1. No category

innhold
KLIMATILPASSEDE LANDSBYER .....................................................................S. 4
CAV PÅ 1-2-3 ..........................................................................................................S. 6
Å vite ................................................................................................................ s. 8
Å handle……… .................................................................................................. s. 8
Å opprettholde…… ......................................................................................... s. 8
CAV I PRAKSIS ................................................................................................... s. 10
Sårbarhetsanalyse .......................................................................................s. 12
Tilpasningsplanen…………..............................................................................s. 15
CAV I HONDURAS .............................................................................................. s. 16
Håndheve verneområder............................................................................ s. 20
Grønne krigere ..............................................................................................s. 21
Datainnsamling og kartlegging ..................................................................s. 22
Brobyggerne ................................................................................................. s. 24
Mangfold i åkrene ........................................................................................ s. 28
Ungdommen er engasjert .......................................................................... s. 32
Prioriterer helse........................................................................................... s. 34
Med ordføreren på laget ............................................................................ s. 36
CAV – LÆRING ..................................................................................................... s. 38
3
KLIMATILPASSEDE
LANDSBYER
R
egnet svikter når det trengs som mest.
Klimatilpassede landsbyer (Climate Adapted Villa-
Det regner alt for mye når det ikke skal.
ges – CAV), er Utviklingsfondets metode for klima-
Temperaturen stiger, plantesykdommer
tilpasning, som er utviklet gjennom pilotprosjekter i
og skadedyr øker i omfang. Flere stormer tar med
Guatemala, Honduras, Nicaragua, Nepal, Malawi og
seg veier, broer og avlinger. Klimaendringer er ikke
Etiopia. Metoden fokuserer på å bygge kompetanse
et framtidsscenario – de er her allerede.
og kapasitet lokalt, slik at klimatilpasning skjer på
lokalbefolkningens og de mest sårbares premisser.
Klimatilpasning handler om å gjøre valg som
Når den implementeres innenfor et større territo-
reduserer de negative konsekvensene av
rium, i tråd med det vi anbefaler i denne rapporten,
klimaendringene. Fattigdom er en av faktorene
tar den bevaring av økosystemer på alvor ved at
som gjør lokalsamfunn og individer sårbare. Ved
prosjektområdet avgrenses også ut fra naturlig
å tilpasse seg klimaendringene kan lokalsamfunn
miljø- og ressurspåvirkning. Metoden er enkel å
stå sterkere overfor både klimasjokk og øko-
forstå, lett å oppskalere, og kan på sikt brukes uten
nomiske vanskeligheter. Klimatilpasning må da
vår støtte – og den har allerede fått gjennomslag
sees i sammenheng med andre miljømessige og
blant myndigheter og utviklingsaktører.
sosioøkonomiske faktorer som har betydning for
Denne rapporten er en gjennomgang av selve
fattige menneskers utviklingsmuligheter.
metoden og hvordan denne har blitt gjennomført i
Honduras.
5
CAV PÅ 1-2-3
6
U
tviklingsfondets metode for lokal forankret
mennesker på landsbygda i utviklingsland.
klimatilpasning, CAV, har som mål å gjøre
CAV-prosjektenes hovedfokus er kollektiv for-
bøndene og lokalsamfunnene i stand til å
valtning av lokalsamfunnenes felleskapsressurser,
organisere seg, identifisere klimatrusler, og drive
slik som skog, vann, energikilder, jord, plante- og
klimasmart landbruk – altså tilpasse seg konse-
dyregenetiske mangfold. Et nøkkelelement er
kvenser av klimaendringene de allerede opplever.
å sørge for at lokalsamfunnene selv deltar i og
CAV skiller seg fra andre metoder for
står i sentrum av alle deler av prosjektet, fra det
klimatilpasning ved at den fokuserer på å bygge
innledende analysearbeidet til planlegging og
kapasitet og kompetanse i lokale landsbyer og
gjennomføring av ulike tiltak.
deres territorium slik at disse på sikt kan forvalte
CAV-modellen er delt inn i tre hovedfaser. Den
ressurser og gjennomføre tiltak for klimatilpasning
første fasen handler om å vite, det vil si å samle
på en systematisk og effektiv måte. Landsbyen
kunnskap og analysere problemene (på engelsk To
får et sterkt eierskap til tiltakene, og metoden
Know). I andre fase planlegges og gjennomføres
er overførbar til andre områder. Mange land
ulike klimatilpasningstiltak; å handle (på engelsk
ønsker å gjøre «noe med klimatilpasning», men
To Do). Den siste fasen, som går ut over selve
nøler med å bruke penger på fattige mennesker
prosjektperioden, handler om å opprettholde og
på landsbygda. Men mer klimatilpasning må skje
videreføre det man har fått til i prosjektet (på
der mennesker er mest sårbare – blant fattige
engelsk To Sustain).
7
1. Å VITE
Kunnskap og analyse
Den første fasen i CAV handler om å samle kunnskap
å utarbeide scenarioer for framtidige trusler. Analysen
om lokale konsekvenser av klimaendringene. I denne
prosjekter og vitenskapelige metoder. Når denne er
og øke bevisstheten blant bøndene og urbefolkningen
baserer seg på lokal kunnskap, erfaringer fra liknende
fasen utarbeides en deltakende sårbarhetsanalyse,
gjennomført er lokalsamfunnene i stand til å iden-
selve grunnlaget for den videre planleggingen og
tifisere de viktigste klimatruslene for akkurat deres
gjennomføringen av prosjektet. Lokalbefolkningen
ressursgrunnlag og levekår – og ikke minst hvordan
deltar i analysearbeidet og registrerer blant annet
de skal tilpasse seg disse. Resultatet blir dokumentert
klimaskader og utfordringer, samtidig som de er med på
for bruk i neste trinn.
2. Å HANDLE
Planlegging og gjennomføring
I denne fasen utarbeides CAV-metodens viktigste
gjennom en valgt styringsgruppe, som forvalter midlene
barhetsanalysen i første fase brukes til å planlegge ulike
Prosjektet bidrar med råd om hvordan pengene skal
styringsverktøy; Tilpasningsplanen. Resultatene fra sår-
og bestemmer hvilke tiltak som skal prioriteres i planen.
klimatilpasningstiltak, lokalsamfunnene får hjelp til å
forvaltes på en forsvarlig måte. Styringsgruppen består av
prioritere de tiltakene de ønsker ut fra de ressursene de
valgte representanter fra lokale komitéer fra hvert enkelt
har tilgjengelig og lager basert på dette sin egen lokale
lokalsamfunn som er involvert i prosjektet. Ulike interes-
tilpasningsplan. Utviklingsfondet bidrar med økonomiske
segrupper skal være representert i styringsgruppen, og
midler slik at lokalsamfunnene kan gjennomføre tilta-
menn og kvinner skal være likt representert og delta på
kene i tilpasningsplanen. Det er lokalsamfunnene selv,
lik linje.
