1. No category

Årsmelding 2014
Del 1
Innhold
Innledning........................................................................................................................... 5
Organisering i Hamar kommune................................................................................. 7
Økonomi............................................................................................................................... 9
Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse.........................................................20
Samfunn.............................................................................................................................27
Brukere og tjenester.......................................................................................................33
Medarbeidere og organisasjon..................................................................................40
Tilsyn og kontroll.............................................................................................................48
Eierskap...............................................................................................................................50
Interkommunalt samarbeid........................................................................................51
Del 2 (eget hefte)
Resultatenhetenes årsmeldinger
Interkommunalt samarbeid
Avviksanalyse økonomi
KOSTRA
Del 3 (eget hefte)
Årsregnskap 2014
3
Innledning
Hamar skal være ”sentrum for det mest attraktive boområdet for Innlandet” – og det er vi. Befolkningsveksten, boligbyggingen og økningen i antall arbeidsplasser i det vi definerer som Hamar tettsted, er sterkere enn i andre områder i Innlandet, og bidrar til å gjøre Hamarregionen konkurransedyktig med andre regioner i landet. Hamars
attraktivitet er styrket gjennom ferdigstillelse av flere investeringsprosjekter. 2014 har i stor grad vært preget av
åpninger og snorklipping, vekst og optimisme. Men det har også vært et år der inntektene ikke dekker utgiftsveksten og det har vært nødvendig å starte endringsprosesser for å bedre kommunens økonomi.
Hamar i vekst
Flere år med stor satsing fra kommune og næringsliv har
gjort Hamar til en mer urban kommune. Strandgata, Stortorget, Vestre Torg og ikke minst Hamar kulturhus har
vært med å løfte byen og gi oss oppmerksomhet langt
ut over regionen. Det har også bidratt til å gjøre innbyggerne stoltere. Vi har også sett at det private næringslivet
har framtidstro på Hamarsamfunnet. Det er investert mye
i sentrumsgårder, sentrumsboliger og ikke minst det nye
kjøpesenteret på Hamar stadion. Dette gode indikasjon på
at Hamar er et attraktivt boområde og handelssentrum og
Hamar-regionen.
Boligutvikling, attraktive arbeidsplasser og gode kommunale tjenester er et viktig konkurransefortrinn i jakten på
nye innbyggere. Det er viktig å få erkjenne at det i denne
”konkurransen” ikke er et kretsmesterskap. Det hjelper lite
å være best i Hamar-regionen eller i Hedmark når konkurransen er mot andre regioner rundt Oslo, samt regioner og
miljøer i Europa og resten av verden. Mye av det næringslivet som Innlandet skal basere sin framtid på, konkurrerer
på en internasjonal arena.
Statistikk og tall viser at vi er på rett veg. I NHO’s næringsNM er Hamar kommune på en 13 plass og klart høyest i
Hedmark. Også innen kommunal drift ligger vi langt framme på flere områder. Hamar er den 9. beste kulturkommunen i landet på Telemarksforsknings kulturbarometer. Nasjonale prøver i grunnskolen viser gode resultater for våre
elever, og vi ser at frafallet i videregående skole er lavere i
Hamar enn i resten av fylket. Vi har mye å være stolte av i
Hamar!
”Det året det var så bratt” – kommuneøkonomi i
motbakke
Teater Innlandets første oppsetning i Hamar kulturhus var
Øystein Sunde-forestillingen ”Det året det var så bratt”. Det
kan også sies at 2014 var et år der Hamars kommuneøkonomi definitivt gikk inn i et mer ulendt terreng. Det reelle
underskuddet var på 23,4 mill. kroner. Det er flere underliggende tall som underbygger behovet for utgiftsreduksjoner og aktivitetsjusteringer i tiden som kommer:
• Driftsutgiftene øker mer enn driftsinntektene
• Skatteinntektener i landet og i Hamar er mindre enn
forventet
• Til tross for rekordlav rente har kommunens
•
kapitalkostnader økt med 35,4 mill fra 2013 til 2014
og vil fortsette å øke med vedtatt investeringsplan
Alle disposisjonsfond er disponert ved saldering av
økonomiplanen for 2015-19
Selv om regnskapsresultatet er negativt, er rådmannen
tilfreds med at resultatenhetene har tilpasset seg tildelte
økonomiske rammer. Det endelige resultatet er vesentlig
bedre enn det som ble varslet gjennom året. På noen områder har vi større utfordringer enn på andre. Dette er primært innenfor pleie- og omsorg og sosiale tjenester Dette
er områder der ytre faktorer har størst påvirkning. Rådmann har stort fokus på disse områdene i det pågående
omstillingsarbeidet.
Mulighetenes tiår
I forordet til gjeldende kommuneplan ble planperioden
beskrevet som ”mulighetenes tiår”. Vi er nå midt inne i
denne perioden og vi er i ferd med å realisere vekstpotensialet. For virkelig å høste av investeringene som er gjort,
er det viktig å utnytte mulighetene som fullføringen av
både jernbane og vegprosjektene gir. Disse prosjektene
vil knytte regionen tettere sammen og regionen tetter til
vekstområdene sør for oss.og til konkuransemiljøer utenfor
landets grenser.
Tiden som kommer vil preges av diskusjoner om jernbanetrase, sykehusplassering og ikke minst kommunereform.
Diskusjonene og prosessene må utnyttes på en måte som
videreutvikler og styrker den konkurransekraften som Hamar og Hamar-regionen har skaffet seg. Vi må framelske at
det som er bra for regionen er bra for Hamar og det som
er bra for Hamar er bra for regionen. Hamar er motoren
i Innlandet, men det er regionens styrker, spennvidde og
muligheter som gir konkurransekraften tyngde.
Terje Halvorsen, konstituert rådmann
5
Organisering i Hamar kommune
Det ble gjennom 2014 arbeidet for å få på plass en ny organisasjonsstruktur i Hamar kommune. Rådmannen vedtok etter
en prosess med involvering av ansatte en ny organisasjonsstruktur i oktober. Den nye strukturen ble iverksatt fra 1. januar
2015. Omstillingens hensikt var å få en ny lederstruktur med mindre lederspenn for rådmannen, en mer økonomisk effektiv organisasjon og bedre samordning og koordinering.
Organisasjonskart som viser organisering i 2014
Ny organisering fra 1. januar 2015, vil se slik ut
7
Organisering i Hamar kommune
Politisk organisering i 2014:
Visjon
Hamar kommunes visjon er at vi skal være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet.
Verdigrunnlag
Hamar kommunes virksomhet skal sette innbyggeren og brukeren i fokus. Verdiene våre skal være rettsnor og veiviser
for våre beslutninger og handlinger internt og eksternt. De skal støtte opp under vår virksomhet, våre mål og vårt omdømme og vår identitet. Verdigrunnlaget uttrykkes gjennom fire kjerneverdier.
Kjerneverdier:
• Åpen
• Pålitelig
• Modig
• Helhetlig
Ansatte
Med over 2500 ansatte (færre årsverk) er Hamar kommune den største og mest mangfoldige arbeidsplassen i Hamar. Se
kapittelet om medarbeidere og organisasjon for detaljer om hver enhet. Medarbeiderne har bakgrunn fra en rekke ulike
yrkesgrupper og har svært allsidig kompetanse tilpasset de tjenester som skal ytes.
Hamar kommune har fire omsorgsdistrikt (herunder flere omsorgsboliger og tilrettelagte boliger), 22 kommunale barnehager, 9 barneskoler og 3 ungdomsskoler, et kulturhus som ble åpnet i mars 2014 og en rekke kommunale boliger og
bygg som rommer kommunal virksomhet.
Sammen jobber vi for en kommune vi alle kan være stolte av!
8
Økonomi
Regnskapsresultat
Regnskapet for 2014 er avsluttet med regnskapsresultat 0
kr.
Korrigert netto driftsresultat, som gir et bilde av det reelle
underskuddet er 23,4 mill kr.
Som en saldering av regnskapet er det i tillegg brukt 20,6
mill kr av premiefond i KLP.
Det er tilbakeført 10,48 mill kr i planlagte avsetninger. Tilbakeføringene har ingen vesentlig betydning for aktiviteten i resultatenhetene i 2015.
Budsjettavvik resultatenheter
Prognosen i økonomirapporteringen pr andre tertial tilsa
et merforbruk i resultatenhetene på 23,3 mill. Resultatet
ble minus 3,3 mill kr etter at forutsatte avsetninger på
10,48 mill kr var tilbakeført. Dersom man hadde foretatt avsetninger som planlagt ville resultatenhetene samlet hatt
en merutgift på13,8 mill kr. Det er store ulikheter mellom
enhetene. De største negative avvikene er innenfor pleieog omsorgstjenestene og sosialtjenesten.
Korrigert brutto driftsresultat
Nøkkeltallet viser hvor mye av kommunenes brutto driftsinntekter som er igjen etter at utgiftene til tjenesteproduksjon er dekket. Brutto driftsresultat må være stort nok til å
dekke netto finansutgifter og bygge økonomisk buffer.
Korrigert brutto driftsresultat tar hensyn til momskompensasjon investeringer, avskrivninger og ekstraordinært utbetalt utbytte for å gi et bedre bilde av det reelle resultatet.
Fra og med 2014 er ikke momskompensasjon investeringer
en inntekt i driftsregnskapet. I 2013 utgjorde dette 84 mill
kr. Dette forklarer i hovedsak endringen i grafen. (Inntekten
går nå direkte i investeringsregnskapet.)
Korrigert netto driftsresultat
Nøkkeltallet viser hva man har igjen når driftsutgifter, renter og avdrag er regnskapsført, og bør utgjøre 2 % av driftsinntektene. Korrigert netto driftsresultat gir et mer korrekt
resultatbilde og er justert for:
• Momskompensasjon investering
• Egenkapitalinnskudd KLP
• Avdrag startlån finansiert av drift
• Premieavvik pensjon
• Bruk/avsetning bundne fond
Budsjettavvik skatt og finans
Det er svikt i frie disponible inntektert med 6,8 mill. Økning
i skatteinntektene fra 2013 til 2014 på 2,5 mill. kroner var
1,8 mill kr lavere enn revidert budsjettert. Når man så den
sviktende skatteinngangen gjennom året ble budsjetterte
skatteinntektene redusert med 17 mill kr ved rapportering
2. tertial. Budsjettert eiendomsskatt ble redusert med 4,6
mill kr ved rapportering 2. tertial. Til tross for dette ble inntekten 3,2 mill kr lavere enn budsjettert.
Et svært lavt gjennomsnittlig rentenivå gjennom året kombinert med bedre likviditet enn budsjettert medførte ca 4,8
mill. kroner i reduserte netto renteutgifter. Forøvrig forekommer det flere positive og negative avvik som er av mer
beskjeden karakter men som samlet gjør at finansinntekter/utgifter er i balanse
Korrigert netto driftsresultat har hatt en negativ utvikling
de siste årene. 2013 er et unntak, fordi kommunen mottok
renter på utlån til Eidsiva Energi AS. I 2015 knyttes det stor
usikkerhet til pensjonsutgifter. Nøkkeltallet for 2015 kan
vise seg å være et optimistisk anslag.
9
Økonomi
Hovedtallsanalyse
Driftsinntekter
Rammetilskudd som forventet. Rammetilskuddet økte
med 5,5%, fra 662 mill kr til 688 mill kr.
Skatteinngangen lavere enn forventet
Samlet skatteinngang i Hamar i 2014 ble 664,1 mill kr.
Dette er en økning med kun 0,4 %. Hele landet har lavere
skatteinngang enn forventet, og fikk en skattevekst på 1,9
%. Hamars mindreinntekt på 1,5 % utgjør inntektstap på
10 mill kr, og kommunen mottok en inntektsutjevning på 6
mill kr. Kommunen tapte dermed 4 mill kr.
Kommunens nivå på skatteinntekter pr innbygger i forhold
til landsgjennomsnittet ble 89,2 % (mot 90,1 % i 2013).
Eiendomsskatten redusert
Innbetalt eiendomsskatt utgjorde 128,1 mill kr. Dette er
en reduksjon med 0,6 mill kr sammenlignet med året før. I
forbindelse med ny alminnelig taksering i 2013 fikk vi forholdsvis mange klager på næringseiendommer, og mange
av disse fikk imøtekommet klagen. Dette førte til en tilbakeføring av ca.1,5 mill kr i 2014. I tillegg fikk studentskipnaden imøtekommet sin søknad om fritak for eiendomsskatt
for sine eiendommer og fikk tilbakeført ca.1 mill kr i 2014.
Næringseiendommer fikk generelt lavere beskatning etter
ny taksering.
Veksten i lønnsutgifter inklusive sykepengerefusjoner har
flatet noe ut siste år. Sum lønn inklusive sykepengerefusjoner sett i forhold til sum inntekter øker, det vil si at vi bruker
en større andel av våre inntekter til lønn.
Pensjonskostnadene bekymrer
Utbytte
Hamar kommune fikk utbetalt 43,6 mill kr i utbytte (38,8 fra
Hamar Energi Holding AS og 4,8 mill kr fra Vangsveien 73).
I tillegg får kommunen renteinntekter på 23,2 mill kr for utlån til Eidsiva AS. Disse inntektene brukes til drift.
Driftsutgifter
Lønn inklusive sosiale utgifter og eksklusive sykepengerefusjoner utgjør 64 % av brutto driftsutgifter i Hamar kommune. I tillegg er en stor lønnsandel i utgiftsarten kjøp av
tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon.
Forfalt premie er innbetalt pensjonspremie til pensjonsleverandør, mens netto pensjonskostnad er den beregnede
pensjonskostnad for året. Pensjonsutgiftene øker og har
sammenheng med lavere avkastning på kapital for pen10
Økonomi
sjonsleverandørene, lønnsutvikling og kostbare pensjonsordninger.
Arbeidskapitalen relativt stabil
Arbeidskapitalen utgjør ca 700 mill kr pr 31,12,14. Det er en
reduksjon med 1,1 mill kr siste år. I arbeidskapitalen ligger
380 mill kr ubrukte lånemidler og sum fond 310 mill kr.
Det er ingen endring i samlet saldo på fond selv om vi har
brukt mye gjennom året. Årsaken til dette er at vi også har
satt av midler, blant annet overskudd fra i fjor (15,3 mill kr)
og avsetning ved første kvartalsrapportering (12,5 mill).
Det som ikke fremgår av denne oversikten er at vi brukte
20,6 mill kr av premiefond i KLP for å finansiere driften i
2014. Vår saldo i KLP er redusert til 34,1 mill kr.
Disposisjonsfond er i utgangspunktet frie midler, men
det er allikevel bindinger knyttet til fondene frem i tid. Pr
31.12.14 hadde kommunen samlet ca 160 mill kr på disposisjonsfond. Ca 60 mill kr er knyttet til pensjon, og saldering
av økonomiplan binder opp resterende. Dermed er fondsreserven disponert.
Fondsutvikling stabil
Økonomiske utfordringer i foretak
• Ankerskogen svømmehall KF har et akkumulert underskudd på 10 mill kr som må dekkes opp av kommunens driftsmidler i 2016.
• Kommunen har ikke disponible midler for å dekke
allerede vedtatt aksjeutvidelse i Hamar Olympiske
Anlegg AS med 30 mill kr (kommunens andel av investeringsvedlikehold i Vikingskipet i henhold til nasjonalanleggsavtalen).
Styringsark – resultat i resultatenhetene
Økonomi
Drift
Resultatenhetene i Hamar kommune har samlet et merforbruk på ca 3 mill kr i forhold til revidert budsjett når avsetninger til disposisjonsfond er tilbakeført. Dersom planlagte
avsetninger hadde blitt gjennomført ville resultatenhetene
samlet vist et overforbruk på ca 13,8 mill kr.
11
Økonomi
Kommentarer til avvik:
Tabellen viser mer/mindreforbruk i forhold til budsjett ved
den enkelte resultatenhet. Resultatenhetene hadde forutsatt å sette av midler på disposisjonsfond, og dette er vist i
kolonnen til høyre. I og med at kommunen som helhet gikk
i underskudd ble disse midlene (avsetningene) tilbakeført
til den enkelte enhet som en saldering av regnskapet.
Ingen enheter får med seg overskudd til 2015, fordi vi samlet hadde et resultat på 0.
Merknader til de største avvikene.:
• Staben har et relativt stort positivt avvik. Dette
henger sammen med vakanser i avdelingen og at det
var planlagt å sette av 1,7 mill kr til utsatt vedlikehold
rådhus, samt midlertidig styrking av arkiv.
• Barnehage har et stort positivt avvik. Planlagt
avsetning på ca 5,7mill kr er tilbakeført, hvor de
vesentligste postene var:
-- 3 mill kr til rehabilitering av Hol og Vestenga
barnehage
-- 1,8 mill kr dekning av tilskudd til private barnehager
•
•
Pleie og omsorg har et negativt avvik på ca 7,5 mill kr.
3,4 mill kr tilskrives samhandlingsreformen i forbindelse med medfinansiering (denne ordningen bortfaller fra 2015). Øvrig avvik på 4,1 mill kr er i hovedsak
knyttet til mottak av utskrivningsklare pasienter og
stort arbeidspress i hjemmebasert omsorg. Antall
pasienter har ikke økt, men de er mer ressurskrevende og har flere og mer sammensatte helseproblem.
De har et økt behov for aktiv medisinsk behandling.
Levekår og helse endte med et negativt avvik på 9
mill kr.
-- Hamar læringssenter: minus 5 mill, omstillingsprosess uten effekt.
-- Ikke kompensert basistilskudd fastleger: minus 1,2
mill
-- Enslige mindreårige flyktninger: minus 3,2 mill.
Omstilling etter innføring av 20% egenandel ikke
gjennomført.
•
NAV har et negativt avvik med 10,6 mill kr
-- Økt bemanning har foreløpig ikke gitt noen innsparinger.
-- Økt utbetaling sosialhjelp og bostønad
For mer detaljer henvises til Årsmelding 2014 Del 2 og Del 3.
Budsjettavvik-analyse
Sum driftsinntekter
Sum driftsutgifter
Kommentarer til budsjettavvik større enn 10% i økonomisk
oversikt drift:
Konto
Avvik i %
Avvik i kr
Årsak/tiltak
Andre salgs og leieinnt
+22%
+49,3 mill
17,7 mill kr er overføring fra Ankerskogen. Dette ble dessverre kun budsjettert netto i 2014. Er korrigert i budsjett
2015. Første driftsår for kulturhuset og inntektene er 13
mill kr høyere enn budsjettert. Verken inntekter eller utgifter er fullt ut budsjettert første driftsår. Årsgebyr VAR er ca
2 mill kr høyere enn budsjettert.
Overf m krav til motytelse
+74%
+126,3 mill
Sykepengerefusjoner budsjetteres ikke. Dette utgjør 64
mill. Praksis vil bli endret fra 2016. Refusjon fra kommuner er 15 mill kr høyere enn budsjettert. 10 mill kr tilhører
barnehage. Gjelder inntekter for barn fra andre kommuner
som er i fosterhjem i Hamar, samt salg av plasser til andre
kommuner. Praksis vil bli endret, slik at både inntekter
og kostnader budsjetteres i 2015. 13 mill kr er refusjon
fra staten. Inntekt fra ressurskrevende brukere er høyere
enn budsjettert. Refusjon fra fylkeskommuner er 3,5 mill
kr høyere enn budsjettert. 2,2 mill kr tilhører HrU. Budsjett
ligger på Andre overføringer.
12
Økonomi
Konto
Avvik i %
Avvik i kr
Årsak/tiltak
Andre statlige overføringer
+15%
+14,4 mill
11 mill kr er tilskudd flyktninger. 3 mill kr er videreformidling tilskudd i forbindelse med bistand egen bolig.
Kjøp av tjenester som erstatter
komm tjenesteprod
-32%
-6,5 mill
Gaver fra private 2 mill kr høyere enn budsjettert (gave ved
dødsbo). HRU mangler 3 mill kr i tilskudd fra fylkeskommunen. Er regnskapsført på overføringer med krav til motytelse. Budsjettert netto overf fra Ankerskogen med 8,9 mill
kr er budsjettert her, mens inntekten er ført på andre salgsinntekter og overføringen er ført på Overføringer.
