DiAbEtEs - Ditt Apotek
En informasjon sbrosjy re f ra Diabetes Ditt A pote k Innholdsfortegnelse Om diabetes .............................................. Type 1-diabetes ............................................ Type 2-diabetes ............................................ Risikotest/ diabetestest ............................. 3 3 3 4 BLODSUKKERREGULERING OG EGENMÅLING ........................................ Normal blodsukkerregulering ........................ HbA1c ........................................................... Høyt blodsukker (hyperglykemi) .................... Lavt blodsukker (hypoglykemi) ..................... Blodsukkermåling .......................................... Når bør du måle blodsukkeret? ................. Vanlige målefeil .......................................... Ketoacidose (syreforgiftning)......................... 5 5 5 6 6 6 8 8 9 Å LEVE MED DIABETES ............................. Kosthold ...................................................... Mosjon og overvekt .................................... Røyking ....................................................... Tann- og munnhygiene ............................... Hvordan forebygge tann og munnsykdommer? .............................. Feber ........................................................... Kvalme og oppkast ..................................... Reise ........................................................... Førerkort ...................................................... Diabetes hos barn ....................................... Pubertet ....................................................... Graviditet ..................................................... Alkohol ........................................................ Sosiale rettigheter ....................................... SENKOMPLIKASJONER OG FOREBYGGING .................................... Føttene ........................................................ Egenpleie av føttene ved diabetes .......... Øynene ........................................................ Nyrene ......................................................... Hjerte og hjerne ........................................... Ereksjonssvikt ............................................. MEDISINER I BEHANDLINGEN AV DIABETES .............................................. Blodsukkersenkende medisiner .................. Insulin .......................................................... Glukagon ..................................................... Andre medisiner som brukes av personer med diabetes ............................... Medisiner som kan påvirke effekten av blodsukkersenkende medisiner ............. 10 10 10 12 12 17 17 17 18 18 19 19 20 20 22 25 25 25 BLI EKSPERT PÅ EGEN DIABETES ........... 26 Diabetesforbundet ....................................... 26 12 13 13 13 14 14 14 16 16 16 Dette heftet er laget i samarbeid med Diabetesforbundet. Hefte er for deg som har diabetes, er pårørende til en med diabetes eller som bare ønsker å vite mer om denne sykdommen. Diabetes er et av de fremste faglige satsningsområdene for Ditt apotek. Du finner også informasjon om diabetes på www.dittapotek.no Heftet er revidert oktober 2011. 2 OM DIABETES Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som kjennetegnes ved for høyt sukkerinnhold i blodet. I Norge (2011) er det rundt 375 000 personer som har diabetes. Om lag 25 000 har type 1-diabetes, mens resten (350 000) har type 2-diabetes. Halvparten av disse er udiagnostiserte. De vet altså ikke at de har sykdommen og lever med den ubehandlet. høye blodsukkeret kommer raskt, og de første symptomene er gjerne sterk tørste og hyppig vannlating. Kvalme, oppkast og magesmerter forekommer også ofte. Sammen med dårlig matlyst og vekttap er dette ofte symptomer som fører til at sykdommen oppdages første gang. Type 1-diabetes behandles med insulin i form av injeksjoner, ved hjelp av penn eller pumpe. Hvert år får 6000–7000 nordmenn diagnosen type 2-diabetes. 600 får type 1-diabetes, og av disse er 250 barn under 15 år. De to diabetesformene er ulike med hensyn til årsak, symptomer og behandling. Type 2-diabetes Type 2-diabetes er en sykdom der både arv og levevaner er viktige årsaksfaktorer. Sykdommen er vanligere blant dem som har høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, som røyker, er overvektig og som beveger seg lite. Personer med etnisk opprinnelse fra det indiske subkontinentet (India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh), Midtøsten, Tyrkia, Afrika og Latin-Amerika er dessuten mer utsatt for type 2-diabetes. Type 1-diabetes Type 1-diabetes utvikles når de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen ødelegges. Dette skjer hvis immunforsvaret oppfatter disse cellene som fremmede. Da slutter kroppen å lage insulin, et hormon som gjør at kroppens celler kan nyttiggjøre seg sukkeret som opptas etter at du har spist. Årsaken til type1-diabetes er ukjent, men antas å være en kombinasjon av arv og ulike miljøfaktorer. Type 1-diabetes rammer oftest barn, ungdom eller unge voksne. Det Utvikling av