1. No category

FELLES VURDERINGS OG
PRIORITERINGSVERKTØY
I AKUT TMEDISINSK
KJEDE I HELSE VEST
Innføring av SATS Norge
Merete Eide Hernes
Kvalitetssatsinga i Helse Vest
Dagens agenda
•
•
•
•
•
•
Triage og hastegradsvurdering
Litt historikk
Informasjon om SATS Norge
Resultater fra Helse Bergen
Hvordan bruker man verktøyet?
Caseoppgaver
HVILKEN HASTEGRAD VILLE DU GITT DENNE PASIENTEN?
Kåre Jensen, 72 år gammel. Tidligere stort sett frisk, nylig
diagnostisert med en atrieflimmer.
Har hostet og følt seg redusert de siste to dagene, og syns nå det
er litt tyngre å puste. Tørr, varm hud. Er våken, klar og orientert og
oppegående.
Respirasjonsfrekvens 24/min
SpO2 96%
puls 94/min
BT 120/75
Temp 38,7
DEN ETISKE FORDRING
”Den enkelte har aldrig med et
andet menneske at gøre uden at
han holder noget af dets liv i sin
hånd”
K.E. Løgstrup
Utfordringene
• Pasientene i akuttmedisinsk kjede har alt fra helt enkle og
ukompliserte medisinske problemstillinger til store skader eller
livstruende sykdom som gjør at de er i en kritisk og ustabil
tilstand.
• Uavklarte problem – en del er ikke tilsett av lege – dette stiller
store krav til vurderingskompetanse hos ambulansearbeidere
og sykepleiere som ofte er de første som møter pasientene
• Ukjente pasienter – korte møter
• Uforutsigbarhet – store variasjoner – fra kos til kaos på
minutter
• Pasientens tilstand er dynamisk og kan raskt endre seg
Etterspørselen overstiger ofte tilbudet
TRIAGE
• Fra franske trier – betyr å sortere
• Militær opprinnelse
• Masseskadetriage – nasjonal modell for enhetlig
skadestedsprioritering – TAS (tverretatlig akuttmedisinsk
samarbeid) og SALT-prinsipper (Sort, Assess, Lifesaving
interventions, Treatment/Transport)
• Triage i norske akuttmottak og ambulanser → ordinær
drift
TRIAGE = HASTEGRADSVURDERING
• I vår sammenheng brukes begrepet om en systematisk
måte å vurdere pasientens hastegrad.
• Triage er en rask initialvurdering av pasienten som skal
sikre
RETT RESSURS TIL RETT PASIENT TIL RETT
TID OG PÅ RETT STED
NAPOLEONSKRIGEN – DOMINIQUE JEAN LARREY
• Sjefskirurg i Napoleons hær fra
1797 til 1815
• Sorterte de sårede ut ifra
skadens alvorlighet, hvor raskt de
trengte behandling og sjansen til
å overleve, og ikke etter militær
rang eller nasjonalitet
MILITÆR TRIAGE
USA, 60-TALLET
AUSTRALIA, TIDLIG 90-TALL – NATIONAL TRIAGE SCALE
FEMGRADIGE TRIAGESKALAER
ATS
Australasian Triage Scale
CTAS
Canadian Triage
and Acuity Scale
ESI
Emergency
Severity Index
MANCHESTER TRIAGE SCALE
• Utviklet av leger og sykepleiere i England i 1997
• Målet var å utarbeide en felles terminologi, definisjoner og
metodikk og sikre lik opplæring, samt kvalitetssikre dette
gjennom evaluering og oppfølging
• Hastegraden vurderes ut fra 50 kontaktårsaksskjema – noen
vitale parametere er diskriminatorer på noen av disse
• Brukes i dag av 8 akuttmottak og 7 legevakter i Norge
• Brukes i flere land i verden, blant annet Storbritannia, Portugal,
Brasil, Tyskland. I noen av landene er MTS nasjonal standard.
