1. No category

Advokat Brynjar Mørkved
Harald Skjerve-Nielssen (H)
Håkon Skjerve-Nielssen
Per Hetty
Fritz Jonny Mo
Svein Christian Valen
Hilde E. Hoel
Gøsta Thommessen
Brynjar Mørkved
I KONTORFELLESSKAP
Sivilombudsmannen
Postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo
Oslo, 20. november 2015
Deres ref:
2010/375 og
__
2014/1751
Vår ref:
240263.01
Klage – fredningsgjennomgang av Riksantikvaren
Jeg representerer Foreningen Fredet.
Viser til brev av 30.10.d.å. fra Foreningen Fredet hvor det fremgår at saken har vært reist for
Sivilombudsmannen (SOM) i to omganger, jf deres ref 2010/375 og 2014/1751. I begge saker skrev
SOM at sakene ikke var sluttbehandlet i forvaltningen.
Det fremgår av pressemelding av 13.1.d.å. fra Direktoratet for kulturminneforvaltning/Riksantikvaren (DFK) at fredningsgjennomgangen for Oppland var avsluttet desember 2014 og
«Med dette er prosjektet fredningsgjennomgangen avslutta.» dvs for alle fylker pga at Oppland var
siste fylke. Det tilsier at klagen er rettidig.
Foreningen Fredet (FF) representerer foreningens medlemmer, jf vedtektene § 2 hvor det heter at
«FREDET er landsdekkende, og har til formål å ivareta interessene til private eiere av
eiendom som er fredet etter kulturminneloven, fornminneloven eller bygningsfredningsloven.»
FF må derfor kunne anses å kunne representere sine medlemmer i saken. Arbeid med fredningsgjennomgangen har vært foreningens viktigste sak siden FF ble etablert i 2006 og herunder protest
mot ulike sider ved gjennomgangen.
Det vises også til klage på vegne av FF-medlem Jo Sellæg i dag. Klagene bes sett i sammenheng.
Kort om fredningsgjennomgangen
Adresse:
Akersgaten 45, 6.etg.
0158 Oslo
Tlf. : +(47) 900 17 945
Fax.: +(47) 22 41 12 80
web: www.s-n.as
Advokat Brynjar Mørkved
Org. Nr.: 990 754 578
e-post: [email protected]
Advokat Brynjar Mørkved
Side 2 av 24
Bakgrunnen for den såkalte fredningsgjennomgangen var St.meld. nr 16 (2004-05) Leve med
kulturminner. Det fremgår av pkt 4.2.1 at det ble tatt sikte på en «Gjennomgang av eksisterende
fredninger». Det heter bl.a. at
«Særlig for de eldste fredningene har det vist seg at det kan oppstå uklarheter knyttet til
formålet, omfanget og konsekvensene. …
Siktemålet er blant annet å klargjøre omfanget av og innholdet i fredningstiltakene der dette
er uklart. …
Kulturminneforvaltningen skal ha ansvaret for å gjennomføre prosjektet i dialog med
eierne. …» (uthevet her).
Prosjektet ble gjennomført fylkesvis og alle bygninger fredet etter bygningsfredningsloven av 1920
ble befart og fotografert. Først ut var Aust-Agder ved brev av 8.9.06 til alle eiere. Øvrige eiere ble
presentert for prosjektet ved DFKs nyhetsbrev/blad Årringer november 2006. I tillegg ble det
utarbeidet en udatert folder/pamphlett utsendt den 14.3.07 fra DFK med informasjon om prosjektet.
I samtlige fylker (med unntak av Finnmark) ble det utarbeidet et presiseringsdokument for hver
eiendom. Alle presiseringsdokument ble tinglyst fram til slutten av 2012. De første ble tinglyst
høsten 2010. Det er noe uklart om det er foretatt tinglysninger etter 2012 og da var det tinglyst
presiseringsdokumenter på 484 eiendommer.
Det er ca 1800 bygninger som er fredet etter bygningsfredningsloven. De er fordelt på ca 925
eiendommer. Mange eiendommer har flere eiere dvs sameie.
Hovedproblemene for eierne
For mange av eierne har fredningsgjennomgangen blitt opplevd som et betydelig problem både mht
prosess og resultat. Det gjelder spesielt for dem som bor i et hus som er fredet.
Eierne fikk begrenset mulighet til å korrigere alvorlige feil i presiseringsdokumentene, og heller
ikke anledning til å klage på sluttresultatet. I tillegg ble presiseringsdokumentene tinglyst på den
enkelte eiendom også det uten eiers medvirkning. – løst og fast - /tap og redusert råderett over egen
bolig.
Alle rom i alle fredete bygg ble fullstendig fotodokumentert uten skikkelig samtykke fra eierne.
Deretter ble bildene lagret med nettilgang uten eiernes kunnskap og aksept. Bildene inkluderte også
mye løst innbo som ikke var/er fredet. Mange boliger inneholder dessuten antikviteter og
kunstgjenstander med betydelig verdi. I en periode var det ingen beskyttelse mot utilsiktet innsyn til
DFKs billeddatabase via internett. På den måten ble helt private eiendeler synlig for
uvedkommende. Dette økte risiko for innbrudd med den fare det kunne utsette beboerne for i tillegg
til problemer med personvern.
Hvorfor bør SOM behandle klagen?
Advokat Brynjar Mørkved
Side 3 av 24
Det fremgår av Stortingets instruks for SOM § 5 at SOM normalt ikke vil behandle klager før
klagemuligheten i forvaltningen er benyttet. I denne saken har det ikke vært noen klagemulighet.
DFK skrev i brev av 17.6.09 fra DFK – ref 09/00949-3 - bl.a. at
«Presiseringsdokumentet er ikke et nytt vedtak. …
Forvaltningslovens kap IV og kulturminneloven § 22 vil av den grunn ikke komme til
anvendelse.» (u.h.)
Det bemerkes at DFK her synes å ha skrevet feil. Det antas at de sikter til forvaltningslovens regler
om klageadgang dvs kap. VI og at DFK derved slo fast at deres beslutning ikke kunne påklages.
Det er flere grunner til at FF ønsker at SOM vurderer saken. Det er forsøkt å redegjøre for det i
dette brevet. Forenklet anføres følgende grunner:
-
pga at fredningen ble rettstridig utvidet ved presiseringsdokumentene, jf s. 9,
-
pga ulike fredningsbestemmelser og tinglysingspraksis mellom fylkene uten at det er
grunngitt, jf s. 11,
-
pga manglende samtykke til fotografering og feilaktig lagring av bilder og usaklig
forskjellsbehandling mht sletting, jf s.4,
-
pga mangler ved prosessen/saksbehandlingen herunder manglende og/eller feilaktig
informasjon til eierne med tilhørende usaklig forskjellsbehandling, jf s. 16,
-
pga uklarhet hvorvidt det ble fattet vedtak eller ikke, jf s. 14 og
-
pga at DFK opererer med copyright for fotografer ansatt i forvaltningen, jf s. 7.
Det vises dessuten til teksten nedenfor hvor SOM er uthevet.
FF representerer kun egne medlemmer og klagen fremsettes derfor kun på vegne av disse herunder
også Jo Sellæg som fremmer egen klage, se foran.
FF har ingen innvendinger til at SOM behandler saken også ift andre eiere enn FFs medlemmer.
Tvert om vil FF tilrå at det skjer. Undertegnede vil bemerke at det også kan være både ønskelig og
nødvendig for å unngå nye former for forskjellsbehandling.
Manglende samtykke til fotografering av private rom/boliger
En stor andel av de fredede bygningene er boliger. Fotodokumenteringen av private rom/boliger er
innsamling av personopplysninger, jf personopplysningsloven § 2 nr 1. Samme lov § 8 fastslår at
«Personopplysninger … kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket…» (u.h.)
Advokat Brynjar Mørkved
Side 4 av 24
Det fremgår av samme lov § 2 nr 7 at samtykke betyr
«en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at han eller hun
godtar behandling av opplysninger om seg selv,» (u.h.)
