PS15/32
Saksframlegg Dato Byplankontoret 19.05.2015 Løpenr 35868/2015 Arkivsaksnr 2015/2924 Arkiv Saksnummer Utvalg Møtedato 15/32 Komite for plan, næring og miljø 02.06.2015 Bystyret 18.06.2015 Orientering om praktisering av Kommuneplanens arealdel 2014-2026 § 4 - Bestemmelser for uteoppholdsarealPrinsipper for leke- og uteoppholdsarealer Forslag til innstilling Bystyret tar saksfremleggets redegjørelse om praktisering av kommuneplanens arealdel § 4 til orientering. Den foreslåtte praktiseringen vil ivareta intensjonen om å tilrettelegge for boliger i sentrum. Bystyret tar til orientering om at følgende bestemmelser i kommuneplanens arealdel er ugyldige på grunn av manglende lovhjemmel: § 4.2 Siste avsnitt i §§ 4.3.2, 4.3.3 og 4.3.4 Sammendrag Kommuneplanens arealdel 2014-2026 §§ 4.2, 4.3.2, 4.3.3 og 4.3.4 fastslår at private utbyggere av planprosjekter har anledning til å kjøpe seg fri fra kravet til opparbeidelse av felles lekeplass. Dette er betegnet som en frikjøpsordning. Bodø bystyre opprettet 11.09.2008 (arkivsaksnr 2008/306) et bundet investeringsfond for frikjøp av manglende leke- og utearealer. Bodø kommune har fra 2001 åpnet for avtaler med utbyggere om økonomisk medvirkning til etablering av nye eller opprustning av eksisterende leke- og utearealer. Fortetting og høy tomteutnyttelse øker behovet for å sikre utearealer med god kvalitet både for barn, unge og voksne. I noen prosjekter, særlig sentralt i bykjernen, kan det være vanskelig å oppnå utearealer med tilfredsstillende kvaliteter. Det var på denne bakgrunn at Bodø bystyre vedtok å opprette en fastere ordning for frikjøp, med opprettelsen av et fond med retningslinjer for etablering eller opprustning av leke-, oppholds- og rekreasjonsarealer. Det fremkommer av saken at en viktig begrunnelse for opprettelsen av fondet og retningslinjene var å gi større forutsigbarhet fra kommunens side samt å sikre likhetsprinsippet i disse sakene. Videre vil ordningen bidra til forbedret miljø- og boforhold og bokvalitet i sentrumsområdet. Pr i dag er fondet på kr 3 241 000. Side435 Hensikten med å la private utbyggere kjøpe seg fri fra kravet til å opparbeide felles lekeplass fremkommer ovenfor. Det er ønskelig med boliger i bykjernen, men kvartalene er små og smale, og eierstrukturen er fragmentert. På bakgrunn av de prinsipper som er etablert gjennom investeringsfond med retningslinjer skal en privat utbygger kunne velge å oppfylle hele eller deler av kravet til leke- og uteoppholdsareal gjennom å bidra med innbetaling til fondet som nevnt tidligere. Tidligere fastsatte kommunen krav om leke- og uteoppholdsarealer i kommunale vedtekter, med hjemmel i plan- og bygningsloven av 1985. Plan- og bygningsloven av 2008 bestemte at disse reglene for fremtiden skulle gis i form av bestemmelser til kommuneplanens arealdel. På bakgrunn av dette ble Bodø kommunes tidligere vedtekter om uteoppholdsarealer revidert og tatt inn i planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel ved revisjonen av kommuneplanens arealdel i 2013-2014. Fordi det var uttrykkelig presisert at man hadde etablert frikjøpsordningen ut fra en tanke om forutsigbarhet og likebehandling, og fordi den var så nært knyttet opp til innretningen på kravet til leke- og uteoppholdsareal for øvrig, ble også frikjøpsordningen da tatt inn i de generelle bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. En viktig endring ved revisjonen av kommuneplanens arealdel i 2013-2014 var å tillate etablering av nye boliger i indre bykjerne. Dersom dette skal kunne realiseres med uteoppholdsarealer i den størrelsen som kommuneplanens bestemmelser gir anvisning på, er det en forutsetning at byens eksisterende og planlagte parker og lekeplasser kan supplere uteoppholdsareal på egen tomt. Kravene til uteoppholdsarealer er på denne måten forsøkt tilpasset målsetningen om fortetting og økt antall boliger i bykjernen. Dersom dette prinsippet må fravikes, vil konsekvensen kunne være at det ikke kan realiseres boliger i indre bykjerne, eller