3. Å OPPRETTHOLDE
Videreføring av tilpasningstiltak
Det tredje stadiet i CAV gir lokalsamfunnene mulighet til å
den måte vise at de er i stand til å gjennomføre prosjekter
i nye områder. Utviklingsfondet støtter lokalsamfunn i
forsvarlig. For å sikre at viktige tilpasningstiltak ikke stop-
se ut over sitt avgrensede område og starte nye prosjekter
i fellesskap og bruke tilgjengelige ressurser fornuftig og
oppstartsfasen av klimatilpasning på landsbygda, men
per opp idet den finansierte prosjektperioden avsluttes,
det er et mål på sikt at myndighetene i landet selv tar
må lokale politikere og beslutningstakere involveres og
ansvar og støtter tiltakene videre. Direkte pengestøtte til
sørge for at klimatilpasning fortsatt prioriteres økonomisk
de lokale styringsgruppene er helt nødvendig for å bygge
og politisk. Det er i denne fasen prosjektets bærekraft for
kunnskap og gjennomføre tiltak i tilpasningsplanen, og på
alvor testes ut.
8
“Dette har vært det verste året noen sinne. Først kom det ikke regn, og mesteparten av maisen tørket bort. Så plantet vi
bønner, men da kom det alt for mye regn, og bønnene råtnet. Nå må vi plante andre sorter mais og bønner som tåler mer og
vi må plante frukt og grønnsaker i tillegg”, sier Angela Gomez, bonde og styremedlem i kooperativet ESMUCOL
“Målet vårt er at de klimatilpassede landsbyene i Santa Cruz skal bli et nasjonalt prosjekt forankret i Honduras regjering”,
sier Omar Gallardo i FIPAH - Utviklingsfondets lokale samarbeidspartner i Honduras. Her har han tegnet opp karter over
nedbørsfeltet hvor landsbyene har samlet seg i Styringskomiteen Santa Cruz.
9
CAV I PRAKSIS
– en guide til klimatilpasning i felt
10
O
pplæring av partnere og lokalt ansatte i CAVmetoden og ulike verktøy for å gjennomføre
sårbarhetsanalysen i forkant av prosjektstart,
er en forutsetning for å få til en god deltakende prosess.
Utviklingsfondet, sammen med partnere som allerede har
relevant erfaring og andre eksperter driver denne opplæringen.
Representanter fra prosjektets målgruppe, altså folk fra
de aktuelle lokalsamfunnene, er også tilstede under denne
opplæringen. Under opplæringen får partnere og lokalt ansatte
testet ut ulike verktøy, og de får øvet opp sine egne ferdigheter
som tilretteleggere for en deltakende prosess.
11
SÅRBARHETSANALYSEN
Folk på landsbygda bruker sine egne erfaringer for
stiller en forutsetning om at 50% av deltakerne skal
levekår. Den lokale samarbeidspartneren, en orga-
lokale økonomien, blir deres rolle ofte systematisk
å analysere hvordan klimaendringer truer deres
være kvinner. Selv om kvinner er viktige aktører i den
nisasjon eller et bondekooperativ, fasiliteter proses-
undervurdert – ikke minst av kvinnene selv. Derfor er
sen. Det er de som skriver selve sårbarhetsanalysen
og tilpasningsplanen som er basert på denne. Det er
det viktig å fokusere på kvinners behov allerede i star-
ten av prosessen, og sørge for at deres behov ivaretas
en forutsetning at hele prosessen er deltakende, og
gjennomgående i utforming av tilpasningsplanen og
at kvinner og menn er likt representert og deltar på
prioriringen av tiltak i denne.
like vilkår, samt at ungdom og lokale myndigheter
også er representert. Å ta hensyn til kvinners særlige
Analysearbeidet
for videre utforming av tilpasningstiltak.
Når deltakerne i gruppen begynner arbeidet med
behov og bidrag i sårbarhetsanalysen er avgjørende
sårbarhetsanalysen er det viktig at den som leder ana-
Prosjektområdet og deltakerne
lyseverkstedet er en god motivator slik at hver enkelt
Sårbarhetsanalysens omfang vil variere ut fra det
samt verdien av sitt bidrag i prosessen. Veilederen må
deltaker forstår viktigheten og hensikten med arbeidet,
avgrensede området som analyseres. Flere steder av-
adressere klimaproblematikken og gi nødvendig infor-
grenses det geografiske prosjektområdet ved et konkret
masjon som gjør at deltakerne kan bidra aktivt. Å bruke
nedbørsfelt (micro-watershed), som involverer flere
faglig dyktige folk og rapporter som beskriver situasjo-
ulike landsbyer fra et territorium. Representanter fra
nen i landet eller området er viktig informasjon og helt
de forskjellige landsbyene deltar da i arbeidet med
avgjørende for kvaliteten på analysen. Når gruppen
sårbarhetsanalysen, og utforming av tilpasningsplanen.
er godt informert, motivert og forstår sin rolle i pro-
Når CAV-prosjekter avgrenses slik, i tråd med naturlige
sessen, tar veilederen i bruk ulike verktøy (se avsnitt
geografiske skiller, blir analysen mer komplett. Bruk av
lenger ned) for å samle tradisjonell kunnskap knyttet
naturressurser og inngripen i naturen i flere landsbyer
til klimaendringenes konsekvenser for folks levekår i
innenfor et avgrenset nedbørsfelt påvirker ressurs-
grunnlaget i hele området, og når alle disse inkluderes
prosjektområdet. Veilederen må ha nok erfaring både
på det metodiske plan og innenfor temaet til å kunne
i prosjektet styrker det mulighetene for samarbeid om
ting som uansett vil påvirke et utvidet område, for
utforske viktige spørsmål og saker som kommer opp i
gruppens videre arbeid med analysen.
eksempel vannkvalitet og -tilgang. Klimatilpasning
generelt krever at man ser utenfor administrative
For å gjennomføre prosessen med sårbarhetsanalysen på
område, for å få til varige løsninger.
minst to sesjoner av en dags varighet. Det er viktig at de
grenser, og koordinerer med andre innenfor et større
en god måte, er det i de fleste tilfeller nødvendig med
Det er Utviklingsfondets lokale samarbeidspartnere som
samme deltakerne er med gjennom hele prosessen, altså
at deltakerlisten ikke endres mellom første og andre
identifiserer relevante representanter fra de ulike lokalsamfunnene innenfor CAV-området. Utviklingsfondet
sesjon.
12
KVINNER ER NØKKELSPILLERE
K
vinner på landsbygda er sentrale aktører i en
midlene i prosjektet, enten som privatpersoner, eller
til tross for at de jevnt over har langt dårligere
frøbanker.
samfunnsutvikling i de fleste utviklingsland,
tilgang på ressurser som land, kapital og teknologi i
forhold til menn. Kvinnenes rolle og innsats er også
mindre synlig og anerkjent. Når man identifiserer og
jobber målrettet med kvinnenes behov, er det et viktig
skritt på veien for å forstå klimasårbarhet på samfunnsnivå. Utviklingsfondet ønsker at kvinner deltar og har
beslutningsmyndighet i alle ledd av CAV-prosessen,
fra analysearbeidet, til planlegging og gjennomføring
av tiltak. Kvinnene får også tilgang på de økonomiske
fra større kollektive investeringer i for eksempel lokale
Styringsgruppene for tilpasningsplanen,
hvor det sørges for at aktivitetene gjennomføres i følge
planen og at midlene brukes på en god og transparent
måte består alltid av 50% kvinner. I de fleste tilfellene
trengs det kompetanseheving, spesielt for kvinner, for
at de skal kunne spille en sentral rolle i forvaltning og
overvåking av tilpasningsplanen. De som fasiliteter
prosessen må sørge for at de nødvendige vilkårene er
på plass, slik at kvinner faktisk deltar i beslutningene
og ikke bare på papiret.
