Nettverk 7

(Lærende) Nettverk som
arbeidsform –en mulighet og en
utfordring i
realfagkommunesatsingen!
Torbjørn Lund
Torbjø[email protected]
Lærende nettverk – og dialogkonferanser!
En mulig strategi for skoleutvikling i
fellesskaper!
torbjø[email protected],
Spørsmål som besvares i dette innlegget
•
•
•
•
•
•
Hva slags begrunnelser finnes for etablering og drift av nettverk mellom
skoler/barnehager?
Hva kan slike nettverk bidra med i forhold til utvikling på den enkelte
skole/barnehage?
Hva kjennetegner nettverk og hvilke spørsmål er relevante å stille i
oppstart av nettverk?
Hvordan ser en modell ut som betoner læring i nettverk mellom
barnehager/skoler?
Hva er en dialogkonferanse og hvordan kan den forstås som nettverkets
møteplass for læring?
Relevante spørsmål å stille i etablering av lærende nettverk mellom
skoler/barnehager
En økologi for læring
Skoleutvikling
Nettverkets
struktur
Skolens
utviklingsarbeid
Organisering av læring
og kunnskapsutvikling
Blandet grupper
Plenum
Dialoger,
Idèer
Teori
Refleksjon
Nye planer
Skolegruppe
r
Læreren som forsker
Lokalt utviklingsarbeid
Aksjonslæring
Deltakelse
Forpliktelse
Gjensidighet
Objektivering
God praksis
Kritisk
praksis
Plenum
Læring som
sosialt samspill
1. spørsmål!
Hva slags begrunnelser finnes for etablering og
drift av nettverk mellom skoler?
Nettverk som ”nytt” begrep i skoleutvikling;
med særlig innpass de siste 10-15 årene.
• Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om
hvordan organisering av sosiale prosesser skal
foregå.
• Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse
• Flere mindre reformer i norsk skole den siste tiden
betoner lærende nettverk som utviklingsstrategi
• eks Vurdering for læring, Læringsmiljøsatsingen
Ungdomstrinnsatsingen, Realfagsatsingen
PISA/TALIS
resultater
Global
ide
Kunnskaps
dep
U-dir
Satsingen
Realfags
kommuner
Vurdering for læring!
Skoleledere
Skoleiere
Utviklings
Grupper
Lærerspesialister
Lærere
Elever og
foresatte
En lang reformreise………………
Nettverk og systemteori
Nettverk handler også om å bringe
sammen de som skal bidra til
kunnskapsutvikling og forandringer.
Utfordringer i forandringsarbeid
•
•
•
•
Top-down baserte utviklingsarbeid har problem med å nå ned til
enkeltskoler og enkeltlærere
Tendensen er at sentrale….tilbyr kurs (Value for many and money) for å
effektivisere og nå ut til alle samtidig
Kursstrategien og klasseromsstrategien harmonerer ikke alltid (from the
ballroom to the classroom)
Mangler en lokal tilknytning og mening
3 grunnleggende forståelser av
Kunnskapsutvikling i skolen
Ovenfra,
utenfra
3 bilder på
Kunnskapsutvikling i skolen
Ovenfra,
utenfra
Nedenfra
Kunnskapsutvikling
Ovenfra
Det 3. alternativ
Lærende
nettverk
Interaksjon
og
refleksjon
Nedenfra
• Den største utfordringen for satsingen
realfagskommuner!
Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975)
Øyeblikket
Privatiserende
Konserverende
OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!
Integrasjon/sammenhenger
Den
læringsrike
skolen
Kollegialitet
Utviklingsorientert
• Den nest største utfordringen i
realfagskommunesatsingen!
Eksempel på diffusjonsmodell
• Begge disse utfordringen må vi førsøke
å begrunne i strategien LÆRENDE
NETTVERK!
Våre føre-stillinger preger våre
handlinger om hvordan
Innovasjoner og spredninger
skjer spredning skjer
uit.no
Som eksempelvis
denne….
Nettverksideologien
•
Framtrer i det moderne kunnskaps – og innovasjonssamfunnet
(kunnskap er fremdrift)
•
Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og
nedenfra)
•
Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom
mennesker)
•
Samspill, spredning, feedback,
Skoleutvikling på fire nivåer
• Hvordan mobilisere den enkelte
arbeidstaker(lærer/leder/skoleeier)for å styrke
forandringsprosessen?