MTS - Manchester Triage Scale
Kilde: Akuttmedisinsk triage
RETTS
• Triagesystem utviklet ved Sahlgrenska Universitetssjukhus i
Sverige på midten av 2000-tallet
• Setter hastegrad basert på:
1) Vitale parametere
2) Algoritmer for ulike kontaktårsaker (ESS) Emergency
symptoms & signs
RETTS Norge – ideell organisasjon som vil tilse at det utvikles en
norskspråklig versjon av RETTS
RETTS
(TIDLIGERE METTS)
Rapid Emergency
Triage &
Treatment
System
TRIAGE I NORGE
• Studie 2010 (Stine Engebretsen: Triage in norwegian
emergency departments) – 3 av 4 akuttmottak i Norge bruker
triage i en eller annen form
• Halvparten av dem bruker egenkomponerte skalaer
• De som bruker internasjonale modeller bruker enten
Manchester Triage Scale, RETTS eller SATS Norge.
SBU- RAPPORT 197, 2010:
TRIAGE OCH FLÖDESPROCESSER PÅ AKUTMOTTAGNINGEN
EN SYSTEMATISK LITTERATUROVERSIKT
SBU – Statens beredning för medicinsk utvärdering
Metode: Systematisk kartlegging av all vitenskapelig
dokumentasjon om emnet fra 1966 og frem til og med
mars 2009.
• Mangler vitenskapelig bevis for at den ene modellen er bedre
en de andre, og det er utilstrekkelig vitenskapelig evidens for å
avgjøre om det finnes forskjeller i sikkerhet, reliabilitet og
reproduserbarhet.
EG E’KJE FRA NORGE – EG E’ FRA BERGEN
UTFORDRINGEN ER Å FANGE BÅDE
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I
DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN
• Såkornprosjekt i Helse Bergen 2011/2012.
• Delprosjekt i et regionalt triageprosjekt
• Har involvert ambulansetjenesten, AMK-sentralen, flere
akuttmottak OG de kliniske avdelingene ved HUS.
A
Ufri luftvei
Stridor
B
SaO2 <80% SaO2 < 90
uten O2
% uten O2
RF>35 el<8 RF>30
SaO2
<95%
uten O2
RF>25
SaO2≥
95% uten
O2
RF 8-25
C
Reg.
Puls>120
puls>130
Puls <40
Ureg
Syst. BT
puls>180
<90
Syst.BT <80
Puls>110
el <50
Puls 50110
D
Bevisstløs
Kramper
Akutt uklar
GCS≤12
GCS 13-14 GCS 15
Temp.≥40°
Temp ≥
38,5
STATUS 2012
E
Usikker
luftvei
Fri luftvei
Temp <
38,5
56887
+ 32607
= 89494
Vi ønsker at hvert eneste av disse pasientmøtene skal være
•
•
•
•
av høy kvalitet
faglig korrekte
trygge for pasientene
godt dokumentert
• Standardisere for å gjøre risikoen for feil
mindre
• Lik vurdering og prioritering av alle
pasienter – økt kvalitet
• Effektiv ressursutnyttelse
• Bedre kommunikasjon og samhandling
• En helhetlig akuttmedisinsk kjede
VÅRE KRAV TIL ET VERKTØY VAR AT DET MÅTTE
• Inneholde en vurdering av vitale
parametere
• Være symptombasert
• Kunne tilpasses lokale forhold
• Være enkelt å bruke både prehospitalt og
inhospitalt
SATS Norge
SATS – SOUTH AFRICAN TRIAGE SCALE
• South African Triage Scale er en triagemodell utviklet i
Sør-Afrika av leger, sykepleiere og paramedics
• Første versjon innført i 2006 i Western Cape i Sør-Afrika,
etter dette flere revideringer, sist i 2012.
• Trinnvis, fem hastegrader, basert på «discriminator list»,
TEWS-score og evt klinisk skjønn
• I bruk i Sør-Afrika, Capio S:t Görans sjukhus, Stockholm,
Irland, Leger uten Grenser (noen land)
• Tre versjoner; en for voksne og barn over 13 år (el høyere
enn 150 cm), en for barn mellom 3 og 12 år (el 96-150
cm), og en for barn under 3 år.
SATS NORGE
• Tillatelse fra EMSSA – Emergency Medicine Society of South
Africa til å gjøre lokale tilpasninger og kalle vår versjon SATS
Norge.
• Tilpasset norske forhold i tett samarbeid med leger fra de
kliniske avdelingene på sykehuset, samt leger fra
Akuttmedisinsk seksjon
• Forankring i sykehuset og prehospitalt miljø
• Gjort endringer i discriminatorlist og justeringer i TEWS.
