1. No category

årsfest 2015
program
Velkommen til årsfest for Høgskolen i Hedmark. Vi er stolte av høgskolen vår, og ønsker å
bruke anledningen til å vise fram noe av det som skjer, og samtidig skape en anledning til
å treffes. Programmet inneholder både en seremoni for høgskolens nye doktorer, en faglig
del hvor vi får høre hva noen av våre professorer arbeider med, og en sosial del med middag, underholdning og sosialt samvær. Vi er glade for at du blir med på denne markeringen
av høgskolen.
Rektor Anna Linnea Ottosen
Høgskoledirektør Pål Einar Dietrichs
program
15.00
Lett bevertning i biblioteket
15.45
Publikum finner sine plasser
16.00Prosesjon og introduksjon
Institusjonsledelsen, dekaner og doktorer
Musikalsk innslag
”Love Me Like You Do” – Ellie Golding
”Fine China” – Chris Brown. Framført av Fredrik Raknes og Thomas Caplin
Rektors tale
Rektor Anna Linnea Ottosen
Presentasjon av doktorene
Svein Barene, Oddgeir Andersen, Camilla Andersen, Live W. Ellefsen, Christina
Mølstad, Eva Marie Syversen, Dordy Wilson og Anne Bergljot Øyehaug
Musikalsk innslag
”Love Never Felt So Good” – Michael Jackson/Gabe Bondoc”
Framført av Fredrik Raknes og Thomas Caplin Professorstafett
Bent Sofus Tranøy, Stillian Chroni, Elisabeth Kommisrud og Christina Skarpe
Gave- og prisutdeling
Musikalsk innslag
”No diggity” – Blackstreet. Framført av Fredrik Raknes og Thomas Caplin
18.00
Aperitif i kantina
Til bords
Underholdning, markeringer og hyggelig samvær
MITT FUNN
Svein Barene
”Soccer and Zumba as health promotion among female hospital employees.
Effects of a randomised controlled workplace intervention trial.”
• Disputerte 10. oktober 2014 ved Københavns Universitet, Institut for Idræt og Ernæring
• Er studieåret 2015-2016 studieansvarlig for Bachelor i Folkehelsearbeid
Formålet med studien var å evaluere ulike fysiologiske helseeffekter av henholdsvis fotball
og Zumba blant 107 kvinnelige sykehusansatte (primært syke- og hjelpepleiere) ved Nordlandssykehuset i Bodø. I tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse med fokus på
grad av muskelsmerte, selvopplevd arbeidsevne, samt fysisk anstrengelse under arbeid.
Målinger ble foretatt ved baseline, samt etter 12 og 40 uker. Studien viste at 12-ukers
arbeidsplass-initiert fotball og Zumbatrening resulterte i positive helseeffekter som forbedringer i aerob utholdenhet, fettmetabolisme og beinmarkører i blod, samt reduksjon
i selvopplevd muskelsmerte i nakke-skulder regionen. Etter 40 uker var forbedringen i
fettmetabolisme opprettholdt i begge intervensjonsgruppene, mens kun Zumbagruppen
hadde vedlikeholdt fremgangen i aerob utholdenhet. Fotballgruppen viste imidlertid fortsatt
en økning av beinmarkører i blod, samt en reduksjonen av muskelsmerte i nakke-skulder
regionen etter 40 uker.
Oddgeir Andersen
”Hunter characteristics and preferences for harvest control rules.”