Overføringer
-33%
-58,0 mill
Ca 18 mill kr er mva som ikke er budsjettert. Ca 12 mill kr
er overf til komm foretak. Jfr det som er skrevet over om
Ankerskogen. Ca 7 mill kr er bidrag til livsopphold NAV. Ca
5,5 mill kr er medfinansiering av innlagte pasienter – samhandlingsreformen.
Avskrivninger
Ingen nettoeffekt. Budsjetteres ikke. Vurderes innført ved
budsjettering kvartalsrapport.
Finansområdet 2014
Finansielle aktiva
Kommunens finansielle aktiva er i hovedsak plassert
innenfor kortsiktig likviditet, og det har sammenheng med
at kommunen har en meget gunstig rente på gjeldende
bankavtale. Ved ny avtale fra 2016 tilsier markedet at de
gode vilkårene ikke kan videreføres.
Finansielle passiva
Låneopptak for årsbudsjettet 2014 med 285,5 mill kr ble
foretatt som et 2 årig Obligasjonslån, med løpende rentenotering knyttet til 3 mnd nibor (FRN). Enkeltvedtak i løpet
av året som innebar økt låneopptak i budsjettet er i hovedsak innarbeidet som økt lån i et løpende sertifikatlån. Vedtak på slutten av året med låneopptak til sammen 9,3 mill
kr må innarbeides i revidert budsjettet for 2015.
De siste årenes høye investeringsaktivitet har medført en
vesentlig økning i kommunens gjeld. Dagens rentenivå
gjør rentekostnadene «kunstig» lave i et historisk perspektiv.
Brutto lånegjeld (ekskl pensjonsforpliktelse) og netto lånegjeld i forhold til driftsinntektene er på nivå med kostragruppe 13
Langsiktig gjeld sett i forhold til brutto driftsinntekter er relativt høy i forhold til våre nabokommuner og kostragruppe 13. Grunnet finansinntekter for utlån til Hamar Energi
Holding AS er netto lånegjeld på høyde med snittet i kostragruppe 13, men høyere enn hva våre nabokommuner
har. Lånegjeld i forhold til driftsinntekter bør ikke overstige
120 %.
Figuren viser vekst i forhold til 2009 nivå. Økte låneopptak
i 2013, 2014 og 2015 grunnet høye investeringsplaner gir
økte rente- og avdragsutgifter.
13
Økonomi
Forklaring på avvik over 10%:
Mottatte avdrag på lån
+35% +0,5 mill
Tilbakebetalt forskudd
stønad NAV er 0,5 mill kr
høyere enn budsjettert.
Utlån
+16% +0,3 mill
Forskudd stønad NAV
lavere enn budsjettert.
For mer detaljert informasjon om kommunens finanshåndtering, se finansrapport.
Generelle nøkkeltall i forhold til KOSTRA 13
og landet
Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRAstandard (KOmmune STat Rapportering).
KOSTRA gir statistikk om ressursinnsats, prioriteringer og
måloppnåelse i kommuner, og er bygd opp slik at man kan
sammenligne kommuner med hverandre, med regionale
inndelinger og med landsgjennomsnittet. Informasjonen
skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, samt gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål nås.
KOSTRA-tallene gir et grunnlag for å vurdere prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet mellom kommuner
over tid. Ulik prioritering, kvalitet på tjenestene, struktur
og behov i befolkningen er faktorer som vil påvirke nøkkeltallene. Det er vanskelig å definere og skille ut konkret
effekt av disse forholdene i tallene. Med bakgrunn i dette
kalles nøkkeltallene i KOSTRA for indikatorer. I dette ligger
det at KOSTRA kun indikerer ulikheter mellom kommuner.
KOSTRA er et grunnlag for videre analyse, men ingen fasit
og entydig forklaring på forskjeller. Kvaliteten på tallene er
avhengig av kvaliteten på tjeneste- og økonomirapporteringen fra kommunene. Rapporteringen er omfattende om
kompleks, så feil og ulike tolkninger kan forekomme.
KOSTRA-tallene for 2014 som her blir presentert er foreløpige tall. Endelige tall publiseres i juni. Hamar kommune
er en del av kommunegruppe 13, definert som byer med
mer enn 20 000 innbyggere minus de 3 største byene. Tallmaterialet er i hovedsak presentert på konsernnivå. Konserntall er tall for kommunen som juridisk enhet og inkluderer kommunale foretak, interkommunale samarbeid og
selskap.
Behovsprofil og anvendelse av midler
I tabellen presenteres kommunens behovsprofil. Tabellen
er viktig når man studerer anvendelsen av midlene til de
forskjellige tjenestene for å kunne si om forskjellene skyldes demografi. Hamar kommune har lavere andel i aldersgruppen 1-16 år og høyere andel over 67 år sammenlignet med kostragruppe 13. Dette betyr at kommunen i ut-
14
gangspunktet skal ha et mindre utgiftsbehov til barnehage
og skole enn kostragruppe 13 og et høyere utgiftsbehov
innen helse og omsorg. Dette er forhold som blir fanget
opp i inntektssystemet, der rammetilskuddet blir beregnet
etter utgiftsbehov, for eksempel demografisk sammensetning.
Økonomi
Andel brutto driftsutgifter i % for utvalgte sektorer, konsern
Tabellen viser andel av samlede driftsutgifter knyttet til utvalgte sektorer. Det vil si det relative produksjonsvolumet
eller størrelsen på sektoren. Det er her ikke tatt med sektorens inntekter. Tabellen er ikke behovsjustert, det vil si at
den ikke er justert for ulikheter i demografi, geografi etc.
Hamar kommune bruker mindre andel til barnehage og
grunnskoleopplæring sammenlignet med kostragruppe
13. Dette er i tråd med behovsprofilen. Helse og omsorg
har økt sin andel mer enn snittet i kostragruppe 13 og landet uten Oslo. Brukerne av tjenesten har mer kompliserte
og ressurskrevende lidelser. Både sosialtjenesten og kultur
gjorde en markant økning fra 2013 til 2014. Sosialtjenesten
har hatt store rammeoverskridelser og vi har tatt i bruk et
nytt kulturhus. I tillegg er Ankerskogen svømmehall utvidet. Tabellen indikerer at kommunen har relativt store utgifter til sosialtjenesten, mens vår behovsprofil ikke tilsier
dette. Vi arbeider med å finne mer ut av disse sammenhengene.
kommune har lavere skatteinntekter og lavere beregnet
utgiftsbehov sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Derfor blir frie inntekter pr innbygger lavere. Veksten i frie
inntekter fra 2013 til 2014 var i Hamar kommune lavere enn
for kostragruppe 13 og landet. Beregnet utgiftsbehov for
Hamar kommune er redusert i perioden med 18 til 20 mill
kr hvert år.
Brutto driftsresultat i prosent av brutto
driftsinntekter
Frie inntekter i kroner pr innbygger
Brutto driftsresultat viser hvor mye av kommunenes brutto
driftsinntekter som er igjen etter at utgiftene til tjenesteproduksjon er dekket. Brutto driftsresultat må være stort
nok til å dekke netto finansutgifter og bygge økonomisk
buffer.
Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter,
og er hovedfinansieringen av kommunesektoren. Gjennom inntektssystemet fordeles inntektene mellom kommunene slik at alle skal ha økonomisk handlingsrom til å
tilby sine innbyggere likeverdig tjenestetilbud. Ulikt behov
etter kommunale tjenester blir korrigert i rammetilskuddet via utgiftsutjevningen. Nivået på skatteinntektene
blir delvis utjevnet gjennom inntektsutjevningen. Hamar
Hamar kommune har gått fra å ha et positivt brutto driftsresultat til å gå i minus. Utgiftene er nå høyere enn inntektene, og kommunen har ikke lengre noe handlingsrom.
Dette har blant annet sammenheng med de siste års store
investeringstakt. Store beløp på momsrefusjoner for investeringer har blitt ført som inntekt i driftsregnskapet. Dette
har hatt en positiv virkning på både brutto og netto driftsresultat, men ikke på bunnlinjen, da beløpet er overført
til investeringsregnskapet under overføringer. Kommunen
blir nødt til å justere driftsnivået, slik at man får et positivt
brutto driftsresultat som kan dekke finans og være med på
å bygge buffer.
15
Økonomi
Netto finans og avdragsutgifter i prosent av brutto
driftsinntekter
driftsutgiftene. Det anbefales å ha et netto driftsresultat på
ca 2% over tid.
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter
Indikatoren viser hvor stor andel av driftsinntektene som
er bundet opp til å dekke netto finansutgifter. Den største
posten er renter og avdrag. Disse er avhengige av valgt
finansieringsstrategi, for eksempel andelen lån og nedbetalingstid. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil
ikke fremkomme, da dette føres i investeringsregnskapet.
Hamar kommune har gått fra å ha en negativ netto på finans (merinntekt) til å nærme seg snittet. Grunnet store
renteinntekter fra Hamar Energi Holding og ubrukte lånemidler er indikatoren fremdeles relativt lav.
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter viser
gjeldsgraden til kommunen i forhold til egne driftsinntekter. Indikatoren viser at Hamar kommune har en raskt
voksende andel, og har nå passert landsgjennomsnittet.
Indikatoren viser at kommunen må bruke en større andel
av sine inntekter til å dekke renter og avdrag. Høy lånegjeld gjør også kommunen mer følsom for renterisiko for
andel av gjeld med flytende rente. Denne indikatoren må
også sees i sammenheng med planlagt investeringstakt i
gjeldende handlings- og økonomiplan. Hamar kommune
er allerede i 2014 på linje med landsgjennomsnittet. Uten
utlån til Eidsiva AS med 330 mill kr ville Hamar kommune
ha høyere netto lånegjeld enn kommunegruppe 13.
Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter
Netto driftsresultater sier noe om hva man sitter igjen med
etter at driftsutgifter, renter og avdrag er regnskapsført.
Netto driftsresultat kan benyttes til å finansiere investeringer eller settes av på disposisjonsfond. Netto driftsresultat
er den indikatoren som gir det beste målet på økonomisk
balanse i kommunen. 2014 er det første året kommunen
ikke skal føre momskompensasjon for investeringer i drift.
De vil i den typiske kommune redusere netto driftsresultat med godt over 1 prosentpoeng. Når Hamar kommune
nå har negativt netto driftsresultat betyr det at kommunen tærer på tidligere oppsparte midler (fond) for å dekke
16
Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter viser
hvor mye frie midler i reserve kommunen har til å takle
svingninger i inntekter og utgifter. Hamar kommune har
midler på disposisjonsfond, men midlene er allerede disponert i tidligere vedtak.
Økonomi
Investeringer
17
Økonomi
Vi gir en beskrivelse av de største prosjektene. For øvrige
detaljer, se del 2 og 3. Årsoverveltning fra 2014 i kommunestyresak 122/ 14 er del av opprinnelig budsjett.
Kultur
Hamar kulturhus avsluttet i 2014. Sluttregnskapet er i ferd
med å avsluttes og prosjektet er fullført innen revidet budsjettramme. Hamar idrettspark og Hamar idrettshall ble
startet opp i 2014. Begge prosjekter er så langt ihht plan og
revidert budsjett.
framdriftsplanen. Bygget ferdigstilles desember 2015. Ny
bolig for yngre funksjonshemmede er i ferd med å sluttføres (9 plasser), Prosjektene ligger an til å fullføres innen
budsjett.
Teknisk drift og anlegg
Investeringene er fordelt på følgende hovedområder:
Pleie og omsorg
Arbeidet med planlegging og prosjektering av 14 nye sykehjemsplasser og 28 omsorgsleiligheter i Finsalhagen følger
105 mill kr
Veger og parkering
30 mill kr
Vann og avløp
20 mill kr
Utbyggingsområder
20 mill kr
Byggforvaltning
10 mill kr
Parker og lekeplass
Kommentarer til budsjettavvik større enn 10% i Skjema 2A+2B Investering:
Konto
Avvik i %
Avvik i kr
Årsak/tiltak
38%
320 mill kr
Store avvik i forhold til fremdrift/faktuering i investeringsprosjekter. Budsjettstørrelsen tilsier en hurtigere fremdrift.
(Årsovervelting til 2015 med 195 mill kr er vedtatt, men
ikke lagt inn i Agresso).
-2,3 mill kr
Beløpet er overført til kirken og det er budsjettert på investering i anleggmidler.
17%
8,4 mill kr
Utlån startlån lavere enn budsjettert
Kjøp av aksjer og andeler
75%
14,7 mill kr
Budsjettert aksjekjøp HOA på 15 mill kr ikke gjennomført.
Avdrag på lån
-77 %
-8,5 mill kr
Minsteavdrag ble høyere enn budsjettert.
-8860%
-17,6 mill kr
Mottatt ekstraordnært avdrag startlån er disponert til avsetning bundet investeringsfond.
52%
362,8 mill kr
Viser til forklaring investering i anleggsmidler.
38%
15 mill kr
Har ikke gjennomført salg av kommunale boliger og tomter i henhold til handlingsramme.
40 mill kr
Forutsatt bidrag fra Sportsanleggene til finansiering av
Børstad Idrettspark. Er ikke budsjettert i 2014.
12%
6,8 mill kr
Ankerskogen har mottatt fylkeskommunalt tilskudd og
statlig overføring på kr 16 mill kr som ikke er budsjettert.
Statlig overføring i forbindelse med oppfølging garantiperioden kulturhuset er 6 mill kr lavere enn budsjettert. Overf
fra privat ved utbygging Vold/Lund rundkjøringen er 4 mill
kr lavere enn budsjettert.
-11%
-7,1 mill kr
Se linje 1
128%
+20,8 mill kr
Ekstraordinære avdrag på startlån.
-98%
-7,8 mill kr
Forutsatt refusjon på Martodden boligområde er ikke
kommet. Tidsforskyvning.
-17%
-3,6 mill kr
Finansiering av investering er ikke disponert.
Investering i anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Utlån og forskutteringer
Avsetninger
Bruk av lånemidler
Inntekt fra salg av anleggsmidler
Inntekt fra salg av aksjer
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Bruk av avsetninger
Se linje 1
Positive avvik i skjema 2B
Overforbruk:
21 Rådmannens stab
-14%
-0,2 mill kr
Weboverføring kommunestyret er ikke budsjettert.
61 NAV
-16%
-0,2 mill kr
Merforbruk vedrørende sikkerhetstiltak.
-47%
-7,8 mill kr
Budsjettjustering er gjort i forbindelse med momskompensasjon. Regnskapsføres i 2015.
90 Kommunale foretak
18
Økonomi
19
Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse
Vår visjon er at Hamar skal være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet.
I dette kapittelet beskriver vi hvordan utviklingen i Hamar
kommune har vært i forhold til sentrale mål i kommuneplanen. Befolkningsutvikling og bosetting, utvikling i næringsliv og sysselsetting samt kompetanse er sentrale indikatorer. For de fleste indikatorene er det fokusert på utviklingen i 2014 og siste 5-årsperiode.
Befolkningsvekst, -endringer og
-sammensetning
Mål: Hamar som tettsted skal ha en befolkningsvekst på
1-1,5 % per år, som tilsvarer landsgjennomsnittet.
Hamars befolkningsvekst var 1,11 % i 2014, likt med veksten
på landsbasis og innenfor kommuneplanens mål.
Vi ble 327 flere hamarsinger i 2014 og innbyggertallet i Hamar var 29.847 per 1/1-2015.
Befolkningsvekst siste 5 år i innlandsbyene og landet.
Med unntak av i 2013 har Hamar hatt en befolkningsvekst
i henhold til kommuneplanens mål hvert år de siste 5 år.
Som det framgår av figuren over har Hamar samlet hatt
større befolkningsvekst de siste 5 årene enn de øvrige store
innlandskommunene. Både i 2011 og i 2014 hadde Hamar
en befolkningsvekst på nivå med veksten i landet som helhet.
Hamarregionen er en godt integrert region med et felles
bo- og arbeidsmarked. Befolkningsutviklingen i alle regionens kommuner er derfor av interesse. Regionens folketall
økte med 749 personer i 2014. Det tilsvarer en befolkningsvekst på 0,83 %.
Befolkningsvekst (%)
Folketallsøkning (personer)
2010
2011
2012
2013
2014 2010-2014 2010
2011
2012
2013
2014
2010-2014
Hamar
1,12
1,34
1,06
0,57
1,11 5,30
318
383
308
167
327
1503
Ringsaker
0,98
1,06
0,65
0,17
0,42 3,32
318
349
215
57
140
1079
Løten
1,11
1,69
0,03
0,90
0,08 3,85
81
124
2
67
6
280
Stange
0,26
0,19
1,13
1,70
1,40 4,76
50
36
217
330
276
909
Hamar-regionen
0,88
1,01
0,83
0,69
0,83 4,32
767
892
742
621
749
3771
Hamar har 33 % av regionens samlede innbyggertall og
har de fem siste årene hatt ca. 40 % av den samlede folketallsøkningen i regionen.
Folketallsøkningen i Hamar-regionen (749) var i 2014 større
enn den samlede folketallsøkningen i Hedmark fylke (720).
For de siste 5 årene samlet har Hamar-regionen hatt 85 %
av folketallsveksten i Hedmark. I denne perioden har 1/3 av
Hedmarks befolkningstilvekst skjedd i Hamar.
Stange kommune har hatt størst befolkningsvekst blant
regionskommunene de siste 3 årene og hadde en befolkningsvekst på 1,40 % i 2013. Gjennomsnittlig har Stange
hatt en årlig befolkningsvekst på 1,41 % de siste 3 årene.
Internt i kommunene varierer befolkningsendringene mye
fra område til område og man ser klare sentraliseringstendenser. Innen Hamar har Storhamar en befolkningsvekst
20
på 3,91 % i 2014, mens Hamar vest hadde en nedgang på
-0,13 %. Storhamar og Midtbyen som har hatt størst befolkningsvekst med henholdsvis 13,7 % og 12,1 % i siste
5-årsperiode, mens Hamar vest er det eneste område med
befolkningsnedgang (-0,37 %) i perioden.
Ottestad-området (i Stange) hadde en befolkningsvekst på
2,95 % i 2014 og en vekst på 7,25 % i siste 5-årsperiode.
82 % av den samlede folketallsøkning i Stange kommune
skjedde i delområde Ottestad.
I Mjøs-regionene hadde både Hamar- og Gjøvik-regionen
mellom 0,8-0,9 % befolkningsvekst i 2014, mens veksten i
Lillehammer-regionen var noe lavere. De siste 5 årene har
Hamar-regionen hatt en større befolkningsvekst enn både
Lillehammer- og Gjøvik-regionen.
(Det må tas i betraktning at regionen er ganske ulike i sammensetning, størrelse og folketall.)
Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse
Befolkningsvekst (%)
2010
2011
2012
2013
2014
2010-2014
Hamar-regionen
0,88
1,01
0,83
0,69
0,83
4,32
Lillehammer-regionen
0,74
0,57
0,19
0,69
0,57
2,80
Gjøvik-regionen
0,52
0,68
0,33
0,41
0,86
2,84
Økningen i antall innbyggere over de 5 siste årene har vært
større i Hamar-regionen (3.771) enn i Lillehammer- og Gjøvik-regionen samlet (2.995).
Folketallsutviklingen i kommunene er ofte ikke enkelt å
forklare. Den påvirkes av mange faktorer. Noen av disse
kommer vi nærmere inn på i det etterfølgende.
Befolkningsendringer
I 2014 hadde Hamar et fødselsunderskudd (fødte – døde)
på -32 personer og netto innflytting totalt på 367 personer.
Av netto innflytting utgjorde innvandring fra utlandet 162
personer og innflytting fra resten av landet 205 personer.
Til sammen flyttet 2.065 personer inn i Hamar i 2014 og
1.698 flyttet ut.
