Skolesekken:
Elevers og læreres erfaringer
Catharina Christophersen
Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Elever og læreres ytringer og synspunkter
Hvordan kan ”de gode kunstmøtene”
iscenesette elever og lærere på bestemte
måter?
•
•
•
•
•
100 produksjoner, 8 kommuner, 4 fylker
Ulike sjangre, i og utenfor skoler
Ulike typer produksjoner
Kvalitative intervjuer (67 elever, 11 lærere)
Kvantitativt materiale (436 skoleledere og
kulturkontakter)
Vi KAN IKKE
• si noe om hvordan 840.000 elever og
82.000 lærere opplever Den kulturelle
skolesekken.
Vi KAN
• gi eksempler på utsagn, synspunkter,
erfaringer
• løfte fram spørsmål og utfordringer
Statistisk
sentralbyrå 2013.
Fakta om utdanningutfordre
2013 – nøkkeltall.
•Statistisk
diskutere,
reflektere,
sentralbyrå 2009. Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse.
Elevenes utsagn
L:
da,
min.
N:
Jeg brukte bare, jeg tror jeg bare tegnet et
kunstverk. Det var fordi jeg bare rablet egentlig
men jeg følte at, at musikken styrte hånden
Det skjedde ikke med meg
Ofte får vi ikke være med
Det jeg ønsker er sånn at vi skulle få gå fritt
Hun sa hele tiden at ”dere må ikke svare nå
fordi at nå snakker jeg”
.
Jeg måtte bare bevege meg
Når jeg hører musikk jeg liker veldig godt får
jeg bare lyst til å synge med
H:
Ja, han malte bilde av to folk og så ville
han ikke hive det og så malte han bare over
det
A:
Og så ble det til spøkelse. Og så var det
sånne
farlige tulipaner under det, da, og
pluss at det
var froskeegg på det bildet
(ler).
For noen er jo stygg musikk fint og fin musikk
stygt
Jeg tror jeg bare tegnet et kunstverk
Vi kan bestemme at våre egne ting er kunst
Vi skal jo være en del av samfunnet vi og,
selv om vi er mekanikere, ikke sant? Vi må jo
bli litt oppdatert. Å kunne oppleve kulturelle
ting, det er en del av samfunnet.
Lærernes utsagn
Vi er nok etter hvert mye mindre fri til å dra ut
av huset enn vi var bare for fem–seks år
siden, som handler om det – unnskyld meg –
gnålet om resultater. Og man blir så redd for
at noen skal påstå at man kaster bort tiden at
vi heller velger å la være
… å sitte litt stille og lytte og se og la seg pirre
litt av nysgjerrighet på at ’dette var veldig rart,
men har det noe for seg?
Det er etterutdanning. Du får på en måte sett
noen som er veldig flinke i aksjon gjøre noe
på akkurat det trinnet du jobber, så det er helt
strålende
… å snakke et språk som ungene skjønner
… at de kunstnerne tenker nøye gjennom
”hva vil jeg at de skal sitte igjen med, og
hvordan skal jeg få det fram på best mulig
måte?”. Og da må man kunne litt om barn
også.
Når jeg sitter med en 5- klasse, så vet jeg
rimelig mye om hva jeg kan forvente av de,
hva de kan forstå, hvordan jeg må ordlegge
meg sånn at de skal forstå. Det er klart, litt
sånn teknikker med å lede en klasse og dele
opp øktene i passelige omganger, og få
fokus.
Fokus og ro er det jo mange lærere som er
veldig flinke til. Det er ikke sikkert at du
nødvendigvis er god på det selv om du lager
fine keramikk-krus.
Kunstmøter
Vi er overbeviste om at god kunst og kultur
påvirker dem som møter den. Ikke alltid og
ikke alltid like mye, men av og til kan
kunstmøtet bidra til store forandringer.
(Norsk kulturråd 2011:4)
Norsk kulturråd 2011: Sikringskost og melisdryss: Jubileumsskrift for Den kulturelle skolesekken 10 år.
Oslo: Norsk kulturråd
(Foto: Geir Hansen)
Fundamentalt møte mellom elev og
kunst/kunstner
Estetisk opplevelse
Individuelle og overskridende kunstmøter
Frigjørende og utviklende effekt
Helene Illeris (2011): Kunstpædagogisk teori og praksis i et didaktisk perspektiv. I Kreativitet
/ mångfald: Kulturarvspedagogik för et nytt decennium (s. 21-40). Östersund: Nordisk
Centrum för Kulturarvspedagogik
Møtet og elevene
Forestillingen om meningsfullhet?
Inndragelse av barns og unges livsverden?
Kontekst og kulturell kompetanse?
Venke Aure (2011). Kampen om blikket. Stockholm: Stockholms Universitet
Pierre Bourdieu (1995). Distinksjonen. Oslo: Pax.
Møtet og lærerne
Lite rom for lærerne, som posisjonerer seg
som hjelpere, voktere og meglere
Megleren - bidrag til Skolesekken eller en
måte å innordne og tilpasse seg?
Megleren – nødvendig, men problematisk?
Liora Bresler (2003). School art as hybrid genre. I Liora Bresler & Christine Thompson (red.), The arts in
cihldren’s lives. Dordrecht: Kluwer.
Ellen Aslaksen (2005). Tradisjonene tro: Om nye formidlingsformer i kunstlivet. I Tina Østberg (red.), Barnet
og kunsten (103-118). Oslo: Norsk kulturråd