ALKOHOLMARKEDET
Er vin i butikk
best for oss?
kronikk
Av JAN OTTESEN
Debatten om å tillate salg av vin i dagligvarehandelen har
med jevne mellomrom dukket opp i
Norge og fikk ny
oppmerksomhet i
vår da regjeringspartiene Høyre og Venstre vedtok dette
i sine partiprogrammer. I tillegg til
vedtakene i disse partiene har avvikling av Vinmonopolordningen lenge
vært en kampsak for Fremskrittspartiet. Undersøkelser gjennomført på
vegne av Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) viser
at kravet om å kunne selge vin på
supermarkedene har støtte hos hele
sju av ti nordmenn.
Kall en flaske for en flaske!
Realitetene i debatten er imidlertid
bredere enn å la Kiwi, Rema og Rimi
få lov til å selge rødvin. Dette dreier
seg i praksis om hvorvidt man skal
avskaffe hele vinmonopolordningen.
Svakvin utgjør nå 80 prosent av alle
solgte Vinmonopolflasker. For Vinmonopolet vil det derfor være helt
umulig å overleve i dagens form hvis
salget av vin flyttes over til dagligvarehandelen.
I tillegg til spørsmålet om hvorvidt
Vinmonopolet kan overleve kommersielt med å bare selge brennevin, vil
et vil være helt umulig for Vinmonopolet å overleve i dagens
form hvis salget av vin flyttes over til dagligvarehandelen.
Og trolig vil vin i butikk verken føre til lavere priser eller bedre
utvalg for forbrukeren.
D
det også være et spørsmål om dette
vil være mulig i forhold til EØS-avtalen. Det er ingen tvil om at folkehelseargumentet for å beholde en monopolordning vil bli betydelig svekket
hvis dette bare dreier seg produkter
som utgjør knappe 20 prosent av det
lovlige alkoholsalget i Norge.
I forhold til den videre debatten
om vin i butikk, vil det derfor være
mer fornuftig å kalle en flaske for en
flaske og diskutere om man ønsker å
avvikle dagens Vinmonopolordningen
eller ei.
Økt tilgjengelighet, men
dårligere vareutvalg
Isolert sett vil den største endringen
av å tillatte salg av vin i dagligvarehandelen, komme i form av en betydelig forbedret tilgjengelighet av lovlig vin. I dag er det 25 ølutsalg i Norge
for hvert av Vinmonopolets 200
utsalg. Utsalgene av øl har også lengre åpningstider og flere salgsdager
enn Vinmonopolet.
Den enorme forskjellen mellom tilgjengelighet på vin og øl, er uten tvil
den viktigste grunnen til at kravet om
å oppheve salgsmonopolet på vin har
så sterk folkelig støtte. Dette har blitt
ytterligere forsterket ved at tilgjengelighet til lovlig vin også er betydelig
lavere i Norge enn de andre nordiske landene. Det finske monopolet har
322 butikker og 138 utleveringssteder. Systembolaget i Sverige har 420
29
utsalg pluss 580 utleveringssteder. Til
sammenlikning har Vinmonopolet i
Norge altså bare 200 salgssteder
totalt.
Den enorme forskjellen mellom
lovlig tilgjengelighet på vin og øl, er i
praksis en betydelig diskriminering av
utenlandsk vin til fordel for i all hovedsak hjemlig produsert øl. Erfaringene
fra introduksjon av sider og rusbrus,
viser at salg av nye alkoholprodukter
i dagligvarehandelen først og fremst
tar markedsandeler fra øl og ikke øker
totalkonsumet. Det er mye som taler
for at dette også ville bli tilfellet med
butikkvin. Scenariet vekker derfor
neppe jubel hos mange aktører i en
hardt presset bryggeribransje.
Samtidig som vin i butikk ville være
en betydelig forbedring av tilgjengeligheten for vin, ville trolig det motsatte være tilfellet for vareutvalget. I
samarbeid med mer enn 100 ulike
importører og over 1000 produsenter sikrer vinmonopolordningen i dag
at forbrukerne har tilgang til et unikt
utvalg av vin med god kvalitet. Det
ville aldri være mulig for norske
supermarkeder å opprettholde
samme utvalg som Vinmonopolet.
Selv et lite norsk polutsalg har i dag
bedre utvalg av vin enn store supermarkeder i Frankrike og Spania.
Skal det være en «Rema Rød»?
I forhold til pris er det usikkert om
butikkvin vil medføre de store
rus & avhengighet - nr 4 2005
SKEPTISK: Kronikkforfatteren tror ikke vin i butikk vil være et gode for noen andre enn dagligvarehandelen. Foto: Monica
Bjermeland
endringene. Myndighetenes vedtak i
forbindelse med ølkrigen hindrer at
vin kan brukes som tilbudsvare. Erfaringene fra ølsiden kan imidlertid indikere at de store dagligvarekjedene
også på vin kan tenkes å introdusere
egne merkevarer i lavprissegmentet.
Produkter som «Rema Rød» og
«Coop Merlot» kunne nok tatt betydelige markedsandeler.
’’
Selv et lite norsk polutsalg har i dag bedre utvalg
av vin enn store supermarkeder i Frankrike og Spania
I en slik situasjon kan prisene på andre
viner enn de absolutte bestselgerne
lett bli høyere enn det som er tilfelrus & avhengighet - nr 4 2005
let på Vinmonopolet i dag. Erfaringene fra ølmarkedet, hvor prisene på
importøl er over det dobbelte av hva
som er tilfellet for butikkenes egne
billige bestselgere, indikerer en slik
utvikling. Ikke uventet er derfor utvalget av importøl i norske butikker
svært dårlig, og importøl har minimale markedsandeler på det norske
markedet.
Trues fra alle kanter
Selv om tre av partiene på høyresiden
har tatt til orde for å tillate salg av vin
i butikk blir det trolig lenge til Rema
kan klargjøre hylleplass for vin. Høyre,
som i mange år har hatt dette programfestet, har aldri har tatt noe initiativ til å følge opp sin politikk i praksis. Tvert imot gikk Høyre og de andre
regjeringspartiene i fjor imot et forslag om å la Vinmonopolet ha samme
utsalgstider som salgssteder for øl.
30
Men i praksis er det Vinmonopolets sterkeste tilhengere på Stortinget som paradoksalt nok er bedriftens
største trussel. Gjennom en politikk
som taler varmt for lav tilgjengelighet
og skyhøye avgifter har Vinmonopolets forsvarer sikret et stort folkelig
ønske om å avvikle hele ordningen.
Enda mer alvorlig er det at de
samme politikerne også har lagt
grunnlaget for at mer enn annenhver
flaske brennevin og hver tredje flaske
vin vi drikker kommer fra smugling,
taxfree-handel, hjemmebrenning eller
grensehandel. Det er den virkelige
trusselen for Vinmonopolet.
Jan Ottesen er informasjonssjef
i Vin- og brennevinleverandørenes
forening (VBF)