Kristin Helstad - hvordan lærer lærere i fellesskap? 15

Hvordan lærer lærere i fellesskap?
Betydningen av ledelse og ekstern støtte
Fellessamling i pulje 2, mars 2015 - Ungdomstrinn i utvikling
[email protected]
Vi er til for elevene!
Elevenes læring har nær sammenheng med
profesjonsutøvernes læring og måter læring skjer på
Nye EVU-tiltak: Ungdomstrinn i utvikling
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at
skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i
en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Hensikten er å utvikle skolens samlede
kunnskap, holdninger og ferdigheter når det
gjelder læring, undervisning og samarbeid
Stortingsmelding 22 (2010-2011): Motivasjon – Mestring – Muligheter
Internasjonale og nasjonale studier
• Læreren gjør en forskjell! Læreres undervisning har avgjørende
betydning for elevenes læring
• Kollegasamarbeid styrker lærerkompetansen
• Ledelse på alle nivåer: Skolelederes innsikt i skolens
kjernevirksomhet har stor betydning for kvaliteten på lærernes
undervisning og (indirekte) på elevenes læring
Bakteppe
• Profesjonsarbeidet i skolen er influert av historiske,
kulturelle og sosiale tradisjoner. Det tar tid, og det krever
ledelse (ikke bare administrative tiltak) å utvikle mer
kollektivt orienterte kulturer
Lillejord og Fevolden, 2006, Postholm og Rokkones, 2012,
Møller og Ottesen, 2011
Hvordan lærer lærere til beste for
elevenes læring?
Betydningen av
• Profesjonelle
læringsfellesskap
• Ledelse
• Ekstern støtte
• «Snakket» i skolen
Eksempler hentet fra Fagerbakken videregående skole
Helstad, 2013
Utviklingsarbeidet ved Fagerbakken
vgs: Skriving i og på tvers av fag
11 lærere
Ledelse
Elevtekster og
skrivepraksiser
Regelmessige
møter over tid i et
tverrfaglig
læringsfellesskap
Ekspertkunnskap
Læringsgevinster
«Det at vi har diskutert tekster og
undervisningsopplegg med andre faglærere har
bidratt til større refleksjon - og etter hvert
korreksjon - når vi ser hva vi kan gjøre
annerledes. Samtidig har vi blitt mer bevisst på
å lære av det vi gjør, å reflektere over hvordan
elevene responderer, og hva vi kan gjøre for å
hjelpe dem videre.»
Lærere ved Fagerbakken vgs
Læreres læring: hva handler det om?
• Læreres læring og profesjonelle utvikling
(individuelt og kollektivt)
• Hvordan lærere lærer seg å lære og hvordan
de tar i bruk kunnskap i praksis
• Kompetanseutvikling med tett
praksistilknytning og med høy relevans for
elevenes læring og hverdagen i skolen
Avalos, 2011, Postholm og Rokkones, 2012
Hva vet vi om lærerarbeid?
• Lærere utgjør den sterkeste påvirkningen på elevenes
læringsprosesser (Hattie, 2009, Klette, 2013)
• Læreres undervisningsmønstre er robuste, og begrunnes
gjerne med uspesifisert erfaring og skjønn (Little, 2011)
• Yngre lærere synes å være mer opptatt av læringsresultater
enn eldre lærere – de er mer positive til at nasjonale prøver
kan korrigere praksisen deres (Mausethagen, 2014)
• Norske lærere har få formaliserte støttestrukturer for
kompetanseutvikling på arbeidsplassen (Prolearn, 2007)
• Norske lærere har stort behov for profesjonell utvikling og
tilbakemelding (TALIS, 2008, 2013)
Profesjonsutvikling og læring
• Mer enn kurs og spredte reformtiltak
• Hvordan lærer du best selv?
Fellesskapet som ressurs for læring
Profesjonelle
læringsfellesskap
Stoll, 2006
• Forankret i daglig
virksomhet
• Kollektiv refleksjon
over praksis
• Når lærere lærer,
lærer elevene
Hva lærer lærerne på Fagerbakken vgs?