• SATS Norge bruker fire hastegrader og vurderer pasienten utfra
en klinisk prioritetsliste (med tilhørende fotnoter), samt vitale
parametere og evt klinisk skjønn for å oppgradere hastegrad.
KLINISK PRIORITETSLISTE
1.
En vurderer først om pasienten har et symptom/en tilstand
som står i den kliniske prioritetslisten. Noen punkter i denne
listen har tilhørende fotnoter som presiserer hva som ligger i
begrepet. Hvis pasienten har et symptom i denne listen, kan
pasienten ikke få lavere hastegrad enn den fargen han treffer
på her. Hvis ikke man finner noe som passer er pasienten i
utgangspunktet grønn prioritet.
RØD HASTEGRAD
ORANSJE HASTEGRAD
GUL HASTEGRAD
Akutt allergisk reaksjon ⑪
Bevisstløs pasient ①
Bevissthet, nedsatt ⑫
Blødning, stor, men kontrollert
Blødning, ukontrollert, stor
Blødning, kraftig vaginal
Blødning, moderat vaginal
gravid >12 uker
gravid ≥23 uker
Brannskade > 18% voksne />9% barn,
ansikt/inhalasjon, høyvolt, sirkulær
skade
Brudd; åpne eller med feilstilling
Brudd med mistenkt karskade ②
eller luksert ledd ②
Brystsmerter: pågående el EKGBrystsmerter; ST-elevasjonsinfarkt
(STEMI)
forandring, el mistanke om AKS*⑬
Hjertestans
Hodepine; hyperakutt, intens ⑭
Hodeskade, alvorlig ③ GCS under 9
Hodeskade, moderat ③ GCS 9-13
eller hodeskade hos risikopasient
Hjerneslag/TIA, symptomer under
4,5 timer④
(bruker blodfortynnende, operert
hodet/VP-shunt)
Hjerneslag/TIA, symptomer 4,5 - 8
timer ④
Hyperglykemi; glukose >11 og
Hypoglykemi, glukose under 3 mmol/l
resp.frekvens > 20 ⑮
Infeksjon; mistenkt alvorlig og syst.
Infeksjon; mistenkt alvorlig
BT <90 el SpO₂ < 90 % m/O₂ ⑤
(2-4 SIRS) ⑤
Intoksikasjon/forgiftning ①
Kalium over 6 og EKG-forandringer ⑥
Blødning, moderat vaginal
gravid før uke 23
Brannskade, mindre
Brudd; ankel <8 t. eller lårhals /
acetabulum påvist/mistenkt②
Brystsmerter siste 24/t, smertefri nå
Hodeskade, lett ③ GCS 14-15
Hjerneslag/TIA, symptomer 8 - 24
timer ④
Diabetes, glukose over 17, ikke
ketonuri ⑮
CRP over 200 eller Hb under 7
OBS!
TEWS – TRIAGE EARLY WARNING SCORE
2. En måler vitale parametere, vurderer mobilitet og evt. skade.
Poengsummen her gir en hastegrad som kan overstige (men ikke sette
ned) hastegraden pasienten evt. fikk i prioritetslisten
TEWS
voksne
3
Resp.frekv
SpO2
1
<9
<90 %
med O2
Puls
Syst. BT
2
< 71
0
1
9 - 20
21 - 29
≥ 30
111 - 129
≥ 130
90 – 95 %
uten O2
> 95 %
uten O2
< 41
41 - 50
51 - 90
71-80
81-100
101-199
Over 199
V: Reagerer P: Reagerer på U: Reagerer
på tiltale
smerte
ikke
91 - 110
Ny
forvirring
A: Våken
Temp.
Kald el <
36°
36°-38°
38,1°-39°
Nei
Ja
Går selv
Med hjelp
Mobilitet
3
≥ 90 %
med O2
AVPU
Skade
2
≥ 39,1°
Båre/immobil
MÅL VITALE PARAMETERE OG DOKUMENTER FUNNENE I AKTUELL
JOURNAL. HUSK KLOKKESLETT FOR NÅR MÅLINGEN ER UTFØRT!
• Respirasjonsfrekvens – måles i 30 sek og ganges med 2
• SpO2
• Puls - måles i 15 sekunder og ganges med 4, hvis pulsen er
uregelmessig måles den i 30 sekunder og ganges med 2.
