Søtt punktum
Hemmeligheten bak
de runde kakene
98
tara SMAK
Søtt punktum
1. Klassikeren: Fromasjkake.
2. En tradisjonell fyrstekake kan fylles
med mandelfyll, stikkelsbær- eller
eplesyltetøy.
3. Kaken med indre glød: Lady Golden
Glow.
2.
1.
3
Da Hege Norman-Stormbringer flyttet til den
vesle bygda Gjerdsvika på Sunnmøre ble hun
innviet i det såkalte rundkakeregimet. – Jeg kjente
prestasjonsangsten som et kvelende tak rundt
halsen, forteller hun.
Av Bjørnhild Fjeld Foto: Anna-Ma Olsson
▲
På Sunnmøre er nemlig ikke en kake først
og fremst noe å servere til kaffen, men en
demonstrasjon av et håndverk som står i
Navn: Hege Norman-Stormbringer. Alder: 42.
Bor: Lillehammer. Familie: Gift, fem barn.
Yrke: Frilansjournalist. Aktuell med: Kakeboken ”Det norske kakebordet” (Schibsted Forlag
2015). Instagram: @hegenormanstormbringer
fare for å gå i glemmeboken. Er det selskap, skal det være et stort og flott kakebord, gjerne mange flere kaker enn det er
mulig å spise opp. – En halv kake per person er vanlig, sier Hege Norman-Stormbringer, som har skrevet boken ”Det norske
kakebordet”.
Filosofien er nemlig at gjestene skal ha
noe å velge i, og det skal være raust og rikelig på bordet. Det er for eksempel helt van-
lig, og helt greit, å ta tre–fire kakestykker på
samme asjett.
– Når det bes om at du tar med en kake til
et selskap, blir det ofte spesifisert at det skal
være en rund kake. Den uskrevne regelen er
også at kaken helst bør lages i en form på
28 cm. Det var veldig uvant for meg i begynnelsen, jeg har alltid vært glad i å bake, men
var mer fortrolig med kringler og skuffkaker.
Hege flyttet til Sunnmøre for 17 år siden,
Oppskriften på
mange flere kjære,
gjemte og glemte
kaker finner du i
boken ”Det norske
kakebordet”.
Schibsted Forlag,
kr 349.
tara SMAK
99
Søtt punktum
Fromasjkake for folk flest
100
tara SMAK
Søtt punktum
1.
1. Gammelt porselen tas gjerne frem når kakebordene dekkes ved fjord og fjell.
2. – Dette er en kakebok med lave skuldre, sier forfatter Hege Norman-Stormbringer som har smakt og
skrevet seg gjennom den sterke norske rundkaketradisjonen.
2.
da hun og mannen ville leve ut drømmen
om å bo på et småbruk ved havet. De ble
boende i 14 år, sammen med sine etter
hvert fem barn. Frilansjournalisten drev også
i en periode kafé i lokalene til den nedlagte
bibliotekfilialen i bygda, med det klingende
navnet Kafé Kuling, sammen med Bente
Krumsvik, som er en av damene som har
bidratt med oppskrifter til boken.
– Vi var frankofile og serverte crossainter
og cannelés. Men vi oppdaget at det var da
vi begynte å selge de tradisjonelle, norske
kakene, at det virkelig ble salg.
Rett før Hege flyttet tilbake til Lillehammer
ble hun kjent med fotografen Anna-Ma Olsson, som i alle disse årene hadde bodd rett
på den andre siden av fjorden. Anna-Ma har
etter eget utsagn aldri møtt en kake hun
ikke liker.
– Vi bestemte oss for å samle noen av de
gode, gamle kakeoppskriftene i en bok, sier
hun.
Til sammen har det blitt 42 oppskrifter på
kaker som både smaker godt og er relativt
enkle å bake. Dette er gjennomprøvde oppskrifter, bakt av ingredienser som du har i
kjøkkenskapet eller i hvert fall får kjøpt på
samvirkelaget. Kvæfjordkake, Tropisk aroma,
Toscakake, Hertuginnekake og Fyrstekake
– kjente og kjære navn på kaker de fleste har
smakt en eller annen gang i livet, men som
kanskje ikke bakes så ofte som før.
Hege og Anna-Ma har fått oppskrifter fra
kvinner på Sunnmøre, og de har også reist
rundt til andre steder i landet på jakt etter
gode kaker.
– Noen av kakene er nok opprinnelig utenlandske, men oppskriftene er blitt tilpasset
og justert til norske forhold. Og mange er
erkenorske, for eksempel bløtkake, forteller
Hege.
De typiske norske kakene har ikke fargerik
glasur og masse tilsetningsstoffer, men er
basert på naturlige ingredienser og godt
håndlag. Det er viktig at de ser flotte ut, men
enda viktigere at de smaker godt.
