Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover?
Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Basis Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet Regional Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD 22.04.2015 TF-notat nr. 64/2014 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Fødselsbalanse Flytting Befolkningsutvikling Befolkningsvekst Stat og fylke Kommune Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Flytting Næringsliv Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 130 Svak arbeidsplassutvikling i næringslivet etter finanskrisen Færre arbeidsplasser i næringslivet i 2013 enn i 2008 125 Vestfold privat Vestfold offentlig Norge privat 120 118,8 118,5 Norge offentlig 115 114,6 110 110,3 105 100 95 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Vestfold og Norge, fra 2000 til 2013. 22.04.2015 7 Befolkningsvekst Stat og fylke Kommune Lokale næringer Strukturelle forhold Arbeidsplassvekst Fødselsbalanse Flytting Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold BesøksBasis Regional attraktivitet attraktivitet attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Lite olje- og gassbasert næringsliv, fisk og teknologi Basis Besøk * Vestfold har mye av prosessindustri verkstedindustri og næringsmiddelindustri. Regional Bransjestruktur i Vestfold Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning 0,0 Prosessindustri Verkstedindustri 0,1 Fisk Gruve Landbruk Olje og gass tjenester 0,0 Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom,… Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,0 0,9 1,3 1,8 1,1 1,4 0,9 0,8 0,6 0,9 1,0 0,9 0,8 1,1 1,1 1,0 0,6 0,6 0,8 0,9 0,7 0,5 22.04.2015 1,0 1,5 9 2,0 Arbeidsplass i næringslivet i Vestfold – 3 års snitt 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 -500 -1 000 -1 500 -2 000 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 22.04.2015 10 Nasjonalt bidrag Arbeidsplassvekst 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 -500 -1 000 -1 500 -2 000 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 22.04.2015 11 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Arbeidsplassvekst Forventet 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 -500 -1 000 -1 500 -2 000 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 22.04.2015 12 Strukturelle faktorer Basis attraktivitet Regional attraktivitet Forventet Nasjonalt bidrag Besøksattraktivitet Arbeidsplassvekst 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 -500 -1 000 -1 500 -2 000 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 22.04.2015 13 Næringsutvikling i Vestfold etter finanskrisen: Nasjonalt bidrag Strukturelle faktorer Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regionale attraktivitet Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Nord-Trøndelag • En strukturell ulempe, men ikke spesielt stor • Lav næringsattraktivitet Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Oslo Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Oppland Hedmark Telemark Østfold -6 -3 0 3 Vekstimpulser fra basis-, besøks- og de regionale næringene i fylkene fra 2008 til 2013, dekomponert i nasjonal vekst, strukturelle faktorer og attraktivitet.14 22.04.2015 Rangert etter samlet næringsattraktivitet. 6 Litt om befolkningsvekst 130 Befolkningsveksten i Vestfold Oslo Akershus Rogaland 125 Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud 120 Omtrent som middels siden 2000. Vest-Agder Østfold 115 114,7 113,7 Norge Vestfold Men var høyere enn resten i landet før, nå lavere Aust-Agder 110 Møre og Romsdal Troms 105 Nord-Trøndelag Telemark Hedmark 100 Oppland Finnmark Sogn og Fjordane 95 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Nordland Indeksert befolkningsvekst i fylkene og Norge fra 1 jan. 2000 til 1 jan. 2014. 22.04.2015 16 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 1,5 1 0,5 0 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsveksten i Vestfold – laveste vekst på mange år 22.04.2015 17 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplassvekst Størrelse Andre forhold Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling 22.04.2015 Befolkningsutvikling 18 Relativ nettoflytting til Vestfold – hva er drivkreftene? 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 -0,2 -0,4 -0,6 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 22.04.2015 19 Den relative arbeidsplassveksten har bidratt negativt etter finanskrisen. 