at arealkravet til leke- og uteoppholdsarealer må nedjusteres. Ingen av disse scenariene er ønskelige. I forbindelse med klagebehandling av en søknad om tillatelse til bruksendring, konstaterte Fylkesmannen i Nordland 03.11.2014 at det ikke fins hjemmel i plan- og bygningsloven for en frikjøpsordning for leke- og uteoppholdsarealer. Frikjøpsordningen er en viktig brikke i innretningen av kravene til leke- og uteoppholdsareal i kommuneplanens arealdel. På bakgrunn av Fylkesmannens avgjørelse er det nødvendig å fremme en sak som redegjør for administrasjonens fortolkning og praktisering av reglene om uteoppholdsareal. Administrasjonen har innhentet juridiske vurderinger som støtter Fylkesmannens konklusjon om at regler om en frikjøpsordning for leke- og uteoppholdsareal ikke kan gis som generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Vurderingene har likevel pekt på andre lovlige måter for kommunen å oppnå det samme resultatet på. Denne saken redegjør for praktisering, prinsipper og fortolkning av reglene om leke- og uteoppholdsareal. Saken fremmes i form av en orientering fordi administrasjonen vurderer det som lite hensiktsmessig å starte en prosess med endring av kommuneplanens arealdel nå. Arbeidet med ny kommunal planstrategi for kommende fireårsperiode vil snart ta til. Administrasjonen ønsker å kunne bruke neste revisjon av kommuneplanens arealdel til å gjennomgå reglene om uteoppholdsareal i sammenheng som en helhet. Saksopplysninger Side436 Kommuneplanens arealdel 2014-2026 ble vedtatt av Bodø bystyre 19.06.14 og 11.09.14. Kommuneplanen består av plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser. I planbestemmelsenes del A er det gitt bestemmelser for uteoppholdsareal i § 4. Forholdet til kommunedelplan for Grønnstruktur Arbeidet med kommunedelplan for Grønnstruktur pågår, og vedtak av planen forventes sommeren 2016. Kommunedelplanen vil legge viktige føringer for kommunens praktisering av kravet til lekeog uteoppholdsareal i private reguleringsplaner og forhandlinger om utbyggingsavtaler. Planen vil identifisere de lekeplasser/friområder som private kan bidra til å etablere/oppruste. Kommunedelplan for Grønnstruktur vil synliggjøre og tydeliggjøre kommunens intensjon med fondet som er opprettet, og ta opp i seg prinsippene som ligger til grunn for ordningen. Dette vil sikre utbyggere og byborgere forutsigbarhet og likebehandling, og bidra til etablering/opprustning av nye og bedre byrom, parker og lekeplasser. Forholdet til Boligpolitisk handlingsplan - utbyggingsprogram og rutiner for utbyggingsavtaler Boligpolitisk handlingsplan 2014-2017 fastslår at det skal etableres et utbyggingsprogram som omfatter utvikling av boligstruktur, utvikling av næringseiendom og eiendom for offentlig/privat tjenesteyting. Et utbyggingsprogram vil bidra til å styrke kommunens rolle som premissgiver, tilrettelegger og pådriver. Det er behov for aktiv tilrettelegging dersom målsettingene i Kommuneplanens samfunnsdel skal kunne nås, og et utbyggingsprogram vil angi utbyggingsrekkefølge og gi retningslinjer for kommunens engasjement og grad av tilrettelegging, særlig i forhold til å oppnå effektiv utnyttelse av teknisk og sosial infrastruktur. Utbyggingsprogrammet vil være viktig for å sikre sammenfall i prioritering fra ulike kommunale avdelinger. Teknisk og sosial infrastruktur bør prioritere å bygge opp under de samme områdene. For eksterne aktører vil utbyggingsprogrammet gi et viktig signal om hvilken utvikling kommunen ønsker og gi en veiledning av hvilken kommunal aktivitet som kan ventes i de ulike områdene. Et utbyggingsprogram vil også være en strategi for kommunens forhandlinger om utbyggingsavtaler. Gjennom utbyggingsprogrammet vil kommunen kunne sikre samhandling ikke bare mellom de ulike avdelinger i kommunen, men også mellom kommunen og de private aktører som står for utvikling av områder for bolig, tjenesteyting eller næring. Ansvar for arbeidet med å etablere et utbyggingsprogram er lagt til Byplan. På grunn av