Akutt sykt barn på sykehus - Syltern
Akutt sykt barn på sykehus Barnelege Janicke Syltern APLS instruktør Barn Intensiv, St. Olavs Hospital Trondheim Skandinavisk Akuttmedisin 2015 Disposisjon Haster det? Triagering Hvem bør være med? Mottaksteam Strukturert tilnærming ABCDE Barns rettigheter på sykehus Triagering: Bakgrunn «Katastrofetriagering» og «vanlig» sortering av akutte pasienter Helsetilsynet 2007: Flere mangler systemer for forsvarlig sortering av akutt syke NAKOS: 2010: bruker 76% triage systemer; 50% egenkomponerte skalaer 2010: METTS adult og prehospital innført St. Olavs/Sør-trøndelag 2012: RETTS-pediatric innført i Barnemottaket, St. Olavs RETTS-P Rapid Emergency Triage and Treatment System Flere moduler – adult, prehospital, pediatric mfl ESS (Emergency Symtpoms and Signs) >100 kontaktårsaker; 40 Medisinske algoritmer (ESS) Konstruert etter konsensus Justeres løpende Vitalparametre Baserer seg på validerte data ABCDE www.predicare.se Retts svensk styringsgruppe Retts norsk styringsgruppe Besøksregister for barn Allergi 143 Forkjølelsessymptom 144 Leddsmerte uten traume 113 Svimmelhet 111 Anemi 148 Forstoppelse 106 Legemiddelsreaksjon 143 Sårskade 136 Apné 104 Fremmed legeme i nedre luBveier 104 Lokal infeksjon/byll 141 Uklar sykdom 153 Ascites 108 Fremmed legeme. i nese 146 Magesmerter 106 Underlivsproblem guKer 117 Asystoli Fremmed legeme i luBvei 146 Melena 107 Underlivsproblem jenter 121 Balanseproblemer 111 Fremmed legeme i øret 145 MulOtraume 139 Unormal hjerterytme 101 Besvimelse/synkope 120 Fremmed legeme i øsofagus 146 Neseblødning 103 Urinproblem 116 Bevissthetstap 109 Graviditet/blødninger 121 Neseproblem 146 Urinretensjon 116 BiK/sOkk av dyr UNS 141 Gråtende barn 153 Nevrologisk borSall 112 Urolige foreldre 153 Blemmer i munnen 144 GulsoK 108 Overfladisk sårskade 136 Uspesifikke symptom 153 Blod i avføringen 107 Halsvondt 144 Postop. tonsilleblødning 103 UtsleK 143 Blodig hoste 103 HalOng uten traume 113 Pseudokrupp 144 Vaginal blødning 121 Blodig oppkast 107 Hematemese 107 Psykisk lidelse 152 Vondt i halsen 144 Blodsykdom 148 Hematuri 116 Resistens/kul på halsen 141 Vondt i nakken u/traume 119 Brannskade 135 Henging/kvelning 130 Respirasjonsbesvær 104 Øyebetennelse 137 Brokk 106 Hevelse (ødem) 115 Respirasjonsopphold 104 Ørevondt 145 Brystkassesmerte 105 Hevelse/smerte ekstremitet 115 Respirasjonsstans Øyeproblem 137 Brystsmerter 105 Hjernerystelse 130 Ryggsmerte u/ traume 114 Brystsmerter v/resp 104 Hodepine 119 Rytmeforstyrrelser 101 Diabetes 151 Hoste /gjøende 144 Scrotal hevelse 117 Diarè 106 Hudinfeksjon 141 Scrotal smerte 117 Ikke behov for triage 160 Dyspné 104 HudutsleK 143 Skade abdomen/bekken 131 Dysuri 116 Hyperglykemi 149 Skade fot 134 Dårlig vektoppgang 153 HypervenOlasjon 104 Skade hand/arm 133 Elektrisk ulykke 135 Hypoglykemi 150 Skade hode 130 Epilepsi (kjent diagnose) 109 Hypotermi Skade hoBe/lår 134 TraumealarmakOverings-‐algoritme 139 Etseskade 135 