13
Verktøykasse for gjennomføring av
Sårbarhetsrapporten
sårbarhetsanalysen
Basert på sårbarhetsanalysen som gruppen gjennom-
Organisasjonene Care International har utviklet en
fører i felleskap, utarbeides en sårbarhetsrapport. Når
for gjennomføring av deltakende lokal
man utarbeider denne anbefales det, når det er mulig,
flere av disse. Noen eksempler på verktøy som brukes:
om klimakonsekvenser på lokalt nivå. I de fleste tilfeller
Sårbarhetsmatrise: Hvor man identifiserer
gelig på dette nivået, men data om utviklingen på ma-
kontroll over, og tilgang til, viktige ressurser.
i landanalysen og underbygge lokal informasjonen fra
verktøykasse
1
klimatilpasning. Utviklingsfondet og partnere bruker
•
•
•
•
er det lite eller ingen vitenskapelig informasjon tilgjen-
ulike trusler mot levebrød og hvem som har
kronivå kan også brukes for å forstå sammenhengene
Identifiserer også aktuelle mestringsstrategier og
deltakerne.
utforske nye.
•
å bruke tilgjengelige statistiske og vitenskapelige data
Tilleggsdata gir sårbarhetsrapporten ytterligere
Risikokartlegging: Hvor man identifiserer
tyngde. Sekundære forskningsdata, som er relevante
spesifikk risiko.
klimatilpasning (NAPAs), Nasjonale klimaforpliktelser
Risikoprioritering: Hvor lokalsamfunnet
regioner), konkrete fagrapporter og vitenskapelige
bestemmer hvilke trusler som har størst innvirk-
klima, naturresurser og klima, fattigdomsstatistikk.
spesifikke steder og ressurser som er utsatt for
for prosjektet, kan finnes i nasjonale handlingsplaner for
og planer (om de har konkrete mål for sektorer eller
sammenligner ulike typer risiko og deretter
studier knyttet til for eksempel landbruk, avlinger og
ning på deres livsgrunnlag.
Utfordringen er som nevnt at resultatene fra disse
Sesongkalendere: Brukes for å vurdere klima-
lokalt nivå, men det er mulig å sammenligne trender
perioder hvor man er særlig utsatt og analysere
bakgrunn av dette skissere opp noen relevante lokale
studiene
ikke
nødvendigvis
kan
nedskaleres
til
informasjon for bedre planlegging, identifisere
på makronivå med lokale observasjoner, og på
endringer i sesongbaserte aktiviteter.
framtidstrender.
Aktivitetsklokke: Et verktøy som viser kvinners
Selve sårbarhetsrapporten blir laget av en gruppe
slik at tiltak kan tilpasses dette. Verktøyet er
prosessen. De ferdigstiller rapporten som deretter blir
og rolle i lokalsamfunnene, og viktig for å
relevante aktører som deltok i sårbarhetsanalysen
og menns tidsbruk og aktiviteter i løpet av dagen,
dannet av fagfolk fra organisasjonen som veileder hele
spesielt egnet til å synliggjøre kvinnenes stemme
presentert for deltakere, lokalsamfunnene og andre
integrere deres behov i den videre planleggingen.
1. Se http://www.careclimatechange.org/tk/cba/en og publikasjonen Climate Vulnurability and Capacity Analysis.
Handbook. (2009).
14
TILPASNINGSPLANEN
Sårbarhetsrapporten er det viktigste underlags-
Økonomiske midler
Veilederne vil studere rapporten sammen med
Når tilpasningsplanen er på plass, bevilger Utviklings-
aktiviteter som er viktig og mulig å ta tak i videre,
tilhører fellesskapet. Styringsgruppen forvalter disse
i tilpasningsplanen. Utviklingsfondet bevilger
rativ) som har erfaring med den slags, vil ha adminis-
materialet for å utarbeide tilpasningsplanen.
deltakerne i gruppen for å finne ut hvilke
fondet midlene til gjennomføring av tiltak. CAV-midlene
og hva lokalsamfunnene selv ønsker å prioritere
midlene, men en organisasjon (for eksempel et koope-
midler til gjennomføringen, så informasjon om
trativt ansvar for pengene.
de planlegger aktiviteter. Sårbarhetsrapporten kan
henhold til planen på de tiltakene som styringsgruppen
har innhold som er realistisk å gjennomføre med
ner i form av mindre lån, eller brukes på større inves-
Midlene som bevilges lokalsamfunnet, brukes i
budsjetter må gjøres tilgjengelig for gruppen før
være svært omfattende, men selve tilpasningsplanen
prioriterer. Penger kan for eksempel gis til enkeltperso-
de midlene som er tilgjengelig.
teringer som kommer felleskapet til gode blant annet i
form av utbygging av infrastruktur, eller etablering av
lokale frøbanker. Smålån til enkeltpersoner er relativt
Styringsgruppen
enkle å følge opp og tilbakebetalingsgraden er for-
I løpet av planleggingsprosessen velges en styrings-
gruppe for tilpasningsplanen. Det er noen kriterier for
styringskomitéens sammensetning. Utviklingsfondet
stiller blant annet krav til kvinners deltakelse på like
vilkår som menn i styringsgruppen. Styringsgruppen
samles i hovedsak over to-tre planleggingsøkter, i
tillegg til at det gjennomføres nøkkelintervjuer og
konsultasjoner. Dette pleier å gi tilstrekkelig tid og
informasjon til å lage en god tilpasningsplan. Gruppen
holdsvis lett å spore. Større fellesinvesteringer er noe
mer kompliserte. For å dekke kostnadene ved disse kan
det være nødvendig å utforme kompensasjonssystemer
for å betale vedlikeholdskostnader. Utforming av slike
avgifter må skje i løpet av planleggingsprosessen, ellers
vil ikke medlemmene i styringskomiteen ha nok informasjon og realistiske alternativer når de skal prioritere
mellom ulike foreslåtte tiltak.
samles også når planen er ferdig for å gjennomgå den
Grønne renter
ulike underkomiteer, som har ansvar for ulike tiltak og
Mikrokredittlånene som gis til enkeltpersoner tilbake-
for helse, én som jobber med vann og én som jobber
satser, men ikke bare det. Det er også krav om «grønne
endelige planen. Under styringsgruppene opprettes
aktiviteter. Man kan for eksempel ha en underkomité
betales som ordinære lån med renter etter fastsatte
med landbruk, som i eksempelet fra Honduras.
renter». Det vil si at de som får lån må gjennomføre
klimatilpasningstiltak på egen eiendom, som tiltak
for jordbevaring eller planting av frukttrær. Hvilke
tiltak som skal brukes som grønne renter bestemmes
av styringsgruppen, og er basert på tiltakene som ble
identifisert i selve klimatilpasningsplanen.