Byplans ressurssituasjon er det usikkert når arbeidet kan igangsettes. Vurderinger Fylkesmannen har slått fast at en frikjøpsordning for leke- og uteoppholdsarealer som fremkommer i kommunens vedtak 11.09.2008, arkivsaksnr 2008/306, ikke kan gis som generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel på grunn av manglende lovhjemmel. Frikjøpsordningen er like fullt en ordning som kan etableres gjennom andre mekanismer i plan- og bygningsloven. Administrasjonen vil fremdeles forholde seg til den etablerte praksis i de situasjoner hvor arealkravet til leke- og uteoppholdsareal som er gitt i kommuneplanens arealdel § 4 ikke fullt ut kan løses på egen tomt. Denne saken beskriver hvordan. I planbeskrivelsen til Kommuneplanens arealdel fremkommer det på side 29 at kravene til uteoppholdsareal er tilpasset og differensiert for å kunne møte utfordringene med fortetting, særlig i bykjernen og bydel Sentrum. Det er vist til fondet som ble opprettet 11.09.2008, og nevnt at man via dette kan bidra til fellesløsninger. Fellesløsninger vil i områder med bybebyggelse fungere bedre enn om hvert byggeprosjekt skal løse sine uteoppholdsarealer på egen grunn. Side437 Intensjonen med reglene om uteoppholdsareal i kombinasjon med en frikjøpsordning er å bidra til at det etableres, utvides og opprustes felles og offentlige grøntområder i sentrum, jf. planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel s. 27. Dette indikerer at under gitte forutsetninger skal arealkravet kunne løses helt eller delvis i offentlige parker eller lekeplasser. Vi har gjennom høringsuttalelser blitt oppmerksomme på at denne intensjonen dessverre ikke har fremkommet tydelig nok, siden §§ 4.3.2, 4.3.3 og 4.3.4 inneholder en setning som sier at «offentlige parker/plasser skal ikke brukes til å løse kravet til uteoppholdsareal.» Administrasjonen vil fremheve at denne setningen må leses og fortolkes med utgangspunkt i at en frikjøpsordning skal kunne brukes til å etablere/oppruste offentlige parker eller lekeplasser. Dette er den situasjonen som Bodø kommune har vært i siden tidlig på 2000-tallet. Hensikten med den siterte setningen er å tydeliggjøre at boligprosjekter tilgrensende til offentlige parker eller lekeplasser ikke kan anse kravet til uteoppholdsareal som oppfylt i kraft av naboskapet med parken/lekeplassen. Kravet til leke- og uteoppholdsareal kan løses enten på egen grunn, i fellesareal eller i planlagt eller eksisterende offentlig friområde/lekeplass. Dette prinsippet praktiseres på denne måten av administrasjonen i det videre arbeidet. Konklusjoner og anbefalinger Ugyldige punkt i Kommuneplanens arealdel 2014-2026 § 4 Det er fastslått at det ikke er hjemmel i plan- og bygningsloven for å etablere en frikjøpsordning for krav til leke- og uteoppholdsareal gjennom generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel § 4.2 er derfor ugyldig. Tilsvarende vil siste avsnitt i §§ 4.3.2, 4.3.3 og 4.3.4 også være ugyldig. Praktisering Intensjonen med reglene om uteoppholdsareal i kombinasjon med en frikjøpsordning er å bidra til at det etableres, utvides og opprustes felles og offentlige grøntområder i sentrum, jf. planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel s. 27. Dette indikerer at under gitte forutsetninger skal deler av arealkravet også kunne løses i offentlige parker eller lekeplasser. Kravet til leke- og uteoppholdsareal kan løses enten på egen grunn, i fellesareal eller i planlagt eller eksisterende offentlig friområde/lekeplass. Leke- og uteoppholdsarealer i reguleringsplaner En reguleringsplan skal følge opp hovedtrekkene fra overordnet plan. Det ligger i dette at det er rom for å fravike kravet som kommuneplanens arealdel oppstiller til leke- og uteoppholdsareal gjennom reguleringsplanen. For å sikre at private utbyggere bidrar forholdsmessig til opparbeidelse og/eller opprusting av nye eller eksisterende offentlige parker/lekeplasser som ligger i rimelig nærhet av boligprosjektet, har kommunen etablert praksisen med at utbygger kan