sykdommen kan forsinkes og til en viss grad forebygges hvis en setter i verk tiltak (endring i levevaner) på et tidlig tidspunkt. Personer med type 2-diabetes produserer insulin selv, men bukspytt kjertelen greier ikke å lage nok insulin og/ eller insulinet virker for dårlig. Type 2-diabetes oppstår vanligvis hos voksne, 3 men flere og flere unge får denne sykdommen. Noen kan holde sin type 2-diabetes i sjakk ved å endre sine levevaner (kosthold og fysisk aktivitet), men en del vil trenge blodsukkersenkende medisiner i tillegg. For enkelte kan en kombinasjon av tablettbehandling og insulin være et riktig valg. Type 2-diabetes utvikles langsomt. Symptomene er ofte vage, men etter hvert vil mange føle seg slappe og slitne. Sterk tørste, hyppig vannlating og kløe nedentil kan være symptomer som kommer senere i forløpet. Fordi symptomene er vage og utvikler seg over tid, er det mulig å ha type 2-diabetes i flere år uten å oppdage det. Noen går så lenge med sykdommen at den først blir oppdaget når andre skader har oppstått, som hjerteinfarkt eller øyeskader (retinopati). Risikotest/ diabetestest Helsedirektoratet og Diabetesforbundet har utformet en test som viser hvor stor risiko du har for å utvikle type 2-diabetes. Den finnes på www.diabetesrisiko.no (og på mange apotek). 4 Et temahefte fra Ditt Apotek BLODSUKKERREGULERING OG EGENMÅLING Normal blodsukkerregulering i blodsukkeret varer da ikke lenge, fordi insulinet gjør at sukkeret omdannes til energi. Hver gang vi spiser stiger blodsukkeret, og hos en frisk person starter bukspyttkjertelen umiddelbart å produsere insulin. Stigningen Blodsukkerkurve i løpet av en dag med fire måltider. Utseendet på kurven varierer med hva og hvor mye vi har spist. Inneholder maten mye raske karbohydrater (sukker, glukose m.m.), stiger blodsukkeret mye, og toppen på kurven blir høy. Er måltidet stort og kraftig, blir blodsukkeret høyt i lengre tid og blodsukkertoppen blir bred. Ved å spise mat i passe mengder og med riktig sammensetning, vil du få en jevn blodsukker kurve uten store svingninger, så fremt du har nok insulin i kroppen. HbA1c For friske personer vil HbA1c kunne ha verdier opp til 6,1 %. De fleste med diabetes bør, i følge norske retningslinjer, ha en verdi under 7–7,5 %. Hos eldre må behandlingsmålene vurderes i forhold til alder og livskvalitet. HbA1c bør måles hver 3.–6. måned, minimum årlig, avhengig av hvor god og stabil blodsukkerkontroll en har. Glukose i blodet binder seg i en viss grad til hemoglobin, et protein som finnes i blodet. Dette hemoglobinbundne blodsukkeret kalles HbA1c. Mengden av hemoglobinbundet blodsukker forteller hvor høyt blodsukkeret har vært gjennomsnittlig de siste 6–8 ukene. HbA1c måles for å overvåke sykdommen. 5 Høyt blodsukker (hyperglykemi) hjertebank, slapphet, irritabilitet og/eller angst. I noen tilfeller kan føling føre til nedsatt bevissthet eller bevisstløshet og kramper. Personer med type 1-diabetes er mest utsatt for føling. Det skyldes at man har tatt for mye insulin i forhold til behovet. Stress, fysisk aktivitet (uten tilstrekkelig justering av insulindosen), for mye alkohol og for lite mat kan gi symptomer på lavt blodsukker. Enkelte blodsukkersenkende tabletter for type 2-diabetes kan også gi følingssymptomer (se avsnittet om blodsukkersenkende medisiner s. 20). Føling kan være ubehagelig, men sjelden farlig. Når du merker symptomer på føling, må du vurdere om du skal få i deg karbohydrater i form av søt drikke eller kjeks/sjokolade, eller spise litt brød/ knekkebrød. Er blodsukkeret veldig lavt eller raskt synkende, bør du ta en pause fra det du holder på med og sette deg i ro. Hyperglykemi betyr at blodsukkeret er for høyt. Det kan skyldes at en har glemt å ta insulin eller blodsukkersenkende tabletter, eller at insulinbehovet er blitt større enn vanlig på grunn av for eksempel akutt sykdom med feber. Symptomene på høyt blodsukker varierer fra person til person og etter hvilken type diabetes man har. Ved type 1-diabetes kommer symptomene raskere og mer dramatisk, gjerne med sterk tørste og rikelig vannlating som de vanligste tegnene. Andre symptomer kan være magesmerter, kvalme og brekninger. Mange med type 2-diabetes kan ha høyt blodsukker uten å merke det, men man kan føle seg trøtt og sliten, tørst, nedstemt, svimmel og ha rikelig vannlating. Høyt blodsukker over lengre tid kan også gi vekttap og underlivskløe. Personer med type 1-diabetes kan utvikle syreforgiftning (ketoacidose) ved høyt blodsukker og mangel på insulin. Dette kan blant annet inntreffe ved pumpebruk, for eksempel hvis slangen kommer i klem eller kanylen faller ut. På apoteket får du kjøpt druesukker i form av pulver, tabletter og gel. Hvis du i tillegg spiser en skive brød eller lignende, unngår du at blodsukkeret synker fort igjen (dersom du har for mye insulin i kroppen). Er du ofte plaget med følinger, bør du ta opp dette med legen din. Lavt blodsukker (hypoglykemi) Når blodsukkeret blir for lavt (under 4 mmol/l) kan en få symptomer på føling: svetting, skjelving, økt sultfølelse, Blodsukkermåling For å forstå sammenhengen mellom