e Diabetes type 1 hos barn
Pasientguide Mer informasjon Bøker RagnarHanås:BliekspertpådinegendiabetesISBN9788202318918 Ne*sider Om diabetes på HelseNorge.no Avdeling kvinne/barn Hammerfest sykehus Sykehusvn. 35 9613 Hammerfest Tlf 78 42 16 02 – Barnepoliklinikken Foto Side 2 – Finnmarkssykehuset. Ellers illustrasjonsfoto fra colourbox.com Original produsert: 02.06.2015 14:45 Diabetesforbundet (diabetes.no) 12 1 Diabetes type 1 hos barn Velkommen Dennebrosjyrenerlagetfordegsomnyligharfå ttdiabetestype1ogfordegsomharhattdet enstund–ogforfamilien.Hervildufå rå doghjelptilå hå ndterehverdagenmeddiabetes.Det kanværemyeduogfamilienlurerpå ,ogvivilhjelpederetilå innesvarher. Hvisderefortsattharspørsmå lellererusikrepå noeetterå halestdennebrosjyren,kandere gjernetakontaktmedoss.Vivilgjernehjelpetilmedå girå dogsvarepå spørsmå l. Tverrfaglig diabetesteam EsterSylviNilsen Diabetessykepleier ester.nilsen@ innmarkssykehuset.no T 78 42 16 02 50 % stilling. Mandag, tirsdag og onsdag i oddetallsuker. Tirsdag og onsdag i partallsuker. Arbeidstid 08 – 15 UllaUhrskov Klinisk ernæringsfysiolog ulla.uhrskov@ innmarkssykehuset.no IngridWæraasRønning Barnelege PeterHolmquist Barnelege Avdeling kvinne/barn Hammerfest sykehus Sykehusvn. 35 9613 Hammerfest Tlf 78 42 16 02 Barnepoliklinikken 2 3 Årskontroller: Poliklinisk oppfølging av diabetes hos barn Systematiske å rskontroller skal utføres innen første kvartal. Alle barneavdelingene deltar i å rskontrollene som rapporteres til Barnediabetesregisteret. Ved nyoppdaget diabetes: Barneavdelingen har et strukturert opplæringsprogram og et tverrfaglig diabetesteam som bestå r av barnelege, diabetessykepleier og klinisk ernæringsfysiolog som tar seg av undervisningen. Opplæring av pasient og familien blir utført av ansvarlig personell i samarbeid med diabetesteamet. Ambulerende virksomhet: Ved å rskontroll og høstkonsultasjon er det lagt opp til ambulering med diabetesteamet til Kirkenes og Alta. Barn i vestfylket for øvrig innkalles til Hammerfest. På sommeren (mai/juni) er det konsultasjoner i Kirkenes, kun med barnelege. Barn i vestfylket blir innkalt til Hammerfest og få r tilbud om å møte diabetesteamet. For å gi god informasjon og opplæring, lager vi et omfattende program som vi systematiserer med en punktvis plan med sjekkliste. Vi tar det viktigste først, men alt må gjennomføres innenfor første må ned. På vinteren er det konsultasjoner i Kirkenes for barn i østfylket, kun med barnelege. Barn i vestfylket for øvrig innkalles til klinikk Hammerfest og få r tilbud om å møte diabetesteamet. Man må gi omsorg og diskutere de psykologiske aspekter ved å ha få tt en kronisk sykdom. Innkalling: Te* oppfølging ved debut: Sekretærene ved barnepoliklinikken i Hammerfest og Kirkenes stå r for innkallingene i samarbeid med diabetessykepleier. Må let er at alle barn blir innkalt hver 3. må ned, slik allerede nevnt. Da kan de forvente å bli fulgt opp av samme lege. Dersom en ikke møter opp ved innkalling, kan en bli satt opp til en annen lege eller til ny tid om 3 må neder. Vi avtaler individuelt nå r den første kontrollen etter utskrivelsen skal være. Vanligvis