15
CAV I HONDURAS
16
I
Honduras merker mennesker
i Otoro dalen, Intibucá. Organisasjonen
klimaendringenes konsekvenser i
Fundación para la Investigación Participativa
hverdagen. Landet er et av de fattigste i
(FIPAH) styrer CAV-prosessen sammen med
Mellom-Amerika, forskjellen på fattig og rik er
lokalbefolkningen. Rundt 15 000 mennesker
enorm, 55% av befolkning lever i fattigdom (Cepal,
er involvert i prosjektet. Utviklingsfondet
2014). De fleste bor i rurale områder, og driver
og FIPAH har samarbeidet i 15 år med å øke
selvbergingsjordbruk gjerne i kombinasjon med
matsikkerheten for lokale småbønder. En annen
salg av eventuell overskuddsproduksjon. Økende
av Utviklingsfondets samarbeidspartnere,
problemer med tørke, ustabile regnmønstre og
Asociación de organizaciones de los
uvær gjør bønder svært utsatt. Feilslåtte avlinger
Cuchumatanes (ASOCUCH) i Guatemala som
kan medføre både inntektstap og sult.
tok i bruk CAV-modellen i 2012, lærte opp sine
I Honduras startet CAV-prosessen i 2013. Den
kolleger i Honduras sammen med en program-
ble gjennomført rundt Santa Cruz-nedbørsfeltet
koordinator fra Utviklingsfondet.
17 17
Prosjektområdet: Fire lokalsamfunn i ett
(Empresa de Servicios Multiples Cooperativos)
nedbørsfelt
passer på pengene. Slik jobber styringskomiteen med
I Honduras har man valgt å bruke en tilnærming
kooperativet som har hånd om pengene ikke har noen
tilpasningsplanen uten å røre midlene selv, mens
myndighet til å gjøre endringer i planer og aktiviteter.
hvor 4 forskjellige landsbyer, El Injerto, Aguila, Las
Utviklingsfondets erfaring er at en slik organisering
Crucitas og Maye, tilknyttet nedbørsfeltet rundt
bidrar til økt åpenheten om bruk av midler og demper
Santa Cruz-elven jobber sammen om en felles
korrupsjon.
klimatilpasningsplan. Lokalsamfunnenes bruk av
ressursene innenfor området gjør at de uansett
påvirker hverandre. Om én landsby øverst i dalen
Fond for framtida – FONSAM
Hvordan hver bonde bruker jorden, skogen, plantene
Styringskomitéen Santa Cruz har i samarbeid med
Deltakere fra de fire landsbyene har vært med på
Ambientales Municipales). Fondet er opprettet for å
forurenser vannet, rammer det folk lenger nede.
og husdyrene påvirker naboen og naboens nabo.
FIPAH opprettet et fond, FONSAM (Fondo de Servicios
hele prosessen, og har opprettet en styringsgruppe
gjøre det lettere å få finansiering fra andre kilder, og
for tilpasningsplanen; Styringskomiteen Santa
da særlig fra regjeringen i Honduras. CAV brukes for
Cruz. Under denne har man organisert seg i flere
å vise regjeringen (og andre potensielle donorer) hvor-
underkomiteer som jobber med ulike tema innenfor
dan klimatilpasning kan planlegges og gjennomføres
tilpasningsplanen, blant annet helse, landbruk og
på lokalt plan, samtidig som man med FONSAM har til-
utdanning.
rettelagt for en struktur som kan brukes til å kanalisere
midler fra fylkes til kommunenivå. I samarbeid med
lokale myndigheter har FIPAH og befolkningen i Santa
Styringskomité og lokalt kooperativ
Styringskomiteen Santa Cruz og de ulike underkomiteene
(helse, miljø, likestilling, utdanning og monitorering)
passer på at aktivitetene i tilpasningsplanen gjennomføres og overvåkes. Et lokalt kooperativ ESMUCOL
Cruz laget et forslag til en skattereform for selve Otoro
kommune. Én prosent av vannavgiften som befolkningen i Santa Cruz allerede betaler skal gå til FONSAM.
Midlene skal deretter brukes til direkte finansiering av
tiltak identifisert i Santa Cruz’ klimatilpasningsplan.
18
19
HÅNDHEVE VERNEOMRÅDER
Reguleringer finnes, men bare på papiret
Intibucá fylke vest i Honduras har rundt 250 000 inn-
De som har penger og makt gjør som de selv vil, og de
værs med frodig skog og god jord. Otoro-dalen skjærer
mat til morgendagen.
byggere og har fjell som strekker seg 3000 meter til
30 mil gjennom landskapet og en elv renner fra toppen
fattigste forurenser og ødelegger naturen for å skaffe
– Nå arbeider vi med en plan som vil gjøre området
av fjellene og ned til dalbunnen. Øverst i fjellene har det
langs elven til en offentlig nasjonalpark. Samtidig skal
nedover fjellsidene har mais og bønner rådet grunnen,
beide om å finne fram til flere plantesorter og finne
tradisjonelt blitt dyrket kaffe og drevet tømmerbruk,
og i flatlandet dyrkes ris, sukker og bananer.
I Otoro dalen ligger verneområdet La Paz som dek-
ker de 4 landsbyene El Aguila, Crucita , El Injerto og
Maye. De rundt 15 000 mennesker som bor i området
er kraftig berørt av klimaendringene og menneskeskapte
lokale miljøødeleggelser.
vi gi opplæring i bærekraftig bruk av naturen, samarfram til flere typer innenfor hver sort. Vi skal dyrke
mest mulig uten plantevernmidler og kunstgjødsel og
vi skal samarbeide med alle komitéene langs elven for å
utvikle veibygging, sanitærforhold, helse og utdanning,
forklarer Omar Gallardo
Instituttet
for
nasjonale
landbruksveilednings-
Alle er avhengig av den samme elven, som starter i
tjenester (Instituto Nacional Agragario INA) er med i
elven er kraftig forurenset. Tømmerhogst i fjellene har
med finansiering gjennom fordeling av skatteinntekter
landsbyen Las Aguilas, øverst i nedbørsfeltet. Vannet i
skapt erosjon og når landsbyfolket vasker kaffebønner
i elven forurenser det ytterligere. Ingen av familiene
langs elvene har hatt skikkelige toalettforhold.
–Det vil ta minst ti år før elven er ren igjen, sier
Omar Gallardo, som jobber i FIPAH.
denne planleggingen, de lokale myndighetene bidrar
og vannavgift. FIPAH samler inn kunnskap og rapporterer videre til regjeringen via skogbrukshøyskolen
ESCANIFOR (Escuela Nacional de Ciencias Forestales)
som ligger i området.
– Får vi vernet området ved lov vil det åpne dørene
La Paz ble vernet som naturreservat allerede i
for støtte fra FN og andre internasjonale organisasjoner.
verningen har aldri blitt respektert og aldri overholdt.
samfunnene på blir et nasjonalt prosjekt, sier Gallardo.
1987 (Act 87-87, Reserva de Montecillos), men denne
Drømmen vår er at denne måten å organisere lokal-
Vernet, men ubeskyttet:
Selv om La Paz har vært
verneområde siden 1987, har
folk likevel hogget skog helt
ukontrollert og latt kloakk, gjødsel
og sprøytemidler skylles rett ut
i elva – også i området Biosfera
del Plátano som er erklært
verdensarvlandskap av UNESCO.
Det er den uskrevne lov om de
rikeste rett og de fattiges behov
som har fått regjere. Det blir det
lite miljøvern av.
20
GRØNNE KRIGERE
Sterkere når man organiserer seg
– Folk i La Paz har alltid vært flinke til å organisere seg
for å løse små og store problemer, forteller Wilfredo
Reyes, sekretær i Styringskomitéen Santa Cruz.