Spesielt positivt at netto innenlandsk tilflytting igjen kom
over 200 personer i 2014.
Netto innvandring til Hamar fra utlandet har i flere år ligget på +/- 200 personer og med en topp på 273 personer i
2012 og har bidratt vesentlig til Hamars befolkningsvekst.
De to siste årene har netto innvandring gått ned og var 162
personer i 2014. En faktor som kan ha påvirket denne utviklingen kan være endringer i arbeidsmarkedet og behovet
for utenlandsk arbeidskraft.
Regionens kommuner har hatt følgende befolkningsendringer i siste 5-årsperiode (2010-2014):
Fødselsoverskudd
Netto innvandring (ca.)
Netto innenlandsk innflytting (ca.)
Folketilvekst
Stange Sum
Hamar
Ringsaker
Løten
-196
81
-42
-10
-167
995
1038
189
528
2750
716
-27
123
397
1209
1.503
1.079
280
909
3771
Ringsaker er den eneste av regionskommunene med positivt fødselsoverskudd i siste 5-årsperiode.
Innvandringen fra utlandet er avgjørende for befolkningsveksten både i Hamar-regionen og landet som helhet. I
siste 5-årsperiode utgjorde innvandringens andel av den
samlede folkeveksten nesten 66 % i Hamar, 73 % i Hamarregionen og 70 % i landet som helhet.
Andel innbyggere som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre
Andel innbyggere med innvandrerbakgrunn per 1/1 (%).
Hamar
Hamar-regionen
Landet
2010
2011
2012
2013
8,3
6,3
11,2
8,8
6,9
12,1
9,5
7,6
13,0
10,4
8,4
13,9
2014
2015
11,1 11,7
9,1 9,7
14,9 15,6
Per 25/4-2013 hadde Hamar 3.080 innbyggere med innvandrerbakgrunn.
Per 1/1-2015 hadde Hamar 3.490 innbyggere med innvandrerbakgrunn.
Mjøsbyene Hamar, Lillehammer og Gjøvik har tilnærmet
like andeler innbyggere med innvandrerbakgrunn. Av Hamars innbyggere m/innvandrerbakgrunn har ca. 46 % sin
bakgrunn fra Europa ekskl. Tyrkia, ca. 31 % har bakgrunn fra
Asia inkl. Tyrkia og ca. 19 % har bakgrunn fra Afrika.
21
Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse
Befolkningssammensetning (aldersfordeling)
Gjennomsnittsalderen i Hamar er 3 år høyere enn i landet som helhet.
Hamar har en lavere andel barn/unge under 18 år og voksne i aldersgruppa 25-45 år enn landsgjennomsnittet, men
har en høgere befolkningsandel over 55 år.
Gjennomsnittsalderen i Hamar var 42,1 år ved siste årsskifte og økte med 0,1 siste år. Gjennomsnittsalderen i landet
som helhet er 39,1 år og den økte med 0,2 foregående år.
Utviklingen i antall innbyggere i Hamar i de yngste aldersgruppene.
Endring per år
Antall innbyggere per 1/1
Aldersgruppe
2011
2012
2013
2014
2015
2011
2012
2013
2014
280
246
291
270
253
-34
45
-21
-17
1-5 år
1469
1537
1529
1516
1525
68
-8
-13
9
6-12 år
2 234
2 238
2 271
2246
2283
4
33
-25
37
13-15 år
1 030
1 022
1 008
1034
988
-8
-14
26
-46
16-19 år
1 449
1 451
1 448
1433
1482
2
-3
-15
49
0 år
Antall innbyggere i Hamar i de yngste aldersgruppene
har samlet økt mindre de siste årene enn hva SSB’s befolkningsframskrivninger tilsa og hva som er lagt til grunn for
2014 i handlings- og økonomiplan 2014-2017.
I aldersgruppa 1-5 år var endringen i 2014 på 9 personer,
mens forventingen i h-/ø-plan var 50-60.
I aldergruppa 6-15 år var endringen i 2014 på -9 personer,
mens forventingen i h-/ø-plan var 12-15.
Antallet innbyggere i aldersgruppa 1-5 år har økt med 96
personer i siste 5-årsperiode, mens antallet i aldersgruppa
6-15 har økt med 54 personer i siste 5-årsperiode.
22
Andel innbyggere i de yngste aldersgupper i Hamar
og landet som helhet:
Befolkningsandel i
% per 1/1
Aldersgruppe
2010
2015
Hamar
Landet
Hamar
Landet
1-5 år
5,04
6,21
5,11
6,09
6-12 år
7,83
8,76
7,65
8,39
13-15 år
3,52
3,95
3,31
3,66
16,39
18,92
16,07
18,14
Sum
Forskjellen i andel yngre innbyggere mellom Hamar og
landsgjennomsnittet er betydelig, men den er litt mindre
nå enn for 5 år siden.
Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse
Andel innbyggere i aldersgruppen 25-59 år pr 1/1.
Befolkningsandel 25-59 år
2010
2015
Hamar
45,07
44,23
Landet
47,32
47,25
Hamar har lavere andel innbygger i mest yrkesaktiv alder
enn landet som helhet. I Hamar har andelen innbyggere i
aldersgruppa 25-59 år sunket med 0,84 prosentandeler de
siste 5 år mens den på landsbasis har sunket med 0,07.
Andel innbyggere i de eldste aldersgruppene pr 1/1.
Befolkningsandel
2010
2015
Aldersgruppe
Hamar
Landet
Hamar
Landet
67-79 år
10,01 %
8,34 %
11,85 %
9,72 %
80-89 år
5,42 %
3,79 %
4,89 %
3,43 %
Over 90 år
0,96 %
0,73 %
1,26 %
0,84 %
Hamar har en høyere andel eldre innbyggere enn landet
som helhet. Det gjelder også ift. de øvrige kommunene i
Hamarregionen samt Elverum, Lillehammer og Gjøvik.
Antall innbyggere i Hamar i aldersgruppa 67-79 år økte
med 199 personer siste år, mens antallet i
gruppa 79-80 år gikk ned med 11 og antallet over 90 år
økte med 19 personer.
Siden 2010 har det vært følgende endringer i aldersgruppene over 67 år i Hamar:
Endring 2009-2014
Aldersgruppe
67-79 år
Antall
701
%-vis
24,7 %
80-89 år
-77
- 5,0 %
Over 90 år
104
38,4 %
Kompetanse
Hamar skiller seg positivt ut sammen med Lillehammer
når det gjelder utdanningsnivå i innlands-kommunene. Pr.
1/10-2013 hadde 8.078 (ca. 1/3) av Hamars innbyggere universitets- eller høgskoleutdanning.
Andel innbyggere per 01/10 over 16 år etter utdanningsnivå
%-andel av
befolkningen
Grunnskole
Videregående
Univ./høgskole
2008
2013
2008
2013
2008
2013
Hamar
28,9
26,3
41,0
39,8
30,2
33,9
Lillehammer
25,4
23,1
41,3
39,8
33,3
37,0
Gjøvik
32,2
30,1
44,1
43,0
23,7
27,0
Oslo
22,6
21,2
34,2
31,3
43,2
47,5
Landet
30,0
27,9
42,9
41,7
27,0
30,4
Innlandsbyene med Lillehammer og Hamar i spissen har et
forholdsvis høgt utdanningsnivå sammenlignet med landet, men ser man på regiontallene så kommer ikke Innlandet så godt ut.
Av tabellen over ser vi at innlandsbyene har økning i andel
innbyggere med universitets eller høgskoleutdanning fra
2008 til 2013 på ca. 3,5 % mens hovedstaden hadde en økning på 4,3 % til 47,5 %.
Boliger
Boligbygging
Mål: I Hamar skal det legges til rette for 150-200 nye
boliger pr. år.
Med 220 ferdigstilte, nye boliger ble målsetting nådd i 2014.
Boligbyggingen i Hamar og Hamar-regionen har nå skutt fart!
Andelen kvinner med høgere utdanning i Hamar har økt
vesentlig mer enn andel menn i perioden 2007-2012.
I Hamar-regionen er det samlet ferdigstilt 555 nye boliger i
2014. Dette er drøyt 200 flere enn året før.
Boligbyggingen i regionen har hatt en gradvis oppgang
siden finanskrisa i 2009.
De siste 5 årene er det ferdigstilt 1.755 nye boliger i Hamar-regionen og antall innbyggere i regionen har økt med
3.771.
23
Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse
Antall nye, fullførte boliger
Hamar
2010
2011
2012
2013
2014
Sum
Gj.sn./år
122
99
102
120
220
663
133
Ringsaker
54
103
79
95
151
481
96
Løten
36
27
18
14
11
106
21
Stange
65
51
98
118
173
505
101
277
280
297
347
555
1755
351
Lillehammer
56
90
155
137
193
652
130
Gjøvik
88
52
100
189
116
545
109
Sum Hamar-reg.
Tallene på ferdigstilte boliger i kommunene påvirkes av
mange forhold og varierer vanligvis en del fra år til år. Ved
å se på utviklingen over flere år får man et bedre bilde av
situasjonen.
Hamars 220 nye boliger i 2014 fordelte seg som følger:
43 i eneboliger, 13 i tomannsboliger, 18 i rekkehus/småhus
med 3 eller flere boliger, 34 3-4 etasjes blokker og 32 studentboliger og 74 i andre bygg enn boligbygg.
Det var registrert samlet boligmasse på 14.757 boliger i
Hamar pr.1/1-2013 med en sammensetning av 49 % eneboliger, 25 % boligblokk, 11 % rekke-/kjede-/småhus, 9 %
tomannsboliger og 6 % i annet. Hamar har en høgere andel av boligmassen i blokker enn mange av kommunene vi
sammenligner med. Eksempelvis er 18 % av Lillehammers
boligmasse i blokker og Gjøviks er 14 %.
Ved folke- og boligtellinga i 2001 bodde det gjennomsnittlig 2,1 personer pr. bolig i Hamar.
Nå er det gjennomsnittlig 2,0 personer pr. bolig i Hamar.
Boligomsetning og prisutvikling
Omsetning av selveierboliger i Hamar
Boligtyper
2010
2011
2012
2013
2014
Eneboliger
231
193
229
221
220
22
25
30
26
22
Småhus
Blokkleiligheter
Sum
67
69
71
55
89
320
287
330
302
331
Det ble omsatt 331 selveierboliger på det private markedet
i Hamar i 2014. Det utgjorde 35 % av den samlede omsetningen på 959 selveierboliger i Hamar-regionen.
Gjennomsnittlig m2-pris for selveierboliger omsatt
i Hamar
Boligtyper
2010
2011
2012
2013
2014
Eneboliger
17 108
17 824
17 871
19 281
19 929
Småhus
19 620
20 182
20 071
21 112
25 679
Blokkleiligheter
23 450
25 390
27 645
28 358
29 040
I Hamar var veksten i gjennomsnittlig m2-pris fra 2013 til
2014 henholdsvis 3,49 % på eneboliger, 21,6 % på småhus
og 2,4 % på blokkleiligheter.
Sammenlikning av mjøsbyene viser at Lillehammer har de
høgeste boligprisene og at m2-prisen på blokkleiligheter
etter hvert har blitt vesentlig høgere enn for andre boligtyper i mjøs-området.
Gjennomsnittlig m2-pris for
selveierboliger omsatt i 204
Hamar
Ringsaker
Stange
Lillehammer
Gjøvik
Eneboliger
19.921
15.200
17.669
21.105
16.428
Småhus
25.679
17.843
22.227
23.112
20.600
Blokkleiligheter
29.040
22.503
25.508
33.675
28.254
24
Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse
Næringsutvikling og arbeidsplasser
Målet er ikke nådd med 270 nye arbeidsplasser i Hamar-regionen i 2013. Hamar hadde en positiv utvikling med 279 nye
arbeidsplasser i 2013, mens summen for de øvrige regionkommunene var negativ (-9).
Mål: Det skal etableres 300-350 nye arbeidsplasser per
år i Hamarregionen
Arbeidsplasser per 4. kvartal
2009
Jordbruk, skogbruk og fiske
2010
2011
2012
2013
449
420
377
383
385
Sekundærnæringer
2343
2476
2720
2661
2756
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom
7611
7482
7355
7390
7435
Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring
2010
2078
2111
2202
2295
Undervisning
1332
1328
1375
1374
1381
Helse- og sosialtjenester
3510
3684
3823
3805
3790
Personlig tjenesteyting
1207
1234
1241
1230
1292
60
74
52
63
53
Hamar
18522
18776
19054
19108
19387
Ringsaker
13562
13549
13847
14162
14133
Løten
1682
1716
1694
1826
1859
Stange
6643
6716
6720
6895
6882
40409
40757
41315
41991
42261
Uoppgitt
Sum Hamar-regionen
(Tallene for 2014 er ikke publisert ennå.)
Både Ringsaker og Stange hadde en liten nedgang i antall
arbeidsplasser i 2014, mens Løten hadde en positiv tilvekst
på 33 nye arbeidsplasser.
Andelen offentlige arbeidsplasser i Hamar har økt jevnt fra
6.391 (34,6 %) i 2009 til 7.163 (37,0 %) i 2013. Antall arbeidsplasser innen privat sektor var 12.171 i 2013 og har ligget i
overkant av 12.000 de siste 5 år.
Andel offentlige arbeidsplasser var i Lillehammer 41,8 % og
i Gjøvik 34,7 % i 4.kv. 20013.
Pendling
Hamar har en høy arbeidsplassdekning og er svært godt
integrert med sine nabokommuner i den forstand at det er
et felles, regionalt bo- og arbeidsmarked.
Hamar har stor arbeidsinnpendling. Netto arbeidsinnpendling i 2013 var på 4.962 personer.
Innpendlingen økte fra 2012 til 2013 med 259 personer og
utpendlingen økte med 69 personer.
Fra 2009 til 2013 har inn- og utpendlingen har økt med hhv.
789 og 316 personer.
Pendlings- og sysselsettingstall pr. 4. kvartal
Sysselsatte som;
2009
2010
2011
2012
2013
-bor i kommunen
14 033
14 141
14 243
14 336
14 425
-pendler inn i kommunen
9 436
9 630
9 839
9 966
10 225
-pendler ut av kommunen
4 947
4 995
5 028
5 194
5 263
18 522
18 776
19 054
19 108
19 387
-arbeider i kommunen
Hamar hadde i 2013 flest inn-/ og utpendlere fra/til Stange
(inn=3.167/ ut=1.292) og Ringsaker (inn=2.865/ ut=1.361)
789 personer pendlet fra Hamar til Oslo og 299 pendlet
motsatt veg i 2013. Arbeidsutpendling fra Hamar til Oslo
har økt mindre enn innpendlingen fra Oslo de siste årene.
Det reflekterer kanskje en positiv effekt av arbeidsplassøkningen i kommunen.
25
Generelle utviklingstrekk og måloppnåelse
Arbeidsledighet
Arbeidsledigheten har gått litt opp.
Som det framgår av figurene over har arbeidsledigheten
gått litt opp fra 2013 til 2014 både i Hamar, Hedmark og
landet, men fortsatt må arbeidsledigheten i Hamar betraktes som lav.
I de neste kapitlene presenteres satsinger og tiltak for å øke
Hamar attraktivitet.
Kapittel 4 omhandler kommunens satsing på samfunnsutvikling.
Gode tjeneste- og sevicetilbud vil alltid være bærende elementer i bys og kommunes attraksjon. Dette er tema i kapitlene 5 og 6.
26
Samfunn
I dette kapittelet rapporteres det på hovedmålene i Kommuneplan og styringsarket med unntak av tjenesteområdene og organisasjonen, som følger i de neste kapitlene.
Det vil i stor grad blir lagt vekt på Hamar kommunes arbeid
på samfunnsområdet. Temaene som berøres er: Medvirkning, barn og unge, miljø og livskvalitet, botilbud, næringsliv, kompetanse og Innlandshovedstaden.
Jfr. kap. 3.2, hvor sammenlikning med andre kommuner og
landet framgår.
Hamar har en positiv utvikling i andel innbyggere med universitets- eller høgskoleutdanning. Se kap. 3 for sammenlikning av utvikling 2008-2013 med andre kommuner og
landet.
Hamar kommunes visjon innebærer at kommunen skal
være en attraktiv kommune både for de som bor her i dag,
potensielle tilbakeflyttere og helt nye innbyggere.
Fordelingen av yrkesaktive innbyggere på ulike yrkesgrupper kan også si noe:
Som det framgår av forrige kapittel har Hamar kommune
nådd målsettingene om befolkningsvekst, boligbygging
og næringsutvikling/arbeidsplasser(2013) i 2014.
For å øke byens attraktivitet, handels- og opplevelsestilbud
har kommunen de senere år investert stort i opprusting av
infrastruktur i sentrum og sentrumsnære områder.
2014 var snorklippingens år. De fleste av de store tiltakene
for opprusting og utvikling av byens sentrale infrastruktur ble sluttført og tatt i bruk. Nytt kulturhus, opprustet
Strandgate, Stortorg og Ankerskogen svømmehall er tatt
i bruk. Parkeringshus under bakken og park/lekeplass på
bakkeplan ble åpnet på Vestre torg. Børstad idrettspark er i
hovedsak ferdigstilt for åpning våren 2015. Stupeanlegget
kom på plass på Koigen. Lekeplassen i Strandgateparken
skal gjenopparbeides i 2015.
Til sammen utgjør dette et stort løft for opplevelsesmulighetene i Hamar sentrum og et grunnlag for videre sentrumsutvikling.
Innen handelsnæringen er nye CC-stadion åpnet og XXL
har etablert seg i de gamle CC-lokalene i 2014.
Det er ikke konkretisert måltall for eller enkelt å beskrive
kompetanseutviklingen i kommunen. Utviklingen i innbyggernes i utdanningsnivå sier noe:
Fra 2009 til 2013 har antall innbyggere i Hamar sysselsatt
inn akademiske yrker økt med 10,9 %, mens antallet innen
høyskole- og militære yrker har økt med 5,6 % og antallet
prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. har
økt med 5,5 %.
I samme tidsrom har antallet ansatte innen kontoryrker
gått ned med 18,7 % og antall bønder, fiskere mv. har gått
ned med 16,9 %.
I 2014 har det pågått flere store planarbeider som vil ha
betydning for den videre utvikling i Hamar. De viktigste er:
• Utredninger og reguleringsarbeid knyttet til ny 4-felts
E6 gjennom kommunen.
• Forberedende arbeid for endelig planprogram for
dobbeltsporet Dovrebane gjennom byen.
• Revidering av boligplan for Hamar.
• Revidering av næringsplan for Hamar.
• Miljø- og klimaplan for Hamar.
• Helhetlig politikk for barn og unge.
Alle disse kommer til politisk sluttbehandling i 2015.
27
Samfunn
Oppfølging av mål og tiltak innen samfunn 2014
Mål: Hamar for barn og unge
Tiltak i perioden 2014-2017
Måloppnåelse / Status
Videreutvikle ungdomsrådets deltakelse i kommunens virksomhet
Ungdomsråd reetableres hver høst.
Gjennomført todagers seminar med talekurs i samarbeid med
Junior Chambers International, Hamar
Utrede konsekvenser for barn og unge i alle kommunale saksutredninger.
Er fanget opp i saksmalen og svares opp i alle saker til folkevalgte organer. Barn og unges interesser ivaretas også gjennom
deltakelse i planarbeidet og informasjon/ enkeltsaker i ungdomsrådet.
Synliggjøre kommunens helhetlige barne- og ungdomspolitikk.
Bidra til at ungdom kan få arbeidserfaring gjennom sommerjobb i kommunen.
Komitéutredning i hovedsak gjennomført i 2014. Høringsrunde
og politisk sluttbehandling 1. halvår 2015.
Det har også i 2014 vært gjennomført tilbud om sommerjobb
for ungdom mellom 16-18 år som en del av rekruttering og omdømmearbeidet i Pleie og omsorg. Dette oppleves som positivt
av alle involverte.
14 ungdommer har hatt sommerjobb hos kommuneentreprenøren.
