Hva slags utvikling kan vi
få i Vestfolds framover?
Tønsberg 21. april 2015
Høy attraktivitet
Først en rask
oppsummering av
den regionale
analysen for Vestfold
Basis
Uheldig struktur
Bosted
Gunstig struktur
Besøk
Lav
attraktivitet
Regional
Regional analyse for Vestfold 2014
Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling,
næringsutvikling og scenarier
KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD
22.04.2015
TF-notat nr. 64/2014
2
Attraktivitetsmodellen:
Strukturelle
forhold
Bostedsattraktivitet
Vekst
Arbeidsplassvekst
Regionale
næringer
Forstå drivkrefter
og dynamikken i
stedets utvikling
Befolkningsvekst
Arbeidsplassvekst
Arbeidsplassutvikling
Befolkningsutvikling
Befolkningsvekst
Arbeidsplassvekst
Arbeidsplassutvikling
Fødselsbalanse
Flytting
Befolkningsutvikling
Befolkningsvekst
Stat og fylke
Kommune
Arbeidsplassvekst
Fødselsbalanse
Flytting
Næringsliv
Arbeidsplassutvikling
Befolkningsutvikling
130
Svak arbeidsplassutvikling
i næringslivet etter
finanskrisen
Færre arbeidsplasser i
næringslivet i 2013 enn i
2008
125
Vestfold privat
Vestfold offentlig
Norge privat
120
118,8
118,5
Norge offentlig
115
114,6
110
110,3
105
100
95
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat
sektor i Vestfold og Norge, fra 2000 til 2013.
22.04.2015
7
Befolkningsvekst
Stat og fylke
Kommune
Lokale næringer
Strukturelle
forhold
Arbeidsplassvekst
Fødselsbalanse
Flytting
Næringsliv
Strukturelle
forhold
Strukturelle
forhold
BesøksBasis
Regional
attraktivitet attraktivitet attraktivitet
Arbeidsplassutvikling
Befolkningsutvikling
Lite olje- og gassbasert
næringsliv, fisk og teknologi
Basis
Besøk
*
Vestfold har mye av
prosessindustri
verkstedindustri og
næringsmiddelindustri.
Regional
Bransjestruktur i
Vestfold
Anna industri
Næringsmidler
Olje og gass utvinning 0,0
Prosessindustri
Verkstedindustri
0,1
Fisk
Gruve
Landbruk
Olje og gass tjenester 0,0
Teknisk/vitenskap
Tele og IKT
Aktivitet
Handel
Overnatting
Servering
Lokal
Agentur og Engros
Bygg og anlegg
Diverse
Finans, eiendom,…
Forr tjenesteyting
Transport
Utleie av arbeidskraft
0,0
0,9
1,3
1,8
1,1
1,4
0,9
0,8
0,6
0,9
1,0
0,9
0,8
1,1
1,1
1,0
0,6
0,6
0,8
0,9
0,7
0,5
22.04.2015
1,0
1,5
9
2,0
Arbeidsplass i næringslivet i Vestfold – 3 års snitt
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
-500
-1 000
-1 500
-2 000
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
22.04.2015
10
Nasjonalt bidrag
Arbeidsplassvekst
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
-500
-1 000
-1 500
-2 000
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
22.04.2015
11
Strukturelle faktorer
Nasjonalt bidrag
Arbeidsplassvekst
Forventet
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
-500
-1 000
-1 500
-2 000
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
22.04.2015
12
Strukturelle faktorer
Basis attraktivitet
Regional attraktivitet
Forventet
Nasjonalt bidrag
Besøksattraktivitet
Arbeidsplassvekst
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
-500
-1 000
-1 500
-2 000
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
22.04.2015
13
Næringsutvikling i
Vestfold etter
finanskrisen:
Nasjonalt bidrag
Strukturelle faktorer
Basis attraktivitet
Besøksattraktivitet
Regionale attraktivitet
Finnmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Akershus
Buskerud
Nord-Trøndelag
• En strukturell ulempe,
men ikke spesielt stor
• Lav næringsattraktivitet
Rogaland
Sør-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Troms
Oslo
Vest-Agder
Nordland
Aust-Agder
Vestfold
Oppland
Hedmark
Telemark
Østfold
-6
-3
0
3
Vekstimpulser fra basis-, besøks- og de regionale
næringene i fylkene fra 2008 til 2013, dekomponert i
nasjonal vekst, strukturelle faktorer og
attraktivitet.14
22.04.2015
Rangert etter samlet næringsattraktivitet.
6
Litt om befolkningsvekst
130
Befolkningsveksten
i Vestfold
Oslo
Akershus
Rogaland
125
Hordaland
Sør-Trøndelag
Buskerud
120
Omtrent som middels
siden 2000.
