Årsmelding 2014
Årsmelding 2014 Del 1 Innhold Innledning........................................................................................................................... 5 Organisering i Hamar kommune................................................................................. 7 Økonomi............................................................................................................................... 9 Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse.........................................................20 Samfunn.............................................................................................................................27 Brukere og tjenester.......................................................................................................33 Medarbeidere og organisasjon..................................................................................40 Tilsyn og kontroll.............................................................................................................48 Eierskap...............................................................................................................................50 Interkommunalt samarbeid........................................................................................51 Del 2 (eget hefte) Resultatenhetenes årsmeldinger Interkommunalt samarbeid Avviksanalyse økonomi KOSTRA Del 3 (eget hefte) Årsregnskap 2014 3 Innledning Hamar skal være ”sentrum for det mest attraktive boområdet for Innlandet” – og det er vi. Befolkningsveksten, boligbyggingen og økningen i antall arbeidsplasser i det vi definerer som Hamar tettsted, er sterkere enn i andre områder i Innlandet, og bidrar til å gjøre Hamarregionen konkurransedyktig med andre regioner i landet. Hamars attraktivitet er styrket gjennom ferdigstillelse av flere investeringsprosjekter. 2014 har i stor grad vært preget av åpninger og snorklipping, vekst og optimisme. Men det har også vært et år der inntektene ikke dekker utgiftsveksten og det har vært nødvendig å starte endringsprosesser for å bedre kommunens økonomi. Hamar i vekst Flere år med stor satsing fra kommune og næringsliv har gjort Hamar til en mer urban kommune. Strandgata, Stortorget, Vestre Torg og ikke minst Hamar kulturhus har vært med å løfte byen og gi oss oppmerksomhet langt ut over regionen. Det har også bidratt til å gjøre innbyggerne stoltere. Vi har også sett at det private næringslivet har framtidstro på Hamarsamfunnet. Det er investert mye i sentrumsgårder, sentrumsboliger og ikke minst det nye kjøpesenteret på Hamar stadion. Dette gode indikasjon på at Hamar er et attraktivt boområde og handelssentrum og Hamar-regionen. Boligutvikling, attraktive arbeidsplasser og gode kommunale tjenester er et viktig konkurransefortrinn i jakten på nye innbyggere. Det er viktig å få erkjenne at det i denne ”konkurransen” ikke er et kretsmesterskap. Det hjelper lite å være best i Hamar-regionen eller i Hedmark når konkurransen er mot andre regioner rundt Oslo, samt regioner og miljøer i Europa og resten av verden. Mye av det næringslivet som Innlandet skal basere sin framtid på, konkurrerer på en internasjonal arena. Statistikk og tall viser at vi er på rett veg. I NHO’s næringsNM er Hamar kommune på en 13 plass og klart høyest i Hedmark. Også innen kommunal drift ligger vi langt framme på flere områder. Hamar er den 9. beste kulturkommunen i landet på Telemarksforsknings kulturbarometer. Nasjonale prøver i grunnskolen viser gode resultater for våre elever, og vi ser at frafallet i videregående skole er lavere i Hamar enn i resten av fylket. Vi har mye å være stolte av i Hamar! ”Det året det var så bratt” – kommuneøkonomi i motbakke Teater Innlandets første oppsetning i Hamar kulturhus var Øystein Sunde-forestillingen ”Det året det var så bratt”. Det kan også sies at 2014 var et år der Hamars kommuneøkonomi definitivt gikk inn i et mer ulendt terreng. Det reelle underskuddet var på 23,4 mill. kroner. Det er flere underliggende tall som underbygger behovet for utgiftsreduksjoner og aktivitetsjusteringer i tiden som kommer: • Driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene • Skatteinntektener i landet og i Hamar er mindre enn forventet • Til tross for rekordlav rente har kommunens • kapitalkostnader økt med 35,4 mill fra 2013 til 2014 og vil fortsette å øke med vedtatt investeringsplan Alle disposisjonsfond er disponert ved saldering av økonomiplanen for 2015-19 Selv om regnskapsresultatet er negativt, er rådmannen tilfreds med at resultatenhetene har tilpasset seg tildelte økonomiske rammer. Det endelige resultatet er vesentlig bedre enn det som ble varslet gjennom året. På noen områder har vi større utfordringer enn på andre. Dette er primært innenfor pleie- og omsorg og sosiale tjenester Dette er områder der ytre faktorer har størst påvirkning. Rådmann har stort fokus på disse områdene i det pågående omstillingsarbeidet. Mulighetenes tiår I forordet til gjeldende kommuneplan ble planperioden beskrevet som ”mulighetenes tiår”. Vi er nå midt inne i denne perioden og vi er i ferd med å realisere vekstpotensialet. For virkelig å høste av investeringene som er gjort, er det viktig å utnytte mulighetene som fullføringen av både jernbane og vegprosjektene gir. Disse prosjektene vil knytte regionen tettere sammen og regionen tetter til vekstområdene sør for oss.og til konkuransemiljøer utenfor landets grenser. Tiden som kommer vil preges av diskusjoner om jernbanetrase, sykehusplassering og ikke minst kommunereform. Diskusjonene og prosessene må utnyttes på en måte som videreutvikler og styrker den konkurransekraften som Hamar og Hamar-regionen har skaffet seg. Vi må framelske at det som er bra for regionen er bra for Hamar og det som er bra for Hamar er bra for regionen. Hamar er motoren i Innlandet, men det er regionens styrker, spennvidde og muligheter som gir konkurransekraften tyngde. Terje Halvorsen, konstituert rådmann 5 Organisering i Hamar kommune Det ble gjennom 2014 arbeidet for å få på plass en ny organisasjonsstruktur i Hamar kommune. Rådmannen vedtok etter en prosess med involvering av ansatte en ny organisasjonsstruktur i oktober. Den nye strukturen ble iverksatt fra 1. januar 2015. Omstillingens hensikt var å få en ny lederstruktur med mindre lederspenn for rådmannen, en mer økonomisk effektiv organisasjon og bedre samordning og koordinering. Organisasjonskart som viser organisering i 2014 Ny organisering fra 1. januar 2015, vil se slik ut 7 Organisering i Hamar kommune Politisk organisering i 2014: Visjon Hamar kommunes visjon er at vi skal være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Verdigrunnlag Hamar kommunes virksomhet skal sette innbyggeren og brukeren i fokus. Verdiene våre skal være rettsnor og veiviser for våre beslutninger og handlinger internt og eksternt. De skal støtte opp under vår virksomhet, våre mål og vårt omdømme og vår identitet. Verdigrunnlaget uttrykkes gjennom fire kjerneverdier. Kjerneverdier: • Åpen • Pålitelig • Modig • Helhetlig Ansatte Med over 2500 ansatte (færre årsverk) er Hamar kommune den største og mest mangfoldige arbeidsplassen i Hamar. Se kapittelet om medarbeidere og organisasjon for detaljer om hver enhet. Medarbeiderne har bakgrunn fra en rekke ulike yrkesgrupper og har svært allsidig kompetanse tilpasset de tjenester som skal ytes. Hamar kommune har fire omsorgsdistrikt (herunder flere omsorgsboliger og tilrettelagte boliger), 22 kommunale barnehager, 9 barneskoler og 3 ungdomsskoler, et kulturhus som ble åpnet i mars 2014 og en rekke kommunale boliger og bygg som rommer kommunal virksomhet. Sammen jobber vi for en kommune vi alle kan være stolte av! 8 Økonomi Regnskapsresultat Regnskapet for 2014 er avsluttet med regnskapsresultat 0 kr. Korrigert netto driftsresultat, som gir et bilde av det reelle underskuddet er 23,4 mill kr. Som en saldering av regnskapet er det i tillegg brukt 20,6 mill kr av premiefond i KLP. Det er tilbakeført 10,48 mill kr i planlagte avsetninger. Tilbakeføringene har ingen vesentlig betydning for aktiviteten i resultatenhetene i 2015. Budsjettavvik resultatenheter Prognosen i økonomirapporteringen pr andre tertial tilsa et merforbruk i resultatenhetene på 23,3 mill. Resultatet ble minus 3,3 mill kr etter at forutsatte avsetninger på 10,48 mill kr var tilbakeført. Dersom man hadde foretatt avsetninger som planlagt ville resultatenhetene samlet hatt en merutgift på13,8 mill kr. Det er store ulikheter mellom enhetene. De største negative avvikene er innenfor pleieog omsorgstjenestene og sosialtjenesten. Korrigert brutto driftsresultat Nøkkeltallet viser hvor mye av kommunenes brutto driftsinntekter som er igjen etter at utgiftene til tjenesteproduksjon er dekket. Brutto driftsresultat må være stort nok til å dekke netto finansutgifter og bygge økonomisk buffer. Korrigert brutto driftsresultat tar hensyn til momskompensasjon investeringer, avskrivninger og ekstraordinært utbetalt utbytte for å gi et bedre bilde av det reelle resultatet. Fra og med 2014 er ikke momskompensasjon investeringer en inntekt i driftsregnskapet. I 2013 utgjorde dette 84 mill kr. Dette forklarer i hovedsak endringen i grafen. (Inntekten går nå direkte i investeringsregnskapet.) Korrigert netto driftsresultat Nøkkeltallet viser hva man har igjen når driftsutgifter, renter og avdrag er regnskapsført, og bør utgjøre 2 % av driftsinntektene. Korrigert netto driftsresultat gir et mer korrekt resultatbilde og er justert for: • Momskompensasjon investering • Egenkapitalinnskudd KLP • Avdrag startlån finansiert av drift • Premieavvik pensjon • Bruk/avsetning bundne fond Budsjettavvik skatt og finans Det er svikt i frie disponible inntektert med 6,8 mill. Økning i skatteinntektene fra 2013 til 2014 på 2,5 mill. kroner var 1,8 mill kr lavere enn revidert budsjettert. Når man så den sviktende skatteinngangen gjennom året ble budsjetterte skatteinntektene redusert med 17 mill kr ved rapportering 2. tertial. Budsjettert eiendomsskatt ble redusert med 4,6 mill kr ved rapportering 2. tertial. Til tross for dette ble inntekten 3,2 mill kr lavere enn budsjettert. Et svært lavt gjennomsnittlig rentenivå gjennom året kombinert med bedre likviditet enn budsjettert medførte ca 4,8 mill. kroner i reduserte netto renteutgifter. Forøvrig forekommer det flere positive og negative avvik som er av mer beskjeden karakter men som samlet gjør at finansinntekter/utgifter er i balanse Korrigert netto driftsresultat har hatt en negativ utvikling de siste årene. 2013 er et unntak, fordi kommunen mottok renter på utlån til Eidsiva Energi AS. I 2015 knyttes det stor usikkerhet til pensjonsutgifter. Nøkkeltallet for 2015 kan vise seg å være et optimistisk anslag. 9 Økonomi Hovedtallsanalyse Driftsinntekter Rammetilskudd som forventet. Rammetilskuddet økte med 5,5%, fra 662 mill kr til 688 mill kr. Skatteinngangen lavere enn forventet Samlet skatteinngang i Hamar i 2014 ble 664,1 mill kr. Dette er en økning med kun 0,4 %. Hele landet har lavere skatteinngang enn forventet, og fikk en skattevekst på 1,9 %. Hamars mindreinntekt på 1,5 % utgjør inntektstap på 10 mill kr, og kommunen mottok en inntektsutjevning på 6 mill kr. Kommunen tapte dermed 4 mill kr. Kommunens nivå på skatteinntekter pr innbygger i forhold til landsgjennomsnittet ble 89,2 % (mot 90,1 % i 2013). Eiendomsskatten redusert Innbetalt eiendomsskatt utgjorde 128,1 mill kr. Dette er en reduksjon med 0,6 mill kr sammenlignet med året før. I forbindelse med ny alminnelig taksering i 2013 fikk vi forholdsvis mange klager på næringseiendommer, og mange av disse fikk imøtekommet klagen. Dette førte til en tilbakeføring av ca.1,5 mill kr i 2014. I tillegg fikk studentskipnaden imøtekommet sin søknad om fritak for eiendomsskatt for sine eiendommer og fikk tilbakeført ca.1 mill kr i 2014. Næringseiendommer fikk generelt lavere beskatning etter ny taksering. Veksten i lønnsutgifter inklusive sykepengerefusjoner har flatet noe ut siste år. Sum lønn inklusive sykepengerefusjoner sett i forhold til sum inntekter øker, det vil si at vi bruker en større andel av våre inntekter til lønn. Pensjonskostnadene bekymrer Utbytte Hamar kommune fikk utbetalt 43,6 mill kr i utbytte (38,8 fra Hamar Energi Holding AS og 4,8 mill kr fra Vangsveien 73). I tillegg får kommunen renteinntekter på 23,2 mill kr for utlån til Eidsiva AS. Disse inntektene brukes til drift. Driftsutgifter Lønn inklusive sosiale utgifter og eksklusive sykepengerefusjoner utgjør 64 % av brutto driftsutgifter i Hamar kommune. I tillegg er en stor lønnsandel i utgiftsarten kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Forfalt premie er innbetalt pensjonspremie til pensjonsleverandør, mens netto pensjonskostnad er den beregnede pensjonskostnad for året. Pensjonsutgiftene øker og har sammenheng med lavere avkastning på kapital for pen10 Økonomi sjonsleverandørene, lønnsutvikling og kostbare pensjonsordninger. Arbeidskapitalen relativt stabil Arbeidskapitalen utgjør ca 700 mill kr pr 31,12,14. Det er en reduksjon med 1,1 mill kr siste år. I arbeidskapitalen ligger 380 mill kr ubrukte lånemidler og sum fond 310 mill kr. Det er ingen endring i samlet saldo på fond selv om vi har brukt mye gjennom året. Årsaken til dette er at vi også har satt av midler, blant annet overskudd fra i fjor (15,3 mill kr) og avsetning ved første kvartalsrapportering (12,5 mill). Det som ikke fremgår av denne oversikten er at vi brukte 20,6 mill kr av premiefond i KLP for å finansiere driften i 2014. Vår saldo i KLP er redusert til 34,1 mill kr. Disposisjonsfond er i utgangspunktet frie midler, men det er allikevel bindinger knyttet til fondene frem i tid. Pr 31.12.14 hadde kommunen samlet ca 160 mill kr på disposisjonsfond. Ca 60 mill kr er knyttet til pensjon, og saldering av økonomiplan binder opp resterende. Dermed er fondsreserven disponert. Fondsutvikling stabil Økonomiske utfordringer i foretak • Ankerskogen svømmehall KF har et akkumulert underskudd på 10 mill kr som må dekkes opp av kommunens driftsmidler i 2016. • Kommunen har ikke disponible midler for å dekke allerede vedtatt aksjeutvidelse i Hamar Olympiske Anlegg AS med 30 mill kr (kommunens andel av investeringsvedlikehold i Vikingskipet i henhold til nasjonalanleggsavtalen). Styringsark – resultat i resultatenhetene Økonomi Drift Resultatenhetene i Hamar kommune har samlet et merforbruk på ca 3 mill kr i forhold til revidert budsjett når avsetninger til disposisjonsfond er tilbakeført. Dersom planlagte avsetninger hadde blitt gjennomført ville resultatenhetene samlet vist et overforbruk på ca 13,8 mill kr. 11 Økonomi Kommentarer til avvik: Tabellen viser mer/mindreforbruk i forhold til budsjett ved den enkelte resultatenhet. Resultatenhetene hadde forutsatt å sette av midler på disposisjonsfond, og dette er vist i kolonnen til høyre. I og med at kommunen som helhet gikk i underskudd ble disse midlene (avsetningene) tilbakeført til den enkelte enhet som en saldering av regnskapet. Ingen enheter får med seg overskudd til 2015, fordi vi samlet hadde et resultat på 0. Merknader til de største avvikene.: • Staben har et relativt stort positivt avvik. Dette henger sammen med vakanser i avdelingen og at det var planlagt å sette av 1,7 mill kr til utsatt vedlikehold rådhus, samt midlertidig styrking av arkiv. • Barnehage har et stort positivt avvik. Planlagt avsetning på ca 5,7mill kr er tilbakeført, hvor de vesentligste postene var: -- 3 mill kr til rehabilitering av Hol og Vestenga barnehage -- 1,8 mill kr dekning av tilskudd til private barnehager • • Pleie og omsorg har et negativt avvik på ca 7,5 mill kr. 3,4 mill kr tilskrives samhandlingsreformen i forbindelse med medfinansiering (denne ordningen bortfaller fra 2015). Øvrig avvik på 4,1 mill kr er i hovedsak knyttet til mottak av utskrivningsklare pasienter og stort arbeidspress i hjemmebasert omsorg. Antall pasienter har ikke økt, men de er mer ressurskrevende og har flere og mer sammensatte helseproblem. De har et økt behov for aktiv medisinsk behandling. Levekår og helse endte med et negativt avvik på 9 mill kr. -- Hamar læringssenter: minus 5 mill, omstillingsprosess uten effekt. -- Ikke kompensert basistilskudd fastleger: minus 1,2 mill -- Enslige mindreårige flyktninger: minus 3,2 mill. Omstilling etter innføring av 20% egenandel ikke gjennomført. • NAV har et negativt avvik med 10,6 mill kr -- Økt bemanning har foreløpig ikke gitt noen innsparinger. -- Økt utbetaling sosialhjelp og bostønad For mer detaljer henvises til Årsmelding 2014 Del 2 og Del 3. Budsjettavvik-analyse Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Kommentarer til budsjettavvik større enn 10% i økonomisk oversikt drift: Konto Avvik i % Avvik i kr Årsak/tiltak Andre salgs og leieinnt +22% +49,3 mill 17,7 mill kr er overføring fra Ankerskogen. Dette ble dessverre kun budsjettert netto i 2014. Er korrigert i budsjett 2015. Første driftsår for kulturhuset og inntektene er 13 mill kr høyere enn budsjettert. Verken inntekter eller utgifter er fullt ut budsjettert første driftsår. Årsgebyr VAR er ca 2 mill kr høyere enn budsjettert. Overf m krav til motytelse +74% +126,3 mill Sykepengerefusjoner budsjetteres ikke. Dette utgjør 64 mill. Praksis vil bli endret fra 2016. Refusjon fra kommuner er 15 mill kr høyere enn budsjettert. 