– Det er gjerne de eldre kvinnene i bygda
som er de flinkeste kakebakerne. De har sine
spesialiteter, og når noen skal ha selskap,
tilbyr de seg å bake en kake. Det er deres
stolthet. Etter hvert som jeg satte meg inn i
det, gikk det også opp for meg at det å bake
kaker er et håndverk som ikke alle kan. De
baker kakene med en slik presisjon og dyktighet at de blir små kunstverk, forteller
Hege.
Mens cupkakes og andre mer moderne
SMØRETIPSET
Etter at du har smurt en form med smør,
kan du strø litt hvetemel over, slik at det
klistrer seg til smøret. Da slipper kaken
lettere formen etterpå.
tara SMAK
101
Søtt punktum
Bestemors fyrstekake for
fyrster og familien
102
tara SMAK
Søtt punktum
”Det ligger prestisje i å bake den
kaken som først blir spist opp”
kaker gjerne skal se bedre ut enn de smaker,
er det viktigste med de tradisjonelle norske
kakene at de skal smake godt. Blir de litt
mislykket er det ikke verdens undergang.
Det er jo bare en kake!
– Det ligger prestisje i å bake den kaken
som først blir spist opp. Det betyr at du er
spesielt flink til å bake, forklarer Hege.
Det vil også bli oppfattet som uhøflig å
ikke spise kake hvis du blir budt, for slanking
og kaloritelling gir ikke status hos de erfarne
kakebakerne. De ser ikke problemet, hvis
kjolelivet blir for stramt, er det jo bare å
spise litt mindre noen dager!
– I dagens samfunn har vi det mer travelt.
Vi har jobb, familie og fritidsaktiviteter som
skal følges opp. Det er ikke alle som har tid
til å bake flotte kaker. Dessuten lever vi mer
stillesittende, slik at vi ikke kan spise kake så
ofte uten at det får konsekvenser for livvidden, mener Hege.
Selv takker hun aldri nei til et kakestykke,
det er blant de nytelser hun ikke kan unn-
være. Også barna har arvet sansen for det
søte.
– Det har hendt at jeg har servert ungene
mine kake til frokost, fordi vi ikke hadde
brød, sier Hege.
Hennes personlige kakefavoritt er svisketerte, etter en oppskrift fra Aase Muren.
– Første gang jeg smakte den, satt jeg
ved bordet under kjøkkenvinduet til Aase.
Vinden virvlet opp sjøen og pisket den mot
rutene. Da satte Aase en vakker kake på bordet. Kremtoppene lå tett i tett som fjellene i
Sunnmørsalpene. Jeg var fortapt etter første
munnfull.
Hege mener svisketerten er en av de
gamle, gode slagerne som banker moderne
kaker ned i støvlene. Har du en gråværsdag
og kjenner deg langt fra dine kjære – ta et
stykke svisketerte og hele verden lyser opp.
Hvor gamle kakeoppskriftene er, og hvem
som har laget dem, er i de fleste tilfeller
umulig å si. Det er oppskrifter som bare finnes nedskrevet på et ark eller i en arvet
kokebok, og noen av dem går under forskjellige navn på ulike steder i landet. Det
var heller ikke noe problem å finne nok kakeoppskrifter til å fylle en bok – det kunne
gjerne vært flere, men en gang må man faktisk si stopp selv om det er snakk om kake.
– Fotografen ville veldig gjerne ha med en
brownie-oppskrift, men der måtte jeg være
streng. Den er ikke norsk nok, og for ny. Alle
kakene i boken er blitt bakt i Norge i minst
20 år, den nyeste er vel ostekaken fra
Tromsø, forteller Hege.
Forfatteren sier at tradisjonen med de
store kakebordene lever i beste velgående
på Sunnmøre.
– Skal du ha konfirmasjon eller bryllup,
trenger du ikke å spørre engang, folk tilbyr
seg å bake en kake. Dette har jeg aldri opplevd på Østlandet, forteller Hege.
– Kan du ta med en kjøpekake og sette på
et sunnmørsk kakebord?
– Du kan det, men da må du være ganske
psykisk sterk …
tara SMAK
103
Søtt punktum
Lady Golden Glow en indre glød
104
tara SMAK
Søtt punktum
Fromasjkake
(for folk flest)
Bestemors fyrstekake
(for fyrster og familien)
Lady Golden Glow
(en indre glød)
Oppskrift fra Janfrid Gunnarstein
Ristesund
Oppskrift fra Sigrid Marie Engen
Oppskrift fra Magny Schakenda
Finnes det søndagsmiddager lenger? Der hele
storfamilien samles over god mat, dessert og
kaffe og kake etterpå? Eller drar vi heller på kunstutstillinger, fotballturneringer og toppturer? Jeg
sier ikke at det ene er bedre enn det andre. Jeg
sier bare at det var skikkelig koselig når bestemor
pleide å samle oss alle til middag hver søndag.
Med dessert og fyrstekake som følge til kaffen.
Heldigvis har tanta mi tatt vare på oppskriften.