Mål: Hamar er medvirkning
Tiltak i perioden 2014-2017
Arbeide for å øke det deltagende demokratiet.
Søke et tettere samarbeid i regionrådet og med fylkeskommunen for å realisere målene og tiltakene i de regionale strategi- og
handlingsplanene.
Øke samhandlingen med personer og miljøer utenfor kommuneorganisasjonen for å finne nye strategier i realiseringen av
kommunens mål.
Måloppnåelse / Status
• Det er besluttet at 16-åringer skal ha stemmerett ved kommunevalget i Hamar i 2015.
• Bruken av internett som informasjons- og kommunikasjonskanal er utvidet på flere områder.
• Bruk av internett med illustrasjoner, kart-presentasjoner og
PlanDialog i informasjons- og medvirkningsøyemed og har
økt tilgjengeligheten til arealplanprosessene.
• Representanter fra brukerorganisasjoner er med som faste
medlemmer i Fagrådet psykisk helse.
• Hamar Arbeid & Aktivitet har sammen med voksenopplæringen felles brukerråd for de som har et varig arbeids- og
aktivitetstilbud på Olsrud.
• Hamar læringssenter har deltakerråd (elevråd).
Hamar-regionen Uvikling (HrU) har jobbet med følgende regionale (Hamar-regionen + Elverum) prosjekter finansiert av Hedmark:
• Kommunikasjonsplattform og iverksetting
• Bolyst Buffet (Viktige forhold for å trekke nye innbyggere
til regionen)
• Dig-it Love-it (Digital profilering av regionen)
• Arbeidsinnvandring
HrU rapporter i egen rapport til sitt styre og rapporten kommer
som egen sak.
• Mulighetstudie Urban sjøfront er gjennomført i partnerskap
med private grunneiere.
• Mulighetsstudier for utvikling av Fuglsethtomta er gjennomført i hht. avtale med CC-Stadion.
• Dialog med ulike samarbeidsparter pågår om utforming og
prosjektering av Hamar skysstasjon
Gi gode arbeidsbetingelser for råd og utvalg som er opprettet
spesielt for å ivareta innbyggergruppers interesser.
Mål: Godt miljø og livskvalitet for alle
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Bruke parkeringsbestemmelsene for å begrense langtidsparkering i sentrum
Parkeringspolitikken er utredet av kommune-utviklingskomiteen og høring er gjennomført for sluttbehandling i kommunestyret i feb. 2015.
Her framgår ulike tiltak om bruk av parkeringsbestemmelsene.
P-hus under Vestre torg ble åpnet i 2014.
28
Samfunn
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Etablere sammenhengende sykkelveger og gode muligheter
for sykkelparkering og stimulere til økt sykkelbruk (sykkelbyprosjektet).
Sykkelbyprosjektet er avsluttet i 2013. Prosjektrapport er lagt
fram i 2014. Oppfølgings-arbeidet og ansvar for videre sykkelsatsing er overført til linjeorganisasjonen. Satsingen fortsetter
i mindre skala i samarbeid med Statens vegvesen og Hedmark
fylke. Det er anlagt/oppstartet anlegg av til sammen 870 lm. nye
g-/s-veger langs Ringgata og ved Børstad Park.
Stimulere til at flere reiser kollektivt.
Som følge av endret tilbud fra Hedmark Trafikk har det har vært
en betydelig vekst i bruken av buss i Hamar-området de siste
årene.
I forbindelse med miljøfyrtårnsertifiseringen er det fokus på
dette temaet.
Ivareta utvalgte kulturminner og kulturmiljøer som er av lokal,
regional og nasjonal betydning
Basarbygningen er rustet opp og tatt i bruk til nye formål.
Sørge for at planlegging og utvikling av sentrum skjer med respekt for byplanen av 1848 ved å utnytte og evt. gjenopprette
den opprinnelige kvartalsstrukturen
Følges opp i den løpende plan- og byggesaksbehandlingen.
Følge opp Idrettsmeldingen ”Hele Hamar i bevegelse – hver
dag”, og sørge for at arbeidet med å utvikle idrettsanlegg fortsetter.
Anleggsarbeidene på nye Børstad idrettsanlegg er i hovedsak
sluttført.
Bygging av ny idrettshall på Hamar Vest er startet opp.
Nytt stupeanlegg er endelig på plass på Koigen.
Rehabilitering av kunstgress Børstad er i hovedsak ferdig.
Videreutvikle og prioritere arbeidet med mangfoldspolitikken
2012 – 2014. Partnerskapsavtale inngått mellom Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Hamar kommune. Utviklingsmidlene ble i 2013 overført Hamar læringssenter som finansiering av et nytt tiltak, se årsmelding levekår og helse.
Kartlegge kommunens eiendommer med tanke på hvorvidt
bygg og uteområder har en universell utfordring og evt. hvilke
tiltak som må settes i verk for å oppnå dette
Metode er vurdert og pris er innhentet, men kartlegging er ikke
gjennomført.
Informere og være pådriver for universell utforming av uteområder og bygg
Iverksette stimuleringstiltak for redusert bruk av fossile energibærere
Åpent informasjonsmøte er avholdt og brosjyre er utarbeidet
i samarbeid med Ringsaker kommune og Energiråd Innlandet
om utfasing av fosilt brennstoff til oppvarming av hus.
Iverksette bevisstgjøringstiltak om klima og miljø i hverdagen
Bygge nytt kulturhus innen 2014
Kulturhuset åpnet i 2014.
Støtte og inspirere til etablering av nye kulturnæringer og kulturprosjekter.
Grunnlovjubileet er gjennomført med økonomisk tilskudd til
delprosjekter.
Frivillighetsmønstring arrangert i forbindelse med åpningen av
Stortorget.
Universell utforming (UU)
Rådhuset er universelt utformet.
Krav om UU vurderes i alle arealplansaker og konkretiseres
i planbestemmelsene.
UU blir hensyntatt ved alle rehabiliteringer / utbygginger
i Hamarskolen i hht. forskriftsbestemmelsene. Tilstanden
vurderes tilfredsstillende ved hamarskolene.
Kommunen har et godkjennings-, veilednings- og tilsynsansvar i forhold til alle barnehager (37 stk.) uavhengig av
eierform.
Alder på barnehagen og godkjenningsår er avgjørende
i forhold til graden av universell utforming både når det
gjelder inne- og utemiljø. Når det gjelder nyoppførte barnehager er dette godt ivaretatt.
Bygningsmessig utforming vil derfor bli vurdert i forhold til
hva som er best egnet for enkelte barn med fysiske funksjonshemninger.
Tilpasninger i forhold til UU-krav er gjennomført i kulturhuset.
Furuly avlastnings- og aktivitetshus tilfredsstiller ikke
brannforskrifter og krav til universell utforming til offentlig
bygg jfr. tilsyn gjennomført i 2013.
Ved byggesaksbehandling stilles krav om universell utforming i alle byggeprosjekter, hvor det er hjemmel for det.
Oppstart av forbedring av universell utforming i etablerte
kryss i byen, ble satt litt på vent som følge av stor aktivitetsbelastning i byen for øvrig.
29
Samfunn
Mål: Gode botilbud og tjenester
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Invitere til boligpolitisk samarbeid i regionrådet.
Spilt inn i regionrådet. Følges opp regionalt gjennom Bolystforum, hvor regionskommunene pluss Elverum kommune og næringslivet (utbyggere og eiendomsmeglere) deltar.
Tilrettelegge for boligbygging på
a. Hjellum
b. Ingeberg
a.
b.
c.
Martodden
c.
d.
e.
Vold/Lund
Espern
med varierte boligtyper og god områdekvalitet.
d.
e.
Sikre strategisk bruk av tomter og arealer gjennom utbyggingsavtaler og reguleringsplaner
Kommunedelplan for Hjellum er vedtatt.
Områderegulering vestre Ingeberg pågår og er forventet
sluttført i 2016. Utbygging av Skogsrud og Jevne er i gang
Planarbeidet er sluttført i 2013 og utbyggingen har kommet langt.
Planarbeidet er sluttført og utbygging i gang.
Framdrift usikker og avhengig av jernbaneløsning.
Er gjennomført i fm planleggingen på Martodden og Vold/Lund.
Vurderes videre knyttet til aktuelle reguleringsområder.
Mål: Et næringsliv i vekst
Tiltak i perioden 2014-2017
Måloppnåelse / Status
Strategisk næringsplan (vedtatt 2010) skal revideres hvert fjerde
år
Sikre næringsarealer etter behov, med ”rett virksomhet på rett
sted”
Komiteen for næring og kultur har utarbeidet forslag til revidert
næringsplan. Planen er forutsatt sluttbehandlet 1.halvår 2015.
Premissene er vedtatt i kommuneplanens arealdel og temaet
er omhandlet og konkretisert i forslag til revidert næringsplan,
hvor Trehørningen og området mot Olrud/Nydal samt Midtstranda er spesielt fokusert.
Jfr. eiermelding 2014.
HrU er nå organisert med Hamar som vertskommune.
Utvikle rollen som næringsaktør og eier/medeier i næringsselskaper og Hamarregionen utvikling
Markedsføre Hamarregionen som bo-, arbeids-, lærings- og næringsregion overfor næringsliv, off. institusjoner og samfunnet
ellers
Bidra til å skape miljøer for næringsutvikling ved å bistå i utvikling av næringsklynger der regionen har spesiell kompetanse og
fortrinn, slik som Biohuset
Stimulere og bidra til utvikling av gode miljøer for forskning og
utdanning der vi vektlegger ungt entreprenørskap gjennom
bl.a. elevbedrifter
Bidra til at Hamar utvikles enda sterkere som handelsby med
godt tilgjengelige arealer for handel, service og industriell virksomhet i og utenfor sentrum
Etablere et samarbeidsforum på tvers av kommunens avdelinger for å skape gode rammer for utvikling av kommunens næringsarealer og tilrettelegge for riktig lokalisering av næringsvirksomheter i hht kommunens målsettinger
30
Det har vært jobbet med følgende regionale prosjekter:
• Nordens beste innlandsregioner 2020 (Interreg)
• Kommunikasjonsplattform
• 2020-prosjektene:
- Bolyst Buffet
- Dig-it Love-it
- Arbeidsinnvandring
HrU har jevnlige møteplasser for ulike deler av næringslivet og
kjører et nettverk rettet mot ulike bransjer og funksjoner i næringslivet. Arbeidet for et godt næringslivsklima står sentralt i
HrU’s strategi.
Det er årlig gitt økonomisk støtte/tilskudd til Ungt Entreprenørskap Hedmark de siste årene.
HrU bidrar aktivt gjennom engasjement som jurymedlemmer
i Ungt-Entreprenørskaparrangement, samt gir innspill til grundercamps som arrangeres av Høgskolen i Hedmark.
HrU/HrN kopler ulike aktører inn i ulike nettverk og kjører
kompetanse¬rettede tiltak mot handels- og servicebedrifter og
andre næringsaktører. For å tydeliggjøre og samordne kommunens rolle som aktør i Hamar sentrum har HrU har tatt på seg
en koordineringsrolle. Det er videre jevnlig dialog mellom HRU
og ulike gårdeiere i Hamar rundt akkvisisjon av nye aktører til
sentrum.
Er delvis fulgt opp gjennom etablert samarbeid mellom TDA og
HrU med mål om økt samordning av kommunens arbeid overfor
næringslivet. Det jobbes med tiltak for å utvide porteføljen av
tilgjengelige næringsarealer i Hamar.
Samfunn
Mål: Senter for kompetanse og utdanning
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Sikre arealer og tilrettelegge for utbygging av skoler og universitet
Det er etablert god kontakt og samarbeid med ”Campus Hamar”.
Bidra til at studentene tilbys gode bomuligheter og omgivelser i
studietiden og at de kan tilbys gode jobber og muligheter for å
bosette seg i kommunen ved endt utdanning
32 studentboliger er ferdigstilt sentralt i Hamar i 2014.
Det er etablert en god samarbeidsarena mellom kommunens
næringsavdeling (HrU), Høgskolen og Studentsamskipnaden .
Være en aktiv medspiller for forskningsmiljøer og støtte utdanningspolitiske initiativ som har betydning for regionen.
Se punktene nedenfor
Videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, Studentskipnaden og Statsbygg om utvikingen av Campus Hamar i et
byutviklingsperspektiv, og for utvikling av kompetanseinstitusjonen fra høgskole til universitet
Forslag til plan for Midtbyen plass er utarbeidet som del av samarbeid om «Campus Hamar», for bl.a. å styrke sammenhengen
mellom Campus og sentrum. Planen innebærer bl.a. bedre tilknytning mellom Campus og bysentrum. Foreløpig usikkert når
plassen kan bygges pga. manglende finansiering.
Medvirke til økt kapasitet og variasjoner i utdanningstilbudet
slik at elevene kan få sine førstevalg
Universitetsplanene er lagt på is.
Bidra til at frafallet av elever i videregående opplæring reduseres
Grunnskolen bidrar til å øke gjennomføringen av videregå¬ende
opplæring – det 13-årige skoleløpet. Det er etablert flere samarbeidsarenaer for å styrke dette arbeidet. NY GIV er et slikt tiltak.
I perioden 2011-2013 hadde Hamar-elever i følge folkehelseprofilen et frafall fra vgs. på 19 %, mens gjennomsnittet for Hedmark var 25 % og Norge 24 %.
Bidra til at videregående opplæring i størst mulig grad kan oppfylle arbeidslivets behov for ulik kompetanse, spesielt innenfor
yrkesorienterte fag
Følges opp gjennom faste møter med Hedmark fylkeskommune.
Bidra til å avklare forventninger, roller og kapasitet i Kunnskapsparken Hedmark
Hamar kommunes nesten 10 % eierskap i Hedmark Kunnskapspark AS er besluttet videreført. Jfr. forøvrig eierskapsmeldingen
som ble behandlet av k.styret i mars 2014.
Følge opp sitt engasjement for å styrke bioteknologimiljøet
Hamar kommune overdro sine aksjer i Storhamargata Eiendom
til SIVA i desember 2012. SIVAs formål er å bidra til innovasjon
og næringsutvikling generelt, og på Hamar spesielt tilrettelegge
for utvikling og kommersialisering innenfor bioteknologi. SIVA/
Utsillingsplassen ferdigstilte Melkefabrikken som næringsbygg
i Storhamargt. i 2014 og senter for bioinnovasjon er under planlegging på motsatt side av gaten der flere bioteknologiselskaper vil flytte inn.
Mål: Innlandets hovedstad
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Bidra til bedre regionalt samarbeid for utvikling av Hamar
stortettsted
Kommunen har gjennom kontakt med Fylkesmannen fått stilt til
disposisjon midler for utviking av ulike scenarier for kommunen og/
eller kommunene i Hamarregionen. Det er drøftinger mellom kommunene om gjennomføring av dette, men en har avventet en avklaring om scenariene evt. også skal sees i relasjon i arbeidet med kommunereformarbeidet. Det avklares tidlig i 2015.
Arbeide for å opprettholde eksisterende og etablere nye
samfunnsinstitusjoner i Hamarregionen
Det har vært jobbet konkret med flere saker i 2014:
• Lokalisering av Forvarets personell- og vernepliktsforvaltning.
Det ble besluttet å opprettholde arbeidsplassene på Hamar.
• Lokalisering av regionalt hovedkontor for politiet som en del av
politireformen.
• Beholde Direktoratet for økonomistyring
• Etablering av samordningsenhet for statlig innkjøp.
Profilere og synliggjøre Hamar som senter for handels- og
næringsutvikling, kultur og opplevelser, for utdanning, finansforvaltning og offentlig administrasjon
Følges opp av HrU og bl.a. gjennom de konkrete prosjektene ”Nordens beste innlandsregion 2020”, ”Kommunikasjonsplattformen” og
2020-prosjektene.
Utnytte mulighetene byen har med sin nærhet til vannet
og ta i bruk og utvikle de bynære strandområder med urbane kvaliteter
Mulighetsstudie for Tjuvholmen og den sentrumsnære sjøfronten er
gjennomført i 2014.
Det har vært arbeidet med videre utvikling av Koigen strandområde.
31
Samfunn
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Utnytte mulighetene for sentrumsutvikling i lys av ny dobbeltsporet jernbane, ny firefelts E6 og ny riksvei 25.
Det er gjennomført mye arbeid som har med utviklingen av Hamar
sentrum å gjøre de senere år.
Debatten om trasevalg for dobbelsporet jernbane gjennom byen pågår for fullt. Planprosessen for jernbanen starter med utarbeiding av
planprogram med konsekvens-analyse i 2015. Mulighetene for den
videre sentrumsutvikling vil være et sentralt tema i den sammenheng.
Vurdere næringsplanens analyser og konklusjoner for mulighetene og begrensningene i sentrum.
Næringsplanens analyser ligger sammen med vedtatt kommuneplan og vedtatt sentrumsstrategi til grunn for mye av utviklingsarbeidet og utbyggingen som skjer i sentrum.
Temaet er også omhandlet i forslaget til revidert næringsplan.
Mål: Internasjonalisering
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Aktivt bruke og videreutvikle Hamars etablerte internasjonale kontaktnett som kan gi impulser og styrke kommunens og regionens utdanningsmiljø og næringsliv
Medlemskap og deltagelse i Osloregionens Europakontor er videreført.
Med intensjon om å øke Hamar kommunes kompetanse og erfaring
med internasjonalt nettverkssamarbeid meldte Hamar kommune
seg inn i nettverksprosjektet nEUlakes Network. Nettverket driftes av
Iseo i Italia og skal adressere ulike utviklingsutfordringer som byen
lokalisert ved innsjøer står i perioden 2014 – 2020.
Formidle kunnskap om internasjonale spørsmål til innbyggerne, og gjennom dette gjøre kommunen mer attraktiv
for innflyttere fra andre land.
Internasjonal uke arrangeres hvert år i tilknytning til FN-dagen.
For å øke kunnskapen i den kommunale organisasjonen om
interna¬sjonale spørsmål, har en av kommunens ansatte hospitert
en periode ved Osloregionens Europakontor i Brussel og gjennomført en studie om EU og EU-spørsmål.
Følge opp vedtatt Internasjonal strategi og:
1. Videreutvikle samarbeidet med våre vennskapskommuner
2. Styrke den politiske og administrative kompetansen
om rammebetingelser og muligheter i EU og EØS
1.
2.
3.
Delta i utvalgte EU-programmer/prosjekter
3.
4.
Bidra med relevant kompetanse i internasjonalt bistandsarbeid og gjennom politisk og administrativ
utveksling
4.
32
Hamar var arrangør av en vellykket vennskapsbykonferanse i
2014.
HrU-leder deltok Open Days i Brussel i 2014.
HrU deltar i Inter-regprosjektet ”Nordens beste innlandsregioner” sammen med Värmland og Dalarna.
Hamar kommune har deltatt i EØS-finansiert likestillingsprosjekt i Spania samen med Likestillingssenteret og Kristiansand
kommune i og i regi av KS. Hamars engasjement er nå avsluttet.
Har ikke vært aktuelt i 2014
Det har vært arbeidet med revideringen av Hamar kommunes internasjonal strategi.
Brukere og tjenester
Et overordnet mål i kommuneplanen er at vi skal tilby et
godt bo- og tjenestetilbud. I dette kapittelet fanger vi opp
status for tjenestene i hht. til vedtatt kommuneplan;
• Hva som var de viktigste hendelsene i 2014
• Hva vi har fått til og hva som ikke har gått som
planlagt
• Rapportering på målene i styringsarket, på et
overordnet nivå
• Effektivisert oppmålingsforretning med en heldigital
løsning med nettbrett.
• Effektivisert administrasjon av spredte avløpsanlegg
•
Mer utfyllende informasjon finnes i årsmeldingen del 2.
•
•
•
Suksesshistorier
•
Her er et utvalg av suksesshistoriene som er oppmeldt fra
resultatenhetene:
• Flere vellykkede folkemøter med stor oppslutning og
mediedekning i tilknytning til byutviklingen.