Vest-Agder
Østfold
115
114,7
113,7
Norge
Vestfold
Men var høyere enn
resten i landet før, nå
lavere
Aust-Agder
110
Møre og Romsdal
Troms
105
Nord-Trøndelag
Telemark
Hedmark
100
Oppland
Finnmark
Sogn og Fjordane
95
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
Nordland
Indeksert befolkningsvekst i fylkene og Norge fra
1 jan. 2000 til 1 jan. 2014.
22.04.2015
16
Innenlands flytting
Innvandring
Fødsel
1,5
1
0,5
0
2014K1
2013K1
2012K1
2011K1
2010K1
2009K1
2008K1
2007K1
2006K1
2005K1
2004K1
2003K1
2002K1
2001K1
2000K1
Befolkningsveksten i Vestfold –
laveste vekst på mange år
22.04.2015
17
Befolkningsvekst
Fødselsbalanse
Flytting
Arbeidsplassvekst
Størrelse
Andre forhold
Arbeidsmarkedsintegrasjon
Nabovekst
Bostedsattraktivitet
Arbeidsplassutvikling
22.04.2015
Befolkningsutvikling
18
Relativ nettoflytting til Vestfold –
hva er drivkreftene?
1,4
1,2
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
-0,2
-0,4
-0,6
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
22.04.2015
19
Den relative arbeidsplassveksten har
bidratt negativt etter finanskrisen.
1,4
1,2
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
-0,2
-0,4
-0,6
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
22.04.2015
20
Den tette arbeidsmarkedsintegrasjonen i
Vestfold gjør at flyttebalansen blir bedre
1,4
1,2
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
-0,2
-0,4
-0,6
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
22.04.2015
21
Vestfolds bostedsattraktivitet har
forsvunnet. Nettoflyttingen er nå
svakere enn forventet
1,4
1,2
1,0
0,6
0,5
0,8
0,2
0,3
0,3
0,0
0,6
0,4
0,2
0,0
-0,2
-0,2
-0,1
0,0
0,0
-0,2
2013
Ekte bostedsattraktivitet
2012
-0,4
-0,6
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
22.04.2015
22
Arbeidsplassvekst er fremdeles den
viktigste drivkraften for nettoflyttingen
(inkl innvandring) til norske kommuner
50
40
Nettoflytting % 2000-2013
30
20
10
0
-10
-20
y = 0,34x + 0,54
R² = 0,48
-30
-60
-40
-20
0
20
40
Arbeidsplassvekst % 2000-2013
60
80
100
Alle
50
40
Fylke
Lineær (Alle)
Lineær (Fylke)
Men ikke i Vestfold.
Der er det samlet arbeidsplassvekst
som teller mest
Nettoflytting % 2000-2013
30
20
10
0
-10
y = 0,0928x + 8,229
R² = 0,088
-20
y = 0,34x + 0,54
R² = 0,48
-30
-60
-40
-20
0
20
40
Arbeidsplassvekst % 2000-2013
60
80
100
Vestfold er ett arbeidsmarked
Samlet god næringsutvikling vil
bli avgjørende
Hva med framtidsutsiktene?
Noen strukturelle forhold
er viktige, men er utenfor
Vestfolds egen kontroll
Uflaks
Strukturelle forhold
Flaks
22.04.2015
27
Hva blir veksten
i Norge?
Beliggenhet/sentralisering
Vestfolds
vekstbetingelser
Hvilken
strukturell
utvikling får vi?
Dynamikken i
den funksjonelle
Osloregionen
Hva blir veksten i Norge?
8000000
Middels
1,6
Lav
Høy
7229155
7000000
1,4
6323562
5752294
6000000 5109056
5000000
1,2
1,2
1,0
4000000
Middels
Lav
Høy
3000000
0,8
0,6
0,5
2000000
0,4
1000000
0,2
Ulike baner for befolkningsvekst i
Norge, SSBs framskrivinger.
2038
2036
2034
2032
2030
2028
2026
2024
2022
2020
2018
2016
0,0
2014
2014
2016
2018
2020
2022
2024
2026
2028
2030
2032
2034
2036
2038
2040
0
0,1
Årlig befolkningsvekst i de ulike
banene.
Veldig stor usikkerhet om framtidig befolkningsvekst i Norge.
Vil ha direkte påvirkning på veksten i Vestfold.
Det blir uansett mindre vekst å konkurrere om i framtiden.
22.04.2015
29
Lite olje- og gassbasert
næringsliv, fisk og teknologi
Besøk
*
Vestfold har mye av
prosessindustri
verkstedindustri og
næringsmiddelindustri.
Regional
Hvilke bransjer og sektorer
vil vokse og hvilke vil synke?