hva du 6 • • spiser, medisinen du tar og hvordan kroppen reagerer på fysisk aktivitet, må du måle blodsukkeret. Blodsukkeret bør ideelt sett ligge mellom 4 og 6 mmol/l (fastende) og sjelden høyere enn 10 mmol/l (1–2 timer etter siste måltid). Det finnes mange rimelige og enkle apparater til måling av blodsukker. På apoteket får du råd og veiledning om ulike apparater og hvordan de skal brukes. Lansetten du bruker til å stikke deg i fingeren med for å få fram blod, bør skiftes hver gang du stikker deg. Det er fordi den er så tynn og skjør at den ødelegges på samme måte som kanylene til insulinsprøytene (se fig. 4 s. 25). For å lære mer om hvordan blodsukkeret ditt reguleres, er det lurt å føre en dagbok. Noter verdiene du måler samt hva du har spist og gjort forut for målingene. Det finnes også elektroniske/nettbaserte dagbokløsninger og mobilapplikasjoner som kan kjøpes eller lastes ned gratis. Før du kjører bil så du ikke risikerer føling mens du kjører (for deg med type 1- eller type 2-diabetes som bruker insulin (og ev. blodsukkersenkende medisiner)) Før kraftig fysisk aktivitet Du bør måle blodsukkeret oftere: • Når du er syk, spesielt ved feber og oppkast • Når HbA1c er for høyt, og du skal finne ut hvordan blodsukkerverdiene varierer i løpet av dagen • Ved skifte av medisiner • Ved graviditet • Ved reise • Før du legger deg hvis du har drukket alkohol (blodsukkeret kan synke etter alkoholinntak) • Ved stress Personer med type 1-diabetes som setter mange injeksjoner hver dag eller bruker insulinpumpe, måler ofte flere ganger daglig, for eksempel før måltidene. Vanlige målefeil I tillegg til en feilmargin som er i selve apparatet, vil blodsukkerverdien du måler påvirkes av flere forhold. For å få mest mulig riktige verdier er det viktig at du: Når bør du måle blodsukkeret? • Når du tror at blodsukkeret kan være for lavt • Når du har symptomer på høyt blodsukker som tørste, føler deg uvel eller slapp • Før du legger deg, dersom det er fare for føling om natten • 8 Oppbevarer strimlene tørt og med lokket på (dersom de ligger løse i en boks). Strimlene tåler ikke frost eller temperaturer over 30°C Kombinasjonen høyt blodsukker, sukker og ketoner i urinen bør føre til at man straks kontakter lege. Ketoacidose er svært sjelden ved type 2-diabetes. • Sjekker at strimlene er holdbare (se dato på boksen) • Bruker ren og tørr finger til å måle på. Ikke klem for hardt eller mye for å få ut blod • Bruker nok blod (mengden som trengs kan variere etter hva slags strimler som benyttes) • Bruker apparatet riktig, at det er rett kodet (dersom det må kodes) og at batteriene er i orden Symptomer på ketoacidose er: • • • • • • • • Vanligvis måles blodsukkeret ved å stikke i fingertuppen. Stikker du på siden av fingeren, gjør det mindre vondt. Stikkstedet bør varieres. Enkelte apparater kan også måle andre steder, for eksempel i armen, som gir mindre smerte og avlaster fingertuppene. Ketoacidose (syreforgiftning) Ketoacidose skyldes opphopning av ketoner i blodet på grunn av alvorlig insulinmangel. Det skjer vanligvis ved nyoppstått type 1-diabetes og når personer med type 1- diabetes får sykdom med feber, noe som øker behovet for insulin. I slike situasjoner vil blodsukkeret være høyt (over 15 mmol/l), og man finner sukker og ketoner i urinen. Uten behandling vil man raskt bli alvorlig syk og kan bli bevisstløs (diabeteskoma). 9 Økt vannlatingshyppighet Mye urin Tørste og tørrhet i munn og slimhinner Rask og kraftig pusting Gradvis dårligere allmenntilstand Oppkast og magesmerter Sløvhet eller bevisstløshet Pusten kan lukte aceton (neglelakkfjerner) Å LEVE MED DIABETES Kosthold måltider. Salt bør inntas i små mengder, uansett om en har diabetes eller ikke. Diabetesforbundet har mer informasjon om kosthold på www.diabetes.no og i sitt brosjyremateriell. Er du overvektig, er det bra for helsa å gå ned i vekt. Det finnes flere metoder, og både lavkarbo- og lavkaloridietter kan benyttes. Mange med diabetes kan ha nytte av å snakke med en klinisk ernæringsfysiolog om kosthold og eventuell vektreduksjon. Mengden karbohydrater i det vi spiser og drikker er med på å bestemme hvor mye insulin som skilles ut fra bukspyttkjertelen. For en person med diabetes, som enten ikke har insulinproduksjon (type 1) eller hvor den fungerer dårlig (type 2), betyr dette at det er viktig å vite hvordan man skal vurdere og beregne insulin-/medisindoser i forhold til inntak av karbohydrater. Personer med diabetes anbefales, som alle andre, å spise variert slik at en får i seg viktige vitaminer, mineraler og de næringsstoffene en trenger. Velg mengde mat og antall måltider etter hva som passer din kropp, i forhold til alder, aktivitetsnivå og for eksempel om du trenger å gå ned i vekt. Velg også det sunne fettet, som olivenolje, rapsolje og fet fisk. Unngå sukker og hvitt hvetemel i størst mulig grad. Unngå juice (også den uten tilsatt sukker), sukkerholdig brus og saft, samt søt yoghurt. Velg grove kornprodukter og fullkornspasta/-ris fremfor produkter av fint mel/ris. Kokte gulrøtter, poteter og kålrot gir blodsukkerstigning og