skjer dette etter 1–2 uker, deretter har vi må nedlige kontroller og etter hvert kontroll hver tredje må ned. Oppfølgingen kan fordeles mellom diabetessykepleier og barnelege. Poliklinisk oppfølging Vi legger stor vekt på å tilpasse oppfølgingen til hva familien ønsker. Hvis noen uteblir fra konsultasjon, vil vi gjerne diskturere hvorfor det skjer og hva vi kan gjøre fremover. Tverrfaglig diabetesteam: Barn/ungdom med familien følges opp poliklinisk i tverrfaglig diabetesteam i sykehus. Noen ganger er det lang avstand til sykehus, og da kan noen kontroller gjøres hos fastlegen. Fastlegen bør regelmessig holdes informert ved kopi av poliklinikknotater og epikriser dersom barna eller foreldrene ønsker det. Det sendes også kopi til helsesøster eller diabetessykepleier i barnets kommune. Mål for din diabetesbehandling Hver 3. måned: Vi kaller vanligvis inn til kontroll hver 3. må ned; sjeldnere hvis sykdommen er godt regulert og oftere hvis den er då rlig regulert. Teamet skal i samarbeid med familien tilpasse behandlingen til pasientens hverdag. HbA1c: 7% Blodsukker før mål;d: 5 mmol/l Måleverdi ved senge;d: 5–7 mmol/l Diabetessykepleier koordinerer og er sentral. Kontinuitet er viktig, og barn/ungdom bør følges av samme lege hver gang. Behandlingsteamet skal forebygge psykososiale problemer, være med å forhindre spiseforstyrrelser og hjelpe til å på se at pasienten tar insulin riktig. Det er ikke psykolog i vå rt diabetesteam, men vi samarbeider med barne- og ungdomspsykiatrien. Ved behov kan vi henvise barn/ungdom dit. HbA1c, såkalt lang dsblodsukker, er en blodprøve som viser blodsukker de siste 8–12 ukene. Man måler den andel hemoglobin som har bundet sukker l seg. HbA1c oppgis i prosent. Blodsukker måles i millimol per liter, forkortet mmol/l. 4 5 Trening, mat og diabetes Mål blodsukkeret før hvert mål;d! Fysiskaktivitetkanhjelpedegå oppnå må let.Regelmessigfysiskaktivitetgjørblodsukkeret jevnereogduvilhadetbedrepå kortoglangsikt. Treningenblirsikrereommanharkunnskapomogtarhensyntil: 1. 2. 3. 4. Hypoglykemi,detvilsiatblodsukkeretermindreenn3,5mmol/logatduharfølingssymptomer, behandlesmeddruesukker.På nattenskalmangidruesukkervednoehøyereblodsukkerverdi, særlighvisblodsukkernivå etersynkende. Typen av trening. Intensiteten i treningen, hvor lenge treningen skal på gå og nå r på dagen treningen utføres. Insulindosering og tidspunkt for insulininjeksjoner. Glukoseverdien før, under og etter treningen. Gi½–1tablettpr.10kgkropppsvektavhengigavhvorkraftigfølingener. (1,5–3g.raskekarbohydraterpr.10kgkroppsvekt) Spishelstetstørremåltidsammensmedinsulin:1,5-3 timer før trening og spis helst et større må ltid sammen med insulin etter trening. Korrigeringsdosen:Dukanvurdereå giekstrainsulindersomblodsukkereterover8mmol/l.Følg oppblodsukkeretetter2timer!Tenkpå atdukangikorrigeringsdoseniforbindelsemedatdu likevelgirinsulintilnestemå ltid.Tasiktepå etblodsukkerpå 5mmol/l. Retningslinjervedulikeblodsukkerverdiførtrening: < 5 mmol/l: 6–8 mmol/l: 9–14 mmol/l: > 15 mmol/l: Dukanbruke100-regelenforå regneuthvormyeekstrainsulinduskalgi: 