Last ned - Kreftforeningen
Føflekkreft (malignt melanom) Informasjon fra Kreftforeningen Symptomer Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som eldre føflekker. I enkelte tilfeller også i slimhinner (som for eksempel nese/bihuler og munnhule), i lymfeknuter og i øyne. Symptomer på føflekkreft kan være en føflekk som: •endrer form eller farge (spesielt til svart) •vokser •har asymmetrisk form •har ujevn farge •har uklar overgang til normal hud •klør •blør eller danner sår Slike forandringer kan også være tegn på andre tilstander enn kreft. Årsak og forebygging Rundt 90 % av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler) fra sol og solarium. Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft. Vi har fått mer fritid og ferie, og stadig flere reiser på ferie turer til steder med sterk sol. Både solbrent het og mye intens sol i korte perioder slik som ferier og helger, øker risikoen for føflekkreft. Mye UV-stråler på huden på virker pigmentcellene, og man tror at energien i strålene skader DNA-molekylene (arvestoffet) i hudcellene. 5–10 % av føflekkrefttilfellene er arvelig betinget. Andre risikofaktorer er lys hud og blondt eller rødlig hår, store medfødte føflekker, mange føflekker (over 50), eller en atypisk føflekk (for eksempel som er større enn fem mm, har uregelmessig og ofte diffus avgrensning og fargevariasjon, samt er asymmetrisk). Det viktigste du kan gjøre for å forebygge føflekkreft er å ha gode solvaner og unngå bruk av solarium. Undersøkelse og diagnose Legen gjør en generell legeundersøkelse, som først og fremst innebærer en grundig inspeksjon av huden, og ser eventuelt på føflekken med et instrument med innebygd forstørrelsesglass og lampe (dermatoskopi). Det er viktig at legen får god informasjon om forløpet for hudforandringen. Er det mistanke om kreft, skal føflekken fjernes og sendes til undersøkelse ved et laboratorium. Dette kan foregå hos fastlege eller hudspesialist. Hvis det viser seg å være føflekkreft, må du tilbake til legen, som fjerner en større del av området rundt arret der føflekken satt. Dette gjøres for å være sikker på at alt kreftvev har blitt fjernet. Ved mistanke om at kreften har spredt seg, kan bildeundersøkelser som ultralyd av lymfekjertler i nærheten av føflekken, røntgen av lungene og eventuelt CTscanning være aktuelt. Hvis det ikke er påvist spredning på diagnosetidspunktet, er føflekksvulstens tykkelse det viktigste kriteriet for prognosen og valg av behandling. «Breslows tykkelse» er en målemetode som sier noe om hvor tykk svulsten er. Behandling Kirurgi Behandling av føflekkreft skjer først og fremst med kirurgi. Hvor omfattende operasjonen blir, avhenger blant annet av hvor tykk svulsten er, hvor dypt føflekken går ned i huden, om svulsten har dannet sår (ulcerasjon), og om det er spredning til lymfeknuter. Nye behandlingsformer ved føflekkreft Ved Enhet for utprøvende behandling ved Oslo universitetssykehus pågår det til enhver tid kliniske studier for føflekkreft. Disse dreier seg om ny, målrettet behand ling, eventuelt kombinert med cellegift, vaksinebehandlinger og annen immun terapi. Det som er mest aktuelt ved behandling av føflekkreft er immunterapi og signal hemmere / targeted therapy. Vi velger derfor å konsentrer oss om disse i dette faktaarket. Yervoy/Ipilimumab er et medikament som stimulerer pasientens immunforsvar slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene. Behandlingen består av fire kurer, som gis med tre ukers mellomrom via en blodåre. Effekten av Yervoy/Ipilimumab kommer sent, ofte etter avsluttet behand ling. Det er heller ikke uvanlig med en forbigående utvikling av sykdommen, før eventuell effekt. Denne medisinen brukes i behandling av visse tilfeller av føflekkreft med spredning. En del tilfeller av føflekkreft skyldes mutasjon i et gen (BRAF mutasjon). Zelboraf/Vemurafenib er et medikament som benyttes i denne forbindelse, tas som tablett og har en hemmende virkning på mutasjonen (signalhemmer / targeted therapy). Behandlingseffekten sees vanligvis raskt, med betydelig symptom lindring og reduksjon av tumor. Ofte varer effekten relativt kort tid (seks–åtte måneder). Etter en pause i behandlingen kan noen pasienter få ny effekt av denne type behandling. Medisinen er aktuell for pasienter som har denne mutasjonen og ikke kan opereres eller der sykdommen har spredt seg. Vær oppmerksom på at ikke alle som blir vurdert vil få mulighet til å delta i slike studier. Legen din kan sjekke om det er pågående studier som kan være aktuelle. Strålebehandling Strålebehandling brukes ikke i behandling av primær føflekkreft, med mindre syk dommen er begrenset til en bestemt plass (lokalavansert) og ikke til for eksempel lymfe eller blodbanen. Hvis det er usikkert om alt sykt vev