1. No category

SATS NORGE V E R K T Ø Y F O R V U R D E R I N G O G P R I O R I T E R I N G I D E N A K U T T M E D I S I N S K E K J E D E N H E I D I S . B R E V I K H A U K E L A N D U N I V E R S I T E T S S J U K E H U S Bakgrunnen for arbeidet med triage i Helse-­‐ Bergen er fokus på kvalitet og pasientsikkerhet Det er forventninger om at helsetjenester skal kjennetegnes ved høy kvalitet og trygge og sikre tjenester. De7e har gjort det nødvendig å øke innsatsen både på kvalitetsarbeid og pasientsikkerhetsarbeid. HOD: «God kvalitet -­‐ trygge tjenester» . HDIR: «I trygge hender 24/7», «Helsedirektoratet.no». Kunnskapssenteret: «Kartlegging av begrepet pasientsikkerhet» Tinnå. M. «Hva er pasientsikkerhet 2009» Medisinsk diagnose er ikke <lstrekkelig som prioriteringsvektøy fordi sykdommer og skader har forskjellig alvorlighet og utvikler seg forskjellig over <d. HDIR NOU 1998: «Hvis det haster…..Faglige krav <l aku7medisinsk beredskap» VikNg for valg av vurderings og prioriteringsverktøy (triageverktøy) Enkelt å bruke i hele den aku7medisinske kjeden → snakke samme språk Inneholde vurdering av vitale parametere Forankret i de kliniske avdelingene Symptombasert (ikke s<lle diagnose) Kan modifiseres og <lpasses lokale forhold Øke beslutningsgrunnlaget i aku7medisinsk kjede Målet og uSordringen er å fange U T V
I
Ø
Y
E
B
K L
I
K
K
E
T
I
N G E N
SATS – South African Triage Scale Utviklet av leger, sykepleiere og ambulansearbeidere i Sør-­‐ Afrika EMSSA – Emergency Medicine Society of South Africa -­‐  gav <llatelse <l å modifisere og <lpasse SATS <l norske forhold -­‐  h7p://emssa.org.za/sats/ 3 versjoner: -­‐  SATS for voksne og barn over 13 år (over 150 cm) -­‐  SATS for barn fra 3 – 12 år (96 – 150 cm) -­‐  SATS for barn under 3 år (under 96 cm) SATS – et standardisert akuVmedisinsk vurderings-­‐ og prioriteringsverktøy Pasientene vurderes ut fra: •  Klinisk prioritetsliste (Discriminatorlist) •  Skåring av vitale parametere TEWS (Triage Early Warning Score) •  Klinisk skjønn (Oppgradere hastegrad) •  Nye journaler er utviklet både i ambulanse og aku7mo7ak for å <lpasse journalene SATS Norge og sikre god dokumentasjon av de observasjonene, vurderingene og prioriteringene som blir gjort. Klinisk prioritetsliste RØD PRIORITET □ Bevisstløs pasient ① □ Blødning, ukontrollert, stor □ Brystsmerter ST-­‐elevasjonsinfarkt (STEMI) ORANGE PRIORITET □ Allergisk reaksjon, akuV ⑩ □ Bevissthet, nedsaV ⑪ GUL PRIORITET □ Brystsmerter: pågående eller EKG-­‐forandring, □ Blødning, større, kontrollert □ Brystsmerter siste 24/t, smertefri nå ⑫ □ Brannskade: ansikt/inhalasjon eller høyvolt, eller mistanke om akuV koronarsykdom ⑫ □ Brannskade, mindre sirkulær skade el over 18% voksne / 9% barn □ Brudd med mistenkt karskade ② □ Hjertestans □ Hjerneslag/TIA, symptom under 4 Nmer ③ □ Hodeskade; alvorlig ④ GCS under 9 □ Brudd; åpne el med feilsNlling / lukserte ledd ② □ Hodepine; hyperakuV, intens ⑬ □ Hjerneslag/TIA, symptomer 4 -­‐ 8 Nmer ③ □ Hodeskade, moderat ④ GCS 9-­‐13 el. hodeskade □ Brudd; ankel < 8 Nmer, lårhals påvist/mistenkt② hos risikopasient (bruker blodfortynnende/op. hodet/VP-­‐shunt) □ Hypoglykemi, glukose under 3 mmol/L □ Infeksjon; mistenkt alvorlig, og systolisk □Hyperglykemi;glukose >11 og resp.frekv. >20/min ⑭ □ Infeksjon; mistenkt alvorlig (2-­‐4 SIRS)⑤ □ Intoksikasjon/forgixning ① □ Kaster opp friskt blod □ Smerter -­‐ akuVe, sterke ⑮ □ Tungpust, akuV ⑯ □ Øyeskade; penetrerende el etseskade ⑰ □ Diabetes, glukose over 17, ikke ketonuri ⑭ □ CRP over 200 eller Hb under 7 BT under 90 eller SpO₂ under 90% m/ O₂ ⑤ □ Kalium over 6 og EKG-­‐forandringer ⑥ □ Kramper, pågående □ Luxvei; truet el intubert pasient □ Magesmerte, akuV,sterk og konstant ⑦ □ Scrotum, akuVe/sterke smerter ⑧ □Traume; mulN/høyenergi ⑨ □ Hjerneslag/TIA, symptomer 8 -­‐ 24 Nmer ③ □ Hodeskade, leV ④ GCS 14-­‐15 □Oppkast, vedvarende □ Smerter -­‐ moderate ⑮ □ Innleggelse, mistanke om lungeemboli ⑯ Fotnoter Vitale parametere (TEWS – triage early warning score) SATS Norge Helse Vest Implementert i: •  Aku7mo7ak HUS (2013) •  Aku7mo7ak Voss (2013) •  Aku7mo7ak Haraldsplass Diakonale Sykehus (2013) •  Ambulansetjenesten HB (2013) •  Barneklinikken HUS «SATS Norge for barn» (vår 2015) Utviklet e-­‐læringskurs i SATS Norge SATS Norge regionalt prosjekt •  Det regionale prosjektet er ini<ert av fagdirektørene i Helse Vest som ønsker at aku7mo7ak og ambulansetjenesten bruker samme verktøy for å vurdere og prioritere pasientene •  Aku7mo7ak og ambulansetjenesten i Helse Stavanger er i gang med å implementere SATS Norge (vår 2015) SATS Norge på legevakt Samhandlingsmidler i 2015 for å teste ut om SATS Norge er et anvendelig vurderings-­‐ og prioriteringsverktøy ved legevakter (4) – vil kunne bedre kommunikasjon og samhandling både internt og på tvers av behandlingsnivå Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin (Nklm) er med som observatør. Evaluering Antall målt/ikke målt respirasjonsfrekvens per hastegrad 2012 (n548) AkuVmoVak HUS 250 Innføringen av SATS Norge har ført <l en økning i måling av vitale parametere, og dermed økt beslutningsgrunnlaget i vurderingen av pasienten både i ambulansetjenesten og i aku7mo7ak 200 150 Resp.fr. målt 100 Resp.fr. ikke målt 50 0 RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG Antall målt/ikke målt respirasjonsfrekvens per hastegrad 2013 (n487) AkuVmoVak HUS 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Resp.fr. målt Resp.fr. ikke målt RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG Evaluering Også bidraO Pl at pasienten får lege raskere i henhold Pl hastegrad og det ser ut som infeksjonspasientene, og da særlig de som har en alvorlig infeksjon/
sepsis, får behandling på et Pdligere Pdspunkt eOer innleggelse enn Pdligere. Tid <l an<bio<ka gi7 før og e7er implementering av SATS Norge 300 250 200 150 MEDIAN TID (MIN) TIL AB 2012 MEDIAN TID (MIN) TIL AB 2013 100 50 0 HG AKMO RØD HG AKMO HG AKMO GUL HG AKMO ORANSJE GRØNN Studie på SATS Norge En studie på SATS Norge (ikke publisert per mai 2015) viste at en høy andel av pasientene med innleggelsesdiagnose «infeksjon» som skrives ut fra sykehuset med diagnosen sepsis, fikk hastegrad 1 eller 2 e7er ankomst Aku7mo7ak ved Haukeland universitetssjukehus. Noen studier SATS Twomey, M., et al., The South African Triage Scale (adult version) provides reliable acuity raPngs. Dalwai, M.K., et al., Reliability and accuracy of the South African Triage Scale when used by nurses in the emergency department of Timergara Hospital, Pakistan. Twomey, M., et al., The Princess Marina Hospital accident and emergency triage scale provides highly reliable triage acuity raPngs. Mullan, P.C., et al., Reduced overtriage and undertriage with a new triage system in an urban accident and emergency department in Botswana: a cohort study. Sepsis Ibrahim, I. and I.G. Jacobs, Can the characterisPcs of emergency department aOendances predict poor hospital outcomes in paPents with sepsis? Singapore Nygard, S.T., et al., AePology, anPmicrobial therapy and outcome of paPents with community acquired severe sepsis: a prospecPve study in a Norwegian university hospital Takk for oppmerksomheten!