Infeksjon ukjent fokus 147 Skade kne/underben 134 Barnemishandling veiledning 142 Facialisparese 112 Intoksikasjon/overdose 140 Skade nakke/hals 130 Diabetes MelliOus Olleggsalgoritme 151 Feber ukjent fokus 147 Kjemikalie/inhalasjonsskade 135 Skade thorax/rygg 131 Feberkrampe 109 Kramper 109 Skade øye 137 ForgiBing 140 Kvalme/oppkast 106 Smerte ved vannlaOng 116 reKs-‐p v.1.2 104. retts-p - Respirasjonsbesvær (dyspné, åndenød) R06.0 - Hyperventilasjon R06.4 - Brystsmerter ved respirasjon R07.1 - Fremmedlegeme i nedre luftveier - Pustestopp/apné • Kraftig respirasjonsbesvær • Stridor, feber og vanskeligheter med å svelge. • Samtidig urtikaria eller hevelse i ansiktet • Meningitt/sepsismistanke • Moderat respirasjonsbesvær • Samtidig brystsmerte • Mistanke om traume/mishandling • Respirasjonspauser hos spedbarn • Akutt oppståtte symptomer/mistanke om fremmedlegeme • Kjent alvorlig allergi • Hjerteoperert siste måneden • Lett respirasjonsbesvær • Kjent medfødt, eller annen kronisk hjertesykdom • Gjøende hoste uten økt respirasjonsarbeid • Ingen av ovenstående symptomer/funn Anbefalinger i henhold til retts-p • • • • Prosesstiltak hospitalt: • I henhold til legeordinasjon, O2 • Ev. inhalasjonsmedisinering, O2 ESS-veiledning Kraftig respirasjonsbesvær: hinder i øvre luftveier (dempet stemme, sikler, svelgevansker, stridor og økt pustearbeid), cyanose, tydelige inndragninger, nesevingespill, grynting, takypné/bradypné, uregelmessig respirasjon, sier kun enkelt ord eller orker ikke å snakke, stille, likegyldig mot foreldrene. Moderat respirasjonsbesvær: økt respirasjonshjelp av brystkasse/skuldre, forlenget ekspirium, stridor hos våkent barn med bevart hoste- og brekningsrefleks, lette/moderate inndragninger, takypné, snakker med korte setninger, uro/rastløshet/angst. Lett respirasjonsbesvær: dyspne, rask respirasjon, andpusten ved anstrengelse, normalt respirasjonsarbeid, snakker hele setninger, hyppig hoste. Dyspné er en subjektiv opplevelse av respirasjonsbesvær. Meningitt/sepsismistanke Mistanke om mishandling – se ESS 142 Faktaboks Epiglotitt er en alvorlig infeksjon, som bør mistenkes hos høyfebrile barn med påvirket respirasjon, som ikke vil svelge sitt eget spytt. Respirasjonspauser hos spedbarn er et uspesifikt tegn som kan signalisere alt fra banale aspirasjonsepisoder til alvorlige infeksjoner/kramper. Respirasjonsbesvær skyldes oftest lungesykdom. Vurder mulighet for kardielle årsaker og metabolsk acidose (som ved diabetes). Respirasjonssbesvær kan være en del av et sjokkbilde utløst av f.eks. sepsis, anafylaksi, blødning eller dehydrering. Det er viktig å holde barnet rolig, og la barnet selv velge kroppsstilling. Reagerer barnet på oksygenmasken, kan evt. foreldrene administrere oksygenet. Apné/respirasjonsopphold kan hos de minste barna indikere sepsis. • Ev. inhalasjonsmedisinering • Ev. inhalasjonsmedisinering reKs-‐p 2014 Vitale parametre RETTS-P Vitale parametre RETTS-P Pulskorreksjon