Basis
Strukturell utvikling
Anna industri
Næringsmidler
Olje og gass utvinning 0,0
Prosessindustri
Verkstedindustri
0,1
Fisk
Gruve
Landbruk
Olje og gass tjenester 0,0
Teknisk/vitenskap
Tele og IKT
Aktivitet
Handel
Overnatting
Servering
Lokal
Agentur og Engros
Bygg og anlegg
Diverse
Finans, eiendom,…
Forr tjenesteyting
Transport
Utleie av arbeidskraft
0,0
0,9
1,3
1,8
1,1
1,4
0,9
0,8
0,6
0,9
1,0
0,9
0,8
1,1
1,1
1,0
0,6
0,6
0,8
0,9
0,7
0,5
22.04.2015
1,0
1,5
30
2,0
Dynamikken i
Osloregionen
Oslo, Bærum, Asker, Nedre
Romerike og Follo har hatt unormalt
lite innflytting og har derfor vært lite
attraktive som bosted de siste ti
årene.
Regionene rundt dette
området har hatt
unormalt mye
innflytting.
22.04.2015
31
120
Snittpris 2008-2013
Osloregionen
Lineær (Snittpris 2008-2013)
y = 0,3338x + 3,1461
R² = 0,2879
Nye boliger pr 1000 innbyggere
100
80
Ullensaker
Ås
60
40
Bærum
Oslo
20
Nesoddden
0
0
50
100
150
200
Boligpris i prosent av landsgjennomsnitt
Varierende boligbygging forklarer mye av
forskjellene i bostedsattraktivitet på Østlandet.
250
30 000
8000
25 000
20 000
6000
5000
15 000
10 000
3000
2000
5 000
1000
Årlig befolkningsvekst
Boligbygging
0
0
2037
2034
2031
2028
2025
2022
2019
2016
2013
2010
2007
2004
2001
Hvis
befolkningsveksten i
Norge avtar, og
boligbyggingen
opprettholdes, vil
Oslo/Akershus få
relativt mer innflytting
4000
Forventet årlig befolkningsvekst og boligbygging i
Oslo/Akershus.
Antall nye boliger
7000
Befolkningsvekst antall personer
Nybygging av boliger
har begrenset
innflytting til
Oslo/Akershus
9000
Hvorfor vokser steder?
Strukturelle forhold
Bransjestruktur og
konjunkturer
Beliggenhet/sentralisering
Norges vekst
Arbeidsplassvekst
Flytting/innvandring
Befolkningsutvikling
Normalscenario
300 000
290 000
280 000
270 000
260 000
256 530
250 000
240 000
2039
2037
2035
2033
2031
2029
2027
2025
2023
2021
2019
2017
2015
2013
230 000
Hvis Vestfold oppfører seg et normalt fylke,
vil antall innbyggere øke til 256 000 i 2040.
Befolkningsutvikling
Normalscenario
300 000
MMMM
293 959
290 000
280 000
270 000
260 000
256 530
250 000
240 000
2039
2037
2035
2033
2031
2029
2027
2025
2023
2021
2019
2017
2015
2013
230 000
Det er langt svakere vekst enn SSB sin
middelframskriving.
Steder følger ikke alltid
prognosene
Noen gjør noe med det
Hvorfor vokser steder?
Strukturelle
forhold
Bransjestruktur og
konjunkturer
Attraktivitet
Basis
Arbeidsplassvekst
Regionale
Besøk
Beliggenhet/sentralisering
Norges vekst
Flytting/innvandring
Bosted
Nasjonalt bidrag
Basis attraktivitet
Regionale attraktivitet
Finnmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Akershus
Buskerud
Nord-Trøndelag
Rogaland
Sør-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Troms
Oslo
Vest-Agder
Nordland
Aust-Agder
Vestfold
Oppland
Hedmark
Telemark
Østfold
-6
Strukturelle faktorer
Besøksattraktivitet
Arbeidsplassvekst
Intern arbeidsmarkedsintegrasjon
Arbeidsmarkedsintegrasjon
Nabovekst
Befolkningsstørrelse
Bostedsattraktivitet
Østfold
Hedmark
Buskerud
Sør-Trøndelag
2002-2013
Aust-Agder
Vestfold
Nordland
Hordaland
Oslo (Fylke)
Nord-Trøndelag
Troms
Telemark
Oppland
Møre og Romsdal
Finnmark
Akershus
Sogn og Fjordane
Vest-Agder
-3
0
3
6
Rogaland
-8
-6
-4
-2
0
2
4
6
Attraktivitet for næringsliv Attraktivitet som bosted
2008-2013
2002-2013
8
Befolkningsutvikling
Normalscenario
300 000
Historisk
MMMM
293 959
290 000
280 000
276 412
270 000
260 000
256 530
250 000
240 000
2039
2037
2035
2033
2031
2029
2027
2025
2023
2021
2019
2017
2015
2013
230 000
Fortsetter Vestfold å ha høy bostedsattraktivitet,
ligger det an til å bli høyere vekst i befolkningen.