• Flere viktige byromsprosjekter er ferdigstilt.
• Åpning av nytt kulturhus, Stortorget og Vestre torg
med god markedsføring og stor oppslutning.
• Helhetsløsningen av området fra parkeringshus på
Vestre Torg til og med Stortorget med Basarene, har
bidratt til en veldig standardheving i Hamar.
• Julegrantenning på Stortorget med offisiell åpning
skøytebane.
• Ny julegatebelysning i Hamar 2014 skapt begeistring
og mange gode omtaler.
• Aktiv bruk av kommunens Facebook-side - topp 10 i
Norge.
• Kommunedelplan for Hjellum er vedtatt.
• Parkeringsutredning med handlingsplan utarbeidet.
• Etablering av felles Samfunnsmedisinsk enhet for
Hamar-regionen.
• Ungdomstrinnet hadde svært gode resultater på
nasjonale prøver høsten 2014.
• Tildelt Delpris av Skoleeierprisen: «Ledelse av og i
skoler» våren 2014.
• Rehabilitering / utbygging av Børstad ungdomsskole
og Ingeberg skole høsten 2014.
• Tjenesten Personlig assistanse er samlet i en felles
enhet.
• Ajerhagan omsorgsbolig er ferdigstilt.
• Elektronisk meldingsutveksling i drift med viktigste
samarbeidsaktører.
• Høgskolen i Hedmark har valgt å plassere en
stipendiatstilling innen lindrende omsorg i PO.
• Boligskole for flyktninger er gjennomført for første
gang og har bidratt til økt kunnskap om hva det
innebærer å leie eller eie bolig i Norge.
• Hjemmerehabilitering er etablert som et fast
tverrfaglig tilbud til personer som har mest nytte av
rehabilitering ut i fra sitt nærmiljø.
• 46 minoritetsspråklige foreldre gjennomførte
foreldreveiledningskurset i 2014.
• 27 frivillige Homestart-kontakter har gitt hjelp til 40
familier med til sammen 83 barn.
• Høy score på brukerundersøkelser innen PPtjenesten, barnevern og helsestasjon.
• Ny kartløsning på internett gir bedre og flere
muligheter.
ved at renovatøren registrerer tømmingen direkte
inn i vårt forvaltningssystem ved bruk av nettbrett.
Mye skryt i media av hvor fine park og friluftanleggene
har vært i sommer.
Distrikt Vest i PO er tildelt Arbeidslivssenterets IA pris.
80% av lønnsslippene i kommunen sendes nå digitalt.
27 barnehageassistenter har fullført fagbrev i barneog ungdomsarbeiderfaget.
Alle barnehageansatte deltar i Regional satsing
innefor språk, tekst og kommunikasjon.
Alle suksesshistoriene finnes i årsmeldingen del 2.
Prioriterte utviklingsområder i 2014
For å nå kommuneplanens overordnende mål, har politikerne pekt på noen områder som organisasjonen må prioritere framover:
• Forventningsavklaring og forutsigbarhet overfor
brukere der vi er tydelig på hva vi kan tilby av
kommunale tjenester og hva vi ikke kan tilby.
• Omstilling av organisasjonen med fokus på helhet og
samordning av tjenestetilbudet, og som over tid gir
merkbare forbedringer og økt kvalitet.
Rådmannen har i sin dialog med resultatenhetene hatt fokus på
• Omstilling/endring/effektivisering
• Et Europeisk fokus/arbeidsinnvandring
• Internkontroll, oppmelding og lukking av avvik
• Samarbeid på tvers av resultatenhetene
• Kommunikasjon med medis og involvering av
folkevalgte
For rapportering på bl.a. gjennomførte omstillinger, interkommunalt samarbeid og bruk av ny teknologi, vises det til
kap. 6 - Medarbeidere og organisasjon.
Endringer i brukergrupper og behov
I 2012 og 2013 opplevd en lavere vekst i antall barn og
unge i barnehage- og grunnskolealder enn ønsket og forventet ut fra SSB’s befolkningsframskrivinger, erfaringer og
mål om befolkningsvekst.
• Antall barn/innbyggere i alderen 1-5 år gikk ned med
8 personer i 2012 og videre ned med 13 i 2013. I 2014
gikk antallet opp igjen med 9 personer
• Barnehage opplever en kontinuerlig søkerprosess
gjennom hele året pga. av flytting og økte
forventninger om tildeling av barnehageplasser
gjennom året. (58 barn fikk tilbud om barnehageplass
i løpet av høsten 2014.)
• I løpet av året er det kommet inn søknader knyttet
til barn med spesielle behov tilsvarende 46,5 årsverk
og utgjør en økning i ft foregående år tilsvarende 7
årsverk. Disponible ressurser var ca 18,5 årsverk.
• Antall minoritetsspråklige barn øker for hvert
barnehageår. Høsten 2014 fikk 198 minoritets33
Brukere og tjenester
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
34
språklige barn fordelt på 31 språkgrupper plass i
barnehagene. Tilsvarende tall var 158 i 2013.
Antall barn/innbyggere i barneskolealder (6-12 år)
økte med 33 personer løpet av 2012, gikk ned med
25 i 2013 og økte igjen med 37 i 2014.
Antall ungdommer/innbyggere i ungdomskolealder
(13-15 år) gikk ned med 14 i 2012, økte igjen med 26 i
2013 og gikk ned med 46 i 2014.
Det er behov for utvidet skolekapasitet ved
sentrumsskolene. Det er stort trykk på Solvang,
Greveløkka, Rollsløkken og Storhamar barneskoler.
Antall meldinger til barnevernet økte litt fra 265
i 2013 til 268 i 2014. Andel fristoverskridelser på
undersøkelser gikk ned fra 22,5 % til 14 %.
Antall barn med hjelpetiltak fra barnevernet i
hjemmet økte fra 106 i 2013 til 122 i 2014.
Barnehage, skole og barnevern opplever alle økende
behov for tjenester til barn og unge med nedsatt
funksjonsevne og minoritetsspråklige.
Tjenesten Avlasting og støttekontakt har stadig flere
brukere
Helsestasjonen opplever spesielt psykososiale
utfordringer relatert til flyktninger og innvandrere.
Det er en utfordring å få flere flyktninger i jobb,
videre skolegang og kvalifiserende tiltak etter endt
introduksjonsprogram. I 2014 har 23 avsluttet toårig
introduksjonsprogram og 65 % fikk jobb eller kom
over i videre skolegang. Dette var tilsvarende tall i
2013.
Antall ungdommer som er ferdig med videregående
skole og som har et varig behov for opplærings-,
aktivitets- eller arbeidstilbud er økende.
Antall innbyggere 80-89 år gikk ned med 11 personer,
mens antall innbyggere over 90 år gikk opp med 19
personer fra 2013 til 2014.
Pleie og omsorg mottok 788 utskrivningsklare
pasienter i 2014. Antallet var 828 i 2013.
Det har vært en nedgang i totalt antall brukere av
hjemmebaserte tjenester på 49 personer fra 2013 til
2014. Nedgangen i antall var størst i aldersgruppa
18-49 år med 49 og i aldersgruppa 80-89 år med 25,
mens det var en økning på 16 brukere i aldersgruppa
over 90 år og litt økning i de øvrige aldersgruppene.
Ca. 22 % av brukerne var under 50 år og ca. 39 % var
under 67 år.
Antall mottakere av hjemmesykepleie (871) i 2014 var
litt lavere enn i 2012 og 2013. Antall vedtakstimer per
uke i snitt gikk også litt ned fra 4.378 i 2013 til 4.315 i
2014.
Antall brukere som har brukerstyrt personlig assistent
(BPA) har gått litt ned fra 29 i 2013 til 27 i 2014, men
antall vedtakstimer per uke er økt fra 1.050 i 2013 til
1.329 i 2014. Det ble benyttet ca. 40 årsverk til denne
lovpålagte tjenesten i 2014.
Antall brukere/pasienter med langtidsopphold
på sykehjem økte fra 91 i 2012 til 141 i 2013 for så
å gå ned til 131 i 2014. (Hamar kommune har 258
sykehjemsplasser. Ca 55 av plassene benyttes til
korttidsopphold.)
• Presset på helse og omsorgstjenester i hjemmebasert
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
omsorg og institusjon har vært spesielt stort og har
medført overbelegg på sykehjemmene og forbruk
utover tildelt ramme. Dette henger sammen med
økning i brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som
ble rettighetsfestet i 2014.
Krav om oppfølging og saksbehandling av
forurensningssaker innebærer kapasitetsmessige
utfordringer.
Antall barn/innbyggere i alderen 1-5 år gikk ned med
8 personer i 2012 og videre ned med 13 i 2013
Barnehage opplever en kontinuerlig søkerprosess
gjennom hele året pga. av flytting og økte forventninger om tildeling av barnehageplasser gjennom
året. (120 barn tatt inn etter hovedinntak i 2012 og
90 i 2013)
Antall barn/innbyggere i barneskolealder (6-12 år)
økte med 33 personer løpet av 2012, men gikk ned
igjen med 25 i 2013.
Antall ungdommer/innbyggere i ungdomskolealder
(13-15 år) gikk ned med 14 i 2012, men økte igjen
med 26 i 2013.
Antall meldinger til barnevernet økte fra 228 i 2011
til 252 i 2012 og videre til 265 i 2013. Sakene er
ofte komplekse og ressurskrevende, og medfører
en økning i fristoverskridelser og venteliste i
undersøkelsessaker.
Barnehage, skole og barnevern opplever alle økende
behov for tjenester til barn og unge med nedsatt
funksjonsevne og minoritetsspråklige.
Helsestasjon for barn og unge opplever stort press på
tjenesten. Tjenesten makter ikke å gjennomføre alle
anbefalte kontakter i helsestasjonsprogrammet.
Tjenesten Avlasting støttekontakt erfarer at stadig
flere brukere
Det har vært en liten økning i antall brukere i
hjemmebaserte tjenester på 18 personer fra 2012
til 2013. Økningen i antall brukere var størst (+ 14) i
aldersgruppa 90 år og over, mens det var en nedgang
på 11 brukere i aldersgruppa over 80-89 år. 24 % av
brukerne er under 50 år.
Pleie og omsorg tok i mot 828 utskrivningsklare
pasienter fra sykehuset i 2013. Tilsvarende tall for
2012 var 825. Disse pasientene har alle hatt behov for
videre behandling og helsetjenester i kommunen.
Antall mottakere av hjemmesykepleie (887) var likt i
2012 og 2013. Antall vedtakstimer per uke i snitt gikk
ned med 8,5 % fra 2012 til 2013 (4.378 timer)
Antall brukere/pasienter med langtidsopphold på på
sykehjem økte fra 91 i 2012 til 141 i 2013.
Antall innbyggere over 80-89 år gikk ned med 36
personer, mens antall innbyggere over 90 år gikk opp
med 22 personer fra 2012 til 2013.
Gapet mellom brukernes forventninger og hva kommunen
kan tilby er en konstant utfordring for flere avdelinger ikke
minst kommunikasjonsmessig.
Brukere og tjenester
Oppfølging av kommuneplanmål og tiltak
Mål: Hamar for barn og unge
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Videreutvikle tilbud til barn og unge gjennom kulturskolen, den kulturelle skolesekken, fritidsklubber og støtte
til frivillige.
- Kulturskolen har hatt 320 elever og en venteliste på 340.
- Alle kommunens skolefritidsordninger får tilbud om besøk av profesjonell skuespiller 1 uke i året. De to store SFO-ene (Prestrud og
Storhamar) fikk tilbud om 2 uker hver pr. år.
- 4 SFO-er fikk ukentlig tilbud om SFO-kor.
- Kulturskolen arrangerte 1 ukentlig bibliotek-konsert i kulturhuset og
1 ukentlig kafé-konsert i Gravdahl bokhandel.
- Den kulturelle skolesekken har sterk lokal forankring og er videreført
i 2014
- Kommunen driver ungdomsklubber på Prestrud, Wik og Ingeberg.
Sistnevnte har vært stengt hele 2014 pga. ombygging av skolen,
men aktiviteten har vært opprettholdt utendørs eller på Wiik.
- Ferieklubbtilbudet ble gitt i to uker med likt program begge ukene
og det var 125 påmeldte barn.
- Det er gitt støtte til 7 ulike nærmiljøtiltak i 2014.
- Stimuleringsbidrag til oppkjøring av skiløyper i nærområdene til skoler og barnehager er godt mottatt og er videreført i 2014.
Videreutvikle ordninger med ungdomsrabatt på kino,
treningsstudio og idretts- og kulturarrangementer gjennom kulturkortet eller tilsvarende.
Kulturkort for ungdom er etablert som en fylkeskommunal ordning for
flere år siden. Det er ikke gjennomført nye tiltaket på dette området i
2014.
Mål: Hamar er medvirkning
Tiltak i perioden 201-17
Måloppnåelse / Status
Gjennomføre undersøkelser for å skaffe bedre oversikt
over innbyggernes tilfredshet med kommunens tjenester.
- Ny innbyggerundersøkelse ble gjennomført på tampen av 2013. Resultatene ble presentert i 2014.
- Det er gjennomført brukerundersøkelser for noen tjenester i 2014
(Resultatene framgår i styringsarket)
Videreutvikle bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å;
- bedre kvalitet på tjenestetilbudet,
- frigjøre tid til tjenesteproduksjon,
- skape en enklere hverdag for kommunens innbyggere og medarbeidere,
- klargjøre kommunens strategier
Se kap. 6. Medarbeidere og organisasjon
Mål: Godt miljø og livskvalitet for alle
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Miljøsertifisere alle kommunale virksomheter innen
2015
Miljøsertifiseringen er i rute og i hht. framdriftsplanen.
Ved årsskiftet var 35 kommunale enheter sertifisert. Resten sertifiseres
etter planen i 2015.
Utarbeide ENØK-analyse og gjennomføre ENØK-tiltak i
kommunale bygg og anlegg, inkl. bygninger som planlegges bygd, innen 2015
ENØK-analyser er gjort på et utvalg av kommunens tjenestebygg. Første
tiltak er gjennomført.
Både Ankerskogen, Kulturhuset og Martodden barnehage har fått fjernvarme som energikilde. Det er etablert styringssystem for optimal energibruk.
Det er inngått avtale med Effektiv energi om å følge opp energiforbruket
på Storhamar skole, samt at de iverksetter små og store tiltak som skal
føre til redusert forbruk. Dersom dette blir en suksess, vil det vurderes å
gjøre det samme på andre utvalgte tjenestebygg.
Ved Rollsløkken skole ble hele varmeanlegget rustet opp med ny styring
for å bedre inneklima, samt få en god kontroll på bruk av fjernvarme.
Utbedre og utvikle Ankerskogen svømmehall med lavterskel trenings- og helsetilbud.
Byggearbeidene sluttført og anlegget tatt i bruk på tampen av 2013.
Mange gode tilbakemeldinger og stor tilstrømning av brukere.
35
Brukere og tjenester
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
I samarbeid med Hias sørge for levering av miljøvennlige VAR-tjenester.
Det er levert nok vann med tilstrekkelig trykk og kvalitet til abonnentene. Investeringer for å sanere eksisterende ledningsnett er stort sett
gjennomført som planlagt, men med noen endringer som følge av funn
av dårlige ledninger som må prioriteres høyere.
Revidert avfallsplan er vedtatt i 2013 Det er utarbeidet en ny, felles kommunedelplan for vann og avløp for Hias og eierkommunene i 2014.
Videreføre arbeidet med Den kulturelle spaserstokken.
Ulike aktiviteter, sosialt fellesskap og kulturaktiviteter er gjennomført
med stort bidrag fra de frivillige og spesielt venneforeningene ved sykehjemmene.
Følge opp plan for kulturskolen.
Planen er fulgt opp innenfor tildelt rammer. Kulturskoletimen er etablert, men den er tatt ut av statsbudsjettet fra 2014.
Kulturskolen hadde 320 elever i 2014 (280 i 2013), mens 340 fortsatt står
på venteliste som i 2013.
Videreføre samarbeidet om det frivillige barne- og
ungdomsarbeidet.
Kontinuerlig dialog med ulike organisasjoner både om drift og prosjekter.
Følge opp frivillighetsmeldingen og bidra til å stimulere frivillighetsarbeidet.
Hovedfokuset i 2014 var frivillighetsmønstringen i fm åpningen av Stortorget.
Nytt frivillighetsutvalg valgt i 2012. Utvalget arbeider med evaluering
og revidering av frivillighetsmeldingen.
Utvikle et moderne bibliotek i nytt kulturhus
Nytt hovedbibliotek ble åpnet i det nye kulturhuset i februar 2014. Det
er i løpet av 2014 holdt mer enn 70 ulike arrangementer i bibliotekene.
Det er bl.a. arrangert 3 debatter, herav 2 folkemøter i samarbeid med
Hamar Arbeiderblad.
Mål: Gode botilbud og tjenester
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Oppfølging av boligsosial handlingsplan:
• ­S­ ikre nødvendige boliger for å løse boligsosiale
Prosjektet ”Fra leie til eie”, som er en del av boligsosialt utviklingsprogram, ble startet andre halvår og har som målsetting at flere husstander skal kunne eie sin egen bolig og å skape bedre utnyttelse av kommunale boliger. Gjennom prosjektet ble 36 husstander identifisert som
potensielle kjøpere, og før årsskiftet hadde 6 husstander fått kjøpt bolig
ved hjelp av startlån. Prosjektet fortsetter til 2017 og målsettingen er
at 114 leietakere med tidsubestemte leiekontrakter i kommunale utleieboliger skal vurderes som eiere av egen bolig.
•
utfordringer
Arbeide for at flest mulig kan eie egen bolig gjennom
bruk av Husbankens- og kommunale virkemidler og i
samarbeid med boligbyggelaget
Avtalen med Husbanken om Boligsosialt
utviklingsprogram ble utvidet med 2 år fra 01.05.2013.
I løpet av 2012 utarbeide en utviklings- og strategiplan
for barnehagesektoren fram mot 2015.
36
Planen ble behandlet og vedtatt av kommunestyret 18.09.2013
Brukere og tjenester
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Oppfølging av ”Hamarskolen som merkevare”:
1. Prioritere arbeidet med lese- og regneferdigheter i
skolen for å oppnå økt læringsutbytte
1.
Hamarskolen har i løpet av 2013 gjennomført flere prosjekter og
kompetansegivende tiltak innenfor lesing og regning. Har bl.a.
flere prosjekter med bruk av i-pads i undervisningen. Fagnettverk
i norsk, matematikk, engelsk og spes.ped., hvor alle skolene er
representert, er den viktigste arenaen for kompetansebygging og
oppfølging av Økt Læringsutbytte.
Ungdomsskolesatsingen er videreført i 2014 med fokus på en
grunnleggende ferdighet i tillegg til klasseledelse. Ajer har valgt
skriving, mens Børstad og Ener har valgt regning. Hver ungdomsskole har utpekt en ressurslærer (statlige midler) for å følge opp
arbeidet på egen skole. Det er Høgskolen i Hedmark som er ansvarlig eksternt kompetansemiljø.
Kommunen i regionen har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utviklet et opplegg for ekstern skolevurdering. Alle skolene
i regionen vil fram til 2017 ble vurdert av et eksternt vurderingsteam. Fokusområdet for vurderingen blir valgt etter en gjennomført ståstedsanalyse ved den enkelte skole. Høsten 2014 var
det Storhamar og Ridabu skoler som ble vurdert. Så langt er det
positive erfaringer.
Ingeberg skole ble ferdig rehabilitert og utbygd høsten 2014.
Børstad ungdomsskole er betydelig rehabilitert / utbygd. Til skolestart 2013 ble skolens toaletter og garderober pusset opp, og i
tillegg ble det lagt til rette for flere grupperom. Servicebygget Børstad Idrettspark ble ferdig høsten 2014, og samarbeidet mellom
skole og idrett er et spennende konsept. Utbygging av Rollsløkken
gym.sal ble vedtatt i budsjettmøte før jul 2014.Forprosjektering av
utvidelse av Greveløkka skole ble startet høsten 2014.
