser ved soppbekjemping i gjennomsnitt for de 5 feltene i 2011, 2012, 2013 og 2014. Avlingsverdi er beregnet ut i fra avlingsstørrelse, tillegg og trekk for hl-vekt
og protein og fratrukket utgifter til plantevernmidler (se tekst).
Netto salgsverdi kr/daa
1600
Utbetalingspris kr/kg korn
2.95
1400
2.85
1300
2.75
1200
1100
2.65
Kr pr. kg korn
Netto salgsverdi kr/daa
1500
1000
2.55
900
Hvete
Havre
Oljevekster
1/1 dose
3/4 dose
1/2 dose
Ubeh
1/1 dose
3/4 dose
1/2 dose
Ubeh
1/1 dose
3/4 dose
1/2 dose
Ubeh
1/1 dose
3/4 dose
1/2 dose
2.45
Ubeh
800
Erter/åkerbønne
Figur 5. Figuren viser netto avlingsverdi i kr/daa og utbetalingspris i kr/kg i hvete for alle kombinasjoner av forgrøder og soppbekjempingsstrategier, i gjennomsnitt for feltene i 2011 - 2014. Avlingsverdi er beregnet ut i fra avlingsstørrelse, tillegg og trekk for
hl-vekt og protein og fratrukket utgifter til plantevernmidler (se tekst).
116
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
til at prisen pr. kg korn ble enda lavere i 2013 enn
i to foregående årene, når en bruker 2014 priser i
beregningene. Ved erter og oljevekster som forgrøde
var proteininnholdet høyt nok til at det ble mathvete,
om enn med store trekk. I 2013 ga plantevernbehandlingene lavere kornpris, fordi proteininnholdet sank
med økende avling. Lønnsomheten økte likevel opp til
en halv dose.
påvirker ofte kornstørrelsen og dermed hektolitervekten i positiv retning, mens proteinet påvirkes i
negativ retning på grunn av større avlinger. Da kan
det påvirke prisen mye dersom en i ligger i grenseland
for tillegg og trekk.
I 2014 ble det ingen trekk på grunn av lave hektolitervekter. Ett felt ble likevel gradert som fôr på
grunn av lavt proteininnhold. Den eneste behandlingen i dette feltet som holdt kravet til proteininnhold
var ubehandlet med erter som forgrøde. I de øvrige
feltene var proteininnholdet så høye at det ga tillegg,
uavhengig av forgrøde og behandling. I gjennomsnitt
for feltene var det små forskjeller i pris pr. kg korn
i 2014. Prosentvis ga soppbekjempelse de laveste
meravlingene i 2014. Netto meravling økte likevel
opp til ¾ dose. Årsaken til det var det høye avlingsnivået som på tross av relativt lav prosentvis øking,
ga tilstrekkelig med kg og god kvalitet til å betale
plantevernmidlene.
Valg av forgrøde har i gjennomsnitt for forsøkene de
4 årene hatt større økonomisk betydning enn soppbekjempelse.
I figur 5 ser en at hvete etter hvete skiller seg klart ut
som den vekstfølgen som har gitt dårligst økonomisk
resultat. Andre forgrøder enn hvete ga i gjennomsnitt
for alle årene en øking i avlingsverdien på rundt 180
kr/daa, og det har ikke vært noe sikker forskjell mellom havre, oljevekster eller erter/åkerbønne i netto
salgsverdi. I gjennomsnitt for feltene de 4 årene har
hvete etter hvete lavere netto salgsverdi på avlinga
selv ved soppbekjempelse enn det er for ubehandlet
for andre forgrøder (figur 5). Prisen pr. kg korn har
imidlertid vært noe lavere med havre som forgrøde,
også lavere enn der det var hvete etter hvete, noe
som først og fremst skyldes lavere proteininnhold.
Hektolitervekten har også vært litt lavere der det var
havre som forgrøde enn der det var oljevekster eller
belgvekster.
Det har i middel for årene og forgrødene ikke vært
noen sikker øking i netto salgsverdi ved å øke dosen
ut over en halv dose til Zebra. Soppbekjempelse med
en halv dose har i gjennomsnitt for forgrødene gitt en
øking i netto salgsverdi på ca. 90 kr/daa.
I middel over år har forgrøden hatt større betydning
for det økonomiske resultatet enn soppbekjempelsen.
I middel har ikke soppbekjempelse hatt noen betydning for prisen en har oppnådd pr. kg korn, det er
imidlertid stor variasjon mellom år. Soppbekjempelse
Oppsummering
I gjennomsnitt over alle felt og de 4 årene har havre,
oljevekster eller belgvekster som forgrøde gitt en
merverdi av hveteavlinga på ca. 14 % (180 kr/daa) i
forhold til der det var hvete etter hvete. Dette må en
ta med seg inn i regnestykket når en vurderer lønnsomheten i å dyrke havre, oljevekster eller belgvekster i et omløp. Forsøkene i dette prosjektet
egner seg imidlertid dårlig til å regne på lønnsomheten
for forgrødeåret og hveten som helhet, da en har hatt
vanskeligheter med å etablere gode bestand av erter
og oljevekster i de små rutene i forsøkene.
Det har ikke vært noen sikker forskjell mellom havre,
rybs/raps og erter/åkerbønne som forgrøde til hvete i
gjennomsnitt for feltene i 2011 – 2014. Halm/stengler
har blitt fjernet etter høsting av forgrødene i forsøkene siden fokus i prosjektet er på sjukdomsutvikling.
Nedmolding av planterester kan gi et annet resultat.
For soppbehandling har halv dose med soppbekjempingsmiddel gitt det beste økonomiske resultatet i
gjennomsnitt for feltene de fire årene. Soppbekjempelse har gitt en netto merverdi på ca. 7 % (100 kr/
daa), men med variasjon fra rundt 3 % i 2014 til 25 %
i 2011 i gjennomsnitt for de 5 feltene. Da er det ikke
trukket fra kostnader til arbeidet med plantevernbehandlingen. Det har vært forskjell mellom forsøksårene om hvor stor dose av soppbekjempingsmiddel
som har vært mest lønnsomt. Det er helt sentralt å
tilpasse planteverntiltak til den enkelte situasjon.
Enkelte år har valg av forgrøde og planteverntiltak
gitt store utslag på protein og kornstørrelse, noe som
i tillegg til meravlingene har gitt en merpris pr. kg
korn.
Angrep av bladflekksjukdommer har vært noe mindre
i hvete dyrket etter havre, rybs/raps eller erter/
åkerbønne enn der det har vært hvete etter hvete.
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
En har imidlertid ikke kunnet påvise noe samspill
mellom forgrøder til hvete og soppbekjempelse på
hveteavlingene, det samme gjelder for økonomiske
resultat der også kvalitetsparametere er tatt med i
beregningene. Den bekjempingsstrategi som ga det
beste økonomiske resultatet i hvete etter hvete, ga
også det beste resultatet i hvete etter andre forgrøder. Noe av årsaken til dette er at i enkelte felt har
det vært angrep av rotdreper der det var hvete etter
117
hvete, og da blir responsen på soppbekjempelse lav
siden fungicider ikke virker mot denne sjukdommen.
Forsinket sjukdomsutvikling ved «andre forgrøder»
har ført til at beregning av behov for bekjempelse har
kommet senere i sesongen. Dette kan ha ført til bedre
beskyttelse seint i sesongen ved sammenlignbare doser. Regner en pr. produsert kg korn, har behovet for
plantevernmidler vært mindre ved «andre forgrøder».
Korn