• Blodtrykk
• AVPU – vurder pasientens bevissthetsnivå:
! Alle som scorer utenfor normalområdet VÅKEN; bevisstløse, intoksikasjoner og alle med
hodeskade skal vurderes med Glasgow Coma Scale (GCS).
• Temperatur måles i henhold til de til enhver tid gjeldende
retningslinjer og med de temperaturmål som er besluttet i
seksjonen/avdelingen/helseforetaket.
• Skade – det skal gis poeng for skade pasienten har fått de siste
48 timer.
• Vurder pasientens mobilitet:
TEWS OG HASTEGRAD
KLINISK SKJØNN
3. Klinisk skjønn – ikke alle eventualiteter kan bli tatt høyde for i et
enkelt verktøy. Det er derfor rom for at det kan brukes klinisk
skjønn til å OPPGRADERE hastegraden. KUN LEGE kan sette ned
hastegraden.
Akutt allergisk reaksjon ⑪
Bevisstløs pasient ①
Bevissthet, nedsatt ⑫
Blødning, stor, men kontrollert
Blødning, moderat vaginal
gravid ≥23 uker
Blødning, moderat vaginal
gravid før uke 23
Blødning, ukontrollert, stor
Blødning, kraftig vaginal
gravid >12 uker
Brannskade over 18% voksne / 9%
barn, ansikt/inhalasjon, høyvolt,
sirkulær skade
Brudd med mistenkt karskade ②
Brystsmerter; ST-elevasjonsinfarkt
(STEMI)
Hjertestans
Hodeskade, alvorlig ③ GCS under 9
Hjerneslag/TIA, symptomer under
4,5 timer④
Hypoglykemi, glukose under 3
mmol/l
Infeksjon; mistenkt alvorlig og
systolisk BT under 90 el SpO₂ under
90% m/O₂ ⑤
Kalium over 6 og EKG-forandringer
⑥
Brannskade, mindre
Brudd; åpne eller med feilstilling
eller luksert ledd ②
Brystsmerter: pågående el EKGforandring, el mistanke om AKS*
⑬
Brudd; ankel <8 t. eller lårhals /
acetabulum påvist/mistenkt②
Brystsmerter siste 24/t, smertefri
nå
Hodepine; hyperakutt, intens ⑭
Hodeskade, moderat ③ GCS 9-13
eller hodeskade hos risikopasient
(bruker blodfortynnende, operert
hodet/VP-shunt)
Hodeskade, lett ③ GCS 14-15
Hjerneslag/TIA, symptomer 4,5 - 8
timer ④
Hyperglykemi; glukose over 11 og
resp.frekvens over 20 ⑮
Hjerneslag/TIA, symptomer 8 - 24
timer ④
Diabetes, glukose over 17, ikke
ketonuri
Infeksjon; mistenkt alvorlig
(2-4 SIRS) ⑤
CRP over 200 eller Hb under 7
Intoksikasjon/forgiftning ①
Kaster opp friskt blod
Oppkast, vedvarende
Nevrologiske utfall, akutte ⑯
Kramper, pågående/gravid med
kramper⑦
Gravid og symptom på
svangerskapsforgiftning ⑰
Luftvei; truet, eller intubert pasient
Tungpust, akutt ⑱
Innlagt med mistenkt
lungeemboli ⑱
Smerter, sterke, akutte ⑲
Smerter, moderate ⑲
Magesmerte, akutt sterk, konstant
⑧
Scrotum, akutte/sterke smerter ⑨
Traume; multi/høyenergi ⑩
Rier og kjent seteleie /
flerlingfødsel / risikosvangerskap
Traume mot magen+magesmerter Traume mot magen, ingen
hos gravid i uke 23 el mer
smerter, hos gravid
Øyeskade; penetrerende eller
etseskade ⑳
VITALE PARAMETERE
(TEWS – TRIAGE EARLY WARNING SCORE)
TEWS
voksne
3
Resp.frekv
SpO2
1
<9
<90 %
med O2
Puls
Syst. BT
2
< 71
0
1
9 - 20
≥ 90 %
med O2
90 – 95 %
uten O2
> 95 %
uten O2
< 41
41 - 50
51 - 90
71-80
81-100
101-199
91 - 110
2
3
21 - 29
≥ 30
111 - 129
≥ 130
Over 199
AVPU
Ny forvirring
A: Våken
V: Reagerer
på tiltale
P: Reagerer på
smerte
Temp.