• Disputerte 8. mai 2015 ved Høgskolen i Hedmark, Evenstad
• Forsker I ved Norsk institutt for naturforskning, avdeling for naturbruk
Andersen har studert jegernes preferanser til ulike reguleringsformer av jakt og hvordan
miljøorientering påvirker preferanser for ulike beskatningsreguleringer. Generelt er det slik
at aksepten for reguleringer øker med økende grad av miljøorientering og jo yngre jegerne
er. De yngre har trolig større aksept og forståelse for behovet for reguleringer, sammenlignet med eldre jegere som vokste opp i en tid da man ikke trodde at jakt påvirket rypebestandene i særlig grad. Blant de yngre jegerne finner han at de rekreasjonsmessige sidene
ved jakt tillegges like mye, eller større vekt enn betydningen av god fangst. For å tilrettelegge
jakta på en måte som ivaretar både den fangstorienterte jegeren og den mer opplevelsesorienterte jegeren kan for eksempel de mer fangstorienterte rypejegerne ha store kvoter,
mot å betale mer for jaktkortet, enn de mer rekreasjonsorienterte jegerne. Dette gjelder
også for hjortejegerne, hvor mer fleksible løsninger med tanke på størrelsen på – og tidsavgrensningen på kvoten og variable priser gjennom sesongen kan være alternative løsninger
for å slippe til flere jegere.
Camilla Eline Andersen
”Mot en mindre profesjonalitet: «Rase», tidlig barndom og Deleuzeoguattariske
blivelser
• Disputerte 28. april 2015 ved Barn- och ungdomsvetenskapliga
institutionen, Stockholms Universitet
Underviser studieåret 2015-2016 på Barnehagelærerutdanningen, Master i tilpasset
opplæring, emnet Vitenskapsteori og metode som er felles for tre av høgskolens masterprogrammer, samt Kompetanse for mangfold som er et kompetanseløft på oppdrag fra
Utdanningsdirektoratet.
Studien engasjerer seg med barnehagelæreres muligheter for etisk profesjonsutøvelse i
«et flerkulturelt samfunn» i en nordisk kontekst. Hovedproblemet studien utgår fra er at det
er stille rundt «rase» i barnehagefeltet, til tross for at «rase» er i arbeid i tidlig barndom og
i samfunnet for øvrig. Og videre at det eksisterer få muligheter for barnehagelærere, gjennom dominerende mangfoldsperspektiver, å adressere «rase». Skåret ned til benet kan studien beskrives som en filosofisk-teoretisk-metodologisk eksperimentering med sterke bånd
til et virkelig sosialt landskap, der eksperimenteringen henter inspirasjon fra en nymaterialistisk/posthuman strømning. Særlig arbeides det med konsepter fra Gilles Deleuze og Félix
Guattaris filosofiske univers. Her er en immanent prosessuell ontologi sentral, og forskning
forstås som en kreativ, virkelighetsskapende, etisk og politisk prosess. Posisjonert i denne
ontologien utforskes alternativer til hva som tilbys barnehagelærere som verktøy for etisk
profesjonsutøvelse i «et flerkulturelt samfunn», noe som kan forstås som transformasjoner
mot en mindre profesjonalitet.
Live Weider Ellefsen
”Negotiating musicianship. The constitution of student subjectivities in and
through discursive practices of musicianship in ”Musikklinja” (Å forhandle
musikerskap – om hvordan elevsubjektiviteter konstitueres i diskurser om
musikerskap på ”Musikklinja”)”
• Disputerte 16.12. 2015 ved Norges Musikkhøgskole
• Underviser studieåret 2015-2016 på faglærerutdanningen og
årsstudiet i musikk
Programområdet musikk i den videregående skolen kalles gjerne ”Musikklinja” av elever,
lærere og foreldre. Et vitnemål fra Musikklinja gir generell studiekompetanse, men programmet er også ment å kvalifisere elever spesielt til høyere musikkutdanning og et yrkesliv på
musikkfeltet. I sin etnografiske case-studie av et bestemt Musikklinje-miljø utforsker Ellefsen
diskurser om musikerskap slik de praktiseres ved skolen. Avhandlingen viser hvordan
elevene, ved å plukke opp og sette i spill bestemte forståelser av musikerskap, forhandler
seg frem til legitime posisjoner i feltet. Ellefsen finner at musikerskap kan beskrives som en
diskursiv formasjon av dedikasjon, entreprenørskap, kjennerskap, håndverk/kompetanse
og spesialisering ved Musikklinja, og at aksept av, tilpasning til og spill med disse diskursene er hovedstrategier i elevers oppfatning og utøvelse av seg selv som ”musikk”-elever.