10 mill kr tilhører barnehage. Gjelder inntekter for barn fra andre kommuner som er i fosterhjem i Hamar, samt salg av plasser til andre kommuner. Praksis vil bli endret, slik at både inntekter og kostnader budsjetteres i 2015. 13 mill kr er refusjon fra staten. Inntekt fra ressurskrevende brukere er høyere enn budsjettert. Refusjon fra fylkeskommuner er 3,5 mill kr høyere enn budsjettert. 2,2 mill kr tilhører HrU. Budsjett ligger på Andre overføringer. 12 Økonomi Konto Avvik i % Avvik i kr Årsak/tiltak Andre statlige overføringer +15% +14,4 mill 11 mill kr er tilskudd flyktninger. 3 mill kr er videreformidling tilskudd i forbindelse med bistand egen bolig. Kjøp av tjenester som erstatter komm tjenesteprod -32% -6,5 mill Gaver fra private 2 mill kr høyere enn budsjettert (gave ved dødsbo). HRU mangler 3 mill kr i tilskudd fra fylkeskommunen. Er regnskapsført på overføringer med krav til motytelse. Budsjettert netto overf fra Ankerskogen med 8,9 mill kr er budsjettert her, mens inntekten er ført på andre salgsinntekter og overføringen er ført på Overføringer. Overføringer -33% -58,0 mill Ca 18 mill kr er mva som ikke er budsjettert. Ca 12 mill kr er overf til komm foretak. Jfr det som er skrevet over om Ankerskogen. Ca 7 mill kr er bidrag til livsopphold NAV. Ca 5,5 mill kr er medfinansiering av innlagte pasienter – samhandlingsreformen. Avskrivninger Ingen nettoeffekt. Budsjetteres ikke. Vurderes innført ved budsjettering kvartalsrapport. Finansområdet 2014 Finansielle aktiva Kommunens finansielle aktiva er i hovedsak plassert innenfor kortsiktig likviditet, og det har sammenheng med at kommunen har en meget gunstig rente på gjeldende bankavtale. Ved ny avtale fra 2016 tilsier markedet at de gode vilkårene ikke kan videreføres. Finansielle passiva Låneopptak for årsbudsjettet 2014 med 285,5 mill kr ble foretatt som et 2 årig Obligasjonslån, med løpende rentenotering knyttet til 3 mnd nibor (FRN). Enkeltvedtak i løpet av året som innebar økt låneopptak i budsjettet er i hovedsak innarbeidet som økt lån i et løpende sertifikatlån. Vedtak på slutten av året med låneopptak til sammen 9,3 mill kr må innarbeides i revidert budsjettet for 2015. De siste årenes høye investeringsaktivitet har medført en vesentlig økning i kommunens gjeld. Dagens rentenivå gjør rentekostnadene «kunstig» lave i et historisk perspektiv. Brutto lånegjeld (ekskl pensjonsforpliktelse) og netto lånegjeld i forhold til driftsinntektene er på nivå med kostragruppe 13 Langsiktig gjeld sett i forhold til brutto driftsinntekter er relativt høy i forhold til våre nabokommuner og kostragruppe 13. Grunnet finansinntekter for utlån til Hamar Energi Holding AS er netto lånegjeld på høyde med snittet i kostragruppe 13, men høyere enn hva våre nabokommuner har. Lånegjeld i forhold til driftsinntekter bør ikke overstige 120 %. Figuren viser vekst i forhold til 2009 nivå. Økte låneopptak i 2013, 2014 og 2015 grunnet høye investeringsplaner gir økte rente- og avdragsutgifter. 13 Økonomi Forklaring på avvik over 10%: Mottatte avdrag på lån +35% +0,5 mill Tilbakebetalt forskudd stønad NAV er 0,5 mill kr høyere enn budsjettert. Utlån +16% +0,3 mill Forskudd stønad NAV lavere enn budsjettert. For mer detaljert informasjon om kommunens finanshåndtering, se finansrapport. Generelle nøkkeltall i forhold til KOSTRA 13 og landet Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRAstandard (KOmmune STat Rapportering). KOSTRA gir statistikk om ressursinnsats, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, og er bygd opp slik at man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, samt gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål nås. KOSTRA-tallene gir et grunnlag for å vurdere prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet mellom kommuner over tid. Ulik prioritering, kvalitet på tjenestene, struktur og behov i befolkningen er faktorer som vil påvirke nøkkeltallene. Det er vanskelig å definere og skille ut konkret effekt av disse forholdene i tallene. Med bakgrunn i dette kalles nøkkeltallene i KOSTRA for indikatorer. I dette ligger det at KOSTRA kun indikerer ulikheter mellom kommuner. KOSTRA er et grunnlag for videre analyse, men ingen fasit og entydig forklaring på forskjeller. Kvaliteten på tallene er avhengig av kvaliteten på tjeneste- og økonomirapporteringen fra kommunene. Rapporteringen er omfattende om kompleks, så feil og ulike tolkninger kan forekomme. KOSTRA-tallene for 2014 som her blir presentert er foreløpige tall. Endelige tall publiseres i juni. Hamar kommune er en del av kommunegruppe 13, definert som byer med mer enn 20 000 innbyggere minus de 3 største byene. Tallmaterialet er i hovedsak presentert på konsernnivå. Konserntall er tall for kommunen som juridisk enhet og inkluderer kommunale foretak, interkommunale samarbeid og selskap. Behovsprofil og anvendelse av midler I tabellen presenteres kommunens behovsprofil. Tabellen er viktig når man studerer anvendelsen av midlene til de forskjellige tjenestene for å kunne si om forskjellene skyldes demografi. Hamar kommune har lavere andel i aldersgruppen 1-16 år og høyere andel over 67 år sammenlignet med kostragruppe 13. Dette betyr at kommunen i ut- 14 gangspunktet skal ha et mindre utgiftsbehov til barnehage og skole enn kostragruppe 13 og et høyere utgiftsbehov innen helse og omsorg. Dette er forhold som blir fanget opp i inntektssystemet, der rammetilskuddet blir beregnet etter utgiftsbehov, for eksempel demografisk sammensetning. Økonomi Andel brutto driftsutgifter i % for utvalgte sektorer, konsern Tabellen viser andel av samlede driftsutgifter knyttet til utvalgte sektorer. Det vil si det relative produksjonsvolumet eller størrelsen på sektoren. Det er her ikke tatt med sektorens inntekter. Tabellen er ikke behovsjustert, det vil si at den ikke er justert for ulikheter i demografi, geografi etc. Hamar kommune bruker mindre andel til barnehage og grunnskoleopplæring sammenlignet med kostragruppe 13. Dette er i tråd med behovsprofilen. Helse og omsorg har økt sin andel mer enn snittet i kostragruppe 13 og landet uten Oslo. Brukerne av tjenesten har mer kompliserte og ressurskrevende lidelser. Både sosialtjenesten og kultur gjorde en markant økning fra 2013 til 2014. Sosialtjenesten har hatt store rammeoverskridelser og vi har tatt i bruk et nytt kulturhus. I tillegg er Ankerskogen svømmehall utvidet. Tabellen indikerer at kommunen har relativt store utgifter til sosialtjenesten, mens vår behovsprofil ikke tilsier dette. Vi arbeider med å finne mer ut av disse sammenhengene. kommune har lavere skatteinntekter og lavere beregnet utgiftsbehov sammenlignet med landsgjennomsnittet. Derfor blir frie inntekter pr innbygger lavere. Veksten i frie inntekter fra 2013 til 2014 var i Hamar kommune lavere enn for kostragruppe 13 og landet. Beregnet utgiftsbehov for Hamar kommune er redusert i perioden med 18 til 20 mill kr hvert år. Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner pr innbygger Brutto driftsresultat viser hvor mye av kommunenes brutto driftsinntekter som er igjen etter at utgiftene til tjenesteproduksjon er dekket. Brutto driftsresultat må være stort nok til å dekke netto finansutgifter og bygge økonomisk buffer. Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og er hovedfinansieringen av kommunesektoren. Gjennom inntektssystemet fordeles inntektene mellom kommunene slik at alle skal ha økonomisk handlingsrom til å tilby sine innbyggere likeverdig tjenestetilbud. Ulikt behov etter kommunale tjenester blir korrigert i rammetilskuddet via utgiftsutjevningen. Nivået på skatteinntektene blir delvis utjevnet gjennom inntektsutjevningen. Hamar Hamar kommune har gått fra å ha et positivt brutto driftsresultat til å gå i minus. Utgiftene er nå høyere enn inntektene, og kommunen har ikke lengre noe handlingsrom. Dette har blant annet sammenheng med de siste års store investeringstakt. Store beløp på momsrefusjoner for investeringer har blitt ført som inntekt i driftsregnskapet. Dette har hatt en positiv virkning på både brutto og netto driftsresultat, men ikke på bunnlinjen, da beløpet er overført til investeringsregnskapet under overføringer. Kommunen blir nødt til å justere driftsnivået, slik at man får et positivt brutto driftsresultat som kan dekke finans og være med på å bygge buffer. 15 Økonomi Netto finans og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter driftsutgiftene. Det anbefales å ha et netto driftsresultat på ca 2% over tid. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke netto finansutgifter. Den største posten er renter og avdrag. Disse er avhengige av valgt finansieringsstrategi, for eksempel andelen lån og nedbetalingstid. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme, da dette føres i investeringsregnskapet. Hamar kommune har gått fra å ha en negativ netto på finans (merinntekt) til å nærme seg snittet. Grunnet store renteinntekter fra Hamar Energi Holding og ubrukte lånemidler er indikatoren fremdeles relativt lav. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter viser gjeldsgraden til kommunen i forhold til egne driftsinntekter. Indikatoren viser at Hamar kommune har en raskt voksende andel, og har nå passert landsgjennomsnittet. Indikatoren viser at kommunen må bruke en større andel av sine inntekter til å dekke renter og avdrag. Høy lånegjeld gjør også kommunen mer følsom for renterisiko for andel av gjeld med flytende rente. Denne indikatoren må også sees i sammenheng med planlagt investeringstakt i gjeldende handlings- og økonomiplan. Hamar kommune er allerede i 2014 på linje med landsgjennomsnittet. Uten utlån til Eidsiva AS med 330 mill kr ville Hamar kommune ha høyere netto lånegjeld enn kommunegruppe 13. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultater sier noe om hva man sitter igjen med etter at driftsutgifter, renter og avdrag er regnskapsført. Netto driftsresultat kan benyttes til å finansiere investeringer eller settes av på disposisjonsfond. Netto driftsresultat er den indikatoren som gir det beste målet på økonomisk balanse i kommunen. 2014 er det første året kommunen ikke skal føre momskompensasjon for investeringer i drift. De vil i den typiske kommune redusere netto driftsresultat med godt over 1 prosentpoeng. Når Hamar kommune nå har negativt netto driftsresultat betyr det at kommunen tærer på tidligere oppsparte midler (fond) for å dekke 16 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter viser hvor mye frie midler i reserve kommunen har til å takle svingninger i inntekter og utgifter. Hamar kommune har midler på disposisjonsfond, men midlene er allerede disponert i tidligere vedtak. Økonomi Investeringer 17 Økonomi Vi gir en beskrivelse av de største prosjektene. For øvrige detaljer, se del 2 og 3. Årsoverveltning fra 2014 i kommunestyresak 122/ 14 er del av opprinnelig budsjett. Kultur Hamar kulturhus avsluttet i 2014. Sluttregnskapet er i ferd med å avsluttes og prosjektet er fullført innen revidet budsjettramme. Hamar idrettspark og Hamar idrettshall ble startet opp i 2014. Begge prosjekter er så langt ihht plan og revidert budsjett. framdriftsplanen. Bygget ferdigstilles desember 2015. Ny bolig for yngre funksjonshemmede er i ferd med å sluttføres (9 plasser), Prosjektene ligger an til å fullføres innen budsjett. Teknisk drift og anlegg Investeringene er fordelt på følgende hovedområder: Pleie og omsorg Arbeidet med planlegging og prosjektering av 14 nye sykehjemsplasser og 28 omsorgsleiligheter i Finsalhagen følger 105 mill kr Veger og parkering 30 mill kr Vann og avløp 20 mill kr Utbyggingsområder 20 mill kr Byggforvaltning 10 mill kr Parker og lekeplass Kommentarer til budsjettavvik større enn 10% i Skjema 2A+2B Investering: Konto Avvik i % Avvik i kr Årsak/tiltak 38% 320 mill kr Store avvik i forhold til fremdrift/faktuering i investeringsprosjekter. Budsjettstørrelsen tilsier en hurtigere fremdrift. (Årsovervelting til 2015 med 195 mill kr er vedtatt, men ikke lagt inn i Agresso). -2,3 mill kr Beløpet er overført til kirken og det er budsjettert på investering i anleggmidler. 17% 8,4 mill kr Utlån startlån lavere enn budsjettert Kjøp av aksjer og andeler 75% 14,7 mill kr Budsjettert aksjekjøp HOA på 15 mill kr ikke gjennomført. Avdrag på lån -77 % -8,5 mill kr Minsteavdrag ble høyere enn budsjettert. -8860% -17,6 mill kr Mottatt ekstraordnært avdrag startlån er disponert til avsetning bundet investeringsfond. 52% 362,8 mill kr Viser til forklaring investering i anleggsmidler. 38% 15 mill kr Har ikke gjennomført salg av kommunale boliger og tomter i henhold til handlingsramme. 40 mill kr Forutsatt bidrag fra Sportsanleggene til finansiering av Børstad Idrettspark. Er ikke budsjettert i 2014. 12% 6,8 mill kr Ankerskogen har mottatt fylkeskommunalt tilskudd og statlig overføring på kr 16 mill kr som ikke er budsjettert. Statlig overføring i forbindelse med oppfølging garantiperioden kulturhuset er 6 mill kr lavere enn budsjettert. Overf fra privat ved utbygging Vold/Lund rundkjøringen er 4 mill kr lavere enn budsjettert. -11% -7,1 mill kr Se linje 1 128% +20,8 mill kr Ekstraordinære avdrag på startlån. -98% -7,8 mill kr Forutsatt refusjon på Martodden boligområde er ikke kommet. Tidsforskyvning. -17% -3,6 mill kr Finansiering av investering er ikke disponert. Investering i anleggsmidler Tilskudd til investeringer Utlån og forskutteringer Avsetninger Bruk av lånemidler Inntekt fra salg av anleggsmidler Inntekt fra salg av aksjer Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Bruk av avsetninger Se linje 1 Positive avvik i skjema 2B Overforbruk: 21 Rådmannens stab -14% -0,2 mill kr Weboverføring kommunestyret er ikke budsjettert. 61 NAV -16% -0,2 mill kr Merforbruk vedrørende sikkerhetstiltak. -47% -7,8 mill kr Budsjettjustering er gjort i forbindelse med momskompensasjon. Regnskapsføres i 2015. 90 Kommunale foretak 18 Økonomi 19 Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse Vår visjon er at Hamar skal være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. I dette kapittelet beskriver vi hvordan utviklingen i Hamar kommune har vært i forhold til sentrale mål i kommuneplanen. Befolkningsutvikling og bosetting, utvikling i næringsliv og sysselsetting samt kompetanse er sentrale indikatorer. For de fleste indikatorene er det fokusert på utviklingen i 2014 og siste 5-årsperiode. Befolkningsvekst, -endringer og -sammensetning Mål: Hamar som tettsted skal ha en befolkningsvekst på 1-1,5 % per år, som tilsvarer landsgjennomsnittet. Hamars befolkningsvekst var 1,11 % i 2014, likt med veksten på landsbasis og innenfor kommuneplanens mål. Vi ble 327 flere hamarsinger i 2014 og innbyggertallet i Hamar var 29.847 per 1/1-2015. Befolkningsvekst siste 5 år i innlandsbyene og landet. Med unntak av i 2013 har Hamar hatt en befolkningsvekst i henhold til kommuneplanens mål hvert år de siste 5 år. Som det framgår av figuren over har Hamar samlet hatt større befolkningsvekst de siste 5 årene enn de øvrige store innlandskommunene. Både i 2011 og i 2014 hadde Hamar en befolkningsvekst på nivå med veksten i landet som helhet. Hamarregionen er en godt integrert region med et felles bo- og arbeidsmarked. Befolkningsutviklingen i alle regionens kommuner er derfor av interesse. Regionens folketall økte med 749 personer i 2014. Det tilsvarer en befolkningsvekst på 0,83 %. Befolkningsvekst (%) Folketallsøkning (personer) 2010 2011 2012 2013 2014 2010-2014 2010 2011 2012 2013 2014 2010-2014 Hamar 1,12 1,34 1,06 0,57 1,11 5,30 318 383 308 167 327 1503 Ringsaker 0,98 1,06 0,65 0,17 0,42 3,32 318 349 215 57 140 1079 Løten 1,11 1,69 0,03 0,90 0,08 3,85 81 124 2 67 6 280 Stange 0,26 0,19 1,13 1,70 1,40 4,76 50 36 217 330 276 909 Hamar-regionen 0,88 1,01 0,83 0,69 0,83 4,32 767 892 742 621 749 3771 Hamar har 33 % av regionens samlede innbyggertall og har de fem siste årene hatt ca. 40 % av den samlede folketallsøkningen i regionen. Folketallsøkningen i Hamar-regionen (749) var i 2014 større enn den samlede folketallsøkningen i Hedmark fylke (720). For de siste 5 årene samlet har Hamar-regionen hatt 85 % av folketallsveksten i Hedmark. I denne perioden har 1/3 av Hedmarks befolkningstilvekst skjedd i Hamar. Stange kommune har hatt størst befolkningsvekst blant regionskommunene de siste 3 årene og hadde en befolkningsvekst på 1,40 % i 2013. Gjennomsnittlig har Stange hatt en årlig befolkningsvekst på 1,41 % de siste 3 årene. Internt i kommunene varierer befolkningsendringene mye fra område til område og man ser klare sentraliseringstendenser. Innen Hamar har Storhamar en befolkningsvekst 20 på 3,91 % i 2014, mens Hamar vest hadde en nedgang på -0,13 %. Storhamar og Midtbyen som har hatt størst befolkningsvekst med henholdsvis 13,7 % og 12,1 % i siste 5-årsperiode, mens Hamar vest er det eneste område med befolkningsnedgang (-0,37 %) i perioden. Ottestad-området (i Stange) hadde en befolkningsvekst på 2,95 % i 2014 og en vekst på 7,25 % i siste 5-årsperiode. 