priser og -handel
SAMLINGSNOTAT Alkoholavgifter, -priser og -handel Sammenstilt i september/oktober 2011. Sist oppdatert i juli 2013. Tallene er elektronisk tilgjengelige, og det henvises i kildelisten direkte til anvendte databaser. KONTAKTPERSONER ACTIS: Generalsekretær Anne-Karin Kolstad tlf 23 21 45 00 mob 922 66 021 e-post: [email protected] Politisk rådgiver Kjersti Aastad tlf 23 21 45 06 mob 917 65 569 e-post: [email protected] Innhold Oppsummering av dokumentasjon .................................................................................................................... 3 1. Avgifter og priser ............................................................................................................................................ 4 1.1 Alkoholavgifter etter 2000 ............................................................................................................................ 4 1.2 Alkoholpriser i perspektiv ............................................................................................................................. 6 2. Konsum ............................................................................................................................................................. 9 2.1 Alkoholkonsum i norske husholdninger ....................................................................................................... 9 2.2 Priser og konsum – en sammenheng? ........................................................................................................ 13 Presisering, del 1 og 2: Avgiftene må opp ........................................................................................................ 14 3. Eksterne faktorer ........................................................................................................................................... 14 3.1 Illegal påvirkning ......................................................................................................................................... 15 3.2 Legal påvirkning I – Grensehandel .............................................................................................................. 15 3.3 Legal påvirkning II – Tax free ...................................................................................................................... 17 Presisering, del 3: Avgiftsøkning og endringer i tax free-ordningen ................................................................ 18 Litteratur ........................................................................................................................................................... 19 Appendiks ......................................................................................................................................................... 20 2 Oppsummering av dokumentasjon En meningsmåling foretatt av TNS-Gallup i juni 2013 viser at 53 prosent av de spurte mener at alkoholavgiftene bør være som i dag, 10 prosent mener i tillegg at de bør økes, men kun 32 prosent ønsker at de senkes. Samme undersøkelse viser at 74 prosent ønsker å beholde vinmonopolordningen, mens kun 22 prosent ønsker å avvikle ordningen. At folk ikke er misfornøyd med avgiftene er ikke overraskende, med tanke på at disse med unntak av budsjettåret 2011 kun er indeksregulert etter 2003. Samtidig har kjøpekraften økt, slik at det stadig blir billigere for nordmenn å kjøpe alkohol. Dette gjelder i et lengre perspektiv generelt og etter 2000 spesielt. I dette dokumentet vil vi også vise at nordmenn i dag må arbeide langt kortere for å få råd til en flaske sprit sammenliknet med i 1970. I tillegg har omsetningen av alkohol økt betraktelig i Norge i samme periode. Særlig gjelder dette vin. Dessuten har unge kvinner – i takt med sine mødre – økt sine drikkevaner i betydelig grad. Mange argumenterer med at eksterne faktorer som smugling, grensehandel og avgiftsfri handel (tax free) er de store syndebukkene bak konsumøkningen, og at særlig de to førstnevnte vil øke med økte avgifter. Mens smugling og grensehandel kun utgjør henholdsvis én og fem prosent av det totale konsumet i Norge, mener Actis at fokuset må rettes mot tax free-handel. Actis registrerer at grensehandelen med alkohol har holdt seg relativt stabil de siste årene, mens tax free-salget nå utgjør nærmere 15 prosent av det totale alkoholkonsumet. Dessuten er det flere faktorer ved ordningen som bør stilles spørsmålstegn ved, både når det gjelder hensynet til sosial kontroll og økonomisk planlegging. 