– Hver landsby har hatt komitéer for opplæring
av bønder, vannforsyning, frøbanker, klubber for å
gi ungdommen kunnskap, helse, kommunikasjon og
infrastruktur. Men vi har aldri snakket med én stemme.
Vi har bare jobbet for vår lille landsby, fortsetter Wilfredo.
Det var før en velstående sivilingeniør øverst oppe
i Las Aguilas som tok seg til rette og hugget 7000
kvadratmeter skog bare 20 meter fra elven. Dette er
ikke noe man bare kan snike seg ut og gjøre i nattens
mulm og mørke – en slik operasjon krever flere hundre
arbeidsfolk og en armada av lastebiler. Tjuvhogsten gjør
at dagarbeidere i lokalsamfunnet får litt inntekter, noe
som er kjærkomment, men på samme tid blir de samme
Wilfredo Reyes var en av de få som våget å gå imot
dagarbeiderne en del av den ulovlige virksomheten
tjuvhoggerne som tok seg til rette i skogen, og løsnet et
som ødelegger livsgrunnlaget for alle menneskene i
skred av engasjement og innsats. Her holder han foredrag
området.
om CAV.
Med Wilfredo Reyes og Atilio Dominguez (som nå
er Styringskomitéen Santa Cruz’ president) i front,
anmeldte den lokale utviklingskomitéen i landsbyen
tjuvhoggeren for miljøkriminalitet. De lokale bøndene
fikk oppnevnt en offentlig advokat.
Wilfredo og Atilio var de eneste som våget å vitne
mot den mektige tjuvhoggeren. Det hele endte med at
den tiltalte sivilingeniøren fikk en bot på rundt 1500
norske kroner og pålegg om nyplanting. Men ikke et
tre er blitt plantet ut til erstatning for de sju hektar med
skog som ble stjålet, og saken kunne blitt nok til en
trist fortelling om hvordan miljøkriminalitet fungerer
utmerket i praksis.
Men gjennom engasjementet mot tjuvhogsten har
bøndene i de 4 landsbyer langs elven funnet fram til
hverandre, og begynt å organisere seg med støtte fra
FIPAH og Utviklingsfondet.
Allmøter ble holdt, og to representanter - én
mann og én kvinne - fra alle de lokale komitéene i
nedbørsfeltet kom sammen og valgte medlemmer til
I dette området i Las Aguilas 2000 meter over havet ble 7000
Styringskomitéen Santa Cruz.
kvadratmeter skog hogget ulovlig.
21
DATAINNSAMLING OG
KARTLEGGING
Kunnskap om land og folk
Scarlet Bautista Sánchez er 22 år gammel og studerer
at mange gjør som de vil med naturen her, sier Atilio
FIPAH og har den møysommelige oppgaven å samle
for eksempel en maisbonde som bruker ugressmiddelet
for å bli skogbruksingeniør. Hun arbeider frivillig for
inn data i felt, intervjue lokalbefolkningen og drive
opplæring.
– Jeg er tett på folk i landsbyene, forteller Scarlet.
– Jeg ser på biodiversiteten, dyrehold, hva folk
dyrker i dag, infrastruktur og på de frivillige organisasjoner. Vi samarbeider med alle komiteene og doku-
Dominguez som også deltar i kartleggingen. – Vi fant
2455 Gramoxone (et ekstremt effektivt ugressmiddel
som er svært giftig for mennesker og dyr). Giften renner
rett ut i elven, så vi må få ham til å slutte med det. Vi kan
tvinge ham, men han er en eldre mann og vi vil heller
lære ham å bruke organisk gjødsel og ugressmiddel.
Mer vanlig enn bruk av giftige kjemikalier, er det at
menterer mest mulig.
kloakk fra husholdningene går rett i elven.
av de viktigste aktivitetene Scarlet er involvert i. Opp-
sisterner og vaskekummer som er miljøvennlige. Øverst
der, hvor grensene går og hvordan hver enkelt skjøtter
fjerne jord fra vannet og stadig flere familier får vann
Nøyaktig oppmåling av hele området La Paz er en
målingen går ut på å finne ut hvem som faktisk bor
jorden sin.
FIPAH kjøper tjenester av en profesjonell landmå-
Styringskomitéen har startet byggingen av toaletter,
i dalen der elveløpet starter, er det montert filter for å
helt inn til huset.
– Vi jobber med tilpasningsplanen sammen med inn-
ler, Javier Barahona Mairena. Hver dag pakker han og
byggerne i landsbyene, forklarer Scarlet.
Bare med et skikkelig kart kan Styringskomitéen Santa
Deretter må vi prioritere hva som er viktigst å starte med.
jorden, og med denne dokumentasjonen kan de gå
nærmest elven, vi må lære folk metoder for miljøvennlig
Scarlet GPS, kart og gulmaling for å merke grenser.
Cruz sikre retten til dem som faktisk bor og lever av
videre i søknadsprosessen for å få vernet hele området.
– Da vi kom i gang med feltarbeidet oppdaget vi
– Første steg er å identifisere miljøutfordringene.
For eksempel må vi begynne med toalettene som ligger
landbruk slik at bøndene kan dyrke et større mangfold
av frukt og grønnsaker.
Grensemerking: Scarlet
Bautista Sanchez, Atilio
Dominguez og Javier
Barahona Mairena forbereder
en ny runde for å merke
grenser.
22
Ut i felt: Landmåler Javier Barahona Mairena og Scarlet
Bautista Sanchez har kommet seg ut i felt og måler området
ved hjelp av GPS-teknologi.
23
BROBYGGERNE
Infrastruktur en viktig del av arbeidet
Flere store flommer som har herjet de siste årene har
ødelagt mange broer i El Injerto. I en av landsbyene
er broen ut til hovedveien helt borte, og det er ekstra
alvorlig nå midt i kaffehøsten. Kaffen må kjøres ned
til byen i løpet av et par dager etter at den er plukket,
ellers blir den ødelagt – og da står hele livsgrunnlaget
for hundrevis av familier i fare.
– Vi så tidlig at broen holdt på å sprekke opp, for-
teller Armando Garcia.
Armando er med i Styringskomitéen Santa Cruz, og
er også styremedlem i den lokale vannkomitéen.
– Vi leide inn en ingeniør for å kartlegge skadene
og sendte brev til rådhuset for å få hjelp. Fra ordførerkontoret fikk vi ingen svar, og før vi rakk å gjøre noe ble
broen tatt av flommen. Nå er kaffen klar til å kjøres ned
til byen og noe må gjøres med én gang!
Armando Garcia og de andre i Styringskomitéen har
tatt grep. De bevilget litt prosjektmidler, og har også
samlet inn penger fra de lokale kaffedyrkerne for å leie
en lastebil for å frakte tømmer til en midlertidig bro. Et
stort arbeidslag har meldt seg til tjeneste. Arbeidskraft
og pågangsmot er minst like viktig som penger når en
stor jobb skal gjøres.
Arbeidslaget har hogget trær til den midlertidige
broen. De enorme trestammene blir lirket opp på laste-
planet uten annet utstyr enn tau, muskelkraft og kløkt.
Det haster å få ting gjort, for det er ventet regn om par
dager. Da blir tømmeret for tungt og kaffen som venter
på transport blir ødelagt.
Etter to dagers slit står tømmerbroen klar og bilene
med nyplukket kaffe er allerede i rute mellom kaffegårdene og oppkjøperne. Neste steg blir å samle penger til
en permanent bro.