82 % av den samlede folketallsøkning i Stange kommune skjedde i delområde Ottestad. I Mjøs-regionene hadde både Hamar- og Gjøvik-regionen mellom 0,8-0,9 % befolkningsvekst i 2014, mens veksten i Lillehammer-regionen var noe lavere. De siste 5 årene har Hamar-regionen hatt en større befolkningsvekst enn både Lillehammer- og Gjøvik-regionen. (Det må tas i betraktning at regionen er ganske ulike i sammensetning, størrelse og folketall.) Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse Befolkningsvekst (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2010-2014 Hamar-regionen 0,88 1,01 0,83 0,69 0,83 4,32 Lillehammer-regionen 0,74 0,57 0,19 0,69 0,57 2,80 Gjøvik-regionen 0,52 0,68 0,33 0,41 0,86 2,84 Økningen i antall innbyggere over de 5 siste årene har vært større i Hamar-regionen (3.771) enn i Lillehammer- og Gjøvik-regionen samlet (2.995). Folketallsutviklingen i kommunene er ofte ikke enkelt å forklare. Den påvirkes av mange faktorer. Noen av disse kommer vi nærmere inn på i det etterfølgende. Befolkningsendringer I 2014 hadde Hamar et fødselsunderskudd (fødte – døde) på -32 personer og netto innflytting totalt på 367 personer. Av netto innflytting utgjorde innvandring fra utlandet 162 personer og innflytting fra resten av landet 205 personer. Til sammen flyttet 2.065 personer inn i Hamar i 2014 og 1.698 flyttet ut. Spesielt positivt at netto innenlandsk tilflytting igjen kom over 200 personer i 2014. Netto innvandring til Hamar fra utlandet har i flere år ligget på +/- 200 personer og med en topp på 273 personer i 2012 og har bidratt vesentlig til Hamars befolkningsvekst. De to siste årene har netto innvandring gått ned og var 162 personer i 2014. En faktor som kan ha påvirket denne utviklingen kan være endringer i arbeidsmarkedet og behovet for utenlandsk arbeidskraft. Regionens kommuner har hatt følgende befolkningsendringer i siste 5-årsperiode (2010-2014): Fødselsoverskudd Netto innvandring (ca.) Netto innenlandsk innflytting (ca.) Folketilvekst Stange Sum Hamar Ringsaker Løten -196 81 -42 -10 -167 995 1038 189 528 2750 716 -27 123 397 1209 1.503 1.079 280 909 3771 Ringsaker er den eneste av regionskommunene med positivt fødselsoverskudd i siste 5-årsperiode. Innvandringen fra utlandet er avgjørende for befolkningsveksten både i Hamar-regionen og landet som helhet. I siste 5-årsperiode utgjorde innvandringens andel av den samlede folkeveksten nesten 66 % i Hamar, 73 % i Hamarregionen og 70 % i landet som helhet. Andel innbyggere som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre Andel innbyggere med innvandrerbakgrunn per 1/1 (%). Hamar Hamar-regionen Landet 2010 2011 2012 2013 8,3 6,3 11,2 8,8 6,9 12,1 9,5 7,6 13,0 10,4 8,4 13,9 2014 2015 11,1 11,7 9,1 9,7 14,9 15,6 Per 25/4-2013 hadde Hamar 3.080 innbyggere med innvandrerbakgrunn. Per 1/1-2015 hadde Hamar 3.490 innbyggere med innvandrerbakgrunn. Mjøsbyene Hamar, Lillehammer og Gjøvik har tilnærmet like andeler innbyggere med innvandrerbakgrunn. Av Hamars innbyggere m/innvandrerbakgrunn har ca. 46 % sin bakgrunn fra Europa ekskl. Tyrkia, ca. 31 % har bakgrunn fra Asia inkl. Tyrkia og ca. 19 % har bakgrunn fra Afrika. 21 Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse Befolkningssammensetning (aldersfordeling) Gjennomsnittsalderen i Hamar er 3 år høyere enn i landet som helhet. Hamar har en lavere andel barn/unge under 18 år og voksne i aldersgruppa 25-45 år enn landsgjennomsnittet, men har en høgere befolkningsandel over 55 år. Gjennomsnittsalderen i Hamar var 42,1 år ved siste årsskifte og økte med 0,1 siste år. Gjennomsnittsalderen i landet som helhet er 39,1 år og den økte med 0,2 foregående år. Utviklingen i antall innbyggere i Hamar i de yngste aldersgruppene. Endring per år Antall innbyggere per 1/1 Aldersgruppe 2011 2012 2013 2014 2015 2011 2012 2013 2014 280 246 291 270 253 -34 45 -21 -17 1-5 år 1469 1537 1529 1516 1525 68 -8 -13 9 6-12 år 2 234 2 238 2 271 2246 2283 4 33 -25 37 13-15 år 1 030 1 022 1 008 1034 988 -8 -14 26 -46 16-19 år 1 449 1 451 1 448 1433 1482 2 -3 -15 49 0 år Antall innbyggere i Hamar i de yngste aldersgruppene har samlet økt mindre de siste årene enn hva SSB’s befolkningsframskrivninger tilsa og hva som er lagt til grunn for 2014 i handlings- og økonomiplan 2014-2017. I aldersgruppa 1-5 år var endringen i 2014 på 9 personer, mens forventingen i h-/ø-plan var 50-60. I aldergruppa 6-15 år var endringen i 2014 på -9 personer, mens forventingen i h-/ø-plan var 12-15. Antallet innbyggere i aldersgruppa 1-5 år har økt med 96 personer i siste 5-årsperiode, mens antallet i aldersgruppa 6-15 har økt med 54 personer i siste 5-årsperiode. 22 Andel innbyggere i de yngste aldersgupper i Hamar og landet som helhet: Befolkningsandel i % per 1/1 Aldersgruppe 2010 2015 Hamar Landet Hamar Landet 1-5 år 5,04 6,21 5,11 6,09 6-12 år 7,83 8,76 7,65 8,39 13-15 år 3,52 3,95 3,31 3,66 16,39 18,92 16,07 18,14 Sum Forskjellen i andel yngre innbyggere mellom Hamar og landsgjennomsnittet er betydelig, men den er litt mindre nå enn for 5 år siden. Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse Andel innbyggere i aldersgruppen 25-59 år pr 1/1. Befolkningsandel 25-59 år 2010 2015 Hamar 45,07 44,23 Landet 47,32 47,25 Hamar har lavere andel innbygger i mest yrkesaktiv alder enn landet som helhet. I Hamar har andelen innbyggere i aldersgruppa 25-59 år sunket med 0,84 prosentandeler de siste 5 år mens den på landsbasis har sunket med 0,07. Andel innbyggere i de eldste aldersgruppene pr 1/1. Befolkningsandel 2010 2015 Aldersgruppe Hamar Landet Hamar Landet 67-79 år 10,01 % 8,34 % 11,85 % 9,72 % 80-89 år 5,42 % 3,79 % 4,89 % 3,43 % Over 90 år 0,96 % 0,73 % 1,26 % 0,84 % Hamar har en høyere andel eldre innbyggere enn landet som helhet. Det gjelder også ift. de øvrige kommunene i Hamarregionen samt Elverum, Lillehammer og Gjøvik. Antall innbyggere i Hamar i aldersgruppa 67-79 år økte med 199 personer siste år, mens antallet i gruppa 79-80 år gikk ned med 11 og antallet over 90 år økte med 19 personer. Siden 2010 har det vært følgende endringer i aldersgruppene over 67 år i Hamar: Endring 2009-2014 Aldersgruppe 67-79 år Antall 701 %-vis 24,7 % 80-89 år -77 - 5,0 % Over 90 år 104 38,4 % Kompetanse Hamar skiller seg positivt ut sammen med Lillehammer når det gjelder utdanningsnivå i innlands-kommunene. Pr. 1/10-2013 hadde 8.078 (ca. 1/3) av Hamars innbyggere universitets- eller høgskoleutdanning. Andel innbyggere per 01/10 over 16 år etter utdanningsnivå %-andel av befolkningen Grunnskole Videregående Univ./høgskole 2008 2013 2008 2013 2008 2013 Hamar 28,9 26,3 41,0 39,8 30,2 33,9 Lillehammer 25,4 23,1 41,3 39,8 33,3 37,0 Gjøvik 32,2 30,1 44,1 43,0 23,7 27,0 Oslo 22,6 21,2 34,2 31,3 43,2 47,5 Landet 30,0 27,9 42,9 41,7 27,0 30,4 Innlandsbyene med Lillehammer og Hamar i spissen har et forholdsvis høgt utdanningsnivå sammenlignet med landet, men ser man på regiontallene så kommer ikke Innlandet så godt ut. Av tabellen over ser vi at innlandsbyene har økning i andel innbyggere med universitets eller høgskoleutdanning fra 2008 til 2013 på ca. 3,5 % mens hovedstaden hadde en økning på 4,3 % til 47,5 %. Boliger Boligbygging Mål: I Hamar skal det legges til rette for 150-200 nye boliger pr. år. Med 220 ferdigstilte, nye boliger ble målsetting nådd i 2014. Boligbyggingen i Hamar og Hamar-regionen har nå skutt fart! Andelen kvinner med høgere utdanning i Hamar har økt vesentlig mer enn andel menn i perioden 2007-2012. I Hamar-regionen er det samlet ferdigstilt 555 nye boliger i 2014. Dette er drøyt 200 flere enn året før. Boligbyggingen i regionen har hatt en gradvis oppgang siden finanskrisa i 2009. De siste 5 årene er det ferdigstilt 1.755 nye boliger i Hamar-regionen og antall innbyggere i regionen har økt med 3.771. 23 Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse Antall nye, fullførte boliger Hamar 2010 2011 2012 2013 2014 Sum Gj.sn./år 122 99 102 120 220 663 133 Ringsaker 54 103 79 95 151 481 96 Løten 36 27 18 14 11 106 21 Stange 65 51 98 118 173 505 101 277 280 297 347 555 1755 351 Lillehammer 56 90 155 137 193 652 130 Gjøvik 88 52 100 189 116 545 109 Sum Hamar-reg. Tallene på ferdigstilte boliger i kommunene påvirkes av mange forhold og varierer vanligvis en del fra år til år. Ved å se på utviklingen over flere år får man et bedre bilde av situasjonen. Hamars 220 nye boliger i 2014 fordelte seg som følger: 43 i eneboliger, 13 i tomannsboliger, 18 i rekkehus/småhus med 3 eller flere boliger, 34 3-4 etasjes blokker og 32 studentboliger og 74 i andre bygg enn boligbygg. Det var registrert samlet boligmasse på 14.757 boliger i Hamar pr.1/1-2013 med en sammensetning av 49 % eneboliger, 25 % boligblokk, 11 % rekke-/kjede-/småhus, 9 % tomannsboliger og 6 % i annet. Hamar har en høgere andel av boligmassen i blokker enn mange av kommunene vi sammenligner med. Eksempelvis er 18 % av Lillehammers boligmasse i blokker og Gjøviks er 14 %. Ved folke- og boligtellinga i 2001 bodde det gjennomsnittlig 2,1 personer pr. bolig i Hamar. Nå er det gjennomsnittlig 2,0 personer pr. bolig i Hamar. Boligomsetning og prisutvikling Omsetning av selveierboliger i Hamar Boligtyper 2010 2011 2012 2013 2014 Eneboliger 231 193 229 221 220 22 25 30 26 22 Småhus Blokkleiligheter Sum 67 69 71 55 89 320 287 330 302 331 Det ble omsatt 331 selveierboliger på det private markedet i Hamar i 2014. Det utgjorde 35 % av den samlede omsetningen på 959 selveierboliger i Hamar-regionen. Gjennomsnittlig m2-pris for selveierboliger omsatt i Hamar Boligtyper 2010 2011 2012 2013 2014 Eneboliger 17 108 17 824 17 871 19 281 19 929 Småhus 19 620 20 182 20 071 21 112 25 679 Blokkleiligheter 23 450 25 390 27 645 28 358 29 040 I Hamar var veksten i gjennomsnittlig m2-pris fra 2013 til 2014 henholdsvis 3,49 % på eneboliger, 21,6 % på småhus og 2,4 % på blokkleiligheter. Sammenlikning av mjøsbyene viser at Lillehammer har de høgeste boligprisene og at m2-prisen på blokkleiligheter etter hvert har blitt vesentlig høgere enn for andre boligtyper i mjøs-området. Gjennomsnittlig m2-pris for selveierboliger omsatt i 204 Hamar Ringsaker Stange Lillehammer Gjøvik Eneboliger 19.921 15.200 17.669 21.105 16.428 Småhus 25.679 17.843 22.227 23.112 20.600 Blokkleiligheter 29.040 22.503 25.508 33.675 28.254 24 Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse Næringsutvikling og arbeidsplasser Målet er ikke nådd med 270 nye arbeidsplasser i Hamar-regionen i 2013. Hamar hadde en positiv utvikling med 279 nye arbeidsplasser i 2013, mens summen for de øvrige regionkommunene var negativ (-9). Mål: Det skal etableres 300-350 nye arbeidsplasser per år i Hamarregionen Arbeidsplasser per 4. kvartal 2009 Jordbruk, skogbruk og fiske 2010 2011 2012 2013 449 420 377 383 385 Sekundærnæringer 2343 2476 2720 2661 2756 Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 7611 7482 7355 7390 7435 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 2010 2078 2111 2202 2295 Undervisning 1332 1328 1375 1374 1381 Helse- og sosialtjenester 3510 3684 3823 3805 3790 Personlig tjenesteyting 1207 1234 1241 1230 1292 60 74 52 63 53 Hamar 18522 18776 19054 19108 19387 Ringsaker 13562 13549 13847 14162 14133 Løten 1682 1716 1694 1826 1859 Stange 6643 6716 6720 6895 6882 40409 40757 41315 41991 42261 Uoppgitt Sum Hamar-regionen (Tallene for 2014 er ikke publisert ennå.) Både Ringsaker og Stange hadde en liten nedgang i antall arbeidsplasser i 2014, mens Løten hadde en positiv tilvekst på 33 nye arbeidsplasser. Andelen offentlige arbeidsplasser i Hamar har økt jevnt fra 6.391 (34,6 %) i 2009 til 7.163 (37,0 %) i 2013. Antall arbeidsplasser innen privat sektor var 12.171 i 2013 og har ligget i overkant av 12.000 de siste 5 år. Andel offentlige arbeidsplasser var i Lillehammer 41,8 % og i Gjøvik 34,7 % i 4.kv. 20013. Pendling Hamar har en høy arbeidsplassdekning og er svært godt integrert med sine nabokommuner i den forstand at det er et felles, regionalt bo- og arbeidsmarked. Hamar har stor arbeidsinnpendling. Netto arbeidsinnpendling i 2013 var på 4.962 personer. Innpendlingen økte fra 2012 til 2013 med 259 personer og utpendlingen økte med 69 personer. Fra 2009 til 2013 har inn- og utpendlingen har økt med hhv. 789 og 316 personer. Pendlings- og sysselsettingstall pr. 4. kvartal Sysselsatte som; 2009 2010 2011 2012 2013 -bor i kommunen 14 033 14 141 14 243 14 336 14 425 -pendler inn i kommunen 9 436 9 630 9 839 9 966 10 225 -pendler ut av kommunen 4 947 4 995 5 028 5 194 5 263 18 522 18 776 19 054 19 108 19 387 -arbeider i kommunen Hamar hadde i 2013 flest inn-/ og utpendlere fra/til Stange (inn=3.167/ ut=1.292) og Ringsaker (inn=2.865/ ut=1.361) 789 personer pendlet fra Hamar til Oslo og 299 pendlet motsatt veg i 2013. Arbeidsutpendling fra Hamar til Oslo har økt mindre enn innpendlingen fra Oslo de siste årene. Det reflekterer kanskje en positiv effekt av arbeidsplassøkningen i kommunen. 25 Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse Arbeidsledighet Arbeidsledigheten har gått litt opp. Som det framgår av figurene over har arbeidsledigheten gått litt opp fra 2013 til 2014 både i Hamar, Hedmark og landet, men fortsatt må arbeidsledigheten i Hamar betraktes som lav. I de neste kapitlene presenteres satsinger og tiltak for å øke Hamar attraktivitet. Kapittel 4 omhandler kommunens satsing på samfunnsutvikling. Gode tjeneste- og sevicetilbud vil alltid være bærende elementer i bys og kommunes attraksjon. Dette er tema i kapitlene 5 og 6. 26 Samfunn I dette kapittelet rapporteres det på hovedmålene i Kommuneplan og styringsarket med unntak av tjenesteområdene og organisasjonen, som følger i de neste kapitlene. Det vil i stor grad blir lagt vekt på Hamar kommunes arbeid på samfunnsområdet. Temaene som berøres er: Medvirkning, barn og unge, miljø og livskvalitet, botilbud, næringsliv, kompetanse og Innlandshovedstaden. Jfr. kap. 3.2, hvor sammenlikning med andre kommuner og landet framgår. Hamar har en positiv utvikling i andel innbyggere med universitets- eller høgskoleutdanning. Se kap. 3 for sammenlikning av utvikling 2008-2013 med andre kommuner og landet. Hamar kommunes visjon innebærer at kommunen skal være en attraktiv kommune både for de som bor her i dag, potensielle tilbakeflyttere og helt nye innbyggere. Fordelingen av yrkesaktive innbyggere på ulike yrkesgrupper kan også si noe: Som det framgår av forrige kapittel har Hamar kommune nådd målsettingene om befolkningsvekst, boligbygging og næringsutvikling/arbeidsplasser(2013) i 2014. For å øke byens attraktivitet, handels- og opplevelsestilbud har kommunen de senere år investert stort i opprusting av infrastruktur i sentrum og sentrumsnære områder. 2014 var snorklippingens år. De fleste av de store tiltakene for opprusting og utvikling av byens sentrale infrastruktur ble sluttført og tatt i bruk. Nytt kulturhus, opprustet Strandgate, Stortorg og Ankerskogen svømmehall er tatt i bruk. Parkeringshus under bakken og park/lekeplass på bakkeplan ble åpnet på Vestre torg. Børstad idrettspark er i hovedsak ferdigstilt for åpning våren 2015. Stupeanlegget kom på plass på Koigen. Lekeplassen i Strandgateparken skal gjenopparbeides i 2015. Til sammen utgjør dette et stort løft for opplevelsesmulighetene i Hamar sentrum og et grunnlag for videre sentrumsutvikling. Innen handelsnæringen er nye CC-stadion åpnet og XXL har etablert seg i de gamle CC-lokalene i 2014. Det er ikke konkretisert måltall for eller enkelt å beskrive kompetanseutviklingen i kommunen. Utviklingen i innbyggernes i utdanningsnivå sier noe: Fra 2009 til 2013 har antall innbyggere i Hamar sysselsatt inn akademiske yrker økt med 10,9 %, mens antallet innen høyskole- og militære yrker har økt med 5,6 % og antallet prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. har økt med 5,5 %. I samme tidsrom har antallet ansatte innen kontoryrker gått ned med 18,7 % og antall bønder, fiskere mv. har gått ned med 16,9 %. I 2014 har det pågått flere store planarbeider som vil ha betydning for den videre utvikling i Hamar. De viktigste er: • Utredninger og reguleringsarbeid knyttet til ny 4-felts E6 gjennom kommunen. • Forberedende arbeid for endelig planprogram for dobbeltsporet Dovrebane gjennom byen. • Revidering av boligplan for Hamar. • Revidering av næringsplan for Hamar. • Miljø- og klimaplan for Hamar. • Helhetlig politikk for barn og unge. Alle disse kommer til politisk sluttbehandling i 2015. 27 Samfunn Oppfølging av mål og tiltak innen samfunn 2014 Mål: Hamar for barn og unge Tiltak i perioden 2014-2017 Måloppnåelse / Status Videreutvikle ungdomsrådets deltakelse i kommunens virksomhet Ungdomsråd reetableres hver høst. Gjennomført todagers seminar med talekurs i samarbeid med Junior Chambers International, Hamar Utrede konsekvenser for barn og unge i alle kommunale saksutredninger. Er fanget opp i saksmalen og svares opp i alle saker til folkevalgte organer. Barn og unges interesser ivaretas også gjennom deltakelse i planarbeidet og informasjon/ enkeltsaker i ungdomsrådet. Synliggjøre kommunens helhetlige barne- og ungdomspolitikk. Bidra til at ungdom kan få arbeidserfaring gjennom sommerjobb i kommunen. Komitéutredning i hovedsak gjennomført i 2014. Høringsrunde og politisk sluttbehandling 1. halvår 2015. Det har også i 2014 vært gjennomført tilbud om sommerjobb for ungdom mellom 16-18 år som en del av rekruttering og omdømmearbeidet i Pleie og omsorg. Dette oppleves som positivt av alle involverte. 