1. No category

Føflekkreft (malignt melanom)
Informasjon fra Kreftforeningen
Symptomer
Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i
nyoppståtte så vel som eldre føflekker. I
enkelte tilfeller også i slimhinner (som for
eksempel nese/bihuler og munnhule), i
lymfeknuter og i øyne. Symptomer på
føflekkreft kan være en føflekk som:
•endrer form eller farge (spesielt til svart)
•vokser
•har asymmetrisk form
•har ujevn farge
•har uklar overgang til normal hud
•klør
•blør eller danner sår
Slike forandringer kan også være tegn på
andre tilstander enn kreft.
Årsak og forebygging
Rundt 90 % av hudkrefttilfellene har
sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette
stråler) fra sol og solarium. Endrede sol­vaner er den viktigste årsaken til økningen i
antall tilfeller av føflekkreft. Vi har fått mer
fritid og ferie, og stadig flere reiser på ferie­
turer til steder med sterk sol. Både solbrent­
het og mye intens sol i korte perioder slik
som ferier og helger, øker risikoen for
føflekkreft. Mye UV-stråler på huden på­
virker pigmentcellene, og man tror at
energien i strålene skader DNA-molekylene
(arvestoffet) i hudcellene.
5–10 % av føflekkrefttilfellene er arvelig betinget. Andre risikofaktorer er lys hud og
blondt eller rødlig hår, store medfødte føflekker, mange føflekker (over 50), eller en atypisk føflekk (for eksempel som er større enn
fem mm, har uregelmessig og ofte diffus
avgrensning og fargevariasjon, samt er
asymmetrisk).
Det viktigste du kan gjøre for å forebygge
­føflekkreft er å ha gode solvaner og unngå
bruk av solarium.
Undersøkelse og diagnose
Legen gjør en generell legeundersøkelse,
som først og fremst innebærer en grundig
inspeksjon av huden, og ser eventuelt på
føflekken med et instrument med innebygd
forstørrelsesglass og lampe (dermatoskopi).
Det er viktig at legen får god informasjon
om forløpet for hudforandringen. Er det mistanke om kreft, skal føflekken fjernes og
sendes til undersøkelse ved et laboratorium.
Dette kan foregå hos fastlege eller hudspesialist.
Hvis det viser seg å være føflekkreft, må du
tilbake til legen, som fjerner en større del av
området rundt arret der føflekken satt. Dette
gjøres for å være sikker på at alt kreftvev
har blitt fjernet.
Ved mistanke om at kreften har spredt seg,
kan bildeundersøkelser som ultralyd av
lymfekjertler i nærheten av føflekken,
røntgen av lungene og eventuelt CTscanning være aktuelt.
Hvis det ikke er påvist spredning på
diagnosetidspunktet, er føflekksvulstens
tykkelse det viktigste kriteriet for prognosen
og valg av behandling. «Breslows tykkelse»
er en målemetode som sier noe om hvor
tykk svulsten er.
Behandling
Kirurgi
Behandling av føflekkreft skjer først og
fremst med kirurgi. Hvor omfattende
operasjonen blir, avhenger blant annet av
hvor tykk svulsten er, hvor dypt føflekken
går ned i huden, om svulsten har dannet
sår (ulcerasjon), og om det er spredning til
lymfeknuter.
Nye behandlingsformer ved føflekkreft
Ved Enhet for utprøvende behandling ved
Oslo universitetssykehus pågår det til
enhver tid kliniske studier for føflekkreft.
Disse dreier seg om ny, målrettet behand­
ling, eventuelt kombinert med cellegift,
vaksinebehandlinger og annen immun­
terapi.
Det som er mest aktuelt ved behandling av
føflekkreft er immunterapi og signal­
hemmere / targeted therapy. Vi velger derfor
å konsentrer oss om disse i dette faktaarket.
Yervoy/Ipilimumab er et medikament som
stimulerer pasientens immunforsvar slik at
kroppen selv blir i stand til å bekjempe
kreftcellene. Behandlingen består av fire
kurer, som gis med tre ukers mellomrom via
en blodåre. Effekten av Yervoy/Ipilimumab
kommer sent, ofte etter avsluttet behand­
ling. Det er heller ikke uvanlig med en
forbigående utvikling av sykdommen, før
eventuell effekt. Denne medisinen brukes i
behandling av visse tilfeller av føflekkreft
med spredning.
En del tilfeller av føflekkreft skyldes
mutasjon i et gen (BRAF mutasjon).
Zelboraf/Vemurafenib er et medikament
som benyttes i denne forbindelse, tas som
tablett og har en hemmende virkning på
mutasjonen (signalhemmer / targeted
therapy). Behandlingseffekten sees
vanligvis raskt, med betydelig symptom­
lindring og reduksjon av tumor. Ofte varer
effekten relativt kort tid (seks–åtte
måneder). Etter en pause i behandlingen
kan noen pasienter få ny effekt av denne
type behandling. Medisinen er aktuell for
pasienter som har denne mutasjonen og
ikke kan opereres eller der sykdommen har
spredt seg.
Vær oppmerksom på at ikke alle som blir
vurdert vil få mulighet til å delta i slike
studier. Legen din kan sjekke om det er
pågående studier som kan være aktuelle.
