1. No category

Diabetesundervisning
for ansatte i sykehuset og
kommunehelsetjenesten 2014.
Diabetespoliklinikken.
Definisjon Diabetes Mellitus.



Dia - Renne
Betes – gjennom.
Mellitus - Søtt som honning.
Pasientrettighetsloven § 3-2 –
3-5



Pas. har rett til informasjon.
Innsikt i sin helsetilstand
Informasjonen skal være tilpasset
mottakerens individuelle forutsetninger
De fleste klagesaker går på mangel på
informasjon.
Lov om spesialisthelsetjenesten
fra 2001.


Like viktig som god medisinsk
behandling er god opplæring og
mestring av sykdommen.Mangel på
opplæring er like alvorlig som mangel
på medisiner og gode
behandlingsformer.
Opplæring av pasienter/pårørende er en
av sykehusenes hovedoppgaver.
Samhandlingsreformen.
Utfordringer.




Diabetes kan ikke behandles bare av
helsepersonell.
Behandles i hverdagen av den som har
diabetes.
Utfordringen blir å styrke brukerens
egen kompetanse til å gjennomføre
behandlingen.
Individuelle samtaler og kurs.
Forekomst av type 1 diabetes.






Ca. 28000 i Norge
Ca.
600 hvert år
Debut før 35 års – alder.
Skandinavia høyest forekomst verden.
Finland topper statistikken.
Norge på verdenstoppen når det gjelder
barnediabetes
Årsaker type 1 diabetes.



Autoimmun prosess. Kroppen danner
antistoff mot eget vev.
Arvelige disposisjoner.
Miljøfaktorer.
Fordøyelsen

Bilde.
Diagnostisering av diabetes.







Symptomer.
Sukker i urinen.
Hba1c>6.5%
Glucosebelastning over 11.
Anti GAD; Anti-IA2;
C- peptid.
Blodsukker.
Symptomer type-1 diabetes
debut.
Tørste.
 Hyppig vannlatning.
 Vekttap.
. Tretthet.
 Tåkesyn.
 Krever oftest sykehusinnleggelse.

Insulintyper og penner.
Insulin
FlexPen.
LANTUS -VIRKNINGSTID
0
10
20
30
timer
Injeksjonssteder
Injeksjonssteder
Magen
Lår
Baken
Injeksjonsteknikk.





Løft opp hudfold med tommel og
pekefinger.
Injeksjonen settes 45 – 90 grader
subkutant 4-5mm kanyler
Tell til ti før kanylen dras ut.Bytt spiss
hver gang.
Unngå luft i spissen ved å trykke 2ie av
insulinet gjennom kanylen før den
settes.
Hurtigvirkende settes i magen.
Nasjonale Kriterier og retningslinjer
insulinpumpe.

Indikasjonen for å forsøke insulinpumpe er:






Hyppige, alvorlige hypoglykemier eventuelt med manglende evne til å
merke følinger
sterkt svingende blodsukkernivå med hyppige følinger, særlig om
natten
høy HbA1c
dårlig blodsukkerregulering om natten
pasienter som ”glemmer” insulininjeksjonene
Krav til bruker:

man må kunne forvente en rimelig grad av samarbeidsevne og
ansvarsfølelse, særlig når det gjelder evnen til å vurdere risiko for og
tiltak ved eventuell utvikling av ketoacidose.
Insulinpumpe



Den behandlingen som ligner mest på
kroppens egen måte å levere insulin på
Det brukes hurtigvirkende insulin som blir
infundert i underhudsfettet på abdomen via en
liten kanyle som pasienten skifter hver 3 dag
Pumpen innstilles på et visst antall enheter pr
time gjennom hele døgnet, en basaldose, som
tilføres
kroppen i små støt med jevne
mellomrom
CGM Kontinuerlig glucosemåling.









2-3-ukers utprøving.
Mange opplever det krevende. Kalibreres minst 4 ganger i døgnet.
Alarmer for lave og høye glucose verdier.skrive ut diagrammer.
Måler vevsglucose.
Medtronics Minimed Paradigme pumper har sensor program.
Animas.
For pasienter som ikke bruker pumpe:
Guardien Real time, Freestyle Navigator.
Størst nytteverdi for pasienter som har mista følingssymptomene og
pasienter som har raskt fall i blodsukker
Kontinuerlig glukose sensor system
Kontinuerlig glukose sensor system
Infiltrater.