• Hvordan mobilisere team/grupper til å skape
forandringer?
• Hvordan skape forandringsorienterte
skoler/organisasjoner?
• Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk,
regioner osv) skape grunnlag for forandringer?
Forandringens mystikk
Re-fleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Re-aktiv
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Forandringens mystikk
Refleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Forandringens mystikk
Refleksiv
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten
Refleksiv
3. Undersøkelser,
gjennom dialoger
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten
Refleksiv
4. Kreativitet
Hvilke ideer kan
Prøves?
3. Undersøkelser,
gjennom dialoger
Sammen
1. Konvensjoner
(vi gjør som vi alltid
har gjort)
Alene
Reaktiv
2. Friksjoner
Diskusjoner
(Hvem har rett?)
(Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
2. Spørsmål
Hva kan slike nettverk bidra med i forhold til
utvikling på den enkelte lærer og den
profesjonelle skole?
Lærende nettverk som strategi for skoleutvikling
•
•
•
•
•
Legger vekt på den lokale mening og kontekst sin betydning
Tar tid og er en utfordring å organisere, lede og fokusere
Kan støtte opp om og bidra til vedvarende og utholdende
utviklingsarbeid
Kan bidra til vedvarende kapasitet for å lære av egne og andres erfaring
Kan bidra til å linke sammen innovasjoner og etablerte praksiser(rutiner)
To perspektiv på læring
•
•
Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i
skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for
flere som dermed kan dra nytte av den.
Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den
sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler
for å skape ny praksis: ”We now understand better than ever that
innovation is very often a social, interactive process rather than one of
individual creativity, and that networks play a vital role in the creation
and the transfer of new knowledge and innovation”(Hargreaves, 2004, s.
84-85).
Lærerkvalifikasjoner i nettverkslæring
• Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen,
underviser og
utvikler/lærende(profesjonsperspektivet)
• Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye
vurderingsformeri undervisning og
læring)(fagperspektivet)
• Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle
perspektivet)
• Handling/språk kompetanse (det kognitive
perspektivet)
• Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet,
grundighet,(utviklingsperspektivet)
• Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)
Hva sier forskning om
suksessfulle nettverk
•
•
•
•
•
•
•
Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner
Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet
Sikrer frivillig deltakelse
Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement
Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier
Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene
Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi
– McLaughlin (2008, s. 81)
Spørsmål 3:
Hva kjennetegner nettverk og hvilke
spørsmål er relevante å stille i etablering
av nettverk?
Kjennetegn på nettverksprosesser
•
Nettverkene lever av impulsene som kommer til det og som dannes i
det.
•
Vanskelig å forutsi hva som har effekt på nettverket på forhånd.
•
Det er samhandlinger over tid som forteller noe om nettverkets identitet
Hva er nettverkets oppgave?
•
•
Nettverk konstrueres med tanke på å løse oppgaver på en bedre måte
enn innenfor den enkelte skoles organisasjon!
Nettverk dannes innenfor oppgaver som har typisk innovasjonspreg!
Nettverk som idè
•
Om du sparker en stein, kan du med ganske stor
sikkerhet si hva som skjer
•
Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten
langt mindre….
•
Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det
uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant
uferdige…….mens prosjekter handler om det planlagte,
det forklarlige, og det ferdige…eller i hvert fall det
avsluttede
4. Spørsmål
Hvordan ser en modell ut som betoner
læring i nettverk mellom skoler?
Fra Louise Hayward
•Change is
underdesigned!!!!
Fra Louise Hayward
• Space; er det mulig å uttrykke sin
praksis, finnes det en arena?
• Voice: hvordan uttrykkes
forandringene?
• Audience:Finnes det noen som lytter
til
våre forandringer, arenaens
oppbygging
• Influence: finnes det noen som støtter
opp om forandringen?
En økologi for læring
Skoleutvikling
Nettverkets
struktur
Skolens
utviklingsarbeid
Organisering av læring
og kunnskapsutvikling
Blandet grupper
Plenum
Dialoger,
Idèer
Teori
Refleksjon
Nye planer
Skolegruppe
r
Læreren som forsker
Lokalt utviklingsarbeid
Aksjonslæring
Deltakelse
Forpliktelse
Gjensidighet
Objektivering
God praksis
Kritisk
praksis
Plenum
Læring som
sosialt samspill
Konsekvenser
•
Hvis det er sånn at elevers læring i matematikk, påvirkes best av
læreres undervisning; så må læreres profesjonelle utvikling og læring
settes i fokus.