Strålebehandling
Strålebehandling brukes ikke i behandling
av primær føflekkreft, med mindre syk­
dommen er begrenset til en bestemt plass
(lokalavansert) og ikke til for eksempel
lymfe eller blodbanen. Hvis det er usikkert
om alt sykt vev er fjernet, og det ikke er
aktuelt å operere igjen, bør strålebehandling
vurderes. Denne behandlingsformen kan
også benyttes hvis det gjentatte ganger
oppstår nye svulster til nærliggende
områder etter operasjon eller sykdommen er
lokalavansert. Stråling kan gi god lindrende
behandling og lokal kontroll ved spredning
som ikke kan opereres, og som ellers ville
ha gitt betydelige problemer.
Cellegiftbehandling
Cellegift kan tilbys pasienter med spredning
som ikke kan fjernes kirurgisk, og der
lindrende kirurgi eller strålebehandling ikke
er aktuelt. Behandlingsformen kan også
brukes ved lokale tilbakefall i slimhinner,
som ikke kan opereres, eller ved spredning
til flere steder i slimhinnene.
Etter behandling
Etter kreftsykdom og behandling kan man
oppleve at livet endrer seg mentalt så vel
som fysisk. Hverdagen etter behandling av
føflekkreft vil være forskjellig blant annet
avhengig av hvordan man hadde det før
man ble syk, hvor utbredt sykdommen er og
hvilken type behandling man har fått.
Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe
som kan gå ut over arbeidsevne, familie og
seksualliv, og dette kan vedvare i lang tid
etter at behandlingen er avsluttet. En ny
situasjon, og at man kanskje ikke kommer
tilbake til sitt «gamle jeg» kan ta tid å
akseptere. Hvis du har vært igjennom en
større operasjon, må du muligens lære deg
å leve med en endret kropp. Kroppen din
kan også tilsynelatende være uendret, og
likevel oppleves som annerledes.
Seneeffekter er sjeldent ved føflekkreft,
dersom kreften blir oppdaget på et tidlig
stadium, men alle får et arr etter
operasjonen. I noen tilfeller kan det være
aktuelt med hudtransplantasjon hvis
svulsten sitter på et utsatt sted – som for
eksempel skinnleggen. Føflekkreft kan
medføre amputasjon i sjeldne tilfeller. Blir
det funnet kreftceller i en lymfeknute i
området rundt føflekken, og du ikke har
spredning til andre organer, vil alle
lymfeknutene i området bli fjernet
(lymfeknute-toilette). Dette kan medføre
lymfødem (en varig hemmet lymfedrenasje
til en arm eller ben). Dersom du mistenker
at du har lymfødem kan du be legen din
henvise deg til fysioterapeut med
spesialkompetanse på dette.
Utbredelse og overlevelse
I 2013 fikk 1719 nordmenn føflekkreft. Av
disse var 839 menn og 908 kvinner.
Forekomsten stiger med alder. Sammen­
lignet med andre kreftformer, er dette den
nest vanligste kreftformen i aldersgruppen
25–49 år, både blant menn og kvinner. Det
er svært sjelden noen rammes av denne
kreftformen før puberteten.
Komplementær eller alternativ behandling
Mange ønsker å benytte alternativ eller
komplementær behandling. Dette kan være
uheldig i kombinasjon med vanlig kreft­
behandling. Derfor bør det alltid diskuteres
med behandlende lege. Les mer på kreft­
foreningen.no/behandling
Pasientforeningene
Kreftforeningen samarbeider nært med en
rekke pasientforeninger. Disse har et bredt
tilbud til sine medlemmer. Gjennom
likemannsarbeid gis det mulighet til å
snakke med andre som har eller har hatt
kreft.
Føflekkreftforeningen (stiftes våren 2015)
er en landsdekkende forening for mennes­
ker som er rammet av føflekkreft, pårør­ende/nærstående og alle som er interessert
i deres sak.
Kreftlinjen 800 57338
Hva kan vi hjelpe med?
Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter,
samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreft­pasienter, pårørende,
fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om
Kreftforeningens legater til kreft­pasienter med økonomiske vanskeligheter.
Hvem er vi?
Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taus­hetsplikt.
Hvordan når du oss?
Telefon 800 57338 – tjenesten er gratis fra fasttelefon.
I tillegg kan du sende e-post til [email protected], og du kan chatte med oss
på kreftforeningen.no.
Møte med legen
Det kan være lurt å forberede seg til møtet
med legen. Her er noen nyttige tips:
•Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
•Skriv ned på forhånd det du lurer på.
•Ta med deg noen – det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
•Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle mis-
forståelser korrigeres.
•Snakk gjerne med noen om samtalen
etterpå.
Kreftkoordinator
Er til hjelp for å koordinere og tilrettelegge
hverdagen for kreftsyke og pårørende på en
best mulig måte. Kontakt kommunen din
for å finne ut om de har kreftkoordinator.
Brosjyrer og informasjonsmateriell
Kreftforeningen utgir en rekke brosjyrer og
informasjonsmateriell. En oppdatert bestillingsliste finnes på kreftforeningen.no/brosjyrer. All informasjon fra Kreftforeningen er
gratis.
FØFLEKKREFT – Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo,
kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: [email protected]
Faglig ansvarlig: Lin Svendsen Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS
© Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, april 2015 – 1. opplag.