DEBATT
DEBATT Er Vinmonopolets stilling truet? Etter de sterke alkoholpolitiske strider som foregikk mot slutten av forrige og i begynnelsen av dette arhundre, endte aile de nordiske land unntatt Danmark opp som sakalte "monopolland". Statlige eller sterkt statsdominerte selskaper fikk hand om st0rre eller mindre deler av den totale "alkoholhandteringen". Landene fant frem til noe forskjellige l0sninger, men felles for aile synes a v<ere at nar f0rst et monopolsystem var etablert og innkj0rt, sa ble det ogsa godtatt av de fleste som en hensiktsmessig ordning- i hvert fall i prinsippet. Detaljsp0rsmal i forbindelse med de nasjonale selskapers virksomhet har v<ert omstridt, men alkoholmonopolet som ide og som prinsipp har ikke v<ert alvorlig truet av sterke pressgrupper med klart formulerte og politisk realistiske alternativer. Mange har riktignok sett med sympati pa det liberale danske system, men utviklingen i Danmark i etterkrigstiden har stort sett gitt st0tte til monopoltilhengerne ide 0vrige nordiske land. Med rette eller urette er danskenes h0ye konsum blitt antatt a v<ere en f0lge av frie omsetningsforhold og svak statlig styring for 0vrig. Ogsa i Norge har monopolselskapet, A/S Vinmonopolet, !att en solid posisjon i folks bevissthet. Mange har 0nsket at det hadde flere butikker, holdt lavere priser osv, men at Vinmonopolet noen gang kunne bli avskaffet har nok fortonet seg som urealistisk for de fleste. I den senere tid har det imidlertid oppstatt en viss debatt om monopolordningen. I avisene harman sett overraskende overskrifter som f.eks: "Har vi et vinmonopol?" - "Trenger vi Vinmonopolet?" eller - "Vakler Vinmonopolet?". Noen omfattende og seri0S de batt ser det ikke ut til a bli, men likevel kan det kanskje v<ere grunn til a se litt n<ermere pa saken. H ar vi et vinmonopol? A/S Vinmonopolet ble opprettet i 1922 som et "privat aksjeselskap under statlig kontroll", men ble i 30-arene et rent statlig foretagende. Salget startet i januar 1923, og da var navnet ganske dekkende, for selskapet skulle i f0rste rekke ta seg av import og omsetning av svake viner. Fra 1916 ha~de det v<ert brennevinsforbud og fra 1917 ogsa hetvinsforbud i 1andet. Hetvinsforbudet ble imidlertid opphevet a11erede varen 1923, og brennevinsforbudet 4 ar senere. Fra april 1927 har sa Vinmonopo1et v<ert et vinog brennevinsmonopol med et vidt konsesjonsomrade. N ar noen likevel kan sp0rre om vi har et monopo1 i Norge i dag, gjelder sp0rsma1et se1vsagt om selskapet faktisk dominerer markedet eller om befolkningen skaffer seg sa mye vin og brennevin fra andre kilder at det er misvisende a tale om et monopol. Hvor stor markedsandel har egentlig Vinmonopolet av det totale forbruk av vin og brennevin? Vinmonopolets brennevinssalg i 1983 svarte til 1,63 liter ren alkohol pr. voksen innbygger ( 15 ar og over). Det er det 1aves te tall siden 1959 nar man ser bort fra 1982, da det (i likhet med i 1978) var 1angvarig streik ved Vinmonopolet. Et topp-punkt b1e nadd i 1977 med et gjennomsnitt pa 2,49 liter. N edgangen siden da har v<ert pa 35 prosent eller 5,5 mill. vareli ter. Det ikke-registrerte forbruket av brennevin lar seg selvf0lgelig vanskelig male, men pa grunnlag av unders0kelser og andre tilgjengelige opplysninger synes et anslag pa minst 0,9 liter ren alkohol pr. voksen innbygger i 1983 a v<ere et sannsynlig tall. Forbruket av hjemmebrent antas a svare til ca. 0,6 liter og andre