3 1. Avgifter og priser 1.1 Alkoholavgifter etter 2000 Avgiftene for alkohol i Norge beregnes ut ifra den alkoholholdige drikkens volumprosent. Fra og med 2004 ble all brennevin beskattet som brennevin uavhengig av alkoholstyrke, mens øl (klasse a, b, c og d, dvs. <4,75 prosent) og vin ble beskattet som tidligere (SIRUS, 2011). Det er i denne perioden ikke vedtatt noen økninger i avgiftsnivået, med unntak av budsjettåret 2011. Indeksreguleringer har imidlertid forekommet. For øl i klasse D er avgiftsutviklingen per liter1 siden 2004 som følger:2 Figur 1: Avgift på øl (- 4,75 %) kr/l Kilde: SIRUS (2011). 25 20 15 10 5 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Det samme mønsteret finner vi i utviklingen for avgifter på vin, der 14,5 volumprosent er lagt til grunn for beregningen:3 Figur 2: Avgift på vin (- 14,5 %) kr/l Kilde: SIRUS (2011). 80 60 40 20 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1 Kun øl i klasse D er med i beregningen. Fra og med 1.1. 2000 beregnes avgiften på øl med sterkere alkoholprosent, tidligere sterkøl, ut ifra samme satser som svakvin, mens avgiften for øl av klasse a, b og c beregnes ut ifra andre satser (Fekjær, 2008:378; SIRUS, 2011). 2 Verdier finnes i appendiks A. Y-aksen representerer kroner. 3 Avgiften (A) per liter vin/brennevin avhenger av alkoholinnhold, og beregnes ut ifra en grunnavgift i øre per volumprosent alkohol per vareliter (G), som multipliseres med alkoholprosenten (P): A = G * P. For 2011 er G=431 for vin. Derfor blir beregningen for én liter vin med 14,5 prosent alkohol som følger: 431*14,5=6249 øre eller 62,5 kroner. 14,5 prosent er valgt fordi det er medianverdien på skalaen 7-22 prosent som avgiftsklassen omfatter. For utregning, se appendiks B. 4 For brennevin er avgiftsnivået som følger, eksemplifisert med én liter 40 prosent alkohol:4 Figur 3: Avgift på brennevin - 40 % kr/l Kilde: SIRUS (2011). 300 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Følgende figur viser avgiften i kroner per volumprosent i de tre avgiftsklassene:5 Figur 4: Utvikling i alkoholavgiften 2007-2011 (i kr/volumprosent og liter) Kilde: Vinmonopolet (2011a; 2011b). 7 6 5 All brennevin 4,75-22 % 4 3,75-4,75 % 3 2 1 0 2007 2008 2009 2010 2011 En viktig detalj i denne omgang er folks holdninger til alkoholavgiftene. Mange tror at dette, som så mange andre særavgifter, er en forhatt skatt og dermed ikke har mye støtte i befolkningen. Det er imidlertid ikke helt riktig. 4 Beregningsgrunnlaget er det samme som for vin, men med andre og høyere grunnbeløpssatser (G). For oversikt, se appendiks B. 40 % er valgt som tilfeldig volumprosent. 5 Spesifikasjoner i appendiks C (Vinmonopolet, 2011a; 2011b). 5 Figur 5. Andel av befolkningen som mener avgiftene er for høye. Kilde: Skattebetalerforeningen. 50 40 Alkoholavgifter 30 Tobakksavgifter 20 10 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 46 prosent i undersøkelsen sier at de er tilfredse med dagens avgiftsnivå på alkoholavgifter. For tobakk er det samme tallet 39 prosent. Sammenliknet med eiendomsskatt og dokumentavgift (henholdsvis 55 og 72 prosent mener disse er for høye, og henholdsvis 29 og 13 prosent er tilfredse med dagens nivå på disse) er avgiftene på alkohol og tobakk avgifter med relativt bred oppslutning i befolkningen. 