Kald el < 36°
36°-38°
38,1°-39°
≥ 39,1°
Nei
Ja
Går selv
Med hjelp
Skade
Mobilitet
Båre/immobil
U: Reagerer
ikke
Observasjoner
Måling av vitale parametere gir oss verdifull informasjon om
pasientens helsetilstand. Ved å måle puls,
respirasjonsfrekvens, temperatur, oksygenmetning og
blodtrykk, samt vurdere pasientens bevissthetsnivå vil vi
kunne fange opp og overvåke avvik fra normaltilstand.
- Viktig for å kunne vurdere og prioritere pasienten
- Bedre beslutningsgrunnlag for legen
- Et mål på om pasientens tilstand blir bedre eller forverrer
seg
- Hjelper oss å vurdere effekten av behandlingen pasienten
får
ET EKSEMPEL
• Mann født i 1936, skal til dialyse på HUS fra sykehjem, men er
slapp og medtatt på grunn av en infeksjon og trenger derfor
ambulanse.
• Ambulanse blir bestilt og rykker ut på et grønt oppdrag for å
kjøre pasienten til dialyse.
• Fremme hos pasienten måler og dokumenterer
ambulansepersonell vitale parametere - score 7 poeng ihht
SATS Norge. Ettersom pasienten i tillegg behandles for en
infeksjon, mistenker de sepsis og melder rød hastegrad tilbake.
• Pasienten ankommer akuttmottak, blir tatt imot umiddelbart
av sykepleier og lege. Nye målinger blir gjort – pasienten
scorer nå 9 poeng. Rød hastegrad også i akuttmottak.
• Til tross for høyeste prioritet fra både ambulanse og
akuttmottak dør pasienten noen dager senere av alvorlig
sepsis med flerorgansvikt.
Nye journaler er utviklet både i ambulanse og
akuttmottak for å tilpasse journalene SATS Norge og
sikre god dokumentasjon av de observasjonene,
vurderingene og prioriteringene som blir gjort.
SATS NORGE
•
•
•
•
Akuttmottak, Haukeland Universitetssjukehus
Akuttmottak, Voss sjukehus
Akuttmottak, Haraldsplass Diakonale Sykehus
Ambulansetjenesten i Helse Bergen
• Regionalt prosjekt initiert av fagdirektørene i Helse Vest skal
implementere SATS Norge i alle akuttmottak og
ambulansetjenester i Helse Vest
SATS FOR BARN (UNDER 15 ÅR)
RØD HASTEGRAD
ORANSJE HASTEGRAD
Allergisk reaksjon, akutt ⑩
GUL HASTEGRAD
Baby < 2 mnd
Batteri, svelget ⑪
Bevisstløs pasient ①
Bevissthet nedsatt / sløv ①
Blødning, stor
Brannskade; ansikt/inhalasjon eller
høyvolt, sirkulær skade el > 9 % ②
Brannskade, mindre
Brudd med mistenkt karskade ③
Brudd; åpne eller med feilstilling /
luksert ledd ③
Brudd ankel < 8 t gammelt eller
annen lukket fraktur ③
Cyanose sentral (SpO2 < 90 %) ④
Brystsmerter; pågående ⑫
Drukning/ nærdrukning ②
Dehydrering og anuri siste 12 t. ⑬
Feber hos nøytropen, immunsvekket
eller hos baby < 3 mnd uten LVI ⑤
Forgiftning / intoksikasjon
Hjertestans/HLR
Hodepine; hyperakutt intens
Hodeskade; alvorlig - GCS under 9 ⑥
Hodeskade; moderat - GCS 9-13 ⑥
Hypoglykemi; blodsukker < 3,0
Hyperglykemi; Blodsukker > 11 og
tungpustet ⑭
Kramper; pågående eller umiddelbar
postiktal ⑦
Nevrologisk utfall, akutt
Kramper, nå våken
Luftvei; truet eller intubert,
fremmedlegeme
Oppkast; friskt blod eller
gallefarget⑮
Oppkast eller diare, vedvarende ⑬
Scrotum; akutte/sterke smerter⑧
Smerter; akutte sterke eller
trøstesløs gråting ⑯
Smerter, moderate ⑯
Tungpust; moderat anstrengt eller
obstruktiv ⑨
Tungpust; lett anstrengt eller
obstruktiv ⑨
Dehydrering; oligouri siste 24 t. ⑬
Hodeskade; lett - GCS 14-15 ⑥
Traume; multi/høyenergi ②
Tungpust; svært anstrengt,
obstruktiv eller apneer ⑨
Øyeskade; etseskade eller
penetrerende ⑰
TEWS for barn
For barn er det ulike TEWS-tabeller avhengig av barnets alder. Vær obs på at du bruker den korrekte.