– Det skal vi klare, slår Armando fast.
24
Ødelagt bro: T.v. Scarlet
Barahona Mairena og Luisa
Gómez García, frivillige i
FIPAH, ser på skadene etter
flommen. Her skal den lokalt
dyrkede kaffen over for å
bli solgt til oppkjøperne i
byen Jesus de Otoro. Snart
kommer det mer regn og det
haster å få opp en ny bro.
25
Felleskapets muskelkraft:
Dette er hovedveien som tolv landsbyer bruker for å komme til og fra
byen. Ennå går det an å komme over, men når det begynner å regne for
F.v Atilio Dominguez, Armando García, Angel Guitérrez og Lorenzo Díaz
alvor, stiger vannstanden med mange meter.
26
En mindre bro litt lenger oppe i dalen er også tatt av flommen. Uten den kan ikke
Erik Moisés Hernández Turcios
grønnsaker til lørdagsmarkedet.
Hvis man løper skikkelig fort,
barna i landsbyene oppe i fjellet komme seg på skolen, og ingen kan sende frukt og
Styringskomitéen tok saken - de hadde ikke tid på å vente på at folkene i rådhuset
skulle komme på banen. Med dugnad, pengeinnsamling og litt prosjektmidler ble den
nye hengebroen strukket over elven.
(6) tester den nye broen.
gynger hele broen. Men det
gjelder å holde seg på beina,
rekkverkene er nemlig laget
av piggtråd, for det er billigst.
27
MANGFOLD I ÅKRENE
Sprer risiko for bedre klimatilpasning
Styringskomitémedlem Ignacia Vasquez i El Injerto har
et glødende engasjement for bønnedyrking. Oppe i den
bratte åkeren går hun går fra rad til rad med bønner
av forskjellige slag, peker og forklarer. Over skulderen
bærer hun en rød veske med gule konvolutter. I konvoluttene putter hun de beste såfrøene og leverer dem
til frøbanken hos FIPAH med en rapport om bønnenes
egenskaper.
I frøbanken samles det beste såkornet fra hele
prosjektområdet og snart får bøndene tilgang til lokale
sorter av bønner, mais, kaffe, frukt og grønsaker som
også klarer seg bedre i det nye klimaet.
Ignacia Vasquez graver i jorden med hendene og
viser hvordan hun dekker røttene med planterester
for å gjødsle. Alt familien dyrker på åkeren er fritt
for plantevernmidler og kunstgjødsel. Det er vilkåret
Styringskomitéen stiller for å dele ut såkorn og planter.
– De fleste av naboene har mistet avlingene sine i
år, sier Ignacia.
– Det er hardt for mange. Her hos oss har vi veldig
gode avlinger. Andre sår en eller to ganger i året, mens
jeg planter ut nye felt gjennom hele året. Selv i fjor da
det var tomt for bønner i hele Honduras så hadde vi rikelig, forteller hun og viser fram rader med forskjellige
typer mais, reddiker og maturter.
Mangfoldentusiast:
Ignacia Vasquez sår bønner,
mais, urter og grønnsaker
på hver ledig flekk mellom
kaffebuskene hun har plantet.
De beste frøene sender hun til
FIPAHs frøbank .
28
En av dem som har begynt å dyrke flere sorter for å
På gårdsplassen ved siden av frukthagen står Marinas
ha flere bein å stå på i møtet med ubergenelig klima,
Onkel, Francisco Turicos. På en presenning ligger røde
år siden da mannen hennes ble skutt på åpen gate av
når Franscisco løfter opp en neve ser man at bønnene
er trebarnsmoren Marina Turicos. Hun ble enke for to
ukjente gjerningsmenn. Marina og de små barna flyttet
til til onkelen og tantens hus, og livnærer seg nå på den
maten de kan dyrke selv.
Marina viser fram åkerne sin. Noen planter er bru-
nesvidde, mens andre har blomster som gir løfter om
gode frukter. Under takskjegget henger noen bønner til
tørk.
– Dette er de eneste bønnene vi klarte å redde.
Det ble nesten ingen ting av disse i år. Jeg har prøvd
med avocado, men det ble det heller ikke noe av. På
toppen av det hele har kaffebuskene fått El Roja (en
soppsykdom som rammer mange i Mellom-Amerika og
Sør-Amerika) Men vi har flere andre frukttrær, så det
skal nok gå.
– Det er ikke noe alternativ å gi seg. Vi må bare plan-
te nye sorter og vi mister aldri håpet, det hjelper ingen.
bønner til tørk. På avstand ser de riktig fine ut, men
er misfarget av råte. Men ute i hagen vokser frodige
bananer og søte appelsiner.
– Tidligere dyrket vi bare mais, bønner og kaffe her.
Det er bedre nå som vi har fått flere sorter, og vi skal
prøve ut bønner som tåler mer regn og tørke enn de vi
dyrker nå, forteller han.
Nedenfor frukthagen ligger også en dam der broren
til Marina, Valentin Turicos, har satt ut fisk. Valentin
kaster ut garnet og etter noen minutter ligger flere fine
småfisk og spreller på bredden.
Valentin har jobbet som skogvokter i mange år, og
han merker at folk har fått større respekt for jobben han
gjør etter at Styringskomitéen begynte arbeidet sitt.
– Før hogget folk skog og brøt opp jord som de selv
ville, men nå kommer bøndene og spør om lov til å
hogge et tre. Alle respekterer Styringskomitéen.
Bønnedød
Marina Turicos har en enslig
bukett bønner igjen
29
Sprer risikoen: Francisco Turicos Marinás
forteller at det hjelper godt å ha flere bein
Fisk: Valentin Turicos har satt
å stå på. Med fruktdyrking, i tillegg til den
ut fiskeyngel og sørger for litt
variasjon i kosten for både
vanlige maisen og bønnene, blir risikoen
mennesker og dyr i familien.
spredt og kosten mer variert.
Marina Bautista er nabo med familien Turcios. Sammen
med mannen og barna driver hun en liten kiosk fra et
rom i huset og dyrker mais, bønner og kaffe til eget
forbruk.
Også her er kaffen rammet av soppsykdommen El
Roja på grunn av det fuktige været, og både bønnene
og mye av maisen har feilet. Det er et hardt slag for
familien som baserer seg på å være selvforsynt med mat
og kaffe. I gode sesonger selger de litt av overskuddet
på markedet, men i år har det ikke blitt noe til overs.
FIPAH har delt ut ulike maissorter til bøndene langs
elven i La Paz. Marina Bautista eksperimenterer seg
fram til de sortene som tåler mer regn og mer tørke
enn de gamle sortene gjorde. Hun har lært å ta vare på
de beste såkornene så plantene kan videreforedles og
spres til andre bønder.
– Jeg har ikke holdt på så lenge, men jeg har i hvert
fall funnet ut hvilke som vokser best og smaker godt.
30
Kaffeforurensing: Når små og store kaffeprodusenter vasker kaffebønnene forurenses elven kraftig – den blir grågul som
honning og avfallsstoffene suger opp oksygenet i vannet. Styringskomitéen Santa Cruz har lært kaffeprodusentene å bygge
brønner som denne. Nå vasker Marina Bautista kaffen vasket her slik at avfallsstoffene blir filtrert i jorden.familien.