På et teoretisk plan bruker Ellefsen musikklinjeelevenes forhandlinger av musikerskap til å
utforske dynamikken i konstitueringen av subjektivitet, og forstå forholdet mellom aktørskap
og diskursiv struktur som en ”performativ” mestringsprosess.
Christina Elde Mølstad
”State-Based Curriculum-Making – A Study of Curriculum in Norway and Finland”
• Disputerte 17. juni 1015 ved Universitetet i Oslo,
Det utdanningsvitenskaplig fakultet
• Underviser på master i tilpasset opplæring, lærerutdanningen,
PPU, lektor og barnehagelærerutdanningen
Studien som har et kvalitativt komparativt design tar utgangspunkt i beskrivelser av statlig
læreplanstyring i de to landene. Dokumenter og intervjudata utgjør grunnlaget for studiens
innholdsanalyse. I analysene sammenlignes etablerte strukturer av innhold, komposisjon
og språk i tillegg til bruk av dokumenter for styring og kontroll av utdanning. Studien bidrar
med å vise to forskjellige tilnærminger til statlig læreplanstyring og studien dokumenterer
en norsk styringsstrategi basert på input-kontroll og forventningsstyring gjennom tilføring av
stadig nye dokumenter. Studien viser også at det finnes elementer av produktkontroll via
læringsutbyttebeskrivelser som kompetansemål i den norske læreplanen. I Finland synes
det å være en annen tilnærming til statlig læreplanstyring hvor didaktikk har en strukturerende
funksjon. Dette innebærer at styringen først og fremst er læreplansentrert og preget av en
ansvarsfordeling basert på det tradisjonelle lisensieringsprinsippet. Den statlige styringen i
Norge kan i tillegg karakteriseres som preget av både i ‘soft’ og ‘hard governing’, mens de
finske læreplandokumentene, kan karakteriseres som ‘hard governing’. For Norge innebærer
dette at ansvaret for styringen av grunnskolen blir re-distribuert mellom læreplanadministrasjonen og lærerprofesjonen etter læreplanreformens implementerings start.
Eva-Marie Syversen
”Skogen, hjemmet og veien. Erindringssteder i finnskoglitteraturen”
• Disputerte 21. november 2014 ved Universitetet i Agder
• Underviser studieåret 2015-2016 på Master i kultur- og språkfagenes didaktikk, Årsstudium i norsk, Grunnskolelærerutdanningen og er studie leder på Lektorutdanningen i språkfag
Første halvdel av 1900-tallet var en kritisk periode for mange tradisjonelle kulturer, ikke
minst finnskogkulturen. Syversen har i sin avhandling undersøkt litteratur fra Finnskogen i
denne perioden. Et gjennomgående trekk ved denne litteraturen er følelser av tap og savn
etter alt det som er blitt borte. Samtidig rommer finnskoglitteraturen også utkast til mange
ulike former for erindring. Et karakteristisk trekk ved finnskoglitteraturen er at erindringen er
knyttet til steder, framfor alt skogen som også rommer torp og ferdselsårer. Syversen har
spesielt undersøkt hvordan forfatterne Olaf Hofoss (1889 – 1968), Carl Vestaberg (1889
– 1968) fra Norge og Fredrik Persson (1880 – 1935) fra Sverige skriver om nettopp disse
stedene. Ved å skrive skjønnlitterært om ulike steder på Finnskogen og alt som hendte der,
skaper finnskogforfatterne vitale, varierte og nyanserte former for kulturell erindring som
løfter finnskogkulturen inn i framtida.