Det antas at en fullstendig fotodokumentasjon av privat bolig er eller kan være sensitive
personopplysninger. I så fall kommer tilleggskrav etter § 9. § 11 inneholder grunnkrav til
behandling av personopplysninger. Videre inneholder § 13 krav til informasjonssikkerhet og § 16
fastslår rett til innsyn. Det vises dessuten til grunnloven § 102 som lyder:
«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.
Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.» (u.h.)
Etter FFs syn ble heller ikke det gjort.
Eierne ble tilskrevet av fylkeskommunene i respektive fylker. I standardbrev av 8.9.06 fra AustAgder fylkeskommune heter det bl.a. at
«Det vil også bli tatt nye fotos av anleggene. Det er derfor nødvendig med tilgang til alle
deler av bygningene. …». (u.h.)
Det fremgår av nevnte brev fra FF til undertegnede at prosjektet forut for fotograferingen og
registreringen ikke ble presentert som frivillig, det ble heller ikke informert om omfang, risiko eller
formål og heller ikke innhentet noen erklæring, jf § 8. Det kan tilsi brudd på § 8.
Selve fotograferingen var meget omfattende. Det ble foretatt en systematisk fotodokumentasjon av
samtlige rom i alle fredede bygg. Bildene omfatter også løst innbo. På denne måten ble private
eiendeler gjort synlig for enhver pga lagring med nettilgang, se nedenfor.
FF ble i DFK-møte med eiere i Lillesand den 6.6.06 orientert om at bildene var planlagt gjort
tilgjengelig på DFKs nettportal for kulturminnevernet – Askeladden – som på daværende tid hadde
ca 3.600 brukere. FF protesterte på det i møter med daværende riksantikvar Marstein uten gehør.
Derfor klaget FF saken inn for Datatilsynet, jf brev av 25.9.07. På denne bakgrunn skrev
Datatilsynet den 23.10.07 brev til DFK hvor de ba om en
«… redegjørelse for Askeladden og eventuelle planer om avfotografering av private hjem og
interiør med fokus på oppfylling av personopplysningslovens krav, herunder kravene til
behandlingsgrunnlag og nødvendig informasjonssikkerhet.» (u.h.)
DFK svarte bekreftende i brev av 22.11.07 – ref 07/02612-2 – og Datatilsynet skrev i nytt brev av
8.1.08 – ref 07/01480-4/AFL – at
«Datatilsynet finner etter dette ikke grunnlag for å gå videre med saken.»
Advokat Brynjar Mørkved
Side 5 av 24
Trass det fortsatte fotograferingen uten innhenting av samtykke i samsvar med Datatilsynets krav
dvs at et samtykke skal være informert, frivillig og uttrykkelig.
Mange eiere var meget bekymret for uønsket innsyn i bildene. Eieren av Jarlsberg hovedgård
krevde skriftlig avtale med DFK hvor DFK forpliktet seg til å lagre bilder kun for intern bruk med
tilhørende forbud mot utlån og slik kontrakt ble inngått, se nedenfor.
FF oppdaget ved en tilfeldighet i møte med alle tillitsvalgte – Forum Fredet - på Soria Moria hotell i
Oslo 14.-16.9.12 at alle som gikk inn på Askeladden ble automatisk og umiddelbart tildelt passord.
Askeladden ga således enhver fri tilgang til alle bilder fra fredningsgjennomgangen inklusive
bildene fra Jarlsberg hovedgård. Dette ble tatt opp direkte med riksantikvar Holme som var til
stede. Holme lovet umiddelbart endringer og etter dette måtte brukere benytte andre nettportaler for
å se på bildene.
Datatilsynet skrev i brev av 12.12.13– ref 13/00787-3/KBK - til DFK bl.a. at Datatilsynet ba om at
DFK gjennomfører en
«… ROS-analyse av tilgangskontroll … og mulighetene for bruk av minnepenn og såkalte
«klipp og lim funksjoner» (u.h.)
FF er ikke kjent med at DFK har gjennomført slik analyse.
DFK erkjente etter sikkerhetsbruddet ift billeddatabasen at eiere kunne kreve at bilder ble slettet og
det kom først til uttrykk i standardbrev av 22.3.13 – dvs ca et halvt år etter - til alle eiere i AustAgder – ref 07/01138-4. Så enkelt var det imidlertid ikke. Eiere som svarte positivt og ba/skrev om
å få bilder slettet, fikk til svar i brev fra DFK av 25.6.13 at de hadde oversendt saken til MD for
avgjørelse, jf ref 12/01979-3. Det ser ikke ut til at MD tok noen avgjørelser.
Senere samme høst ble begrunnelsen for ikke å slette bilder endret til en generell henvisning til
arkivloven. Ved brev av 7.11.13 – ref 12/02096-1 – svarte DFK til én eier i Østfold som hadde bedt
om sletting av 107 av i alt 350 bilder – viser omfattende fotografering - fra sin bolig:
«Du har fått oversendt cd med bilder tatt i forbindelse med fredningsgjennomgangen. I
brevet av 14.10.2013 har du lagt ved en liste over 107 bilder du opplever som ikke relevante
for dokumentasjon av bygningen. Riksantikvaren har etter arkivlovens bestemmelser
tillatelse til å gjøre arkivavgrensning ved å slette bilder som ikke er relevante for
dokumentasjon av bygningen. Vi vil gå gjennom bildene du ønsker slettet og gjøre en
vurdering av om dette er bilder som kan tillates slettet. Dersom det er noen bilder vi mener
ikke bør slettes, vil vi ta kontakt med deg for videre dialog.» (u.h.)
Den 8.11.13 – ref 07/01143-22 - skrev DFK til eierne i Oppland bl.a. at
«Hvis du som eier ikke ønsker lagring av din eiendoms interiørbilder i et system med
nettilkobling, ber vi den underskrive og returnere vedlagte skjema.» (u.h.)
Advokat Brynjar Mørkved
Side 6 av 24
Dette opplegget ble presentert for Datatilsynet som ved brev av 12.12.13 – ref 13/00787-3 – gir
uttrykk for at DFK ved dette
«… har gjort de tiltak som er nødvendig for å kunne konstatere at innsamlingen har skjedd
gjennom et aktivt informert samtykke.» (u.h.)
Det bemerkes at Datatilsynet her ikke nevner lagringen – kun «innsamlingen» dvs fotograferingen.
Datatilsynet må derfor forstås slik at DFK med dette har reparert mangler ved innsamlingen dvs at
det ikke i forkant var innhentet samtykke.
Det reiser seg her noen spørsmål. Det første er om slik reparering kan skje i ettertid. Forutsatt at det
kan skje, så er det et spørsmål om Datatilsynet har rett i det de skriver. Det siktes her til at svaralternativene var begrenset og prosjektet fortsatt ikke fremsto som frivillig for eierne, herunder
fotograferingen.
Datatilsynet skriver samme sted bl.a. at
«… fotografi fra billeddatabasen som anvendes i saksbehandlingen er arkivpliktig etter
arkivloven.» (u.h.)
Det tilsier at bilder tatt uten at de ble brukt i saksbehandlingen ikke er arkivpliktige. Ifølge DFK ble
det ikke fattet noen vedtak. Det kan gi grunn til å spørre om hvilken form for saksbehandling som
ble gjennomført herunder om det var saksbehandling i den betydning av ordet som Datatilsynet la
til grunn. I ettertid la DFK om praksis og tillot sletting av samtlige interiørbilder. Det bemerkes at
DFK derved også endret syn slik at arkivloven ikke etter det var til hinder for sletting av bilder.
Problemstillingen med nettilgangen ble tatt opp i eget møte med statssekretær Lars Andreas Lunde.
Lunde skrev i svar ved e-post av 20.12.13 til FF at
«Takk skal du ha, og takk for møtet i går.
Vi har i etterkant av møtet kontakten Riksantikvaren. Han vil sende informasjon til de
berørte eierne ifm fredningsgjennomgangen i Oppland fylkeskommune, og forlenge fristen
til å komme med merknader til 10.02.2014. Jeg har også understreket at ingen bilder fra
nettdatabasen skal ligge offentlig tilgjengelig. Nettilknytningen skal kuttes.» (u.h.)