•
Læreres læring foregår best der læreren er, i sitt klasserom og i sitt
personalrom
•
Hvis det er sånn at læreres kunnskaper om forbedring av sin
matematikkundervisning foregår utenfor klasserommet og skolen, så
avhenger det av lærerens evne/kapasitet til å ta denne tilbake til skolen
•
Det finnes ingen «best practice», bare «good enough practice», dvs der
den praktiseres i den lokale kontekst (Tjora-effekten er minimal)
Students cannot raise their level of achievment until teachers
become more effective in their own practice!
Teachers can only become more effective in theid own practice through
disciplined collaboration and inquiry
Harris, 2014
Aktiv
Utforskning
Meningsfullt
Samarbeid
Harris 2014; Distributed leadership matters
Den erfaringsbaserte
læringsmodell eller;
erfaringslæringens fire stadier
Handling og
Konkret erfaring
(Hva skjer?)
Tilrettelegging
av ny handling
og forsøk på
bakgrunn av ny
kunnskap
Observasjon og
Analyse
(Hva hendte, hvorfor og
hva betyr det)
Abstraksjon,
generalisering
og vurdering
(Hva var lurt, hvorfor og
Hva har vi lært)
5. spørsmål
Hva er en dialogkonferanse og hvordan kan
den forstås som nettverkets møteplass for
læring?
Dialogkonferanser som
redskap for
kunnskapsutvikling i
lærende nettverk
Utgangspunkt: Dialogiske nettverk
•
Kjennetegnes av
– Jakten på flerstemmighet
– Jakten på det unike i hver deltakers representasjon
– Å unngå monologiske problem-definerere
– Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse
DIALOGKONFERANSER
•
En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som
engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer
dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant
Læringsstruktur i dialogkonferansen
Teori og praksis bindes sammen
G
R
P
P
E
R
Mixgrupper
Møter med andres
fra ulike
praksis
kontekster
Arbeidsplass
grupper
Fortellinger fra skolene.
Refleksjoner og nye ideer
Narrativ tilnærming
Teori, begreper og modeller
Utenfra eksempler
Eksempler på pågående
praksis
Refleksjoner og utvikling
P
L
E
N
U
M
Læringsstruktur i dialogkonferansen
Jakten på
Likheter
G
R
P
P
E
R
Teori og praksis bindes sammen
Mixgrupper
Møter med andres
fra ulike
praksis
kontekster
Arbeidsplass
grupper
Jakten på
det unike
Fortellinger fra skolene.
Refleksjoner og nye ideer
Narrativ tilnærming
Tekstskaping
Fremstillinger
av generaliseringer,
felles språk
Teori, begreper og modeller
Også fra utenfra praksis
Eksempler på pågående
praksis
Refleksjoner og utvikling
P
L
E
N
U
M
Fremstillinger
av det unike
Relevante spørsmål knyttet til
etablering av nettverk
Sentrale spørsmål i etablering av nettverk
•
Hvem er deltakerne?
•
Hvorfor skal nettverk etableres?
•
Hvordan skal en drive et nettverk?
Flere spørsmål som angår etablering av nettverk
•
•
•
•
•
•
•
Hvem skal inngå i nettverket?
Hvordan skal de rekrutteres?
Hvor ofte skal de møtes?
Hvordan skal møtene avvikles?
Hvordan blir deltakerne belønnet og anerkjent for sin innsats?
Hvordan skal det kommuniseres før, under og etter møtene?
Hvor og når skal nettverket slutte eller revitaliseres?
Ennu flere spørsmål som må stilles…..
•
•
•
•
•
Finnes det noen kjennetegn som er felles for nettverk mellom skoler?
Hva betyr det for en skole å delta i et nettverk?
Hva er fordelen for en skole i å delta i et nettverk og hva er kostnadene?
På hvilken måte støtter et nettverk opp om læreres undervisning og
elevers læring?
Er noen nettverk mer suksessfulle enn andre?