1. No category

Prosjektpresentasjonar 26. november 2015
3. automasjon og 3. energi, miljø og elkraft
Auditorium Sunnfjord, høgskulebygget på Vie
08:30 Vasskraftmodell. Sergey Grashchenko, Lars Fredrik Ljungberg, Olav Torbjørn
Stenhaug
09:00 Vassbehandlingsanlegg. Trond Grønsdal, Bertil Olsbø, Kurt-Erik Rauset
09:30 Kjemisk vaskeanlegg. Leif Sverre Hestenes, Mahamed Ali Jimcale, Bjarte Lillehauge,
Torbjørn Rong
Pause
10:30 Kraftstasjon i Norddal. Tor Eirik Nygård, Siw Tove Vårdal
11:00 Hydrogenbil. Kenny Vieira
11:30 Automatisk SMS-varsling . Simon Buvarp, Ørjan Malkenes
Pause
12:30 Kraftforsyning elferje Anda – Lote. Vanessa Cristal Eide, Gunnar Hjorteset, Eirin
Alden Sæthre
13:00 Quadcopter. Stian Brandal, Sondre Martin Kvellestad Jensen, Morten Torblå
13:30 Multirotor. Benjamin Dokken, Morten Jensen Sefland, Håvard Nordtveit
Pause
14:15 Steiking av sveler med robotarm. Børge Godejord, Marius Blom, Hans Olav Tuften
14:45 Vindmøllepark på Hennøy. Thomas Appelqvist, Marte Haugsbakk, Håvard Aleksander
Jørgensen, Martin Skaar Vadset
Slutt ca kl 15:15
Kontaktperson: Joar Sande
[email protected] 414 40 591
Frå vatn til watt
Småskala kraftverk illustrerer korleis eit vasskraftverk er bygd opp og vegen frå vatn til lys.
Vi tek for oss alle dei generelle komponentane som trengs for at eit vasskraftverk fungerer.
Denne modellen kan gi eit bidrag til å auke kunnskapen om vasskraftverk frå barnehagenivå
til vaksne utan generell kunnskap om vasskraftverk.
Kontaktperson: Olav Torbjørn Stenhaug (økonomiansvarleg) 948 18 241 [email protected]
Er ditt drikkevatn reint?
Aldri før har det vore strengare krav til drikkevatnet ditt. Dagens reinseanlegg er
komplisert oppbygd med avansert teknologi. Aukande behov for reint vatn, set høgare
krav til utvikling og effektivisering av vassreinsinga. Korleis får vi reint vatn?
Dette prosjektet har vi gjennomført i samarbeid med Normatic. Dei arbeidar med
automatisering av vatn- og avløpsanlegg. I den samanheng ynskjer dei ein modell av eit
vassbehandlingsanlegg. I dette arbeidet har vi tatt føre oss instrumentering av ein slik modell.
Vi har sett på løysingar om korleis modellen skal sjå ut/verke, og vurdert ulike
prinsipp/verkemåtar til komponentar ein treng for å bygge modellen.
Figur 1; Reint vatn er nødvendig for å overleve (illustrasjonsfoto).
Det vert presentasjon 26.november 2015 kl.09:00, høgskulebygget på Vie, Auditorium
Sunnfjord.
Kontaktperson: Kurt-Erik Rauset (Gruppeleiar) 90997615 [email protected]
Nytt kraftverk ved Norddalsfjorden.
Sogn og Fjordane Energi har fått konsesjon til å bygge nytt kraftverk ved Norddalsfjorden i
Flora kommune. Dei vil gjere seg nytte av Litlevatnet. I konsesjonen ligg det og til grunn at
dei kan regulere Litlevatnet med 50 cm, sleppe ei minstevassføring heile året og bygge
kraftstasjonen i fjellet.
Studentprosjektet går ut på å finne arealløysing for innsida på kraftstasjonen, utvendig
arealplan av området som vert påverka og problemstillingar knytt til settefiskanlegget.