Nettilknytningen ble trass det ikke kuttet. Derimot ble fortsatt nettilknytning benyttet for å presse
enda flere eiere til å gi sitt samtykke. DFK skrev i brev av 2.7.14 – ref 14/01557-1 – til eierne av de
resterende ca 800 eiendommer (alle unntatt Oppland, se foran) at de kunne få bildene tatt vekk fra
internett mot samtykke på vedlagt retur-/svarskjema. Resultatet var at ca 115 benyttet seg av
vedlagte retur-/svarskjema og derved ga sitt samtykke/underskrift, jf DFKs brev av 13.11.14 til Jo
Sellæg – ref 14/01557-333. Trass i Datatilsynets aksept av opplegget, kan det synes noe uklart hva
disse eierne samtykket i og om det tilfredsstiller personopplysningslovens krav til samtykke da det
ikke var og er informert om at fotograferingen er frivillig.
FF er kjent med at i tillegg så var det minst 130 eiere som hadde trukket seg fra fredningsgjennomgangen etter at det ble åpnet opp for dette. Det tilsier at det fortsatt ikke foreligger noe samtykke for
Advokat Brynjar Mørkved
Side 7 av 24
fotografering av private rom/boliger for flertallet av eiendommene. Paradokset er at de bilder hvor
samtykke mangler, ligger fortsatt med nettilknytning. FF ser svært alvorlig på dette fordi FF frykter
for at mange av disse eierne ikke forstår risikoen og mulige konsekvenser ved slik lagring.
SOM bes undersøke om DFK lagrer bilder uten nødvendig samtykke og vurdere hvorvidt slike kan
og bør slettes.
FF ser det slik at et sentralt formål for DFK ved den såkalte kvalitetssikringen ved brev 2.7.14 var å
få eierne til å underskrive mot å tilby lagring uten nettilknytning. Etter FFs syn ble dette gjort mot
bedre vitende og uten samtidig å informere eierne om at de kunne trekke seg fra
fredningsgjennomgangen og ved det få alle bilder slettet. FF ser det slik at det var både uredelig og
sterkt kritikkverdig av DFK. Presentasjonen overfor eierne gir også grunn til å betvile at det forelå
et samtykke i samsvar med personopplysningsloven, se foran.
Mange av de eierne som fikk informasjon fra FF høsten 2014 om at det nå var mulig å trekke seg
fra hele fredningsgjennomgangen, valgte å gjøre det. Samtidig ba de skriftlig om at samtlige bilder
skulle slettes. De fikk alle standardsvar 24.11.14 hvor det bl.a. står at DFK
«… bekrefter at samtlige interiørbilder … er slettet fra vårt digitale bildearkiv. En CD med
de slettede bildene sendes deg … Eksteriørbilder blir ikke slettet.» (u.h.)
Enkelte eiere bl.a. Karen Herlofson aksepterte ikke at DFK ikke ville slette eksteriørbilder tatt fra
privat hage og tun og ba derfor på nytt om at samtlige bilder ble slettet. I brev av 4.6.15 – ref
14/01557-570 - fra DFK til Karen Herlofson heter det bl.a. at
«Riksantikvaren bekrefter at samtlige bilder (både eksteriørbilder og interiørbilder) tatt i
forbindelse med Fredningsgjennomgangen av Strømsbo er slettet fra vårt digitale bildearkiv.
Du har tidligere mottatt en cd med bilder tatt i Fredningsgjennomgangen, sammen med
informasjonsteksten som er lagret i vårt digitale bildearkiv. Som en bekreftelse på at
bildene nå er slettet, sender vi deg en ny cd med interiørbildene i jpg-format slik at du
eventuelt kan benytte bildene i for eksempel søknad om tilskudd. Cd med de slettede bildene
sendes samtidig som dette brevet, i rekommandert postforsendelse.» (u.h.)
I e-post av 11.10.15 til FF skriver Karen Herlofson bl.a. at
«Etter mer enn 2 år har vi endelig fått bekreftelse fra Riksantikvaren om at samtlige bilder
(både eksteriørbilder og interiørbilder) tatt i forbindelse med Fredningsgjennomgangen er
slettet fra deres digitale billedarkiv.
Vi er dog litt forundret over at de kan sende oss en ny CD med bilder som bekreftelse på at
bildene er slettet. Har de flere forskjellige lagringsformer eller bildearkiv? …». (u.h.)
Herlofsons spørsmål synes å være berettiget.
FF er kun kjent med at to eiere har fått opplyst fra DFK at samtlige bilder er slettet herunder også
eksteriørbilder. FF er ikke kjent med at DFK har gitt noen begrunnelse for denne forskjellsbehandlingen og FF vil derfor anføre at det også her foreligger usaklig forskjells-behandling.
Advokat Brynjar Mørkved
Side 8 av 24
SOM bes vurdere om hensynet til likebehandling tilsier at alle bør få slettet samtlige bilder når de
ber om det.
SOM bes også undersøke om DFK har flere forskjellige lagringsformer eller bildearkiv for bildene
fra fredningsgjennomgangen.
Copyright for fotografene til bildene?
FF skriver i nevnte brev til undertegnede – se s. 6 - bl.a. at
«Avslutningsvis vil vi gjøre oppmerksom på at det foreligger "Copyright" til bildene.
Vedlagte eksempel fra Riksantikvarens bildedatabase er tatt i forbindelse med
fredningsgjennomgangen. Bildet er tatt 22. oktober 2007 og viser interiør i en privat
bygning på Sulheim i Lom med mye løst innbo. Sammen med bildet følger det en god del informasjon. Blant annet:
Fotograf:
Mathisen, Kjell Marius
Eier:
Riksantikvaren
Copyright: Kjell Marius Mathisen ©
Fredet ser det som naturlig å nevne fotograf og eier, men stiller seg undrende til at det også
foreligger copyright til disse interiørbildene fra våre boliger og hus. Det bør også nevnes at
fotografen i dette tilfellet er saksbehandler innen kulturminnevern i Opland
fylkeskommune. Vi oppfatter dette som helt galt når vi vet at en stor andel av bildene er tatt
uten skikkelig samtykke, og i det alt vesentlige gjengir helt private ting. Eierne ble ikke
informert om "Copyright" til bildene i forkant.» (u.h.)
Iflg åndsverksloven kan fotografi være åndsverk, jf § 1 1.ledd nr 6. Samme lov § 2 lyder:
«§ 2.Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over
åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det
tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller
bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.
Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket.
Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når
a)
eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til
allmennheten,
b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller
c)
verket fremføres offentlig.
Som offentlig fremføring regnes også kringkasting eller annen overføring i tråd eller
trådløst til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte at den
enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.» (u.h.)
§ 1 2. ledd lyder:
Advokat Brynjar Mørkved
Side 9 av 24
«For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder § 43a.»
§ 43 a lyder:
«§ 43 a. Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det,
enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det
tilgjengelig for allmennheten.
Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans
dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere
eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende.
Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til
39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for
fotografiske verk.
Er et fotografi gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende.» (u.h.)
Det foreligger ingen opplysning om at bildene fra fredningsgjennomgangen er å anse som åndsverk.
Uansett synes fotografen å ha enerett til å disponere over egne bilder.
Det kan ikke være slik at myndigheter og offentlige ansatte skal tjene penger på fotografering
knyttet til myndighetsutøvelse herunder innsamling av personopplysninger. Det anføres at bilder tatt
ifm fredningsgjennomgangen ikke kan gi ansatte eller myndighetsorganer rettigheter etter
åndsverksloven. Dette må særlig gjelde for bilder tatt uten samtykke. Det fremgår av FFs brev at
samtykke ikke ble innhentet.
SOM bes vurdere disse spørsmål herunder om det foreligger copyright og evt konsekvensen av at
det er tilfelle eller ikke. For det tilfelle at SOM konkluderer med at det foreligger copyright, bes
SOM vurdere hvorvidt det foreligger behov for lov-/regelendringer.