«Gjennom å delta i gruppa over tid har jeg
fått økt bevissthet om hva jeg gjør og hvorfor
jeg gjør det. Samarbeid med lærere fra andre
fag gjør at jeg har fått mer kunnskap og
trygghet når det gjelder å arbeide på de
måtene jeg gjør. Samtidig har jeg blitt mer åpen
og nysgjerrig på andres tenkning og praksis»
Lærer ved Fagerbakken vgs
En sosiokulturell læringsforståelse
• Oppmerksomheten rettes mot læring i fellesskap
• Læring handler om kommunikasjon
og interaksjon i læringsfellesskapet
• Læring medieres gjennom kulturelle
redskaper, der språket er det
sentrale verktøyet
Vygotsky, 1986
Kunnskapsspiralen
Individ
Jfr. Wells 1999
Erfaring
Informasjon
Innsikt
Kunnskapsbygging
Fellesskap
Hva vet vi om ledelsens betydning?
• Skolelederes innsikt i og involvering i skolens
kjernevirksomhet har stor betydning for
kvaliteten på lærernes undervisning
Robinson mfl, 2008
• Gode skoleledere forbedrer indirekte
læringspotensialet i organisasjonen gjennom
den påvirkning de har på medarbeideres
motivasjon, forpliktelse og arbeidsforhold
Leithwood mfl. 2006
Læreres forventninger til ledelse: i endring?
Forsker: Hva forventer du av rektor i forhold til det å støtte deg og
bidra til utvikling i lærerjobben?
Lærer: Altså jeg….. (latter) - nei…ingenting!
Forsker: Ingenting?
Lærer: Nei!
Forsker: Du forventer altså ikke noe av ledelsen?
Lærer: Nei, ikke når det gjelder akkurat dette egentlig.
Forsker: Men av kollegene dine da?
Lærer: Ja, det å ha gode kolleger å samarbeide med og utvikle
noe nytt sammen med synes jeg er kjempeviktig!
Lærer, Fagerbakken vgs
Hva vet vi om sammenhenger mellom
ledelse og elevenes læring?
Jo mer ledere fokuserer på
sine relasjoner, sitt pedagogiske
arbeid og sin egen læring
knyttet til skolens
kjernevirksomhet
(undervisning og læring),
jo større er deres innflytelse
på elevenes læring
Robinson mfl. 2008
Utøvelse
av
ledelse
for læring
Bygger
tillitsrelasjoner
Målrettet
pedagogisk
ledelse
Håndterer
komplekse
problemer
Integrerer
pedagogisk
kunnskap
Robinson, 2010
Ledelse som relasjonsarbeid
Ledelse er
først og sist
en relasjon,
en levende
sosial
prosess av
makt og tillit
Sørhaug, 1996
Ledelse kan utøves av mange, men i kraft av rollen er lærere
læringsledere for sine elever slik rektor er læringsleder for sitt kollegium
Rektor om skrittvise endringer
«Jeg bruker nok lengre tid på prosesser nå enn
før, det kan føre til bedre måloppnåelse. Jeg
må gi andre tid til å bearbeide og prøve ut
ideer. Derfor lar jeg andre komme til orde så
ofte som mulig, jeg prøver å holde munn og
lytte. Det beste er jo hvis løsningen kommer fra
lærerne selv. Da har jeg lyktes.»