velge å opparbeide felles lekeplass på egen grunn, å innbetale et beløp til fondet som er nevnt tidligere eller en kombinasjon av disse Side438 løsningene. Formålet er å sikre leke- og uteoppholdsarealer av tilfredsstillende størrelse og med gode kvaliteter. Administrasjonen fastholder at denne praksisen er fornuftig, og i tråd med plan- og bygningsloven. I de aktuelle konkrete reguleringsplanene tas det inn bestemmelser som ivaretar denne praksisen. Det er lovhjemmel for dette i plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 4. De konkrete formuleringer omkring dette kan variere fra sak til sak, og tilpasses de ulike situasjonene. På bakgrunn av bestemmelsene forhandles det om utbyggingsavtale for gjennomføring av reguleringsplanen. Etter gjeldende delegasjonsreglement skal utbyggingsavtaler behandles politisk av formannskapet. Bidrag til opparbeiding som vilkår ved byggetillatelser Som hovedregel ønsker administrasjonen å legge til rette for boligprosjekter i sentrum gjennom kravene i kommuneplanens arealdel og de prinsipper og retningslinjer som fremkommer hittil i denne saken. Det nevnes likevel avslutningsvis at det også ved innvilgelse av byggetillatelser er adgang til å stille vilkår om innbetaling av bidrag til opparbeiding av konkrete tiltak. Dette kan være en aktuell måte for kommunen å sikre bidrag til opprustning/opparbeidelse der det bygges etter dispensasjon fra kommuneplan eller reguleringsplan. Rolf Kåre Jensen Rådmann Annelise Bolland Byplansjef Knut A. Hernes kommunaldirektør Saksbehandler: Kristin Stavnes Jordbru Trykte vedlegg: 1 2 3 4 Særutskrift arkivsak 08/306 Saksfremlegg arkivsak 08/306 Regler for fond for leke- og uteareal Kart arkivsak 08/306 Utrykte vedlegg: <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side439 Melding om vedtak Politisksekretariat Tor Åseng Henrik K. Brækkan Dato: .........................................................19.09.2008 Saksbehandler: .............................. Vibeke Nikolaisen Telefon direkte: .........................................755 55 012 Deres ref.: .................................................................. Løpenr.: ...................................................53044/2008 Saksnr./vår ref.: .......................................... 2008/306 Arkivkode: ............................................................ 242 Byggesakskontoret Teknisk avdeling Melding om vedtak - Frikjøp for manglende leke- og utearealer. Opprettelse av fond. Bystyret behandlet i møte 11.september 2008 PS sak 08/123 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret oppretter et bundet investeringsfond for frikjøp av manglende leke- og utearealer til etablering, opprusting og utvikling av lekeplasser, parker og byrom. Det utarbeides en utviklingsplan for grøntområder, leke og utearealer for sentrumsområder. 2. Regler for Bodø kommunes fond for uteareal, datert 10.07.08, vedtas. 3. Satsen for frikjøp settes til kr. 5.500 pr kvadratmeter manglende uteareal. Satsen reguleres årlig pr. 1. januar ut fra endring i SSB indeks for Byggekostnadsindeks for boliger, første gang pr. 01.01.2010. 4. Bruk av fondet skjer ved bevilgning i årsbudsjettet. 5.Formannskapet gis myndighet til å iverksette mindre tiltak i offentlige parker og byrom innenfor vedtatt bevilgning. Følgende tilføyes reglenes pkt. 1 : Fondet skal brukes slik at det kommer barn og unge i sone 1 til gode. Reglenes pkt. 6, 2. setning endres til: ”Lokaliseringen og tidspunkt for utførelsen av slike anlegg avgjøres av bystyret.” Med hilsen Vibeke Nikolaisen Sekretær Side440 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr 11.01.2008 2503/2008 2008/306 Saksnummer Utvalg Arkiv Møtedato Formannskapet 27.08.2008 Bystyret 11.09.2008 Frikjøp for manglende leke- og utearealer. Opprettelse av fond. Sammendrag Innenfor sentrumsområdet har det siden 2001 vært åpnet for ordning med avtaler med utbyggere om økonomisk medvirkning til etablering av nye eller opprustning av eksisterende leke- og utearealer når det ikke