PDF av artikkel
ALKOHOLMARKEDET Er vin i butikk best for oss? kronikk Av JAN OTTESEN Debatten om å tillate salg av vin i dagligvarehandelen har med jevne mellomrom dukket opp i Norge og fikk ny oppmerksomhet i vår da regjeringspartiene Høyre og Venstre vedtok dette i sine partiprogrammer. I tillegg til vedtakene i disse partiene har avvikling av Vinmonopolordningen lenge vært en kampsak for Fremskrittspartiet. Undersøkelser gjennomført på vegne av Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) viser at kravet om å kunne selge vin på supermarkedene har støtte hos hele sju av ti nordmenn. Kall en flaske for en flaske! Realitetene i debatten er imidlertid bredere enn å la Kiwi, Rema og Rimi få lov til å selge rødvin. Dette dreier seg i praksis om hvorvidt man skal avskaffe hele vinmonopolordningen. Svakvin utgjør nå 80 prosent av alle solgte Vinmonopolflasker. For Vinmonopolet vil det derfor være helt umulig å overleve i dagens form hvis salget av vin flyttes over til dagligvarehandelen. I tillegg til spørsmålet om hvorvidt Vinmonopolet kan overleve kommersielt med å bare selge brennevin, vil et vil være helt umulig for Vinmonopolet å overleve i dagens form hvis salget av vin flyttes over til dagligvarehandelen. Og trolig vil vin i butikk verken føre til lavere priser eller bedre utvalg for forbrukeren. D det også være et spørsmål om dette vil være mulig i forhold til EØS-avtalen. Det er ingen tvil om at folkehelseargumentet for å beholde en monopolordning vil bli betydelig svekket hvis dette bare dreier seg produkter som utgjør knappe 20 prosent av det lovlige alkoholsalget i Norge. I forhold til den videre debatten om vin i butikk, vil det derfor være mer fornuftig å kalle en flaske for en flaske og diskutere om man ønsker å avvikle dagens Vinmonopolordningen eller ei. Økt tilgjengelighet, men dårligere vareutvalg Isolert sett vil den største endringen av å tillatte salg av vin i dagligvarehandelen, komme i form av en betydelig forbedret tilgjengelighet av lovlig vin. I dag er det 25 ølutsalg i Norge for hvert av Vinmonopolets 200 utsalg. Utsalgene av øl har også lengre åpningstider og flere salgsdager enn Vinmonopolet. Den enorme forskjellen mellom tilgjengelighet på vin og øl, er uten tvil den viktigste grunnen til at kravet om å oppheve salgsmonopolet på vin har så sterk folkelig støtte. Dette har blitt ytterligere forsterket ved at tilgjengelighet til lovlig vin også er betydelig lavere i Norge enn de andre nordiske landene. Det finske monopolet har 322 butikker og 138 utleveringssteder. Systembolaget i Sverige har 420 29 utsalg pluss 580 utleveringssteder. Til sammenlikning har Vinmonopolet i Norge altså bare 200 salgssteder totalt. Den enorme forskjellen mellom lovlig tilgjengelighet på vin og øl, er i praksis en betydelig diskriminering av utenlandsk vin til fordel for i all hovedsak hjemlig produsert øl. Erfaringene fra introduksjon av sider og rusbrus, viser at salg av nye alkoholprodukter i dagligvarehandelen først og fremst tar markedsandeler fra øl og ikke øker totalkonsumet. Det er mye som taler for at dette også ville bli tilfellet med butikkvin. Scenariet vekker derfor neppe jubel hos mange aktører i en hardt presset bryggeribransje. Samtidig som vin i butikk ville være en betydelig forbedring av tilgjengeligheten for vin, ville trolig det motsatte være tilfellet for vareutvalget. I samarbeid med mer enn 100 ulike importører og over 1000 produsenter sikrer vinmonopolordningen i dag at forbrukerne har tilgang til et unikt utvalg av vin med god kvalitet. Det ville aldri være mulig for norske supermarkeder å opprettholde samme utvalg som Vinmonopolet. Selv et lite norsk polutsalg har i dag bedre utvalg av vin enn store supermarkeder i Frankrike og Spania. Skal det være en «Rema Rød»? I forhold til pris er det usikkert om butikkvin vil medføre de store rus & avhengighet - nr 4 2005 SKEPTISK: Kronikkforfatteren tror ikke vin i butikk vil være et gode for noen andre enn dagligvarehandelen. Foto: Monica Bjermeland endringene. Myndighetenes vedtak i forbindelse med ølkrigen hindrer at vin kan brukes som tilbudsvare. Erfaringene fra ølsiden kan imidlertid indikere at de store dagligvarekjedene også på vin kan tenkes å introdusere egne merkevarer i lavprissegmentet. Produkter som «Rema Rød» og «Coop Merlot» kunne nok tatt betydelige markedsandeler. ’’ Selv et lite norsk polutsalg har i dag bedre utvalg av vin enn store supermarkeder i Frankrike og Spania I en slik situasjon kan prisene på andre viner enn de absolutte bestselgerne lett bli høyere enn det som er tilfelrus & avhengighet - nr 4 2005 let på Vinmonopolet i dag. Erfaringene fra ølmarkedet, hvor prisene på importøl er over det dobbelte av hva som er tilfellet for butikkenes egne billige bestselgere, indikerer en slik utvikling. Ikke uventet er derfor utvalget av importøl i norske butikker svært dårlig, og importøl har minimale markedsandeler på det norske markedet. Trues fra alle kanter Selv om tre av partiene på høyresiden har tatt til orde for å tillate salg av vin i butikk blir det trolig lenge til Rema kan klargjøre hylleplass for vin. Høyre, som i mange år har hatt dette programfestet, har aldri har tatt noe initiativ til å følge opp sin politikk i praksis. Tvert imot gikk Høyre og de andre regjeringspartiene i fjor imot et forslag om å la Vinmonopolet ha samme utsalgstider som salgssteder for øl. 30 Men i praksis er det Vinmonopolets sterkeste tilhengere på Stortinget som paradoksalt nok er bedriftens største trussel. Gjennom en politikk som taler varmt for lav tilgjengelighet og skyhøye avgifter har Vinmonopolets forsvarer sikret et stort folkelig ønske om å avvikle hele ordningen. Enda mer alvorlig er det at de samme politikerne også har lagt grunnlaget for at mer enn annenhver flaske brennevin og hver tredje flaske vin vi drikker kommer fra smugling, taxfree-handel, hjemmebrenning eller grensehandel. Det er den virkelige trusselen for Vinmonopolet. Jan Ottesen er informasjonssjef i Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF)
© Copyright 2024