14 ungdommer har hatt sommerjobb hos kommuneentreprenøren. Mål: Hamar er medvirkning Tiltak i perioden 2014-2017 Arbeide for å øke det deltagende demokratiet. Søke et tettere samarbeid i regionrådet og med fylkeskommunen for å realisere målene og tiltakene i de regionale strategi- og handlingsplanene. Øke samhandlingen med personer og miljøer utenfor kommuneorganisasjonen for å finne nye strategier i realiseringen av kommunens mål. Måloppnåelse / Status • Det er besluttet at 16-åringer skal ha stemmerett ved kommunevalget i Hamar i 2015. • Bruken av internett som informasjons- og kommunikasjonskanal er utvidet på flere områder. • Bruk av internett med illustrasjoner, kart-presentasjoner og PlanDialog i informasjons- og medvirkningsøyemed og har økt tilgjengeligheten til arealplanprosessene. • Representanter fra brukerorganisasjoner er med som faste medlemmer i Fagrådet psykisk helse. • Hamar Arbeid & Aktivitet har sammen med voksenopplæringen felles brukerråd for de som har et varig arbeids- og aktivitetstilbud på Olsrud. • Hamar læringssenter har deltakerråd (elevråd). Hamar-regionen Uvikling (HrU) har jobbet med følgende regionale (Hamar-regionen + Elverum) prosjekter finansiert av Hedmark: • Kommunikasjonsplattform og iverksetting • Bolyst Buffet (Viktige forhold for å trekke nye innbyggere til regionen) • Dig-it Love-it (Digital profilering av regionen) • Arbeidsinnvandring HrU rapporter i egen rapport til sitt styre og rapporten kommer som egen sak. • Mulighetstudie Urban sjøfront er gjennomført i partnerskap med private grunneiere. • Mulighetsstudier for utvikling av Fuglsethtomta er gjennomført i hht. avtale med CC-Stadion. • Dialog med ulike samarbeidsparter pågår om utforming og prosjektering av Hamar skysstasjon Gi gode arbeidsbetingelser for råd og utvalg som er opprettet spesielt for å ivareta innbyggergruppers interesser. Mål: Godt miljø og livskvalitet for alle Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Bruke parkeringsbestemmelsene for å begrense langtidsparkering i sentrum Parkeringspolitikken er utredet av kommune-utviklingskomiteen og høring er gjennomført for sluttbehandling i kommunestyret i feb. 2015. Her framgår ulike tiltak om bruk av parkeringsbestemmelsene. P-hus under Vestre torg ble åpnet i 2014. 28 Samfunn Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Etablere sammenhengende sykkelveger og gode muligheter for sykkelparkering og stimulere til økt sykkelbruk (sykkelbyprosjektet). Sykkelbyprosjektet er avsluttet i 2013. Prosjektrapport er lagt fram i 2014. Oppfølgings-arbeidet og ansvar for videre sykkelsatsing er overført til linjeorganisasjonen. Satsingen fortsetter i mindre skala i samarbeid med Statens vegvesen og Hedmark fylke. Det er anlagt/oppstartet anlegg av til sammen 870 lm. nye g-/s-veger langs Ringgata og ved Børstad Park. Stimulere til at flere reiser kollektivt. Som følge av endret tilbud fra Hedmark Trafikk har det har vært en betydelig vekst i bruken av buss i Hamar-området de siste årene. I forbindelse med miljøfyrtårnsertifiseringen er det fokus på dette temaet. Ivareta utvalgte kulturminner og kulturmiljøer som er av lokal, regional og nasjonal betydning Basarbygningen er rustet opp og tatt i bruk til nye formål. Sørge for at planlegging og utvikling av sentrum skjer med respekt for byplanen av 1848 ved å utnytte og evt. gjenopprette den opprinnelige kvartalsstrukturen Følges opp i den løpende plan- og byggesaksbehandlingen. Følge opp Idrettsmeldingen ”Hele Hamar i bevegelse – hver dag”, og sørge for at arbeidet med å utvikle idrettsanlegg fortsetter. Anleggsarbeidene på nye Børstad idrettsanlegg er i hovedsak sluttført. Bygging av ny idrettshall på Hamar Vest er startet opp. Nytt stupeanlegg er endelig på plass på Koigen. Rehabilitering av kunstgress Børstad er i hovedsak ferdig. Videreutvikle og prioritere arbeidet med mangfoldspolitikken 2012 – 2014. Partnerskapsavtale inngått mellom Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Hamar kommune. Utviklingsmidlene ble i 2013 overført Hamar læringssenter som finansiering av et nytt tiltak, se årsmelding levekår og helse. Kartlegge kommunens eiendommer med tanke på hvorvidt bygg og uteområder har en universell utfordring og evt. hvilke tiltak som må settes i verk for å oppnå dette Metode er vurdert og pris er innhentet, men kartlegging er ikke gjennomført. Informere og være pådriver for universell utforming av uteområder og bygg Iverksette stimuleringstiltak for redusert bruk av fossile energibærere Åpent informasjonsmøte er avholdt og brosjyre er utarbeidet i samarbeid med Ringsaker kommune og Energiråd Innlandet om utfasing av fosilt brennstoff til oppvarming av hus. Iverksette bevisstgjøringstiltak om klima og miljø i hverdagen Bygge nytt kulturhus innen 2014 Kulturhuset åpnet i 2014. Støtte og inspirere til etablering av nye kulturnæringer og kulturprosjekter. Grunnlovjubileet er gjennomført med økonomisk tilskudd til delprosjekter. Frivillighetsmønstring arrangert i forbindelse med åpningen av Stortorget. Universell utforming (UU) Rådhuset er universelt utformet. Krav om UU vurderes i alle arealplansaker og konkretiseres i planbestemmelsene. UU blir hensyntatt ved alle rehabiliteringer / utbygginger i Hamarskolen i hht. forskriftsbestemmelsene. Tilstanden vurderes tilfredsstillende ved hamarskolene. Kommunen har et godkjennings-, veilednings- og tilsynsansvar i forhold til alle barnehager (37 stk.) uavhengig av eierform. Alder på barnehagen og godkjenningsår er avgjørende i forhold til graden av universell utforming både når det gjelder inne- og utemiljø. Når det gjelder nyoppførte barnehager er dette godt ivaretatt. Bygningsmessig utforming vil derfor bli vurdert i forhold til hva som er best egnet for enkelte barn med fysiske funksjonshemninger. Tilpasninger i forhold til UU-krav er gjennomført i kulturhuset. Furuly avlastnings- og aktivitetshus tilfredsstiller ikke brannforskrifter og krav til universell utforming til offentlig bygg jfr. tilsyn gjennomført i 2013. Ved byggesaksbehandling stilles krav om universell utforming i alle byggeprosjekter, hvor det er hjemmel for det. Oppstart av forbedring av universell utforming i etablerte kryss i byen, ble satt litt på vent som følge av stor aktivitetsbelastning i byen for øvrig. 29 Samfunn Mål: Gode botilbud og tjenester Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Invitere til boligpolitisk samarbeid i regionrådet. Spilt inn i regionrådet. Følges opp regionalt gjennom Bolystforum, hvor regionskommunene pluss Elverum kommune og næringslivet (utbyggere og eiendomsmeglere) deltar. Tilrettelegge for boligbygging på a. Hjellum b. Ingeberg a. b. c. Martodden c. d. e. Vold/Lund Espern med varierte boligtyper og god områdekvalitet. d. e. Sikre strategisk bruk av tomter og arealer gjennom utbyggingsavtaler og reguleringsplaner Kommunedelplan for Hjellum er vedtatt. Områderegulering vestre Ingeberg pågår og er forventet sluttført i 2016. Utbygging av Skogsrud og Jevne er i gang Planarbeidet er sluttført i 2013 og utbyggingen har kommet langt. Planarbeidet er sluttført og utbygging i gang. Framdrift usikker og avhengig av jernbaneløsning. Er gjennomført i fm planleggingen på Martodden og Vold/Lund. Vurderes videre knyttet til aktuelle reguleringsområder. Mål: Et næringsliv i vekst Tiltak i perioden 2014-2017 Måloppnåelse / Status Strategisk næringsplan (vedtatt 2010) skal revideres hvert fjerde år Sikre næringsarealer etter behov, med ”rett virksomhet på rett sted” Komiteen for næring og kultur har utarbeidet forslag til revidert næringsplan. Planen er forutsatt sluttbehandlet 1.halvår 2015. Premissene er vedtatt i kommuneplanens arealdel og temaet er omhandlet og konkretisert i forslag til revidert næringsplan, hvor Trehørningen og området mot Olrud/Nydal samt Midtstranda er spesielt fokusert. Jfr. eiermelding 2014. HrU er nå organisert med Hamar som vertskommune. Utvikle rollen som næringsaktør og eier/medeier i næringsselskaper og Hamarregionen utvikling Markedsføre Hamarregionen som bo-, arbeids-, lærings- og næringsregion overfor næringsliv, off. institusjoner og samfunnet ellers Bidra til å skape miljøer for næringsutvikling ved å bistå i utvikling av næringsklynger der regionen har spesiell kompetanse og fortrinn, slik som Biohuset Stimulere og bidra til utvikling av gode miljøer for forskning og utdanning der vi vektlegger ungt entreprenørskap gjennom bl.a. elevbedrifter Bidra til at Hamar utvikles enda sterkere som handelsby med godt tilgjengelige arealer for handel, service og industriell virksomhet i og utenfor sentrum Etablere et samarbeidsforum på tvers av kommunens avdelinger for å skape gode rammer for utvikling av kommunens næringsarealer og tilrettelegge for riktig lokalisering av næringsvirksomheter i hht kommunens målsettinger 30 Det har vært jobbet med følgende regionale prosjekter: • Nordens beste innlandsregioner 2020 (Interreg) • Kommunikasjonsplattform • 2020-prosjektene: - Bolyst Buffet - Dig-it Love-it - Arbeidsinnvandring HrU har jevnlige møteplasser for ulike deler av næringslivet og kjører et nettverk rettet mot ulike bransjer og funksjoner i næringslivet. Arbeidet for et godt næringslivsklima står sentralt i HrU’s strategi. Det er årlig gitt økonomisk støtte/tilskudd til Ungt Entreprenørskap Hedmark de siste årene. HrU bidrar aktivt gjennom engasjement som jurymedlemmer i Ungt-Entreprenørskaparrangement, samt gir innspill til grundercamps som arrangeres av Høgskolen i Hedmark. HrU/HrN kopler ulike aktører inn i ulike nettverk og kjører kompetanse¬rettede tiltak mot handels- og servicebedrifter og andre næringsaktører. For å tydeliggjøre og samordne kommunens rolle som aktør i Hamar sentrum har HrU har tatt på seg en koordineringsrolle. Det er videre jevnlig dialog mellom HRU og ulike gårdeiere i Hamar rundt akkvisisjon av nye aktører til sentrum. Er delvis fulgt opp gjennom etablert samarbeid mellom TDA og HrU med mål om økt samordning av kommunens arbeid overfor næringslivet. Det jobbes med tiltak for å utvide porteføljen av tilgjengelige næringsarealer i Hamar. Samfunn Mål: Senter for kompetanse og utdanning Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Sikre arealer og tilrettelegge for utbygging av skoler og universitet Det er etablert god kontakt og samarbeid med ”Campus Hamar”. Bidra til at studentene tilbys gode bomuligheter og omgivelser i studietiden og at de kan tilbys gode jobber og muligheter for å bosette seg i kommunen ved endt utdanning 32 studentboliger er ferdigstilt sentralt i Hamar i 2014. Det er etablert en god samarbeidsarena mellom kommunens næringsavdeling (HrU), Høgskolen og Studentsamskipnaden . Være en aktiv medspiller for forskningsmiljøer og støtte utdanningspolitiske initiativ som har betydning for regionen. Se punktene nedenfor Videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, Studentskipnaden og Statsbygg om utvikingen av Campus Hamar i et byutviklingsperspektiv, og for utvikling av kompetanseinstitusjonen fra høgskole til universitet Forslag til plan for Midtbyen plass er utarbeidet som del av samarbeid om «Campus Hamar», for bl.a. å styrke sammenhengen mellom Campus og sentrum. Planen innebærer bl.a. bedre tilknytning mellom Campus og bysentrum. Foreløpig usikkert når plassen kan bygges pga. manglende finansiering. Medvirke til økt kapasitet og variasjoner i utdanningstilbudet slik at elevene kan få sine førstevalg Universitetsplanene er lagt på is. Bidra til at frafallet av elever i videregående opplæring reduseres Grunnskolen bidrar til å øke gjennomføringen av videregå¬ende opplæring – det 13-årige skoleløpet. Det er etablert flere samarbeidsarenaer for å styrke dette arbeidet. NY GIV er et slikt tiltak. I perioden 2011-2013 hadde Hamar-elever i følge folkehelseprofilen et frafall fra vgs. på 19 %, mens gjennomsnittet for Hedmark var 25 % og Norge 24 %. Bidra til at videregående opplæring i størst mulig grad kan oppfylle arbeidslivets behov for ulik kompetanse, spesielt innenfor yrkesorienterte fag Følges opp gjennom faste møter med Hedmark fylkeskommune. Bidra til å avklare forventninger, roller og kapasitet i Kunnskapsparken Hedmark Hamar kommunes nesten 10 % eierskap i Hedmark Kunnskapspark AS er besluttet videreført. Jfr. forøvrig eierskapsmeldingen som ble behandlet av k.styret i mars 2014. Følge opp sitt engasjement for å styrke bioteknologimiljøet Hamar kommune overdro sine aksjer i Storhamargata Eiendom til SIVA i desember 2012. SIVAs formål er å bidra til innovasjon og næringsutvikling generelt, og på Hamar spesielt tilrettelegge for utvikling og kommersialisering innenfor bioteknologi. SIVA/ Utsillingsplassen ferdigstilte Melkefabrikken som næringsbygg i Storhamargt. i 2014 og senter for bioinnovasjon er under planlegging på motsatt side av gaten der flere bioteknologiselskaper vil flytte inn. Mål: Innlandets hovedstad Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Bidra til bedre regionalt samarbeid for utvikling av Hamar stortettsted Kommunen har gjennom kontakt med Fylkesmannen fått stilt til disposisjon midler for utviking av ulike scenarier for kommunen og/ eller kommunene i Hamarregionen. Det er drøftinger mellom kommunene om gjennomføring av dette, men en har avventet en avklaring om scenariene evt. også skal sees i relasjon i arbeidet med kommunereformarbeidet. Det avklares tidlig i 2015. Arbeide for å opprettholde eksisterende og etablere nye samfunnsinstitusjoner i Hamarregionen Det har vært jobbet konkret med flere saker i 2014: • Lokalisering av Forvarets personell- og vernepliktsforvaltning. Det ble besluttet å opprettholde arbeidsplassene på Hamar. • Lokalisering av regionalt hovedkontor for politiet som en del av politireformen. • Beholde Direktoratet for økonomistyring • Etablering av samordningsenhet for statlig innkjøp. Profilere og synliggjøre Hamar som senter for handels- og næringsutvikling, kultur og opplevelser, for utdanning, finansforvaltning og offentlig administrasjon Følges opp av HrU og bl.a. gjennom de konkrete prosjektene ”Nordens beste innlandsregion 2020”, ”Kommunikasjonsplattformen” og 2020-prosjektene. Utnytte mulighetene byen har med sin nærhet til vannet og ta i bruk og utvikle de bynære strandområder med urbane kvaliteter Mulighetsstudie for Tjuvholmen og den sentrumsnære sjøfronten er gjennomført i 2014. Det har vært arbeidet med videre utvikling av Koigen strandområde. 31 Samfunn Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Utnytte mulighetene for sentrumsutvikling i lys av ny dobbeltsporet jernbane, ny firefelts E6 og ny riksvei 25. Det er gjennomført mye arbeid som har med utviklingen av Hamar sentrum å gjøre de senere år. Debatten om trasevalg for dobbelsporet jernbane gjennom byen pågår for fullt. Planprosessen for jernbanen starter med utarbeiding av planprogram med konsekvens-analyse i 2015. Mulighetene for den videre sentrumsutvikling vil være et sentralt tema i den sammenheng. Vurdere næringsplanens analyser og konklusjoner for mulighetene og begrensningene i sentrum. Næringsplanens analyser ligger sammen med vedtatt kommuneplan og vedtatt sentrumsstrategi til grunn for mye av utviklingsarbeidet og utbyggingen som skjer i sentrum. Temaet er også omhandlet i forslaget til revidert næringsplan. Mål: Internasjonalisering Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Aktivt bruke og videreutvikle Hamars etablerte internasjonale kontaktnett som kan gi impulser og styrke kommunens og regionens utdanningsmiljø og næringsliv Medlemskap og deltagelse i Osloregionens Europakontor er videreført. Med intensjon om å øke Hamar kommunes kompetanse og erfaring med internasjonalt nettverkssamarbeid meldte Hamar kommune seg inn i nettverksprosjektet nEUlakes Network. Nettverket driftes av Iseo i Italia og skal adressere ulike utviklingsutfordringer som byen lokalisert ved innsjøer står i perioden 2014 – 2020. Formidle kunnskap om internasjonale spørsmål til innbyggerne, og gjennom dette gjøre kommunen mer attraktiv for innflyttere fra andre land. Internasjonal uke arrangeres hvert år i tilknytning til FN-dagen. For å øke kunnskapen i den kommunale organisasjonen om interna¬sjonale spørsmål, har en av kommunens ansatte hospitert en periode ved Osloregionens Europakontor i Brussel og gjennomført en studie om EU og EU-spørsmål. Følge opp vedtatt Internasjonal strategi og: 1. Videreutvikle samarbeidet med våre vennskapskommuner 2. Styrke den politiske og administrative kompetansen om rammebetingelser og muligheter i EU og EØS 1. 2. 3. Delta i utvalgte EU-programmer/prosjekter 3. 4. Bidra med relevant kompetanse i internasjonalt bistandsarbeid og gjennom politisk og administrativ utveksling 4. 