Maiseksperiment: Marina Bautista eksperimenterer med maissorter
Råtne bønner: Marina Bautista viser fram det som
for å finne ut hvilke som passer akkurat hennes dyrkingsforhold
er igjen av sesongens bønneavling. Mesteparten er
best. De beste såkornene tar hun vare på for å bruke neste sesong.
skjemt av sopp og råte.
31
Erfaren bonde: Edwin Lopez (18) har fått hjelp til å teste ut ulike sorter kaffe
for å finne ut hvilke som takler det lokale klimaet og dyrkingsforholdene
best. Han har mange andre jern i ilden også, og bærer på en drøm om å
starte sin egen kaffefabrikk sammen med andre lokale ungdommer.
UNGDOMMEN ER ENGASJERT
Klimatilpasser seg framtida
Kooperativet ESMUCOL, som spiller en viktig rolle
i CAV i Honduras, har videreført Utviklingsfondets
ungdomsarbeid fra tidligere prosjekter og har etablert
viktig at barn og ungdom får praktisk opplæring for å
klare seg selv.
Høyt over dalen ligger et jordstykke der ungdoms-
sine egne ungdomsgrupper. Her får medlemmene lære
gruppen lærer å dyrke jorden på en klimasmart og mil-
vatøkonomi – og selvsagt om klimatilpasset landbruk.
de skal plante rader av kaktus (La Espada de San Mi-
om familieplanlegging, likestilling, farene ved rus, pri-
Ungdommene arbeider frivillig med å dele ut frukttrær
og planter til bøndene i distriktet, de plukker søppel og
arbeider frivillig for landsbyene når det trengs.
Lederen i ungdomsgruppa er 20 åringen Olvin
Aguilar. Som alle andre i landsbyene i området sluttet han skolen etter 6.klasse. Det finnes nemlig ingen
ungdomsskole for barna i La Paz, derfor er det ekstra
jøvennlig måte. Instruktøren Armando viser hvordan
guel) i terrasser oppover fjellsiden. De holder på jorden
når det regner, forklarer han. Bøndene får opplæring
i å foredle fram de beste plantene og deler såfrø og
erfaringer videre gjennom FIPAH.
Edwin López er 18 år og er allerede en erfaren
bonde.
32
–Jeg ser for meg en bedre framtid, sier han.
Praktisk kunnskap: Ungdomsgruppen lærer hvordan de
lager terrasser og planter kaktuser for demme opp for
erosjon i de bratte fjellsidene.
Gjenbruk: Skall fra kaffebønnene blir god kompost
– Men jeg må være tålmodig for det er mye arbeid
med alle planene jeg har.
Edwin har fått hjelp til å plante ut mange forskjel-
dyr og mennesker, så det er godt at vi har sluttet
med det.
Edwin Lopéz, Olvin Aguilar og noen andre ung-
lige sorter kaffebusker. Nå eksperimenterer han seg
dommer har en drøm om å lage sin egen lille kaffe-
men også mer tørke, mer varme og mer kulde. Mange
I dag blir all kaffen som dyrkes i prosjektområdet
fram til den kaffen som er nødt til å tåle mer regn,
av de vanligste kaffesortene har bukket under, men
Edwin viser fram busker på gården sin som er tunge
av røde kaffebær.
– Vi dyrker økologisk, ellers får vi ikke støtte,
men nå har vi også skjønt at kunstgjødselen vi brukte
tidligere faktisk skader røttene på kaffeplantene.
Ugressmiddelet vi brukte var også veldig giftig for
fabrikk der de kan brenne og pakke kvalitetskaffe.
kjøpt opp og sendt til store fabrikker. Edwin har flere
planer - han viser fram store klaser med plataner - en
populær stekebanan - ananas, pepperplanter, mandariner og sitroner, appelsiner og bønner.
– I kiosken kjøper vi fabrikklaget chips av platan -
jeg har også en plan om å lage mitt eget chips som jeg
kan selge i kioskene her.
33
PRIORITERER HELSE
Fordi klimatilpasning handler om mennesker
Helsestasjonen: Wilmer Rodulio Turcios venter utenfor
helsestasjonen på moren sin og lillesøsteren. Søsteren har
luftveisproblemer, som blir verre i fuktig og kaldt vær. Selv
har han skoleferie
Fordi grunnleggende god helse er nødvendig for å kun-
Frivillig for barnehelse
og klimatilpasning sammen. Styringskomitéen Santa
Marina Turicos bruker mye tid og krefter i det frivillige
trygt, barna får de nødvendige vaksinene og familiene
– Vi jobber med mor- og barnhelse i distriktet, for-
ne delta og bidra til resten av samfunnet, henger helse
Cruz prioriterer tiltak som gjør at kvinnene kan føde
arbeidet.
får opplæring i ernæring, helse og familieplanlegging.
klarer Marina.
sørger for å skaffe penger og dugnadskraft til driften.
kommer til helsestasjonen til kontroller, vi tar i mot de
i nærområdet, men siden det ikke er andre helse-
den for å sjekke helsen til barna. Mange er feilernærte og
De har satt i gang arbeidet med en lokal helsestasjon og
Helsestasjonen har primært ansvar for 87 familier
stasjoner i området er det mer enn 3500 mennesker
som får dekket sine primære helsetjenester fra denne
lille stasjonen.
– Vi registrerer alle som er gravide og sørger for at de
fødende og vi fått en lege til å komme én gang i månedet er viktig å oppdage dette før barna tar skade av det.
Marina og de andre i komitéen underviser også kvin-
nene i distriktet i likestilling og rettigheter.
34
Framtidas generasjoner: Diana Bautista (17) skal snart føde. Veien til sykehuset i byen ble ofte for lang for
fødende kvinner som risikerte både sitt eget og barnets liv på veien. Nå får flere kvinner føde trygt lokalt.
Blir prioritert: Den lokale helsestasjonen er viktig i området, hvor veiene ofte blir stengt i regntiden. Her
kommer lege en gang i måneden, alle gravide får jevnlig kontroll, og i barselperioden blir alle barn veid,
målt og undersøkt slik at man kan fange opp sykdommer og feilernæring. Diana Exely Artioiga og den lille
sønnen Joseph Naum Cobrera er noen av dem som har nytte av tilbudet.
35
MED ORDFØREREN PÅ LAGET
Myndighetene bidrar til en framtid for CAV
På rådhuset i byen Jesus de Otoro sitter ordfører José
Roger Cantarero Dominguez.
– Min familie er også avhengig av landbruk, så jeg
kjenner problemene godt, sier ordføreren.
– I år har mange bønder kommet hit til rådhuset
for å få hjelp etter at de har mistet avlingen sin. Det
er bekymringsfullt og vi må tenke langsiktig for å løse
problemene. Vi har sett på måten Utviklingsfondet og
Han legger til at han er glad for å se at det gjennom
CAV bevilges midler til klimatilpasning på helt lokalt
nivå.
– Miljøvernministeriet i Honduras har bedt oss i
Otoro om å gi opplæring til andre fylker om CAV og
FONSAM. Det har vi takket ja til, og er veldig stolte
over å kunne dele vår erfaring videre, sier han.
FIPAH arbeider for å organisere lokalbefolkningen og vi
i kommunen har tenkt å tilrettelegge arbeidet vårt på
samme måte. Samarbeid om å forvalte vann, skog og
jord på en måte som tar vare på miljøet er det viktigste
vi kan gjøre for framtiden.