Presiseringsdokumentene – formål, lov og dom
Samtlige bygninger berørt av fredningsgjennomgangen var fredet etter bygningsfredningsloven
(bfl) av 1920. Loven ble erstattet av kulturminneloven (kml) av 1978. Det innebærer at gjeldende
lov da gjennomgangen ble foretatt, var kml. Det innebærer at samtlige bygninger/eiendommer
kunne vært fredet på nytt i medhold av kml. De antikvariske myndigheter valgte bevisst å ikke
gjøre det. Det vises til brev fra FF til undertegnede s. 2:
«I februar 2013 hadde vår tidligere styreleder Knut Aall en telefonsamtale med Eirik Trygve
Bøe i Miljøverndepartementet. Bøe uttalte da at de gamle fredningsvedtakene var alt for
enkle og upresise. Han sa at departementet hadde konkludert med at disse bygningene
måtte fredes på nytt, men at det ville bli alt for omfattende med en fullstendig fredningsprosedyre med klagerett for så mange anlegg. I følge Bøe hadde de antikvariske
Advokat Brynjar Mørkved
Side 10
av 24
myndigheter derfor valgt denne forenklede metoden som fredningsgjennomgangen
innebar.» (u.h.)
Det vises også til at Stortingets mandat var begrenset til å klargjøre evt uklarheter i fredningene.
Dette innebærer at enhver endring av fredningens omfang var uhjemlet og derfor rettstridig. I
tillegg vil enhver endring være i strid med mandat fra Stortinget.
Det anføres at dersom presiseringsdokumentene omhandler eiendeler som ikke var en del av/
medtatt i opprinnelig fredning, så representerer de en utvidelse, og er derfor ugyldige.
I tillegg er det en ytterligere rettslig begrensning og det er den såkalte Koppang-dommen fra
Høyesterett som var en straffesak på bakgrunn av fjerning av fast inventar fra bygning fredet etter
bfl, jf HR-2010-01127-A (sak nr 2010/414). Dom ble avsagt 29.6.10. De første presiseringsdokumentene ble sendt ut til eierne høsten 2010, dvs i etterkant av dommen.
Koppang-dommen slår fast følgende mht løst inventar i avsnitt nr 12:
«Loven fra 1920 hjemlet ikke fredning av løst inventar.» (u.h.)
Grensen for fast inventar fremgår av avsnitt nr 20:
«Jeg er videre ening med tingrettens formann i at klokke, hjørneskap og hyller ikke kan
anses som en del av bygningen. Her er det tale om enklere veggfesting med spiker utenpå
panelet, og flytting kunne skje uten nevneverdig skade. Disse gjenstandene er derfor ikke
fredet.» (u.h.)
I den aktuelle saken ble 5 av 10 dvs halvparten av de faste inventarer ansett å ikke være fredet.
Det sentrale spørsmålet her er om presiseringsdokumenter utvidet fredningen og/eller var i strid
med nevnte dom.
Fredninger etter bfl taler kun om bygninger. De opprinnelige vedtakene var normalt meget korte
slik som for «Smith-Strøm. Hovedbygningen.» Presiseringsdokumentene derimot omtaler
konsekvent også alt fast inventar som fredet uten forbehold. Dette strider mot nevnte dom og for
mange evt de fleste eiendommer, vil det også innebære en utvidelse fredningen.
For enkelte eiendommer er også spesifisert løst inventar medtatt, jf brev fra Lindvig 14.10.15. For
andre eiendommer er det medtatt ovner og annet som er anskaffet etter fredningstidspunktet, jf brev
fra Sellæg til undertegnede den 1.10.15, se klage på vegne av Sellæg. Felles for disse er at de til
dels strider mot Koppang-dommen og er en rettsstridig utvidelse av fredningen for aktuelle
eiendommer med tilhørende båndlegging av til dels store verdier.
Det spesielle er at praksis med å medta løst inventar ble forsvart i møte mellom DFK og eiere på
Otta den 16.1.13 av arkitekt Bård Langvandslien fra DFK jf vedlegg nr 7 i FFs brev – se manus av
16.1.13. Bakgrunnen var sterk kritikk av praksis bl.a. av foreningen Eigarar av freda hus i NordGudbrandsdal, jf referat fra møtet ved Ragnhild Hovengen samt nevnte brev fra Lindvig.
Advokat Brynjar Mørkved
Side 11
av 24
Langvandslien redegjorde for hva han og DFK anså som «fast inventar». Her ble tidligere praksis
vektlagt og redegjort for. Det spesielle er at det ikke redegjøres for de endringer som følger av
Koppang-dommen. Det innebærer at foredraget ikke gir uttrykk for den rettstilstand som fastslås i
dommen. Det kan vanskelig forstås på annen måte enn at DFK på denne måten forsøkte å forsvare
at de ikke fulgte dommen i presiseringsdokumentene. Det vises til manus av 16.1.13.
Det fremgår videre av brevet fra FF at det sannsynligvis i enkelte saker også ble medtatt bygninger
som ikke tidligere var fredet. Dette sannsynliggjøres av at de var klart under 100 år på fredningstidspunktet og at og at lovens vilkår for fredning derfor ikke var til stede.
Det anføres på bl.a. dette grunnlag at presiseringsdokumentene gikk utover opprinnelig fredning og
Koppang-dommen og at de derfor var rettsstridige og derfor også ugyldige. Det anføres dessuten at
presiseringsdokumentene bør slettes/makuleres dels fordi de er nulliteter og dels for å forhindre at
de blir lagt til grunn i senere saksbehandling.
SOM bes vurdere om presiseringsdokumentene er ugyldige pga utvidelse av fredningen uten
tilhørende vedtak og/eller lovhjemmel.
SOM bes også vurdere om presiseringsdokumentene kan og bør makuleres.
Presiseringsdokument og diplom – formalia
Presiseringsdokumentene skulle være en klargjøring av hva de antikvariske myndigheter mente den
opprinnelige fredningen omfattet, jf nevnte St.meld. Dokumentet er bygget opp på lignende måte
som et moderne fredningsvedtak etter kml.
Presiseringsdokumentene er videre skrevet på tinglysingspapir med bred marg og rød strek. De er
videre datert og signert av riksantikvaren personlig. Deretter er de tinglyst på de respektive
eiendommer. Presiseringsdokumentene hadde også form som et vedtak og det heter i tråd med det i
følgeskriv av 28.9.12 – ref 07/01143-17:
«Presiseringen av fredningsvedtaket vil danne grunnlag for videre forvaltning av de
fredede eiendommene.» (u.h.)
I motsetning til dette skrev DFK i brev av 22.3.13 – ref 07/01138-4 – til alle eiere i Aust-Agder bl.a.
at
«Presiseringsdokumentet er ikke et nytt fredningsvedtak, men de tydeliggjør innholdet i den
eksisterende fredningen.» (u.h.)
Vi kommer tilbake til disse spørsmål nedenfor.
I tillegg er det for alle eiendommer utarbeidet et diplom egnet til innramming og opphenging på
vegg. Også det er datert og signert av riksantikvaren personlig. Diplomets tekst er en kombinasjon
mellom opprinnelig fredning og presiseringsdokumentet for eiendommen hvor det bl.a. fremgår at
«Fredningen omfatter … eksteriør, interiør og fast inventar.» (u.h.)
Advokat Brynjar Mørkved
Side 12
av 24
Dette strider med Koppang-dommen og utvider omfanget av fredningen for mange eiendommer.
Det anføres derfor at diplomene inneholder klare feil og gjengir tekster som er rettstridige og
ugyldige.
SOM bes vurdere om også diplomene bør trekkes tilbake.
Presiseringsdokument - fylkesvise forskjeller
DFK utarbeidet utkast til presiseringsdokumenter som standardskriv etter en gitt mal. FF påpekte
feil og mangler ved en rekke anledninger og det førte til at malen ble endret et par ganger
underveis. Resultatet ble 3 forskjellige maler/grupper:
− Den første malen ble benyttet frem til september 2012. Den ble blant annet benyttet for
fylkene Sør-Trøndelag, Troms, Buskerud, Møre og Romsdal, Vestfold, Akershus, Oslo,
Nordland og trolig N-Trøndelag
− Høsten 2012 tar DKF i bruk en justert mal for blant annet Vest-Agder og Telemark.