32 Hamar var arrangør av en vellykket vennskapsbykonferanse i 2014. HrU-leder deltok Open Days i Brussel i 2014. HrU deltar i Inter-regprosjektet ”Nordens beste innlandsregioner” sammen med Värmland og Dalarna. Hamar kommune har deltatt i EØS-finansiert likestillingsprosjekt i Spania samen med Likestillingssenteret og Kristiansand kommune i og i regi av KS. Hamars engasjement er nå avsluttet. Har ikke vært aktuelt i 2014 Det har vært arbeidet med revideringen av Hamar kommunes internasjonal strategi. Brukere og tjenester Et overordnet mål i kommuneplanen er at vi skal tilby et godt bo- og tjenestetilbud. I dette kapittelet fanger vi opp status for tjenestene i hht. til vedtatt kommuneplan; • Hva som var de viktigste hendelsene i 2014 • Hva vi har fått til og hva som ikke har gått som planlagt • Rapportering på målene i styringsarket, på et overordnet nivå • Effektivisert oppmålingsforretning med en heldigital løsning med nettbrett. • Effektivisert administrasjon av spredte avløpsanlegg • Mer utfyllende informasjon finnes i årsmeldingen del 2. • • • Suksesshistorier • Her er et utvalg av suksesshistoriene som er oppmeldt fra resultatenhetene: • Flere vellykkede folkemøter med stor oppslutning og mediedekning i tilknytning til byutviklingen. • Flere viktige byromsprosjekter er ferdigstilt. • Åpning av nytt kulturhus, Stortorget og Vestre torg med god markedsføring og stor oppslutning. • Helhetsløsningen av området fra parkeringshus på Vestre Torg til og med Stortorget med Basarene, har bidratt til en veldig standardheving i Hamar. • Julegrantenning på Stortorget med offisiell åpning skøytebane. • Ny julegatebelysning i Hamar 2014 skapt begeistring og mange gode omtaler. • Aktiv bruk av kommunens Facebook-side - topp 10 i Norge. • Kommunedelplan for Hjellum er vedtatt. • Parkeringsutredning med handlingsplan utarbeidet. • Etablering av felles Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen. • Ungdomstrinnet hadde svært gode resultater på nasjonale prøver høsten 2014. • Tildelt Delpris av Skoleeierprisen: «Ledelse av og i skoler» våren 2014. • Rehabilitering / utbygging av Børstad ungdomsskole og Ingeberg skole høsten 2014. • Tjenesten Personlig assistanse er samlet i en felles enhet. • Ajerhagan omsorgsbolig er ferdigstilt. • Elektronisk meldingsutveksling i drift med viktigste samarbeidsaktører. • Høgskolen i Hedmark har valgt å plassere en stipendiatstilling innen lindrende omsorg i PO. • Boligskole for flyktninger er gjennomført for første gang og har bidratt til økt kunnskap om hva det innebærer å leie eller eie bolig i Norge. • Hjemmerehabilitering er etablert som et fast tverrfaglig tilbud til personer som har mest nytte av rehabilitering ut i fra sitt nærmiljø. • 46 minoritetsspråklige foreldre gjennomførte foreldreveiledningskurset i 2014. • 27 frivillige Homestart-kontakter har gitt hjelp til 40 familier med til sammen 83 barn. • Høy score på brukerundersøkelser innen PPtjenesten, barnevern og helsestasjon. • Ny kartløsning på internett gir bedre og flere muligheter. ved at renovatøren registrerer tømmingen direkte inn i vårt forvaltningssystem ved bruk av nettbrett. Mye skryt i media av hvor fine park og friluftanleggene har vært i sommer. Distrikt Vest i PO er tildelt Arbeidslivssenterets IA pris. 80% av lønnsslippene i kommunen sendes nå digitalt. 27 barnehageassistenter har fullført fagbrev i barneog ungdomsarbeiderfaget. Alle barnehageansatte deltar i Regional satsing innefor språk, tekst og kommunikasjon. Alle suksesshistoriene finnes i årsmeldingen del 2. Prioriterte utviklingsområder i 2014 For å nå kommuneplanens overordnende mål, har politikerne pekt på noen områder som organisasjonen må prioritere framover: • Forventningsavklaring og forutsigbarhet overfor brukere der vi er tydelig på hva vi kan tilby av kommunale tjenester og hva vi ikke kan tilby. • Omstilling av organisasjonen med fokus på helhet og samordning av tjenestetilbudet, og som over tid gir merkbare forbedringer og økt kvalitet. Rådmannen har i sin dialog med resultatenhetene hatt fokus på • Omstilling/endring/effektivisering • Et Europeisk fokus/arbeidsinnvandring • Internkontroll, oppmelding og lukking av avvik • Samarbeid på tvers av resultatenhetene • Kommunikasjon med medis og involvering av folkevalgte For rapportering på bl.a. gjennomførte omstillinger, interkommunalt samarbeid og bruk av ny teknologi, vises det til kap. 6 - Medarbeidere og organisasjon. Endringer i brukergrupper og behov I 2012 og 2013 opplevd en lavere vekst i antall barn og unge i barnehage- og grunnskolealder enn ønsket og forventet ut fra SSB’s befolkningsframskrivinger, erfaringer og mål om befolkningsvekst. • Antall barn/innbyggere i alderen 1-5 år gikk ned med 8 personer i 2012 og videre ned med 13 i 2013. I 2014 gikk antallet opp igjen med 9 personer • Barnehage opplever en kontinuerlig søkerprosess gjennom hele året pga. av flytting og økte forventninger om tildeling av barnehageplasser gjennom året. (58 barn fikk tilbud om barnehageplass i løpet av høsten 2014.) • I løpet av året er det kommet inn søknader knyttet til barn med spesielle behov tilsvarende 46,5 årsverk og utgjør en økning i ft foregående år tilsvarende 7 årsverk. Disponible ressurser var ca 18,5 årsverk. • Antall minoritetsspråklige barn øker for hvert barnehageår. Høsten 2014 fikk 198 minoritets33 Brukere og tjenester • • • • • • • • • • • • • • • • 34 språklige barn fordelt på 31 språkgrupper plass i barnehagene. Tilsvarende tall var 158 i 2013. Antall barn/innbyggere i barneskolealder (6-12 år) økte med 33 personer løpet av 2012, gikk ned med 25 i 2013 og økte igjen med 37 i 2014. Antall ungdommer/innbyggere i ungdomskolealder (13-15 år) gikk ned med 14 i 2012, økte igjen med 26 i 2013 og gikk ned med 46 i 2014. Det er behov for utvidet skolekapasitet ved sentrumsskolene. Det er stort trykk på Solvang, Greveløkka, Rollsløkken og Storhamar barneskoler. Antall meldinger til barnevernet økte litt fra 265 i 2013 til 268 i 2014. Andel fristoverskridelser på undersøkelser gikk ned fra 22,5 % til 14 %. Antall barn med hjelpetiltak fra barnevernet i hjemmet økte fra 106 i 2013 til 122 i 2014. Barnehage, skole og barnevern opplever alle økende behov for tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og minoritetsspråklige. Tjenesten Avlasting og støttekontakt har stadig flere brukere Helsestasjonen opplever spesielt psykososiale utfordringer relatert til flyktninger og innvandrere. Det er en utfordring å få flere flyktninger i jobb, videre skolegang og kvalifiserende tiltak etter endt introduksjonsprogram. I 2014 har 23 avsluttet toårig introduksjonsprogram og 65 % fikk jobb eller kom over i videre skolegang. Dette var tilsvarende tall i 2013. Antall ungdommer som er ferdig med videregående skole og som har et varig behov for opplærings-, aktivitets- eller arbeidstilbud er økende. Antall innbyggere 80-89 år gikk ned med 11 personer, mens antall innbyggere over 90 år gikk opp med 19 personer fra 2013 til 2014. Pleie og omsorg mottok 788 utskrivningsklare pasienter i 2014. Antallet var 828 i 2013. Det har vært en nedgang i totalt antall brukere av hjemmebaserte tjenester på 49 personer fra 2013 til 2014. Nedgangen i antall var størst i aldersgruppa 18-49 år med 49 og i aldersgruppa 80-89 år med 25, mens det var en økning på 16 brukere i aldersgruppa over 90 år og litt økning i de øvrige aldersgruppene. Ca. 22 % av brukerne var under 50 år og ca. 39 % var under 67 år. Antall mottakere av hjemmesykepleie (871) i 2014 var litt lavere enn i 2012 og 2013. Antall vedtakstimer per uke i snitt gikk også litt ned fra 4.378 i 2013 til 4.315 i 2014. Antall brukere som har brukerstyrt personlig assistent (BPA) har gått litt ned fra 29 i 2013 til 27 i 2014, men antall vedtakstimer per uke er økt fra 1.050 i 2013 til 1.329 i 2014. Det ble benyttet ca. 40 årsverk til denne lovpålagte tjenesten i 2014. Antall brukere/pasienter med langtidsopphold på sykehjem økte fra 91 i 2012 til 141 i 2013 for så å gå ned til 131 i 2014. (Hamar kommune har 258 sykehjemsplasser. Ca 55 av plassene benyttes til korttidsopphold.) • Presset på helse og omsorgstjenester i hjemmebasert • • • • • • • • • • • • • • omsorg og institusjon har vært spesielt stort og har medført overbelegg på sykehjemmene og forbruk utover tildelt ramme. Dette henger sammen med økning i brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som ble rettighetsfestet i 2014. Krav om oppfølging og saksbehandling av forurensningssaker innebærer kapasitetsmessige utfordringer. Antall barn/innbyggere i alderen 1-5 år gikk ned med 8 personer i 2012 og videre ned med 13 i 2013 Barnehage opplever en kontinuerlig søkerprosess gjennom hele året pga. av flytting og økte forventninger om tildeling av barnehageplasser gjennom året. (120 barn tatt inn etter hovedinntak i 2012 og 90 i 2013) Antall barn/innbyggere i barneskolealder (6-12 år) økte med 33 personer løpet av 2012, men gikk ned igjen med 25 i 2013. Antall ungdommer/innbyggere i ungdomskolealder (13-15 år) gikk ned med 14 i 2012, men økte igjen med 26 i 2013. Antall meldinger til barnevernet økte fra 228 i 2011 til 252 i 2012 og videre til 265 i 2013. Sakene er ofte komplekse og ressurskrevende, og medfører en økning i fristoverskridelser og venteliste i undersøkelsessaker. Barnehage, skole og barnevern opplever alle økende behov for tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og minoritetsspråklige. Helsestasjon for barn og unge opplever stort press på tjenesten. Tjenesten makter ikke å gjennomføre alle anbefalte kontakter i helsestasjonsprogrammet. Tjenesten Avlasting støttekontakt erfarer at stadig flere brukere Det har vært en liten økning i antall brukere i hjemmebaserte tjenester på 18 personer fra 2012 til 2013. Økningen i antall brukere var størst (+ 14) i aldersgruppa 90 år og over, mens det var en nedgang på 11 brukere i aldersgruppa over 80-89 år. 24 % av brukerne er under 50 år. Pleie og omsorg tok i mot 828 utskrivningsklare pasienter fra sykehuset i 2013. Tilsvarende tall for 2012 var 825. Disse pasientene har alle hatt behov for videre behandling og helsetjenester i kommunen. Antall mottakere av hjemmesykepleie (887) var likt i 2012 og 2013. Antall vedtakstimer per uke i snitt gikk ned med 8,5 % fra 2012 til 2013 (4.378 timer) Antall brukere/pasienter med langtidsopphold på på sykehjem økte fra 91 i 2012 til 141 i 2013. Antall innbyggere over 80-89 år gikk ned med 36 personer, mens antall innbyggere over 90 år gikk opp med 22 personer fra 2012 til 2013. Gapet mellom brukernes forventninger og hva kommunen kan tilby er en konstant utfordring for flere avdelinger ikke minst kommunikasjonsmessig. Brukere og tjenester Oppfølging av kommuneplanmål og tiltak Mål: Hamar for barn og unge Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Videreutvikle tilbud til barn og unge gjennom kulturskolen, den kulturelle skolesekken, fritidsklubber og støtte til frivillige. - Kulturskolen har hatt 320 elever og en venteliste på 340. - Alle kommunens skolefritidsordninger får tilbud om besøk av profesjonell skuespiller 1 uke i året. De to store SFO-ene (Prestrud og Storhamar) fikk tilbud om 2 uker hver pr. år. - 4 SFO-er fikk ukentlig tilbud om SFO-kor. - Kulturskolen arrangerte 1 ukentlig bibliotek-konsert i kulturhuset og 1 ukentlig kafé-konsert i Gravdahl bokhandel. - Den kulturelle skolesekken har sterk lokal forankring og er videreført i 2014 - Kommunen driver ungdomsklubber på Prestrud, Wik og Ingeberg. Sistnevnte har vært stengt hele 2014 pga. ombygging av skolen, men aktiviteten har vært opprettholdt utendørs eller på Wiik. - Ferieklubbtilbudet ble gitt i to uker med likt program begge ukene og det var 125 påmeldte barn. - Det er gitt støtte til 7 ulike nærmiljøtiltak i 2014. - Stimuleringsbidrag til oppkjøring av skiløyper i nærområdene til skoler og barnehager er godt mottatt og er videreført i 2014. Videreutvikle ordninger med ungdomsrabatt på kino, treningsstudio og idretts- og kulturarrangementer gjennom kulturkortet eller tilsvarende. Kulturkort for ungdom er etablert som en fylkeskommunal ordning for flere år siden. Det er ikke gjennomført nye tiltaket på dette området i 2014. Mål: Hamar er medvirkning Tiltak i perioden 201-17 Måloppnåelse / Status Gjennomføre undersøkelser for å skaffe bedre oversikt over innbyggernes tilfredshet med kommunens tjenester. - Ny innbyggerundersøkelse ble gjennomført på tampen av 2013. Resultatene ble presentert i 2014. - Det er gjennomført brukerundersøkelser for noen tjenester i 2014 (Resultatene framgår i styringsarket) Videreutvikle bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å; - bedre kvalitet på tjenestetilbudet, - frigjøre tid til tjenesteproduksjon, - skape en enklere hverdag for kommunens innbyggere og medarbeidere, - klargjøre kommunens strategier Se kap. 6. Medarbeidere og organisasjon Mål: Godt miljø og livskvalitet for alle Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Miljøsertifisere alle kommunale virksomheter innen 2015 Miljøsertifiseringen er i rute og i hht. framdriftsplanen. Ved årsskiftet var 35 kommunale enheter sertifisert. Resten sertifiseres etter planen i 2015. Utarbeide ENØK-analyse og gjennomføre ENØK-tiltak i kommunale bygg og anlegg, inkl. bygninger som planlegges bygd, innen 2015 ENØK-analyser er gjort på et utvalg av kommunens tjenestebygg. Første tiltak er gjennomført. Både Ankerskogen, Kulturhuset og Martodden barnehage har fått fjernvarme som energikilde. Det er etablert styringssystem for optimal energibruk. Det er inngått avtale med Effektiv energi om å følge opp energiforbruket på Storhamar skole, samt at de iverksetter små og store tiltak som skal føre til redusert forbruk. Dersom dette blir en suksess, vil det vurderes å gjøre det samme på andre utvalgte tjenestebygg. Ved Rollsløkken skole ble hele varmeanlegget rustet opp med ny styring for å bedre inneklima, samt få en god kontroll på bruk av fjernvarme. Utbedre og utvikle Ankerskogen svømmehall med lavterskel trenings- og helsetilbud. Byggearbeidene sluttført og anlegget tatt i bruk på tampen av 2013. Mange gode tilbakemeldinger og stor tilstrømning av brukere. 35 Brukere og tjenester Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status I samarbeid med Hias sørge for levering av miljøvennlige VAR-tjenester. Det er levert nok vann med tilstrekkelig trykk og kvalitet til abonnentene. Investeringer for å sanere eksisterende ledningsnett er stort sett gjennomført som planlagt, men med noen endringer som følge av funn av dårlige ledninger som må prioriteres høyere. Revidert avfallsplan er vedtatt i 2013 Det er utarbeidet en ny, felles kommunedelplan for vann og avløp for Hias og eierkommunene i 2014. Videreføre arbeidet med Den kulturelle spaserstokken. Ulike aktiviteter, sosialt fellesskap og kulturaktiviteter er gjennomført med stort bidrag fra de frivillige og spesielt venneforeningene ved sykehjemmene. Følge opp plan for kulturskolen. Planen er fulgt opp innenfor tildelt rammer. Kulturskoletimen er etablert, men den er tatt ut av statsbudsjettet fra 2014. Kulturskolen hadde 320 elever i 2014 (280 i 2013), mens 340 fortsatt står på venteliste som i 2013. Videreføre samarbeidet om det frivillige barne- og ungdomsarbeidet. Kontinuerlig dialog med ulike organisasjoner både om drift og prosjekter. Følge opp frivillighetsmeldingen og bidra til å stimulere frivillighetsarbeidet. Hovedfokuset i 2014 var frivillighetsmønstringen i fm åpningen av Stortorget. Nytt frivillighetsutvalg valgt i 2012. Utvalget arbeider med evaluering og revidering av frivillighetsmeldingen. Utvikle et moderne bibliotek i nytt kulturhus Nytt hovedbibliotek ble åpnet i det nye kulturhuset i februar 2014. Det er i løpet av 2014 holdt mer enn 70 ulike arrangementer i bibliotekene. Det er bl.a. arrangert 3 debatter, herav 2 folkemøter i samarbeid med Hamar Arbeiderblad. Mål: Gode botilbud og tjenester Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Oppfølging av boligsosial handlingsplan: • S ikre nødvendige boliger for å løse boligsosiale Prosjektet ”Fra leie til eie”, som er en del av boligsosialt utviklingsprogram, ble startet andre halvår og har som målsetting at flere husstander skal kunne eie sin egen bolig og å skape bedre utnyttelse av kommunale boliger. Gjennom prosjektet ble 36 husstander identifisert som potensielle kjøpere, og før årsskiftet hadde 6 husstander fått kjøpt bolig ved hjelp av startlån. Prosjektet fortsetter til 2017 og målsettingen er at 114 leietakere med tidsubestemte leiekontrakter i kommunale utleieboliger skal vurderes som eiere av egen bolig. • utfordringer Arbeide for at flest mulig kan eie egen bolig gjennom bruk av Husbankens- og kommunale virkemidler og i samarbeid med boligbyggelaget Avtalen med Husbanken om Boligsosialt utviklingsprogram ble utvidet med 2 år fra 01.05.2013. I løpet av 2012 utarbeide en utviklings- og strategiplan for barnehagesektoren fram mot 2015. 