Da hun introduserte Lady Golden Glow, kunne jeg fort ha
tenkt at det var henne selv hun snakket om, og ikke kaken.
For Magny Schakenda ser ut til å ha sin egen glød, en
gnist som får henne til å stråle. Hun er en av de flotteste
damene jeg vet om – og en rå kakebaker. Oppskriften på
kaken fikk hun av en av de eldre damene i Husmorlaget i
Gjerdsvika på 60-tallet.
Sukkerbunn:
4 egg
2 dl sukker
1 dl potetmel
1 dl hvetemel
2 ts bakepulver
Fyll:
1 pk ferdigkjøpt
vaniljekrem
2 dl kremfløte
Gelé:
2 pk jordbærgelé
500 g jordbær
3 dl kremfløte
Slik gjør du:
1. Forvarm ovnen til 160 °C. Pisk egg
og sukker til eggedosis, og tilsett det
tørre. Hell røren i en form med 24
centimeter i diameter, og stek sukkerbrødet i ca. 1 time. Avkjøl.
2. Lag fyllet ved å piske fløten til
krem og blande inn vaniljekremen.
3. Del kakebunnen i to, og dynk
begge delene med melk. Bre kremen over bunnen, og legg den
andre oppå.
4. Nå skal du lage geleen. Kok
geleen med litt mindre vann enn det
som står på pakken. Hell den over i
en skål, og legg jordbærene i. Sett til
kjøling.
5. Pisk fløten til krem. Når geleen har
stivnet litt, blander du den med kremen, litt av gangen. Kjør det godt i
mikseren.
6. Legg en springform med 26 cm i
diameter rundt kaken. Slå geleen
over kaken og ned på sidene, og
sett til avkjøling.
7. Når geleen har stivnet helt, skjærer du langs kanten av springformen
og løfter den av. Pynt med for
eksempel friske jordbær eller
roseblader.
Bunn:
100 g smør
100 g sukker
3 egg, hvorav 1 til
pensling
200 g hvetemel
1 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver
Mandelfyll:
200 g mandler
20 g sukker
2 egg
1 stor ss smeltet eller
mykt smør
2 ss fløte
Slik gjør du:
1. Forvarm ovnen til 170 °C. Rør smør og sukker
hvitt. Tilsett ett og ett egg. Rør inn det tørre, og
klem deigen sammen. Legg den kaldt i minst en
halvtime.
2. Smør en rund kakeform, og klem ca. ⅔ av deigen utover formen og en centimeter opp langs
kantene.
3. Lag fyllet. Mal mandlene, og bland inn sukkeret. Tilsett egg, fløte og smør, og rør sammen.
Legg mandelmassen på kakebunnen.
4. Kjevle resten av deigen ganske tynn, og skjær
ut jevne strimler med en smørkniv eller en
bakkelsbore (som en pizzaskjærer med ruglete
kanter). Legg strimlene i et gitter som lokk.
5. Pensle med egg, og stek i 45 minutter.
Strø gjerne over melis til slutt.
PS! Om du heller vil bruke syltetøy, erstatter du
mandelfyllet med 3 dl stikkelsbær- eller eplesyltetøy.
Bunn:
150 g smør
350 g sukker
300 g hvetemel
50 g kokesjokolade
2 dl melk
4 toppede ts
bakepulver
1 egg
1 eggeplomme
saften og revet
skall av 1 sitron
Fyll og glasur:
40 g smør
400 g melis
2 ss appelsinsaft
100 g kokesjokolade
litt revet sjokolade
revet skall av ½
appelsin
finhakket fruktkjøtt fra 1 appelsin
1 egghvite
Slik gjør du:
1. Forvarm ovnen til 200 °C. Rør smør og sukker hvitt, og
tilsett sitronsaft, revet skall og eggeplommen. Ha mel,
melk og bakepulver vekselvis i. Stivpisk eggehvitene, og
ha dem forsiktig i røren.
2. Smelt sjokoladen over et vannbad. Hell halvparten av
røren i en stor, smurt springform, og bland resten av røren
med den smeltede sjokoladen. Legg deretter sjokoladerøren over i formen, og bland sammen med gaffel så den
blir fint marmorert.
3. Stek bunnen i 30 minutter mens du lager fyllet.
4. Rør smør, melis og appelsinsaft hvitt. Ha appelsinskallet og appelsinkjøttet i melisblandingen, og bland godt.
Stivpisk eggehviten, og vend den forsiktig inn i
blandingen.
5. Fordel glasuren i to boller, og sett den ene til side. Del
kaken i to.
6. Smelt sjokoladen, og bland den med den ene halvparten av glasuren. Fordel mesteparten av denne over den
ene bunnen, legg den andre bunnen oppå, og smør glasur langs kantene. Ta frem den andre bollen med glasur,
og legg resten av glasuren oppå kaken. Dryss appelsinkjøtt, revet skall og litt revet sjokolade over.
tara SMAK
105