Det positive med å bygge på denne plassen er at der allereie er veg som kan nyttast, slik at
det blir lite utviding og inngrep i naturen, sjølve stasjonen og vassvegen skal byggast i fjell,
ein vil då sjå minimalt til utbygginga. Kabel vil bli lagt i eksisterande veg og tilknytt linje som
allereie er der.
Kontaktpersonar:
Siw Tove Vårdal (gruppeleder 1) 91 84 07 15
Tor Eirik Nygård (gruppeleder 2) 97 19 67 70
[email protected]
[email protected]
Varsling av leveringsklart dyrefôr på SMS
Fôrfabrikken Hundseth Mølle vil auke kommunikasjonen med kundane. Dette ved å
sette inn et system som automatisk skal sende ein SMS til kunden når det bestilte
fôret er på lastebilen, klar til levering.
Resultatet av dette er at kundane vil få ei betre oversikt over fôrlageret sitt, og kan
enkelt holde orden på det når dei er ute på reise. Ved å få ein beskjed når leveransen
av dyrefôr er på veg, har kunden tid til å tilrettelegge for mottak. På vinterstida er
løysninga nyttig då innkjørsla kan være full av snø og ein må brøyte. Slik unngår en å
kaste vekk tid med en fastkjørt fôrbil på gardsvegen.
Eit anna poeng med løysninga er at ein får sjå kva type dyrefôr som kjem. Sjølve SMSvarslinga blir gjort ved å bruke informasjonen frå databasen. Innhaldet i SMS-en vil bli
henta frå bestillinga, og vil derfor bli ein bekreftelse av at riktig fôr er bestilt. Dersom
kunden ser at det er ei feilbestilling, vil han kunne avbestille leveransen før bilen har
lasta av.
Snøbrøyting: Ved å få ei varsling på førehand har kunden tid til å klargjere
til mottak av dyrefôr, for eksempel brøyting av innkjørselen.
Kontaktperson: Simon Buvarp (gruppeleder) 90117182 [email protected]
Miljøvennleg løysning for Anda-Lote
I den nye anbodsperioden frå 01.01.2018 kjem det to nye ferjer med 20 min. avgangar på
strekninga Anda-Lote. Minst ei skal være heilelektrisk og blir den andre av sitt slag i verda.
Nummer to kan vere ei hybridferje.
Vi er tre ingeniørstudentar på elkraftlinja ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, som har fått eit
oppdrag frå SFE Nett. Oppgåva er å sjå på kva type og krav til ferjer som er aktuelle for
strekninga samt kontrollere at dagens nett ved kaianlegga er innanfor tekniske grenser og krav
til leveringskvalitet.
Vi presentera prosjektet vårt torsdag 26.11.2015 kl. 12.30 ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Kontaktperson: Gunnar Hjorteset (prosjektleder) [email protected] 902 06 304
Quadrocopter
Det vart bygd ein drone ut frå delar som skulle fly stabilt og utføre
filming. Dronen har GPS og kan bli programmert til å fly på eigenhand.
Studentane i 3. klasse ingeniør ved HiSF har dette semesteret jobba med eit prosjektarbeid
for å førebu seg til bacheloroppgåva neste semester. Vi valde å bygge ei drone som flyg
ved hjelp av fire motorar (Quadrocopter) som skulle kunne flygast i løpet av dette
semesteret. Dronen er blitt bygd frå delar vi har funne på nettet og blitt programmert ved
hjelp av «MissionPlaner» til å ligge mest mulig stabilt i lufta. MissionPlaner blir også
brukt til å gi dronen veiledning viss den skal fly på eiganhand. Ei dårlig stablisering ville
ført til at all filming utført av dronen ville blitt unøyaktig og dronen ville blitt vanskeleg å
styre. Under dette prosjektet har vi møtt på ulike problemstillingar som til dømes:
feilkopling, dårlige deler og krasj. Vi har nytta Arducopter til å styre regulering av
motorane i lufta for å både oppnå stablisering og gjere det mulig å navigere.