kilder (lovlig "turistimport", smugling, bruk av teknisk sprit etc.) til minst 0,3liter. Det betyr i sa fall at det reelle gjennomsnittsforbruket av brennevin i 1983 var pa over 2,5liter, og at Vinmonopo1ets markedsandel var under 65 prosent. Markedsandelen rna utvilsomt ha sunket betydelig i de senere ar. Mens selskapets salg av brennevin som nevnt har gatt sterkt til bake, is<er siden 1980, sa ser det ut til at det uregistrerte forbruket ikke har endret seg vesentlig. Hjemmebrenningen synes aha avtatt noe, men til gjengjeld har antagelig lovlig og ulovlig privat import 0ket relativt sterkt. Hvis man antar at det ikke-registrerte forbruket har holdt seg noenlunde konstant pa 0,9 liter, var Vinmonopolets markedsandel i 1977 pa vel 73 prosent eller minst 8 prosentandcler h0Yere enn i 1983. Samtidig skulle det reelle gjennomsnittsforbruket av brennevin ha gatt ned med ca. 0,85 liter. 117 Vinmonopolets salg av vin svarte i 1983 til 0,65 liter ren alkohol pr. voksen innbygger. I 1977, da brennevinet m1dde toppen, svarte vinsalget til 0,59 liter, men 0ket til 0, 75liter i 1980, for sa a synke noe igjen. Variasjonene har altsa ikke va:::rt sa:::rlig store i den senere tid. Derimot har den lovlige, private vinlegging 0ket sterkt. Det skyldes for en stor del de sakalte hurtigvinene som for alvor slo gjennom pa det norske markedet i forbindelse med vinmonopolstreiken i 1978, men ogsa den tradisjonelle vinlegging basert pa frukt og ba:::r har 0yensynlig 0ket. Unders0kelser tyder pa at den samlede produksjon av hjemmelaget vin gikk opp fra ca 0,2 liter ren alkohol pr voksen innbygger i 1977 til ca 0,5liter i 1983. Vin fra andre kilder har antagelig ogsa 0ket noe, men anslagsvis neppe mer enn fra ca 0, 10 til 0, 15 liter. Det vil i sa fall si at Vinmonopolets markedsandel av vinforbruket sank fra 66 prosent i 1977 til 50 prosent i 1983, og at Bkningen i totalt vinforbruk var pa 0,4liter, fra 0,90 til 1,30 liter ren alkohol pr voksen innbygger. Ser man vin og brennevin under ett, f0rer beregningene til at Vinmonopolet i 1983 hadde en reell markedsandel pa ca 60 prosent, eller rundt regnet 10 prosentandeler lavere enn i 1977. N edgangen i den samlede markedsandel skyldes altsa hovedsakelig en nedgang i det registrerte forbruk av brennevin og en 0kning i det ikke-registrerte forbruk av vin. Det samlede vin- og brennevinsforbruk skulle imidlertid ha gatt ned med ca 0,45 liter ren alkohol pr voksen inbygger i denne perioden. Beregningene er usikre, men hvis Vinmonopolets markedsandel for tiden er sa lav som i st0rrelsesorden 60 prosent, og hvis den har sunket med rundt regnet l 0 prosentandeler i l0pet av relativt !a ar, er det forstaelig at noen kan sp0rre om Vinmonopolet har et reelt monopol for vin og brennevin- og til og med sp0rre om vi egentlig trenger et monopolselskap. Trenger vi Vinmonopolet? De fleste land har ikke noe alkoholmonopol, og selvf0lgelig kunne ogsa Norge klart seg uten Vinmonopolet. Men kunne vi klart oss (minst) like godt med et annet system, eller gir monopolordningen fordeler som ikke kan oppnas pa annen mate? A/S Vinmonopolet er et godt eksempel pa at et monopolsystem ikke garanterer at monopolselskapet ogsa i praksis behersker markedet. Vi beh0ver heller ikke a ga langt for a finne et annet system som gir nesten fullstendig markedsdekning uten statlig monopol. Det finner vi pa 0lsektoren i Norge. Riktignok har Vinmonopolet enerett til import og salg