Gjentatte injeksjoner på samme sted
danner ”fibervev ”i underhuden det er
infiltrater.
Nedsatt og varierende oppsuging av
insulin gjør at blodsukkeret blir uregulert.
Unngå å stikke i infiltratene.
Obs: mange trenger mindre insulin når de
begynner og stikke utenfor infiltratene.
VARIERE INJEKSJONSSTEDENE.
Infiltrater
Infiltrater
Diabetes type - 2







Mer enn 350000 i Norge.
Halvparten har ikke fått stilt diagnosen
Kan ramme alle alder.
Arv.(40% risiko hvis en av foreldrene
har det, 80% hvis begge)
Livstil.( 70% er overvektig)
Vage symptomer.
Metabolsk syndrom.
Blodsukker
Tabletter og insulin
Evt nye medikamenter
.Inkretinsystemet.
Tabletter (Amaryl)
Tabletter (Metformin)
Kost/mosjon/livsstil
Behandlingsmål
Diagnose
Tid
Inkretiner





Inkretiner er hormoner som produseres i tarmen ved
matinntak.
De kalles GLP-1 og GIP
Effekten er avhengig av sukker. Det betyr at inkretiner
virker når blodsukkeret er høyt og virker ikke når
blodsukkeret er lavt.
Derfor ingen risiko for hypoglykemi
Type 2-diabetikere har nedsatt inkretinmengde eller
inkretineffekt
Januvia® Galvus® Onglyza® Trajenta®
Virkestoffer: Sitagliptin (Januvia)
Vildagliptin (Galvus)
Saxagliptin (Onglyza)
Linagliptin (Trajenta)
 Kjemisk gruppe: DPP-4-hemmere
 Gjør at hormonene GLP-1 og GIP får lengre og
sterkere virkning
Byetta ® Bydureon® Victoza®Lyxumia.
Virkestoff: Exenatid (Byetta® Bydureon®)
Liraglutid (Victoza®)Lyxumia.
 Kjemisk gruppe: Inkretinmimetika
 Øker insulinproduksjonen
 Øker opptaket av glukose i muskel og fettvev
 Demper matlyst og gir økt metthetsfølelse
 Injeksjoner,
Bivirkninger: kvalme, oppkast og diarè
lavt blodsukker med andre
blodsukkersenkende legemidler
Behandlingsmål
Fastende
blodsukker
Unge
4.0-6.0
Ikkefastende
blodsukker
< 10
Eldre
4,5-9
< 12
< 9,0
Gravide
<6
<7
< 6,5
<7
< 7,0
Diabetikere < 6,5
med fotsår
HbA1c
< 7,0
Kontroll med kolesterolen/
Behandlingsmål



LDL Kolesterol:
Triglyserider:
HDL Kolesterol
< 2.5
< 2.2
> 1.0
Diabetes :
Uten mikroalbuminuri : 135 / 80
Med mikroalbuminuri : 120 / 70
Krever ofte kombinasjon av flere medikamenter
Blodsukkermåling.





Følg bruksanvisning.
Husk evt. kalibrering.
Romtemperatur på strimlene.
Lokket på strimmelboksen.
Datomerking av strimlene.
Blodsukkermåling.





Rene og varme fingre.
Massere opp mot innstikkstedet.
Stikk på siden av fingertuppen.
Tørk bort den første bloddråpen.
Stor nok bloddråpe.
Når bør diabetikere måle
blodsukkeret?








Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene
Ved endring av behandling
For å se hvordan ulike matvarer og fysisk aktivitet virker
inn på blodsukkeret
Ved sykdom (obs feber!)
Ved uklare symptomer som kan skyldes
blodsukkersvingninger
Ved uregelmessig livsførsel (eks. reiser)
Døgnkurve 1-2 ganger i uka
Hyppigere målinger ved svangerskap og ved fotsår.
Lavt blodsukker(hypoglykemi, føling)
Årsaker:
 For mye insulin i forhold til matinntak.
 For mye fysisk aktivitet i forhold til
matinntak.
 For mye insulin i forhold fysisk aktivitet.
 Dårlig injeksjonsteknikk.Ex. Infiltrater.
 Amaryl hos eldre.
Biokjemisk bl.s <3,3mmol/l
Føling.






Symptomer.( Individuelle).
Skjelving
Svetting.
Sult.
Hodepine.
Irritablitet.
Insulinsjokk.
Blodsukker lavere enn 2,8mmol/l
(Individuelt)
 Bevisstløshet
 Kramper
Behandling:
 Glukose 500mg/ml iv.
 Glukagon spr.gis hjemme.
 Honning/hypostopp legges i munnen.

Motreguleringsmekanismer.
Disse hormonene virker
blodsukkerstigende.
 Glukagon
 Adrenalin
 Kortisol
 Veksthormon.
. Alkoholinntak.
Høyt blodsukker
(hyperglykemi)
Årsaker:
 For liten insulindose i forhold til
matinntak.
 Mindre mosjon enn vanlig
 Glemt insulindoser
 Stress
 Feber
 Medisiner ex. Prednisolon.
Høyt blodsukker.
Symptomer:
 Tørste
 Økt vannlating
 Trøtt og sliten
 Underlivskløe
 Vekttap
 Tåkesyn
Behandling: Insulin og aktivitet.
Syreforgiftning/ Ketoacidose.