kan gjerne byttes ut med for eksempel blomkål og brokkoli. Mosjon og overvekt Kroppen vår er laget for bevegelse, og de aller fleste er fysisk i stand til å røre på seg. Hvor aktive vi er, har like stor betydning som hva vi spiser og hvor mye vi spiser. Det vi får i oss av mat og drikke, blir enten forbrent eller lagret i kroppen. Overvekt er ikke bare et utslag av at vi spiser for mye, men også av at vi forbrenner for lite. Finn en aktivitet du trives med, og mosjoner så ofte du kan. Norske helsemyndigheter anbefaler alle å være i aktivitet minst en halvtime daglig. Du behøver ikke gå i treningsstudio eller kjøpe noe spesielt utstyr, men prøv å legge Vann er den beste tørstedrikken, også til 10 Sjansen for å lykkes med å kutte røyken er dobbel så høy for de som bruker røykesluttprodukter sammenlignet med de som ikke bruker det. Apoteket kan hjelpe deg med både produkter og veiledning. bevegelse inn i dagliglivet. Ta trappen i stedet for heisen, gå eller sykle i stedet for å ta bilen o.l. Belønningen er ikke bare en bedre blodsukkerregulering, men bedre form og mer overskudd. For de med type 1-diabetes er det viktig å måle blodsukkeret før trening, og du skal aldri starte å trene ved høyt eller lavt blodsukker. Årsaken til at blodsukkeret er høyt, er at du mangler insulin. Når du trener, vil kroppen få et enda større behov for energi/sukker og omdanne lagret energi, slik at blodsukkeret vil stige ytterligere. Så lenge det er insulin til stede, skal du ta hensyn til at du forbrenner mer energi når du trener. Derfor bør dosen med insulin reduseres (30-50 %) i forhold til hvor mye og hvor hardt du skal trene. Har du lavt blodsukker før trening, må du utsette treningen og spise først. NB! Snus gir høy konsentrasjon av nikotin i blodet i lengre tid enn om man røyker en sigarett. Derfor får en som snuser i seg mer nikotin enn det en røyker gjør. Tann- og munnhygiene Personer med diabetes har ofte nedsatt spyttsekresjon, noe som kan gi munntørrhet og soppinfeksjon i munnen. De er også mer utsatt for å få tannkjøttsykdommer, karies og infeksjoner i munnhulen enn andre. Årsaken er at diabetes øker risikoen for dårlig blodsirkulasjon og nedsatt immunforsvar. Hvordan forebygge tann- og munnsykdommer? Røyking Røyking gir insulinresistens. Det vil si at kroppen trenger mer insulin for å holde blodsukkeret normalt. Insulinresistensen skyldes antakelig mest nikotinet, men også andre stoffer i tobakksrøyken virker inn. Dersom du har diabetes og røyker, øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetisk nyresykdom, kreftsykdommer og luftveissykdommer. • Ha god blodsukkerkontroll • Puss tennene daglig med fluortannkrem • Ikke puss for hardt • Bytt tannbørste når busten begynner å sprike, og minst hver tredje måned • Unngå munntørrhet. Bruk spyttstimulerende midler som sukkerfri tyggegummi, sukkerfrie sugetabletter eller fluortabletter • Bruk tanntråd 12 Reise • Gå til regelmessig kontroll hos tannlege/ tannpleier • Unngå røyk/snus • Vær oppmerksom på unormale tilstander i munnen Reiser og ferier innebærer gjerne et litt annerledes liv enn man er vant til. Da kan blodsukkeret stige eller synke mer enn vanlig, alt etter aktivitetsnivå, hva en spiser og hva temperaturen er. Derfor kan det bli nødvendig å måle blodsukkeret hyppigere enn vanlig, eventuelt med hyppigere justeringer av insulin- og medisindosene. Feber Ved feber vil blodsukkerreguleringen forstyrres, og blodsukkeret kan stige. Da er det ekstra viktig å måle blodsukkeret og eventuelt justere dosen av insulin/ blodsukkersenkende medisin. Selv om du spiser mindre når du er syk, kan blodsukkeret stige. Ta kontakt med lege hvis du er i tvil om hvordan du skal forholde deg eller tilstanden blir alvorlig. Husk å drikke nok vann. Skal du på reise til utlandet, er god planlegging viktig. Det viktigste er at du har med deg nok insulin, helst dobbelt så mye som du vanligvis trenger. Utstyr til blodsukkermåling, et reservebatteri samt en kopi av reseptene som viser hvilken type insulin eller hvilke blodsukkersenkende tabletter du bruker, er også lurt å ta med. Få gjerne legen din til å skrive ut en helseerklæring i tillegg. Ved flyreiser må du alltid ha insulinet i håndbagasjen. Som alle andre bør du dessuten ha reiseforsikring og Europeisk helsetrygdekort ved reiser i Europa. Snakk med legen din om du trenger noen vaksiner. Insulin og måleutstyr kan påvirkes av både sterk varme og kulde. Insulin som har vært frosset virker ikke, og insulin må heller ikke utsettes for direkte sollys. Det er bare nødvendig å oppbevare insulin i kjøleskap på reiser som varer mer enn én måned. Kvalme og oppkast Kvalme og oppkast kan være symptomer på insulinmangel. Ved oppkast uten diaré skal man alltid sjekke om blodsukkeret er høyt (og om det er ketoner i urinen). En vanlig regel er at du bør måle blodsukkeret hver eller hver annen time og sette ekstra hurtigvirkende insulin hver gang du har målt, hvis det er nødvendig, for å holde blodsukkeret under 10–12 mmol/l. Du bør passe på å drikke mye, gjerne buljong eller utblandet fruktjuice. Er du for syk til å holde blodsukkeret under kontroll ved å drikke mye og måle blodsukkeret, bør du legges inn på sykehus. 