100dividertmeddentotaledøgndoseninsulin=hvormyeenenhetinsulinsenkerblodsukkeret. Eksempel:Omdintotaledøgndoseer50enheter(summenavlangsomtvirkendeinsulinogalle doserhurtigvirkendeinsulin):100/50=2.Detteinnebærerat1enhetinsulinsenkerblodsukkeret 2mmol/l,foreksempelfra12mmol/ltil10mmol/l. Spis 10–15 g karbohydrat før trening Bra startutgangspunkt, eventuelt spis 10–15 g karbohydrat før trening Bra startutgangspunkt Teste for ketoner. Hvis det er ketoner i blodet eller i urinen, bør du ikke trene, eller du kan vente til blodsukker og ketoner har gå tt ned etter en ekstra insulindose. Detkanværebehovforekstrakarbohydrateri løpet av treningen hvis den varer lengre enn 30 minutter, men det kommer an på hvor intens treningen er. Fyll på med karbohydrater hver halvtime og avslutt treningen med karbohydrater: 0,3-0,9 g karbohydrat/kg/time, for en som veier 70 kg blir det 10-30 g karbohydrat per halvtime. Yngre barn trenger mindre. Karbohydratvurdering: Insulindosenskaltilpasseshvormyekarbohydraterdeterimå ltidetogtilhvilkenfysiskaktivitet duskalutføre. Eksempelpå10gkarbohydrater: MedhjelpavInsulin-karbohydrat-ratiokanman inneuthvormyeinsulinsombehøvestilenviss mengdekarbohydrater.Dettetalletkanvariereiløpetavdagen,framforalttilfrokosten,daman oftebehøvermerinsulintilsammemengdekarbohydrater. • 1 dl saft/juice/leskedrikk • 1-2 dl sportdrikke • 2 dl melk • ½ banan • 3 druesukkertabletter • 2 klementiner • 1 eple/pære • ¼ dl rosiner. TilutregningavInsulin-karbohydrat-ratio,brukerdu500-regelen(somerenkonstant): 500dividertmedtotaldøgndosemedinsulin =antallgramkarbohydrat1enhetinsulintarhå ndom. Behovforvæskeiløpetavtreningen: Det er viktig at du drikker før treningen. Hvis du få r økende blodsukkerverdi i løpet av aktivitet som medfører svette, kan det være tegn på uttørking. Drikke kan være en kombinert på fylling av karbohydrater og væske (men leskedrikk og enkelte sportsdrikker inneholder for mye sukker og bør blandes ut). Eksempel:Døgndosepå 50enheterinsulin.500:50=10.Detvilsiat1enhetinsulintarhå ndom10 gramkarbohydrat.Hvisduspiser30gramkarbohydrat,trengerduda3enheterinsulin. Ellerdukanregnepå dennemå ten:Dersomdu vetenmatrettdubrukerå spisetillunsjinneholderforeksempel50gramkarbohydraterogat dubehøver5enheterinsulinforatblodsukkeret skalliggepå sammeverdivednestemå ltid, behøverdu1enhetinsulinpr.10gramkarbohydrattillunsjen(=Insulin-karbohydrat-ratio 1:10g). Oppskriftpåegensportdrikk–gircirka5gkarbohydrater/dl: 1 liter vann ¾ dl (50 g) Dextopur 1–2 spiseskjeer presset sitron eller 1–2 spiseskjeer konsentrert saft 1 knivsodd salt 6 7 «Føling» – råd ved for lavt blodsukker (hypoglykemi) Høyt blodsukker (hyperglykemi) Må l blodsukkeret hvis du har mistanke om at det er for lavt. Blodsukkeret ditt skal helst ligge mellom 4 og 6 mmol/l, men noen ganger kommer du til å ha høyere verdier. En høy verdi kan korrigeres med ekstra insulin, gjerne i forbindelse med at du i tillegg gir må ltidsinsulin. I første omgang skal man behandle lavt blodsukker med å spise druesukker, helst sammen med drikke. Vent til effekten kommer innen cirka 10–15 minutter. Gjenta dosen om effekten uteblir. Det kan være lere å rsaker til høyt blodsukker. Som oftest handler det om