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 -0,2 -0,4 -0,6 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 22.04.2015 20 Den tette arbeidsmarkedsintegrasjonen i Vestfold gjør at flyttebalansen blir bedre 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 -0,2 -0,4 -0,6 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 22.04.2015 21 Vestfolds bostedsattraktivitet har forsvunnet. Nettoflyttingen er nå svakere enn forventet 1,4 1,2 1,0 0,6 0,5 0,8 0,2 0,3 0,3 0,0 0,6 0,4 0,2 0,0 -0,2 -0,2 -0,1 0,0 0,0 -0,2 2013 Ekte bostedsattraktivitet 2012 -0,4 -0,6 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 22.04.2015 22 Arbeidsplassvekst er fremdeles den viktigste drivkraften for nettoflyttingen (inkl innvandring) til norske kommuner 50 40 Nettoflytting % 2000-2013 30 20 10 0 -10 -20 y = 0,34x + 0,54 R² = 0,48 -30 -60 -40 -20 0 20 40 Arbeidsplassvekst % 2000-2013 60 80 100 Alle 50 40 Fylke Lineær (Alle) Lineær (Fylke) Men ikke i Vestfold. Der er det samlet arbeidsplassvekst som teller mest Nettoflytting % 2000-2013 30 20 10 0 -10 y = 0,0928x + 8,229 R² = 0,088 -20 y = 0,34x + 0,54 R² = 0,48 -30 -60 -40 -20 0 20 40 Arbeidsplassvekst % 2000-2013 60 80 100 Vestfold er ett arbeidsmarked Samlet god næringsutvikling vil bli avgjørende Hva med framtidsutsiktene? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 22.04.2015 27 Hva blir veksten i Norge? Beliggenhet/sentralisering Vestfolds vekstbetingelser Hvilken strukturell utvikling får vi? Dynamikken i den funksjonelle Osloregionen Hva blir veksten i Norge? 8000000 Middels 1,6 Lav Høy 7229155 7000000 1,4 6323562 5752294 6000000 5109056 5000000 1,2 1,2 1,0 4000000 Middels Lav Høy 3000000 0,8 0,6 0,5 2000000 0,4 1000000 0,2 Ulike baner for befolkningsvekst i Norge, SSBs framskrivinger. 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 0,0 2014 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 0 0,1 Årlig befolkningsvekst i de ulike banene. Veldig stor usikkerhet om framtidig befolkningsvekst i Norge. Vil ha direkte påvirkning på veksten i Vestfold. Det blir uansett mindre vekst å konkurrere om i framtiden. 22.04.2015 29 Lite olje- og gassbasert næringsliv, fisk og teknologi Besøk * Vestfold har mye av prosessindustri verkstedindustri og næringsmiddelindustri. Regional Hvilke bransjer og sektorer vil vokse og hvilke vil synke? Basis Strukturell utvikling Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning 0,0 Prosessindustri Verkstedindustri 0,1 Fisk Gruve Landbruk Olje og gass tjenester 0,0 Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom,… Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,0 0,9 1,3 1,8 1,1 1,4 0,9 0,8 0,6 0,9 1,0 0,9 0,8 1,1 1,1 1,0 0,6 0,6 0,8 0,9 0,7 0,5 22.04.2015 1,0 1,5 30 2,0 Dynamikken i Osloregionen Oslo, Bærum, Asker, Nedre Romerike og Follo har hatt unormalt lite innflytting og har derfor vært lite attraktive som bosted de siste ti årene. Regionene rundt dette området har hatt unormalt mye innflytting. 22.04.2015 31 120 Snittpris 2008-2013 Osloregionen Lineær (Snittpris 2008-2013) y = 0,3338x + 3,1461 R² = 0,2879 Nye boliger pr 1000 innbyggere 100 80 Ullensaker Ås 60 40 Bærum Oslo 20 Nesoddden 0 0 50 100 150 200 Boligpris i prosent av landsgjennomsnitt Varierende boligbygging forklarer mye av forskjellene i bostedsattraktivitet på Østlandet. 250 30 000 8000 25 000 20 000 6000 5000 15 000 10 000 3000 2000 5 000 1000 Årlig befolkningsvekst Boligbygging 0 0 2037 2034 2031 2028 2025 2022 2019 2016 2013 2010 2007 2004 2001 Hvis befolkningsveksten i Norge avtar, og boligbyggingen opprettholdes, vil Oslo/Akershus få relativt mer innflytting 4000 Forventet årlig befolkningsvekst og boligbygging i Oslo/Akershus. Antall nye boliger 7000 Befolkningsvekst antall personer Nybygging av boliger har begrenset innflytting til Oslo/Akershus 9000 Hvorfor vokser steder? Strukturelle forhold Bransjestruktur og konjunkturer Beliggenhet/sentralisering Norges vekst Arbeidsplassvekst Flytting/innvandring Befolkningsutvikling Normalscenario 300 000 290 000 280 000 270 000 260 000 256 530 250 000 240 000 2039 2037 2035 2033 2031 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2015 2013 230 000 Hvis Vestfold oppfører seg et normalt fylke, vil antall innbyggere øke til 256 000 i 2040. Befolkningsutvikling Normalscenario 300 000 MMMM 293 959 290 000 280 000 270 000 260 000 256 530 250 000 240 000 2039 2037 2035 2033 2031 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2015 2013 230 000 Det er langt svakere vekst enn SSB sin middelframskriving. Steder følger ikke alltid prognosene Noen gjør noe med det Hvorfor vokser steder? Strukturelle forhold Bransjestruktur og konjunkturer Attraktivitet Basis Arbeidsplassvekst