Dordy Wilson
”Formativ vurdering gjør forskjell! En empirisk studie av lærernes forståelse
av formativ vurdering som vitenskapelig fenomen og politisk konsept.”
• Disputerte 31.10.2014 ved Universitetet i Trondheim
• Er instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap, og underviser i
Vitenskapsteori og forskningsetikk på ph.d.-programmet for Profesjonsrettede lærerutdanningsfag.
Wilson har undersøkt hvordan to lærere med ulike fagtradisjoner forstår formativ vurdering i
undervisningen ettersom det nasjonale vedtaket om resultatstyring har ført til et revidert
regelverk for individuell vurdering med en målrettet oppfølgning av elevenes læring. Gjennom
avhandlingen viser Wilson til en temporal forskjell mellom formativ vurdering som vitenskapelig
fenomen og regelverket for profesjonsutøvelse av underveisvurdering. Konsekvensene
av denne forskjellen er at lærere kan dokumentere sin ansvarlighet ved å følge regler for
profesjonsutøvelsen av underveisvurdering, og bruk av reglene øker sannsynligheten for å
ekskludere elevene fra bedre læring. Imidlertid vil kvaliteten ved opplæringen bli bedre om
lærerne har kjennskap til den forskningsbaserte kunnskapen om formativ vurdering, og
paradokset ved et nytt regelverk for individuell vurdering viser seg idet denne profesjonsutøvelsen ikke kan dokumenteres som ansvarlig. Den reviderte forskriften for individuell vurdering gir slik en inkonsistent vurdering som i større grad bidrar til å øke sosiale forskjeller
mellom elevene mens intensjonen med vurderingen er å utjevne disse forskjellene.
Anne Bergliot Øyehaug
”Små forskere lærer naturfag. En longitudinell studie av 10-13 åringers naturfagkompetanse i en utforskende kontekst”
• Disputerte 29.09. 2014 ved Universitetet i Oslo
• Underviser studieåret 2015-2016 på videreutdannings- og etterutdannings kurs for lærere, på grunnskolelærerutdanningen og på praktisk pedagogisk utdanning (PPU).
Avhandlingen er skrevet innenfor det naturfagdidaktiske forskningsfeltet. Den presenterer en
studie av hvordan kompetansemålene i den norske læreplanen ivaretar produkt og prosessperspektivene i naturvitenskap, samt en intervensjonsstudie som tok sikte på å utvikle
elevens avanserte kompetanse i nettopp disse perspektivene ved hjelp av en langsiktig,
utforskende undervisningspraksis. Elevenes læreprosesser knyttet til naturvitenskapens
produkt og prosess ble undersøkt i løpet av studien, og det ble stilt spørsmål om hvordan
en utforskende og langsiktig undervisningspraksis virket inn på elevenes læreprosesser.
Studien retter seg i hovedsak mot fire elever i en klasse gjennom to år (5-7.trinn), og
datamaterialet består av videodata fra undervisning, intervjuer og elevarbeider. Resultatene
tyder på at elevene oppnådde faglig dybde ved hjelp av utforskende og varierte arbeidsmåter,
men også ved at undervisningen var inspirert av såkalte læringsprogresjoner der elever
følger bestemte veier for å oppnå dyp forståelse for naturvitenskapelig produkt og prosess.
professorstafett
Bent Sofus Tranøy
Professor i Statsvitenskap/Politisk Økonomi ved avdeling for økonomi og
ledelsesfag.
Forskningsområde: Makt i markeder og finansiell ustabilitet.
Stiliani ”Ani” Chroni
Ph.D., CC-AASP Professor of Sport Psychology
Dept. of Sports & Physical Education
Elisabeth Kommisrud
Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap
Tittel: Bioteknologi ved livets tilblivelse
Christina Skarpe
Professor
Department of Applied Ecology and Agricultural Sciences
Title: From open flat to woodland and back what elephants and antelopes
can do with the vegetation what nutrient availability can do with plants and
animals