1.2 Alkoholpriser i perspektiv Avgifter er et av de mest betydningsfulle virkemidlene for å begrense forbruk og de påfølgende utfordringer som følger. Men selv om vi i Norge er kjent for en restriktiv alkoholpolitikk med høyt avgiftsnivå, gir figuren nedenfor et bilde av et prisnivå som har sunket snarere enn økt de siste årene. Sammenliknet med det gjennomsnittlige lønnsnivået i samfunnet viser det seg at nordmenn må bruke stadig mindre av det de tjener til alkohol: 6 Figur 6: Nominell prisutvikling på alkoholholdige drikkevarer (1998=100) Kilde: SIRUS (2012). 140 120 100 Brennevin 80 Sterkvin 60 Svakvin 40 Øl 20 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 0 Indeksene viser hvordan prisene for de ulike drikkesortene har utviklet seg i forhold til det gjennomsnittlige lønnsnivået. Jo høyere indekstallene er, desto lengre må man arbeide for å kunne kjøpe alkoholholdig drikke av ulikt slag (SIRUS, 2012).6 I dag må man altså arbeide langt færre timer for å få råd til en flaske brennevin, vin eller øl enn hva man måtte for ti år siden. Selv om det er en generell nedgang å bevitne, indikerer tallene at drikkevarer med høy alkoholprosent har sunket mer i pris enn drikkevarer med lav alkoholprosent (altså har spriten sunket mest i pris, mens ølprisene ikke har sunket i like stor grad). Samme mønster finner vi ved å se på utviklingen av realpriser, der vi setter 1998=100. Figur 7: Realprisindekser for alkoholholdige drikkevarer (1998=100) Kilde: SIRUS (2012). 120 100 80 Brennevin 60 Sterkvin 40 Svakvin Øl 20 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 0 6 SIRUS har i denne statistikken ikke tatt hensyn til endringer i skatteregler, gjeldsbyrde, rentenivå o.l. som har betydning for folks disponible inntekter. 7 Indeksene viser hvordan prisene på drikkevarer har utviklet seg i forhold til det generelle konsumprisnivået. Indeksene er deflatert med konsumprisindeksen (SIRUS, 2001; 2010:60, 63). Etter årtusenskiftet fulgte en nedgang i alkoholprisene, mens denne trenden ser ut til å reduseres noe, men ikke markant, frem mot 2010. Av de øvrige indeksene kan vi tyde følgende: Selv om alkoholpriser sammenliknet med det generelle prisnivået i samfunnet (realpriser) ikke har sunket så markant, har lønnsnivået i samfunnet økt, og man trenger ikke lenger å jobbe så lenge for å få råd til alkoholen. Dette kan også illustreres mer tabloid. Blå Kors (2008) illustrerte i en rapport en gang hvor lenge man var nødt til å jobbe for å få råd til en flaske whisky av typen Johnnie Walker Black Label. Med oppdaterte tall (og tabloid – til og med kanskje ulovlig markedsførende! – fremstilling) ser dette i et historisk perspektiv slik ut: Figur 8: Antall arbeidstimer per flaske Johnnie Walker BL Kilde: Blå Kors (2008); SSB (2011b). 7 6,5 6 5 3,9 4 3,2 3 2,2 2 1,9 1 0 1970 1980 1990 2000 2011 Blå Kors (2008) har lagt Vinmonopolets prisliste for det aktuelle året til grunn for sine beregninger. Samme beregningsmetode er lagt til grunn for de oppdaterte tallene i 2011 (se appendiks D). 8 2. Konsum 2.1 Alkoholkonsum i norske husholdninger «Synkende» priser gir utslag på både konsumet og omsetningen av alkohol. Selv om omsetningen også påvirkes av andre faktorer som for eksempel hjemmeproduksjon og innførsel fra andre land i form av smugling, grensehandel og taxfree (se neste kapittel), har omsetningen av alkohol i Norge økt med rundt 30 prosent i perioden mellom 2000 og 2010 (SSB, 2011a). Det er riktignok vanlig å bruke alkoholliter som måleenhet, men for ordens skyld er både vare- og alkoholliter inkludert i denne datasamlingen. Figur 9a: Total alkoholomsetning i 1000 vareliter Kilde: SSB (2011a). 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 1900 1905 1910 1915 0 Figur 9b: Total alkoholomsetning i 1000 alkoholliter Kilde: SSB (2011a). 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 1900 1905 1910 1915 0 9 For de ulike typene alkoholholdig drikke ser utviklingen slik ut (mangel på data forårsaker at grafene brytes i enkelte år og perioder): Figur 10a Omsetning av øl i 1000 vareliter Kilde: SSB (2011a) 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 0 Figur 10b: Omsetning av øl i 1000 alkoholliter Kilde: SSB (2011a). 