er fjernet, og det ikke er aktuelt å operere igjen, bør strålebehandling vurderes. Denne behandlingsformen kan også benyttes hvis det gjentatte ganger oppstår nye svulster til nærliggende områder etter operasjon eller sykdommen er lokalavansert. Stråling kan gi god lindrende behandling og lokal kontroll ved spredning som ikke kan opereres, og som ellers ville ha gitt betydelige problemer. Cellegiftbehandling Cellegift kan tilbys pasienter med spredning som ikke kan fjernes kirurgisk, og der lindrende kirurgi eller strålebehandling ikke er aktuelt. Behandlingsformen kan også brukes ved lokale tilbakefall i slimhinner, som ikke kan opereres, eller ved spredning til flere steder i slimhinnene. Etter behandling Etter kreftsykdom og behandling kan man oppleve at livet endrer seg mentalt så vel som fysisk. Hverdagen etter behandling av føflekkreft vil være forskjellig blant annet avhengig av hvordan man hadde det før man ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling man har fått. Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som kan gå ut over arbeidsevne, familie og seksualliv, og dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. En ny situasjon, og at man kanskje ikke kommer tilbake til sitt «gamle jeg» kan ta tid å akseptere. Hvis du har vært igjennom en større operasjon, må du muligens lære deg å leve med en endret kropp. Kroppen din kan også tilsynelatende være uendret, og likevel oppleves som annerledes. Seneeffekter er sjeldent ved føflekkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium, men alle får et arr etter operasjonen. I noen tilfeller kan det være aktuelt med hudtransplantasjon hvis svulsten sitter på et utsatt sted – som for eksempel skinnleggen. Føflekkreft kan medføre amputasjon i sjeldne tilfeller. Blir det funnet kreftceller i en lymfeknute i området rundt føflekken, og du ikke har spredning til andre organer, vil alle lymfeknutene i området bli fjernet (lymfeknute-toilette). Dette kan medføre lymfødem (en varig hemmet lymfedrenasje til en arm eller ben). Dersom du mistenker at du har lymfødem kan du be legen din henvise deg til fysioterapeut med spesialkompetanse på dette. Utbredelse og overlevelse I 2013 fikk 1719 nordmenn føflekkreft. Av disse var 839 menn og 908 kvinner. Forekomsten stiger med alder. Sammen lignet med andre kreftformer, er dette den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–49 år, både blant menn og kvinner. Det er svært sjelden noen rammes av denne kreftformen før puberteten. Komplementær eller alternativ behandling Mange ønsker å benytte alternativ eller komplementær behandling. Dette kan være uheldig i kombinasjon med vanlig kreft behandling. Derfor bør det alltid diskuteres med behandlende lege. Les mer på kreft foreningen.no/behandling Pasientforeningene Kreftforeningen samarbeider nært med en rekke pasientforeninger. Disse har et bredt tilbud til sine medlemmer. Gjennom likemannsarbeid gis det mulighet til å snakke med andre som har eller har hatt kreft. Føflekkreftforeningen (stiftes våren 2015) er en landsdekkende forening for mennes ker som er rammet av føflekkreft, pårørende/nærstående og alle som er interessert i deres sak. Kreftlinjen 800 57338 Hva kan vi hjelpe med? Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter, samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreftpasienter, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om Kreftforeningens legater til kreftpasienter med økonomiske vanskeligheter. Hvem er vi? Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taushetsplikt. Hvordan når du oss? Telefon 800 57338 – tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg kan du sende e-post til [email protected], og du kan chatte med oss på kreftforeningen.no. Møte med legen Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips: •Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen. •Skriv ned på forhånd det du lurer på. •Ta med deg noen – det er lett å glemme mye av det som blir sagt. •Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle mis- forståelser korrigeres. •Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå. Kreftkoordinator Er til hjelp for å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte. Kontakt kommunen din for å finne ut om de har kreftkoordinator. Brosjyrer og informasjonsmateriell Kreftforeningen utgir en rekke brosjyrer og informasjonsmateriell. En oppdatert bestillingsliste finnes på kreftforeningen.no/brosjyrer. All informasjon fra Kreftforeningen er gratis. FØFLEKKREFT – Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: [email protected] Faglig ansvarlig: Lin Svendsen Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS © Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, april 2015 – 1. opplag.
© Copyright 2024