har vært mulig å tilfredsstille kravene på egen grunn. Fortetting og høy tomteutnyttelse øker behovet for å sikre utearealer med god kvalitet for både barn, unge og voksne. I noen prosjekter, spesielt i bykjernen, kan det være vanskelig å oppnå tilfredsstillende utearealer. Dersom utbygger i slike tilfelle ikke kan oppnå dispensasjon fra kravene, vil alternativet være å oppgi eller endre prosjektets formål. Det foreslås derfor at det opprettes en fastere ordning for frikjøp med et fond med retningslinjer for etablering eller opprustning av leke-, oppholds- og rekreasjonsarealer, jfr. trykt vedlegg. En slik ordning vil gi større forutsigbarhet fra kommunens side og sikre likhetsprinsippet i slike saker, samt bidra til å forbedre miljøforhold og bokvalitet i sentrumsområdet. Forholdet til lovverket, rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser og normer for fysisk utforming av arealene kan sikres gjennom utbyggingsavtaler og opparbeidelse i kommunal regi. Saksopplysninger Plan- og bygningslovens formål er blant annet gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak å legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Det er anledning til gjennom vedtekt å fastsette de lempinger, skjerpelser, tillegg eller unntak fra bestemmelsene som finnes påkrevd under hensyn til forholdene på stedet, dersom loven ikke bestemmer noe annet. Krav til utearealer er nedfelt flere steder. Dimensjonering, innhold og funksjon er i hovedsak bestemt i kommunens vedtekt til plan- og bygningslovens 69 som er i overensstemmelse med Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen jfr. trykt vedlegg. Kravet i vedtekten til avsetting av uteareal er totalt 35 m2 for hver leilighet, fordelt på inngang-, nær- og grendelekeplass. I hittil inngåtte avtaler har det vært stilt krav om 25 m2 pr leilighet med mer enn to-rom, idet det ikke har vært stilt krav om uteareal (sandkasselekeplass) ved inngangssone, med fradrag for balkong og terrasse enten til hver leilighet eller som felles terrasser i bygget. Side441 I kommunedelplan (KDP) for Bodø sentrum er det generelt stilt krav til at boliger skal ha tilgang til uteareal egnet for lek og opphold, enten på egen tomt eller fellesareal for flere eiendommer. I bykjernen kan balkong m.v. medregnes i utearealet. Der kravet til uteareal i denne sonen ikke kan oppfylles, kan det på vilkår kompenseres ved at nærliggende og godt tilgjengelige offentlige parker og lekeplasser medregnes. Det betinger avtale mellom utbygger og kommunen om økonomisk medvirkning i tilrettelegging for økt eller annen bruk av slike områder. Kommunens bestemmelser for sentrum er begrunnet i at det i noen sentrumsprosjekter er vanskelig å oppfylle kravene til utearealer for boliger på egen tomt. I noen prosjekter er løsningen at fellesarealer legges på takterrasser og private arealer på balkonger til hver leilighet. Manglende areal i forhold til gjeldende bestemmelser utløser krav til avtale og økonomisk medvirkning for økt bruk og tilrettelegging i offentlige parker og lekeplasser. Det er også mulig gjennom avtale å stille krav overfor utbygger om bygging av sikker atkomst til slike leke- og utearealer. I avtalene som hittil har vært inngått har en drøftet seg fram til en kvadratmeterpris for manglende uteareal, og nivået har vært satt skjønnsmessig. I arbeidet med revisjon av KDP Bodø sentrum vil det foreslås endring slik at det kun er fellesareal i eget prosjekt som kommer til fradrag ved vurdering av krav til utearealer, og at dette skal gjelde for alle leiligheter også to-roms, slik at kravet blir 35 m2 pr leilighet. Ved slike prosjekt er det viktig at det også må kunne stilles krav overfor utbygger om sikring av trafikksikker atkomst til slike arealer der det ligger til rette for det. Vurderinger Etablering av avtaler har vært ressurskrevende å utvikle for hvert aktuelt prosjekt fordi avtaledrøftelser må gjennomføres tidlig i planprosessene mens det ennå er flere usikkerheter både om omfang, priser og andre avtalerettslige