Ved gråt: < 200 brukes ikke i triagering Ved feber: ”korrigeres” 1 slag per 0,1 C > 38 C, triageres etter korrigert Eks: 3 år, Puls 170, temp 40,1C Puls korr: 149 RETTS-P Prioriteringsnivå RØD Oransje Gul Grønn • Livstruende • TTD 0 min • Full monitorering • Sykepleier konstant tilstede • Tiltak etter protokoll • Akutt • TTD 20 min • Full monitorering minst hvert 20 min • Sykepleier tilstede • Tiltak etter protokoll • Retriage hvis TTD >20 min • Observasjon • TTD 120 min • Selektiv monitorering • Sykepleier regelmessig tilsyn • Tiltak etter protokoll • Retriage hvis TTD > 120 min • Standard • TTD 240 min • Ingen monitorering • Regelmessig tilsyn av sykepleier • Tiltak etter protokoll • Retriage hvis TTD > 240 min Innmelding fra AMK RETTS-P Ved rød og oransje prioritet meldes barnet inn med alle vitale parametre og aktuell ESS Ved gul prioritet meldes kun påvirkede VP og ESS Ved grønn prioritet meldes EES og grønn kode Bidrar til å prioritere ressurser og rom ved pasientenes ankomst Antall pasienter per triagegrad April 2014 RETTS-P 120 100 Antall pasienter 80 60 40 20 0 Pediatri Barn-kir Nevro-kir Barneortoped Erfaringer med RETTS-P Prehospital tjeneste hos oss har samme system Vi «føler» det gir god kommunikasjon om dårlige pasienter Undertriagering et lite problem Overtriagerer noe – men hva gjør det? Leger og sykepleiere stoler på systemet Bidrar til økte kunnskaper blant sykepleierne Algoritmer bidrar til systematikk og faglig oppdatering Styrker systematisk arbeidsmetode Gir legen trygghet til å prioritere sin tid rett Strukturert vurdering også av inneliggende barn? Pediatrisk tidlig varslingsskår (PEVS) Mottak av akutt syke barn: forberedelse Barn Mottak: Sykepleier – lege forvakt – bakvakt - subspesialist Traumeteam Medisinsk Mottaksteam Stansteam Mottak av akutt syke barn: hvor? St. Olavs Hospital Barn Mottak: Kort avstand til Barn Intensiv og barneressurser Hovedmottak St. Olavs Hospital: CT og røntgen i umiddelbar nærhet Mulighet for kirurgi – nærhet til akuttstuer Barn Intensiv Intuberte barn fra andre sykehus Årsaker til hjertestans hos barn Respirasjons obstruksjon Fremmed legeme Astma/ bronkiolitt Laryngitt Respirasjons depresjon Væsketap Kramper Forgiftninger Høyt ICP Respirasjonssvikt Blodtap Brannskader Oppkast/diaré Væske redistribusjon Sepsis Anafylaxi Hjertestans Sirkulasjonsjonssvikt Hjertestans AIRWAY A Puster barnet? Frie luftveier? Kjevetak, nesestell, sug, stabilt sideleie, intubasjon BREATHING B Respirasjonsfrekvens? SpO2? Respirasjonslyder? Oksygen, inhalasjon, pustestøtte. RO, unngå stress CIRCULATION C Puls? Kapillær fyllning? BT? Perifer/ sentral puls? i.v./ i.o. tilgang, vurdere væske, antibiotika DISABILITY D Bevissthetsnivå? AVPU Kramper? Pupillestørrelse? Blodsukker Glukose, stabilt sideleie Krampebehandling ENVIRONMENT E Temperatur? Utslett? Fullstendig kroppsundersøkelse Avhengig av funn og omstendigheter Truende respirasjonssvikt Ü Inspiratorisk stridor ⇒ Laryngitt, epiglotitt, trakeitt Ü Pipelyder,eksp.stridor ⇒ Astma, bronkiolitt Ü Feber, grynting ⇒ Pneumoni Ü Hjertesvikt ⇒ Hjertesykdom/arrytmi Ü Akutt pustebesvær => Fremmedlegeme Ü Utslett/allergen 19.03.15 ⇒ Anafylaksi Truende sirkulasjonssvikt: Sjokk Ü Typer sjokk: 1. Hypovolemisk 2. Væske-maldistribusjon 3. Kardiogent 19.03.15 19.03.15 Kasuistikk Ü Legevaktstelefon: Ü 1 årig jente, oppkast siste 12 t Ü Slapp og smertepåvirket Ü Eks-prematur GA 24 uker, lå 5 mnd på Nyfødt Intensiv Ü Operert pga nekrotiserende enterokolitt: Ü Foreldrene er bekymret: Ü Dehydrering? 19.03.15 110 retts-p - Kvalme/oppkast R 11.9 - Diaré A09 Ved hovedsymptom magesmerter, se ESS-kort 106 ESS-veiledning Meningitt/sepsismistanke Allmenntillstand • Meningitt/sepsismistanke Kap.fyllning • Oppkast og påvirket AT • Oppkast og diabetes/metabolsk sykdom • Oppkast og hodepine • Oppkast og hydrocefalus/shunt • Kraftig tørste • Kap.fyl ≥ 3 sekunder • Ingen av ovenstående symptomer/funn Anbefalinger i henhold til retts-p • Kapillærfylning Prosesstiltak hospitalt: • I henhold til legeordinasjon Faktaboks Ved gastroenteritt er det viktig å bedømme graden av uttørkning (dehydrering). Hyperton dehydrering kan hos barn <1år være en livstruende tilstand. Høy mistanke – små barn med store væsketap! Oppkast med intermitterende kraftige magesmerter bør føre tankene til invaginasjon eller tynntarmshinder, spesielt ved grønne gallefargede oppkast. Ved pylorusstenose, vanligst ved 2-8 ukers alder, kan barnet ha oppkast selv i lang tid etter måltid. Oppkast hos spedbarn kan være matoverskudds-oppkast som henger sammen med en slapp øvre magemunn. Oppkast uten diaré bør i første omgang ikke klassifiseres som gastroenteritt. Tenk på økt intrakranielt trykk, metabolsk forstyrrelse (f.eks. diabetes), intoksikasjon og barnemishandling (se ESS-kort 142). • Kapillærfylning • Kapillærfylning • Kapillærfylning Væskeerstatning ved gastroenteritt (GE) uten kraftige magesmerter: 10 ml/kg/time Vurder Emla. Vurder HCG reKs-‐p 2014 19.03.15 Truende nevrologisk svikt Feber/irritabilitet/utslett ⇒ meningitt Kort sykehistorie ⇒ forgiftning/vaskulær årsak Uklar sykehistorie/blåmerker ⇒ mishandling Hyperglykemi ⇒ diabetes Hypertensjon ⇒ hypertensiv encefalopati Lite matinntak/dehydrert: hypoglykemi, sjokk Barnemishandling Obs ved Ü Inkonsistent sykehistorie Ü Retinale blødinger Ü Frakturer, blåmerker Håndtering Ü Behandle skader Ü Innlegges og utredes Ü Bekymringsmelding Barns rettigheter på sykehus Alle barn bør ligge på barneavdeling Barn har rett til å ha én pårørende hos seg under sykehusoppholdet Kritisk syke barn: krav på å ha begge foreldre hos seg Ivareta det friske i barnet Key points Ta foreldre på alvor Barn er ikke små voksne Tenk mulighet for påført skade Hypoksi er årsak til bradykardi/hjertestans Strukturert tilnærming – før, under og etter innkomst Triagering Mottaksteam Tidlig varsling forverring inneliggende barn 19.03.15
© Copyright 2024