Samtaler i profesjonelle
læringsfellesskap
Relasjoner
preget av støtte
og utfordring
Relevante
skoledata
Utforskende
holdning
Earl &
Timperley,
2009, s. 3
«Det er et stort pedagogisk potensial i
lærersamarbeid og lærersamtaler. I dagens
skolehverdag utnyttes det altfor lite»
(Edel Kvams forskning i Utdanning, 20.2.2015)
Tre samtaletyper
• Disputerende samtaler (uenighet, lite lydhørhet,
korte utvekslinger av påstander og argumenter)
• Akkumulerende samtaler (bygger positivt men
ukritisk på hverandres ytringer, repetisjoner,
bekreftelser, parallelle fortellinger)
• Utforskende samtaler (konstruktivt og kritisk
undersøkende, synspunkter blir utfordret og alternative
hypoteser blir fremsatt, kunnskap og resonnering
kommer åpent til syne, forhandlinger om forståelse)
Mercer & Littleton, 2007
Utforskende samtale – et eksempel
Lærer: «Jeg tenker at en argumenterende tekst har et slags
skjelett eller en disposisjon som vi kan bygge videre på. Når vi
drøfter, så samler vi noen argumenter for, og så samler vi noen
argumenter mot, og så må det være en oppsummering og en
konklusjon. Men slik er det kanskje ikke i alle fag?»
Lærer: «Vil ikke dette være fagavhengig? Jeg vil tro at en
samfunnsfaglig tekst vil være ganske forskjellig fra det vi oppfatter
som en drøftende tekst i biologi, og da legger vi fagspesifikke ting
inn i det å drøfte, ikke sant? Jeg vet ikke om vi kan komme fram til
noe felles her, jeg».
Ekspertdeltaker: «Det er ikke bare vi som har disse
utfordringene. Det finnes egentlig ikke en samlende forståelse av
hva som ligger i argumenterende skriving …»
Ekspertdeltakerens rolle og bidrag
«Hun setter fingeren på hva vi trenger, hun er den som
synliggjør at det er nødvendig å stille spørsmål, ja, de
riktige spørsmålene. Hun åpner øynene våre og viser
oss at vi trenger ny teori og nye redskaper».
Lærer, Fagerbakken vgs
«Prosjektet på Fagerbakken har gitt meg en ny
forståelse av lærerarbeidet og utfordringer lærere står
overfor i jobben sin»
Ekspertdeltaker
Elevtekster som utgangspunkt for
kunnskapsutvikling
SAMARBEID
OM SKRIVING
DIGITALE
LÆRINGSRESSURSER
FORSKNINGS
BASERT
KUNNSKAP
ELEVTEKST
KILDER OG
REFERANSER
SJANGER OG
FORM
INNHOLD OG
SPRÅK
Samtalene: Sentrale aspekter
Elevtekster i sentrum
FOKUS
Tverrfaglighet,
utforskende
tilnærming,
eksternt blikk
FORM
Refleksjon, ny
kunnskap,
praksisforbedring
FUNKSJON
Helstad, 2013
Samtalene stimulerer til kunnskapsutvikling
• om fagenes ulike skrivekulturer
• om metoder og strategier for skriving
• om måter å veilede og vurdere elevtekster på
• om elevsyn og perspektiver på læring
Den langsiktige dialogen i læringsfellesskapet
bidrar til at taus kunnskap blir gjort eksplisitt
Eksisterende kunnskap forhandles, praksis
justeres og ny kunnskap kan utvikles
Helstad, 2013
Verdien av verktøy for lærere
«Jeg har fått et knippe med metoder og
verktøy, og hvis elevene skal lære det, må jeg
også kunne det. Jeg har fått prøvd ut disse
metodene både alene og sammen med andre i
skrivegruppa. Det å ha en verktøykasse er
viktig; hittil har jeg manglet mye av dette i
undervisningen min.»
Rektor om lærernes verktøykasse
Jeg tenker på dette arbeidet som at lærerne får
en slags verktøykasse (..) Lærerne prøver ut
og justerer kunnskapen over tid, og så må vi
tenke ut en strategi for å innføre dette så det
blir kompetanseutvikling for alle. Jeg tror vi må
jobbe bevisst for å holde på og utvikle den
verktøykassa.»