sider. Erfaringene viser at dette gir lite forutsigbarhet for både utbygger og kommunen i det enkelte prosjekt og mellom prosjekter. Prissettingen kan oppfattes som tilfeldig, samt at frikjøpsbeløpene har lagt vesentlig lavere enn faktiske kostnader med etablering av denne typen utearealer. Med økt og annen bruk av offentlige parker og lekeplasser fra byggeprosjekter i sentrum, vil det være naturlig at utbygger bidrar økonomisk til økt tilrettelegging og kvalitet ved oppgradering og fornyelse, og at frikjøpsbeløpet så langt som mulig gjenspeiler de faktiske kostnadene for etablering av sikre og gode uteareal. Etablering av en avtalebasert frikjøpsordning forutsetter standardisering av avtalekonseptet, fastsettelse av frikjøpsbeløp med grunnlag i faktiske enhetspriser og regler for et investeringsfond. Frikjøpet innebærer dermed et privat tilskudd til fremtidig opparbeidelse av friområder og lekeplasser i kommunal regi og det vil bero på kommunale bevilgninger når og hvor de arealer som er frikjøpt skal etableres. Frikjøpsbeløpet bør fastsettes ut fra en kvadratmeterpris for manglende uteareal som dekker kostnader til nyanlegg av uteareal egnet til lek, opphold og rekreasjon. Kommunalteknisk kontor har beregnet samlede kostnader for opparbeidelse av inngang-, nær- og grendelekeplasser til ca. kr. 5500,-/m2. Beregningen er avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn og må ses som veiledende. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune har siden begynnelsen av 2000-årene, innenfor bykjernen, åpnet for ordning med egne avtaler med utbygger om økonomisk medvirkning i tilrettelegging for økt og annen bruk av offentlige parker og lekeplasser. Ordningen gjelder de tilfeller der kravet til uteareal ikke kan oppfylles i det enkelte prosjekt – helt eller delvis - og hvor det kan kompenseres ved at det enkelte Side442 prosjekt ses i sammenheng med andre ”grønne” arealer i nærområdet og den overordnede grønnstrukturen i bysenteret. I forholdet til utviklingen i kommunen med fortetting innenfor sentrumsområdet, samt økt krav og fokus på kvalitet i utearealene, er det behov for å etablere en fastere ordning med frikjøpsfond. Opplegget vil gi større forutsigbarhet fra kommunens side samt sikre likhetsprinsippet i slike tilfeller, foruten at det vil bidra til boligfortetting med fornying av byrom og styrking og utvikling av miljøet i sentrum. Det tilrås at bystyret fatter vedtak om å innføre en frikjøpsordning for manglende uteareal i utbyggingsprosjekt innenfor sone 1 i sentrumsplanen med etablering av et bundet investeringsfond med regler og fastsetting av frikjøpsbeløp. Forslag til innstilling 1. Bystyret oppretter et bundet investeringsfond for frikjøp av manglende leke- og utearealer til etablering, opprusting og utvikling av lekeplasser, parker og byrom. 2. Regler for Bodø kommunes fond for uteareal, datert 10.07.08, vedtas. 3. Satsen for frikjøp settes til kr. 5.500 pr kvadratmeter manglende uteareal. Satsen reguleres årlig pr. 1. januar ut fra endring i SSB indeks for Byggekostnadsindeks for boliger, første gang pr. 01.01.2010. 4. Bruk av fondet skjer ved bevilgning i årsbudsjettet. 5. Formannskapet gis myndighet til å iverksette mindre tiltak i offentlige parker og byrom innenfor vedtatt bevilgning. Svein Blix rådmann Henrik K Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Henrik K. Brækkan Tor Åseng Trykte vedlegg: -Vedtekt til pbls § 69 nr 3 og kommunalteknisk norm -Regler for Bodø kommunes fond for uteoppholdsareal -kart KDP Sentrum Side443 iJ -t,^Q 2--3c,7/Q5 A^-L. ^q.z VEDLEGG dat. 10 .07.2008 REGLER FOR BODØ KOMMUNES FOND FOR LEKE- OG UTEAREAL 1. Bodø kommunes fond for uteareal er et bundet investeringsfond for frikjøp av manglende lekeog utearealer i byggeprosjekt overfor utbyggere (tiltakshavere). Fondet er et byggefond til etablering, opprusting og utvikling av kommunens offentlige parker, lekeplasser og øvrige byrom. 