13 diabeteskunnskapen i skoler og barnehager varierer. For at barn med diabetes skal få oppfylt den retten lov og forskrifter gir til alle barn, er det nødvendig å ta spesielle hensyn. Forholdene må legges til rette, og alle som har ansvar for barnet må få nødvendig informasjon og kunnskap om barnets diabetes. Dette innebærer at det må etableres et godt samarbeid mellom de ulike involverte; foresatte, helsetjenesten og skole/barnehage. Det er viktig at ansatte i barnehage og skole kjenner symptomene på både høyt og lavt blodsukker og kan gjøre det som er nødvendig bla ved føling (se s. 6). Helsedirektoratet har laget et faktahefte om lovverk og tjenestetilbud for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres. Flere gode råd til reisen kan du lese om i apotekets eget feriehefte. Førerkort Diabetes kan påvirke evnen til å kjøre motorkjøretøyer ved at synet, reaksjonsevnen og bevisstheten nedsettes. Også senkomplikasjoner i øynene, nerveskade og dårlig blodsirkulasjon kan påvirke reaksjonsevnen og dermed kjøreevnen. Derfor gjelder litt andre førerkortregler for personer med diabetes. Søknaden må vedlegges en egenerklæring og en legeattest som bekrefter at blodsukkeret er godt regulert og at du ikke har hatt alvorlige symptomer som ville ha påvirket kjøreevnen de siste to årene. Førerkort gis vanligvis for fem år av gangen. Du må også forplikte deg til å følge behandlende leges anvisninger og alltid ha med deg sukker under kjøring. I tillegg til selve regelverket, er det også noen viktige forholdsregler du må ta. Du bør hele tiden vurdere om blodsukkeret kan bli lavt under kjøringen, og eventuelt få i deg litt sukker hvis du merker symptomer. På lengre turer bør du stoppe og måle blodsukkeret underveis, samt ta pauser og spise når du blir sliten. Pubertet I puberteten endres kroppens hormonnivåer. Mange får behov for høyere doser insulin, men en fastsatt insulindose vil ofte ikke være passende i mer enn et par uker. På grunn av de hormonelle og følelsesmessige endringene, vil mange ungdommer ha problemer med å holde en lav HbA1c (langtidsblodsukker) i puberteten. Det er ikke unormalt å ha en HbA1c som er opptil to prosentpoeng høyere, selv om man er like forsiktig som man alltid har vært. Diabetes hos barn Barn med diabetes kan i utgangspunktet leve normalt og være med på alt, men 14 15 Graviditet er gravide. Denne formen for diabetes forsvinner som oftest igjen etter fødselen, men man har økt risiko for å utvikle type 2-diabetes senere. Graviditet og diabetes krever planlegging. Et vellykket svangerskap er avhengig av at blodsukkeret er så normalt som mulig. Derfor er det viktig at du er godt regulert allerede før du blir gravid, helst med HbA1c under 7,5 % i noen måneder før graviditeten. Dette kan kreve omlegging av kost og eventuelt insulindosering. Alkohol Alkohol øker risikoen for føling (lavt blodsukker), spesielt dersom du drikker på tom mage eller er i fysisk aktivitet. Dette skyldes at leveren prioriterer å bryte ned alkohol, framfor å frigjøre opplagret energi (glukose) som kroppen trenger. Alkoholinntak kan dessuten gjøre det vanskeligere å oppdage symptomer på føling eller føre til at symptomene forveksles med alkoholrusen. Alkohol bør brukes i moderate mengder og helst sammen med mat. Unngå alkoholholdige drikker med mye sukker. Før du blir gravid bør du også få øyne og nyrer (urin) undersøkt og vurdert. Alle kvinner som planlegger svangerskap bør ta folsyre (et B-vitamin) 0,4 mg tabletter daglig i minst én måned før de blir gravide, samt i de 2–3 første månedene av svangerskapet. Som gravid med diabetes skal du ha oppfølging av spesialist under hele svangerskapet. Insulinbehovet varierer ofte under svangerskapet. Mange merker at behovet faller i første halvdel, mens hormonelle endringer gjør at insulinbehovet stiger igjen i siste halvdel. Etter fødselen faller insulinbehovet igjen. Egenmåling av blodsukker og god kontakt med lege er viktig. Gravide med type 2-diabetes bør som oftest bruke insulin under svangerskapet. Sosiale rettigheter Legetjenester og medisiner dekkes på blå resept ved diabetes som for andre kroniske sykdommer. For en del tekniske hjelpemidler gjelder særskilte regler. Personer med diabetes kan også ha krav på en del andre tjenester, som hjelpestønad til barn og særfradrag for store sykdomsutgifter. Ditt lokale NAVkontor eller skatteetaten kan gi mer informasjon om dette. Diabetesforbundet har et eget faktaark om sosiale rettigheter på www.diabetes.no En del får svangerskapsdiabetes, og noen av dem må behandles med insulin mens de 16 SENKOMPLIKASJONER OG FOREBYGGING Egenpleie av føttene ved diabetes Diabetes (både type 1 og type 2) gir økt risiko for senkomplikasjoner som kan ramme øynene, nyrene, nervene, føttene, hjernen og hjertet. Dette skyldes skader i blodårene (åreveggene) på grunn av dårlig regulert diabetes. Risikoen øker dersom en samtidig har høyt blodtrykk, høyt kolesterol, er overvektig, røyker eller har økt forekomst av hjerte- og karsykdommer i familien. Jevnlig kontroll hos lege og god behandling fra et tidlig tidspunkt kan forsinke og forebygge senkomplikasjoner. • • • • • • • Føttene Kombinasjonen av dårlig blodsirkulasjon og nedsatt følelse på grunn av nerveskader (nevropati), gjør at føttene er spesielt utsatt for sår når du har diabetes. Sårene gror dårlig, og det er stor risiko for infeksjoner. Hvert år foretas det 800–1000 amputasjoner i Norge på grunn av diabetes. De fleste kunne vært unngått ved bedre forebygging og behandling. Derfor er det ekstra viktig å ta vare på føttene dine når du har diabetes. Føttene skal undersøkes av diabetesspesialist årlig. 