Regionale Besøk Beliggenhet/sentralisering Norges vekst Flytting/innvandring Bosted Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regionale attraktivitet Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Oslo Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Oppland Hedmark Telemark Østfold -6 Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Befolkningsstørrelse Bostedsattraktivitet Østfold Hedmark Buskerud Sør-Trøndelag 2002-2013 Aust-Agder Vestfold Nordland Hordaland Oslo (Fylke) Nord-Trøndelag Troms Telemark Oppland Møre og Romsdal Finnmark Akershus Sogn og Fjordane Vest-Agder -3 0 3 6 Rogaland -8 -6 -4 -2 0 2 4 6 Attraktivitet for næringsliv Attraktivitet som bosted 2008-2013 2002-2013 8 Befolkningsutvikling Normalscenario 300 000 Historisk MMMM 293 959 290 000 280 000 276 412 270 000 260 000 256 530 250 000 240 000 2039 2037 2035 2033 2031 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2015 2013 230 000 Fortsetter Vestfold å ha høy bostedsattraktivitet, ligger det an til å bli høyere vekst i befolkningen. Befolkningsutvikling Normalscenario MMMM Historisk Høyvekstscenario 310 000 304 080 Attraktivitet er handlingsrommet. 300 000 293 959 290 000 282 281 280 000 276 412 270 000 Forskjellene i vekst er svært store. 256 119 260 000 256 530 250 000 240 000 238 748 230 000 2039 2037 2035 2033 2031 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2015 2013 220 000 Vestfold må bli mer attraktive for å oppnå vekst som SSB framskriver. Hvis Vestfold er blant de mest attraktive fylkene, både for næringsliv, besøk og som bosted, vil antall innbyggere overstige 300 000 i 2040. Takk for meg! Knut Vareide Hvordan skal Vestfold bli attraktive? Det finnes ingen ferdig oppskrift for hvordan et sted skal bli attraktivt Alle steder er forskjellige, de har ulik historie, kultur, natur og næringsstruktur Attraktivitet er relativt. Steder er attraktive i forhold til andre steder Det som kan virke attraktivt i en periode, trenger ikke å virke i en annen periode Attraktivitet er et produkt av mange ulike faktorer som spiller sammen Vi kan imidlertid sortere de mange attraktivitetsfaktorene i fire kategorier Omdømme Identitet og kultur Ameniteter Goder tjenester fasiliteter Areal og bygninger Tilrettelegge riktige og attraktive arealer for bolig, besøk og næringsliv Sørger for at det ameniteter med kvalitet for innbyggere, besøkende og næringsliv Skape en åpen, positiv, vennlig, gjestfri og attraktiv kultur Sørge for at kvalitetene markedsføres og gjøres kjent for andre Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- vekst eller endringskultur Skape identitet og engasjement slik at alle aktører mobiliseres til å gjøre endringer som gir attraktivitet Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk Defensive faktorer Bedrift Omdømme og salg Besøk Bosted Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Areal og bygg Næringsareal finnes Overnattingsmuligheter Ledige lokaler finnes Tilgjengelige hyttetomter Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Gode Barnehager Fine Skoler Bra kulturtilbud Fin natur, skog og mark Kultur og stedlig Har næringsforening Har en årlig festival, eller identitet flere Vekstkultur og samhandling Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Kommunen responderer positivt på henvendelser Kommunen har næringsplan Har sentrumsplan Steder hvor alle disse elementene er på plass er kanskje middels attraktive Offensive attraktivitetsfaktorer Bedrift Omdømme og salg Besøk Bosted Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Areal og bygg Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Ny næringshage skal bygges ut Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Nye (spesielle) overnattingstilbud bygges ut Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Det skal investeres i ny tilrettelegging i stor skala med kassa-apparater OK Barnehager OK Skoler I nyhetene pga landets beste skole Bra kulturtilbud Er landskjent for sitt kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Har næringsforening Har en aktiv næringsforening som har samme mål som kommunen Har en årlig festival Er landskjent for sin festival, som skal ekspandere videre Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Vekstkultur samhandling Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til… En kommune må finne sin egen X-faktor som er spesiell For å bli attraktiv må et sted: Gjøre noe mer og noe smartere enn før Gjøre noe mer og noe smartere enn andre Forbedre seg på mange felt og områder samtidig Takk for meg! Knut Vareide
© Copyright 2024