2. Fortsatt styrke de lokale satsningsområdene i
skolen; fysisk aktivitet, kosthold, kreativitet og samfunnsengasjement.
2.
3. Styrke kompetanse og resultatet gjennom satsing
på lærerne og forskningsbasert utvikling av skolene.
3.
4. Gjennomføre utbedringsarbeider ved skolene på
Ingeberg, Børstad og Rollsløkken, samt interkommunal skole på Stavsberg.
4.
Videreføre og utvikle nye tiltak for å avhjelpe fattigdom
blant barn og ungdom.
Hamar kommune formidlet i 2014 tilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet på til sammen 2.060.000 kroner til 9 ulike prosjekter:
- Mestringsgrupper v/Blå Kors Øst og Barnas Stasjon Hamar 300.000
kr.
- Aktiv ung – aktivitet for moroskyld v/Frisklivssentralen 450.000 kr.
- Ferie for alle v/Østfold Røde kors 250.000 kr.
- Love Tree Art v/Gustavas kulturfabrikk 125.000 kr.
- Arbeid og mestring v/Storhamar fotball 100.000 kr.
- Barnetreff med aleneforeldre v/Hamar Frivillligsentral 100.000 kr.
- Barsel- og småbarnsgruppe v/Blå Kors Øst og Barnas Stasjon Hamar
300.000 kr.
- Furuly aktivitetsgruppe for ungdom v/Barn og familieavdelingen
350.000 kr.
- Nettverksskapende aktiviteter for småbarnsfamilier i sommer- og
høstferie v/Blå Kors Øst og Barnas Stasjon Hamar 85.000 kr.
I tillegg er Hamar kommune tildelt kr 450.000 årlig i 3 år (2014-2016) av
potten til Barn- og ungdomstiltak i større bysamfunn til prosjektet Aktiv
ungdom i byutvikling v/Kulturavdelingen
Innen 2012 vedta ny utviklings- og handlingsplan for
barnevernstjenesten, der tjenesten settes inn i en helhetlig sammenheng i samsvar med nasjonale føringer.
Plan for barnevernet 2015-2018 ble vedtatt 17.12.14. Planen inngår som
grunnlag for helhetlig politikk for barn og unge (jf mandatet) sammen
med andre relevante planer.
Innen utgangen av 2012 vedta kommunedelplan for
helse- og omsorgstjenester i Hamar.
Planen ble sluttbehandlet og vedtatt av kommunestyret 27.11.2013.
Mål: Gode rammer for næringslivet
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Tilby rask og fleksibel behandling av saker som angår
næringslivet
Alle saker som angår næringslivet prioriteres og behandles på en fleksibel måte av Byggesak og oppmåling i samarbeid med Arealplanavdelingen, for at ikke kommunens saksbehandling skal være en bremsekloss for næringslivet.
Stimulere samarbeidet mellom kommunene i regionen
og landbrukets fagorganer om landbruksforvaltning og
med høgskolemiljøet på Blæstad.
Følges opp av interkommunalt landbrukskontor.
37
Brukere og tjenester
Tiltak i perioden 2014-17
Måloppnåelse / Status
Etablere dialogfora med oppsittere i næringsområdene
om løsning av felles oppgaver.
Noe dialog er gjennomført innen Trehørningen næringsområdet, men
det er ikke sluttført.
Heve standarden på Trehørningen næringsområde ved
å etablere fortau, gang/sykkelveger og trerekker i tråd
med vedtatte planer for området.
Det gjenstår noe opparbeiding av fortau og beplantning, men det meste er gjennomført.
Mål: Internasjonalisering
Tiltak i perioden 2014-17
Utvikle og gjennomføre inkluderingsplan som bl.a. ivaretar
1. Tiltak som skaper tillit, motvirker diskriminering og
forskjellsbehandling, og hvor kommunen som arbeidsgiver går foran som et godt eksempel
2. Gi nødvendig utdanning og språkopplæring til innvandrere.
3.
4.
38
Tilby innvandrere gode basisforutsetninger med
gode botilbud og boforhold.
Sikre samarbeidsformer mellom arbeidslivet, NAV
og kommunen som ivaretar en helhetlig gjennomføring av integreringsarbeidet
Måloppnåelse / Status
1.
2.
3.
4.
Mangfoldsutvalget har utarbeidet et notat med mål og overordnede strategier for politikken på integreringsfeltet som er sluttbehandlet politisk. Gjennomføringen evalueres i 2014.
Voksenopplæringen for innvandrere og voksenopplæringen på
Olsrud har blitt slått sammen til Hamar læringssenter. Høsten
2013 2013 startet grunnskoleopplæring for 33 voksne. Det er videre gitt norskopplæring for arbeidsinnvandrere på kveldstid
Bosetting av flyktninger har skjedd jevnere gjennom hele året enn
tidligere år. Mange har greid å skaffe bolig selv.
Det er etablert fastere og bedre samarbeid med NAV, Flyktningekontoret og Hamar læringssenter, for å bidra il mer helhet i kvlifiserings- og integreringsarbeidet.
Brukere og tjenester
Mål
Måleindikator
(verdiskala 1-6 der ikke annet er oppgitt)
Resultat
2012
Resultat
2013
Resultatmål
2014
Resultat
2014
God kvalitet
Brukertilfredshet totalt
Staben:
- Politikertilfredshet med staben
- Res.enhetenes tilfredshet m/staben
- Selskapenes tilfredshet m/staben
*
*
*
*
*
*
4,6
4,6
4,5
5,2
*
*
Service og kommunikasjon:
- Tilgjengelighet på telefon
*
*
5,3
*
4,4
4,5
4,4
4,5
4,4
4,5
4,5
4,5
*
5,1
5,1
*
Pleie og omsorg (verdiskala 1-4):
- Hjemmebasert omsorg
- Institusjon
*
3,4
*
*
3,7
3,7
*
3,3
Kultur:
- Organisasjoner
5,3
5,3
5,3
*
Levekår og helse
*
*
4,5
*
Barnevern:
- Barn (skala 1-4)**
- Foreldre/foresatte (skala 1-6)
Helsestasjon
*
*
*
*
*
*
3,0**
4,5
5,0
3,3
5,2
5,4
*
*
47 %
52 %
70 %
70 %
*
*
0
0
0
0
3,4
4,3
3,4
4,4
3,6
4,5
3,5
4,5
Antall barn med barnehagerett på venteliste ved oppstart av nytt barnehageår
0
0
0
0
Antall barnehagesøkere som får innvilget
1. eller 2. ønsket
86 %
86 %
90 %
90 %
Antall klager på personalets oppførsel
som får medhold hos tilsynsmyndighet:
- Pleie og omsorg
-Levekår og helse
0
0
0
0
0
0
0
0
Antall klager ift byggesak og oppmåling
som får medhold hos fylkesmannen
2
0
1
0
4 uker
5 uker
6 uker
10 uker
5 uker
6 uker
7 uker
10 uker
Redusere totale antall sosialhjelpmottakere
904
1028
900
1065
Antall klagesaker innen sosialhjelp omgjort av fylkesmannen
1
4
0
4
Opplæring og oppvekst (skala 1-5):
- Elever
- Foreldre/foresatte
Barnehage
Måloppnåelse 2014
Andre kvalitetsindikatorer
Internett vurdert av norge.no:
- Tigjengelighet
- Brukertilpasning
Antall resultater under landssnitt på nasjonale prøver
Eksamensresultater 10. trinn:
- Skriftlig
- Muntlig
Saksbehandlingstid byggesøknader:
- Ettrinns
- Totrinns
* Ikke gjennomført undersøkelse
**Endret målekriterier
For flere indikatorer se del 2.
39
Medarbeidere og organisasjon
I dette kapittelet ser vi på organisasjonens hovedutfordringer før vi går mer detaljert inn på politiske føringer og
rådmannens prioriteringer av administrative tiltak. Deretter presenteres rådmannens styringsark. Til slutt presenteres noen fakta om våre ansatte og lovpålagt rapportering
knyttet til området likestilling.
I Handlings- og økonomiplanen for 2014 valgte rådmannen å sette lys på områdene kompetanse/organisasjon,
teknologi og struktur.
Kompetanse/organisasjon
Som en del av arbeidet med å kvalitetssikre og forbedre
kommunens arbeid, valgte Hamar kommune høsten 2013
å bli en del av KS sitt nettverk ”Rådmannens internkontroll
– orden i eget hus”. Målsettingen med dette arbeidet var
å bruke internkontroll som del av kommunens kvalitetsarbeid, mål- og resultatstyring.
Som en videreføring av dette arbeidet, gjennomførte kommunen en stor samling med alle kommunens ledere våren
2014. Lederne fikk opplæring i arbeid med internkontroll,
og de har i etterkant jobbet med temaet på egen arbeidsplass.
Prosjektet ”Heltid – ikke stykkevis og deltid” under den
statlige satsingen ”Saman om ein betre kommune” er avsluttet i løpet av 2014. Arbeidet med å redusere uønsket
deltid er videreført i felles vikarpool i Helse og omsorg, og i
utprøving av alternative turnusordninger.
Teknologi
Kommunen har i 2014 videreført arbeidet med å bedre rekrutteringsprosessene. En interkommunal arbeidsgruppe
har utredet behovet for nytt digitalt rekrutteringsprogram.
Ny programvare er nå valgt, Web-Cruiter, og opplæring av
ansatte i bruk av programmet vil fortsette inn i 2015. Programmet ble tilgjengelig for søkere til kommunale jobber
fra 1. januar 2015.
Kommunen har i løpet av 2014 kommet enda et skritt nærmere ”den digitale kommune”:
Pleie- og omsorgsavdelingen har utvidet bruken av telemedisin som nå benyttes både til direkte pasientkonsultasjoner, kompetanseheving og effektivisering av møter.
Service og kommunikasjon deltok våren 2014 i et prosjekt
i regi av KS/KommIT Kommune 2020 - framtidas digitale
kommune. I arbeidet med prosjektet fulgte avdelingen en
familie som nettopp hadde flyttet til Hamar kommune, og
kartla familiens ønsker og behov for digitaliserte tjenester.
Arealplanavdelingen og Byggesaks- og oppmålingsavdelingens har videreutviklet sine digitale løsninger. Dette har
ført til bedre karttjenester og enda bedre innsyn i planprosessene for innbyggerne, og det har gitt muligheter for
større effektivitet i ansattes arbeid med for eksempel oppmålingsforretninger ute i kommunen.
40
Hamar kommune er også aktiv på sosiale medier, i tillegg
til på egen nettside. Nettsiden ble for øvrig tilrettelagt for
mobilvisning i 2014.
Struktur
Noen av de planlagte arbeidsoppgavene og satsingene i
2014 har fått mindre oppmerksomhet enn først planlagt.
Dette gjelder for eksempel områdene kvalitetsarbeid og
lederopplæring. Grunnen til dette er at Hamar kommune
i løpet av 2014 har hatt to større organisasjonsutviklingsprosesser i gang:
Prosjektet Robust ble startet opp før sommeren 2013. Robust var et organisasjonsutviklingsprosjekt som skulle vurdere hvor robuste stab/støttefunksjonene i Hamar kommune var til å møte framtidige krav og behov. Prosjektet
må sees som et ledd i en større endringsprosess, der Robust i fellesskap med ansatte, tillitsvalgte og ledere vurderte status og behov for endring.
Arbeidet med Robust ble avrundt høsten 2014. Forslag til
tiltak ble ikke iverksatt med det samme fordi rådmannen i
mai 2014 startet et OU-arbeid i hele organisasjonen, og resultatene og tiltakene fra Robust må samordnes med dette
store OU-arbeidet. Tiltakene fra Robust knyttet til spørsmål
om sentralisering/desentralisering og makt/myndighet
mellom linjeorganisasjonen og staben ble løftet opp igjen
på slutten av året.
Rådmannen besluttet i mai 2014 å starte enda et OU-arbeid. Dette OU-arbeidet har hatt følgende målsettinger:
• En klarere og mer hensiktsmessig organisasjons- og
lederstruktur
• Bedre samhandling og arbeidsdeling
• En mer effektiv ressursbruk
Arbeidet har vært inndelt i faser, og første fase ble avsluttet i oktober. Da var ny organisasjonsstruktur på overordnet nivå på plass, og resultatenhetsledere og stabsledere
tilsatt.
Fase 2 av arbeidet fortsetter langs fire hovedlinjer
• Organisasjonsutviklingsprosesser i de enkelte enhetene
• Oppfølging av Robust-tiltak
• Infrastruktur (tilpasse reglementer og systemer til ny
organisasjonsstruktur)
• ”Sette” rådmannens ledergruppe (avklare ny rolle
med tilhørende spilleregler)
OU-arbeidet er forventet å gå fram til 01.07.15. Deretter vil
neste fase handle om iverksetting av foreslåtte tiltak. Målet
er at Robust, OU-arbeidet og arbeidet med Handlings- og
økonomiplanen sammen skal bidra til en reduksjon i kommunens aktivitet.
Medarbeidere og organisasjon
Politiske føringer og rådmannens
prioriteringer
Mål: Effektiv organisasjonsstruktur som tilbyr helhetlige
leveranser
•
NAV:
• NAV Hamar og Sosialavdelingen endret organiseringen av arbeidet etter Lov om sosiale tjenester i
2014. Omorganiseringen har bidratt til at avdelingen
og NAV Hamar har forbedret kontrollen av tjenesteleveransene. Det er i dag to ukers saksbehandlingstid.
Barn og familie:
• Hamar interkommunale Krisesenter er en del av
avdelingen fra 01.01.14.
har startet et organisasjonsutviklingsarbeid der de prøver ut funksjonsinndelte
team.
Avdelingen tilstreber tidlig innsats gjennom
helhetlige og tverrfaglige tiltakskjeder. Ett av tiltakene
er ”Kvello – Tidlig Innsats”. Her har Barnehage og Barn
og familie samarbeidet om en tverrfaglig opplæring i
beskyttelses- og risikofaktorer.
SLT-koordinator arbeider med å videreutvikle SLTarbeidet og gode operative tverrfaglige team.
• Barnevernet
•
•
Levekår og helse:
Mål: Aktiv omdømme- og rekrutteringspolitikk
Pleie og omsorg:
• Det har også i 2013 vært gjennomført tilbud om
•
• Frisklivssentralen og Helsestasjon for eldre er slått
•
•
•
sammen til en enhet fra 2014. Helsestasjon for eldre
heter nå Friskliv Senior.
Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen er
etablert med 6,5 årsverk.
Fysioterapitjenesten for barn er flyttet til Ankerskogen.
Ordningen med sykehjemslegene er overført til Pleie
og omsorg, og Hamar Krisesenter er overført til Barn
og familie.
Kulturavdelingen:
• Kulturhuset er inne i sitt første driftsår. Målet om å
oppnå best mulig arbeidsflyt gjennom konkretisering
av rutiner, prosedyrer og tekniske løsninger er i stor
grad nådd, og arbeidet med å samordne drift og
aktiviteter mellom virksomhetene for å oppnå stordriftsfordeler er i løpende prosess.
Teknisk drift og anlegg:
• Ny organisering og ny administrativ struktur er avklart
•
og skal gjelde fra 2015. Avdelingen har satt fokus på
tydelighet i organiseringen; styringsstrukturene,
rollebevissthet og samordning av eierrollene i prosjektorganiseringen.
Kommuneentreprenøren har i løpet av året fått en
fjerde driftsleder. Denne er plassert på Stange for
å få bedre styring og involvering i denne delen av
virksomheten. På området Veg er antallet arbeidsledere redusert fra to til en.
barnehagene er flyttet til NAV. Dette er en økonomisk
samordning som i større grad skal ivareta brukeren.
Pleie og omsorg
•
Tjenesten Brukerstyrt personlig assistent er i løpet av
2014 samlet i én enhet. Hensikten er å øke kontinuiteten for brukerne, og styrke muligheten for å styre
sommerjobb for ungdom mellom 16-18 år som en
del av rekruttering og omdømmearbeidet. Dette
oppleves som positivt av alle involverte.
Avdelingen har partnerskapsavtale med Storhamar
videregående skole, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark og nettverket Terningen arena.
Alle avtalene med utdanningsinstitusjoner fungerer
godt, slik at vi kan rekruttere, utdanne og delta i
kompetanseutvikling innen områder som er svært
relevante.
Service og kommunikasjon:
• Avdelingen har arbeidet med å få kommunens nye
verdigrunnlag uttrykt visuelt, og dernest godt kjent.
Strategiavdelingen:
• Stillingen
som kommunikasjonsrådgiver ble
flyttet fra Service- og kommunikasjonsavdelingen
til Strategiavdelingen for å styrke arbeidet med
strategisk kommunikasjon.
Barnehage:
• 4 barnehager har i 2014 vært lærested for lærlinger i
barne- og ungdomsarbeiderfaget.
• Avdelingen har et forpliktende samarbeid med
Høgskolen i Hedmark i forbindelse med utdanning
av barnehagelærere. 7 kommunale og 5 private
barnehager har inngått avtale med høgskolen om å
være partnerbarnehage i perioden fram til 2017.
Mål: Innovativ, dynamisk og lærende organisasjon
Pleie og omsorg:
• Avdelingen gjennomførte i 2014 opplæringsmodulen
Barnehage:
• Saksbehandlingen knyttet til redusert betaling i
tjenestens omfang og innhold bedre.
Arbeidet med å planlegge for en samlokalisering av
dagtilbudet for hjemmeboende startet i 2014.
•
”Ivaretakelse av pårørende” i samarbeid med
Høgskolen i Hedmark. Dette arbeidet er i tråd med
føringer som ligger i NOU: Morgendagens omsorg.
Hamar er eneste kommune i Hedmark som er tildelt
status som Utviklingssenter for hjemmetjenester, et
prosjekt som er etablert i regi av Helsedirektoratet.
Utviklingssentret tildeles stadig nye oppgaver av
sentrale myndigheter. Det arbeides målrettet og
praksisnært slik at alt utviklings- og forskningsarbeid
forankres og har stor nytteverdi for Hamar kommune.
41
Medarbeidere og organisasjon
Byggesak og oppmåling:
• Avdelingen viderefører arbeidet med å effektivisere
•
kommunens saksbehandlingsprosesser etter LEANmetodikk, selv om dette arbeidet ikke har hatt høyest
prioritet i 2014 .
Avdelingen jobber aktivt med å sikre kompetanse
for medarbeiderne gjennom nettverksbygging med
andre kommuner – nettverk for byggesaksbehandlere
og nettverk for ansatte som arbeider med eiendomsskatt.
•
Levekår og helse:
• Det er gjennomført et prosjektarbeid om forebygging
og tidlig intervensjon for pasienter med diabetes 2.
Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Sykehuset
Innlandet og Ringsaker kommune.
Barn og familie:
• Avdelingen viderefører deltakelsen i ”Prosjekt
2011”, et kompetansehevingstiltak for PP-tjenesten
i Hedmark som drives sammen med PPT- ledere i
Hedmark samt Fylkesmannen. Målet er å følge opp
intensjonene i St.meld. 18 om tidlig innsats for barn,
unge og voksne med særlige behov.
Service og kommunikasjon:
• Det er gjennomført kompetansehevende tiltak
innenfor områdene mediehåndtering, telefonistøtte
og håndtering av truende situasjoner.
Arealplanavdelingen:
Mål: Smart bruk av teknologi
• Avdelingen har videreført arbeidet med LEAN
Barnehage:
Opplæring og oppvekst:
• 27 assistenter har fullført fagbrev i barne- og ung- •
•
•
•
•
•
domsarbeiderfaget
Avdelingen har deltatt i en regional satsing der barnehagene skoleres i språk, tekst og kommunikasjon
Det er gjennomført videreutdanning i pedagogisk
utviklingsarbeid med tema danning og kulturelt
mangfold og et godt språkmiljø for barn
Deltakelse i videreutdanningen kompetanse for
mangfold.