− Den tredje varianten blir innført våren 2013 og benyttet i fylkene Aust-Agder, Hedmark,
Rogaland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Østfold og Oppland.
I tillegg var det slik at for de siste fylkene ble det ikke foretatt tinglysing etter hva FF
kjenner til –også dette kan tilsi usaklig forskjellsbehandling.
FF tar forbehold for deler av disse opplysninger og ber derfor SOM vurdere om det er behov for å
undersøke dette nærmere. Etter det opplyste var ingen eiendommer i Finnmark medtatt.
Ad Gruppe 1 – fram til september 2012:
Løkeberg øvre, gnr/bnr 8/1575, Løkebergtunet 8, Bærum kommune – signert og datert
15.3.12:
«Fredingen omfatter følgende bygning:
- hovedbygning, bygningsnr. 17253069 (AskeladdenID 86126-1)
Fredingen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som
planløsing, konstruksjon, materialbruk og overflatebehandling, og detaljer som vinduer,
dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. Til fast inventar regnes blant annet gamle
ovner.etasjeomnar.
Lagrede bygningsdeler, som dører, vinduer og demonterte ovnar, der slike finnes, inngår i
fredningen.» (u.h.)
Av samme dokument er det inntatt en omtale av «Formålet med fredningen» og det heter der bl.a. at
«I eksteriøret skal både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så
som fasadeløsning, opprinnelig/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater,
opprettholdes.» (u.h.)
Advokat Brynjar Mørkved
Side 13
av 24
Dette kan vanskeliggjøre ordinært og pliktig vedlikehold.
Felles for presiseringsdokumentene i denne gruppen er at de omtaler lagrede bygningsdeler helt
generelt og uten spesifisering dvs at alle slike er medtatt. FF påpekte dette medio september 2012 at
slik uspesifisert angivelse ikke er egnet. I alle presiseringsdokumenter etter dette, konkretiserte
DFK hvilke evt lagrede bygningsdeler som var omfattet.
Ad Gruppe 2 - etter september 2012:
For denne gruppen skjer det en endring ved at evt fredede lagrede bygningsdeler blir konkretisert
slik som for eiendommen Bondal (Uppigard) gnr/bnr 115/5 Tuddal i Hjartdal kommune – desember
2012:
«Lagrede bygningsdeler høyrer med i fredinga. Den gamle ytterdøra frå vindfanget inn i
forstova er lagra på låven, medan døra fra stoverommet til kjøkenet er gjenbrukt i
eldhuset.» (u.h.)
Ad Gruppe 3 – fra mars 2013 og utover:
For denne gruppen er det presisert at løst inventar og løsøre ikke er omfattet slik som for Kjølberg
herregård gnr/bnr 172/1, Mossevn 172, Fredrikstad kommune:
«Fredingen omfatter ikke løst inventar (som f eks løse møbler) og løsøre i
bygningen.» (u.h.)
Det heter videre samme sted at
«Fredningen skal bidra til å sikre at eksteriøret bevares. …
Fredningen skal videre bidra til å sikre rominndeling, konstruksjon og overflater i de deler
av interiøret som er kulturhistorisk interessante bevares.» (u.h.)
Siste formulering er klart mildere/mindre restriktiv enn forutgående dokumenter dvs gruppe 1 og 2.
Den forskjellen med størst betydning for eierne var at det for gruppe 3 ble frivillig å tinglyse. FF er
ikke kjent med at noen har bedt om tinglysing.
Oppsummert kan en si at:
- Gruppe 1 var meget restriktive og inkluderte lagrede bygningsdeler generelt,
- Gruppe 2 var nesten like restriktiv, men konkretiserte eventuelle lagrede
bygningsdeler,
- Gruppe 3 var mindre restriktive og konkretiserte eventuelle lagrede
bygningsdeler – for denne gruppen var tinglysing frivillig, se nedenfor.
Konsekvensen av dette er at det er en forskjellsbehandling mellom fylkene både materielt og
formelt. DFK har ikke redegjort for at forskjellene er saklig begrunnet og det tilsier etter FFs syn at
det foreligger usaklig forskjellsbehandling.
,,
Advokat Brynjar Mørkved
Side 14
av 24
Det opplyses at årsaken til at det har blitt en gradvis oppmykning er protester fra FF og medlemmer.
FF har arbeidet mye med saken og årsaken til foreliggende klage er at FF dens medlemmer ikke
lyktes med å få mer gjennomslag.
Det anføres at presiseringsdokumentene er ugyldige pga usaklig forskjellsbehandling mellom
eiendommer i ulike fylker.
SOM bes vurdere hvorvidt det foreligger usaklig forskjellsbehandling mellom fylkene samt
betydningen av evt slike forskjeller.
Presiseringsdokumenter – opprettholdelse av tinglysing?
Alle presiseringsdokument ble fra starten av tinglyst. FF mente at det var feil og engasjerte advokat
Tallag Andersen, jf Seland-notat av 9.10.12 hvor han bl.a. skriver at
«Min konklusjon … er … at tinglysing av presiseringsdokument faller utenfor tinglysingsloven § 12, og at de dermed ikke skal kunne tinglyses.
Videre bemerkes det at et dokument etter tingslysingsloven § 8 skal nektes tinglyst når det er
utydelig eller uklart. …
Når det gjelder inventar, viser jeg til Høyestretts dom i Koppangsaken inntatt i Rt. 2010 s.
850. Dommen konkluderte med at fredningen omfatter fast inventar som ikke kan borttas
uten nevneverdig skade. Det er dermed også misvisende å angi at alt fast inventar
omfattes.» (u.h.)
FF fulgte opp dette både ift DFK og Kartverket høsten 2012. FF krevde at Kartverket skulle slette
tinglysing av presiseringsdokument for en fredet eiendom i Molde 6.12.12. Det har medført at DFK
endret praksis fra og med 2013 og tinglyser etter det ikke presiseringsdokumenter uten at eier ber
om det. FF er ikke kjent med at noen eier har bedt om det. Videre sørget Riksantikvaren for å trekke
tinglysingen for aktuell eiendom i Molde innen saken ble avgjort av Kartverket. Videre har DFK
etter dette åpnet for at eier kan be om at tinglysing av presiseringsdokumenter blir slettet. DFK
aksepterer derimot ikke krav om sletting på generelt grunnlag slik ba om i brev av 10.10.12 til
DFK. Dfortsatt
Her bemerkes den noe spesielle situasjonen ved at DFK fortsatt «anbefaler» tinglysing, samtidig
som de opplyser at det er frivillig, jf standardbrev av 2.7.14 til eiere – ref 14/01557-1.
FF er ikke orientert om hvor lenge denne ordningen vil være frivilling. Kan også fremtidige eiere
kreve sletting?
FF er kjent med at spørsmål om det var korrekt av Kartverket å tinglyse må evt reises for
lagmannsretten, jf SOM-brev til FF 25.7.14- ref 2014/1751. Av denne grunn reises det her ikke
spørsmål om riktigheten av å tinglyse. I stedet fokuseres det her utelukkende på om det er korrekt å
opprettholde foretatte tinglysinger.
Advokat Brynjar Mørkved
Side 15
av 24
Ved årsskiftet 2012/-13 hadde FK tinglyst presiseringsdokumenter på i alt 484 eiendommer.
Fredningsgjennomgangen berører som nevnt foran 925 eiendommer. Minst 130 av disse har eierne
trukket seg. Noen av disse var trolig blant de 484. Det taler for at det fortsatt er flere enn 400
tinglyste presiseringsdokument.
Det anføres at tinglysingen er grunnløs for ugyldige presiseringsdokumenter. For disse anføres det
at tinglysingen oppheves/slettes.
SOM bes vurdere om presiseringsdokumentene er rettsstridig og at tinglysing derfor bør slettes.
Forutsatt at det ikke skjer, bes SOM bringe klarhet i hvor lenge eiere kan kreve sletting av
tinglysing.