TEWS
TEWS
3
2
1
0
1
2
3
3
2
1
0
1
2
3
TEWS
1-3
ÅRÅR
13-15
3
2
1
0
1
2
3
4-6TEWS
ÅR
<
20
20-24
25-35
36-44
45
-54
≥
55
Resp.frekv
3
2
1
0
1
2
<9
9-13
14-19
20-29
≥ 30 3
Resp.frekv
7-12TEWS
ÅR
< 15
15-19
20-24
25-34
35- 44
Resp.frekv
3 % m/ O 90-95%
2
1 > 95 %
0
1
2 ≥ 45
3
TEWS
%
SpO
2 90-95% u/O
2
1-12<90
MND
<2214 >90
14-18
19-22
23-29
30- 39
≥ 40
<90
% m/
m/ O
O
>90
%
m/
O
u/O
>
95
%
SpO22 Resp.frekv
2
2
3
2
1
0
1
2
3
> 95 %
SpO2 <1 MND<90 % m/ O2 >90 % m/ O2 90-95% u/O2
< 3085-89
30-34
35-45
46-54
55-64
≥ 65
<
85
90-130
140
≥≥ 150
Puls SpOResp.frekv
<90
%
m/
O
>90
%
m/
O
90-95%
u/O
> 95 % 131-139
<
50
50-54
55-95
96-114
115 -149
-124
125
Puls
2
2
2
2
< 35 65-69
35-39 70-120 40-55 121-12956-64 130-13965 -74 ≥ 140 ≥ 75
Resp.frekv
<
65
Puls
Kapillær<90 % m/ O2 >90 % m/ O2 90-95%1-2
u/O
> 95 %
SpO
2
sek
sek120 -129 ≥4 sek ≥ 130
71-80 65-69 81-100
101-180
Syst. BT
< 65
70-110
111-119 ≥3 180
PulsSpO 2 ≤ 70 <90
Kapillærfyllingstid
% m/ O2 >90 % m/ O2 90-95% u/O2
> 95 %
2
1-2
sek
3 sek
≥4 sek
A:
V:
< 95Akutt
95-100
170-179
≥ 180
Puls
KapillærA: Våken,
Våken, 100-160
V: Slapp,
Slapp, 161-169
fyllingstid
P:
Reaksjon
U:
Reagerer
Akutt
P:
Reaksjon
U:
Reagerer
1-2
sek
3
sek
≥4 sek
normal
reaksjon
på
AVPU
< 95
95-100
100-160
161-169
170-179
≥
180
Puls
normal
reaksjon
på
AVPUfyllingstid
A:
Våken,
V:
Slapp,
forvirring
ved
ikke
Kapillærforvirring
vedP:smerte
smerte
ikke
Akutt
Reaksjon3 sekU:
Reagerer≥4 sek
kontakt
tiltale
1-2 sek
kontakt
tiltale
normal
reaksjon
på
AVPU KapillærA:
Våken,
V:
Slapp,
fyllingstid
forvirring
vedP:smerte
ikke
Akutt
Reaksjon
Reagerer
1-2 sek
3 sek U:
≥4 sek
Kaldel.<
el < 36°
36°
36°-38°
38,1°-39°
kontakt
tiltale
Temp.
normal
reaksjon på≥≥ 39,1°
Kald
36°-38°
38,1°-39°
39,1°
Temp.AVPU
fyllingstid
forvirring
ved smerte
ikke
A: Våken,
V: Slapp,
kontakt
tiltale
P:
Reaksjon
U:
Reagerer
Klarer
å
Kald el < 36°
36°-38°
≥ikke
39,1°
Temp.AVPU
Klarer
A: normal
Våken,38,1°-39°
V: Slapp,
reaksjon
påikke
Normal
for
Normal
for
P:
Reaksjon
U:
Reagerer
ved
smerte
ikke
gå
som
Mobilitet
Kald el < 36°
36°-38°
38,1°-39°
≥ikke
39,1°
Temp.
