Stemningslidelser Trine E. Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Stemningslidelser hos personer med utviklingshemning/autisme 26.11.2015 psykologspesialist Trine Iversen Stemningslidelser forts. • Fenomenologi og utredning • Hvordan vi forstår det vi ser? • Utviklingsperspektiv – symptomers uttrykk vil variere med utvikling og evnenivå (kognitiv funksjon og emosjonell modenhet/utvikling) • Diagnostisk overskygging – stor risiko • Diagnoser som hjelpemiddel til å beskrive en tilstand og formidle en forståelse eller kommunisere fokus for behandling og oppfølging • ”Diagnostiske kategorier som nyttige midlertidige fiksjoner” Stemningslidelser forts. • Variasjon i fenomenologi og ulike diagnostiske kategorier i ICD-10, DSM-5, og DM-ID. • En samlebetegnelse -Unipolar -Bipolar • Kjernesymptomer ved depresjon og mani i stor grad som hos populasjonen forøvrig, men noen uttrykk det er svært viktig å være ekstra oppmerksomme på Depressive lidelser • Hva er det? • Hvordan forstår vi det vi ser? • Hva vi gjør, eller ikke gjør, har betydning for videre utvikling og prognose. Utredning er derfor svært viktig Depresjon • I had a black dog his name was depression • Et utbredt problem • En «frakoblingssykdom» • «Hverdagsdepresjon» versus «klinisk depresjon» Hva kjennetegner depresjon • Påvirker både tenkning, følelser, kropp og atferd. • En endring fra vanlig fungering over tid. • Årsaksforklaringer Om årsaksforklaringer • If you know someone who’s depressed, please resolve never to ask them why. Depression isn’t a straightforward response to a bad situation; depression just is, like the weather. Try to understand the blackness, lethargy, hopelessness, and loneliness they’re going through. Be there for them when they come through the other side. It’s hard to be a friend to someone who’s depressed, but it is one of the kindest, noblest, and best things you will ever do. -Stephen Fry Om belastninger • Mangel på opplevd kontroll og påvirkningsmuligheter • Sprik mellom støttebehov og tjenester som blir gitt = Langvarig belastning • Studier viser sammenheng mellom utfordrende atferd/observert ubehag og grad av bistand gitt i forhold til faktisk behov for bistand Depresjon og angst • To sider av samme sak? • Problemer oppstår ofte som en blanding av disse plagene. • Frykt/angst en primær emosjon som er viktig for overlevelse • Angstreaksjoner som ikke står i forhold til reell fare kan imidlertid bli et problem • Mennesker med utviklingshemning har økt risiko for utvikling av angstlidelser sammenlignet med populasjonen forøvrig Suicidalitet • Ofte en del av symptombildet ved depresjon • Suicid forekommer også hos mennesker med utvikingshemning/autisme • ”Suicidal attacks” • Risiko skal vurderes ved spesialist Depressive symptomer hos barn og ungdom • • • • • • Tilbaketrekking Gråt Tristhet/gledeløshet eller tap av interesser Irritabilitet Hyppige humørsvingninger Selvskading og/eller suicidalitet Depresjon og utviklingshemning/autisme • Stemningslidelser kan bli oversett på grunn av ulikheter i fenomenologi • Diagnostisk overskygging • Generelt: Ved større grad av utviklingshemning ser man ofte mindre differensiert atferd og mindre register av kommunikasjonsstrategier. Generelle vansker • Personer med stor grad av utviklingshemning har færre måter å si fra at noe er galt, og ofte mindre forståelse av hva som skjer. • Dette kan gjøre det vanskelig å skille ulike typer vansker/lidelser fra hverandre hos denne gruppen. • Kognitiv svikt kan være uttalt • Vegring • Sengeliggende, forskøvet døgnrytme • Motorisk treghet Gledeløshet/Tristhet • Hos personer med autisme: – – – – – – – Mindre motivasjon til dagligdagse gjøremål ”Blir tverr” – vil ingen ting. Ønsker ikke å delta på ting de likte før. Tar mindre initiativ. Liker ikke lenger aktiviteter de likte før. Mindre interessert i spesialinteresser. Fokuset for spesialinteresser endrer seg. Kognitiv overbelastning • Et uttrykk for at hjernen er svært sliten • Funksjonsfall – vegring, uro, sinne og frustrasjon. • Symptomer som kan ligne på depresjon • Å være lei seg eller redd er slitsomt i lengden og reduserer kapasiteten ytterligere • Mennesker med utviklinghemning/autisme er spesielt utsatt Kognitiv overbelastning • Kan altså være årsak til utfordrende atferd • Studier som viser sammenheng mellom utfordrende atferd eller observert ubehag og