at du har få tt for lite insulin i forhold til hvor mye karbohydrater du har spist. Behandle i andre omgang med søt drikke. (Brødskive, melk, sjokolade og annet som inneholder fett, bremser sukkeropptaket og er mindre bra som første behandling, men det innes mange må ter å motvirke en føling, og man må vurdere situasjonen.) Noen ganger kan du også få høye verdier hvis du er sint, lei deg, redd eller for eksempel etter en spennende og intens fotballkamp. Det kan også komme av noe vi kaller et rekylfenomen. Det vil si at kroppen reagerer for sterkt på at du har hatt lavt blodsukker. Da pleier blodsukkeret å synke av seg selv etter noen timer uten at du behøver å korrigere med ekstra insulin. Nattligefølinger: Her må du også vurdere situasjonen, men vi har noen retningslinjer: Få r man stadig vekk følinger etter en lang dags aktivitet så er det kanskje slik at du er ekstra følsom for insulinet større deler av natten, sukkerlageret behøves å fylles, og da er det bra å vurdere om du trenger å ta karbohydrater som ligger lenger i kroppen for å unngå å få en ny føling. Stadig høyt blodsukker kan komme av en mer alvorlig insulinmangel. Da er det viktig å følge med på blodsukkeret og forsøke å korrigere dette til det blir normalt igjen. Du må også teste om du har ketoner (syrer) i blodet eller i urinen. Ketoner er et tegn på at kroppens celler ikke få r næring, det vil si at de sulter. Ketoner og et samtidig høyt blodsukker er et tegn på en alvorlig insulinmangel og må behandles med insulin. Må let er å oppheve følinger og ikke få dem tilbake, men uten å få for høyt blodsukker i stedet. Kl.22:00blodsukker > 5 mmol/l ingen tiltak < 5 mmol/l druesukker (eller søt drikke som tilsvarer druesukker) Hvaskaldugjørehvisdustadigharhøyeblodsukkerverdier? Kl.24:00somovenfor • • Testeketoneriurinellerblodforå seatduikkeharketoner. • Kontaktdittdiabetesteammedenganghvisduerusikker. Kl.03:00blodsukker > 4,0 mmol/l ingen tiltak < 4,0 mmol/l druesukker (eller søt drikke som tilsvarer druesukker) Dratilfastlegen/sykehusforbehandlinghvisduharhøytblodsukkermedketonerogsamtidig følerdegdå rlig–foreksempelatdueruvel,kasteroppellerharvondtimagen.Dakanduhaen så kaltsyreforgiftning(ketoacidose). Kontroller blodsukkeret ca. 30–60 minutter etter tiltaket Barnetsvekt Økningiblodsukker Ca. 1,5–2 mmol/l Ca. 3–4 mmol/l 10 kg 1/2 tablett 1 tablett 20 kg 1 tablett 2 tabletter 30 kg 1 1/2 tabletter 3 tabletter 40 kg 2 tabletter 4 tabletter 50 kg 2 1/2 tabletter 5 tabletter 60 kg 3 tabletter 6 tabletter 70 kg 3 1/2 tabletter 7 tabletter Tainsulin.Begynnmedå gihurtigvirkendeinsulin,foreksempel10%avdettotaledøgnbehovet(summenavkortvirkendesamtlangtidsvirkendeinsuliniløpetavdøgnet,eventueltbasaldoseplussbolusdosehvisduharinsulinpumpe).Dettekangjentas leregangertil blodsukkeretblirnormaltigjenmenfremforalttilketoneneharforsvunnet. Tommel=ingerregel: Hvisduharinsulinpumpeogsamtidighøytblodsukkermedketonerbørdu:kontrollereat pumpenogslangesettetfungerer.Giekstrainsulinmedpennerselvomduharinsulinpumpe.Evt. Taentelefontildiabetessykepleieren,dagtidtlf.78421602. 