Frisk HMS har deltatt i personalmøter om forebygging
av sykefravær
Samarbeidsavtalen med Hamar Naturskole er videreført.
Opplæring og oppvekst:
• Fagnettverkene i lesing, regning, engelsk og spes.
•
•
•
•
ped. er fortsatt skolenes viktigste kompetansebyggingsarenaer i jakten på ”beste praksis”.
10 av 12 skoler har vært partnerskoler for Høgskolen i
Hedmark.
22 lærere har fått videreutdanning gjennom det
statlige opplegget Kompetanse for kvalitet.
Prosjektet Ekstern skolevurdering er videreført.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med de
andre kommunene i regionen og med Utdanningsdirektoratet.
I skoleledergruppa har kompetansehevingen vært
rettet mot pedagogisk ledelse / ledelse for læring.
Teknisk drift og anlegg:
• Avdelingen jobber kontinuerlig med tiltak for å
•
•
42
omstille driften og å ta vare på kompetansen – også
i en periode der flere medarbeidere avslutter yrkeskarrieren sin.
Medarbeider har avlagt eksamen for å ivareta krav
om damsikkerhet.
Kommuneentreprenøren har gjennomført lederopplæring i regi av Frisk HMS. Opplæringen hadde
sin bakgrunn i medarbeiderundersøkelsen som ble
gjennomført i 2013.
Kommuneentreprenøren har også gjennomført
opplæring for yrkessjåfører og varmearbeidere.
To ansatte har tatt kurs i arbeidsvarsling, og én
medarbeider har hatt permisjon for å videreutdanne
seg på teknisk skole.
Skolene har en ny, strategisk IKT-plan. Denne innebærer at det skjer mye innenfor IKT, blant annet har skolene flere prosjekter med bruk av I-pads i undervisningen. Høsten 2014 ble 1.-trinnselevene prioritert i bruk
av I-pad.
Pleie og omsorg:
• Avdelingen har utvidet bruken av telemedisin
•
slik at telemedisin nå benyttes både i direkte
pasientkonsultasjoner, til kompetanseheving og til
effektivisering av møter.
Arbeidet med innføring av velferdsteknologi har
fokus i hele avdelingen. Det arbeides med å etablere
en plattform som tilfredsstiller kravene i nasjonale
rammeverk.
Byggesak og oppmåling:
• Avdelingen er en foregangskommune når det gjelder
digitalisering av tjenesten blant annet ved å ta i bruk
løsninger som gir flere tilgang til kart via internett
og effektivisere oppmålingsforretninger ved hjelp av
heldigitale løsninger på nettbrett.
Arealplan:
• Avdelingens aktive bruk av internett, 3D og GIS
har fungert bra i 2014, og PlanDialog har økt tilgjengeligheten til arealplanprosessene på nett,.
Teknisk drift og anlegg:
• Internkontrollsystemet er integrert i kommunens
styringssystem, EQS.
Service og kommunikasjon:
• Avdelingen har i 2014 deltatt i et prosjekt i regi av
KS/KommIT Kommune 2020 om framtidas digitale
kommune. I prosjektet fulgte kommunen en nytilflyttet familie for å få innblikk i familiens ønsker om
Medarbeidere og organisasjon
og behov for digitale tjenester. Barnehage deltok i
det samme prosjektet.
Pleie og omsorg:
• Prosjektet ”Heltid – ikke stykkevis og deltid” er av-
sluttet. Arbeidet videreføres blant annet gjennom
etablering av en felles vikarpool, og ved at avdelingen
prøver ut ulike turnusvarianter.
Mål: Redusere forekomsten av uønsket deltid
Styringsark
Mål
Godt
arbeidsmiljø
og tilfredse
medarbeidere
Måleindikator
(verdiskala 1-6)
Resultat
2011
Resultat
2012
Resultat
2013
Resultat
2014
Resultatmål
2014-2016
*
*
4,8
*
4,8
Sykefravær egenmeldt
0,9
0,91
0,8
1,1
1,0
Sykefravær legemeldt
7,4
7,35
7,1
7,15
7,0
Sykefravær totalt
8,3
8,26
7,98
8,24
8,0
Medarbeidertilfredshet totalt
Læring og
utvikling
Medarbeidertilfredshet
læring og utvikling
*
*
4,5
*
4,5
Helhetlige og
samordnende
tjenester
Medarbeidertilfredshet
helhetlige og samordnende
tjenester
*
*
**
*
4,5
God
ledelse
Medarbeidertilfredshet
og ledelse
*
*
4,8
*
4,8
Inkludering,
likestilling og
mangfold.
Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i
introduksjonsordningen
24
25
25
25
Måloppnåelse
2014
*
**
* Medarbeiderundersøkelse gjennomføres annet hvert år.
** Her har vi ingen indikatorer som kan sammenlignes med tidligere undersøkelse.
Sykefravær- og nærvær
Sykefraværet i 2014 viser en svak økning fra 2013 til 2014
– fra 7,98 % til 8,24 %. Sykefraværet er dermed grovt sett tilbake til nivået fra 2012 bortsett fra at vi beholder en ønsket
økning i det egenmeldte fraværet.
Selv om økningen i sykefraværet ikke er alarmerende stor,
må vi opprettholde arbeidet på feltet, og med mål om ytterligere reduksjon i det legemeldte fraværet videre framover.
IA - avtalens nasjonale mål for perioden 2014-18 er at sykefraværet ikke skal overstige 5,6 %.
Et viktig utgangspunkt for IA avtalen er at deltagelse i arbeidslivet i seg selv ofte kan virke helsefremmende for den
enkelte. Dialogen mellom arbeidstaker og ansatt har høy
prioritet i Hamar kommune. Bruk av egenmelding og gradert sykemelding kan brukes i større grad enn det gjøres i
dag. Et av IA avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og hindre utstøtning og frafall i arbeidslivet. HR- avdelingen har, sammen
med ledere i drift, fokus på dette.
Bedriftshelsetjenesten
Totalt har BHT(Frisk HMS) levert 1599 t. til Hamar kommune i 2014. Leveransene er fordelt prosentvis på følgende
kompetanseområder:
Arbeidshelse
20 %
Psykososialt
28 %
Sykefravær
22 %
Ergonomi
6%
Yrkeshygiene
Systematisk HMS
Kundekontakt
3%
19 %
2 %.
BHT er etterspurt av ledere og ansatte, og er en god støttespiller i HMS arbeidet. Rask tilgang til både BHT og Arbeidslivssenteret NAV er med på å gi raskere avklaring mht
helseutfordringer.
Inkludering, likestilling og mangfold
Kommunen har nådd målet om 25 arbeidspraksisplasser
for flyktninger i introduksjonsordningen.
Etisk standard
Hamar kommune har etiske retningslinjer som ble vedtatt
i 2008. Resultatenhetslederne bruker disse på ulike måter i
sitt arbeid, blant annet som utgangspunkt for drøftinger av
etiske dilemmaer med de ansatte.
Internkontroll
Rådmannen og hans ledergruppe har vært med i KS nettverk «Rådmannens internkontroll»: Hvordan få orden i
eget hus» fra august 2013. Det har vært avholdt 4 samlinger sammen med flere nettverkskommuner, og det er utarbeidet en handlingsplan for internkontroll som skal implementeres i 2014. Som en videreføring av dette arbeidet
gjennomførte kommunen en stor samling med alle kommunens ledere våren 2014. Lederne fikk opplæring i arbeid
med internkontroll, og har i etterkant jobbet med temaet
på egen arbeidsplass.
43
Medarbeidere og organisasjon
Fakta om våre ansatte
I dette kapittelet presenterer vi noen fakta om antall årsverk og alderssammensetning. Deretter gir vi en redegjørelse for kommunens plikt i forbindelse med likestillingsrapportering.
Tallgrunnlaget i dette kapittelet er basert på fast ansatte
ved utgangen av året, og inkluderer både fast ansatte og
vikarer som har fast lønn. Dette innebærer at timelønnede
ikke er med i tallgrunnlaget.
Antall årsverk per 31.12.2014
Resultatenhet
Årsverk
Arealplan
9,6
Barn og familie
107,1
Barnehage
246,2
Byggesak og oppmåling
12,8
Kultur
48,7
Levekår og helse
139,6
Nav
39,7
Opplæring og oppvekst
482,0
PO
771,5
Politisk styring
0,2
Rådmannens staber
88,4
Servicekontor
9,4
TDA
83,0
Totalt
2038,5
Alderssammensetning
Alder
2009
2010
2011
2012
2013
2014
0-19
11
6
10
7
6
11
20-29
268
278
325
323
347
360
30-39
516
513
532
540
557
571
40-49
581
625
650
698
716
744
50-59
658
678
686
693
711
700
60-64
231
231
245
259
267
272
42
51
65
85
82
74
2307
2382
2513
2605
2686
2732
65+
Totalt
Aldersfordelingen i Hamar kommunes har endret seg lite
de siste årene. De fleste av kommunens ansatte er i aldersgruppene 40-49 år og 50-59 år. Aldersgruppen over 60 år er
relativt stabil, og teller nå 346 ansatte.
Gjennomsnittlig avgangsalder i Hamar kommune i 2014
var på 58,38 år for arbeidstakere innenfor fellesordningen, og 54,71 år for sykepleiere. Begge tallene innebærer
en svak tilbakegang sammenlignet med 2013 (59,07 år og
55,73 år). IA avtalens delmål 3 har hatt som målsetting at
44
avgangsalder skulle øke med 6 måneder. Avgangsalderen
ved avtalens inngåelse (2009) var 53,89 år. Dette IA målet
er derfor nådd.
Vi får ikke ut statistikk fra Statens pensjonskasse for lærerne
i kommunen.
Gjennomsnittlig avgangsalder for uttak av AFP fortsetter å
øke svakt fra 63,64 år i 2013 til 63,81 år i 2014. I 2014 var det
4 sykepleiere som tok ut AFP (det var ingen i 2013).
Medarbeidere og organisasjon
Andel kvinner og menn i resultatenhetene
2012
Resultatenhet
2013
2014
% Kvinner
% Menn
% Kvinner
% Menn
% Kvinner
% Menn
Pleie og omsorg
87,2
12,8
88,3
11,7
86,2
13,8
Teknisk drift og anlegg
10,9
89,1
15,6
84,4
15,6
84,4
Rådmannens stab
62,8
37,2
60,2
39,8
62,0
38,0
Arealplan
72,7
27,3
70,0
30,0
54,6
45,4
Service og kommunikasjon
91,7
8,3
83,3
16,7
100,0
0,0
Opplæring og oppvekst
73,3
26,7
73,8
26,2
72,6
27,4
Barnehage
89,0
11,0
88,3
11,7
87,8
12,2
Kultur
65,0
35,0
64,0
36,0
59,5
40,5
Levekår og helse
62,4
38,4
65,6
34,4
69,5
30,5
Nav
86,8
13,2
87,5
12,5
86,7
13,3
Barn og familie
82,0
18,0
86,6
13,4
85,7
14,3
Byggesak og oppmåling
35,7
64,3
23,1
76,9
30,8
69,2
Hamar kommune
78,0
22,0
79,2
20,8
78,3
21,7
Tabellen viser at andelen kvinner og menn innenfor de ulike enhetene i Hamar kommune har endret seg lite de siste
årene. Kvinner er fremdeles overrepresentert i omsorgs- og
serviceyrkene mens det er flest menn innenfor de tekniske
fagområdene. Andelen kvinner innenfor Teknisk drift og
anlegg er imidlertid økt fra 10,9% i 2012 til 15,6% i 2014.
Andel kvinner og menn på ulike stillingsnivå
Kapittel
3.4.1
2013
2014
% Kvinner
% Menn
% Kvinner
% Menn
Rådmannens ledergruppe: resultatenhetsledere
og stabsledere
47,0
(8)
53,0
(9)
52,9
(9)
47,1
(8)
3.4.2
Mellomledere: rektorer, barnehagestyrere, distriktsledere, soneledere og avdelingsledere PLO,
avdelingsledere i rådhuset
78,4
(80)
21,6
(22)
78,1
(82)
21,9
(23)
4B
Hjelpepleiere, assistenter, konsulenter, sekretærer, vaktmestere m.m
81,0
(1541)
19,0
(362)
79,9
(1543)
20,1
(387)
4BSP
Sykepleiere
90,4
(303)
9,6
(32)
89,3
(325)
10,7
(39)
4C
Undervisningspersonell
67,5
(254)
32,5
(122)
69,8
(263)
30,2
(114)
5
Langtidsutdannede, akademikere og ingeniører
53,5
(83)
46,5
(72)
55,0
(83)
45,0
(68)
Tabellen viser andel kvinner og menn på ulike stillingsnivå,
med forhandlingskapittel for lønn som utgangspunkt.
Vi ser av tabellen at det var en overvekt av kvinner i kommunens toppledelse (kapittel 3.4.1) ved årets slutt. Dette
skyldes midlertidige konstitueringer bl.a. i forbindelse med
overgang til ny organisasjonsstruktur fra 01.01.15. Det er
fortsatt en relativt jevn kjønnsfordeling i kategorien langtidsutdannede, akademikere og ingeniører (kapittel 5),
mens kvinner er overrepresentert i de andre forhandlingskapitlene.
45
Medarbeidere og organisasjon
Stillingsstørrelse og kjønn
Alder
Stillingsstørrelse i %
Kvinner
Menn
Totalt
Antall
% andel
Antall
% andel
Totalt antall
Total % andel
0-19
190
8,97
48
8,01
238
8,76
20-39
124
5,84
52
8,68
176
6,46
40-59
252
11,81
56
9,34
308
11,27
60-79
411
19,26
50
8,33
461
16,85
80-99
341
15,97
55
9,15
396
14,47
100
814
38,16
339
56,48
1153
42,19
2132
100
600
100,0
2732
100
Totalt
42,19% av alle ansatte i kommunen jobber heltid. Dette er
en forsiktig økning fra 2013. Vi har noen ansatte som jobber i flere resultatenheter, og som kombinerer deltidsstil-
linger. Disse tallene er ikke slått sammen, stillingsprosenten for denne gruppen er derfor trolig noe høyere.
Kvinners og menns lønn i resultatenhetene
Lønnsforskjell i kr.
Resultatenhet
Lønnsforskjell i %
2012
2013
2014
2012
2013
2014
Rådmannens stab
-94 707
-84477
-87279
-19,3
-15,2
-15,0
Arealplan
-41 125
-37076
7730
-8
-6,6
1,4
53 364
57400
*
11,8
14,2
*
-14 311
-20465
-2935
-3,4
-4,6
-0,7
21 979
24251
30413
5,9
6,8
8,3
-23 234
-34683
-35753
-5,7
-7,7
-7,7
Pleie og omsorg
16 826
11579
-574
4,6
3,2
-0,2
Levekår og helse
-28 245
-45334
902
-6,4
-9,4
0,2
1 780
10111
7360
0,4
2,5
1,7
16 194
781
10488
3,7
0,2
2,3
-74 004
-62042
-45219
-14,4
-11,4
-8,0
27 176
38776
55485
6,2
8,8
12,0
-32405
-25603
-6,6
-7,6
-5,8
Service og kommunikasjon
Opplæring og oppvekst
Barnehager
Kultur
Nav
Barn og familie
Byggesak og oppmåling
Teknisk drift og anlegg
Totalt Hamar kommune
Negativt tall innebærer at kvinner tjener mindre enn menn
*Bare kvinner ansatt
Tabellen viser lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
innenfor samme resultatenhet og på tvers av stillingskategorier som er avlønnet forskjellig. Kvinner tjener i gjennomsnitt fortsatt noe mindre enn menn, men lønnsforskjellene
mellom kvinner og menn har samlet sett gått noe ned fra
2013 til 2014. Vi er ”tilbake på sporet” etter en negativ utvikling fra 2012 til 2013.
Det er fortsatt slik at kvinner i rådmannens stab tjener min-
46
dre enn menn (-15,0%), det samme gjelder Kultur (-7,7%)
og Byggesak og oppmåling (-8%).
De enhetene der kvinner tjener mest er Barnehage (8,3 %)
og Teknisk drift og anlegg (12,0 %).
Det er ellers verdt å merke seg at lønnsforskjellene i Pleie
og omsorg er utjevnet sammenlignet med tidligere år, og
at det i 2014 faktisk var slik at menn tjener mer enn kvinner
– selv om prosentandelen er lav (-0,2 %).
Medarbeidere og organisasjon
Kvinner og menns lønn i forhandlingskapitlene
Kapittel
3.4.1
Lønnsforskjell i kr.
Lønnsforskjell i %
2012
2013
2014
2012
2013
2014
Rådmannens ledergruppe: resultatenhetsledere og
stabsledere
-55 500
-65044
-80269
-7,8
-8,5
-10%
3.4.2
Mellomledere: rektorer, barnehagestyrere, distriktsledere, soneledere og avdelingsledere PLO, avdelingsledere i rådhuset
-47 054
-61670
-54549
-8,8
-10,2
-8,8
4B
Hjelpepleiere, assistenter, konsulenter, sekretærer,
vaktmestere m.m
3 397
*
964
1,0
*
0,3
4BSP
Sykepleiere
4 608
*
6275
1,1
*
1,5
4C
Undervisningspersonell
-9 464
*
-3858
-2,0
*
-0,8
5
Langtidsutdannede, akademikere og ingeniører
- 26 527
-34084
-19057
-4,9
-5,8
-3,1
Negativt tall innebærer at kvinner tjener mindre enn menn
*For kapitlene 4B (4BSP) og 4C er det i 2013 bare gjennomført sentrale forhandlinger. Resultatet av disse forhandlingene var 0,75 % tillegg, dog minimum kr 3100.
Tabellen viser at den negative utviklingen i forholdet mellom kvinners og menns lønn for ledere i kapittel 3.4.1 er forsterket, mens den negative utviklingen for lederne i kapittel 3.4.2 er snudd – og vi er tilbake på nivået fra 2012. Noe
av grunnen til lønnsforskjellene i kapittel 3.4.1 kan være at
det er gjort midlertidige konstitueringer i forbindelse med
overgang til ny organisasjonsstruktur fra 01.01.15.
Den negative trenden i kapittel 5 er også snudd, og viser nå
en lønnsforskjell på -3,1 %.
Fravær knyttet til foreldrerollen
Likestillings- og diskrimineringsombudet krever rapportering på fravær fordelt på kjønn i forbindelse med foreldre-
rollen. Hamar kommune har tall på dette. Disse tallene gir
imidlertid liten mening uten at vi har oversikt over en rekke
bakgrunnsvariabler. Hvis vi skal se på uttak av permisjon,
fravær i forbindelse med syke barn, må vi vite hvor mange
det er aktuelt for.
Dette er bakgrunnsvariabler som vi ikke har total oversikt
over, og den enkelte har heller ikke plikt om å oppgi dette ved ansettelse. Tilhørende analyser vil derfor bli svært
mangelfulle. Dette er tall som best kan tas ut fra NAVs databaser, noe vi ikke har tilgang til. Rådmannens stab har
formidlet dette i brev direkte til Likestillings og diskrimineringsombudet
47
Tilsyn og kontroll
Generelt
Alle enheter skal rapportere på følgende områder:
• oppfølging av politiske vedtak
• tilsyn og forvaltningsrevisjoner
• overordnede risikovurderinger
• avvik på sentrale område
• status på styrende sektorovergripende dokumenter
I 2013/2014 deltok rådmannen og deler av ledergruppen
i KS-nettverkgruppe ”Veien til betryggende kontroll” med
hovedtema internkontroll og ”orden i eget hus”. Hovedtema var: ”Ivareta helheten – mer risikobasert internkontroll
– å stille de riktige spørsmålene – slik gjer me det her”.
Det er gjennomført en dags opplæring for alle ledere, mellomledere og tillitsvalgte i internkontroll generelt og risikobasert internkontroll spesielt.
Alle ledere fikk i oppdrag å gjennomføre risikovurdering på
området korrupsjon og mislighold.