17 Vask føttene ofte, gjerne hver dag. Bruk lunkent vann og en mild, nøytral såpe. Ikke bruk grønnsåpe! Ikke gni eller masser føttene tørre med håndkle, det kan skade huden. Tørk godt mellom tærne og bruk gjerne talkum. Fuktig hud mellom tærne kan lett bli utgangspunkt for infeksjon. Smør føttene med fuktighetskrem, men ikke mellom tærne. Skift sokker ofte, helst daglig Inspiser føttene daglig, bruk om nødvendig speil. Vær oppmerksom på forandringer i huden Klipp neglene rett over, ikke for korte og rund av hjørnene forsiktig med en neglefil Bruk gode og store nok sko. Ikke gå barbeint eller i sokkelesten. Kjenn etter om det er småstein eller andre uregelmessigheter i skoene før de tas på Vær forsiktig med varmt vann, varme ovner og varmeflasker. Ved nedsatt følesans i føttene kan du få brannskader Skjær aldri i fortykket hud, og bruk heller aldri liktornmidler/ vortemidler tilsatt etsende stoffer Kutt ut røyken • Mosjoner ofte, det er bra for blodsirkulasjonen • Ser du forandringer i form av hard hud, sår eller liknende, kontakt fotterapeut eller lege. Gå gjerne regelmessig til en fotterapeut som kan mye om diabetes (en IFID- terapeut) Øynene Dårlig blodsukkerregulering over tid kan føre til skader i blodkarene i netthinnen, slik at blodsirkulasjonen til netthinnen reduseres. Dette kan utvikle seg til blødninger og lekkasje av fettstoffer som kan gi redusert syn og i verste fall blindhet. Netthinneforandringer er den vanligste øyekomplikasjonen ved diabetes og kalles også diabetes retinopati. Diabetisk øyesykdom forebygges ved god blodsukkerregulering og blodtrykkskontroll. I tillegg er regelmessig kontroll hos øyelege viktig. Kontroll gjøres ved nyoppdaget diabetes og deretter årlig. Retinopati kan behandles med laser eller øyekirurgi. Nyrene Diabetes over tid kan føre til nyreskade (diabetes nefropati), fordi de minste blodkarene i nyrene skades. De tidligste symptomene på diabetisk nyreskade er lekkasje av et protein, albumin, over i urinen (mikroalbuminuri). Dette er det mulig å påvise selv i svært små mengder, og man undersøker derfor urinen med tanke på albumin. Diabetisk nyreskade forebygges ved at både blodsukkeret og blodtrykket holdes så normalt som mulig. Er det påvist mikroalbuminuri, skal man behandles med blodtrykkssenkende medisin selv om blodtrykket er normalt. diabetisk nerveskade eller dårlig blod tilstrømming, eller som en kombinasjon av begge. Også en del blodtrykkssenkende legemidler kan medvirke til problemet som også kan forsterkes av frykt for ”ikke å få det til”. Første trinn i behandlingen er å snakke med legen, slik at du kan undersøkes og legen om mulig kan finne årsaken til problemet. I dag finnes det flere behandlingsformer, bl.a. reseptbelagte tabletter og injeksjoner som øker blodtilførselen til penis. Det finnes også mekaniske hjelpemidler, og i noen tilfeller kan kirurgisk behandling være aktuelt. Hjerte og hjerne Skader i de store blodårene kan gi hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette kan ramme alle, men risikoen er større hos personer med diabetes, spesielt type 2-diabetes. Risikoen øker ytterligere dersom man er overvektig, røyker eller har for høye kolesterol- og fettstoffverdier i blodet. Hjerteinfarkt og hjerneslag kan forebygges ved at både blodtrykket og blodsukkeret holdes så normalt som mulig gjennom riktig kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, at en ikke røyker og går ned i vekt dersom det er nødvendig. Ereksjonssvikt Ereksjonssvikt kan forekomme på grunn av 19 MEDISINER I BEHANDLINGEN AV DIABETES Blodsukkersenkende medisiner Økt fysisk aktivitet, vektreduksjon ved overvekt og omlegging av kosten er grunnleggende for all diabetesbehandling. Har du fått type 2-diabetes, vil du nesten alltid starte behandlingen med å legge om levevanene. Men ofte er ikke dette nok, og mange må begynne med medisiner i form av tabletter eller insulin. Er oppstart eller endring i bruk av medisiner nødvendig for deg, er det viktig å diskutere dette med legen din. Blodsukkersenkende tabletter brukes bare av type 2-diabetikere og tas som regel 1-3 ganger daglig. For mer informasjon om de enkelte tablettene er det viktig å lese pakningsvedleggene inni tabletteskene. Under følger en oversikt over ulike medisiner og hvordan de virker for å senke blodsukkeret. 