Befolkningsutvikling
Normalscenario
MMMM
Historisk
Høyvekstscenario
310 000
304 080
Attraktivitet er
handlingsrommet.
300 000
293 959
290 000
282 281
280 000
276 412
270 000
Forskjellene i vekst
er svært store.
256 119
260 000
256 530
250 000
240 000
238 748
230 000
2039
2037
2035
2033
2031
2029
2027
2025
2023
2021
2019
2017
2015
2013
220 000
Vestfold må bli mer
attraktive for å
oppnå vekst som
SSB framskriver.
Hvis Vestfold er blant de mest attraktive fylkene,
både for næringsliv, besøk og som bosted, vil
antall innbyggere overstige 300 000 i 2040.
Takk for meg!
Knut Vareide
Hvordan skal Vestfold bli
attraktive?
Det finnes ingen ferdig
oppskrift for hvordan et
sted skal bli attraktivt
Alle steder er
forskjellige, de har ulik
historie, kultur, natur
og næringsstruktur
Attraktivitet er relativt.
Steder er attraktive i
forhold til andre steder
Det som kan virke
attraktivt i en periode,
trenger ikke å virke i en
annen periode
Attraktivitet er et
produkt av mange ulike
faktorer som spiller
sammen
Vi kan imidlertid sortere de mange
attraktivitetsfaktorene i fire kategorier
Omdømme
Identitet og kultur
Ameniteter
Goder tjenester fasiliteter
Areal og bygninger
Tilrettelegge riktige
og attraktive arealer
for bolig, besøk og
næringsliv
Sørger for at det
ameniteter med kvalitet
for innbyggere,
besøkende og næringsliv
Skape en åpen,
positiv, vennlig,
gjestfri og attraktiv
kultur
Sørge for at kvalitetene markedsføres og gjøres
kjent for andre
Omdømme
Areal og
bygninger
Ameniteter
(Goder)
Identitet og
stedlig kultur
Samarbeids- vekst eller endringskultur
Skape identitet og engasjement slik at alle aktører mobiliseres
til å gjøre endringer som gir attraktivitet
Omdømme
Bosted
Attraktivitet
Bedrift
Besøk
Defensive faktorer
Bedrift
Omdømme og
salg
Besøk
Bosted
Har lokalt/regionalt
destinasjonsselskap
Areal og bygg
Næringsareal finnes Overnattingsmuligheter
Ledige lokaler finnes Tilgjengelige hyttetomter
Tilgjengelige boligtomter
Fungerende boligmarked
Ameniteter
Har etablererkontor
Gode Barnehager
Fine Skoler
Bra kulturtilbud
Fin natur, skog og mark
Kultur og stedlig Har næringsforening Har en årlig festival, eller
identitet
flere
Vekstkultur og
samhandling
Koselig sted med aktivt kultur- og
foreningsliv
Kommunen responderer positivt på henvendelser
Kommunen har næringsplan
Har sentrumsplan
Steder hvor alle disse elementene er
på plass er kanskje middels attraktive
Offensive attraktivitetsfaktorer
Bedrift
Omdømme og
salg
Besøk
Bosted
Har lokalt/regionalt
destinasjonsselskap
Areal og bygg
Næringsareal finnes
Ledige lokaler finnes
Ny næringshage skal
bygges ut
Overnattingsmuligheter
Tilgjengelige hyttetomter
Nye (spesielle)
overnattingstilbud bygges ut
Tilgjengelige boligtomter
Fungerende boligmarked
Ameniteter
Har etablererkontor
Fin natur, skog og mark
Det skal investeres i ny
tilrettelegging i stor skala med
kassa-apparater
OK Barnehager
OK Skoler I nyhetene pga landets beste
skole
Bra kulturtilbud
Er landskjent for sitt kulturtilbud
Kultur og
stedlig
identitet
Har næringsforening
Har en aktiv næringsforening som har samme
mål som kommunen
Har en årlig festival
Er landskjent for sin festival,
som skal ekspandere videre
Koselig sted med aktivt kultur- og
foreningsliv
Vekstkultur
samhandling
Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til…
En kommune må finne sin egen X-faktor som er spesiell
For å bli attraktiv må et sted:
Gjøre noe mer og noe smartere
enn før
Gjøre noe mer og noe smartere
enn andre
Forbedre seg på mange felt og
områder samtidig
Takk for meg!
Knut Vareide