grad av bistand gitt i forhold til faktisk behov for bistand. • Tiltak ved overbelastning; endre mål eller fjerne de, variere oppgaver og belastning etter dagsform, skape større oversikt og kontroll og lignende. Mani og hypomani • De fleste studier viser at pasienter med bipolare lidelser lider av langvarige depressive plager. • Det vanligste er at pasienten i starten utvikler en depresjon og etter flere depressive episoder observeres den første maniske episoden. Mani og hypomani • Kjernesymptomer - hevet stemningsleie i form av økt glede/eufori eller irritabilitet -grandiose megalomane forestillinger om eget ego (ingen begrensninger) - økt psykomotorisk aktivitet med redusert søvnbehov - økt engasjement i aktiviteter som krever overdreven selvtillit og tro på egen ferdigheter Mani og hypomani • Hos barn/ungdom: - påfallende sterke emosjoner - irritabilitet - grandiositet - endringer i søvnmønster - taleflom (volum, intensitet) -påfallende målrettet aktivitet - mye uro og økning i intensitet Mani hos mennesker med utviklingshemning/autisme • Ved raske humørsvingninger og samtidig høy grad av angst og irritabilitet bør bipolar lidelse utredes • Andre mulige forklaringer og lidelser, må alltid utelukkes først • Sannsynligheten for en bipolar lidelse øker ved lav alder ved første sykdomsepisode og dersom det forekommer affektiv lidelse i familien • Ved bipolar lidelse er intensiteten mer uttalt enn ved humørsvingninger • Psykomotorisk agitasjon og aggresjon særlig fremtredende hos de med alvorlig til dyp utviklingshemning • Stemningssvingninger forekommer ofte hyppigere, slik som hos barn Mani hos mennesker med utviklingshemning/autisme • Irritabilitet, labilitet, overaktivitet og redusert søvn er kjernesymptomer på mani hos mennesker med utviklingshemning • Ekspansivt og ”høyt” humør kan være tilstede, men forekommer sjeldnere • Mer utsatt for psykososiale risikofaktorer forbundet med sårbarhet for stemningslidelser • Betydningen av tap og sorg, og tiden det tar, blir ofte undervurdert hos mennesker med utviklinghemning/autisme Utredning • Mer tid er nødvendig ved utredning når personen har en utviklingshemning og/eller autismespektrumforstyrrelse • Kjernesymptomer i stor grad som hos populasjon for øvrig, men de er i større risiko for diagnostisk overskygging og er har dårligere, og i varierende grad, forutsetninger for gyldig selvrapportering • Diagnostikk er ofte avhengig av at pårørende og miljøpersonell gir gode beskrivelser om personens atferdsendring Utredning • Grundig anamnese og familiehistorikk • Strukturerte intervju er gode hjelpemiddel for å vurdere symptomer opp mot ulike differensialdiagnoser • Pårørende, miljøpersonale og andre som kjenner personen godt og samhandler med han/henne over tid, kan intervjues eller fylle inn kartleggingsskjema der selvrappotering er vanskelig • Utredning ved opphold i døgnenhet øker presisjon og muligheten til å klinisk vurdere kvaliteten i symptomene. • Spektrumlidelse og diagnostiske kriterier -ICD-10 -DSM 5 -DM-ID • Lese mer om utredning og diagnostisering i ”Utredning og diagnostisering – utviklingshemning, psykiske lidleser og atferdsvansker. Jarle Eknes, Trine Lise Bakken, Jon Arne Løkke, Ivar Mæhle, red. Kasus • Mann slutten av 30-årene. • Korte gjentatte akutt-innleggelser i ca 20 år • Habiliteringstjeneste for voksne og psykisk helsevern/DPS • Uenighet om diagnoser. Vansker beskrevet fra barndom, men ingen diagnsoer eller ekstra oppfølging i barneår. Har gjennomført militærtjeneste og tatt sertifikat. • Vanskelig med komparentopplysninger, men helsetjenester i kommunen er godt kjent med pasienten fra tidlig av og også noen opplysninger om familie og oppvekst. Kasus forts. • Ulike diagnoser har blitt satt, ingen enighet. Affektive spektrum? Psykoselidelse? Utviklingshemning? • Vansker beskrevet i bolig. Perioder han ikke er tilgjengelig for kontakt, skal klare alt selv, ustelt, oppsøker en mengde mennesker på upassende måter, spiser mat med plasten på, forbruker penger, tar opp lån etc. • Hva observeres i døgnenhet? Hvor lang tid bruker vi på utredningen? Kasus forts. • Irrtabilitet, roping/volum, ser ikke glad ut, men kan periodevis smile og le. • Plages av ”tankekjør” • Grandiositet-preget av det utviklingsstadiet de befinner seg på • Uro, rastløshet, initiativer for å ordne opp, målrettet atferd • Søvnløshet
© Copyright 2024