20 Akarbose Glucobay: Senker nedbrytningen av karbohydrater i tarmen. Bivirkninger kan være luft i magen, diaré og magesmerter. Skal ikke brukes av gravide og bør ikke brukes av ammende. Biguanidderivater Metformin, Glucophage: Reduserer glukoseproduksjonen i leveren og øker insulinfølsomheten i muskler. Er førstevalg når andre tiltak (endring av levevaner) ikke strekker til. Man starter ofte med lav dose som trappes gradvis opp. Bivirkninger kan være kvalme, oppkast, diaré, magesmerter og dårlig appetitt. Bør ikke brukes ved nedsatt nyre-, lever- eller lungefunksjon. GLP-1 analoger Byetta, Victoza, NovoNorm, Starlix: Stimulerer bukspyttkjertelen til utskillelse av insulin når blodsukkeret er forhøyet, samtidig som det hemmer uhensiktsmessig utskillelse av glukagon. Bivirkninger kan være kvalme, lavt blodsukker og vektreduksjon. Sulfonylurea Amaryl, Minidab, Glibenclamid, Glimepirid: Stimulerer de insulinproduserende cellene til å lage mer insulin. Bivirkninger kan være lavt blodsukker og vektøking. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon eller graviditet/amming. DPP4-hemmere Galvus, Januvia og Onglyza: Øker bukspyttkjertelens følsomhet for blodsukker. Bivirkninger kan være lavt blodsukker. Glitazoner Actos: Øker følsomheten for insulin i lever, fettvev og muskelceller. Bivirkninger kan være hjertesvikt og ødemer. Brukes i kombinasjon med metformin eller sulfonylurea. Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon eller hjertesvikt. Kombinasjonspreparater Competact, Janumet og Eucreas: Til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll med metformin og sulfonylurea. Tabell 1: Blodsukkersenkende tabletter til bruk ved type 2-diabetes 21 Insulin Da oppnås: Alle med type 1-diabetes, men også mange med type 2-diabetes, er avhengig av å tilføre kroppen insulin. Insulin sørger for at kroppens muskel- og fettceller tar opp sukker fra blodet etter måltider. Det regulerer også leverens sukkerproduksjon og sørger dermed for at blodsukkeret holdes normalt mellom måltidene. Insulin kan ikke suges opp fra mage/tarm, fordi det blir ødelagt av magesyren. Det må derfor injiseres inn i underhuden. Behandlingen må tilpasses den enkelte og justeres i forhold til fysisk aktivitet og matinntak, spesielt inntak av karbohydrater, og eventuelt andre blodsukkersenkende medisiner. Insulin finnes i ulike varianter, fra hurtigvirkende til langtidsvirkende. De fleste med type 1-diabetes bruker en til to doser i døgnet med middels langtidsvirkende insulin, pluss hurtigvirkende insulin til måltidene. For å sikre en så god og stabil oppsuging av insulin som mulig, er det viktig med god stikketeknikk (injeksjonsteknikk). • At insulinet settes i underhudsfettet/ fettvev (subkutant), og ikke i muskelvev (intramuskulært) • Å forebygge infiltrater (forandringer i fettvevet på grunn av insulininjeksjoner). Settes insulinet i et infiltrat, blir oppsugingen påvirket og dette kan medføre uforklarlige svingninger i blodsukkeret • At du får riktig dose insulin. Spesielt viktig er dette hvis du bruker langtidsvirkende insulin Insulin finnes i hetteglass, i ferdigfylte engangspenner og i flergangspenner der insulinampullen må skiftes. 22 Navn: Start av effekt (min/timer): Maks effekt (timer): Slutt på effekt (timer): Ekstra hurtig (analoger): Apidra Humalog NovoRapid 10- 20 min ½- 2 3- 5 Hurtig: Actrapid Insuman Infusat (pumpe) Insuman Rapid ½ time 1- 3 7- 9 Middels langtidsvirkende: Humulin NPH Insulatard Insuman Basal 1½ time 4- 12 12- 20 Langtidsvirkende (analoger): Lantus Levemir Ikke angitt 3- 14* Inntil 24* Kombinasjon xtra hurtig + middels langtid: Humalog Mix 25 (25 % hurtig) Novomix 30 (30 % hurtig) 10- 20 min 1- 4 Inntil 20 Kombinasjon hurtig + middels langtid: Insuman Comb 25 (25 % hurtig) ½ time 1½- 3 18 Tabell 2: Oversikt over insulintyper *Timetall for virkning ikke relevant. Preparatet har forlenget virkningstid og viser et jevnt konsentrasjons-/tidsforløp. 23 blir blandet skikkelig. Siden insulinmolekylet er stort og skjørt, skal du gjøre dette med forsiktighet. Enten blandes væsken ved hjelp av rulling, for eksempel mellom hendene, eller ved at du vender glasset opp/ned, eller begge deler, til væsken er klar og ensartet hvit (ca.10–20 ganger, se pakningsvedlegget). Dette er spesielt viktig første gang du tar i bruk et glass eller en penn som har ligget i kjøleskapet (se fig. 2). Tabell 2 gir oversikt over insulintyper på markedet med gjennomsnittlig virkningstid. Virkningstiden kan variere med 25 % hos samme person fra dag til dag, og er avhengig av bl.a. injeksjonssted, muskelaktivitet ved injeksjonssted og temperatur. Insulin skal lagres i kjøleskap og kun oppbevares i romtemperatur i cirka en måned (varierer fra fire til seks uker mellom de ulike insulintypene, se pakningsvedlegget). Mange med type 1-diabetes bruker insulinpumpe. Da pumpes hurtigvirkende insulin rett inn i underhuden gjennom en kanyle som skiftes hver 2.