Pedagogisk horisont
Naturen som oppdrager, leik og læringsarena er ikke nytt!
– naturbarnehager, uteskolearbeid og leirskoler har mye erfaring
Rousseau: Emilie og «tilbake til naturen»
Dewey: «learning by doing»
Abelsen spør: likevel innepedagogikk ute?
Naturleikens betydning
• Spørreundersøkelse om barn og natur i 2013 av
3160 foreldre med barn i alder 6-12 år. (Skår m.
fl., 2014)
• Litteraturgjennomgang om Barn, unge og natur
ved Bjørn Tordsson og Lill Susan Rognli Vale
(2013)
+ to doktoravhandlinger fra 2012:
• Merete Lund Fasting «Vi leker ute!»
• Mattias Sandberg «De är inte ute så mycket».
Noen resultat – Barn og natur
• I Norge har barn generelt god tilgang til både
naturområder og andre lekeområder nær hjemmet.
• Foreldrene vurderer naturkontakt som
betydningsfullt for barna.
• Å leke i skogen er en aktivitet som ganske få barn
deltar i det daglige. Bruk av trampoline,
sykling/skating og lek utendørs er de vanligste
sommeraktivitetene.
• Yngre barn (6-9 åringer) leker eller oppholder seg
mer i skog eller andre naturområder enn eldre barn
(10-12 åringer)
Noen resultat – Barn og natur
• Transportetapper, enten til fots eller på sykkel, utgjør
en betydelig del av barnas naturkontakt i hverdagen.
Mer enn 60 % av skolebarna går daglig til skolen.
For tre av fire ligger skoleveien helt eller delvis i
naturomgivelser = mange potensielle
naturopplevelser og naturerfaringer.
• Voksnes rolle og innsats betyr mye for omfanget av
barnas naturkontakt i dag, de yngste barna er mest
ute i naturområder, og mange barn er ute i natur
sammen med voksne.
Noen resultat – Barn og natur
• Barn som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter er
de minst aktive brukerne av nærmiljøet.
(Undersøkelsen viser at deltakelse følger sosiale skillelinjer
hos foreldre, spesielt utdanningsnivå.)
• De viktigste opplevde hindrene:
– tidsklemme knyttet til fritidsaktiviteter og skolearbeid.
– trafikksituasjonen.
Hva er det forskningen viser?
(Tordsson og Vale, 2013)
Naturen
• stimulerer til fysisk aktivitet, og gir et særs godt grunnlag for
utvikling av motoriske ferdigheter
• er en sosialt inkluderende lekeplass
• inviterer til egen skapende virksomhet, stimulerer sanse- og
fantasilivet rikere og mer allsidig enn menneskeskapte miljøer
• gir barn direkte respons på egne handlinger
• er et rom hvor den enkelte kan unngå å stadig bli vurdert av
andre, noe som er av stor betydning for barnas opplevelse av
tilhørighet, trygghet og identitet
Leik i natur
• bedrer barns oppmerksomhet sammenlignet med andre
• reduserer stress, ser ut til å ha god effekt på ADHD og
lignende vansker
Barn og unge er handlende i og med natur på
andre måter enn (vi) voksne. De har prosjekter,
handler, omformer,
«skader»…
Nærnaturen er den viktigste!
Små barn, men også større barn, beveger seg sjelden langt, og de nære
grøntområdene er derfor av nærmest avgjørende betydning for barns frie
og ikke-organiserte lek (Skår m.fl., 2013; Sandberg, 2012).
Kvaliteten i det umiddelbare nærmiljøet er derfor svært betydningsfull :
Kampanje for 10-meterskogene!
Barn er glade i sine lekeplasser i naturen,
og de er glade når de leker der
(Lund Fasting, 2012)
Den danske filosofen
K. E. Løgstrup taler
om at naturens
dypere dimensjoner
bare blir forståelig
bare om vi tar innover
oss at den må forstås
som opphav og
omgivelse.
Filosofen Arne Johan
Vetlesen kontrasterer
strukturene vi møter i
naturen med de vi møter f.
eks. i et shoppingsenter, og
hevder naturen inviterer oss
til å engasjeres dypere!
Spontan egen-initiert
vs.
organisert leik?
…å arbeide med naturleik virker i stor
grad å dreie seg om BÅDE å lage rammer
der barna kan få oppdage og utforske
hvem de er OG å utsette dem for
opplevingar og erfaringar de ellers ikke
ville fått del i.
Kor var det eg starta?
Om de ikkje hugsar anna frå denne uhyre kjappe innføring i
naturleikens betydning, så håper eg de hugsar OSKAR?
Opplevingar ein elles ikkje ville fått del i…
Sosialisering
Konkret og sanseintegrerande
Aktivitetsfremmande
Rikdom og dybde
Spørsmål?
Kommentarar…
Referanser:
Abelsen, K. (2002): Uteskole og lærerprofesjonalitet. Hovedfagsoppgave. Oslo: Norges
idrettshøgskole.
Fasting, M.L. (2012):”Vi leker ute!": en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming til
barns lek og lekesteder ute. PhD thesis. Trondheim: NTNU.
Fjørtoft, I & Reiten, T. (2003): Barns og unges relasjoner til natur og friluftsliv. En
kunnskapsoversikt. HiT-skrift 10-2003. Bø: Høgskolen i Telemark.
Løgstrup, K.E. (1984). Opphav og omgivelse. Betragtninger over historie og natur.
Metafysikk III. København: Gyldendal.
Sandberg, M. (2012): De är inte ute så mycket. Den bostadsnära naturkontaktens
betydelse och utrymmet i storstadsbarns vardagsliv. PhD thesis. Göteborg:
Handelshögskolan.
Skår, M., Gundersen, V., Bischoff, A., Follo, G., Pareliussen, I., Stordahl, G. & Tordsson,
B. (2014): Barn og natur. Nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur. Temahefte
54. Trondheim: NINA.
Tordsson, B. & Vale, L.S.R. (2013): Barn, unge og natur - en studie og drøftelse av
faglitteratur. HIT rapport nr. 1. Bø: Høgskolen i Telemark.
Vetlesen, A.J. (red.).(2008). Nytt klima: miljøkrisen i samfunnskritisk lys. Oslo:
Gyldendal.