Presiseringsdokumenter - fattet DFK vedtak eller ikke?
Det synes å være på det rene at teksten i presiseringsdokumentene medtar forhold/elementer som
ikke var med i opprinnelige fredninger. Det betyr at teksten indikerer en utvidelse av fredningen.
Spørsmålet deretter blir om dette er en tekst med rettslig konsekvens. DFK gir uttrykk for at
dokumentet skal legges til grunn for framtidig forvaltning ift den enkelt eiendom. Videre har
dokumentet form som et vedtak og det heter innledningsvis:
«Med hjemmel i lov um bygningsfreding av 3.desember 1920 § 2 annet ledd fattet av det
daværende Kongelige Kirke- og Undervisningsdepartement …».
Noen hjemmelsanvisning for utvidelsen er imidlertid ikke angitt og det etterlater usikkerhet om hva
som er statusen til ny og utvidet tekst.
Dokumentet er bygd opp på samme måte som vedtak etter kml.
På den annen side så hevder og gjentar DFK flere ganger at dokumentet ikke er et vedtak og at det
heller ikke er klagerett, jf brev av 17.6.09 fra DFK – ref 09/00949-3 - bl.a. at
«Presiseringsdokumentet er ikke et nytt vedtak. …
Forvaltningslovens kap IV og kulturminneloven § 22 vil av den grunn ikke komme til
anvendelse.» (u.h.)
Det en i det minste må kunne slå fast er at DFK på denne måten har skapt berettiget uklarhet om det
foreligger et vedtak eller ikke.
Den sentrale bestemmelsen er forvaltningsloven (fvl) § 2 som lyder:
Ǥ 2.(definisjoner).
I denne lov menes med:
Advokat Brynjar Mørkved
Side 16
av 24
vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt
a) eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer
(enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);
b)
enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte
personer;
c)
forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en
ubestemt krets av personer;
…» (u.h.)
Teksten presiseringsdokumentene synes å falle inn i definisjonen av vedtak. Forutsatt at det er slik,
så blir det et spørsmål om aktuell lov hjemlet noe vedtak. Det var ikke tilfelle pga at bfl var
opphevet for lengst og det faktum at gjeldende lov kml ikke ble anført som hjemmel.
Videre ble presiseringsdokumentene tinglyst av Kartverket. Sentral bestemmelse her er
tinglysingsloven § 12 som lyder:
«§ 12. Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken
når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som
har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen.» (u.h.)
Det faktum at dokumentene ble tinglyst, taler i retning av at det ble fattet vedtak.
I brev av 28.11.12 – ref 12/02504-2 skriver DFK bl.a. at
«I kulturminneloven § 22 nr 5 er det bestemt at alle typer enkeltvedtak om fredning skal
tinglyses. …
Etter Riksantikvarens vurdering er det i tråd med hensynet bak regelen om tinglysingsplikt i
kulturminnelogfen § 22 nr 5 at denne type informasjon tinglyses på de fredede
eiendommene.»
Det understrekes at kml nettopp ikke ble anvendt som hjemmelsgrunnlag og det blir derfor feil av
DFK å vise til denne.
Utgangspunktet er at presiseringsdokumentene er en utvidelse ift opprinnelig fredning. Da
foreligger det to alternativ – enten er det fattet et vedtak eller ikke. For siste alternativ så er teksten
en nullitet og bør slettes og tinglysing oppheves.
Hvis det derimot var et vedtak, så blir spørsmålet om det forelå gyldig hjemmel. Det gjorde det ikke
pga at bfl var opphevet (og kml ble ikke benyttet). Det tilsier at et evt vedtak var ugyldig og
tinglysing bør oppheves og dokumentet bør makuleres.
Under motsatt forutsetning kommer fvl § 28 til anvendelse med den følge at fvls regler om
saksforberedelse og vedtak skal følges. Det har ikke skjedd og må i så fall repareres og eierne gis
klagerett.
Advokat Brynjar Mørkved
Side 17
av 24
Etter mitt syn kan det være en smakssak hvorvidt en vil anse presiseringsdokumentene for å være
vedtak eller ikke. Konklusjonen synes å bli den samme ved begge alternativ. Enten så var det ikke
noe vedtak og derfor en nullitet. Alternativt så var det et ugyldig vedtak dvs vedtak uten hjemmel.
Felles for begge er at de er uten rettslig konsekvens.
Det forhindrer ikke at fortsatt eksistens av presiseringsdokumentene vil kunne få betydning i den
enkelte sak ved at de blir mistolket for å være gyldige av evt både saksbehandlere og/eller eiere. Det
tilsier at alle presiseringsdokumenter bør slettes/makuleres.
Etter FFs syn er både prosess og produkt/resultat sterkt kritikkverdige.
Det anføres at presiseringsdokumentene er ugyldige pga alvorlige feil og mangler ved
saksbehandlingen herunder uklarhet om det ble fattet vedtak eller ikke.
SOM bes vurdere DFKs saksbehandling samt resultat.
Frivillig for eierne?
Prosjektet ble aldri presentert eller oppfattet som frivillig. Etter møte med statsråd Sundtoft den
23.1.14 sendte hun et brev 20.2.14 til FF hvor det bl.a. heter
«Slik jeg ser det nå har Fredet i realiteten fått gjennomslag for sine synspunkter ved at
samtlige eiere nå får anledning til å kreve endringer i presiseringsdokumentene og kan selv
velge å trekke seg fra fredningsgjennomgangen.»
FF er enig med statsråden i at dette representerte en endring. Det fremgår av nevnte brev fra
statsråden at ingen fikk kopi. Verken brevet eller tilsvarende informasjon ble gitt til eierne fra
myndighetene.
FF informerte egne medlemmer og en del andre – ca halvparten av medlemseiendommene er berørt
av saken. Det tilsier at en stor andel ikke mottok noen informasjon om at de kunne trekke seg, jf ca
925 fredede eiendommer og klart flere eiere.
Den 2.7.14 sendte DFK ut brev til eierne av ca 800 eiendommer ifm den såkalte kvalitetssikringen
uten å nevne statsrådens beslutning om at eierne kunne trekke seg fra gjennomgangen.
I e-post av 8.7.14 fra FF ved leder Knut B. Aall til statssekretær Lars Andreas Lunde heter det
«Jeg har nettopp hatt en samtale med (stortingsrepresentant – tilføyd her) Nikolai Astrup
om fredningsgjennomgangen.
Han mente jeg burde informere deg om at Riksantikvaren nå har skrevet til alle berørte
eiere uten å informere om at statsråden har bestemt at dette prosjektet skal være frivillig.
Det hjelper ikke at statsråden beslutter at prosjektet skal være frivillig, om ikke eierne får
vite det.
Advokat Brynjar Mørkved
Side 18
av 24
Vedlagt følger kopi av det brevet (datert 2.7.14 – tilføyd her) med vedlegg som
Riksantikvaren har sendt ut til alle berørte eiere (totalt 12 sider).
Jeg vedlegger også et kort notat med noen umiddelbare tanker fra min side.» (u.h.)
I svar fra statssekretær Lars Andreas Lunde i e-post av s.d. er ikke manglende info til eierne
kommentert. Det ble i ettertid ikke gitt slik info til andre enn FF.
Trass disse fakta skrev DFK i brev av 16.4.15 – ref 14/01557-567 - at det
«Helt siden oppstart har det vært frivillig å delta. Enkelte eiere har reservert seg fra å delta
i prosjektet fra start, noen har trukket seg underveis eller har ønsket f.eks. restriksjoner når
det gjelder fotografering av fredet eiendom og lagring av slike foto.» (u.h.)
DFK kan ikke påstå at prosjektet har vært frivillig som følge av at de har måttet respektere at
enkelte eiere har reservert seg fra deltagelse, fotografering osv. Myndighetene har aldri fremstilt
prosjektet som frivillig, snarere tvert om, og det var FF som informerte egne medlemmer og noen
andre eiere, om retten til å kunne trekke seg.