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 1900 1905 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 0 10 Figur 11a: Omsetning av vin i 1000 vareliter Kilde: SSB (2011a). 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 0 Figur 11b: Omsetning av vin i 1000 alkoholliter Kilde: SSB (2011a). 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 1900 1905 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 0 11 Figur 12a: Omsetning av brennevin i 1000 vareliter Kilde: SSB (2011a). 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 2002 2006 2010 1922 1926 1930 1934 1938 1942 1946 1950 1954 1958 1962 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1910 1914 0 Figur 12b: Omsetning av brennevin i 1000 alkoholliter Kilde: SSB (2011a). 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 1900 1905 1910 1915 0 Den aller mest dramatiske økningen av alkoholkonsum begynte på 50-tallet, og det er særlig vin som trekker totalkonsumet opp mot årtusenskiftet, tett etterfulgt av øl. Brennevinsforbruket gikk ned fra 80-tallet etter å ha nådd toppen i 1980, men har tatt seg opp igjen etter 2000. De senere år er det fremdeles vin som trekker konsumet opp (SSB, 2011a). Vi registrerer også at omsetningen på Vinmonopolet har økt over lengre tid (Vinmonopolet, 2011c). Når det gjelder fordelingen menn/kvinner finnes det også en del urovekkende statistikk. Forskning viser at kvinners alkoholforbruk har økt betraktelig med årene (Horverak og Bye, 2007). Dette bidrar sterkt til den kraftige konsumøkningen. For unge menn har utviklingen imidlertid vært positiv, men den totale konsumøkningen er likevel bekymringsverdig. 12 2.2 Priser og konsum – en sammenheng? Det er fristende å trekke samfunnsmessige omstendigheter inn i tolkningen av alkoholkonsumoversiktene. For eksempel øker omsetningen av brennevin kraftig under andre verdenskrig, mens den faller pladask etter børskrakket i 1987. Dette blir imidlertid for enkelt. En skal riktignok ta de kontekstuelle rammene i betraktning når en tolker sosiale forhold i et samfunn, men å se bort ifra pris- og lønnsnivå vil stride med grunnleggende samfunnsøkonomi: Prisen på en vare (her: alkoholholdig drikke) er av stor betydning for etterspørselen etter den. Og det er ikke til å komme bort fra at det har blitt langt billigere med alkohol i Norge de siste 40 årene. Trenden etter 2000 forsterker den mer overordnede utviklingen, og viser at vi i løpet av årene etter 2000 har fått billigere brennevin og dyrere øl – stikk i strid med grunnpilarene i norsk alkoholpolitikk. 13 Presisering, del 1 og 2: Avgiftene må opp Avgiftsøkningen de siste årene har vært marginal når det gjelder alkoholholdige drikkevarer. Vi registrerer at kjøpekraften har økt merkbart på 2000-tallet, mens avgiftene – kun med unntak av 2011 – er indeksregulert. Dette har bidratt til at arbeidstiden per liter alkoholholdig drikke er redusert, og sett i et større perspektiv (figur 8) er nedgangen drastisk. Actis mener derfor at en økning i alkoholavgiftene kan forsvares. Dette gjelder ikke bare en indeksregulering, men en reell økning i avgiftssatsene. For å oppnå en ønsket effekt på folkehelsen vil Actis derfor oppfordre til å opprettholde et høyt nivå på og øke alkoholavgiftene med mellom fem og ti prosent i kommende perioder. Dette vil bidra til å reversere trenden med sterkere kjøpekraft for alkoholholdige drikkevarer. 14 3. Eksterne faktorer 3.1 Illegal påvirkning I de påfølgende avsnitt følger statistikk for ulike faktorer som kan sies å påvirke både norsk avgiftspolitikk og konsummønster innenfor lovlige rammer. Det er imidlertid viktig å inkludere tall som for eksempel viser innførselen av varer på ulovlig vis. Selv om det har vært en økning i beslaget for både øl og vin (ølbeslaget slo ny rekord med nesten 389 000 liter i 2010) er den største prosentmessige økningen å se når det gjelder brennevin. Her er tallene doblet sammenliknet med 2009: Figur 13: Beslag av vin og brennevin Kilde: Tollvesenet (2012). 