36 Planen ble behandlet og vedtatt av kommunestyret 18.09.2013 Brukere og tjenester Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Oppfølging av ”Hamarskolen som merkevare”: 1. Prioritere arbeidet med lese- og regneferdigheter i skolen for å oppnå økt læringsutbytte 1. Hamarskolen har i løpet av 2013 gjennomført flere prosjekter og kompetansegivende tiltak innenfor lesing og regning. Har bl.a. flere prosjekter med bruk av i-pads i undervisningen. Fagnettverk i norsk, matematikk, engelsk og spes.ped., hvor alle skolene er representert, er den viktigste arenaen for kompetansebygging og oppfølging av Økt Læringsutbytte. Ungdomsskolesatsingen er videreført i 2014 med fokus på en grunnleggende ferdighet i tillegg til klasseledelse. Ajer har valgt skriving, mens Børstad og Ener har valgt regning. Hver ungdomsskole har utpekt en ressurslærer (statlige midler) for å følge opp arbeidet på egen skole. Det er Høgskolen i Hedmark som er ansvarlig eksternt kompetansemiljø. Kommunen i regionen har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utviklet et opplegg for ekstern skolevurdering. Alle skolene i regionen vil fram til 2017 ble vurdert av et eksternt vurderingsteam. Fokusområdet for vurderingen blir valgt etter en gjennomført ståstedsanalyse ved den enkelte skole. Høsten 2014 var det Storhamar og Ridabu skoler som ble vurdert. Så langt er det positive erfaringer. Ingeberg skole ble ferdig rehabilitert og utbygd høsten 2014. Børstad ungdomsskole er betydelig rehabilitert / utbygd. Til skolestart 2013 ble skolens toaletter og garderober pusset opp, og i tillegg ble det lagt til rette for flere grupperom. Servicebygget Børstad Idrettspark ble ferdig høsten 2014, og samarbeidet mellom skole og idrett er et spennende konsept. Utbygging av Rollsløkken gym.sal ble vedtatt i budsjettmøte før jul 2014.Forprosjektering av utvidelse av Greveløkka skole ble startet høsten 2014. 2. Fortsatt styrke de lokale satsningsområdene i skolen; fysisk aktivitet, kosthold, kreativitet og samfunnsengasjement. 2. 3. Styrke kompetanse og resultatet gjennom satsing på lærerne og forskningsbasert utvikling av skolene. 3. 4. Gjennomføre utbedringsarbeider ved skolene på Ingeberg, Børstad og Rollsløkken, samt interkommunal skole på Stavsberg. 4. Videreføre og utvikle nye tiltak for å avhjelpe fattigdom blant barn og ungdom. Hamar kommune formidlet i 2014 tilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet på til sammen 2.060.000 kroner til 9 ulike prosjekter: - Mestringsgrupper v/Blå Kors Øst og Barnas Stasjon Hamar 300.000 kr. - Aktiv ung – aktivitet for moroskyld v/Frisklivssentralen 450.000 kr. - Ferie for alle v/Østfold Røde kors 250.000 kr. - Love Tree Art v/Gustavas kulturfabrikk 125.000 kr. - Arbeid og mestring v/Storhamar fotball 100.000 kr. - Barnetreff med aleneforeldre v/Hamar Frivillligsentral 100.000 kr. - Barsel- og småbarnsgruppe v/Blå Kors Øst og Barnas Stasjon Hamar 300.000 kr. - Furuly aktivitetsgruppe for ungdom v/Barn og familieavdelingen 350.000 kr. - Nettverksskapende aktiviteter for småbarnsfamilier i sommer- og høstferie v/Blå Kors Øst og Barnas Stasjon Hamar 85.000 kr. I tillegg er Hamar kommune tildelt kr 450.000 årlig i 3 år (2014-2016) av potten til Barn- og ungdomstiltak i større bysamfunn til prosjektet Aktiv ungdom i byutvikling v/Kulturavdelingen Innen 2012 vedta ny utviklings- og handlingsplan for barnevernstjenesten, der tjenesten settes inn i en helhetlig sammenheng i samsvar med nasjonale føringer. Plan for barnevernet 2015-2018 ble vedtatt 17.12.14. Planen inngår som grunnlag for helhetlig politikk for barn og unge (jf mandatet) sammen med andre relevante planer. Innen utgangen av 2012 vedta kommunedelplan for helse- og omsorgstjenester i Hamar. Planen ble sluttbehandlet og vedtatt av kommunestyret 27.11.2013. Mål: Gode rammer for næringslivet Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Tilby rask og fleksibel behandling av saker som angår næringslivet Alle saker som angår næringslivet prioriteres og behandles på en fleksibel måte av Byggesak og oppmåling i samarbeid med Arealplanavdelingen, for at ikke kommunens saksbehandling skal være en bremsekloss for næringslivet. Stimulere samarbeidet mellom kommunene i regionen og landbrukets fagorganer om landbruksforvaltning og med høgskolemiljøet på Blæstad. Følges opp av interkommunalt landbrukskontor. 37 Brukere og tjenester Tiltak i perioden 2014-17 Måloppnåelse / Status Etablere dialogfora med oppsittere i næringsområdene om løsning av felles oppgaver. Noe dialog er gjennomført innen Trehørningen næringsområdet, men det er ikke sluttført. Heve standarden på Trehørningen næringsområde ved å etablere fortau, gang/sykkelveger og trerekker i tråd med vedtatte planer for området. Det gjenstår noe opparbeiding av fortau og beplantning, men det meste er gjennomført. Mål: Internasjonalisering Tiltak i perioden 2014-17 Utvikle og gjennomføre inkluderingsplan som bl.a. ivaretar 1. Tiltak som skaper tillit, motvirker diskriminering og forskjellsbehandling, og hvor kommunen som arbeidsgiver går foran som et godt eksempel 2. Gi nødvendig utdanning og språkopplæring til innvandrere. 3. 4. 38 Tilby innvandrere gode basisforutsetninger med gode botilbud og boforhold. Sikre samarbeidsformer mellom arbeidslivet, NAV og kommunen som ivaretar en helhetlig gjennomføring av integreringsarbeidet Måloppnåelse / Status 1. 2. 3. 4. Mangfoldsutvalget har utarbeidet et notat med mål og overordnede strategier for politikken på integreringsfeltet som er sluttbehandlet politisk. Gjennomføringen evalueres i 2014. Voksenopplæringen for innvandrere og voksenopplæringen på Olsrud har blitt slått sammen til Hamar læringssenter. Høsten 2013 2013 startet grunnskoleopplæring for 33 voksne. Det er videre gitt norskopplæring for arbeidsinnvandrere på kveldstid Bosetting av flyktninger har skjedd jevnere gjennom hele året enn tidligere år. Mange har greid å skaffe bolig selv. Det er etablert fastere og bedre samarbeid med NAV, Flyktningekontoret og Hamar læringssenter, for å bidra il mer helhet i kvlifiserings- og integreringsarbeidet. Brukere og tjenester Mål Måleindikator (verdiskala 1-6 der ikke annet er oppgitt) Resultat 2012 Resultat 2013 Resultatmål 2014 Resultat 2014 God kvalitet Brukertilfredshet totalt Staben: - Politikertilfredshet med staben - Res.enhetenes tilfredshet m/staben - Selskapenes tilfredshet m/staben * * * * * * 4,6 4,6 4,5 5,2 * * Service og kommunikasjon: - Tilgjengelighet på telefon * * 5,3 * 4,4 4,5 4,4 4,5 4,4 4,5 4,5 4,5 * 5,1 5,1 * Pleie og omsorg (verdiskala 1-4): - Hjemmebasert omsorg - Institusjon * 3,4 * * 3,7 3,7 * 3,3 Kultur: - Organisasjoner 5,3 5,3 5,3 * Levekår og helse * * 4,5 * Barnevern: - Barn (skala 1-4)** - Foreldre/foresatte (skala 1-6) Helsestasjon * * * * * * 3,0** 4,5 5,0 3,3 5,2 5,4 * * 47 % 52 % 70 % 70 % * * 0 0 0 0 3,4 4,3 3,4 4,4 3,6 4,5 3,5 4,5 Antall barn med barnehagerett på venteliste ved oppstart av nytt barnehageår 0 0 0 0 Antall barnehagesøkere som får innvilget 1. eller 2. ønsket 86 % 86 % 90 % 90 % Antall klager på personalets oppførsel som får medhold hos tilsynsmyndighet: - Pleie og omsorg -Levekår og helse 0 0 0 0 0 0 0 0 Antall klager ift byggesak og oppmåling som får medhold hos fylkesmannen 2 0 1 0 4 uker 5 uker 6 uker 10 uker 5 uker 6 uker 7 uker 10 uker Redusere totale antall sosialhjelpmottakere 904 1028 900 1065 Antall klagesaker innen sosialhjelp omgjort av fylkesmannen 1 4 0 4 Opplæring og oppvekst (skala 1-5): - Elever - Foreldre/foresatte Barnehage Måloppnåelse 2014 Andre kvalitetsindikatorer Internett vurdert av norge.no: - Tigjengelighet - Brukertilpasning Antall resultater under landssnitt på nasjonale prøver Eksamensresultater 10. trinn: - Skriftlig - Muntlig Saksbehandlingstid byggesøknader: - Ettrinns - Totrinns * Ikke gjennomført undersøkelse **Endret målekriterier For flere indikatorer se del 2. 39 Medarbeidere og organisasjon I dette kapittelet ser vi på organisasjonens hovedutfordringer før vi går mer detaljert inn på politiske føringer og rådmannens prioriteringer av administrative tiltak. Deretter presenteres rådmannens styringsark. Til slutt presenteres noen fakta om våre ansatte og lovpålagt rapportering knyttet til området likestilling. I Handlings- og økonomiplanen for 2014 valgte rådmannen å sette lys på områdene kompetanse/organisasjon, teknologi og struktur. Kompetanse/organisasjon Som en del av arbeidet med å kvalitetssikre og forbedre kommunens arbeid, valgte Hamar kommune høsten 2013 å bli en del av KS sitt nettverk ”Rådmannens internkontroll – orden i eget hus”. Målsettingen med dette arbeidet var å bruke internkontroll som del av kommunens kvalitetsarbeid, mål- og resultatstyring. Som en videreføring av dette arbeidet, gjennomførte kommunen en stor samling med alle kommunens ledere våren 2014. Lederne fikk opplæring i arbeid med internkontroll, og de har i etterkant jobbet med temaet på egen arbeidsplass. Prosjektet ”Heltid – ikke stykkevis og deltid” under den statlige satsingen ”Saman om ein betre kommune” er avsluttet i løpet av 2014. Arbeidet med å redusere uønsket deltid er videreført i felles vikarpool i Helse og omsorg, og i utprøving av alternative turnusordninger. Teknologi Kommunen har i 2014 videreført arbeidet med å bedre rekrutteringsprosessene. En interkommunal arbeidsgruppe har utredet behovet for nytt digitalt rekrutteringsprogram. Ny programvare er nå valgt, Web-Cruiter, og opplæring av ansatte i bruk av programmet vil fortsette inn i 2015. Programmet ble tilgjengelig for søkere til kommunale jobber fra 1. januar 2015. Kommunen har i løpet av 2014 kommet enda et skritt nærmere ”den digitale kommune”: Pleie- og omsorgsavdelingen har utvidet bruken av telemedisin som nå benyttes både til direkte pasientkonsultasjoner, kompetanseheving og effektivisering av møter. Service og kommunikasjon deltok våren 2014 i et prosjekt i regi av KS/KommIT Kommune 2020 - framtidas digitale kommune. I arbeidet med prosjektet fulgte avdelingen en familie som nettopp hadde flyttet til Hamar kommune, og kartla familiens ønsker og behov for digitaliserte tjenester. Arealplanavdelingen og Byggesaks- og oppmålingsavdelingens har videreutviklet sine digitale løsninger. Dette har ført til bedre karttjenester og enda bedre innsyn i planprosessene for innbyggerne, og det har gitt muligheter for større effektivitet i ansattes arbeid med for eksempel oppmålingsforretninger ute i kommunen. 40 Hamar kommune er også aktiv på sosiale medier, i tillegg til på egen nettside. Nettsiden ble for øvrig tilrettelagt for mobilvisning i 2014. Struktur Noen av de planlagte arbeidsoppgavene og satsingene i 2014 har fått mindre oppmerksomhet enn først planlagt. Dette gjelder for eksempel områdene kvalitetsarbeid og lederopplæring. Grunnen til dette er at Hamar kommune i løpet av 2014 har hatt to større organisasjonsutviklingsprosesser i gang: Prosjektet Robust ble startet opp før sommeren 2013. Robust var et organisasjonsutviklingsprosjekt som skulle vurdere hvor robuste stab/støttefunksjonene i Hamar kommune var til å møte framtidige krav og behov. Prosjektet må sees som et ledd i en større endringsprosess, der Robust i fellesskap med ansatte, tillitsvalgte og ledere vurderte status og behov for endring. Arbeidet med Robust ble avrundt høsten 2014. Forslag til tiltak ble ikke iverksatt med det samme fordi rådmannen i mai 2014 startet et OU-arbeid i hele organisasjonen, og resultatene og tiltakene fra Robust må samordnes med dette store OU-arbeidet. Tiltakene fra Robust knyttet til spørsmål om sentralisering/desentralisering og makt/myndighet mellom linjeorganisasjonen og staben ble løftet opp igjen på slutten av året. Rådmannen besluttet i mai 2014 å starte enda et OU-arbeid. Dette OU-arbeidet har hatt følgende målsettinger: • En klarere og mer hensiktsmessig organisasjons- og lederstruktur • Bedre samhandling og arbeidsdeling • En mer effektiv ressursbruk Arbeidet har vært inndelt i faser, og første fase ble avsluttet i oktober. Da var ny organisasjonsstruktur på overordnet nivå på plass, og resultatenhetsledere og stabsledere tilsatt. Fase 2 av arbeidet fortsetter langs fire hovedlinjer • Organisasjonsutviklingsprosesser i de enkelte enhetene • Oppfølging av Robust-tiltak • Infrastruktur (tilpasse reglementer og systemer til ny organisasjonsstruktur) • ”Sette” rådmannens ledergruppe (avklare ny rolle med tilhørende spilleregler) OU-arbeidet er forventet å gå fram til 01.07.15. Deretter vil neste fase handle om iverksetting av foreslåtte tiltak. Målet er at Robust, OU-arbeidet og arbeidet med Handlings- og økonomiplanen sammen skal bidra til en reduksjon i kommunens aktivitet. Medarbeidere og organisasjon Politiske føringer og rådmannens prioriteringer Mål: Effektiv organisasjonsstruktur som tilbyr helhetlige leveranser • NAV: • NAV Hamar og Sosialavdelingen endret organiseringen av arbeidet etter Lov om sosiale tjenester i 2014. Omorganiseringen har bidratt til at avdelingen og NAV Hamar har forbedret kontrollen av tjenesteleveransene. Det er i dag to ukers saksbehandlingstid. Barn og familie: • Hamar interkommunale Krisesenter er en del av avdelingen fra 01.01.14. har startet et organisasjonsutviklingsarbeid der de prøver ut funksjonsinndelte team. Avdelingen tilstreber tidlig innsats gjennom helhetlige og tverrfaglige tiltakskjeder. Ett av tiltakene er ”Kvello – Tidlig Innsats”. Her har Barnehage og Barn og familie samarbeidet om en tverrfaglig opplæring i beskyttelses- og risikofaktorer. SLT-koordinator arbeider med å videreutvikle SLTarbeidet og gode operative tverrfaglige team. • Barnevernet • • Levekår og helse: Mål: Aktiv omdømme- og rekrutteringspolitikk Pleie og omsorg: • Det har også i 2013 vært gjennomført tilbud om • • Frisklivssentralen og Helsestasjon for eldre er slått • • • sammen til en enhet fra 2014. Helsestasjon for eldre heter nå Friskliv Senior. Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen er etablert med 6,5 årsverk. Fysioterapitjenesten for barn er flyttet til Ankerskogen. Ordningen med sykehjemslegene er overført til Pleie og omsorg, og Hamar Krisesenter er overført til Barn og familie. Kulturavdelingen: • Kulturhuset er inne i sitt første driftsår. Målet om å oppnå best mulig arbeidsflyt gjennom konkretisering av rutiner, prosedyrer og tekniske løsninger er i stor grad nådd, og arbeidet med å samordne drift og aktiviteter mellom virksomhetene for å oppnå stordriftsfordeler er i løpende prosess. Teknisk drift og anlegg: • Ny organisering og ny administrativ struktur er avklart • og skal gjelde fra 2015. Avdelingen har satt fokus på tydelighet i organiseringen; styringsstrukturene, rollebevissthet og samordning av eierrollene i prosjektorganiseringen. Kommuneentreprenøren har i løpet av året fått en fjerde driftsleder. Denne er plassert på Stange for å få bedre styring og involvering i denne delen av virksomheten. På området Veg er antallet arbeidsledere redusert fra to til en. barnehagene er flyttet til NAV. Dette er en økonomisk samordning som i større grad skal ivareta brukeren. Pleie og omsorg • Tjenesten Brukerstyrt personlig assistent er i løpet av 2014 samlet i én enhet. Hensikten er å øke kontinuiteten for brukerne, og styrke muligheten for å styre sommerjobb for ungdom mellom 16-18 år som en del av rekruttering og omdømmearbeidet. Dette oppleves som positivt av alle involverte. Avdelingen har partnerskapsavtale med Storhamar videregående skole, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark og nettverket Terningen arena. Alle avtalene med utdanningsinstitusjoner fungerer godt, slik at vi kan rekruttere, utdanne og delta i kompetanseutvikling innen områder som er svært relevante. Service og kommunikasjon: • Avdelingen har arbeidet med å få kommunens nye verdigrunnlag uttrykt visuelt, og dernest godt kjent. Strategiavdelingen: • Stillingen som kommunikasjonsrådgiver ble flyttet fra Service- og kommunikasjonsavdelingen til Strategiavdelingen for å styrke arbeidet med strategisk kommunikasjon. Barnehage: • 4 barnehager har i 2014 vært lærested for lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. • Avdelingen har et forpliktende samarbeid med Høgskolen i Hedmark i forbindelse med utdanning av barnehagelærere. 7 kommunale og 5 private barnehager har inngått avtale med høgskolen om å være partnerbarnehage i perioden fram til 2017. Mål: Innovativ, dynamisk og lærende organisasjon Pleie og omsorg: • Avdelingen gjennomførte i 2014 opplæringsmodulen Barnehage: • Saksbehandlingen knyttet til redusert betaling i tjenestens omfang og innhold bedre. Arbeidet med å planlegge for en samlokalisering av dagtilbudet for hjemmeboende startet i 2014. • ”Ivaretakelse av pårørende” i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Dette arbeidet er i tråd med føringer som ligger i NOU: Morgendagens omsorg. Hamar er eneste kommune i Hedmark som er tildelt status som Utviklingssenter for hjemmetjenester, et prosjekt som er etablert i regi av Helsedirektoratet. Utviklingssentret tildeles stadig nye oppgaver av sentrale myndigheter. Det arbeides målrettet og praksisnært slik at alt utviklings- og forskningsarbeid forankres og har stor nytteverdi for Hamar kommune. 41 Medarbeidere og organisasjon Byggesak og oppmåling: • Avdelingen viderefører arbeidet med å effektivisere • kommunens saksbehandlingsprosesser etter LEANmetodikk, selv om dette arbeidet ikke har hatt høyest prioritet i 2014 . Avdelingen jobber aktivt med å sikre kompetanse for medarbeiderne gjennom nettverksbygging med andre kommuner – nettverk for byggesaksbehandlere og nettverk for ansatte som arbeider med eiendomsskatt. • Levekår og helse: • Det er gjennomført et prosjektarbeid om forebygging og tidlig intervensjon for pasienter med diabetes 2. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Sykehuset Innlandet og Ringsaker kommune. Barn og familie: • Avdelingen viderefører deltakelsen i ”Prosjekt 2011”, et kompetansehevingstiltak for PP-tjenesten i Hedmark som drives sammen med PPT- ledere i Hedmark samt Fylkesmannen. Målet er å følge opp intensjonene i St.meld. 18 om tidlig innsats for barn, unge og voksne med særlige behov. Service og kommunikasjon: • Det er gjennomført kompetansehevende tiltak innenfor områdene mediehåndtering, telefonistøtte og håndtering av truende situasjoner. Arealplanavdelingen: Mål: Smart bruk av teknologi • Avdelingen har videreført arbeidet med LEAN Barnehage: Opplæring og oppvekst: • 27 assistenter har fullført fagbrev i barne- og ung- • • • • • • domsarbeiderfaget Avdelingen har deltatt i en regional satsing der barnehagene skoleres i språk, tekst og kommunikasjon Det er gjennomført videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid med tema danning og kulturelt mangfold og et godt språkmiljø for barn Deltakelse i videreutdanningen kompetanse for mangfold. Frisk HMS har deltatt i personalmøter om forebygging av sykefravær Samarbeidsavtalen med Hamar Naturskole er videreført. Opplæring og oppvekst: • Fagnettverkene i lesing, regning, engelsk og spes. • • • • ped. er fortsatt skolenes viktigste kompetansebyggingsarenaer i jakten på ”beste praksis”. 10 av 12 skoler har vært partnerskoler for Høgskolen i Hedmark. 22 lærere har fått videreutdanning gjennom det statlige opplegget Kompetanse for kvalitet. Prosjektet Ekstern skolevurdering er videreført. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med de andre kommunene i regionen og med Utdanningsdirektoratet. I skoleledergruppa har kompetansehevingen vært rettet mot pedagogisk ledelse / ledelse for læring. Teknisk drift og anlegg: • Avdelingen jobber kontinuerlig med tiltak for å • • 42 omstille driften og å ta vare på kompetansen – også i en periode der flere medarbeidere avslutter yrkeskarrieren sin. Medarbeider har avlagt eksamen for å ivareta krav om damsikkerhet. Kommuneentreprenøren har gjennomført lederopplæring i regi av Frisk HMS. Opplæringen hadde sin bakgrunn i medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i 2013. Kommuneentreprenøren har også gjennomført opplæring for yrkessjåfører og varmearbeidere. To ansatte har tatt kurs i arbeidsvarsling, og én medarbeider har hatt permisjon for å videreutdanne seg på teknisk skole. Skolene har en ny, strategisk IKT-plan. Denne innebærer at det skjer mye innenfor IKT, blant annet har skolene flere prosjekter med bruk av I-pads i undervisningen. Høsten 2014 ble 1.-trinnselevene prioritert i bruk av I-pad. Pleie og omsorg: • Avdelingen har utvidet bruken av telemedisin • slik at telemedisin nå benyttes både i direkte pasientkonsultasjoner, til kompetanseheving og til effektivisering av møter. Arbeidet med innføring av velferdsteknologi har fokus i hele avdelingen. Det arbeides med å etablere en plattform som tilfredsstiller kravene i nasjonale rammeverk. Byggesak og oppmåling: • Avdelingen er en foregangskommune når det gjelder digitalisering av tjenesten blant annet ved å ta i bruk løsninger som gir flere tilgang til kart via internett og effektivisere oppmålingsforretninger ved hjelp av heldigitale løsninger på nettbrett. Arealplan: • Avdelingens aktive bruk av internett, 3D og GIS har fungert bra i 2014, og PlanDialog har økt tilgjengeligheten til arealplanprosessene på nett,. Teknisk drift og anlegg: • Internkontrollsystemet er integrert i kommunens styringssystem, EQS. Service og kommunikasjon: • Avdelingen har i 2014 deltatt i et prosjekt i regi av KS/KommIT Kommune 2020 om framtidas digitale kommune. I prosjektet fulgte kommunen en nytilflyttet familie for å få innblikk i familiens ønsker om Medarbeidere og organisasjon og behov for digitale tjenester. Barnehage deltok i det samme prosjektet. Pleie og omsorg: • Prosjektet ”Heltid – ikke stykkevis og deltid” er av- sluttet. Arbeidet videreføres blant annet gjennom etablering av en felles vikarpool, og ved at avdelingen prøver ut ulike turnusvarianter. Mål: Redusere forekomsten av uønsket deltid Styringsark Mål Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Måleindikator (verdiskala 1-6) Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Resultatmål 2014-2016 * * 4,8 * 4,8 Sykefravær egenmeldt 0,9 0,91 0,8 1,1 1,0 Sykefravær legemeldt 7,4 7,35 7,1 7,15 7,0 Sykefravær totalt 8,3 8,26 7,98 8,24 8,0 Medarbeidertilfredshet totalt Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet læring og utvikling * * 4,5 * 4,5 Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet helhetlige og samordnende tjenester * * ** * 4,5 God ledelse Medarbeidertilfredshet og ledelse * * 4,8 * 4,8 Inkludering, likestilling og mangfold. Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen 24 25 25 25 Måloppnåelse 2014 * ** * Medarbeiderundersøkelse gjennomføres annet hvert år. ** Her har vi ingen indikatorer som kan sammenlignes med tidligere undersøkelse. Sykefravær- og nærvær Sykefraværet i 2014 viser en svak økning fra 2013 til 2014 – fra 7,98 % til 8,24 %. Sykefraværet er dermed grovt sett tilbake til nivået fra 2012 bortsett fra at vi beholder en ønsket økning i det egenmeldte fraværet. Selv om økningen i sykefraværet ikke er alarmerende stor, må vi opprettholde arbeidet på feltet, og med mål om ytterligere reduksjon i det legemeldte fraværet videre framover. IA - avtalens nasjonale mål for perioden 2014-18 er at sykefraværet ikke skal overstige 5,6 %. Et viktig utgangspunkt for IA avtalen er at deltagelse i arbeidslivet i seg selv ofte kan virke helsefremmende for den enkelte. Dialogen mellom arbeidstaker og ansatt har høy prioritet i Hamar kommune. Bruk av egenmelding og gradert sykemelding kan brukes i større grad enn det gjøres i dag. Et av IA avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og hindre utstøtning og frafall i arbeidslivet. HR- avdelingen har, sammen med ledere i drift, fokus på dette. Bedriftshelsetjenesten Totalt har BHT(Frisk HMS) levert 1599 t. til Hamar kommune i 2014. Leveransene er fordelt prosentvis på følgende kompetanseområder: Arbeidshelse 20 % Psykososialt 28 % Sykefravær 22 % Ergonomi 6% Yrkeshygiene Systematisk HMS Kundekontakt 3% 19 % 2 %. BHT er etterspurt av ledere og ansatte, og er en god støttespiller i HMS arbeidet. Rask tilgang til både BHT og Arbeidslivssenteret NAV er med på å gi raskere avklaring mht helseutfordringer. Inkludering, likestilling og mangfold Kommunen har nådd målet om 25 arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen. Etisk standard Hamar kommune har etiske retningslinjer som ble vedtatt i 2008. Resultatenhetslederne bruker disse på ulike måter i sitt arbeid, blant annet som utgangspunkt for drøftinger av etiske dilemmaer med de ansatte. Internkontroll Rådmannen og hans ledergruppe har vært med i KS nettverk «Rådmannens internkontroll»: Hvordan få orden i eget hus» fra august 2013. Det har vært avholdt 4 samlinger sammen med flere nettverkskommuner, og det er utarbeidet en handlingsplan for internkontroll som skal implementeres i 2014. Som en videreføring av dette arbeidet gjennomførte kommunen en stor samling med alle kommunens ledere våren 2014. Lederne fikk opplæring i arbeid med internkontroll, og har i etterkant jobbet med temaet på egen arbeidsplass. 43 Medarbeidere og organisasjon Fakta om våre ansatte I dette kapittelet presenterer vi noen fakta om antall årsverk og alderssammensetning. Deretter gir vi en redegjørelse for kommunens plikt i forbindelse med likestillingsrapportering. Tallgrunnlaget i dette kapittelet er basert på fast ansatte ved utgangen av året, og inkluderer både fast ansatte og vikarer som har fast lønn. Dette innebærer at timelønnede ikke er med i tallgrunnlaget. Antall årsverk per 31.12.2014 Resultatenhet Årsverk Arealplan 9,6 Barn og familie 107,1 Barnehage 246,2 Byggesak og oppmåling 12,8 Kultur 48,7 Levekår og helse 139,6 Nav 39,7 Opplæring og oppvekst 482,0 PO 771,5 Politisk styring 0,2 Rådmannens staber 88,4 Servicekontor 9,4 TDA 83,0 Totalt 2038,5 Alderssammensetning Alder 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0-19 11 6 10 7 6 11 20-29 268 278 325 323 347 360 30-39 516 513 532 540 557 571 40-49 581 625 650 698 716 744 50-59 658 678 686 693 711 700 60-64 231 231 245 259 267 272 42 51 65 85 82 74 2307 2382 2513 2605 2686 2732 65+ Totalt Aldersfordelingen i Hamar kommunes har endret seg lite de siste årene. De fleste av kommunens ansatte er i aldersgruppene 40-49 år og 50-59 år. Aldersgruppen over 60 år er relativt stabil, og teller nå 346 ansatte. Gjennomsnittlig avgangsalder i Hamar kommune i 2014 var på 58,38 år for arbeidstakere innenfor fellesordningen, og 54,71 år for sykepleiere. Begge tallene innebærer en svak tilbakegang sammenlignet med 2013 (59,07 år og 55,73 år). IA avtalens delmål 3 har hatt som målsetting at 44 avgangsalder skulle øke med 6 måneder. Avgangsalderen ved avtalens inngåelse (2009) var 53,89 år. Dette IA målet er derfor nådd. Vi får ikke ut statistikk fra Statens pensjonskasse for lærerne i kommunen. Gjennomsnittlig avgangsalder for uttak av AFP fortsetter å øke svakt fra 63,64 år i 2013 til 63,81 år i 2014. I 2014 var det 4 sykepleiere som tok ut AFP (det var ingen i 2013). Medarbeidere og organisasjon Andel kvinner og menn i resultatenhetene 2012 Resultatenhet 2013 2014 % Kvinner % Menn % Kvinner % Menn % Kvinner % Menn Pleie og omsorg 87,2 12,8 88,3 11,7 86,2 13,8 Teknisk drift og anlegg 10,9 89,1 15,6 84,4 15,6 84,4 Rådmannens stab 62,8 37,2 60,2 39,8 62,0 38,0 Arealplan 72,7 27,3 70,0 30,0 54,6 45,4 Service og kommunikasjon 91,7 8,3 83,3 16,7 100,0 0,0 Opplæring og oppvekst 73,3 26,7 73,8 26,2 72,6 27,4 Barnehage 89,0 11,0 88,3 11,7 87,8 12,2 Kultur 65,0 35,0 64,0 36,0 59,5 40,5 Levekår og helse 62,4 38,4 65,6 34,4 69,5 30,5 Nav 86,8 13,2 87,5 12,5 86,7 13,3 Barn og familie 82,0 18,0 86,6 13,4 85,7 14,3 Byggesak og oppmåling 35,7 64,3 23,1 76,9 30,8 69,2 Hamar kommune 78,0 22,0 79,2 20,8 78,3 21,7 Tabellen viser at andelen kvinner og menn innenfor de ulike enhetene i Hamar kommune har endret seg lite de siste årene. Kvinner er fremdeles overrepresentert i omsorgs- og serviceyrkene mens det er flest menn innenfor de tekniske fagområdene. Andelen kvinner innenfor Teknisk drift og anlegg er imidlertid økt fra 10,9% i 2012 til 15,6% i 2014. Andel kvinner og menn på ulike stillingsnivå Kapittel 3.4.1 2013 2014 % Kvinner % Menn % Kvinner % Menn Rådmannens ledergruppe: resultatenhetsledere og stabsledere 47,0 (8) 53,0 (9) 52,9 (9) 47,1 (8) 3.4.2 Mellomledere: rektorer, barnehagestyrere, distriktsledere, soneledere og avdelingsledere PLO, avdelingsledere i rådhuset 78,4 (80) 21,6 (22) 78,1 (82) 21,9 (23) 4B Hjelpepleiere, assistenter, konsulenter, sekretærer, vaktmestere m.m 81,0 (1541) 19,0 (362) 79,9 (1543) 20,1 (387) 4BSP Sykepleiere 90,4 (303) 9,6 (32) 89,3 (325) 10,7 (39) 4C Undervisningspersonell 67,5 (254) 32,5 (122) 69,8 (263) 30,2 (114) 5 Langtidsutdannede, akademikere og ingeniører 53,5 (83) 46,5 (72) 55,0 (83) 45,0 (68) Tabellen viser andel kvinner og menn på ulike stillingsnivå, med forhandlingskapittel for lønn som utgangspunkt. Vi ser av tabellen at det var en overvekt av kvinner i kommunens toppledelse (kapittel 3.4.1) ved årets slutt. Dette skyldes midlertidige konstitueringer bl.a. i forbindelse med overgang til ny organisasjonsstruktur fra 01.01.15. Det er fortsatt en relativt jevn kjønnsfordeling i kategorien langtidsutdannede, akademikere og ingeniører (kapittel 5), mens kvinner er overrepresentert i de andre forhandlingskapitlene. 45 Medarbeidere og organisasjon Stillingsstørrelse og kjønn Alder Stillingsstørrelse i % Kvinner Menn Totalt Antall % andel Antall % andel Totalt antall Total % andel 0-19 190 8,97 48 8,01 238 8,76 20-39 124 5,84 52 8,68 176 6,46 40-59 252 11,81 56 9,34 308 11,27 60-79 411 19,26 50 8,33 461 16,85 80-99 341 15,97 55 9,15 396 14,47 100 814 38,16 339 56,48 1153 42,19 2132 100 600 100,0 2732 100 Totalt 42,19% av alle ansatte i kommunen jobber heltid. Dette er en forsiktig økning fra 2013. Vi har noen ansatte som jobber i flere resultatenheter, og som kombinerer deltidsstil- linger. Disse tallene er ikke slått sammen, stillingsprosenten for denne gruppen er derfor trolig noe høyere. Kvinners og menns lønn i resultatenhetene Lønnsforskjell i kr. Resultatenhet Lønnsforskjell i % 2012 2013 2014 2012 2013 2014 Rådmannens stab -94 707 -84477 -87279 -19,3 -15,2 -15,0 Arealplan -41 125 -37076 7730 -8 -6,6 1,4 53 364 57400 * 11,8 14,2 * -14 311 -20465 -2935 -3,4 -4,6 -0,7 21 979 24251 30413 5,9 6,8 8,3 -23 234 -34683 -35753 -5,7 -7,7 -7,7 Pleie og omsorg 16 826 11579 -574 4,6 3,2 -0,2 Levekår og helse -28 245 -45334 902 -6,4 -9,4 0,2 1 780 10111 7360 0,4 2,5 1,7 16 194 781 10488 3,7 0,2 2,3 -74 004 -62042 -45219 -14,4 -11,4 -8,0 27 176 38776 55485 6,2 8,8 12,0 -32405 -25603 -6,6 -7,6 -5,8 Service og kommunikasjon Opplæring og oppvekst Barnehager Kultur Nav Barn og familie Byggesak og oppmåling Teknisk drift og anlegg Totalt Hamar kommune Negativt tall innebærer at kvinner tjener mindre enn menn *Bare kvinner ansatt Tabellen viser lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innenfor samme resultatenhet og på tvers av stillingskategorier som er avlønnet forskjellig. Kvinner tjener i gjennomsnitt fortsatt noe mindre enn menn, men lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har samlet sett gått noe ned fra 2013 til 2014. Vi er ”tilbake på sporet” etter en negativ utvikling fra 2012 til 2013. Det er fortsatt slik at kvinner i rådmannens stab tjener min- 46 dre enn menn (-15,0%), det samme gjelder Kultur (-7,7%) og Byggesak og oppmåling (-8%). De enhetene der kvinner tjener mest er Barnehage (8,3 %) og Teknisk drift og anlegg (12,0 %). Det er ellers verdt å merke seg at lønnsforskjellene i Pleie og omsorg er utjevnet sammenlignet med tidligere år, og at det i 2014 faktisk var slik at menn tjener mer enn kvinner – selv om prosentandelen er lav (-0,2 %). Medarbeidere og organisasjon Kvinner og menns lønn i forhandlingskapitlene Kapittel 3.4.1 Lønnsforskjell i kr. Lønnsforskjell i % 2012 2013 2014 2012 2013 2014 Rådmannens ledergruppe: resultatenhetsledere og stabsledere -55 500 -65044 -80269 -7,8 -8,5 -10% 3.4.2 Mellomledere: rektorer, barnehagestyrere, distriktsledere, soneledere og avdelingsledere PLO, avdelingsledere i rådhuset -47 054 -61670 -54549 -8,8 -10,2 -8,8 4B Hjelpepleiere, assistenter, konsulenter, sekretærer, vaktmestere m.m 3 397 * 964 1,0 * 0,3 4BSP Sykepleiere 4 608 * 6275 1,1 * 1,5 4C Undervisningspersonell -9 464 * -3858 -2,0 * -0,8 5 Langtidsutdannede, akademikere og ingeniører - 26 527 -34084 -19057 -4,9 -5,8 -3,1 Negativt tall innebærer at kvinner tjener mindre enn menn *For kapitlene 4B (4BSP) og 4C er det i 2013 bare gjennomført sentrale forhandlinger. Resultatet av disse forhandlingene var 0,75 % tillegg, dog minimum kr 3100. Tabellen viser at den negative utviklingen i forholdet mellom kvinners og menns lønn for ledere i kapittel 3.4.1 er forsterket, mens den negative utviklingen for lederne i kapittel 3.4.2 er snudd – og vi er tilbake på nivået fra 2012. Noe av grunnen til lønnsforskjellene i kapittel 3.4.1 kan være at det er gjort midlertidige konstitueringer i forbindelse med overgang til ny organisasjonsstruktur fra 01.01.15. Den negative trenden i kapittel 5 er også snudd, og viser nå en lønnsforskjell på -3,1 %. Fravær knyttet til foreldrerollen Likestillings- og diskrimineringsombudet krever rapportering på fravær fordelt på kjønn i forbindelse med foreldre- rollen. Hamar kommune har tall på dette. Disse tallene gir imidlertid liten mening uten at vi har oversikt over en rekke bakgrunnsvariabler. Hvis vi skal se på uttak av permisjon, fravær i forbindelse med syke barn, må vi vite hvor mange det er aktuelt for. Dette er bakgrunnsvariabler som vi ikke har total oversikt over, og den enkelte har heller ikke plikt om å oppgi dette ved ansettelse. Tilhørende analyser vil derfor bli svært mangelfulle. Dette er tall som best kan tas ut fra NAVs databaser, noe vi ikke har tilgang til. Rådmannens stab har formidlet dette i brev direkte til Likestillings og diskrimineringsombudet 47 Tilsyn og kontroll Generelt Alle enheter skal rapportere på følgende områder: • oppfølging av politiske vedtak • tilsyn og forvaltningsrevisjoner • overordnede risikovurderinger • avvik på sentrale område • status på styrende sektorovergripende dokumenter I 2013/2014 deltok rådmannen og deler av ledergruppen i KS-nettverkgruppe ”Veien til betryggende kontroll” med hovedtema internkontroll og ”orden i eget hus”. Hovedtema var: ”Ivareta helheten – mer risikobasert internkontroll – å stille de riktige spørsmålene – slik gjer me det her”. Det er gjennomført en dags opplæring for alle ledere, mellomledere og tillitsvalgte i internkontroll generelt og risikobasert internkontroll spesielt. Alle ledere fikk i oppdrag å gjennomføre risikovurdering på området korrupsjon og mislighold. Rådmann og ledergruppa mottar hver måned statusrapport på hendelser og avvik fra styringssystemet EQS. Rapporten danner grunnlaget for kontinuerlig forbedringer i enhetene. (Se den enkelte enhets kommentarer i del 2 av årsmeldingen.) Arbeidet med internkontroll, risikovurdering og kontinuerlig forbedringer skal videreføres og utvikles i 2015. Rådmannens stab Statsarkivet har gjennomført arkivtilsyn. Rapporten peker på flere avvik som det må arbeides med over tid for å «lukke». Det er gjennomført årlig branntilsyn. Det ble ikke