S ukkeret ( energien) kommer ikke inn i
cellene pga. Insulinmangel.Cellene
sulter.
Blodsukkeret stiger.
Kroppen skjønner ikke situasjonen og
produserer mer sukker.
Cellene finner nye måter å skaffe seg
energi på igjennom fettforbrenning og
det dannes ketoner.
Syreforgiftning (ketoacidose)
Akutt livstruende tilstand.
 Høyt bl.s over tid.
Ketoner.



Ketoner påvises i blodet og urinen.
To typer ketoner sult-keteoner er ufarlig
, lave blodsukker.
Diabetes-ketoner farlige, høye
blodsukker.Tegn på utviklining av
syreforgiftning
Årsaker til syreforgiftning





.
Insulinpumpesvikt.NB! Insulinpenner i
reserve. Lekkasje av insulin ved
innstikksted.
Infeksjoner med feber.Mage/tarm
infeksjoner.
Glemte injeksjoner.
Diabetes debut.
Hard trening når blodsukkeret er høyt
Syreforgiftning.
Symptomer:
 Kvalme, oppkast, magesmerter.
 Hyperventilering, acetonlukt av munn.
 Bevissthetsforstyrrelser – diabetescoma.
Intensivbehandling.
Tiltak.



Dersom blodsukkeret ikke går ned, du
har symptomer på syreforgiftning og
ketoner + . Kontakt lege.
Bl.a >25mmol/l og +++på ketoner.
Intensiv behandling
Insulin stopper produksjonen av
ketoner, men de som er dannet gir
ketoner i urinen i flere timer.
Generelt
Type – 2 diabetikere har 3 X økt risiko for
hjertekar- sykdommer
” trange blodårer ”
” åreforkalkning ”
” blodpropp ”
Diabetes
senkomplikasjoner
Hjerte og kar.
 Øyeskade.
 Nyreskade.
 Nerveskade
 Fotproblemer.
 Hud og tenner.
 Ereksjonsvikt.

Storkarsykdom:
Angina/Hjerteinfarkt/Hjerneslag/Røykebei
n
Senkomplikasjoner.


Mikrovaskulære forandringer: Sykdom i
øyne,nyrer og nerver.
Makrovaskulære forandringer.Sykdom i
hjertekar, hjerne, ben.
Diabetes og føtter



Nevropati = Nerveskade
Nedsatt blodsirkulasjon
Diabetesfot-team.
Nevropati

Smerter i beina

Nedsatt førlighet

Fotdeformiteter

Nedsatt svetteproduksjon
Diabeteskomplikasjoner
Hvordan bruke monofilament



Plasser personen i en komfortabel sitte- eller
liggestilling
Vis personen filamentet, test det på hånden.
Be personen om å lukke øynene. Be om ja hvis dette
kjennes.




Beveg filamentet rolig mot huden til det bøyer seg.
Punkter som skal testes
Undersøk begge føtter
Unngå hard hud
Nedsatt blodsirkulasjon

Smerter ved gange

Kalde føtter

Huden: tynn og hårløs.



Resulterer i en økt
åreforkalkning.
Dette fører til
forsnevringer på
innsiden av årene
slik at det blir trang
for blodet å strømme
igjennom.
Oppstår
surstoffmangel med
smerter spesielt ved
fysisk aktivitet.
Fotpleie








Inspiser føttene
Fotbad - maks 5 minutter
Tørk godt
God krem til smøring
Obs skarpe gjenstander
Sokker/skotøy
Obs ”fotmedikamenter”
Fotterapeut
Øyne-diabetisk retinopati =
netthindesykdom



Trange blodårer 
A. trykk  lekkasje av
blod og væske(blødning)
B. surstoff til netthinne 
ukontrollert
vekst av blodårer som
vokser inn over
netthinnen og dekker
denne
(proliferativ retinopati)
MIKROALBUMIN
= små mengder
eggehvite
Normalt:
Filtreres vann/salt
-men ikke eggehvite
gjennom veggen på
kapillærer
Diabetes og
høyt blodtrykk
kan øke trykket
i nyrene
Dermed økes presset
på kapillærer
Og vi får lekkasje
av eggehvite til urin
X
X
Mikroalbumin i urin
er et tidlig tegn på
økt trykk i nyrene
Ubehandlet kan
dette resultere i
nyresvikt
Derfor viktig å
undersøke urin
- hvert år!
Behandles med
blodtrykksmedisin
- uansett blodtrykk
Diabeteskontroll
minst 1 gang årlig






HbA1c
Blodtrykk
Urinprøve undersøkes for mikroalbumin
Øyelege
Fotkontroll med inspeksjon/test for
følsomhet/sirkulasjon
Blodfettstoffer

Takk for oppmerksomheten.