80000 70000 60000 50000 Belsag av brennevin 40000 Belsag av vin, liter 30000 20000 10000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Ettersom smugling utgjør en liten del av totalkonsumet i Norge er det ikke lagt videre vekt på ytterligere dokumentasjon av dette. Tall kan imidlertid finnes på Tollvesenets hjemmesider dersom det ved senere anledninger er aktuelt å gjøre dette arbeidet mer omfattende – vi vet at 2011 var et rekordår for smugling av alkohol sett under ett. Det er ikke til å komme bort fra at den totale lovlige og ulovlige private importen reisende foretar utgjør et betydelig tap av inntekter for Norge (SIRUS, 2009). En av grunnene til at det de siste årene har vært flere beslag av smuglet alkohol, er at Tolletaten har fått bedre rammevilkår, og fått kjøpt inn nødvendig utstyr som scannere og dermed hatt flere kontroller. 3.2 Legal påvirkning I – Grensehandel Veksten på Systembolagets grenseutsalg var kun på 0,6 prosent mellom 2010 og 2011, noe som underbygger at det er andre ting nordmenn handler når de grensehandler. Grensehandel er et fenomen som særlig tok seg opp etter at våre naboland gikk inn i EU. Over 50 prosent av befolkningen oppgir at de ved én eller flere anledninger har reist over grensen for å handle billige varer (SIRUS, 2009). Disse kommer primært fra Østfold-området 15 (40 prosent), Oslo-regionen og noe langs grensen videre oppover i landet. Siden 2004 kan vi identifisere følgende utvikling av grensehandelen. Her er det greit å minne seg selv på at økningen i beløp også følger inflasjon og økt kjøpekraft generelt, på samme måte som innenlandshandelen: Figur 14: Total grensehandel 14000 12000 10000 Antall turer i 1000 8000 Handlebeløp i millioner kroner 6000 4000 2000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Til sammenlikning omsatte dagligvarehandelen i Norge for 117 milliarder i 2008, og det er svakest vekst i Østfold, som i hovedsak skyldes grensehandel. Samtidig er det verdt å notere at den grensehandlede alkoholen ser ut til å stoppe opp. Figur 15: Systembolagets salgstall ved grensen mot Norge, i 1000 liter 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Når det gjelder grensehandlet alkohols betydning for totalkonsumet i Norge har tidligere undersøkelser vist at dette utgjør mellom fem og seks prosent av det totale konsumet. Vi har imidlertid ikke dokumentert nøyaktige tall på dette, men registrerer at betydningen er minimal ettersom utviklingen også har holdt seg relativt stabil den siste tiårsperioden.7 7 Usikkerheten rundt kvartalstall når det gjelder kvartalstall for grensehandel er betydelig. Er den totale grensehandelen et kvartal på 2 milliarder kroner, betyr det at det er 95 prosent sikkert at den sanne verdien av grensehandelen er i intervallet 1,6 til 2,4 milliarder kroner. SSB er derfor varsomme med å beskrive grensehandelens utvikling basert på kvartalstall. 16 3.3 Legal påvirkning II – Tax free Tax free-salget utgjør nært 15 prosent av det totale alkoholforbruket i Norge. Derfor er innførselen gjennom denne ordningen langt mer betydningsfull for folkehelsa og for alkoholprodusenter og -selgere (særlig Vinmonopolet). Avinors inntekter fra tax free har også minst tredoblet seg de siste ti årene. Dette har av stor sannsynlighet sammenheng med det faktum at det i løpet av de siste årene har blitt økte kvoter for innførsel av alkohol; økt utlandstrafikk ved norske lufthavner; og tax free-salg ved ankomst. Inntektene ved tax free (og annen butikkvirksomhet) går til Avinor (i 2008 var eksempelvis 47 prosent av inntektene på Trondheim Lufthavn Værnes kommersielle inntekter), og det er et sterkt ønske fra lufthavnenes side at salget øker (Avinor, 2009b). Dette er også ventet i forbindelse med omfattende utbygging av lufthavnene. De største – Oslo Lufthavn Gardermoen, Bergen Lufthavn Flesland og Trondheim Lufthavn Værnes – bygges alle ut, og det er forventet betydelig større areal for tax free-virksomhet, og samtidig økt vekst i utlandstrafikken. Det reiste 10 prosent flere passasjerer gjennom Oslo Lufthavn Gardermoen i 2011 sammenliknet med året