bevege
Mobilitet
Klarer
å
normal
reaksjon
på seg
alderen
AVPU
kontakt
tiltale
alderen
Normal for
normalt
ved
smerte
ikke
som normalt
gå
som ikke å
Mobilitet
Klarer
kontakt
tiltale
alderen
Kald el. < 36°
36°-38°
38,1°-39°
≥ 39,1°
Normal
for
Temp.
normalt
gå som
Mobilitet
Kald eller
alderen
36°-38°
38,1°-39° normalt
≥ 39,1°ikke
Klarer
Temp.
< 36°
Normal for
bevege seg
Mobilitet
Mobilitet
alderen
Normal for
alderen
Klarer ikke
som normalt
bevege seg
som normalt
SATS NORGE FOR BARN
• Innført på Barneklinikken våren 2015
• Innføres også i Akuttmottak, HUS og ambulansetjenesten i
Helse Bergen høsten 2015
SATS NORGE – hva skjer videre?
• Regionalt prosjekt – innføring av SATS Norge i hele Helse Vest
• SATS på legevakt – samhandlingsprosjekt med legevaktene på
Askøy, Os, Sotra og Sunnhordland
• Opprettelse av en SATS organisasjon/nettverk
• Det foregår derfor en revisjon av hele SATS Norge, basert både
på evalueringer som er gjort, innføring av pediatrisk versjon og
regional implementering.
EVALUERING AV SATS NORGE, JANUAR 2015
Noen resultater…
Figur 1. Median tid til lege for pasienter med hastegrad RØD inn,
periode juli-desember 2012-2014.
6
5
4
2012
3
2013
2014
2
1
0
JULI
AUG
SEPT
OKT
NOV
DES
Figur 3. Median tid(min) fra ankomst til lege for pasienter som
får hastegrad RØD etter ankomst Akuttmottak, periode julidesember 2012-2014.
7
6
5
4
2012
2013
3
2014
2
1
0
JULI
AUG
SEPT
OKT
NOV
DES
RAPPORT FRA KUNNSKAPSSENTERET NR 22-2011:
TRIAGESYSTEMER FOR AKUTTMEDISINSKE TJENESTER PREHOSPITALT
OG VED INNLEGGELSE I SYKEHUS
Litteraturgjennomgang
- ikke funnet dokumentasjon fra systematiske oversikter,
kontrollerte studier eller avbrutte tidsserier som vurderer
effekt av prehospital triage. Det mangler også dokumentasjon om
effekt av å bruke det samme systemet for triage i fl ere ledd i den
akuttmedisinske kjeden
Figur 5. Pasienter meldt med hastegrad INN GRØNN og
prosentvis fordeling av hastegraden de fikk i Akuttmottak. Alle
pasienter i perioden juli-desember i 2012, 2013 og 2014.
Pasienter med grønn hastegrad inn (med og uten ambulanse) og fordeling av hastegrad de fikk i AKMO
90,00%
Fordeling av hastegrad i AKMO
80,00%
70,00%
60,00%
50,00%
40,00%
30,00%
20,00%
10,00%
0,00%
RØD
ORANSJE
GUL
GRØNN
0,37%
2,75%
20,35%
76,50%
2013
1%
6,20%
26,60%
66,10%
2014
0,80%
7,60%
30,60%
60,90%
2012
Måling av respirasjonsfrekvens i Akuttmottak før og etter
innføringen av SATS Norge (2012 og 2013)
Antall målt/ikke målt respirasjonsfrekvens per
hastegrad 2012 (n548)
250
200
150
Resp.fr. målt
Resp.fr. ikke målt
100
50
0
RØD HG ORANSJE HG
GUL HG
GRØNN HG
Måling av vitale parametere, pasienter innlagt med infeksjon
Infeksjoner 2012 (n 110)
VP
Antall målt
Resp.frekv.