3–4 mmol/l økning av blodsukker krever 1 tablett per 10 kg kroppsvekt 10 cm streng med lytende glukose = 10g karbohydrater. OBS:Dukanhaensyreforgiftning(ketoacidose)ogsamtidignormaltellerbarelettforhøyet blodsukker,dersomdugårtomforkalorier. Dettekanhendevedkraftigmagein luensa,hvisduikkeharkunnetspiseellerharkastetoppmat ogvæske.Dettekangietnormaltblodsukkerogsamtidigketoneriblodellerurin!Daerdetstor fareforatdufortsetterå taforliteinsulinogderetterutviklerensyreforgiftning. 10g honning = 8g karbohydrater. 1ts honning= 4g karbohydrater. Spedbarn kan bruke glukoseampuller 300mg/ml. 10ml = 3g glukose Kontrolleralltidketonerogblodsukkeroftehvisdufølerdeguvel,kasteroppellerharvondt imagen! 1 druesukkertablett = 3 g karbohydrater 8 9 Mat ved sykdom Produkter Mengde Dextrose 1tablett 3 Nå r du er syk og har liten appetitt, bør du spise mat som er god og lett å spise. Det kan for eksempel være: Go’morgen yoghurt , SprettYoghurt med havregryn, havrefras eller mü sli, drikkeyoghurt og knekkebrød, risengrynsgrøt, ostesmørbrød, baguette, pannekaker, va ler eller is. ResorbNestlè vannerstatningfra3å r 1brusetablett+120mlvann 3 Colamedsukker 1dl 10 Du bør få i deg samme mengde karbohydrater som på en vanlig dag hvis det er mulig, for å unngå å sulte og danne ketonstoffer. Eplejuice 1dl 10 Husholdningssaft,fortynnet 1dl 15 Det er også viktig at du få r nok væske. Drikk mye, for eksempel vann, saft med eller uten sukker, juice eller brus. Lollipopsaftis 1stk 14 Vaniljeisfraboks 100gram 23 Go`morgen-yoghurt 1box 44 Sprett-yoghurt 1box 15 Risengrynsgrøt 1dl 14 Havrefras 1dl 7 Corn lakes 1dl 10 Melk 1dl 5 Banan 1middelstor Mariekjeks 1stk 5 Druesukker,Dextrose,glukoseigeleformkankjøpespå apoteket. Knekkebrød 1skive 8 Unngå melkeprodukteroglettprodukter.Kaldmatogkalddrikketolereresoftebedreenndrikke somervarmellerharstuetemperatur,nå rmanharkvalmeog/elleroppkast. Loff 1skive 15 Ved infeksjon stiger insulinbehovet. Det kan være behov for å øke på insulindosen nå r du er syk, selv om du har liten appetitt. Sett alltid insulin selv om du er syk og spiser lite. Må l ofte blodsukker nå r du er syk, for at se hvordan kroppen reagerer. Har du insulinpumpe kan den stilles opp midlertidig i løpet av lere timer for deretter å justeres ned. Dårligmageogvondtimagen? Vedbuksmerter,magesmerter,diaré ogoppkasterdetviktigå må leketoner,daketoacidose/ syreforgiftninglettkanforvekslesmeddå rligmage. Veddiaré ogoppkastkanduhabehovforraskekarbohydrater,forå forebyggelavtblodsukker.Det kanforeksempelværejuice,smoothie,GEMmedsukker,energidrikkellersportsdrikk,husholdningssaftmedsukker,Provina. Karbohydratmengderiforskjelligematogdrikke Må lofteblodsukkernå rduersyk,forå sehvordankroppenreagerer. Mankanforsøkeå gisøtdrikkpå enteskjemed5min.intervallover1time.Kasterbarnetopp teskjemengden,børmansøkeakutthjelp.Hvisbarnetklarerå holdepå teskjemengden,kanman etterentimeøkemengdentilen spiseskjehvert5.minuttoveren time.Deretterkanmanforsøkeå giristetloffmedsmør.Nå rbarnet begynnerå spiseigjen,kandetgis vanligmat. Veddiaré erdetviktigatdetgis raskekarbohydrater,iformavsøt drikk,dakarbohydraterkan passereså rasktatdeikkerekker å bliabsorbert. 10 11 Karbohydraterigram Ca.20
© Copyright 2024