Læreres læring - sentrale funn
• Kunnskapsutvikling som et individuelt ansvar men
støttet av kollektive prosesser i læringsfellesskap
• Fokus på elevdata og lærernes undervisning
• Ekstern støtte over tid
Betydningen av ledelse
• Involvering - nok støtte og nok utfordringer
• Ledelse er distribuert, flere tar ledelse - men rektor
eier prosjektet
Helstad, 2013
Mulige suksessfaktorer
• «Bottom up» og «top-down»: forankret både i
læreplaner og i lærernes praksis og behov
• Etablering og oppfølging av profesjonelle
læringsfellesskap på tvers av team/avdelinger
• Utprøving av ny kunnskap og verktøy over tid
• Betydningen av ekstern kompetanse
• Støttestrukturer som tid og ressurser
• Ledelsens involvering og engasjement
Helstad, 2013, Lieberman og Mace, 2009, Timperley, Wilson , Barrar og Fung, 2007
Oppsummert
• Kunnskapsutvikling i læringsfellesskap utvikler
læringspotensialet i skolen til beste for elevenes læring
• Læreres læring er praksisbasert, sosial og kontekstavhengig
• «Snakket» i skolen må utvikles; utforskende samtaler bør
stimuleres – vi må trene!
• Læreres læring har sammenheng med ledelsens engasjement
og involvering: «Å blande seg inn» i lærernes praksis handler
om kloke og hensiktsmessige måter å gjøre det på
• Betydningen av et eksternt blikk (konstruktivt og kritisk)
• Lærerarbeid og ledelse er relasjonelt betinget; gode rektorer er
læringsledere som involverer seg i lærernes læring på samme
måte som gode lærere involverer seg i elevenes læring
• Robuste læringskulturer bygges over tid
«Alt på en skole handler om læring, og hvis ikke
lærerne og vi som er skoleledere lærer så kommer
ikke elevene til å lære så mye heller. Vi må skape en
organisasjon som lærer for at vi skal få til god læring i
klasserommene. Jeg tror at lærerne må brenne for
faget sitt, men aller først må vi være gode på
relasjonsbygging og deling av erfaringer. Uten godt
samarbeid i kollegiet får vi ikke til noe særlig. Det er
min oppgave å sørge for at vi får til det»
Rektor i «Ungdomstrinn i utvikling»
Et utvalg referanser
Elstad, E. & Helstad. K (2014) (red.), Profesjonsutvikling i skolen. Universitetsforlaget
Earl, L.M. & Timperley, H.S. (2009). Understanding how evidence and learning conversation work. I L.M. Earl &
H. Timperley (red.), Professional learning conversations: Challenges in using evidence for improvement (s. 1–
12). Dordrecht: Springer
Hattie, J. (2013). Synlig læring - for lærere. Cappelen Damm Akademisk.
Helstad, K. (2014) Profesjonelle læringsfellesskap: Kunnskapsutvikling gjennom samtaler. Bedre Skole nr. 1
Helstad, K (2013). Kunnskapsutvikling blant lærere i videregående skole. En studie av et skoleutviklingsprosjekt
om skriving i og på tvers av fag. PhD-avhandling, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Oslo
Klette, K. (2013). Hva vet vi om god undervisning? Rapport fra klasseromsforskningen. Fagbokforlaget
Lieberman, A. & Pointer Mace, D. (2009). The role of «accomplished teachers» in professional learning
communities: uncovering practice and enabling leadership. Teachers and Teaching, 15 (4), s. 459–470.
Mercer, N. & Littleton, K. (2007): Dialogue and the Development of Children's’ Thinking. London: Routledge
Møller. J. & Ottesen. E (2011) (red.) Rektor som leder og sjef - om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i
skolen. Universitetsforlaget
Robinson, V. M. J. (2010). From Instructional Leadership to Leadership Capabilities: Empirical Findings and
Methodological Challenges. Leadership and Policy in Schools, 9 (1), 1-26
Robinson, V. M. J., Lloyd, C. A., & Rowe, K. J. (2008). The impact of leadership on student outcomes: An
analysis of the differential effects of leadership types. Educational Administration Quarterly, 44 (5), 635-674.
Stoll, L., Bolam, R., McMahon, A., Wallace, M. & Thomas, S. (2006). Professional Learning Communities: A
review of the Literature. Journal of Educational Change