59
SpO₂
103
Puls
102
Blodtrykk
102
AVPU
91
Temp
90
Skade
Mobilitet
54
Antall ikke målt
51
7
8
8
19
20
56
Andel målt(%)
53,6 %
93,6 %
92,7 %
92,7
82,7 %
81,8 %
49,1 %
Infeksjonspasienter 2013 (n 135)
VP
Antall målt
Antall
Resp.frekv.
133
SpO₂
135
Puls
135
BT
135
AVPU
126
Temp
135
Skade
118
Mobilitet
116
ikke målt
2
0
0
0
9
0
17
19
Andel målt (%)
98,5 %
100 %
100 %
100 %
93,3 %
100 %
87,4 %
85,9 %
Figur 13. Hastegrad ved innleggelse i Akuttmottak for pasienter
utskrevet med sepsisdiagnose, periode juli-desember i 2012,
2013 og 2014.
Hastegrad ved innleggelse AKMO for pasienter utskrevet med
sepsis
45,00%
40,00%
35,00%
30,00%
25,00%
2012 (228 PAS)
2013 (99 PAS)
20,00%
2014 (60 PAS)
15,00%
10,00%
5,00%
0,00%
RØD HG
ORANSJE HG
GUL HG
GRØNN HG
Figur 14. Median tid fra ankomst til sykepleier og lege i
Akuttmottak for pasienter utskrevet med sepsisdiagnose,
periode juli-desember i 2012, 2013 og 2014.
Median tid (min) til lege/spl i AKMO for pasienter med utskrivningsdiagnose
sepsis
35
30
25
20
Median tid til lege
Median tid til spl
15
10
5
0
2012 (228 PAS)
2013 (99 PAS)
2014 (60 PAS)
Figur 12. Median tid til antibiotika er gitt før (2012, n110) og
etter (2013, n135) implementeringen av SATS Norge for utvalg
av pasienter innlagt med infeksjon.
Tid til antibiotika gitt før og etter implementering av SATS
Norge
300
250
200
MEDIAN TID (MIN) TIL AB 2012
150
MEDIAN TID (MIN) TIL AB 2013
100
50
0
HG AKMO RØD
HG AKMO ORANSJE
HG AKMO GUL
HG AKMO GRØNN
ANBEFALINGER FRA NAKOS
• Det bør etableres et forskningsprogram med studier som
evaluerer effekten av triagesystemer prehospitalt og effekten
av å bruke triagesystemer i to eller flere ledd i den
akuttmedisinske kjeden
• Det er behov for norske studier som vurderer effekten av de
ulike triagesystemene, og som direkte sammenligner de
publiserte triagesystemene som er implementert i Norge.
• Ingen av de publiserte triagesystemene som er implementert i
Norge (MTS, RETTS og SATS Norge) har moduler som er
tilpasset bruk i alle ledd i den akuttmedisinske kjeden. Det må
iverksettes prosjekter for utvikling av moduler slik at det er
mulighet for samarbeidende enheter i kjeden å bruke samme
system
• Det vil hos alle enheter i kjeden være en gruppe pasienter som
ikke har behov for hastegradsvurdering. Det bør opprettes en
konsensusgruppe med representanter fra alle leddene i kjeden
og fra de norske fagmiljøene innen MTS, RETTS og SATS Norge
som utarbeider en konsensus for hvilke pasienter dette gjelder.
• Det bør tilstrebes nasjonal likhet så langt det lar seg gjøre, og
et minstekrav må være at tiltak som anbefales i
triagesystemene samsvarer med tiltak i systemene som brukes
samarbeidende enheter. Anbefalinger i triagesystemene må
også samsvare nasjonale retningslinjer i akuttmedisin.
• NAKOS fraråder utvikling av eget norsk triagesystem, og
anbefaler at et eventuelt nasjonalt system bygger på et
allerede publisert triagesystem.
• Det bør utarbeides et rammeverk for felles definisjoner og
benevnelser for de ulike hastegradene bygget på konsensus
blant de ulike brukerne (MTS, RETTS, SATS Norge)
• Bør følge vitenskapsbaserte anbefalinger, f eks femgradig
hastegradsskala
• Bør opprettes et nasjonalt organ som sørger for oppdatert
kunnskap på feltet og utarbeidelse av krav til systemene
• Nasjonale kvalitetsmål
• System som kan gi tilbakemelding til samarbeidende enheter
bakover i kjeden.
Kontaktperson: Merete Eide Hernes
[email protected]