Dronen i drift.
Kontaktperson
Morten Torblå 90565979 [email protected]
Dronen vår redder liv
Dette er det revolusjonerende steget som skal gjøre dronen i stand til å kjøre på autopilot. Ved
å lage droner som selv kan kalkulere framkommelighet, kan disse nå brukes til å lokalisere
mennesker som er forsvunnet.
Droner i dag er ofte fjernstyrt. Prosjektet vårt omhandler utvikling av dronen som flyr i et
angitt område, helt personuavhengig. Vi vil ved hjelp at et varmesøkende kamera kunne
identifisere personer og individer. For at dronen skal kunne navigere seg gjennom
obstruksjoner brukes det sensorer som bygger på avstandsmåling.
Vi er tre ingeniørstudenter ved HISF med navn Håvard Nordtveit, Benjamin Dokken og
Morten Jensen Sefland og skal lanserer denne dronen tirsdag 26.11.15 på Høgskulebygget
avd. Førde. Kl.09.30
For nærmere spørsmål kan vi kontaktes på mail: [email protected]
Dronen blir sendt inn i område hvor mennesker ikke kan bevege seg, dette gjør
redningsarbeid mer effektivt.
PRESSEMELDING
Svelesteking med robotarm
Ved programmering av en robotarm av
typen UR5, har vi automatisert svelesteking
på bestemors steketakke.
Valget av å steke sveler kom kanskje på
bakgrunn av en sulten mage, men det finnes
mer relevante oppgaver slike roboter kan gjøre
i fremtiden. I dette skoleprosjektet har vi lært
oss programmering av en masseprodusert
UR5-robot i full sving med steking av sveler
robotarm fra Universal Robots. Det å bruke en
slik «samlebåndsrobot» til oppgaver det kanskje finnes spesialroboter til kan være
ressursbesparende.
Vi er tre automasjonsstudenter ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Robotteknologi er et
spennende tema, syns vi. Mest trolig så vil roboter bli mer og mer utbredt i fremtiden. Roboter
er ikke noe ny oppfinneles. Den første roboten ble patentert i USA i 1959. Vi var tidlig ute i
Norge også, med Trallfa lakkeringsrobot tidlig på 60-tallet.
Selv om Norge var en av pionerne på robotteknologi, er vi ikke langt fremme til å benytte oss
av dem. I rapporten fra Teknologirådet «MADE IN NORWAY» fra 2013 sies det at Norge
har ca. 40 industriroboter per 10.000 ansatte i industrien. Til sammenligning har Sverige og
Danmark nesten tre ganger så mange industriroboter.
Kanskje vi skal satse enda tyngre på robotikk og kybernetikk i Norge?
Kontaktperson:
Børge Godejord (Gruppeleder)
99 56 83 02
[email protected]
Video av prosjektet: https://vimeo.com/144730489
Vindmøller gir grønn energi i Bremanger
Vindparken med 11 vindmøller som skal bygges på Hennøy i Bremanger, Sogn og Fjordane
skal levere energi på inntil 35MW. En energileveranse i denne størrelsesorden vil dekke
energibehovet til omtrent 4600 norske husstander.
I motsetning til bruk av olje, kull og gass som medfører store utslipp av miljøfiendtlige gasser
er vindenergien fornybar og vil gi oss grønn energi.
Norge vil gå foran som et godt eksempel når det gjelder miljøpolitikk ved å overholde både de
nasjonale og internasjonale avtalene som er gjort når det gjelder utslipp av klimagasser. Det
gjelder å styre samfunnet vårt i riktig retning.
Vindparken på Hennøy i Bremanger består av 11 vindmøller som tilsammen kan levere opptil 35MW. [1]
Kontaktperson: Martin Skaar Vadset 970 99 326 [email protected]