I arbeidet med klimatilpasning er det helt nød-
vendig å ha lokale og nasjonale myndigheter på lag.
Praktisk og politisk støtte sammen med bevilgninger og
skattemidler gjør at prosjektene kan ble permanente og
vokse også etter at Utviklingsfondet har trukket seg ut.
Ordfører Dominguez forteller om hvordan bøndene
i Otoro har fått oppmerksomhet for pionerarbeidet, og
han er overbevist om at arbeidet med klimatilpassing
kommer til å spre seg utover landet. Han forteller at
regjeringen i Honduras allerede er veldig interessert i
det som skjer i Otorodalen.
– Vi har en miljøstrategi som er langsiktig - en
dag sitter det en ny ordfører i denne stolen og da skal
arbeidet fortsette. Vi er avhengig av å samarbeide med
frivillige ikke-statlige organisasjoner og sponsorer for å
få utvikling.
Mange er interessert i at CAV skal gå over i en per-
manent fase. Etableringen av et fond (FONSAM, som
forklart tidligere), er et eksempel på hvordan det kan
jobbes for å sikre finansiering av klimatilpasningstiltak.
– Dette fondet er noe helt nytt for meg som ord-
fører, men jeg ser at det vil være veldig nyttig for alle.
Som ordfører har jeg jobbet for en skattereform på
kommuneplan slik at vi kan bruke en del av vannav-
giften til å sikre midler til Styringskomitéen Santa Cruz
via FONSAM, sier Dominguez.
36
Folk her har eierskap til
miljøarbeidet, de er godt organisert
og de har engasjement, arbeidet
med klimatilpassede landsbyer er
noe av det viktigste vi gjør.
Ordfører José Roger Cantarero
Dominguez i Jesus de Otoro.
37
CAV- LÆRING
38
E
rfaringen etter tre år med CAV i Honduras
er at nøkkelen til suksess er institusjonsbygging. Man kommer ikke utenom at
det er menneskene som allerede bor og lever
i områdene det gjelder som må gjennomføre
lokal klimatilpasning. Det krever at det bygges
kompetanse og kapasitet lokalt, ellers kan man
vinke farvel til prosjektets bærekraft, den siste
og kanskje aller viktigste fasen i CAV-modellen,
allerede før man har satt i gang. Andre viktige
stikkord er eierskap, felleskap og samarbeid.
39 39
Eierskap ut over tradisjonelle grenser
midlene bare en gang, og det blir veldig vanskelig å
Klimatilpasningsplanen i Santa Cruz har knyttet bånd
mellom folk som bor oppstrøms og nedstrøms i nedbørsfeltet. Forvaltning av felles naturresurser som skog,
vann og såfrø krever et bredere fokus enn enkeltgårder
og enkelte lokalsamfunn. Som lederen for styringskomiteen Santa Cruz selv sier:
– Vi kjente ikke hverandres områder og forsto ikke
viktigheten av samarbeid. Avskoging var et problem i
området, men siden den fant sted oppstrøms, så tenkte
ikke vi som bor nedstrøms at det var vårt ansvar. Nå
skjønner vi at vi har et felles ansvar for å beskytte viktig
ressurser som vann, skog og jord som finnes i hele Santa Cruz nedbørsfeltet.
At prosjektområdet er av en viss størrelse gjør at det
er mulig både å drive lokalt forankret klimatilpasning
hvor fattige mennesker på landsbygda selv er i førersetet, samtidig som viktige økosystemer ivaretas.
nisasjon som har erfaring med forvalting av midler må
derfor være til stede før CAV prosessen settes i gang.
Grønne renter
Pengene som styringskomiteene har tilgang på brukes
i henhold til deres egne tilpasningsplaner. Noen midler
brukes til direkte investeringer, for eksempel bygging
av en bro eller en frøbank. I Santa Cruz følger de en
egendefinert modell der 50 % brukes til direkte investeringer, og resten av midlene brukes til mikrokreditt
for privatpersoner hvor 50 % av låntakerne er kvinner.
De som får innvilget mikrokreditt tilbakebetaler lånet
med vanlige renter, men de forplikter seg samtidig til å
implementere klimatilpasningstiltak på egen eiendom.
Det er dette de kaller «Grønne renter». Eksempel på
tiltak kan være jordvern eller planting av trær som
ikke ville vært mulig uten en ofte beskjeden men
Dugnadsånd og deltakelse
ellers uoppnåelig, startkapital. Slik knyttes mikro-
Gode deltakende prosesser er avgjørende for engasje-
mentet som kreves for å gjennomføre klimatilpasning
lokalt. Deltakende prosesser bygger opp eierskap blant
lokale, og gjør det lettere for folk å se verdien av felleskapets velferd. Mye av arbeidet med tilpasningsplanen
i Santa Cruz har blitt gjort på dugnad. De har bygget
broer – både praktisk og mentalt. Den frivillige innsatsen er viktig og skjer fordi den muliggjør tiltak som alle
nyter godt av.
kreditter direkte til tiltak for klimatilpasning. Når
lånet er tilbakebetalt blir pengene tilgjengelig for noen
andre, som også forplikter seg til å betale disse grønne
rentene. Det gir miljøgevinst, og garanterer for en
viss pengestrøm til finansiering av framtidige tiltak i
klimatilpasningsplanen.
Må ha lokale myndigheter med seg
For at klimatilpasning skal skje lokalt også på lengre sikt,
er det helt nødvendig å påvirke lokale myndigheter. De
Penger på bordet
bør inkluderes i CAV-prosessen fra starten av. Det er ofte
Det er ikke nok å lage sårbarhetsanalyser og tilpas-
ningsplaner. For å gjennomføre tiltak må det være
midler tilgjengelig. Forvalting av økonomiske ressurser
er et nøkkeltema for lokal tilpasning, derfor er det også
avgjørende at det finnes kapasitet lokalt til å forvalte
disse midler.
komme frem til bærekraftige løsninger. En lokal orga-
Det kreves blant annet kunnskap om
mikrokredittsystemer. Det er et mye brukt virkemiddel
i CAV og har fungert godt i Mellom-Amerika, der sterke
lokale organisasjoner har vært på plass før prosjektet
startet opp. Erfaring fra pilotprosjekter andre steder har
vist at når lokale grupper ikke har nødvendig kunnskap
og kapasitet til å forvalte penger, blir midlene brukt i
direkte investeringer fremfor til lån. Dermed brukes
slik at lokale myndigheter mangler kunnskap og kapasitet til å ta tak i miljøsaker. Å få lokale myndigheter med
på laget er også et viktig skritt på veien til å sikre videre
midler til lokale tiltak og håndheve viktige regulatoriske
rammeverk, for eksempel mot tjuvhogst og forurensing
av vannressurser. Samarbeidet med myndighetene har
gjort at Styringskomiteen Santa Cruz har fått gjennomslag for mekanismer som skal sikre midler til klimatilpasning lokalt også i framtida, blant annet gjennom
opprettelsen av FONSAM og innføring av skattereform.
Betydningen av å gjennomføre lokale tilpasningstiltak
er også løftet til nasjonalt nivå i Honduras, som vil
bruke erfaringen og kompetansen fra Santa Cruz til å
videreføre CAV-modellen i andre fylker.
40
41
42