Rådmann og ledergruppa mottar hver måned statusrapport på hendelser og avvik fra styringssystemet EQS. Rapporten danner grunnlaget for kontinuerlig forbedringer i
enhetene. (Se den enkelte enhets kommentarer i del 2 av
årsmeldingen.)
Arbeidet med internkontroll, risikovurdering og kontinuerlig forbedringer skal videreføres og utvikles i 2015.
Rådmannens stab
Statsarkivet har gjennomført arkivtilsyn. Rapporten peker på flere avvik som det må arbeides med over tid for å
«lukke».
Det er gjennomført årlig branntilsyn. Det ble ikke avdekket
avvik ved Hamar rådhus.
Innkjøp hadde forvaltningsrevisjon. Det arbeides for å klargjøre ansvar for å forbedre lojaliteten til rammeavtaler.
Service og kommunikasjon
Har ikke hatt noen tilsyn eller forvaltningsrevisjoner i 2014.
Opplæring og oppvekst
OO har ikke hatt ordinært tilsyn fra Fylkesmannen i 2014,
men et dokumenttilsyn ift fritak nasjonale prøver. Der var
dokumentasjon / vedtak i orden.
Barnehage
Kommunen som barnehagemyndighet har et godkjennings -, tilsyns – og veiledningsansvar overfor alle barnehager i kommunen. For Hamar kommune utgjør dette 37
virksomheter. Det er utarbeidet en plan for tilsyn som innebærer tilsyn hvert 3. år. I 2014 er det foretatt tilsyn i 10 barnehager. Under tilsynet er Leder for samarbeidsutvalget til
48
stede og i de private barnehagene er styreleder / eier representert. Barnehageavdelingen opplever at arbeidet gir
god innsikt i virksomheten og får positive tilbakemeldinger
på form og innhold.
I kommunens arbeid er det for øvrig mange aktiviteter som
inngår under tilsynsbegrepet, all type rapportering, plan
– og evalueringsarbeid, bruker- og medarbeiderundersøkelser. Som en del av veiledningsansvaret, arrangeres det
månedlige administrasjonsmøter for alle styrere i kommunale – og private barnehager.
Ulike tilsynsmyndigheter fører tilsyn med barnehager ut
fra ulikt lov- og forskriftsverk: Miljørettet helsevern, Mattilsynet og Arbeidstilsynet.
Miljørettet helsevern har utført revisjonsbasert tilsyn i 1
kommunal - og 1 privat barnehage. Arbeidstilsynet har ført
tilsyn i 2 kommunale barnehager og Mattilsynet har vært i
1 kommunal barnehage. Alle avvik er rettet.
Fylkesmannen fører løpende tilsyn med Hamar kommune som barnehagemyndighet. Kommunen har plikt til å
kvalitetssikre at driften i alle barnehager er i h.h.t Lov om
barnehager. Det føres tilsyn / kontroll med årsmelding og
årsregnskap fra alle kommunale og private barnehager.
Dette innebærer blant annet at pedagognormen skal være
oppfylt i forhold til antall barn.
Kultur
Arbeidstilsynet har hatt tilsyn i Hamar kulturhus i forhold til
øvingsrom for kulturskole, lag og foreninger, og dessuten i
forhold til garderobe og lignende for ansatte. På bakgrunn
av tilsynet er flere tiltak gjennomført og noe gjenstår som
oppdrag i 2015.
Levekår og helse
Hamar Læringssenter har hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet i
desember. Rapport fra Arbeidstilsynet uten pålegg, men
med varsel om å bedre håndteringen av mulige trusler og
voldshendelser.
Barn og familie
Fylkesmannen hadde i 2013 tilsyn på Helsestasjonen og
det ble avdekket ett avvik. Avviket ble lukket 1.5.2014.
Avlastning/støttekontakt fikk flere anmerkninger under
branntilsyn ved avlastningsboligen Furuly i 2013. Utbedringskostnader kontra kjøp av annen egnet bolig, tilsier
at boligen ikke utbedres. Arbeid med å skaffe erstatningsbolig er igangsatt, men ikke gjennomført.
Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn ved avlastningsboligene Furutoppen og Furuly i 2014 vedrørende forebygging av arbeidsrelatert sykdom og skade. Furutoppen fikk
8 pålegg vedrørende manglende rutiner og prosedyrer.
7 pålegg er gjennomført. For ett er iverksettelse av gjennomføring utsatt til 15.03.15
Tilsyn og kontroll
Fylkesmannen gjennomførte stedlig tilsyn med tvangstiltak etter Helse og omsorgstjenestelovens kap 9 ved Furutoppen i 2014. Ett pålegg vedrørende manglende opplæringsplan ble gitt. Dette er gjennomført.
HIPPT hadde tilsyn fra Arbeidstilsynet i 2014, det ble ikke
gitt anmerkninger.
Byggsak og oppmåling
Det er ikke kommet noe pålegg om tilsyn eller kontroll av
virksomheten i Byggesak og oppmålingsavdelingen i 2014.
Teknisk drift og anlegg
Bygg og anlegg har hatt tilsyn fra miljørettet helsevern
på Storhamar skole: Avvik knyttet til belegg på gulv. Avvik skulle rettes i 2014. Nytt belegg ble bestilt, men kunne
ikke leveres før langt ut på høsten. Jobben måtte utsettes
til sommeren 2015. Søknad om utsettelse ble godkjent av
miljørettet helsevern.
Tilsyn av el-anlegg på bygg fra Eidsiva/El. Alle avvik lukket
på bygg i kommunalt eie.
Sentralvarmeanlegg, gatevarme: Ingen anmerkninger.
Arbeidstilsyn
Tiltak påpekt av arbeidstilsynet: ingen uavklarte saker.
Tilsyn fra Mattilsynet – Ingen anmerkninger.
49
Eierskap
Kommunen hadde pr. 31.12.2014 eierskap i følgende selskaper og foretak:
Følgende oppgaver er igangsatt/gjennomført i 2014:
• Kommunestyrets eiermelding ble revidert.
• Kommunestyret vedtok føringer for samhandling og
eieroppfølgning av de kommunale foretakene.
• Rapportert til kommunestyret og etablert system for
årlig samlerapportering av kommunens eierskap.
• Det ble avholdt møter med følgende selskaper
i formannskapet: Hamar Energi Holding AS,
Eidsiva Energi AS (HeH), Hamar Olympiske Anlegg
AS, Briskeby Gressbane AS/Arena Terrasse AS,
Ankerskogen Svømmehall Hamar KF.
• Det ble gjennomført kompetanseheving i regi av
HeH om Energibransjen.
50
• Prosess med å avvikle Briskeby Gressbane AS og
•
å selge Vangsvegen 73 AS ble igangsatt. Planlagt
gjennomført i 2015.
Styret i Hias IKS fremsatte forslag om å fisjonere
renovasjonsdelen ut i eget selskap. Rådmannen
i eierkommunene utnevnte et arbeidsutvalg til å
saksforberede forslaget. Planlagt fremlagt til politisk
behandling i 2015.
Ankerskogen svømmehall Hamar KF hadde et betydelig
underskudd i 2014. Eieroppfølgning og bistand til selskapet har vært prioritert i 2014 og vil bli fulgt opp ytterligere
i 2015.
Interkommunalt samarbeid
Hamar kommune deltar i en rekke ulike samarbeidsrelasjoner med andre kommuner. Disse spenner over et bredt felt
fra politiske fora (Regionrådet for Hamarregionen) via rene selskaper og over i avtalebaserte samarbeid. For 2014 er
det nevnt 30 samarbeidsrelasjoner i oversikten: Interkommunalt samarbeid – Hamars deltakelse. I 2013 var det nevnt
37 i samme liste. Endringen skyldes at noen av samarbeidsrelasjonene er prosjekter som er avsluttet og/eller overført til
ordinær drift.
Kommunestyret behandlet den 18. september 2013 en egen sak vedr Hamar kommune og interkommunalt samarbeid. I
denne saken ble de ulike modellene for samarbeid gjennomgått. Det ble der bl.a. vist til eiermeldingen for en totaloversikt over selskaper Hamar kommune er medeier i. Mange av selskapene kommunen har eierskap i er ikke interkommunal.
Videre deltar Hamar også i andre samarbeid som verken faller inn under eiermeldingen eller under interkommunale
samarbeid.
Kommunestyret vedtok den 18.09.2013 bl.a. at ”Evaluering av interkommunalt samarbeid skal skje i årsmeldingen. De
ulike samarbeidskonstellasjonene skal foreta en egenevaluering ved innsending av sin årsmelding.”
Dette er bakgrunnen for dette kapitlet i årsmeldingen.
(Rekkefølgen på omtalen følger oversikten: Interkommunalt samarbeid – Hamars deltakelse.)
Kommuneloven §28 – Samarbeid / Vertskommunesamarbeid
Hamarregionens interkommunale Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (HIPPT) – med Hamar som
vertskommune – Organisert som del av Barn & familie
Hamar, Stange, Løten og Hedmark fylkeskommune etablerte fylkets største PPT i 2008 (HIPPT). Formålet med å opprette
en interkommunal tjeneste var å få et større og mer robust fagmiljø samt helhetlig tjenesteyting. Samarbeidet har over
år vært svært vellykket både faglig og økonomisk.
HIPPT gjennomførte brukerundersøkelse høsten 2014, rettet mot skoler, barnehager og administrasjonen i kommuner
og fylkeskommuner. Måleindikator var 1-6 med gjennomsnittlig skår på 5. HIPPT har fokus på forebyggende og systemrettet arbeid i forhold til skole og barnehage. Tjenesten ligger godt an i forhold til ferdigstilling av saker.
Felles Skattekontor – med Hamar som vertskommune
– Organisert som del av Rådmannens stab – Økonomiavdelingen
Hamar og Stange kommune inngikk interkommunalt samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen fra april 2012. Hamar
Kommune er vertskommune og skatteoppkreverkontoret er lokalisert på samme sted som Skatteetaten i Midtbyen Park
i Hamar. Kontoret er et av de lavest bemannede skattekontorene i regionen i forhold til antall arbeidsgivere og innbyggere. I tillegg ble 2014 et utfordrende år grunnet stort sykefravær og vakanse i stillinger. Avdelingen har til tross for lav
bemanning en løsningsgrad på linje med regionen og landet på de fleste innfordringsområder.
Tekniske tjenester – Kommuneentreprenøren – med Hamar som vertskommune
– Organisert som del av TDA
Vertskommunesamarbeidet mellom Stange og Hamar som utfører kommunalteknisk tjenester i begge kommunene,
utvikler seg positivt. Det er små gevinster i samarbeidet, men organisasjonen blir mer robust. Store avstander mellom
Hamar og Stange er en utfordring i organiseringen av et felles arbeidsmiljø. Sak om gevinstrealisering vil komme i 2015
sammen med en vurdering av en samlokalisering. Kommuneentreprenøren leverer egen årsmelding.
Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar regionen – med Hamar som vertskommune
– Organisert som del av Levekår & Helse
Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar -regionen er etablert fra 1.1.2014. Fire kommuner (Løten, Stange, Ringsaker og
Hamar) deltar med Hamar som vertskommune. Etablering gir et godt kvalitetsmessig utgangspunkt for medisinskfaglig
rådgivning, samfunnsmedisin og folkehelse inkludert miljørettet helsevern. Enheten har 6,5 årsverk hvorav 3,5 årsverk
kommuneoverlege og 3 årsverk rådgiver miljørettet helsevern. Enheten har hatt full bemanning fra 1.5.14.
Samarbeidet og nødvendige delegasjoner reguleres av samarbeidsavtalen og leveranseavtalen. Gjennom 2014 har enheten arbeidet med informasjon utad til eksterne og å etablere informasjons- og samarbeidsrutiner internt med ulike
avdelinger i de 4 kommunene. Miljørettet helsevern har drevet utstrakt tilsynsvirksomhet gjennom året med prioritering
av Ringsaker etter avtale i Samordningsforum. Enheten har som uttalt mål å være faglig robust og tilgjengelig for kommunene og eksterne parter.
51
Interkommunalt samarbeid
Interkommunalt Landbrukskontor– med Stange som vertskommune
Hedmarken Landbrukskontor har på vegne av kommunene Hamar, Stange og Løten utført de lovpålagte oppgaver som
førsteinstans i forhold til produksjonstilskudd i jordbruket, jordbrukets miljøvirkemidler og velferdspolitiske tiltak. I 2014
har dette omfattet 1303 søknader med et samlet søknadsbeløp på 105 mill. kr. samlet for alle tre kommunene. Det er
behandlet 76 søknader innenfor den juridiske virkemiddelbruken (jord- og konsesjonslov) og en rekke søknader som
førstelinje innen skogbruksoppgaver. Kontoret avgir uttalelse og foreslår prioritering av søknader på investeringsvirkemidlene/bygdeutviklingsmidlene til Innovasjon Norge.
Videre deltar kontoret i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid, herunder næringsplaner og arealplaner. I
2014 har dette omfattet spesielt strategisk næringsplan i Stange og reguleringsplanarbeidet/utvidelse av Åkersvikareservatet som følge av ny 4 felts E6 gjennom Hamar kommune. Endelig utfører kontoret rådgivingsoppgaver mot betaling
innen grøfting og gjødselplanlegging.
Kontoret med sine 7,5 årsverk (som reduseres til 7,0 årsverk fra 1.1.2015) framstår mer robust og mer helhetlig i forhold
til oppgaveløsning sammenlignet med 7,8 årsverk før sammenslåing. Ved nyansettelser er det vist stor interesse for stillinger ved Hedmarken Landbrukskontor. Gjennom lokaliseringen på Blæstad ble det etablert kontorfelleskap med andre
landbruksrelaterte virksomheter hvor synergieffekter er tatt ut i. I forhold til forbedringsområder er det viktig å sikre
god kommunikasjon og samhandling mellom kontoret og de øvrige administrasjoner og den politiske ledelse i våre tre
kommuner. Her føles avstanden å ha blitt større som følge av lokalisering utenfor rådhusene. Det gjelder spesielt innen
planprosesser for arealplanlegging der landbruksinteresser blir berørt.
Hamarregionen Utvikling (HRU) – med Hamar som vertskommune
– Organisert som del av Rådmannens stab – Strategiavdelingen
Hamarregionen Utvikling (HRU) ble overført til et vertskommunesamarbeid mellom kommunene Stange, Hamar og Løten fra 01.01.2013. HRU blir styrt av ei nemnd bestående av representanter fra de folkevalgte og næringslivet.
HRU’s primære oppgave er knyttet til implementering av kommunenes næringsplaner samt gjennomføring av tiltak som
kan bidra til å sikre vekst og utvikling i Hamarregionen. Den enkelte kommune i samarbeidet kan velge å legge egne
oppgaver og prosjekter til HRU. Ny eierstrategi ble vedtatt i 2014.
HRU’s bemanning har i 2014 utgjort 8,2 årsverk. Driftsresultatet for 2014 viser et overskudd på ca. 386.000,- kroner. Overskuddet avsettes til fond øremerket fremtidige tiltak for næringsutvikling i Hamarregionen.
Tilnærming og integrering av HRU inn i eierkommunens administrasjoner har også i 2014 hatt fokus. Det jobbes fortsatt
med å få rutiner og velfungerende arbeidsprosesser på plass for at man fullt ut skal kunne profitere på en kommunal
vertskommunemodell. HRU’s ansvar for egeninntjening samt den prosjektorienterte driftsformen, har tilpassningsmessig vist seg utfordrende, spesielt i forhold til økonomistyring. Omleggingen til kommunal virksomhet i en vertskommunemodell har derimot ført til at HRU driftsmessig har kommet mye tettere på kommuneadministrasjonene, og de ansatte
føler at de har fått en bedre dialog og er mer involvert i samarbeidskommunenes arbeidsprosesser. Hamar kommune har
likeså fått en mer synlig næringssjef / næringsavdeling.
HRU gjennomførte i 2014 flere viktige prosjekter (finansiert med øremerkede midler), bl.a. Nordens beste innlandsregioner 2020 (Interreg), kommunikasjonsplattform med iverksetting, 2020-prosjektene Bolyst Buffet, Dig-it Love-it, Arbeidsinnvandring og kommunespesifikke prosjekter
Hamar Interkommunale Krisesenter – med Hamar som vertskommune
– Organisert som del av Barn og familie.
Hamar Interkommunale Krisesenter gir et tilbud til innbyggerne i 9 kommuner (Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Elverum, Engerdal, Våler, Trysil og Åmot kommune). I hht. Lov om Krisesenter er det et lovfestet ansvar for kommunen å sørge
for et krisesentertilbud. Formålet er et bedre samlet hjelpetilbud for kvinner, menn og barn utsatt for vold eller trusler om
vold i nære relasjoner.
Hamar Interkommunale Krisesenter ble en del av avdelingen Barn og familie fra 01.01.14.
Hamar interkommunale Krisesenter har stor pågang og flere av beboerne har behov for langvarige opphold. Krisesenteret bistår beboerne i forhold til ulike kommunale og private samarbeidspartnere.
Hamar interkommunale krisesenter opplever utfordringer i forhold til å kunne bistå brukere med rusproblemer. Det er
utarbeidet egne rutiner for å gi denne brukergruppen et dagtilbud med samtaler og ulike behovsprøvde hjelpetiltak.
Tiltakene koordineres på lik linje med øvrige brukere uten tilleggsproblematikk.
52
Interkommunalt samarbeid
Avtalebasert samarbeid
Intercity-jernbane – interkommunal koordinering av prosesser
– Ansvar i Hamar – Arealplan
Arbeidet pågår fortløpende og vil vare så lenge planarbeidet pågår. Det er rutinemessig og jevnlig samarbeid på saksbehandler nivå. Og det er etablert felles formannskap mellom kommunene Hamar, Stange og Ringsaker.
Interkommunal skole Stavsberg
– Ansvar i Hamar – Opplæring og oppvekst
Ringsaker kommune har bekreftet at de ikke vil være klare for utbygging før i 2018. Hamar kommune har vedtatt å bruke
midler som var avsatt til samarbeid med Ringsaker ang. Stavsberg skole, til skoleutbygging i egen kommune. Hamar
kommune vil vurdere å gjenoppta samarbeidet ved eventuelt neste byggetrinn.
Legevakt
Legevakten driftes av en felles styringsgruppe og det skrives egen årsmelding for legevakten. Det pågår utredning av
legevaktordningen.
GIS på Hedmarken
– Ansvar i Hamar – Byggesak og oppmåling
GIS er felles kart og oppmålingsprogramvare, inklusive Arealplanforvaltning. Ringsaker, Stange, Løten og Hamar deltar i
samarbeidet og har felles GIS-konsulent i 50 % stilling.
Det er arbeidet med å få felles rutiner og løsninger. Dette har styrket fagmiljøene i alle kommunene, og gir økonomiske
fordeler av felles bestillinger fra Norkart AS. I 2013 ble det opprettet en faggruppe for Samferdsel der fagpersoner innen
vegforvaltning og kartforvaltning samarbeider og tilstreber bedre oppdaterte kartdata for nye vegprosjekter. Samarbeidet i denne faggruppen oppleves som svært positiv i alle samarbeidskommunene.
Felles kommunedelplan for vann og avløp
– Ansvar i Hamar – TDA
Samarbeid med Hias kommunene om utarbeidelse av felles kommunedelplaner innen vann og avløp vil bli lagt fram for
politisk behandling våren 2015. Arbeidet har vært omfattende, utviklende for samarbeidet og har lagt til rette for framtid
utvikling i kommunene og regionen. Fellesanlegg som skal forvaltes av Hias er definert og det er laget modell for hvordan kostnader på fellesanleggene skal fordeles mellom kommunene.
53
Bilde på forsiden er fra kulturhusåpningen og er tatt av Killian Munch.
Øvrige bilder dokumenterer ulike sider ved virksomheten og hverdagen i
Hamar kommune.
Bildene er tatt av ansatte.
Servicekontoret: 62 56 30 10E-post: [email protected]
Postboks 4063, 2306 Hamar Besøksadresse: Hamar rådhus, Vangsvegen 51