DFKs plan var at eiere ikke skulle få se presiseringsdokumenter før etter tinglysing. Etter at FF
krevde innsyn og klagerett bl.a. i møte med fungerende riksantikvar Sjur Helseth, så ble det meddelt
en endring den 2.7.09 og dette ble fulgt opp ved at alle eiere fikk oversendt utkast til presiseringsdokumenter med adgang til å komme med «spørsmål og synspunkter», men uten klageadgang, jf epost fra fungerende riksantikvar Sjur Helseth den 2.7.09 til FF.
FF oppfatter det videre slik at eierne heller ikke ble gitt mulighet til å korrigere vesentlige feil og
mangler underveis i prosjektet. Viser her til forvaltningslovens regler om saksbehandling. I stedet
for frivillighet og etterkommelse av eieres ønsker slik DFK ga uttrykk for, ga MD uttrykk for at
alternativet var en ny fredning av de allerede fredede husene. Det fremgår av brev av 27.6.13 – ref
13/1873 – fra MD til FF
«Riksantikvaren vil tilskrive samtlige eiere der de gis anledning til å kommentere og eventuelt
be om endringer i presiseringsdokumentene de har mottatt. Der eierne krever endringer skal
dette etterkommes og innarbeides i de endelige presiseringsdokumentene. Dersom
Riksantikvaren er faglig uenig i eiers krav om endring, vil Riksantikvaren som følge av det
måtte igangsette en ordinær fredningsprosess med uttalelse- og klagerett for eier på vanlig
måte etter forvaltningslovens regler.» (u.h.)
Dette ble gjentatt i brev fra statsråden av 11.6.14 – ref 13/3925 - til FF hvor det bl.a. heter
«Berørte eiere vil da få en anledning til å kvalitetssikre presiseringsdokumentet for sin
eiendom. Dersom de er uenige i innholdet, vil Riksantikvaren endre dokumentet i tråd med
eiers ønske. Dersom det mot formodning ikke oppnås enighet, må Riksantikvaren eventuelt
fatte nytt fredningsvedtak etter de ordinære saksbehandlingsreglene.» (u.h.)
Departementet og statsråden har helt rett i at kulturminneloven hjemlet og hjemler fredning.
Poenget her er at de selv valgte å ikke benytte denne muligheten, se nedenfor. FF antar at årsaken til
Advokat Brynjar Mørkved
Side 19
av 24
det var at departement og DFK ønsket å unngå belastende saksprosedyrer, protester, klager m.v.
Videre er ikke en fredning etter kulturminneloven et nødvendig tiltak for kulturminnemyndighetene
om eier protesterer. De kunne enkelt ha latt være å etterkomme alle eller noen av ønskene, kravene
og protestene. Av disse grunner synes det på det rene at formålet med varsel om evt full fredning
etter kulturminneloven, var å true FF med medlemmer fra å komme med ønsker og krav som de
antikvariske myndigheter kanskje ikke ville akseptere. Dette er en spesiell måte å forhindre at eiere
fremmer sine ønsker, protester og krav på. Undertegnede vil bemerke at den minner om praksis med
hemmelig lovgivning under Sovjet-Samveldet. Det er liten tvil om at slike trusler generelt sett er
effektive og det er forhold som tyder på at det også har vært tilfelle i denne saken/prosessen. Flere
av FFs medlemmer har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å bli trukket fram i saken på tross av at de
er sterkt kritiske til prosess og resultat. Det bemerkes at tilsvarende brev ikke ble sendt til andre
eiere og trusselen var derfor klart myntet på FF og kritikken derfra. Undertegnede anser dette som
et grovt overtramp fra både statsråden og departementet ved administrasjonen og i strid med alle
regler for god forvaltningsskikk.
I tillegg ble eierne som ikke ønsket at boligen ble gjennomfotografert informert om at nektelser
ville kunne medføre problemer ved evt senere søknader om støtte til utbedring av fredede
bygninger, jf brev av 18.8.15 fra Knut B. Aall til FF. FF opplyser at flere av deres medlemmer
vegret seg fra å motsette seg myndighetenes ønsker om adgang til bygninger/boliger og
fotografering.
Det anføres at presiseringsdokumentene er ugyldige pga alvorlige feil og mangler ved
saksbehandlingen herunder forskjellsbehandling og utilbørlig press/trusler mot eierne.
SOM bes vurdere om forvaltningen har benyttet utilbørlig press i denne saken, og om det bør få
konsekvenser for presiseringsdokumenter, tinglysing og bilder.
FFs forsøk på å sikre lik informasjon til alle eiere
Som foran vist ble statsrådens brev av 20.2.14 med opplysning om at eierne kunne trekke seg, ikke
sendt til eiere og heller ikke fulgt opp av DFK. FF ønsket å bøte på det og ba i møte med MD og
DFK den 20.3.14 om å få adresseliste over alle eiere dvs innsyn i matrikkeldata, men uten at det ble
imøtekommet. FF gjentok forespørselen i brev av 9.5.14 til DFK og gjentatt i brev av 17.6.14 til
samme. DFK henviste i brev av 2.7.14 til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og oversendte
henvendelsen dit. Avslaget kom i brev av 8.9.14 fra Kartverket til FF.
FF forsøkte en alternativ måte ved brev av 22.7.14 hvor FF ba DFK oversende brev fra FF til alle
eiere. DFK avslo kort tid etter ved brev av 28.7.14.
I august 2014 oversendte DFK matrikkeldata uten navn og adresse på eierne til FF. FF lyktes med å
identifisere noen av eierne, men langt fra alle.
Resultatet var at eierne ikke ble informert av myndighetene og forble ukjente med statsrådens
beslutning om at de kunne trekke seg. Konsekvensen var at statsrådens beslutning ikke ble
Advokat Brynjar Mørkved
Side 20
av 24
iverksatt. I tillegg ble det usaklig forskjellsbehandling som etter FFs syn rammes av
myndighetsmisbrukslæren, se nedenfor.
FF lyktes imidlertid med å informere egne medlemmer og en del andre eiere. FF er kjent med at
minst 130 eiere trakk seg fra gjennomgangen.
Det anføres at presiseringsdokumentene er ugyldige pga at ikke andre eiere enn FF ble informert
om at prosjektet var frivillig.
SOM bes vurdere om presiseringsdokumentene er ugyldige pga at ikke andre eiere enn FF ble
informert om at prosjektet var frivillig.
Presiseringsdokumenter og arkivloven - hva skjedde når eiere trakk seg?
DFK sendte brev av 2.7.14 om kvalitetssikring av fredningsgjennomgangen. FF informerte ved
brev av 29.8.14 medlemmer og en del andre om at det var mulig å trekke seg fra fredningsgjennomgangen og vedla et standardsvar for de som ville benytte seg av den muligheten.
Flere benyttet seg av dette og ba DFK bekrefte at «… tinglysing, presiseringsdokument og samtlige
bilder i den forbindelse er slettet.»
I standardbrev av 24.11.14 til eierne svarte DFK at tinglysing og interiørbilder ville bli slettet, men
ikke eksteriørbilder. DFK skrev videre at presiseringsdokumentene ikke ville bli slettet, men
derimot at de ville bli merket med at «… eier har trukket seg fra Fredningsgjennomgangen.», jf
bl.a. brev til Christian Mathisen - ref 14/01557-354. Samme sted begrunnet DFK dette med en
generell henvisning til arkivloven uten å vise til noen konkret bestemmelse.
DFK skrev bl.a. at
«Lovens formål er å sikre arkiv som har rettslig eller viktig forvaltningsmessig informasjon
eller betydelig kulturell eller forskningsmessige verdi.»
Det kan ikke trekkes konklusjoner på dette grunnlag. I tillegg kommer det faktum at presiseringsdokumentene iflg DFK ikke var vedtak og derfor heller ikke hadde rettslig betydning.
Årsaken til at eiere ville trekke seg fra prosjektet var blant annet at de så at presiseringsdokumentene var i strid med Koppang-dommen og at DFK utvidet fredningen og at dette kunne
danne grunnlag for tvister i fremtiden. Målet for de som trakk seg var derfor å bli likebehandlet med
de som avsto å være med fra starten av og hadde nektet adgang til hus/bolig med tilhørende
fotografering. Det oppnådde de ikke i og med at DFK ikke ville slette presiseringsdokumentene.