av utenlandsk 0l, men denne omsetningen er 118 minimal - i st0rrelsesorden en promille i 1983. Ikke-registrert import av 0l er ogsa ubetydelig, og hjemmebryggingen har vist en synkende tendens. Den representerer for tiden neppe mer enn 2-3 prosent av det samlede 0lkonsum malt i ren alkohol. Dette betyr at praktisk talt alt 0l som drikkes i landet blir registrert (og beskattet) i det privateide produksjons- og omsetningssystem. Likevel er ikke 0lkonsumet spesielt h0yt. Vi har altsa to forskjellige systemer for handtering av alkoholvarer i Norge, et "privat" og et "statlig", men i virkeligheten er forskjellen forbausende liten. De er begge nesten helt og holdent kontrollert av de politiske myndigheter gjennom lover, forordninger, avtaler, skatt- og avgiftsregler osv. Rammebetingelsene for begge de statsregulerte systemene er sa snevre og sa detaljert definert at forskjellen i grad av offentlig styring er ubetydelig. Den markedsdekning de to systemene har, er en konsekvens av de rammebetingelser de er underlagt, og i denne forbindelse er sp0rsmalet om monopol eller - ikke monopol en noksa uvesentlig detalj. Man rna anta at det som i f0rste rekke bestemmer m0rketallenes st0rrelse er prisene, tilgjengeligheten og hvilke muligheter befolkningen har til a skaffe seg de forskjellige drikkevarene pa annen mate enn ved de offentlig godkjente salgs- og skjenkestedene. Og her er forskjellene store. Selv om 0lprisene er h0Ye i Norge, er det vanskelig a skaffe seg vesentlig billigere 0l pa andre mater. Pa grunn av stort volum og h0y vekt, egner 0let seg darlig for "turistimport" og smugling av st0rre kvanta. 01 av ganske god kvalitet lar seg brygge privat, men det er arbeidskrevende og blir ikke sa billig at det er sa:::rlig mye a tjene pa det. Noe annet er det med vin og brennevin. Disse varer egner seg for det f0rste bedre for lovlig og ulovlig import, og produksjonsprisen pa hjemmelagede varer er beskjeden. Produksjonen er heller ikke sa:::rlig arbeidskrevende, og "fortjenesten" er skattefri. Kvaliteten kan diskuteres, men aksepteres 0yensynlig av de fleste. Nar man sa husker pa at Vinmonopolet bare har ca 90 butikker i hele landet, er det klart at selskapet pa mange mater star svakt i konkurransen. Nar Vinmonopolet har en lav markedsdekning skyldes det altsa i f0rste rekke den alminnelige alkoholpolitikk som f0res og ikke forhold som selskapet selv er herre over. Hvis man opphevet monopolordningen, men beholdt den 0Vrige alkoholpolitikken sa langt det var mulig, ville forholdene neppe forandre seg vesentlig. Det samme ville antagelig va:::re tilfelle dersom man opprettet et statlig 0lmonopol. Slike reformer beh0vde ikke a forandre hverken priser, tilgjengelighet eller substitusjonsmuligheter. To formal som ble tillagt stor vekt da Vinmonopolet ble opprettet var a minske de privat0konomiske interesser i alkoholhandteringen og a oppna den best mulige kontroll med omsetningen, men ogsa disse hensyn vil kunne ivaretas i om trent samme grad som na uten en formell monopolordning. Konklusjonen rna bli at vi trengerikke Vinmonopolet. Men b0r vi derfor kvitte oss med det? Mange slike justeringer kan finne sted innenfor monopolsystemet, men a forlate dette kommer neppe pa tale f0r det eventuelt skjer sa radikale forandringer i befolkningens holdninger til alkohol at det f0rer til en belt ny malsetting for alkoholpolitikken. Sa antagelig vil Vinmonopolet besta "til Dovre faller" - ikke