2. Utbyggere (tiltakshavere) som ikke oppfyller kravene til leke- og uteareal på egen eller felles areal, kan gjennom bestemmelse i reguleringsplan gis anledning til å benytte den alternative ordning som fremkommer av etterfølgende regler (frikjøpsordningen). Vedtekt til plan- og bygningslovens prg 69 legges til grunn ved beregning av nødvendig areal til leke- og uteopphold for bebyggelsen. 3. Utbyggere kan innbetale til kommunen et beløp for hver manglende kvadratmeter uteareal etter gjeldende satser vedtatt av bystyret. Innbetalt frikjøpsbeløp kan etter søknad refunderes utbyggere forholdsmessig dersom forpliktelsen til å skaffe nødvendig uteareal helt eller delvis blir oppfylt innen 3 år etter gitt rammetillatelse. 4. Innbetaling til fondet skal være foretatt før igangsettingstillatelse gis. I særlige tilfelle kan planutvalget godkjenne at innbetaling skjer på et senere tidspunkt mot at det stilles betryggende sikkerhet. 5. De innbetalte midler plasseres på et kommunalt fond som gis betegnelsen "Bodø kommunes fond for leke- og uteareal". 6. Fondets midler med renter kan benyttes til grunnerverv, etablering , opprusting og utvikling av offentlige parker og byrom for lek , opphold og andre aktiviteter. Lokaliseringen og tidspunkt for utførelsen av slike anlegg avgjøres av kommunen. 7. Ordningen gjelder for områder omfattet av sone 1 i kommunedelplan for Bodø sentrum. Side444 Vedlegg Til § 69 nr. 3. I bebyggelsesplaner, reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anlegget må vises i sammenheng med kjøreveger, gangveger og friområder. Planer og byggetillatelser skal angi tidsfrister for opparbeidelse og ferdigstillelse av fellesarealene. Bygningsrådet kan kreve at anleggene tegnes inn på eget kartbilag til saken. Arealene og anleggene skal opparbeides og ferdigstilles innenfor de frister som er satt. De skal holdes forsvarlig vedlike av eier eller fester. 1. Krav til leke- og oppholdsareal Til hver leilighet skal det sikres minst 35 m2 leke- og oppholdsareal fordelt på lekeplass ved inngang, nærleke- plass og grendelekeplass. Areal brattere enn 1:5 og areal som ikke er tilgjengelig store deler av dagen skal som regel ikke regnes med. Det samme gjelder for areal som er belagt med restriksjoner som hindrer barns frie lek. I området hvor bebyggelsen ikke føres opp samlet, men hvor utbyggingen skal skje over tid, avgjør bygningsrådet når lekeplassene skal ferdigstilles. Lekeplass i inngangssonen Det skal anlegges lekeplass for mindre barn på fellesarealer for bolighus eller grupper av hus som inneholder 3 leiligheter eller flere. Avstanden til inngang skal være mindre enn 50 m. For middels tett eller åpen bebyggelse kan avstanden økes til 100 m, dersom det er direkte øyekontakt mellom bolig og lekeplass. Hver plass bør være på minst 150 m2 og skal betjene maksimum 15 leiligheter. For boliggrupper med 5 leiligheter eller færre, kan størrelsen reduseres til 50 m2. Nærlekeplass Det skal være minst 15 m2 areal pr. leilighet. Lekeplassen skal ligge nærmere inngang enn 150 m og bør være minst 1,5 da. Den skal betjene maksimum 100 leiligheter. Arealet kan deles på mindre enheter, men ikke mindre enn 0,5 da. For mindre boligfelt kan nærlekeplassen og lekeplassen ved inngang slåes sammen til en enhet, minst 1 da. stor og med gangavstand inntil 100 m fra inngang. Grendelekeplass Det skal være minst 10 m2 areal pr. leilighet. Plassen skal ligge nærmere inngang enn 500 m og skal være minst 5 da. Den skal betjene maksimum 500 leiligheter. Arealet kan deles opp i mindre enheter, men ikke mindre enn 2.5 da. I middels tett og åpen bebyggelse kan avstanden til inngang økes til 1000 m. Likeså kan skolegård eller annet offentlig areal godkjennes som grendelekeplass, dersom det kan godtgjøres at plassen eller arealet skal holdes åpen for fri lek. Nærlekeplass og grendelekeplass kan slåes sammen til en enhet, minst 5 da stor, Side445 når hele området ikke omfatter mere enn 150 boliger. Plassen skal lokaliseres i forhold til boligbebyggelsen slik at ballspill ikke medfører vesentlig sjenanse for beboerne. Side446 Side447
© Copyright 2024