avdekket avvik ved Hamar rådhus. Innkjøp hadde forvaltningsrevisjon. Det arbeides for å klargjøre ansvar for å forbedre lojaliteten til rammeavtaler. Service og kommunikasjon Har ikke hatt noen tilsyn eller forvaltningsrevisjoner i 2014. Opplæring og oppvekst OO har ikke hatt ordinært tilsyn fra Fylkesmannen i 2014, men et dokumenttilsyn ift fritak nasjonale prøver. Der var dokumentasjon / vedtak i orden. Barnehage Kommunen som barnehagemyndighet har et godkjennings -, tilsyns – og veiledningsansvar overfor alle barnehager i kommunen. For Hamar kommune utgjør dette 37 virksomheter. Det er utarbeidet en plan for tilsyn som innebærer tilsyn hvert 3. år. I 2014 er det foretatt tilsyn i 10 barnehager. Under tilsynet er Leder for samarbeidsutvalget til 48 stede og i de private barnehagene er styreleder / eier representert. Barnehageavdelingen opplever at arbeidet gir god innsikt i virksomheten og får positive tilbakemeldinger på form og innhold. I kommunens arbeid er det for øvrig mange aktiviteter som inngår under tilsynsbegrepet, all type rapportering, plan – og evalueringsarbeid, bruker- og medarbeiderundersøkelser. Som en del av veiledningsansvaret, arrangeres det månedlige administrasjonsmøter for alle styrere i kommunale – og private barnehager. Ulike tilsynsmyndigheter fører tilsyn med barnehager ut fra ulikt lov- og forskriftsverk: Miljørettet helsevern, Mattilsynet og Arbeidstilsynet. Miljørettet helsevern har utført revisjonsbasert tilsyn i 1 kommunal - og 1 privat barnehage. Arbeidstilsynet har ført tilsyn i 2 kommunale barnehager og Mattilsynet har vært i 1 kommunal barnehage. Alle avvik er rettet. Fylkesmannen fører løpende tilsyn med Hamar kommune som barnehagemyndighet. Kommunen har plikt til å kvalitetssikre at driften i alle barnehager er i h.h.t Lov om barnehager. Det føres tilsyn / kontroll med årsmelding og årsregnskap fra alle kommunale og private barnehager. Dette innebærer blant annet at pedagognormen skal være oppfylt i forhold til antall barn. Kultur Arbeidstilsynet har hatt tilsyn i Hamar kulturhus i forhold til øvingsrom for kulturskole, lag og foreninger, og dessuten i forhold til garderobe og lignende for ansatte. På bakgrunn av tilsynet er flere tiltak gjennomført og noe gjenstår som oppdrag i 2015. Levekår og helse Hamar Læringssenter har hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet i desember. Rapport fra Arbeidstilsynet uten pålegg, men med varsel om å bedre håndteringen av mulige trusler og voldshendelser. Barn og familie Fylkesmannen hadde i 2013 tilsyn på Helsestasjonen og det ble avdekket ett avvik. Avviket ble lukket 1.5.2014. Avlastning/støttekontakt fikk flere anmerkninger under branntilsyn ved avlastningsboligen Furuly i 2013. Utbedringskostnader kontra kjøp av annen egnet bolig, tilsier at boligen ikke utbedres. Arbeid med å skaffe erstatningsbolig er igangsatt, men ikke gjennomført. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn ved avlastningsboligene Furutoppen og Furuly i 2014 vedrørende forebygging av arbeidsrelatert sykdom og skade. Furutoppen fikk 8 pålegg vedrørende manglende rutiner og prosedyrer. 7 pålegg er gjennomført. For ett er iverksettelse av gjennomføring utsatt til 15.03.15 Tilsyn og kontroll Fylkesmannen gjennomførte stedlig tilsyn med tvangstiltak etter Helse og omsorgstjenestelovens kap 9 ved Furutoppen i 2014. Ett pålegg vedrørende manglende opplæringsplan ble gitt. Dette er gjennomført. HIPPT hadde tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2014, det ble ikke gitt anmerkninger. Byggsak og oppmåling Det er ikke kommet noe pålegg om tilsyn eller kontroll av virksomheten i Byggesak og oppmålingsavdelingen i 2014. Teknisk drift og anlegg Bygg og anlegg har hatt tilsyn fra miljørettet helsevern på Storhamar skole: Avvik knyttet til belegg på gulv. Avvik skulle rettes i 2014. Nytt belegg ble bestilt, men kunne ikke leveres før langt ut på høsten. Jobben måtte utsettes til sommeren 2015. Søknad om utsettelse ble godkjent av miljørettet helsevern. Tilsyn av el-anlegg på bygg fra Eidsiva/El. Alle avvik lukket på bygg i kommunalt eie. Sentralvarmeanlegg, gatevarme: Ingen anmerkninger. Arbeidstilsyn Tiltak påpekt av arbeidstilsynet: ingen uavklarte saker. Tilsyn fra Mattilsynet – Ingen anmerkninger. 49 Eierskap Kommunen hadde pr. 31.12.2014 eierskap i følgende selskaper og foretak: Følgende oppgaver er igangsatt/gjennomført i 2014: • Kommunestyrets eiermelding ble revidert. • Kommunestyret vedtok føringer for samhandling og eieroppfølgning av de kommunale foretakene. • Rapportert til kommunestyret og etablert system for årlig samlerapportering av kommunens eierskap. • Det ble avholdt møter med følgende selskaper i formannskapet: Hamar Energi Holding AS, Eidsiva Energi AS (HeH), Hamar Olympiske Anlegg AS, Briskeby Gressbane AS/Arena Terrasse AS, Ankerskogen Svømmehall Hamar KF. • Det ble gjennomført kompetanseheving i regi av HeH om Energibransjen. 50 • Prosess med å avvikle Briskeby Gressbane AS og • å selge Vangsvegen 73 AS ble igangsatt. Planlagt gjennomført i 2015. Styret i Hias IKS fremsatte forslag om å fisjonere renovasjonsdelen ut i eget selskap. Rådmannen i eierkommunene utnevnte et arbeidsutvalg til å saksforberede forslaget. Planlagt fremlagt til politisk behandling i 2015. Ankerskogen svømmehall Hamar KF hadde et betydelig underskudd i 2014. Eieroppfølgning og bistand til selskapet har vært prioritert i 2014 og vil bli fulgt opp ytterligere i 2015. Interkommunalt samarbeid Hamar kommune deltar i en rekke ulike samarbeidsrelasjoner med andre kommuner. Disse spenner over et bredt felt fra politiske fora (Regionrådet for Hamarregionen) via rene selskaper og over i avtalebaserte samarbeid. For 2014 er det nevnt 30 samarbeidsrelasjoner i oversikten: Interkommunalt samarbeid – Hamars deltakelse. I 2013 var det nevnt 37 i samme liste. Endringen skyldes at noen av samarbeidsrelasjonene er prosjekter som er avsluttet og/eller overført til ordinær drift. Kommunestyret behandlet den 18. september 2013 en egen sak vedr Hamar kommune og interkommunalt samarbeid. I denne saken ble de ulike modellene for samarbeid gjennomgått. Det ble der bl.a. vist til eiermeldingen for en totaloversikt over selskaper Hamar kommune er medeier i. Mange av selskapene kommunen har eierskap i er ikke interkommunal. Videre deltar Hamar også i andre samarbeid som verken faller inn under eiermeldingen eller under interkommunale samarbeid. Kommunestyret vedtok den 18.09.2013 bl.a. at ”Evaluering av interkommunalt samarbeid skal skje i årsmeldingen. De ulike samarbeidskonstellasjonene skal foreta en egenevaluering ved innsending av sin årsmelding.” Dette er bakgrunnen for dette kapitlet i årsmeldingen. (Rekkefølgen på omtalen følger oversikten: Interkommunalt samarbeid – Hamars deltakelse.) Kommuneloven §28 – Samarbeid / Vertskommunesamarbeid Hamarregionens interkommunale Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (HIPPT) – med Hamar som vertskommune – Organisert som del av Barn & familie Hamar, Stange, Løten og Hedmark fylkeskommune etablerte fylkets største PPT i 2008 (HIPPT). Formålet med å opprette en interkommunal tjeneste var å få et større og mer robust fagmiljø samt helhetlig tjenesteyting. Samarbeidet har over år vært svært vellykket både faglig og økonomisk. HIPPT gjennomførte brukerundersøkelse høsten 2014, rettet mot skoler, barnehager og administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner. Måleindikator var 1-6 med gjennomsnittlig skår på 5. HIPPT har fokus på forebyggende og systemrettet arbeid i forhold til skole og barnehage. Tjenesten ligger godt an i forhold til ferdigstilling av saker. Felles Skattekontor – med Hamar som vertskommune – Organisert som del av Rådmannens stab – Økonomiavdelingen Hamar og Stange kommune inngikk interkommunalt samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen fra april 2012. Hamar Kommune er vertskommune og skatteoppkreverkontoret er lokalisert på samme sted som Skatteetaten i Midtbyen Park i Hamar. Kontoret er et av de lavest bemannede skattekontorene i regionen i forhold til antall arbeidsgivere og innbyggere. I tillegg ble 2014 et utfordrende år grunnet stort sykefravær og vakanse i stillinger. Avdelingen har til tross for lav bemanning en løsningsgrad på linje med regionen og landet på de fleste innfordringsområder. Tekniske tjenester – Kommuneentreprenøren – med Hamar som vertskommune – Organisert som del av TDA Vertskommunesamarbeidet mellom Stange og Hamar som utfører kommunalteknisk tjenester i begge kommunene, utvikler seg positivt. Det er små gevinster i samarbeidet, men organisasjonen blir mer robust. Store avstander mellom Hamar og Stange er en utfordring i organiseringen av et felles arbeidsmiljø. Sak om gevinstrealisering vil komme i 2015 sammen med en vurdering av en samlokalisering. Kommuneentreprenøren leverer egen årsmelding. Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar regionen – med Hamar som vertskommune – Organisert som del av Levekår & Helse Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar -regionen er etablert fra 1.1.2014. Fire kommuner (Løten, Stange, Ringsaker og Hamar) deltar med Hamar som vertskommune. Etablering gir et godt kvalitetsmessig utgangspunkt for medisinskfaglig rådgivning, samfunnsmedisin og folkehelse inkludert miljørettet helsevern. Enheten har 6,5 årsverk hvorav 3,5 årsverk kommuneoverlege og 3 årsverk rådgiver miljørettet helsevern. Enheten har hatt full bemanning fra 1.5.14. Samarbeidet og nødvendige delegasjoner reguleres av samarbeidsavtalen og leveranseavtalen. Gjennom 2014 har enheten arbeidet med informasjon utad til eksterne og å etablere informasjons- og samarbeidsrutiner internt med ulike avdelinger i de 4 kommunene. Miljørettet helsevern har drevet utstrakt tilsynsvirksomhet gjennom året med prioritering av Ringsaker etter avtale i Samordningsforum. Enheten har som uttalt mål å være faglig robust og tilgjengelig for kommunene og eksterne parter. 51 Interkommunalt samarbeid Interkommunalt Landbrukskontor– med Stange som vertskommune Hedmarken Landbrukskontor har på vegne av kommunene Hamar, Stange og Løten utført de lovpålagte oppgaver som førsteinstans i forhold til produksjonstilskudd i jordbruket, jordbrukets miljøvirkemidler og velferdspolitiske tiltak. I 2014 har dette omfattet 1303 søknader med et samlet søknadsbeløp på 105 mill. kr. samlet for alle tre kommunene. Det er behandlet 76 søknader innenfor den juridiske virkemiddelbruken (jord- og konsesjonslov) og en rekke søknader som førstelinje innen skogbruksoppgaver. Kontoret avgir uttalelse og foreslår prioritering av søknader på investeringsvirkemidlene/bygdeutviklingsmidlene til Innovasjon Norge. Videre deltar kontoret i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid, herunder næringsplaner og arealplaner. I 2014 har dette omfattet spesielt strategisk næringsplan i Stange og reguleringsplanarbeidet/utvidelse av Åkersvikareservatet som følge av ny 4 felts E6 gjennom Hamar kommune. Endelig utfører kontoret rådgivingsoppgaver mot betaling innen grøfting og gjødselplanlegging. Kontoret med sine 7,5 årsverk (som reduseres til 7,0 årsverk fra 1.1.2015) framstår mer robust og mer helhetlig i forhold til oppgaveløsning sammenlignet med 7,8 årsverk før sammenslåing. Ved nyansettelser er det vist stor interesse for stillinger ved Hedmarken Landbrukskontor. Gjennom lokaliseringen på Blæstad ble det etablert kontorfelleskap med andre landbruksrelaterte virksomheter hvor synergieffekter er tatt ut i. I forhold til forbedringsområder er det viktig å sikre god kommunikasjon og samhandling mellom kontoret og de øvrige administrasjoner og den politiske ledelse i våre tre kommuner. Her føles avstanden å ha blitt større som følge av lokalisering utenfor rådhusene. Det gjelder spesielt innen planprosesser for arealplanlegging der landbruksinteresser blir berørt. Hamarregionen Utvikling (HRU) – med Hamar som vertskommune – Organisert som del av Rådmannens stab – Strategiavdelingen Hamarregionen Utvikling (HRU) ble overført til et vertskommunesamarbeid mellom kommunene Stange, Hamar og Løten fra 01.01.2013. HRU blir styrt av ei nemnd bestående av representanter fra de folkevalgte og næringslivet. HRU’s primære oppgave er knyttet til implementering av kommunenes næringsplaner samt gjennomføring av tiltak som kan bidra til å sikre vekst og utvikling i Hamarregionen. Den enkelte kommune i samarbeidet kan velge å legge egne oppgaver og prosjekter til HRU. Ny eierstrategi ble vedtatt i 2014. HRU’s bemanning har i 2014 utgjort 8,2 årsverk. Driftsresultatet for 2014 viser et overskudd på ca. 386.000,- kroner. Overskuddet avsettes til fond øremerket fremtidige tiltak for næringsutvikling i Hamarregionen. Tilnærming og integrering av HRU inn i eierkommunens administrasjoner har også i 2014 hatt fokus. Det jobbes fortsatt med å få rutiner og velfungerende arbeidsprosesser på plass for at man fullt ut skal kunne profitere på en kommunal vertskommunemodell. HRU’s ansvar for egeninntjening samt den prosjektorienterte driftsformen, har tilpassningsmessig vist seg utfordrende, spesielt i forhold til økonomistyring. Omleggingen til kommunal virksomhet i en vertskommunemodell har derimot ført til at HRU driftsmessig har kommet mye tettere på kommuneadministrasjonene, og de ansatte føler at de har fått en bedre dialog og er mer involvert i samarbeidskommunenes arbeidsprosesser. Hamar kommune har likeså fått en mer synlig næringssjef / næringsavdeling. HRU gjennomførte i 2014 flere viktige prosjekter (finansiert med øremerkede midler), bl.a. Nordens beste innlandsregioner 2020 (Interreg), kommunikasjonsplattform med iverksetting, 2020-prosjektene Bolyst Buffet, Dig-it Love-it, Arbeidsinnvandring og kommunespesifikke prosjekter Hamar Interkommunale Krisesenter – med Hamar som vertskommune – Organisert som del av Barn og familie. Hamar Interkommunale Krisesenter gir et tilbud til innbyggerne i 9 kommuner (Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Elverum, Engerdal, Våler, Trysil og Åmot kommune). I hht. Lov om Krisesenter er det et lovfestet ansvar for kommunen å sørge for et krisesentertilbud. Formålet er et bedre samlet hjelpetilbud for kvinner, menn og barn utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Hamar Interkommunale Krisesenter ble en del av avdelingen Barn og familie fra 01.01.14. Hamar interkommunale Krisesenter har stor pågang og flere av beboerne har behov for langvarige opphold. Krisesenteret bistår beboerne i forhold til ulike kommunale og private samarbeidspartnere. Hamar interkommunale krisesenter opplever utfordringer i forhold til å kunne bistå brukere med rusproblemer. Det er utarbeidet egne rutiner for å gi denne brukergruppen et dagtilbud med samtaler og ulike behovsprøvde hjelpetiltak. Tiltakene koordineres på lik linje med øvrige brukere uten tilleggsproblematikk. 52 Interkommunalt samarbeid Avtalebasert samarbeid Intercity-jernbane – interkommunal koordinering av prosesser – Ansvar i Hamar – Arealplan Arbeidet pågår fortløpende og vil vare så lenge planarbeidet pågår. Det er rutinemessig og jevnlig samarbeid på saksbehandler nivå. Og det er etablert felles formannskap mellom kommunene Hamar, Stange og Ringsaker. Interkommunal skole Stavsberg – Ansvar i Hamar – Opplæring og oppvekst Ringsaker kommune har bekreftet at de ikke vil være klare for utbygging før i 2018. Hamar kommune har vedtatt å bruke midler som var avsatt til samarbeid med Ringsaker ang. Stavsberg skole, til skoleutbygging i egen kommune. Hamar kommune vil vurdere å gjenoppta samarbeidet ved eventuelt neste byggetrinn. Legevakt Legevakten driftes av en felles styringsgruppe og det skrives egen årsmelding for legevakten. Det pågår utredning av legevaktordningen. GIS på Hedmarken – Ansvar i Hamar – Byggesak og oppmåling GIS er felles kart og oppmålingsprogramvare, inklusive Arealplanforvaltning. Ringsaker, Stange, Løten og Hamar deltar i samarbeidet og har felles GIS-konsulent i 50 % stilling. Det er arbeidet med å få felles rutiner og løsninger. Dette har styrket fagmiljøene i alle kommunene, og gir økonomiske fordeler av felles bestillinger fra Norkart AS. I 2013 ble det opprettet en faggruppe for Samferdsel der fagpersoner innen vegforvaltning og kartforvaltning samarbeider og tilstreber bedre oppdaterte kartdata for nye vegprosjekter. Samarbeidet i denne faggruppen oppleves som svært positiv i alle samarbeidskommunene. Felles kommunedelplan for vann og avløp – Ansvar i Hamar – TDA Samarbeid med Hias kommunene om utarbeidelse av felles kommunedelplaner innen vann og avløp vil bli lagt fram for politisk behandling våren 2015. Arbeidet har vært omfattende, utviklende for samarbeidet og har lagt til rette for framtid utvikling i kommunene og regionen. Fellesanlegg som skal forvaltes av Hias er definert og det er laget modell for hvordan kostnader på fellesanleggene skal fordeles mellom kommunene. 53 Bilde på forsiden er fra kulturhusåpningen og er tatt av Killian Munch. Øvrige bilder dokumenterer ulike sider ved virksomheten og hverdagen i Hamar kommune. Bildene er tatt av ansatte. Servicekontoret: 62 56 30 10E-post: [email protected] Postboks 4063, 2306 Hamar Besøksadresse: Hamar rådhus, Vangsvegen 51
© Copyright 2024