fordi vi trenger det, men fordi det ikke er noen grunn til a fjerne det. Sverre Brun-Gulbrandsen Vakler Vinmonopolet? I Hvis Vinmonopolets markedsandel er bekymringsverdig lav, og hvis de alkoholpolitiske oppgaver deter menta skulle ivareta kunne l0ses like godt pa andre mater, ville det va:re na:rliggende a tro at selskapet kunne vakle eller endog falle hvis det ble utsatt for et konsentrert angrep av opinionen. Men det er neppe fare for at noe slikt vil skje i en overskuelig fremtid. For selv om det er vanskelig a pavise at monopolordningen gir spesielt fordelaktige resultater, sa er det minst like vanskelig a pavise at et annet system ville va:re bedre i forhold til de sentrale malsettinger for den samlede alkoholpolitikk. Vinmonopolet i sin nava:rende form er et lett kontrollerbart og lojalt ut0vende organ for de politiske myndigheter. Det utf0rer sine oppgaver pa en fullt tilfredsstillende mate inn en de snevre rammebetingelser som er trukket opp for dets virksomhet. Det ivaretar statens 0konomiske interesser som "skatteoppkrever" og skattebetaler, og det foretningsmessige overskudd gar ogsa til staten. Overfor kundene yter det all den service det bar lov til, men f0rer ellers en mest mulig anonym tilva:relse. Den kritikk menigmann ofte retter mot Vinmonopolet for a ta for h0ye priser, ha for Ia butikker med for kort apningstid osv, er stort sett feilplassert. Den er i virkeligheten rettet mot forhold ved norsk alkoholpolitikk som selskapet ikke bar noen formell og i sva:rt liten grad noen reell innflytelse pa. Na:r sagt den eneste kritikk som rettes mot de forhold selskapet selv er herre over, ser ut til a gjelde kvaliteten pa skrukorkene og at vareutvalget etter enkeltes mening kan va:re noe begrenset. Ikke alle finner det spesielle merket i Vinmonopolets butikker som man smakte pa den siste pakketuren til Syden, men !a finner grunn til a klage pa kvaliteten av de varer som f0res. Det er altsa liten grunn til a skyte pa pianisten. Han spiller etter de noter han har !att utlevert og gj0r sa godt han kan. Men burde han !a noen nye noter? Vinmonopolets markedsandel kan i prinsippet 0kes pa to mater, enten ved a begrense det ikkeregistrerte forbruket ved hjelp av nye eller skjerpede restriktive tiltak, eller ved a gi Vinmonopolet bedre konkurransebetingelser ved a tillate lavere priser, flere salgssteder og bedre service overfor kundene. Den protestantiska etikens instiillning till bruket av alkohol Max Weber avslutar sin bok "Den protestantiska etiken och kapitalismens anda" med .pastaendet att religionens inverkan pa manniskans beteende ar mycket djupare och starkare an man vanligen an tar. Det ligger nagot symptomatiskt i att det ar svart att fora en debatt om religionen. Tron ar nagot man antingen erkanner eller fornekar sa starkt att det inte ges utrymme for en resonerande diskussion. Manniskan bar svart att se pa religionen utifran. Nar vi forsi:iker ringa in religionens plats i det manskliga medvetandet kan vi ha hjalp av Bertrand Russells satt att gestalta dessa fragor. Han beskrev manniskans medvetande som tre cirklar med samma medelpunkt. Den innersta kallade han den veten- Figur I. Manniskans fornimmelser och medvetande - __.----... / / / - ' "' ......... Entropi / I '\ \ I \ I \ \ I Religii:is upplevelse Konstnarlig upplevelst; \ I \ I 1 1 \ Berusning \ ' I "- ......... _----- FORNIMMELSER .......... / / / --/ _...- 119
© Copyright 2024