før, noe som er ny passasjerrekord for lufthavnen. I landet for øvrig kan Avinor også melde om ny rekord. I alt 44 275 213 passasjerer reiste gjennom norske lufthavner i 2011, noe som er en vekst på 10,4 prosent. Vinmonopolet er bekymret for utviklingen. Når Travel Retail Norway (TRN) finansierer Avinor – og utenlandske eiere – mister polet betydelige markedsandeler samtidig som den sosiale kontrollen uteblir. Det er her handelslekkasjen øker. Actis registrerer også at «kjøpepresset» i norske tax free-butikker strider med hva man ellers ønsker i norsk alkoholpolitikk. I utgangspunktet ønsker Actis å avvikle tax free-ordningen. Men dersom den skal bevares, ser vi helst at Vinmonopolet overtar ordningen i form av følgende modell: 1) Vinmonopolet går inn som tax free-aktør på samme premisser som Travel Retail Norway (og andre tax free-aktører), og betaler leie etter samme modell som TRN gjør i dag; 2) Overskuddet går til den norske stat og ikke til en kommersiell aktør; 3) De samme premissene for salg vil ikke medføre endringer for kunden, men økt sosial kontroll. Denne debatten er viktig å ta nå. Actis ønsker derfor allerede på dette tidspunktet å fremlegge fakta som bidrar til å synliggjøre utfordringene med tax free-ordningen. Vinmonopolet har uttrykket at adskilte områder for alkoholsalg vil være mulig. Actis vurderer derfor den øvrige modellen som et godt alternativ til dagens tax free-ordning, ettersom denne er problematisk både for folkehelsa og staten. Når TRNs overskudd går ut av landet (til én aktør) fremfor til staten – og i tillegg er med på å skvise ut Vinmonopolet som naturlig distributør av alkohol blant nordmenn, er det på høy tid å gjøre noe med ordningen. Vinmonopolet er en viktig aktør i den norske alkoholpolitikken, og med et utsalg basert på sosial kontroll, informasjon og identitet også på flyplassene – fremfor kommersielt alkoholsalg – vil polets posisjon blant nordmenn også ivaretas bedre. 17 Presisering, del 3: Avgiftsøkning og endringer i tax free-ordningen Grensehandelen utgjør mellom fem og seks prosent av totalkonsumet og utgjør en minimal trussel for norsk alkoholindustri og Vinmonopolet. Selv om polet opplever mindre salg i grenseområdene, er det tax free-ordningen som må endres. Tax free-salget utgjør omtrent 15 prosent av det totale konsumet, og har med årene blitt en svært utfordrende aktør for Vinmonopolet, og dermed også folkehelsa. Dette særlig etter at salget ved ankomst ble innført. Actis foreslår derfor i tillegg til å øke avgiftene på alkohol å innlede en debatt om tax free-ordningen, der vi diskuterer mulighetene for at ordningen på sikt legges under Vinmonopolet, slik at sosial kontroll ivaretas og at det kommersielle salget av alkohol begrenses på norske flyplasser. Selv om det fremkommer enkelte argumenter om at avgiftsøkninger er negativt utslagsgivende for Vinmonopolet, er det ingenting som tilsier at en ti prosents økning av alkoholavgiftene i Norge vil føre til større handelslekkasjer. Vi må ta tak i denne utfordringen der den virkelig hviler, og det er per i dag på norske flyplasser. Actis vil derfor være en pådriver i denne saken fremover. 18 Litteratur8 Avinor (2009a). «Vi handler det på OSL». Avinorpuls nr. 1. Oslo, Avinor. Avinor (2009b) «Må dyrke en resultatkultur». Avinorpuls nr. 1. Oslo, Avinor. Blå Kors (2008). Rapport om rus og ruspolitikk 2008. Oslo, Blå Kors. Fekjær, H. O. (2008). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. Oslo, Gyldendal Akademisk. Horverak, Ø. og E. K. Bye (2007). Det norske drikkemønsteret. En studie basert på intervjudata fra 1973-2004. Sirus-rapport 2/2007. Oslo, Statens institutt for rusmiddelforskning. SIRUS (2011). «Russtat – Rusmiddelstatistikk». Hentet 20. september. <http://statistikk.sirus.no/sirus/> SIRUS (2010). Rusmidler i Norge 2010. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. SIRUS (2009). «Økt grensehandel til Norge». Hentet 28. september. <http://www.sirus.no/Økt+grensehandel+til+Norge.d25-SMtbS0R.ips> SSB (2011a). «Statistikkbanken: Omsetning av alkoholholdige drikkevarer». Hentet 23. september. <http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLan guage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=alkohol> SSB (2011b). «Lønnsstatistikk, alle ansatte». Hentet 26. september. <http://www.ssb.no/lonnansatt/tab-2011-03-31-06.html> SSB (2011c). «Grensehandel. Handlebeløp og antall turer». Hentet 28. september. <http://ssb.no/grensehandel/tab-2011-08-26-01.html> Tollvesenet (2012). «Beslagsutvikling 2006-2012». Hentet 6. mars. <http://www.toll.no/templates_TAD/Topic.aspx?id=233487&epslanguage=no> Vinmonopolet (2011a). «Priser og avgifter». Hentet 20. september. <http://aarsberetning.vinmonopolet.no/2010/varer-og-salg/priser-og-avgifter/> Vinmonopolet (2011b). «Alkoholavgiftene 2010 og 2009». Hentet 20. september. <http://www.vinmonopolet.no/artikkel?id=cms&key=951> Vinmonopolet (2011c). Nøkkeltall 2005-2009. Hentet 4. oktober. <http://www.vinmonopolet.no/> 8 Enkelte kilder er oppdatert senere uten at årstall er endret i kildelisten, eksempelvis er det hentet tall fra Statistikkdatabanken hos SSB uten at årstall er endret i kildehenvisningen i dokumentteksten. 19 Appendiks A:VERDIER FOR AVGIFT FOR ØL (KLASSE D) I KRONER PER LITER, FIGUR 1 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 16,18 16,18 Kilde: SIRUS (2011) 16,46 16,76 17,2 17,72 18,04 19,28 B: VERDIER FOR OG BEREGNING AV AVGIFT FOR VIN OG BRENNEVIN, FIGUR 2 OG 3 Grunnavgift (G) i øre per volumprosent alkohol per vareliter vin 7-22 % Grunnavgift (G) i øre per volumprosent alkohol per vareliter brennevin >0,7 % Avgift (A) for vin (beregnet til figur 2) med 14,5 % vol. (P). Avgift (A) for brennevin (beregnet til figur 3) med 40 % vol. (P). Kilde: SIRUS (2011) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 361 361 367 374 384 396 403 431 544 544 564 574 589 607 618 661 52,345 52,345 53,215 54,23 55,68 57,42 58,435 62,495 217,6 217,6 225,6 229,6 235,6 242,8 247,2 264,4 C: VERDIER FOR OG BEREGNING AV AVGIFTSUTVIKLING, FIGUR 4 2007 2008 2009 2010 2011 Grunnavgift (G) i kroner per volumprosent per vareliter, brennevin. 5,74 5,89 6,07 6,18 6,61 Grunnavgift (G) i kroner per volumprosent per vareliter, drikke med alkoholstryke 4,75-22 % 3,74 3,84 3,96 4,03 4,31 Grunnavgift (G) i kroner per volumprosent per vareliter, drikke med alkoholstyrke < 4,75 %* 3,53 3,62 3,73 3,79 * Beregnet ut ifra tallene i appendiks A, dividert på 4,75 volumprosent. Kilde: Vinmonopolet (2011a; 2011b). 4,06 20 D: BEREGNINGER AV ARBEIDSTIMER I 2011, FIGUR 7 Tallene for 1970-2000 er hentet fra Blå Kors (2008). I 2011 var prisen for nevnte vare 439 kroner på Vinmonopolet, mens gjennomsnittslønnen i Norge per år var på 435 000 kroner. ÅRSLØNN KR. 435 000 : ARBEIDSTIMER PER ÅR 1950 =TIMELØNN KR. 223. PRIS KR. 439 : TIMELØNN KR. 223 = 1,9 TIME PER FLASKE FOR 2011. 1970 1980 Antall timer 6,5 3,2 Kilde: Vinmonopolets priskatalog; SSB (2011b); 1990 2000 2011 3,9 2,2 1,9 E: TABELL- OG FIGURLISTE Figur 1: Avgift på øl – 4,75 % Figur 2: Avgift på vin – 14,5 % Figur 3: Avgift på brennevin – 40 % Figur 4: Utvikling i alkoholavgiften 2007-2011 (i kr/volumprosent og liter) Figur 5: Andel av befolkningen som mener avgiftene er for høye Figur 6: Nominell prisutvikling på alkoholholdige drikkevarer (1998=100) Figur 7: Realprisindekser for alkoholholdige drikkevarer (1998=100) Figur 8: Antall arbeidstimer per flaske Johnnie Walker BL Figur 9a: Total alkoholomsetning i 1000 vareliter Figur 9b: Total alkoholomsetning i 1000 alkoholliter Figur 10a: Omsetning av øl i 1000 vareliter Figur 10b: Omsetning av øl i 1000 alkoholliter Figur 11a: Omsetning av vin i 1000 vareliter Figur 11b: Omsetning av vin i 1000 alkoholliter Figur 12a: Omsetning av brennevin i 1000 vareliter Figur 12b: Omsetning av brennevin i 1000 alkoholliter Figur 13: Beslag av vin og brennevin, liter Figur 14: Total grensehandel, alle varer Figur 15: Systembolagets salgstall ved grenseutsalg mot Norge, liter 21 7 8 8 9 10 11 11 12 13 13 14 14 15 15 16 16 19 20 20
© Copyright 2024