Advokat Brynjar Mørkved
Side 21
av 24
Under forutsetning av at presiseringsdokumentene var ugyldige og derfor nulliteter, så er det
vanskelig å se at arkivloven er til hinder for sletting. Det vises til tilsvarende problemstilling ift
bildene som DFK aksepterte sletting av.
Det anføres at arkivloven ikke er til hinder for sletting av ugyldige presiseringsdokumenter.
SOM bes vurdere om arkivloven er til hinder for sletting av ugyldige presiseringsdokumenter.
Manglende respekt for HR-dom?
Det kan se ut til at det forholder seg slik. Det vises til at alle presiseringsdokumenter er av nyere
dato enn Koppang-dommen og til tross for det så medtar samtlige alt fast inventar og enkelte også
løst inventar og uten å presisere at Koppang-dommen sier klart at løst inventar ikke er fredet samt
trekker grensen for fast inventar hvor fjerning påfører bygget nevneverdig skade.
Tilsvarende synes det heller ikke være tatt tilstrekkelig konsekvens av dommen i foredrag av
arkitekt Bård Langvandslien fra DFK på møte på Otta den 16.1.13.
Det vises dessuten til FFs brev til undertegnede s. 2 hvor det bl.a. heter at
«18. januar 2013 var Fredet i møte med Riksantikvar Holme. Vi stilte med styreleder,
nestleder og advokat. Da vi påpekte at direktoratet måtte forholde seg til Høyesterett sin
dom i Koppangsaken, uttalte Holme at han ikke likte Høyesterett sin dom.» (u.h.)
Det vises også til klage fra Jo Sellæg.
Fravær av organisasjonsfrihet?
FF ba i brev av 27.5.14 til statsråden om forlenget frist for ferdigstillelse av fredningsgjennomgangen i Oppland.
Statsråden svarte i brev av 11.6.14 at den enkelte eier kunne be om fristforlengelse. FF tolker dette
dit hen at statsråden underkjenner FFs adgang til å opptre på vegne av egne medlemmer og derved
fratar eierne dere selvsagte rett til å organisere seg og la seg representere ved egen
interesseorganisasjon. FF anser dette som et brudd på organisasjonsfriheten.
SOM bes vurdere om det er behov for tiltak for å sikre organisasjonsfrihet innen
kulturminnevernet.
Behov for å styrke eieres tillit til kulturminneforvaltningen
Det er neppe noen uenighet om at forvaltningen bør opptre på en måte som gir grunnlag for at folk,
organisasjoner og næringsliv har tillit til myndighetene. Dessverre har denne saken medført at
Advokat Brynjar Mørkved
Side 22
av 24
mange berørte eiere av fredede bygninger samt FF har fått svekket tillit til forvaltningen fra
statsråden via DFK og til kulturminnevernet i fylkeskommunene. Det er neppe grunn til å tvile på at
en slik situasjon vil kunne være skadelig for kulturminnevernet om den varer ved.
SOM bes derfor vurdere tiltak for forvaltningen som kan gi grunnlag for å gjenopprette tillit.
Erstatningsansvar?
Saken reiser også spørsmål om den kan utløse erstatningsansvar for staten. Som nevnt foran, kan
det være noe tvil om DFK har fattet vedtak eller ikke. Eckhoff/Smith skiller i boka Forvaltningsrett
10.utgave s. 476 mellom to typer ugyldighet dvs nullitet og angripelighet. Pga at DFK selv hevder
at det ikke ble fattet noe vedtak, så er det nærliggende å anta at det foreligger nullitet. Og om det
ikke er tilfelle, så må sakens resultat dvs presiseringsdokumentene være angripelige. Det anføres
mao at det foreligger ugyldighet for hele fredningsgjennomgangen.
Det heter videre i samme bok s. 484 at ugyldighet ikke er tilstrekkelig grunnlag for krav på
erstatning. I tillegg må det i tråd med alminnelig erstatningsrett foreligge:
-
Økonomisk tap,
Adekvat årsakssammenheng,
Skyld – subjektiv og/eller objektiv.
Økonomisk tap kan oppstå om presiseringsdokumentene utvider fredningen rettstridig dvs
båndlegger eiendeler som det ikke er adgang til. Foran er det sannsynliggjort.
I tillegg kan saken ha påført eiere verditap på enkelte eiendommer.
Forutsatt at SOM ser det slik at eiere med økonomisk tap kan ha rett til erstatning, så vil FF og/eller
de enkelte eiere legge fram tapsoversikt. FF er selvsagt kjent med at den konkrete tapsvurderingen
må foretas for den enkelte sak for seg.
Årsakssammenhengen ligger i det faktum at presiseringsdokumentet angir at disse gjenstandene er
en del av fredningen. Presiseringsdokumentet med tilhørende tinglysing er således den direkte
årsaken til den enkelte eiers evt økonomiske tap.
Det anføres at det foreligger skyld ved at DFK og Miljøverndepartementet rettsstridig har utvidet
fredningen for mange eiendommer. Normalt er kravet culpa dvs uaktsomhet. I foreliggende sak må
det kunne antas å foreligge forsett eller i beste fall grov uaktsomhet.
Det anføres dessuten at det foreligger objektivt ansvar for staten. Det vises her bl.a. til at staten ved
Miljøverndepartementet og DFK er regelprodusenter for vedkommende forvaltningsområde, se bl.a.
Eckhoff/Smith s. 485.
SOM bes av disse grunner vurdere om eiere som har økonomisk tap pga fredningsgjennomgangen,
kan ha rett til erstatning, se påstand nedenfor.
Advokat Brynjar Mørkved
Side 23
av 24
Dekning av sakskostnader evt også for framtidig rettssak/-er
FFs medlemmer er i likhet med andre eiere urettmessig fratatt muligheten for å påvirke saksforberedelse, saksbehandling og resultat. Av denne grunn anføres det at FFs medlemmer har rett til
dekning av sakskostnader iht forvaltningsloven (fvl) § 36. FFs medlemmer har valgt å fremme
klage for SOM i fellesskap og ved det reduseres sakskostnadene drastisk.
Forutsatt at SOM ikke tar saken til behandling eller at det av ulike grunner blir nødvendig å anlegge
sivilt søksmål mot staten, bes det om at SOM tilrår at FF og eiere kan reise sak og slik få dekket
sakskostnader, jf rettshjelpsloven § 16 første ledd nr 3.
Det vises til påstand.
Avslutning og konklusjon/påstand
Det kan synes som at DFK forsøkte å kamuflere vedtak som presiseringer og ved det unngå
arbeidskrevende prosedyrer og eiernes klagerett m.v. Departementet har valgt å støtte DFK og har
derfor et klart medansvar. Uansett har statsråden ansvar for de feil som er begått.
Det nedlegges slik påstand:
1. SOM bes vurdere om presiseringsdokumenter er ugyldige og at de derfor bør trekkes
tilbake og/eller slettes/makuleres.
2. SOM bes vurdere evt konsekvenser av ugyldighet for tinglysingen.
3. SOM bes vurdere om bilder fra det private rom uten samtykke bør slettes.
4. SOM bes vurdere om eiere med økonomisk tap har rett til erstatning.
5. SOM ber Miljøverndepartementet dekke sakskostnadene til Foreningen Fredet samt at
Foreningen Fredet gis rettshjelp ved evt framtidig rettssak.
Saken har vært og er en stor belastning for mange eiere og det bes om at saken underlegges snarlig
behandling.
Vi vil gi nærmere opplysninger om det ønskes samt stille opp i evt møter.
På forhånd takk.
Med vennlig hilsen
Advokat Brynjar Mørkved
Brynjar Mørkved
advokat
Vedlegg – mappe med alle dokumenter dette brevet viser til
Kopi er sendt til:
- Klient - Foreningen Fredet
- Foreningen Eigarar av freda hus i Nord-Gudbrandsdal – uten vedlegg
- Jo Sellæg – uten vedlegg
Side 24
av 24