–5. dag. Pumpen programmeres etter den enkeltes behov, time for time. Ca. halvparten av døgndosen går inn slik, resten gis som ekstradose via pumpen i forbindelse med måltidene. Mange vil oppleve at det er lettere å regulere blodsukkeret med pumpe enn med sprøyte/penn. Oppstart med insulinpumpe gjøres bare på sykehus. Insulintyper som enten er en blanding av hurtig- og langtidsvirkende, eller bare langtidsvirkende, er uklare/ikkegjennomsiktige løsninger. Før du setter en dose med slik insulin, er det viktig at innholdet i pennen/hetteglasset/ampullen Figur 2: Blanding av ugjennomsiktige insuliner (ikke-hurtigvirkende). Kilde: Novo Nordisk Hurtigvirkende insulin settes som regel i magen, langtidsvirkende i lår/rumpe. Innstikkstedet skal varieres, ellers kan du få forandringer i underhuden som kan være sjenerende, og som dessuten gjør at oppsugingen av insulin blir påvirket og insulineffekten dårligere. Den mest anbefalte stikkemetoden er å løfte huden opp i en liten fold med to fingre (ikke bruk hele hånden). Det er bare underhuden som skal løftes opp, ikke muskelen under. Dette er spesielt viktig ved injeksjon i låret, der fettlaget kan være ekstra tynt. Insulinet 24 glukagon settes som en injeksjon, kan det også settes av pårørende/ helsepersonell dersom pasienten er bevisstløs. sprøytes enten rett inn (90 graders vinkel) eller settes med 45 graders vinkel (se fig. 3). Andre medisiner som brukes av personer med diabetes På grunn av faren for senkomplikasjoner av diabetes, brukes ofte en del hjerte/karmedisiner forebyggende. Det gjelder spesielt medisiner mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Enkelte blodtrykksmedisiner (ACE- hemmere og A2-blokkere) gis for å forebygge utvikling av nyreskade, selv om blodtrykket ikke er særlig høyt. Siden diabetes er en sykdom som gir overhyppighet av sykdommer i hjerte/karsystemet, er det viktig å bruke medisin som beskytter mot disse sykdommene. Figur 3: Injeksjon i hudfold, 45 eller 90 graders vinkel. Kilde: NovoNordisk Det er viktig at du skifter kanyle hver gang du stikker deg. Det er fordi den er så tynn og fin at den ikke tåler flere gangers bruk (se fig. 4). Før injeksjon bør eventuelle luftbobler fjernes fra sprøyten. Dette kan du gjøre ved å stille sprøyten på et par enheter insulin og sprøyte dette ut før du innstiller det antallet enheter som skal injiseres. Etter at insulinet er ferdig injisert, bør du vente noen sekunder før spissen trekkes ut. Medisiner som kan påvirke effekten av blodsukkersenkende medisiner Enkelte medisiner påvirker effekten av insulin og blodsukkersenkende tabletter i kroppen, eller de påvirker blodsukkerreguleringen. Når slike medisiner tas samtidig med diabetesbehandling, må du måle blodsukkeret oftere og eventuelt justere dosen av blodsukkersenkende medisin. Eksempel på slike medisiner er kortisonpreparater som f.eks. Prednisolon og enkelte legemidler som brukes ved psykiske lidelser. Figur 4: Kanyle brukt 0, 3 og 5 ganger. Kilde BD Glukagon Glukagon er et hormon som gjør at blodsukkeret stiger. Det fås på resept til bruk ved føling. Vanligvis er det bare de med type 1-diabetes som får så alvorlige følinger at det krever behandling med glukagon. Siden 25 Diabetesforbundet Dersom du bruker medisiner mot diabetes og starter på annen medisinsk behandling, er det lurt å måle blodsukkeret litt oftere en periode for å se om det blir påvirket av de nye medisinene. Er du usikker, spør legen din eller på apoteket. Mer informasjon om diabetes kan du finne på hjemmesiden til Diabetesforbundet, www.diabetes.no. Her finnes blant annet mer enn 20 faktaark som gir kortfattet og lettlest informasjon om ulike diabetestema. I Diabetesleksikonet kan du søke på alt du lurer på. Du kan også ta diabetesrisikotesten. Ved å svare på åtte spørsmål her, vil du se om du er i risikosonen for å utvikle type 2-diabetes. Diabetesforbundet har ca 40 000 medlemmer, fordelt på 19 fylkeslag og 138 lokalforeninger (2011). Diabetesforbundet har som hovedmål at mennesker med diabetes ikke skal få et forkortet liv eller redusert livskvalitet, og jobber også med å stimulere til økt innsats på forskningsfronten. Bli ekspert på egen diabetes Ingen opplever det å ha diabetes på akkurat samme måte. Derfor er det bare du selv som kan følge opp behandlingen på en måte som passer din kropp, personlighet og livsstil. Å ha diabetes vil påvirke hverdagen din, men gjennom en bevisst og aktiv holdning til din egen livssituasjon kan du bidra til å få kontroll over påvirkningen. Det er et stort utvalg av utstyr til blodsukkermåling på markedet. Bruk litt tid til å finne det som passer deg, og be om råd og veiledning på apoteket. Kunnskap, egen erfaring, motivasjon og individuell tilpasning er grunnprinsippene i moderne diabetesbehandling. Ditt liv, dine ønsker og dine levevaner skal stå i fokus og danne grunnlaget for behandlingen. Og husk: Det er du som skal ha kontroll over din diabetes, ikke den som skal ha kontroll over deg. Hvis du ønsker å snakke med noen om diabetes, kan du ringe Diabeteslinjen på tlf. 815 21 948. Der er det også veiledere som snakker urdu, punjabi, tyrkisk og somali. 26 27 Utgiver: Ditt Apotek Okt 2011 B at e s u n i t e d Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo Besøksadresse: Østensjøveien 29 Tlf.: 23 05 18 00 Faks: 23 05 18 01 e-post: [email protected] www.diabetes.no Flere gode råd får du i ditt nærmeste Ditt Apotek
© Copyright 2025